19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003



Like dokumenter
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003. av 19. desember 2003

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005. av 12. januar 2005

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1139/2003. av 27. juni 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 270/2002. av 14. februar 2002

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 189/2011. av 25. februar 2011

NOR/308R T OJ L 161/08, p. 4-6

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 727/2007. av 26. juni 2007

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/2004. av 23. august 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 66/2003. av 20. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

NOR/307L T OJ L 165/07, p. 8-20

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 253/2006. av 14. februar 2006

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments-

NOR/311R0189.grbo OJ L 53/11, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1993/2004. av 19. november 2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 36/2005, av 12. januar 2005

Nr. 69/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 657/2006. av 10. april 2006

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 62 ISSN årgang I EØS-ORGANER. 1.

EØS-henvisningsfeltet skal lyde:

[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

NOR/309R T OJ L 34/09, p

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1234/2003. av 10. juli 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 657/2006

Nr. 49/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 746/2008. av 17. juni 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1923/2006. av 18. desember 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1923/2006. av 18.

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1139/2003 av 27. juni 2003 om endring av europaparlaments-

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

NOR/308R T OJ L 89/08, p. 3-8

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1505/2006. av 11. oktober 2006

Nr. 63/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1292/2005. av 5. august 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 878/2004) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

NOR/308R T OJ L 202/08, p

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 162/2009. av 26. februar 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

B Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar A1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 832/2007 av 16. juli 2007

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

NOR/303R T OJ L 173/03, p. 6-13

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/7 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2017/1972. av 30. oktober 2017

Nr. 57/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 3. desember 2001

St.prp. nr. 8 ( )

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. november 2010

EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2011. av 1. juli 2011

Nr. 16/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2003

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2011. av 1. juli 2011

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 92/2005. av 8. juli om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

NOR/305R T OJ L 205/05, p. 3-11

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001 som endret ved forordning (EF) nr.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1432/2007. av 5. desember 2007

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 811/2003) slik Mattilsynet tolker denne del av

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 79/11 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/355. av 11. mars 2016

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1244/2007. av 24. oktober 2007

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1275/2007 av 29. oktober 2007 om endring av

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR.../2009

NOR/308L T OJ L 42/08, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 27 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

NOR/307R T OJ L 340/07, p

Nr. 14/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 6. januar 2004

NOR/306R T OJ L 320/2006, p

NOR/308R T OJ L 260/08, p. 8-11

Nr. 23/48 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 30. mars 2001

Nr. 27/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 999/2001. av 22. mai 2001

R2007.hza

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

NOR/305R T OJ L 107/05, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

NOR/308L T OJ L 197/08, p

NOR/309R T OJ L 227/09, p. 3-6

NOR/307R T OJ L 164/07, p. 7-23

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

NOR/307R T OJ L 320/07, p

Nr. 46/400 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2743/98. av 14. desember 1998

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 51/61. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 489/2012. av 8.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 17/97. av 8. januar 1997

Nr. 3/118 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. juli 1999

Transkript:

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2245/2003 2009/EØS/10/07 av 19. desember 2003 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 med hensyn til overvåking av overførbar spongiform encefalopati hos sauer og geiter(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati( 1 ), særlig artikkel 23 nr. 1, og ut fra følgende betraktninger: 1) Forordning (EF) nr. 999/2001 fastsetter regler for overvåking av overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos sauer og geiter. 2) Det bør fastsettes egne prøvestørrelser for sauer og geiter for å gjøre det enklere å fortolke resultatene av TSEundersøkelsen. 3) Overvåking av et stort antall sauer som er slaktet for konsum i medlemsstater med en stor sauepopulasjon, har gjort det mulig å vurdere prevalensen av TSE i disse populasjonene. Omfanget av overvåking i store sauepopulasjoner bør derfor reduseres. Overvåking av sauer som slaktes for konsum i medlemsstater med små sauepopulasjoner, gir begrenset mengde informasjon og bør derfor ikke lenger være obligatorisk. 4) Overvåking av et tilstrekkelig stort antall geiter som er slaktet for konsum for å påvise sannsynlig prevalens av TSE i denne gruppen, er vanskelig eller umulig å gjennomføre i de fleste medlemsstatene. Overvåking av denne gruppen bør derfor ikke lenger være obligatorisk. 5) Overvåking av selvdøde sauer og geiter bør økes for å skaffe informasjon om TSE-prevalens og bidra til å utrydde sykdommen. Medlemsstatene bør treffe tiltak for å sikre at angrepne dyr ikke unntas fra prøvetaking. 6) Forordning (EF) nr. 999/2001 bør derfor endres. Av praktiske grunner bør derfor hele det endrede vedlegg III erstattes. 7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen VEDTATT DENNE FORORDNING Artikkel 1 Vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2004. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 19. desember 2003. For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 333 av 20.12.2003, s. 28, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2006 av 28. april 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 34 av 29.6.2006, s. 1. ( 1 ) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1915/2003 (EUT L 283 av 31.10.2003, s. 29).

Nr. 10/32 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 Vedlegg III til forordning (EF) nr. 999/2001 skal lyde: vedlegg «VEDLEGG III OVERVÅKINGSSYSTEM KAPITTEL A I. OVERVÅKING AV STORFE 1. Generelt Storfe skal overvåkes i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.1 bokstav b). 2. Overvåking av dyr som slaktes for konsum 2.1. Alt storfe som er eldre enn 24 måneder, og: som har gjennomgått «særskilt nødslakting» som definert i artikkel 2 bokstav n) i rådsdirektiv 64/433/ EØF( 1 ), eller som er slaktet i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, unntatt dyr som ikke har kliniske tegn på sykdom og som er slaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom, skal undersøkes for BSE. 2.2. Alt storfe som er eldre enn 30 måneder, og som er: slaktet normalt for konsum, eller slaktet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom i samsvar med kapittel VI nr. 28 bokstav c) i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, men som ikke viser noen kliniske tegn på sykdom, skal undersøkes for BSE. 2.3. Som unntak fra nr. 2.2 kan Sverige vedta å undersøke bare et tilfeldig utvalg av storfe som er født, oppdrettet og slaktet på dets territorium. Utvalget skal omfatte minst 10 000 dyr per år. 3. Overvåking av dyr som ikke slaktes for konsum 3.1. Alt storfe som er eldre enn 24 måneder og som er døde eller slaktet, men som ikke: ble slaktet med henblikk på destruering i samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 716/96( 2 ), ble slaktet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klovsyke, ble slaktet for konsum, skal undersøkes for BSE. 3.2. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 3.1 i fjerntliggende områder med lav dyretetthet der det ikke er organisert noen innsamling av døde dyr. Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette Kommisjonen om dette, og oversende en liste over de områdene som er omfattet av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av storfepopulasjonen i medlemsstaten. ( 1 ) EFT 121 av 29.7.1964, s. 2012/64. ( 2 ) EFT L 99 av 20.4.1996, s. 14.

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/33 4. Overvåking av dyr som er kjøpt med henblikk på destruering i samsvar med forordning (EF) nr. 716/96 4.1. Alle nødslaktede dyr eller dyr som ved kontrollen ante mortem er funnet å være syke, skal undersøkes for BSE. 4.2. Alle dyr som er eldre enn 42 måneder og født etter 1. august 1996, skal undersøkes for BSE. 4.3. Dyr som ikke omfattes av nr. 4.1 eller 4.2, skal undersøkes for BSE ved en stikkprøvekontroll som omfatter minst 10 000 dyr per år. 5. Overvåking av andre dyr I tillegg til undersøkelsene nevnt i nr. 2-4, kan medlemsstatene på frivillig grunnlag beslutte å undersøke annet storfe på sitt territorium, særlig dersom disse dyrene har opprinnelse i stater med nasjonale utbrudd av BSE, har inntatt fôr som kan være kontaminert, eller er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av BSE. 6. Tiltak etter undersøkelse 6.1. Når et dyr som er slaktet for konsum, er valgt ut for å undersøkes for BSE, skal skrotten av dette dyret ikke påføres stempelmerket fastsatt i kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.2. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.1 dersom det er etablert et offisielt system i slakteriet som sikrer at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.3. Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt for BSE, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002( 1 ). 6.4. Alle kroppsdeler av et dyr som er påvist å være positivt i hurtigprøven, herunder huden, skal disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 1774/2002, unntatt materialet som skal oppbevares i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III. 6.5. Dersom et dyr som er slaktet for konsum, er påvist å være positivt i hurtigprøven, skal i tillegg til skrotten som er påvist å være positiv, minst skrotten umiddelbart før denne og de to skrottene umiddelbart etter denne på samme slaktelinje, destrueres i samsvar med nr. 6.4. 6.6. Medlemsstatene kan fravike bestemmelsene i nr. 6.5 dersom det er etablert et system i slakteriet som hindrer at skrottene kontaminerer hverandre. II. OVERVÅKING AV SAUER OG GEITER 1. Generelt Sauer og geiter skal overvåkes i samsvar med laboratoriemetodene fastsatt i vedlegg X kapittel C nr. 3.2 bokstav b). 2. Overvåking av sauer som slaktes for konsum Medlemsstater som har en populasjon av søyer og bedekkede søyelam på over 750 000 dyr, skal årlig utføre et kartleggingsforsøk på minst 10 000 sauer som slaktes for konsum( 2 ). Dyrene skal være eldre enn 18 måneder og ha flere enn to frambrutte blivende fortenner. Prøvetakingen skal være representativ for hver region og for årstiden. Utvelgingen av prøver skal tilrettelegges med henblikk på å unngå at en gruppe overrepresenteres med hensyn til opprinnelse, alder, rase, produksjonstype eller andre egenskaper. Dyrenes alder skal anslås på grunnlag av tannsett, tydelige tegn på kjønnsmodenhet eller andre pålitelige opplysninger. Det skal om mulig unngås å ta flere prøver fra samme besetning. ( 1 ) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. ( 2 ) Prøvestørrelsen er beregnet på en slik måte at en prevalens på 0,03 % kan påvises med et konfidensnivå på 95 % blant de slaktede dyrene. Prøven er begrenset til medlemsstater med en stor sauepopulasjon.

Nr. 10/34 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 3. Overvåking av sauer og geiter som ikke slaktes for konsum Sauer og geiter som er eldre enn 18 måneder eller som har flere enn to frambrutte blivende fortenner, og som er døde eller er avlivet, men som ikke: ble avlivet i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom, ble slaktet for konsum, skal undersøkes i samsvar med prøvestørrelsen angitt i henholdsvis tabell A og tabell B. Prøvetakingen skal være representativ for hver region og for årstiden. Utvelgingen av prøver skal tilrettelegges med henblikk på å unngå at en gruppe overrepresenteres med hensyn til opprinnelse, alder, rase, produksjonstype eller andre egenskaper. Dyrets alder skal anslås på grunnlag av tannsett, tydelige tegn på kjønnsmodenhet eller andre pålitelige opplysninger. Det skal om mulig unngås å ta flere prøver fra samme besetning. Medlemsstatene skal innføre en ordning for målrettede kontroller eller andre kontroller slik at dyr ikke unntas fra prøvetakingen. Medlemsstatene kan beslutte å unnta fjerntliggende områder med lav dyretetthet og der det ikke er organisert noen innsamling av døde dyr, fra prøvetakingen. Medlemsstater som benytter seg av dette unntaket, skal underrette Kommisjonen om dette, og oversende en liste over de områdene som er omfattet av unntaket. Unntaket skal ikke omfatte mer enn 10 % av saue- og geitepopulasjonen i medlemsstaten. Tabell A Populasjon av søyer og bedekkede søyelam i medlemsstaten Minste prøvestørrelse av døde sauer( 1 ) > 750 000 10 000 100 000-750 000 1 500 40 000-100 000 500 < 40 000 100 ( 1 ) Prøvestørrelsen er fastsatt slik at den tar hensyn til størrelsen på sauepopulasjonen i de enkelte medlemsstater, samtidig som det skal fastsettes oppnåelige mål. Prøvestørrelsene på 10 000, 1 500, 500 og 100 dyr gjør det mulig å påvise en prevalens på henholdsvis 0,03 %, 0,2 %, 0,6 % og 3 % med et konfidensnivå på 95 %. Tabell B Populasjon av geiter som har fått kje, og bedekkede geiter i medlemsstaten Minste prøvestørrelse av døde geiter( 1 ) > 750 000 5 000 250 000-750 000 1 500 40 000-250 000 500 < 40 000 50 ( 1 ) Prøvestørrelsen er fastsatt slik at den tar hensyn til størrelsen på geitepopulasjonen i de enkelte medlemsstater, samtidig som det skal fastsettes oppnåelige mål. Prøvestørrelsene på 5 000, 1 500, 500 og 50 dyr gjør det mulig å påvise en prevalens på henholdsvis 0,06 %, 0,2 %, 0,6 % og 6 % med et konfidensnivå på 95 %. Dersom en medlemsstat har problemer med å samle inn tilstrekkelig mange døde geiter til å oppnå den fastsatte prøvestørrelsen, kan medlemsstaten velge å supplere sine prøver ved å undersøke geiter som er slaktet for konsum, og som er eldre enn 18 måneder, i forholdet tre geiter slaktet for konsum for hver død geit. 4. Overvåking av angrepne besetninger Fra 1. oktober 2003 skal dyr som er eldre enn 12 måneder eller som har en frambrutt blivende fortann, og som er avlivet i samsvar med bestemmelsene i vedlegg VII nr. 2 bokstav b) i) eller ii) eller nr. 2 bokstav c), undersøkes ved en enkel tilfeldig utvalgsundersøkelse i samsvar med prøvestørrelsen angitt i tabellen.

19.2.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 10/35 Antall dyr tatt ut av produksjon som er eldre enn 12 måneder i besetningen Minste prøvestørrelse( 1 ) 70 eller under Alle dyr som oppfyller vilkårene 80 68 90 73 100 78 120 86 140 92 160 97 180 101 200 105 250 112 300 117 350 121 400 124 450 127 500 eller over 150 ( 1 ) Prøvestørrelsen beregnes på en slik måte at den med 95 % sikkerhet inneholder minst ett positivt tilfelle dersom sykdommen har en prevalens på minst 2 % i den populasjonen som undersøkes. 5. Overvåking av andre dyr I tillegg til overvåkingsprogrammene fastsatt i nr. 2, 3 og 4, kan medlemsstatene på frivillig grunnlag overvåke andre dyr, særlig: dyr som brukes til melkeproduksjon, dyr med opprinnelse i stater med nasjonale utbrudd av TSE, dyr som har inntatt fôr som kan være kontaminert, dyr som er født av eller stammer fra mordyr som er angrepet av TSE, 6. Tiltak etter undersøkelse av sauer og geiter 6.1. Når en sau eller en geit som er slaktet for konsum, er valgt ut for å undersøkes for TSE, skal skrotten av dette dyret ikke påføres stempelmerket fastsatt i kapittel XI i vedlegg I til direktiv 64/433/EØF, før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.2. Medlemsstatene kan fravike nr. 6.1 dersom det er etablert et offisielt system i slakteriet som sikrer at ingen deler av de undersøkte dyrene som er stempelmerket, forlater slakteriet før det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven. 6.3. Alle kroppsdeler av et dyr som er undersøkt, herunder huden, skal holdes under offentlig kontroll til det foreligger et negativt resultat på hurtigprøven, med mindre de disponeres i samsvar med artikkel 4.2 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 1774/2002. 6.4. Alle kroppsdeler av et dyr som er påvist å være positivt i hurtigprøven, herunder huden, skal disponeres i samsvar med artikkel 4 nr. 2 bokstav a) og b) i forordning (EF) nr. 1774/2002, unntatt materialet som skal oppbevares i forbindelse med registrene fastsatt i kapittel B del III. 7. Bestemmelse av genotype 7.1. Prionproteingenotypen skal bestemmes for hvert enkelt positivt tilfelle av TSE hos sau. Det skal umiddelbart gis melding til Kommisjonen om TSE-tilfeller med resistente genotyper (sauer med genotyper som koder for alanin på begge alleler i kodon 136, arginin på begge alleler i kodon 154 og arginin på begge alleler i kodon 171). Om mulig skal slike tilfeller gjennomgå stammekarakterisering. Dersom stammekarakterisering av slike tilfeller ikke er mulig, skal opprinnelsesbesetningen og alle andre besetninger som dyret har oppholdt seg i, overvåkes særlig nøye med henblikk på å avdekke andre TSE-tilfeller med sikte på stammekarakterisering.

Nr. 10/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 19.2.2009 7.2. I tillegg til dyrene som får genotypen bestemt i henhold til bestemmelsene i nr. 7.1, skal prionproteingenotypen bestemmes i en prøve av sauer. I medlemsstater med en sauepopulasjon på over 750 000 voksne dyr, skal denne prøven bestå av minst 600 dyr. I andre medlemsstater skal prøven bestå av minst 100 dyr. Prøvene kan velges ut fra dyr som er slaktet for konsum, fra selvdøde dyr eller fra levende dyr. Prøvetakingen skal være representativ for hele sauepopulasjonen. III. OVERVÅKING AV ANDRE DYREARTER Medlemsstatene kan på frivillig grunnlag overvåke TSE hos andre dyrearter enn storfe, sauer og geiter. KAPITTEL B I. OPPLYSNINGER SOM SKAL TAS MED I MEDLEMSSTATENES RAPPORTER 1. Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 1 er underlagt restriksjoner på forflytning. 2. Antall tilfeller under mistanke per dyreart som i samsvar med artikkel 12 nr. 2 har gjennomgått laboratorieundersøkelse, og resultatene av undersøkelsen. 3. Antall besetninger der tilfeller av sauer og geiter under mistanke er meldt og undersøkt i henhold til artikkel 12 nr. 1 og 2. 4. Den anslåtte størrelsen på hver av delpopulasjonene nevnt i kapittel A del I nr. 3 og 4. 5. Antall storfe som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del I nr. 2-5, metoden for utvelging av prøver og resultatene av undersøkelsene. 6. Den anslåtte størrelsen på delpopulasjonene nevnt i kapittel A del II nr. 2 og 3, som er utvalgt til prøvetaking. 7. Antall sauer, geiter og besetninger som er undersøkt i hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del II nr. 2-5, metoden for utvelging av prøver og resultatene av undersøkelsene. 8. Antallet, aldersfordelingen og den geografiske fordelingen av positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Opprinnelsesstaten, dersom den ikke er den samme som rapporteringsstaten, for positive tilfeller av BSE og skrapesyke. Antallet og den geografiske fordelingen av skrapesykepositive besetninger. Det bør opplyses om fødselsår og om mulig fødselsmåned for hvert enkelt BSE-positive dyr. 9. Positive tilfeller av TSE som er bekreftet hos andre dyr enn storfe, sauer og geiter. 10. Genotype og om mulig rase for hvert dyr som det er tatt prøve av innenfor hver delpopulasjon nevnt i kapittel A del II nr. 7.1 og 7.2. II. OPPLYSNINGER SOM SKAL TAS MED I KOMMISJONENS SAMMENDRAG Sammendraget skal framlegges i form av tabeller og minst inneholde opplysningene nevnt i del I for hver medlemsstat. III. REGISTRE 1. Vedkommende myndighet skal føre registre, som skal oppbevares i sju år, over: antallet og typene av dyr som er underlagt restriksjoner på forflytning som nevnt i artikkel 12 nr. 1, antallet og resultatene av kliniske og epidemiologiske undersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 1, antallet og resultatene av laboratorieundersøkelser som nevnt i artikkel 12 nr. 2, antallet, identiteten og opprinnelsen til dyr som det er tatt prøver av innenfor rammen av overvåkingsprogrammene nevnt i kapittel A, og om mulig, opplysninger om alder, rase og tidligere sykdommer, prionproteingenotypen for positive tilfeller av TSE hos sau. 2. Laboratoriet som utfører undersøkelsene, skal i sju år oppbevare registre med alle opplysninger fra prøvene, særlig laboratoriejournaler og eventuelt parafinblokker og fotografier av Western blot.»