SØR-NORGES TRÅLERLAG ÅRSMELDING REGNSKAP SAKER Årsmøtet 12. 13. april 2010 "Quo Vadis" 1
Effektiv skipsbygging og reparasjon der tid er penger «Vi er stolte av vår lange historie som en del av den norske kystkulturen, noe som har gitt oss et vinnerlag med en stabil og høyt kvalifisert arbeidsstokk, alltid forberedt på å møte kundenes behov. Dette sikrer kvalitet i alle ledd.» WEsTcoN VErFT Westcon fokuserer på fleksibilitet og presisjon for å sikre at verftet er så effektivt som mulig. Våre oppdaterte tekniske fasiliteter, slik som flytedokker, dypvannskaier for tre borerigger, kraner med høy løftekapasitet og moderne maskiner, gjør det mulig å møte alle utfordringer. Skipsreparasjon Generell skipsreparasjon Dokking Klassing Ombygging Skipsbygging Fiskebåter Offshore forsyningsfartøy Spesialdesignede skip Fartøy med LNG-drift Seismikk-fartøy Riggreparasjon Oktan Alfa Foto: Westcon, Øyvind Sætre resolute chris ANdrA serene West Contractors AS 5582 Ølensvåg, Norge Tlf: +47 53 77 50 00 Fax: +47 53 77 50 01 E-post: westcon@westcon.no www.westcon.no
Komplette forsikringsløsninger på sjø og land Ålesund Kongens gate 23 Postboks 98 Sentrum 6001 Ålesund Telefon 70 10 12 50 Telefax 70 10 12 51 alesund@moretrygd.no FosnavÅg Holmsildgata Postboks 250 6099 Fosnavåg Telefon 70 08 12 80 Telefax 70 08 12 81 heroy@moretrygd.no volda Holmen 7 Postboks 332 6101 Volda Telefon 70 05 97 50 Telefax 70 05 97 59 volda@moretrygd.no 3 ta kontakt for en nyttig forsikringsprat!
Styret i Sør-Norges Trålerlag har igjen gleden av å ønske innledere, årsmøtedelegater, gjester og presse til lagets årsmøte i 2010. Som vanlig finner møtet sted i Lille Maritim i Haugesund, denne gang mandag 12. og tirsdag 13.april 2010. Sildefisket er blitt bærebjelken for trålerne. Med en større nedgang i industritrålfisket de senere år, er det en velsignelse med det rike nvg-sildfisket som fortsatte i 2009 med total norsk kvote på over 1 million tonn, hvorav trålerne fisket 111.000 tonn inklusive noe av kvoten i 2010. Det meste gikk til konsum, noe som må tilskrives en utrolig god salgsinnsats. Kvoten i 2010 blir noe mindre, ca 100.000 tonn mindre norsk kvote totalt enn i 2009. Stopp i makrellfisket og strid med EU. Det toppet seg med stridigheter mellom Norge og EU i 2009, da makrellfisket i EU-sonen ble stoppet. 01.10.09 måtte alle norske fiskefartøy slutte å fiske makrell i EU-sonen. EU bestred et punkt i avtalen om at Norge hadde adgang på ytterligere 100.000 tonn i EU-sonen. Til tross for iherdig diplomati, var det ikke mulig å få EU til endre posisjon på dette punkt. Da FORORD Sørhauggt. 128 5523 Haugesund Telefon 00 47 52 86 69 80 Mobil 00 47 91 55 55 62 E-mail: post@tralerlaget.no www.tralerlaget.no Flathauggt. 12 5523 Haugesund mange hadde store restkvoter pr. 01.10.09, og makrellen ikke var tilgjengelig i NØS, besluttet FKD at de som hadde restkvote, kan få fiske den i 2010. Trålgruppen hadde igjen 4.466 tonn. I begynnelsen av 2010 ble det oppnådd enighet med EU om både makrell og annet. Til sammen eksisterer nå en rekke fiskeriavtaler som Ann Kristin Westberg vil redegjøre for på årsmøtet samt om de framtidige utfordringene. Tobisfisket I 2009 ble det kun fisket tobis i EU-sonen, 27.500 tonn. Gjennom 2009 arbeidet Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Fiskeri- og kystdepartementet og Trålerlaget med å utarbeide en ny forvaltningsplan for tobisen i NØS. Ut fra dette vil det da i 2010 bli et prøvefiske på et nærmere definert område på Vestbanken samt mulighet for åpning av andre felt i NØS hvis forholdene tillater det. I EU-sonen vil det bli et fiske på en kvote på 20.000 tonn. I 2009 var Helge Eriksen fra Traal med på tobistoktet med G. O. Sars som kjentmann, noe som vil bli forsøkt gjentatt i 2010, da det var en suksess for alle parter. Også en dansk tobisfisker er invitert med på toktet i 2010, noe som skjedde på 5
tobisseminaret i Ringkøbing. Det vil bli gitt en orientering om opplegget av prøvefisket under årsmøtets siste dag i forbindelse med skippermøtet. Øyepålfisket I 2009 ble det et større øyepålfiske enn vi har hatt på mange år. 10 fartøy sto for 90 % av fangsten som var ca 37.000 tonn. Forekomsten ser uttilåøkeog det er satt en relativt høy TAC for 2010. Det forventes derfor større norsk kvote og større deltagelse i dette fisket i 2010. Påbud om bruk av rist kommer fra 2010 for de som ikke skiller ut konsumfisken. På årsmøtets siste dag vil det under det såkalte skippermøtet bli en gjennomgang av hvordan øyepålfisket bør gjennomføres i 2010. Sør-Norges Trålerlag og Fiskebåtredernes Forbund I løpet av 2009 ble det framforhandlet en intensjonsavtale om hvordan Trålerlaget skal bli en del av Fiskebåtredernes Forbund. Det er meningen at Trålerlaget blir en gruppeorganisasjon i Fiskebåtredernes Forbund med styrerepresentasjon. Sekretariatet opprettholdes som nå, men ansettes i Fiskebåtredernes Forbund. Intensjonsavtalen ble lagt fram på medlemsmøtet 16.10.2009 hvor 22 av 31 medlemmer til stede stemte for å gå videre med detaljforhandlinger på grunnlaget i intensjonsavtalen. Forhandlingsprotokollen som nå foreligger og som medlemmene i Trålerlaget skal stemme over, ble enstemmig godkjent av representantskapet i Fiskebåtredernes Forbund. Videre strukturering. Til tross for en relativt stor grad avstrukturering av den pelagiske trålflåten etter at enhetskvoteordningen kom i 2002, er fortsatt lønnsomheten i flåten for svak. Medlemmene ønsker derfor øktmulighet for strukturering, og det har gjennom 2009 vært en diskusjon om å øke basiskvotetaket. Medlemsmøtet 16.10 ville ikke gå inn på en så stor økning som styret foreslo. Konklusjonen var derfor å legge fram en sak til diskusjon og avgjørelse på årsmøtet med et forslag som går på en viss økning og et på å beholde nåværende ordning. I denne saken hører det også med å drøfte en eventuell samstrukturering mellom ringnot og pelagisk trål samt se på nordsjøtrålernes situasjon i forhold til de pelagiske trålerne. Skippermøte. I etterkant av årsmøtet vil det som nevnt ovenfor, bli et skippermøte med informasjon og diskusjon omkring øyepålfisket primært samt en orientering om prøvefisket etter tobis i 2010. Fra myndighetene deltar Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet samt aktuelle trålog ristleverandører. Med dette ønskes alle lykke til med årsmøtet. 6
PROGRAM ÅRSMØTET I SØR-NORGES TRÅLERLAG MANDAG 12. OG TIRSDAG 13. APRIL 2010 I LILLE MARITIM V/RICA MARITIM HOTEL I HAUGESUND Mandag 12.04.2010 kl 10.00 10.30 Registrering av stemmerett og fullmakter kaffe og frukt. kl 10.30 11.30 Sak 1 - Innledning ved styreleder Valter Rasmussen. Sak 2 - Navneopprop. Sak 3 - Eventuelle hilsningstaler. Sak 4 - Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden. Sak 5 - Valg av møteleder og vara møteleder, to referenter og to i tillegg til å underskrive protokollen. Sak 6 - Valg av redaksjonsnemnd. Sak 7 - Styrets årsmelding for 2009. Sak 8 - Regnskap for 2009. kl 11.30 11.45 Pause kl 11.45 13.00 Sak 9 - Hovedinnholdet i EU-Norge avtalen, avtaler om pelagiske bestander og om utfordringene framover i forhold til internasjonale fiskeriavtaler. Ann Kristin Westberg, Fiskeri- og kystdepartementet kl 13.00 14.00 Lunsj kl 14.00 15.00 Sak 10 - Medlemskap for Sør-Norges Trålerlag i Fiskebåtredernes Forbund. Daglig leder Harald Østensjø, Sør-Norges Trålerlag. kl 15.00 15.20 Pause kl 15.20 16.30 Sak 11 - Videre strukturering av den pelagiske trålflåten. Daglig leder Harald Østensjø, Sør-Norges Trålerlag. ca kl 16.30 Slutt 1. dag kl 19.00 kl 19.30 - Apèretif Festmiddag. Underholdning. 7
Tirsdag 13.04.2010 kl 09.00 10.30 Sak 11 - forts. kl 10.30 10.45 Pause kl 12.00 13.00 Sak 12 - Innkomne forslag. Sak 13 - Valg av : Styreleder for 2010. 2 styremedlemmer og 4 vararepresentanter for 2010 og 2011. Valgkomitè og lønnsnemnd for 2010. Revisor. Fastsettelse av honorarer og godtgjørelser. Sak 14 - Opplesing, godkjenning og underskriving av protokollen. kl 13.00 14.00 Lunsj kl 14.00 - Skippermøte om øyepålfisket i 2010 og orientering om tobisfisket i 2010. KOMPLETT SYSTEM FOR KJØLT FISKEHANDTERING MILJØVENNLIG LØSNING - TRYGG ARBEIDSPLASS Vi takker alle våre forbindelser for et godt samarbeid i året som har gått. Vi håper 2009 håper vi blir et lønnsomt og aktivt år for alle i næringen. MMC Tlf: 70 08 39 00 E-mail: office@mmc.no Web: www.mmc.no 8
Elektronikk til fiskeflåten d e s i g n - i n f o r m a s j o n - m a r k e d s f ø r i n g Bygnes - postboks 164 4291 Kopervik Tlf. 52 84 86 86 Fax 52 84 86 96 E-post: post@karmtrykk.rl.no fargebrosjyrer tidsskrifter firmatrykksaker direkte-reklame plakater visit t k o r t b r e v a r k s k j e m a 9
Sak 1: Innledning ved styreleder Valter Rasmussen Til notater: 10
ScanDoor Angle Dørvinkelsensorer gir optimale dørvinkler og riktig døravstand - effektivt fiske og redusert bunkersforbruk! 39 39 35 35 32 32 Viser dørenes helnings- og tiltvinkel, samt ScanFactor (stabilitet) Helning: viktig for om dørene løfter oppover eller presser nedover Tiltvinkel: viktig for dørenes spredeevne og tauemotstand Tilgjengelig med temperatur eller dybdeinformasjon Scanmar AS Postboks 44 3167 Åsgårdstrand + 47 33 35 44 00 scanmar@scanmar.no 11
Sak 2: Navneopprop Til notater: Sak 3: Eventuelle Hilsningstaler Til notater: 12
www.karlsens.no Vi ordner alt det praktiske. derfor kan du gjøre det som er gøy. Først selger vi fangsten din. så sikrer vi deg oppgjør rett på konto. Til slutt tar vi alt papirarbeidet og lagrer dine data som bare er et tastetrykk unna når du trenger dem. alt dette for den laveste lagsavgift vi tror du klarer oppspore. likevel er vi takknemlig for at du gjør det viktigste: fisker og melder inn fangstene som vi begge lever av. Til TjenesTe sildelaget.no 13
ønsker Sør-Norges Trålerlag velkommen til Årsmøte 12. 13. april 2010 Telefon 52 86 30 00 Telefax 52 86 30 01 www.rica.no - et Rica Partner Hotel i Caiano-gruppen 14
Mørenot Egersund AS 24-timers vakttelefon: 51 46 24 80 monica@morenot.no 15
Sak 4: Godkjenning av møteinnkalling, saksliste og forretningsorden Til notater: 16
Sak 5 og 6: Valg av: a) Møteleder: b) Vara møteleder: c) To referenter: d) To i tillegg til å underskrive protokollen: e) Redaksjonsnemnd: 17
Forretningsorden 1. Møtet er åpent for alle. 2. Møtet ledes av valgt ordstyrer og varaordstyrer. 3. Protokoll skal føres av valgt sekretærer. 4. Protokollen skal refereres og godkjennes av årsmøtet ved slutten av møtet. 5. Protokollen skal undertegnes av to valgte årsmøtedelegater i tillegg til sekretæren. 6. Alle som forlanger ordet må oppgi navn og bruke talerstolen eller mikrofon. 7. Alle forslag skal framsettes skriftlig og undertegnes. 8. Kun medlemmer har stemmerett. 9. Gjester og tilhørere har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. 10. Alle avstemminger foretas i h. t. bestemmelsene i vedtektene. 11. Når strek er satt i en debatt, kan ingen tegne seg for videre ytringer, framsette nye forslag eller trekke framsatte forslag. 12. Ingen kan ha ordet mer enn tre ganger i samme sak utenom styreleder og forslagsstiller. Alle som tar ordet bes fatte seg i korthet for å slippe flest mulig til i debatten. 13. I plenumsalen skal mobiltelefoner være slått helt av. 18
For kystens verdier www.rafisklaget.no 19
Sak 7: ÅRSMELDING SØR-NORGES TRÅLERLAG 2009 Tobis FISKET Norsk fangst (tonn) fordelt på perioder i årene 2000 2009. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Før 15.04 19711 6958 18628 340 728 16 0 13835 16756 0 15.04-30.06 96874 81% 50760 156638 27% 89% 20138 68% 40160 83% 17326 100% 5814 100% 37299 64797 27418 Etter 30.06 2429 129690 673 9163 7780 0 0 0 0 0 Totalt 119014 187408 175939 29641 48668 17342 5814 51134 81553 27418 Utvikling i norsk fangst (i tonn) og deltakelse i NØS og EU sonen 1999 2008. I 2009 var det ikke fiske i NØS, kun i EU-sonen. Kvoten var 27.500 tonn. 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 NØS 159600 107100 172900 118900 24541 22274 13730 5814 46660 59718 EU 28000 11900 14500 57000 5100 26393 3612 0 4474 21835 Totalt 187600 119000 187400 175900 29641 48667 17342 5814 51134 81553 % EU 14,9 10 7,7 32,4 17,2 54,2 20,8 0 8,75 26,8 Fartøy 56 67 57 58 47 38 22 6 32 35 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gjennomsnittspris/kg : 0,54 0,60 0,79 0,93 0,80 0,92 0,81 1,22 1,60 1,15 1,48 Verdien av norske tobislandinger i 2009 var NOK 42,9 millioner. 2008 2009 Fangstområde Norske fartøy EU fartøy Norske fartøy EU fartøy EU sonen 21 835 273 425 27 418 337 575 Norsk sone 59 718 4 675 0 0 Under kvoteforhandlingene mellom Norge og EU for 2009 ble partene enig om å videreføre den metoden partene hadde benyttet året før for å fastsette 20
TRÅLER SNURREVAD - GARN TAUVERK - WIRE - KJETTING UTSTYR OG REKVISITA FOR BÅT, BRUK OG MANNSKAP 4270 Åkrehamn - Norway HOVEDKONTOR OG POSTADRESSE: Øyaveien 60 - Postboks 115 4296 Åkrehamn Tlf. 52 84 45 20 - Fax 52 84 45 37 AVDELING HUSØY: Karmsund Fiskerihavn Tlf. 52 84 45 60 Fax 52 84 45 61 VAKT-TELEFON 917 30 920 www.tral.no 21
kvote for et eventuelt kommersielt fiske etter tobis. Det vil si på bakgrunn av informasjon fra et forsøksfiske i perioden fra 1. april til 6. mai 2009. Norge tok forbehold om at det ikke ville bli åpnet for forsøksfiske i Norges økonomiske sone (NØS), i henhold til rådgivning fra ICES. Forsøksfisket foregikk derfor bare i EU-sonen. I forbindelse med forsøksfisket skulle bestandssituasjonen kartlegges, særlig antall ettåringer. Forsøksfisket ble gjennomført i henhold til rådgivning fra ICES. I motsetning til tidligere år var ikke innsatsen i forsøksfisket begrenset utover tilgjengelig kvote. Grunnen til det var at totalkvoten ikke var større enn 20.000 tonn og kjennskap til at norske fartøyene ikke ville starte fisket før seint i april. Det var derfor liten fare for at den innsatsen som skulle begrense norsk fiske (4.013 timer) ville bli nådd. Videre ble det i forbindelse med kvoteforhandlingene avtalt at Norge hadde adgang til å fiske den norske totalkvoten i EU-sonen i 2009. Det ble åpnet for et kommersielt fiske etter tobis i EU-sonen 6. mai 2009. Da hadde norske fartøy tatt 11.714 tonn i prøvefisket. På bakgrunn av ICES-rådet som ble gitt 13. mai 2009, fastsatte EU ensidig en kvote på 400.000 tonn, som tilsvarte anbefalingen fra ICES. I fortsettelsen fikk Norge en tilleggskvote på 7.500 tonn i EU sonen, i bytte mot 750 tonn torsk i Barentshavet. Norges totalkvote ble dermed 27.500 tonn i 2009. Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kunne delta i fisket innenfor en maksimalkvotefaktor på 0,7. Denne faktoren ble i forbindelse med at Norge fikk tilleggskvoten økt til 1,0. Fisket foregikk i begynnelsen av sesongen i engelsk sone, på og nord for Doggerbanken. På grunn av distansen til og fra feltene var det først og fremst større fartøy som deltok i dette fisket. Senere på sesongen var det et godt fiske etter tobis like sør for grensen i dansk sone. Dette ga muligheter for mindre båter til å delta i fisket. Forskningstoktet som Havforskningsinstituttet (HI) gjennomførte i mai, viste at det ikke var grunnlag for å åpne for et kommersielt fiske etter tobis i Norges økonomiske sone. Det har dermed ikke vært noe fiske etter tobis i Norges økonomiske sone i 2009. Forskningsfartøyet, G. O. Sars, hadde med en erfaren tobisfisker som assistent, Helge Eriksen fra Traal. Dette var særdeles vellykket i h. t. utsagn fra begge parter. Hans innsats var etter søknad fra Sør- Norges Trålerlag (SNT), finansiert av NSSL og Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening - fiskemel (FHL). Det vil bli forsøkt samme opplegget for surveyet i 2010, men nå også fortrinnsvis med en erfaren dansk tobisfisker med i tillegg. Fiskeridirektoratet (Fdir) stoppet fisket 8. juni 2009. Da hadde 30 av 35 fartøy med pelagisk tråltillatelse og 3 av 8 fartøy med Nordsjøtråltillatelse deltatt i fisket. På det tidspunkt stod det 250 tonn igjen av Norges kvote i EU. For å gjøre 22
Til notater: 23
utnyttelse av den mulig ble det foretatt loddtrekning blant interesserte fartøy for muligheten til å fiske restkvantumet, og 168 tonn ble tatt. Nye reguleringsmetoder Utviklingen i tobisfisket de siste årene har til dels vært negativ, men med tydelige tegn til bedring m. h. t. bestanden og rekrutteringen. Dette gjelder særlig i NØS. HI har lagt til grunn at tobis er svært stedbunden etter at den bunnslår seg og videre at rekrutteringen normalt er veldig avhengig av en lokal gytebestand. Derfor har HI de siste årene foreslått å verne områder hvor det fortsatt finnes enten gytebestand eller ung fisk som bør få lov å bli moden. Denne utviklingen kuliminerte i at fisket ble stoppet i NØS 2. juni 2008. Etter dette besluttet Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) at det skulle foretas en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden: Det vises til avviklingen av årets fiske etter tobis. I rådet fra ICES blir det uttrykt bekymring for nedfisking på lokale områder ( local depletions ). ICES skal vurdere problemstillingen rundt lokal nedfisking av felt i august 2008. Når rådet fra ICES foreligger ber FKD HI og Fdir i samarbeid foreta en vurdering av hvordan fisket etter tobis kan reguleres i fremtiden,... Dette må skje i en dialog med næringen. Fdir og HI ser det slik at utfordringene i forhold til en fremtidig regulering av fisket etter tobis på kort sikt er å bygge opp gytebestanden slik at det kan utøves et bærekraftig kommersielt fiske i årene fremover. På lengre sikt er det en utfordring å hindre lokal nedfisking av tobis fordi dette kan føre til langvarig svikt i den lokale rekrutteringen. Fdir og HI har utarbeidet en rapport om fremtidig forvaltning av tobis. SNT ble konsultert underveis og bidro med viktige innspill og tilpasning til hverdagen i fiskeriene. Rapporten, og forslag til ny forvaltningsmetode, ble presentert for FKD og representanter fra Norges Fiskarlag (NF), SNT og Fiskebåtredernes Forbund (FF) den 22. oktober 2009. Møtet kom i stand etter anmodning fra FF. I rapporten foreslås en ny tilnærming til regulering av fiskebestander, såkalt områdebasert forvaltning, hvor det tas hensyn til hvor stedbunden tobisen er. Formålet er å bygge opp bærekraftige gytebestander som vil sørge for rekruttering på alle naturlige områder for tobis. I områdebasert forvaltning ligger at NØS deles inn i områder som siden åpnes og stenges for tobisfiske annethvert år. Inndelingen skal skje slik at så mange tobisfelt som mulig deles i to og den ene delen er åpen mens den andre holde stengt. Se nedenfor forslag til inndeling av NØS. 24
Har du riktig bank om bord? En fiskeribedrift har få likheter med Har en vanlig du bedrift. riktig For å kunne gi bank deg om bord? best mulige råd, har noen av våre har få likheter med En rådgivere fiskeribedrift skaffet seg har dype få likheter kunnskaper en om vanlig denne bedrift. bransjen. For Du å kan en vanlig bedrift. For å kunne gi deg med best mulige råd, har noen av våre kunne snakke gi med deg dem best om mulige finansieringsløsninger våre kunderådgivere og maskinutstyr skaffet av ulike råd, rådgivere skaffet seg dype kunnskaper om denne bransjen. Du kan har seg slag. dype De behersker kunnskaper også om de kompliserte lover og og regler andre som setter snakke med dem om finansieringsløsninger og maskinutstyr av ulike fiskerinæringen typiske kystnæringer. slag. De behersker også de kompliserte lover og regler som setter rammene for din virksomhet. Én ting er sikkert. En fisker som ønsker framgang, må ha et meget rammene for din virksomhet. Med nært blikket samarbeid festet med mot banken havet sin. Én ting sikkert. En fisker som og Vi mot vil gjerne fiskerinæringens bli den banken. Du ønsker framgang, må ha et meget eksportmarkeder, er velkommen til kan å kontakte vi som et nært samarbeid med banken sin. bank av våre bidra kontorer, med langt eller mer gå inn enn på Vi vil gjerne bli den banken. Du å låne www.nordea.no ut penger. er velkommen til å kontakte et av våre kontorer, eller gå inn på VI ER KYSTENS BANK! www.nordea.no Gjør det mulig Markensgt. 16 Kristiansand 815 24 365 nordea.no Nordea Markensgt. Bergen 16 : Tlf 55 21 88 13 Nordea Kristiansand Fosnavåg: Tlf 70 08 11 30 815 24 365 nordea.no Gjør det mulig A A Gjør det mulig 25
områdebasert forvaltning ligger at NØS deles inn i områder som siden åpnes og stenge tobisfiske annethvert år. Inndelingen skal skje slik at så mange tobisfelt som mulig dele og den ene delen er åpen mens den andre holde stengt. Se nedenfor forslag til inndelin NØS. Et gitt år holdes for eksempel område 1b stengt, mens 1a er åpent for fiske. Året etter åpent Et gitt og år 1a holdes stengt. for Denne eksempel metoden område 1b skal stengt, hindre mens at enkelte 1a er åpent felt for blir fiske. kommersielt f ned, Året etter siden er fisk 1b åpent vil rekrutteres og 1a stengt. fra Denne den delen metoden som skal holdes hindre stengt. at enkelte HI felt vil utvikle krit for blir åpning kommersielt og stengning fisket ned, av siden områder. fisk vil rekrutteres fra den delen som holdes I stengt. tillegg HI foreslår vil utvikle Fdir kriterier og HI for at åpning det innføres og stengning tekniske av områder. tiltak som skal bidra til å redu risikoen I tillegg foreslår nedfisking Fdir og HI av at fiskefelt det innføres og fiske tekniske på yngel: tiltak som skal bidra til å redusere Periodestengning: risikoen for nedfisking Fdir av foreslår fiskefelt at og det fiske tillates på yngel: et fiske etter tobis fra 23. ap Periodestengning: 23. juni. SNTforeslår Fdir foreslår å tillate det fiske tillates i perioden et fiske etter 15. tobis april fra til 23. april juni. til 23. Minstemål juni. SNTforeslår på 10 cm. å tillate fiske i perioden 15. april til 23. juni. Minstemål på 10 cm. Tillatt innblanding av fisk under minstemål per hal inntil 10 % i antall. Fastsette TAC for Norges økonomiske sone basert på anbefaling fra HI, som blant annet blir basis for tildeling av kvoter til deltakende fartøy. Denne forvaltningsmetoden er et nybrottsarbeid og må utvikles etter som erfaring samles inn. Derfor er det veldig viktig å evaluere arbeidet regelmessig. Det foreslås at evaluering finner sted hvert år, etter endt sesong. I rapporten går det frem at foreliggende informasjon om bestandssituasjonen tilsier at de fleste kjente tobisfeltene i NØS bør holdes stengt i 2010 for å gi mulighet for oppbygging av bestanden. 26
27
I rapporten går det frem at foreliggende informasjon om bestandssituasjonen tilsier at de fleste kjente tobisfeltene i NØS bør holdes stengt i 2010 for å gi mulighet for oppbygging av bestanden. For å videreutvikle For å videreutvikle mengdemålingsmetodene trenger trenger HI HI å følge med med i utviklingen kommersielt på felt hvor fiske kommersielt foregår, fiske og foregår, effekten og effekten av å frede av å frede deler deler av det. av det. Målinger i i utviklingen på felt hvor 2009 indikerer Målinger relativt i 2009 høye indikerer konsentrasjoner relativt høye på konsentrasjoner Vestbanken, på og Vestbanken, derfor vil det og bli mulig å drive et derfor begrenset vil det bli fiske mulig i dette å drive området begrenset i 2010 fiske uten i dette at området dette har i 2010 vesentlig uten at negativ betydning dette for den har vesentlig lokale bestanden. negativ betydning for den lokale bestanden. For å kunne For å innhente kunne innhente nødvendig nødvendig og verdifull og verdifull informasjon informasjon foreslås foreslås det det derfor derfor at det blir åpent for at prøvefiske det blir åpent i 2010 for eksperimentelt i et begrenset fiske område i 2010 på i et Vestbanken begrenset område innenfor på en kvote på 20.000 Vestbanken tonn. innenfor en kvote på 20.000 tonn. KOLMULE, ØYEPÅL, HAVBRISLING OG VASSILD. KOLMULE, ØYEPÅL, HAVBRISLING OG VASSILD. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Gjennomsnittsprisen på øyepål : 0,67 0,86 0,79 0,81 0,99 1,41 1,25 1,12 1,39 Gjennomsnittsprisen på kolmule: : 2001 0,65 2002 0,952003 0,80 20040,80 20050,83 2006 2007 1,232008 1,60 2009 1,04 1,41 Gjennomsnittsprisen på øyepål: 0,67 0,86 0,79 0,81 0,99 1,41 1,25 1,12 1,39 Gjennomsnittsprisen på kolmule: 0,65 0,95 0,80 0,80 0,83 1,23 1,60 1,04 1,41 28 4
For mer informasjon kontakt: Dreyer Kompetanse AS ske Marit Ervik på Tlf: 93859831 eller på e-post marit@whatif.as Tone Henriksen på Edition:Havfiske Tlf 977775931 eller på E-post tone@whatif.as Sjekk også www.whatif.as Utfordringene skapet på eksterne kurs, ha tid til interne kursopplegg mht satte til å gjøre Utfordringene risikoanalyse, øvelser etc. Tradisjonelle grad skipsmannskaper. Det Det kan kan være utfordrende utfordrende å ha å hele ha mannskapet hele mannskapet på eksterne kurs, ha tid til interne kursopplegg m bemanning på eksterne og kurs, drift, ha tid samt til interne og engasjere kursopplegg mht ansatte til For å gjøre mer informasjon risikoanalyse, kontakt: øvelser etc. Tradisjonelle bemanning og drift, samt og ansatte til å rdringen instrukser og prosedyrer engasjerer i liten grad skipsmannskaper. Dreyer Kompetanse AS gjøre risikoanalyse, øvelser etc. Tradisjonelle instrukser og prosedyrer engasjerer i liten grad skipsmannskaper. Marit Ervik på uderende opplegg Whatif for risikoanalyse Havfiske sikkerheten møter utfordringen og Tlf: 93859831 eller på g, trening og øving i de samme tema. Whatif Havfiske Whatif Havfiske e-post marit@whatif.as sser ske i forhold Whatif til fiske Havfiske og øvrig er drift et enkelt og svært inkluderende opplegg for risikoanalyse av sikkerheten og arbeidsmiljøet møter utfordringen om bord, samt for opplæring, trening Tone og Henriksen øving i de på samme tema. Whatif Havfiske Tlf 977775931 eller på benyttes Whatif Havfiske om bord, er et i korte enkelt og økter, svært når inkluderende det passer i forhold til fiske og øvrig drift E-post tone@whatif.as if scenarioer som opplegg kan for skje risikoanalyse i forhold av sikkerheten og og arbeidsmiljøet om bord, samt for opplæring, trening og cenarioer som Whatif har øving størst i de Risikoanalyse samme betydning tema. Whatif Havfiske benyttes om bord, Sjekk i korte også økter, www.whatif.as når det passer i forhold til Mannskapet fiske og øvrig diskuterer drift predefinerte Whatif scenarioer som kan skje i forhold sikkerhet og arbeidsmiljø om bord og vurderer hvilke scenarioer som har størst betydning skapet atif øvelser, på eksterne treningsøkter. Whatif kurs, Risikoanalyse ha Øvelsene tid til interne benyttes kursopplegg for å teste mht cenarioene, satte til å gjøre og Whatif Mannskapet for risikoanalyse, å komme Øvelser diskuterer fram øvelser predefinerte til forbedringstiltak etc. Tradisjonelle Whatif scenarioer som som kan skje i forhold sikkerhet og da grad bedre skipsmannskaper. om For bord. arbeidsmiljø hvert scenario om bord er og det vurderer utviklet hvilke korte scenarioer Whatif som øvelser, har størst betydning treningsøkter. Øvelsene benyttes for å tes hvordan mannskapet vil møte de viktige scenarioene, og for å komme fram til forbedringstiltak so ekke viktige forskrifter for skipet mht helse, miljø og sikkerhet.. Whatif rdringen vil Havfiske vil Whatif gjøre sikkerheten bli presentert Øvelser og arbeidsmiljøet enda bedre om bord. på årsmøtet til Sør-Norges For hvert scenario er det utviklet korte Whatif øvelser, treningsøkter. Øvelsene benyttes for å teste Bruk av Whatif havfiske om bord tilfredsstiller en rekke viktige forskrifter for skipet mht helse, miljø og sikkerhet. uderende opplegg Whatif hvordan for havfiske risikoanalyse mannskapet er godkjent vil møte av Det sikkerheten de viktige Norske scenarioene, Veritas. og Whatif og for Havfiske å komme vil fram bli presentert til forbedringstiltak på årsmøtet som til Sør-Norges g, trening og Trålerlag øving vil gjøre i i de Haugesund sikkerheten samme og tema. arbeidsmiljøet Whatif enda Havfiske bedre om bord. sser i forhold til fiske og øvrig drift Bruk av Whatif havfiske om bord tilfredsstiller en rekke viktige forskrifter for skipet mht helse, miljø og sikkerhet. Whatif havfiske er godkjent av Det Norske Veritas. if scenarioer som kan skje i forhold sikkerhet og cenarioer som har For mer størst informasjon betydning kontakt: Dreyer Kompetanse AS atif øvelser, treningsøkter. Øvelsene benyttes for å teste cenarioene, og for å komme fram til forbedringstiltak som da bedre om bord. Sjekk også www.whatif.as ekke viktige forskrifter for skipet mht helse, miljø og sikkerhet.. Whatif Havfiske vil bli presentert på årsmøtet til Sør-Norges 29
Fangstoversikt trålgruppen Kolmule Øyepål År Fangst År Fangst År Fangst i NØS i EU 1977 20.737 1992 31.977 1978 39.989 1993 12.333 1979 30.930 1994 3.408 1980 15.000 1995 78.565 1995 40.000 40.000 0 1981 18.627 1996 57.458 1996 103.126 89.815 365 1982 47.856 1997 27.394 1997 47.032 39.006 0 1983 62.591 1998 28.869 1998 27.293 26.646 647 1984 58.038 1999 46.288 1999 51.124 51.025 99 1985 54.522 2000 73.509 2000 52.912 52.912 0 1986 26.941 2001 69.679 2001 27.123 27.123 0 1987 24.969 2002 91.178 2002 25.995 25.995 0 1988 24.898 2003 120.148 2003 12.409 12.409 0 1989 43.000 2004 133.361 2004 7.498 7.495 3 1990 20.000 2005 130.000 2005 319 317 2 1991 22.644 2006 143.725 2006 14.336 14.308 28 2007 110.115 2007 4.722 4.669 53 2008 86.701 2008 6.527 6.005 522 2009 57.497 2009 37.292 36.003 1.289 I 2008 sto det til rest 14.388 tonn kolmule på trålgruppens kvote som ble overført trålgruppens kvote for 2009. Pr. 28.12.2009 står det til rest 4.896 tonn på trålkvoten på 62.393 tonn etter overført restkvote fra 2008. Restkvoten vil bli overført til 2010. Fram t. o. m. 30.06.1997 ble fangstene registrert som øyepål m. v. Fra 2005 består fangstene også av kolmule tatt utenfor NØS Bifangst av breiflabb Endelig har Trålerlaget fått gjennomslag for at det bør være en bifangstprosent på breiflabb i industritrålfisket. Den er fra og med 2009 satt til 0,5 % av totalvekt og maksimalt 500 kg pr. landing/tur. 30
Kolmule ICES vurderer kolmulebestanden til å ha full reproduksjonsevne. Gytebestanden var historisk høy i 2003, men har siden den gang blitt vesentlig redusert. Rekruttering var historisk høy perioden fra 1996 til 2004, men det ser imidlertid ut som at årsklassene fra 2005 til 2008 er på et historisk lavt nivå. Bestandssituasjonen for kolmule vurderes til å være utsatt p. g. a. for svak rekruttering. Kyststatene ble derfor for 2009 enige om en TAC på 590.000 tonn mot 1.150.514 tonn i 2008. Norsk kvote i 2009 var 231.973 tonn mot 429.580 tonn i 2008 og 550.670 tonn i 2007 Den norske kvoten i 2009 framkom på følgende måte: Kyststatsandel 142.521 Kvotebytter - Til Russland 10.268 - Til EU 4.000-14.668 - Til Sverige 400 - Fra Færøyene 11.300 + Fra EU 63.200 + Fra 2008 29.260 104.120 Norsk kvote 2007 231.973 Kyststatsavtalen for forvaltning av kolmule åpner for overføring av inntil 10 % av ufisket kvantum mellom år av kyststatsandelen på 296.200 tonn, som innebar at Norge kunne overføre inntil 29 620 tonn ufisket kvantum fra 2008 til 2009. Av dette fikk trålgruppen 14.388 tonn Dette er ufisket kvantum av norsk fiske, bifangst, forskning og tilbakeføring fra andre lands kvoter. Norge og EU ble enige om å øke den gjensidige soneadgang av kyststatskvoten fra 65 % i 2008 til 68 % i 2009. I tillegg kunne norske fartøy fiske 63.200 tonn kolmule i EU-sonen i medhold av den årlige kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2009. Dette innebærer at norske fartøy kunne fiske inntil 160 114 tonn kolmule i EU-sonen i 2009, og av dette kunne trålerne fiske 34.861 tonn. Norske fartøy fikk også økt soneadgang i færøysk sone i 2009. I medhold av flere bilaterale avtaler mellom Norge og Færøyene kunne norske fartøy fiske inntil 76.514 tonn kolmule i færøysk sone i 2009. Etter avsetning til overfiske, bifangst og forskningsfangst ble den norske kvoten fordelt slik: Før trekk/tillegg % Kvote 2009 Kolmuletrål 169 895 78 165 680 Trål 47 919 22 62 393 31
32 Blaalid AS - moderne verft midt i skipsleia
Trålgruppen besto fra årets begynnelse av 35 fartøy pelagisk tråltillatelse og 8 fartøy med Nordsjøtråltillatelse. Gruppen kunne fiske i Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen, EU-sonen, færøysk sone og i internasjonalt farvann. Etter innspill fra næringen ble gruppen fra årets begynnelse regulert med en egen maksimalkvotefaktor på 2,2, som ga en overregulering på vel 5 %. Maksimalkvotefaktoren i EU-sonen ble satt til 1,8, som ga en overregulering på nesten 50 % i EU-sonen. I EU-sonen kunne gruppen fiske inntil 59 775 tonn og i færøysk sone 4 779 tonn. Etter at forhandlingene med Færøyene ble avsluttet fikk Norge en netto overføring av kolmule og økt sonetilgang. Dette gjorde at gruppen pelagisk trål og nordsjøtrål fikk en kvote på 62393 tonn. Ettersom et relativt stort kvantum ble tatt i internasjonalt farvann ble kvotefaktoren økt til 2,3 den 25. februar og til 2,1 i EU-sonen den 25. mars 2009. FF ba i juni 2009 om økning av fartøyfaktoren for pelagiske trålere for å kunne dekke enkelte fartøys bifangst av kolmule i øyepålfisket, fangst som kunne inndras hvis ikke fartøyet hadde kolmulekvote igjen. Dette besvarte SNT slik: Ingen medlemsfartøy har henvendt seg til verken administrasjon eller styret med ønske som nevnt innledningsvis fra Fiskebåtredernes Forbund. Styret kan heller ikke på sin side se verken behov eller ønskelighet. Det regimet som er lagt til grunn for kolmulefisket i 2009 bør derfor ligge fast. Vi vil i denne sammenheng anføre følgende: fartøyfaktoren i pelagisk trålgruppes kolmulefiske for 2009 ble nøye utregnet i et samarbeid mellom Sør-Norges Trålerlag og Fiskeridirektoratet. egen fartøyfaktor for fiske i EU-sonen ble også fastsatt ut fra samme prosedyre. alle fartøy fisker i h. t. denne fartøyfaktoren og må selv passe på over-/ underfiske i h. t. dette. Å øke faktoren nå med 5 måneder igjen av 2009, kan derfor bety at flere fartøy som har kvote igjen, ikke får fisket denne. fangster utover fartøyets kvote skal inndras og belastes gruppekvoten. Derved blir alle deltagende fartøy belastet. Dette er ikke ønskelig, men av og til uunngåelig. eventuell over-/underfisket gruppekvote belastes/godskrives gruppekvoten påfølgende år i h. t. avtalen med EU. Dette regimet har ligget klart siden 01.01.2009, og alle deltagende fartøy har forholdt seg til dette. Styret ser derved ingen grunn til å be om endring av dette. Fdir etterkom ikke anmodningen fra FF. 33
TAC og norsk kvote i 2010 Kyststatene er enige om forvaltning av kolmule i 2010. På grunn av dårlig rekruttering i de siste årsklassene er partene enig om å redusere det totale uttaket i 2010 til 540 000 tonn, som utgjør en reduksjon av kvoten fra 2009 på 11 %. Det totale uttaket inkluderer en avsetning til NEAFC for andre lands fiske i internasjonalt farvann. Kyststatskvoten er fastsatt til 497.022 tonn i 2010. Den norske kyststatsandelen er på 130.443 tonn. Norge og EU er enig om en videreføring av den gjensidige soneadgangen. Det vil si at norske fartøy kan fiske inntil 68 % av kyststatsandelen i EU-sonen i 2010. I tillegg kommer eventuelle overføringer i den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Norge og Færøyene er enig om økt gjensidig soneadgang. Norske fartøy kan fiske inntil 22.515 tonn i færøysk sone i 2010. Styreleder Valter Rasmussen var en del av den norske delegasjonen i de internasjonale forhandlingene om kolmule, hvor han deltok i møter i inn- og utland. Rist i kolmule- og øyepåltrål I 2009 fikk vi J-melding nr 87 fra Fdir om utforming og innmontering av rist i kolmuletrål. Dette var ikke noe påbud, men en bruksanvisning for båter som ville benytte seg av rist. Bestandssituasjonen for flere arter som tas som bifangst i fisket i Nordsjøen etter kolmule og øyepål med småmasket trål er på nåværende tidspunkt dårlig. For å sikre at reguleringer iverksettes og at fisket gjennomføres ut fra hensynet til ressursvennlig og rasjonell beskatning av fiskebestandene totalt sett, er Fdir i ferd med å vurdere en rekke tiltak for å bedre beskatningsmønsteret i disse fiskeriene. Dagens prøvetakingssystem for kontroll av landinger av industriråstoff ikke er tilstrekkelig i forhold til å kontrollere den totale og faktiske fangstsammensetningen i landingene. Fdir foretar prøvetaking av industritrålfangster ved landing og forsøk har vist at det kan være betydelig innblanding av andre arter enn målarten som ikke registreres. Ved levering er ofte kvaliteten på fangstene i en slik forfatning, at det er vanskelig å få et korrekt bilde av den reelle fangstsammensetningen. Fdir vil arbeide videre med å utvikle en tilfredsstillende prøvetaking av industritrålfangster. I dag ligger fokus på prøvetaking ved landing, men dette fokuset bør endres til prøvetaking om bord i fartøyene under fisket for å få et mer reelt bilde av fangstsammensetningen. Videre vil bedre kunnskap om arts- og størrelsessammensetningen i industritrålfisket gi et bedre grunnlag til å fastsette bifangstregler som i større grad harmonerer og setter effektive rammer for det reelle fisket. Fdir ønsker derfor nå å gå et skritt videre i å innføre bruk av sorteringsrist i fiske med småmasket trål etter øyepål og kolmule. Bakgrunnen for dette er at forsøk har vist at sorteringsristen gir god effekt ved at den skiller ut uønsket bifangst 34
REGNSKAPSKONTOR 5443 Bømlo Autorisert regnskapsførerselskap VI TILBYR REGNSKAPSTJENESTER, LØNNSAVREGNING, FISKEOPPGJØR OG ÅRSOPPGJØR FOR: FISKERI SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER JORDBRUK RING OSS PÅ TELEFON 53 42 42 76 - den ledende fiskeribank i Rogaland - 35
av stor fisk, spesielt sei og lysing. Tatt i betraktning at kun et fåtall av fartøyene som fisker etter øyepål og kolmule tar vare på sei og annen konsumfisk, vil et påbud om sorteringsrist bidra til at slik konsumfisk ikke går til oppmaling, og at risikoen for feilrapportering reduseres. Sorteringsristen fjerner derimot ikke risikoen for innblanding av uønsket bifangst av småfisk og yngel, samt pelagiske arter som sild, makrell, og hestmakrell. For å få til et bedre beskatningsmønster for fiske med småmasket trål etter øyepål og kolmule må bruk av sorteringsrist ses i en kombinasjon med stenging av felt hvor det er for høg innblanding av andre arter enn selve målarten. Her tas det sikte på å utarbeide klare kriterier for slike eventuelle stenginger i forbindelse med innføring av et nytt Real Time Closure (RTC) regime for Nordsjøen og Skagerrak. Da forsøkene med bruk av sorteringsrist i småmasket trål i Nordsjøen i hovedsak har vært utført i fiske etter kolmule (med bruk av tråltyper utviklet for dette fisket) kan Fdir vurdere å gi dispensasjonsadgang med unntak for bruk av slik sorteringsrist i et direktefiske etter øyepål. Da fisket med småmasket trål etter øyepål og kolmule ofte er et blandingsfiske mellom disse artene, kan en slik dispensasjonsadgang også gjelde for begge artene. En slik vurdering må ses i lys av om fartøyene er utstyrt for produksjon av konsumfisk (sløyemaskiner, oppbevaringsrom etc.). Sorteringsrist blir obligatorisk under tråling etter øyepål og kolmule for fartøy som ikke skiller ut konsumfisk. Det vil bli gjort unntak for bruk av sorteringsrist for de fartøy som er utstyrt for produksjon av konsumfisk. Trålerlaget mener det er for tidlig med påbud om rist, all den tid risten ikke er ferdig utprøvd. Å iverksette påbudet allerede 01.01.10 er også for tidlig, all den tid man ikke får tak i rist innen den tid fra leverandørene. Trålerlaget har derfor bedt om møte med myndighetene for å gjennomgå saken før fisket igangsettes. Øyepål I 2005 ble det innført forbud mot direkte fiske av øyepål. Dette forbudet ble på bakgrunn av anbefalinger fra ICES videreført i 2006. ICES endret imidlertid vurderingen i løpet av året og anbefalte et fiske på øyepål innenfor en TAC på 95.000 tonn i 2006. Basert på dette ble det åpnet for et fritt fiske av øyepål for norske fartøy 31. august 2006. For 2007 anbefalte ICES derimot at fisket igjen skulle holdes stengt. Fiskeriforvaltningen i Norge og EU fulgte anbefalingen og innførte forbud mot direkte fiske av øyepål i 2007. Høsten 2007 anbefalte ICES en foreløpig TAC på 50.000 tonn i 2008. Fdir foreslo under Reguleringsmøtet i 2007 at et direkte fiske etter øyepål burde bli begrenset til perioden fra og med 1. mai til og med 31. august 2008. Det ble vist til at det kan være store problemer med innblanding av andre arter i dette fisket. I høst- og vintermånedene kan det være en økende risiko for å få
betydelige innslag av pelagiske arter som sild, makrell og hestmakrell i fangstene. Erfaringene har vist at Kystvakten ved flere anledninger har vært nødt å opprette aktsomhetsområder på grunn av for stor innblanding av andre arter i fisket med småmasket trål (minste tillatte maskevidde på 16 mm) etter øyepål og kolmule. Etter at kvoteforhandlingene med EU og reguleringsmøte var avsluttet tilrådde Fdir at det ble åpnet for et fiske etter øyepål i perioden fra og med 1. mai til og med 30. juni 2008. FKD besluttet å åpne for et direkte fiske etter øyepål for norske fartøy fra og med 1. mai 2008 innenfor en kvote på 36.500 tonn. Våren 2008 reviderte ICES sin rådgivning av bestanden til at det kunne fiskes inntil 148.000 tonn i 2008. Som følge av dette besluttet FKD at norske fartøy kunne fiske øyepål i Norges økonomiske sone innenfor en kvote på 80.000 tonn i 2008. Det ble samtidig besluttet at det direkte fisket etter øyepål skulle avsluttes 31. august 2008. Den foreløpige anbefalingen fra ICES om TAC i 2009 var på 35.000 tonn. Revidert anbefaling våren 2009 var på 157.000 tonn. Som følge av dette ble Norges kvote ensidig satt til 127.170 tonn (81 %) den 7. august 2009, men ikke kvoteregulert på fartøynivå. Fra årets begynnelse ble det åpnet for et direkte fiske etter øyepål i perioden 1. mai til 31. august. Fisket etter øyepål viste seg å være bra i 2009, og samtidig som FKD økte kvoten, etter krav i brev fra Trålerlaget, ble perioden med adgang til et direkte fiske utvidet til 1. oktober 2009. FKD utvidet senere perioden til 1. november 2009. Samtidig ble det imidlertid påbudt bruk av sorteringsrist i den utvidede perioden, det vil si fra 1. oktober 2009. Dette protesterte Trålerlaget på, men til ingen nytte. Trålerlaget mente ristpåbudet kunne gjelde bare for de som ikke skilte ut konsumfisken. Derved stoppet øyepålfisket i 2009 mer eller mindre opp. 23 har fartøy levert øyepål i 2009. Av disse har 10 fartøy landet over 1.000 tonn hver og sammenlagt har disse 10 fartøy landet mer enn 92 % av totalfangsten. Norge hadde kun en kvote på 1.000 tonn i EU-sonen i 2009, og det ble fisket 1.289 tonn. Verdien av norske fartøys leveranser av øyepål i 2009 var NOK 51,8 millioner. Bestanssituasjon for øyepål ICES vurderer bestanden til å ha full reproduksjonsevne. Fiskedødeligheten har vært lav de siste årene. Dette skyldes at det direkte fisket etter øyepål i denne perioden har vært stengt eller kraftig begrenset. Når det gjelder rekruttering, vurderer ICES at 2008-årsklassen er like under langtidsgjennomsnittet og at 2009-årsklassen er over gjennomsnittet. Øyepål er viktig føde for mange arter og den naturlige dødeligheten i bestanden er følgelig høy. ICES har tidligere oppdatert rådet for øyepål om våren og planlegger en opp- 37
Vi heter ikke «Sør-Norges TrålerBANK» MEN LIKEVEL Vår bank har alltid lagt vekt på å være en aktiv samarbeidspartner for de næringsdrivende innen fiskerisektoren i vårt distrikt. Åkrehamn Telefon 52 84 52 00 Fax 52 84 52 01 P. O. BOX 160 N-4291 Kopervik Tel.: +47 52 85 68 00 Fax +47 52 85 68 02 E-mail: post@karmoy-winch.no Web: www.karmoy-winch.no 38
datering også våren 2010. På grunnlag av at gytebiomassen bør ligge over 150.000 tonn, anbefaler ICES at totalfangsten ikke må overstige 307.000 tonn i 2010. Det er nesten en dobling i forhold til anbefalt TAC for 2009. Norsk andel kan derfor bli hele 248.670 tonn. Havbrisling I henhold til kvoteavtalen mellom Norge og EU for 2009 hadde Norge en kvote på 10.000 tonn brisling i EU-sonen. I samråd med HI var fisket periodisert med forbud mot alt fiske av havbrisling i tiden fra og med 1. april til og med 31. juli 2009 på grunn av fare for bifangst av sild under minstemål. I Norges økonomiske sone var det forbud mot å fiske brisling i den tiden det er adgang til å fiske i EU-sonen. Fisket i EU-sonen ble åpnet 1. januar, og maksimalkvoten ble satt til 800 tonn. Per 7. desember 2009 er det registrert landinger av 3.001 tonn havbrisling fra EU-sonen i Nordsjøen, og det gjenstår 6.999 tonn av kvoten. Til sammenligning var kvoten i 2008 på 10 063 tonn og per november 2008 sto 87,4 % av kvoten igjen. Ingen fartøy deltok i dette fisket i første kvartal 2009. Maksimalkvoten ble 26.11 opphevet. Pr. 28.12.2009 var det tatt 5.807 tonn i EU-sonen av kvoten på 10.000 tonn. Bestandssituasjonen Fisket i Norges økonomiske sone etter havbrisling er ikke kvoteregulert. Det er bare adgang til å fiske i norsk sone når kvoten i EU-sonen er oppfisket. Erfaringsmessig skjer dette ikke, slik at fiske etter havbrisling i NØS synes utelukket. Trålerlaget har tatt dette opp med HI og Fdir uten å lykkes. Kvoten for 2010 er ikke klar da EU-forhandlingene ikke kom i havn før årsskiftet. Vassild Fisket i 2009 Totalkvoten fra tidligere år ble videreført og fastsatt til 12.000 tonn vassild nord for 62 N. Den ble fra starten av året delt i følgende perioder; 9.600 tonn for perioden 23. februar 17. mai og 2 400 tonn for perioden 18. mai - 31. desember. Trålerlaget anmodet i brev av 14.01.09 å fremskynde åpningen av vassildfisket til 2. februar. Dette hadde bakgrunn i bekymring fra flåten om at vassildfisket ville overlappe loddefisket i tidsrom, noe som ville være uheldig både for flåten og mottakere av vassild. Industrien, herunder FHL og Norsk Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), støttet imidlertid ikke forslaget, og Fdir avslo etter en helhetsvurdering anmodningen 39
VEDDE AS www.vedde.no Rasmusbakken, 6030 Langevåg, Norway Tel. +47 70 19 99 50, Fax +47 19 99 60 E-mail: office@vedde.no 40
09.02.09 sendte Træna Næringsforum brev vedrørende flytting av oppstartsdato fra 23. februar til 18. februar. Forutsatt at utviklingen i fisket skulle tilsi at dette var fornuftig, støttet FHL denne henvendelsen. I samsvar med ønskene fra partene ble åpningsdatoen for fisket etter vassild endret fra 23. til 18. februar. Fisket ble fra fangststart regulert med maksimalkvoter på 600 tonn vassild. Fisket første periode ble stoppet 6. mai. 10.212 tonn ble fisket i første periode, dvs. 612 tonn mer enn kvoten på 9.600 tonn. På slutten av perioden foregikk fisket med bunntrål. Det deltok totalt 19 fartøy i vårfisket, mot 18 fartøy i årene 2007 og 2008. Vårfisket etter vassild har vært avviklet uten problemer. Det ble levert råstoff i perioden 21. februar til og med 7. mai. Fartøy meldte at det var et godt fiske. På grunn av at de fleste fartøyene deltok i loddefisket i Barentshavet i mars, ble det fisket mer vassild i april enn det har vært gjort de siste årene. Den 18. mai startet fisket på andre periodekvote. Flere av fartøyene som tradisjonelt fisker vassild om sommeren deltok i fisket i første periode og ble da ferdige med maksimalkvotene sine. For å legge til rette for fiske på andre periodekvote ble maksimalkvoten 5. juni økt fra 600 tonn til 800 tonn vassild. 31. august ble det igjen funnet nødvendig å justere maksimalkvoten, og den ble da økt til 900 tonn. Det er hittil registrert fangst på 8 fartøy andre periode, av disse har 4 fartøy drevet direktefiske. Det er fisket 1.558 tonn av andre periodekvote på 2.400 tonn. På grunn av at overfisket i første periode går til fratrekk på kvoten andre periode, gjensto det per 19. november totalt 229 tonn av totalkvoten på 12.000 tonn. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Vassild tonn 4.479 7.344 5.837 7.475 10.806 15.401 18.711 10.294 11.663 Vassild, verdi (mill.kr.) 13 27 20 23 30 40 52 38 39 Fangst av vassild splittet på kommersiell fangst og bifangst i årene 2006-2009: 2006 2007 2008 2009 Vassildtrålfangst nord for 62 N 20.562 12.790 11.663 11.771 Bifangst nord for 62 N 601 297 12 0 Bifangst sør for 62 N 1.389 1.670 960 865 Herav fangst fra vassildtrålere 137 186 196 118 Totalt (tonn) 22.552 14.757 12.635 12.636 41
Til notater: SIGSHIP & CO. S. Sandhåland Postboks 138 4297 Skudeneshavn Tlf. 52 82 92 36 97 66 10 07 Fax 52 82 86 46 SKIPSMEGLING KJØP / SALG AV FISKEFARTØY www.sigship.no 42
Bestandssituasjonen HI (HI) viser til at det akustiske bestandsestimatet fra 2009 indikerer at vassildbestanden er noe lavere i dag enn på 80- og 90-tallet. Gjennom prøvetaking fra fiskeriene har man indikasjoner på at store individer utgjør en mindre del av bestanden enn tidligere. Manglende tidsserier på bestandsutvikling de senere årene, samt manglende kunnskap om bestandsinndeling tilsier forsiktighet i forvaltningen av vassild. Et nivå på 10.000 tonn vassild har historisk vist seg bærekraftig. På denne bakgrunn anbefaler HI at vassildkvoten for 2010 ikke bør overstige 10 000 tonn vassild. HI anslår det som mulig at vassild i Skagerrak kan være egen bestand. Det legges videre til grunn at vassild i Nordsjøen er komponent av samme bestand som vassild nord for 62 N. HI viser til at det er sannsynlig at vassild sprer seg utover utenom gytesesongen og den som fanges utenom den tid i Nordsjøen kan da være fra begge eventuelle bestander. Trålerlaget uttrykker følgende i forhold til bestandssituasjonen og biologien for vassild: beklager sterkt at forskning på vassild fortsatt ikke er prioritert i HI. krever at vassild blir prioritert. påpeker det manglende grunnlag havforskerne har for sin tilrådning i forhold til en kvoteanbefaling. mener det er essensielt at forskere og fiskere kommer sammen før planlegging av forskningstokt for vassild, slik at den kompetanse fiskerne sitter inne med kan overføres til forskerne og tas med i forskningsarbeidet. Det foreslås å etablere en referanseflåte som kan bistå i arbeidet. poengterer at det at det finnes to bestander av vassild : - en bestand som det fiskes på med pelagisk trål og som kommer inn fra havet, - en bestand som står nærmere land og som det fiskes på med bunntrål. Det foreslås at det gjøres DNA-tester for å fastslå riktigheten av dette. REKER (i Nordsjøen og Skagerrak) Norske fartøy kunne i 2009 fiske inntil 4.316 tonn reker i Nordsjøen og 5.415 tonn reker i Skagerrak. Den samlede kvoten på 9.731 tonn ble regulert med periodekvoter og med maksimalkvoter til det enkelte fartøy slik: 1. januar 30. april 3.893 tonn (40%) 50 tonn 1. mai 31. august 2.919 tonn (30%) 40 tonn 1. sept 31. desember 2.919 tonn (30%) 40 tonn 43