Myten om ulovlig israelsk okkupasjon Av Dag Øyvind Juliussen Her hjemme i den norske Midtøsten debatten går begrepet okkupasjon igjen som et mantra. Påstanden og beskrivelsen er at Israel ulovlig har okkupert palestinske områder og at dette er årsak til konflikten i Midtøsten. I denne artikkelen viser vi hvorfor dette er en myte. I SVs landsmøte fra 2007 heter det: «En forutsetning for fred er at Israels ulovlig okkupasjon av de palestinske områder opphører». Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte i Stortinget 16. februar 2012: «Jeg mener fortsatt at kjernen i konflikten er okkupasjonen.» Områdene som det strides om er Judea og Samaria, den såkalte Vestbredden, samt Gaza. Disse kom på Israels hender gjennom seksdagerskrigen i 1967. Ut ifra de refererte påstandene skulle det vært fred mellom Israel og de arabiske naboene før dette. Alle som kjenner historien vet at slik var det ikke, det var både terror og krig mot Israel i åres vis før 1967. Historisk Dagens Israel har historisk enten vært under jødisk suverenitet eller som en del av skiftende riker og imperier. Jerusalem har de siste 3000 årene kun vært hovedstad for den jødiske nasjonen. Oversikt 1360 f.k 580 f.k Bibelsk Israel 586 f.k 538 f.k Babylonsk erobret 538 f.k 168 f.k Israelsk selvstyre under persisk og greco-assyrisk suverenitet 168 f.k 143 f.k Maccabeernes opprør 143 f.k 70 f.k Hashmonitene og deres etterfølgere 70 f.k 637 e.k.jødisk selvstyre under romersk og byzantinsk suverenitet 637 e.k 1072 e.k Muslimsk Caliph styre 1072 e.k 1096 e.k.seljuks styre 1099 e.k 1291 e.k Korsfarerne 1291 e.k 1516 e.k..mamelukene styrer 1516 e.k 1918 e.k Ottomanerne (tyrkere) 1918 e.k 1948 e.k Britisk mandatområde 1948 e.k -..Israelsk demokrati Palestina
Palestina har historisk aldri vært en nasjon, et folk eller en suverenitet. Palestina har tidvis blitt brukt som en betegnelse på et geografisk område. Når Palestina mandatet ble vedtatt på San Remokonferansen i 1920, omfattet det geografisk dagens Jordan og Israel. Etter å ha knust det jødiske Bar Kokhba opprøret (132-135 e Kr) mot Romerriket, ga Keiser Hadrian provinsen Judea et nytt navn: Syria Palestina. Det er en allmenn oppfatning at navnet Palestina har sitt opphav fra Filisterne. Disse døde ut 600 år tidligere, men var likevel kjent i historien for sitt fiendskap mot Israel. Jødenes hellige by Jerusalem ble kalt Aelia Capitolina. Keiser Hadrians hensikt var trolig å bryte den historiske forbindelsen mellom jødene og landet. Før Israels opprettelse i 1948 ble Palestina og palestiner brukt om jøder i området. Palestinas filharmoniske orkester bestod kun av jøder. Den kjente jødiske avisen, The Jerusalem Post, het Palestine post. I Larousse Fransk ordbok fra 1939 er det bilde av de ulike nasjonenes flagg. Flagget for Palestina har en davidstjerne med blå og hvit bakgrunn. https://www.factualisrael.com/1939-palestinian-flag-look-like-surprised/ https://unitedwithisrael.org/the-jewish-flag-of-palestine-1939/ Det var først ut på 1960 tallet at begrepet palestinere ble tatt i bruk målrettet for skape et narrativ mot staten Israel. Zahir Muhsein, medlem av PLOs øverste organ, beskrev dette i den nederlandske avisen TROUW i 1977 : «Det palestinske folket eksisterer ikke. Dannelsen av en palestinsk stat er kun et middel for å kunne fortsette kampen mot staten Israel og for å kunne bevare vår arabiske samhørighet. I virkeligheten er det i dag ikke noen forskjell mellom jordanere, palestinere, syrere og libanesere. Det er bare på grunn av politiske og taktiske grunner at vi i dag snakker om eksistensen til et palestinsk folk, og dette er fordi den arabiske nasjons interesse krever at vi hevder eksistensen til et bestemt palestinsk folk for å motarbeide zionismen.» De arabiske statene ble opprettet etter 1 Verdenskrig Før 1. Verdenskrig eksistert ikke de grensene vi i dag kjenner i Midtøsten. Store deler av regionen var underlagt det tyrkiske imperium. Alle arabiske stater ble opprettet i kjølvannet av 1.VK og utover; så også Israel. Egypt 1922, Tyrkia 1923, Irak 1930, Saudi Arabia 1932, Syria 1946, Jordan 1946, Libanon 1946, Israel 1948, Libya 1951, Algerie 1952, Tunis 1954, Marokko 1956, Mauretania 1960, Kuwait 1961, Sudan 1956, Jemen 1967, Oman 1970, Bahrain 1971, Qatar 1971 og UAE 1971. Folkerettslig prosess Den folkerettslige forankringen for opprettelsen av Israel var ikke FNs delingsforslag fra 1947, tvert imot ble det forkastet av den arabiske part og fikk derfor aldri noen juridisk virkning. Derimot begynte opprettelsen av staten Israel under og etter 1. VK. I et brev datert 17. november 1917, skrev den britiske utenriksministeren Arthur Balfour til Lord Rotschild. I brevet lovet Storbritannia å støtte: etableringen i Palestina av et nasjonalt hjem for det jødiske folket. Dette ble senere kalt Balfourdeklarasjonen.
San Remo konferansen i 1920, var en del av fredsoppgjøret etter 1.VK, her ble flere mandater gitt til Storbritannia og Frankrike. Hensikten med mandatene var opprettelse av selvstendige nasjoner. 24 april ble Palestinamandatet gitt til Storbritannia, målet var opprettelsen av et hjemland for det jødiske folk. Mandatområdet bestod av hele dagens Israel samt dagens Jordan. I strid med mandatet delte Storbritannia i 1921 området og gav bort 77% til Hashemittene, dette førte til opprettelsen av staten Jordan. I 1922 vedtok Folkeforbundet Palestinamandatet. Mandatområdet bestod av Israel med Judea og Samaria (Vestbredden) samt Gaza. Dette vedtaket konstituerte folkerett. I henhold til artikkel 6 skulle det legges til rette for tett jødisk bosetning («close settlement by Jews») i området.
Article 6 MANDATE FOR PALESTINE LEAGUE OF NATIONS* MANDATE FOR PALESTINE The Administration of Palestine, while ensuring that the rights and position of other sections of the population are not prejudiced, shall facilitate Jewish immigration under suitable conditions and shall encourage, in co-operation with the Jewish agency referred to in Article 4, close settlement by Jews on the land, including State lands and waste lands not required for public purposes. * Nineteenth Session of the Council Thirteenth Meeting Held at St James' Palace, London on July 24th, 1922, at 3.p.m Etter 2.Verdenskrig ble FN opprettet, artikkel 80 i FN-pakten fastslår den fortsatte gyldigheten av de rettighetene som var gjeldende for alle stater og folk, eller de allerede eksisterende internasjonale rettskilder inkludert de som var vedtatt av Folkeforbundet. Delingsforslaget 29. november 1947 kom FNs delingsforslag, res 181 som foreslo å dele resten av mandat området i en jødisk og en arabisk stat. Jødene ville da få 10% av det opprinnelige området. Forslaget ble godtatt av jødene, men ble forkastet av den arabiske side representert ved Den Arabiske Liga. Forslaget fikk derfor ingen rettslig virkning. Det er viktig å være klar over at det var ikke dette forslaget i FNs general forsamling som la den folkerettslige grunnen for Israels opprettelse, derimot var det prosessen i kjølvannet av 1 Verdenskrig som ble det juridiske grunnlaget for Israels opprettelse. En prosess som var langt mer grundig enn hva som har vært tilfelle for en rekke andre stater.
Israels opprettelse i 1948 Da britene trakk seg ut og Israel ble opprettet 14 mai 1948, angrep de arabiske nabolandene. Jordan okkuperte Vestbredden og Egypt okkuperte Gaza. Begge okkupasjonene ble ansett som ulovlige. Ulovlig okkupasjon frem til 1967 Den ulovlige okkupasjonen pågikk frem til seksdagerskrigen i 1967, i denne forsvarskrigen erobret Israel Gaza og Sinai fra Egypt og Vestbredden fra Jordan.
Siden 1967 har Israel gitt fra seg over 90% av området de inntok i denne krigen, hele Sinai ble gitt tilbake til Egypt gjennom fredsavtalen. De har således etterkommet kravet i FNs resolusjon 242. Ingen ulovlig okkupasjon Israel er i dag ingen ulovlig okkupant ut ifra følgende kriterier: 1) Judea og Samaria (Vestbredden) ble ved folkerett gitt som et hjemland til det jødiske folk. 2) Ingen annen stat eller suverenitet har noen legitime krav på området. 3) Israel inntok området i selvforsvar og erobret det fra en ulovlig okkupant. Et enkelt sammenfattende avsluttende spørsmål til alle som anklager Israel for okkupasjon er: Hvem har de okkupert i fra? Anklagen om ulovlig okkupasjon er grunnløs, i tillegg er det en avsporing fra konfliktens reelle kjerne som er ønsket om å fjerne Israel fra kartet.