Kapittel 3 Fysisk sikring Dette er nytt Etter å ha lest dette kapitlet skal du kunne - lage risikoanalyser for arbeidsprosesser og virksomheter i ulike bransjer og foreslå tiltaksplaner med fysiske, manuelle og administrative tiltak for å redusere risiko Innhold 3.1 Hva er god innbruddsbeskyttelse? 3.2 Oppbevaringsenheter 3.2 Hva er god innbruddsbeskyttelse? Kravet til god innbruddsbeskyttelse En god innbruddsbeskyttelse skal gjøre et innbrudd vanskelig. Beskyttelsen skal øke den tiden et eventuelt innbrudd tar, og sørge for at inntrengeren lager mest mulig støy. Dermed vil innbruddsforsøket lettere bli oppdaget og avverget. I tillegg skal beskyttelsen også virke avskrekkende for dem som vil forsøke seg. Vi beskriver følgende typer innbruddsbeskyttelse: - gjerder - belysning - porter og bommer - bygningsmessig sikring Gjerder Typer av gjerder Hvor motstandsdyktig et gjerde er for innpassering, avhenger av høyde, materialvalg og dimensjon. Det benyttes sveisede nett, aluminium, plastbelagt stål eller stål som blir lakkert i den fargen bedriften ønsker. Det beste er rette, vertikale spiler, som vanskeliggjør klatring. Gjerder symboliserer en grense til et område som ikke er åpent for allmennheten. Er det i tillegg skilt med adgang forbudt, vil en overtredelse kunne rammes av straffeloven 355. Rundt gjerder kan det være skilt med teksten Videoovervåket område, som gir et signal om at området er videoovervåket, og at ingen uten gyldig adgang er ønsket på innsiden av gjerdet. Gjerder er ofte festet til bakken slik at det er vanskelig å krype under. I tillegg er gjerdestolpene plassert på innsiden og påmontert vinkeljern på toppen som er bøyd utover. Det gjør det vanskelig å klatre over gjerdene. Det er viktig at det ikke vokser trær inntil gjerdene. 1
Belysning Det er viktig med god belysning både ute og inne. Utelyset kan kobles til sensorer, slik at lyset automatisk slår seg på når det blir mørkt og slår seg av når det blir lyst. Det finnes også systemer der lyset slå seg på når uvedkommende kommer inn i et område som er videoovervåket. Videokameraet reagerer på bevegelser og sender signaler til alarmsentralen, samtidig som lyset slår seg på. Lyskastere plasseres ofte på lysstolper rundt bygninger og på innsiden av gjerder. Lys virker preventivt og gir bedre forhold for videokameraene. For å hindre hærverk eller at lyskasterne blir satt ut av drift før innbrudd, blir lysstolpene ofte smurt inn med vaselin eller fett. Porter og bommer Kravet til porter En port må minst ha samme egenskap mot inntrengning som et gjerde. Den må ha godkjente faste hengsler og låseanordninger. Det benyttes ofte bommer, slik at man skal kunne ha kontroll med trafikken inne på et område. Det kan være lette bommer som først og fremst skal symbolisere en grense eller tyngre bommer som det er vanskelig eller umulig å passere. Det finnes både manuelle og motordrevne bommer. De sistnevnte kan åpnes med trykknapp i vakta eller med kortleser. Bygningsmessig sikring FGs krav I utgangspunktet er vegger, tak og gulv i bygninger sikret mot inntrengning i henhold til forskrifter. I tillegg hender det at vegger, tak, gulv og dører blir forsterket i bygninger der det oppbevares verdier. Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd (FG) utarbeider krav til sikkerhet i bygninger og kvalitetstester sikkerhetsutstyr. FG representerer alle forsikringsselskapene i Norge. Bygningsmessig sikring innebærer sikring av - dører - hengsler - gittere - glass - låser Dører Kravene til Norsk Standard En FG-godkjent dør skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard, eller ha tilfredsstillende stivhet og styrke som en 35 mm kompakt tredør. Noen dører og porter er elektrisk styrt ved hjelp av motorlåser, elektriske sluttstykker og magnetholdere. Det gjelder dører med høye sikkerhetskrav og stor bruksfrekvens, porter, hoveddører, brannklassifiserte dører og nødutgangsdører. 2
Forsterking av dører Tilfredsstiller ikke døra de ovennevnte kravene, er det mulig å forsterke den med en 1,5 mm stålplate som er falset rundt kantene på døra eller med 15 mm kryssfinerplate som er skrudd inn i døra med gjennomgående skruer. Tenk etter! Det monteres ikke FG-godkjent dør på en utedo. Hvorfor? Hengsler Bakkantbeslag Døras hengsler skal ikke kunne demonteres. Det anbefales derfor å montere bakkantbeslag. Hensikten er at døra og karmen skal få tilstrekkelig styrke på døras hengsleside. Det må være et visst forhold mellom innfestingen, karmen og døra. Døras sikkerhet blir aldri bedre enn innfestingen av låsen eller sluttstykket, som må være riktig montert i karmen. Gittere Tilleggssikring av dører og vinduer Dører og vinduer kan tilleggssikres med gitterport, saksegitter, rullegitter, hengslet gitter, skyvegitter og sjalusigitter. Det finnes godkjent gitter både for innvendig og utvendig bruk. Gitteret er enten av stål, aluminium eller en kombinasjon av disse metallene. Monteringen og sikringen av bolter og skruer skal utføres etter faste regler. I tillegg avlåses gitteret med to FG-godkjente hengelåser. Det er også viktig å sikre ventilasjonssjakter, luker og lignende. Glass Veggpartier av glass og vinduer er som regel de svakeste punktene i ytterveggene. Herdet glass er behandlet på en spesiell måte, blant annet ved sterk oppvarming og er derfor svært motstandsdyktig mot støt og slag. Laminert glass består av flere lag glass som er limt sammen. Dette glasset er derfor også svært motstandsdyktig mot støt og slag. Er glasset tykt nok, tåler det dessuten å bli skutt på. Glasslister Glasslister bør monteres med enveisskruer, det vil si skruer som ikke kan skrues opp. Det hindrer innbruddstyver i å skru opp skruene og fjerne lister og vindu. Fastliming med silikon er også ofte benyttet. Låser Kravet til en god lås Kravet til en god lås er at den vanskelig lar seg dirke eller bryte opp, og at den derfor hindrer eller forsinker innbrudd. Hva slags type lås som skal velges, avhenger av virksomhetens sikkerhetsbehov. Det finnes et stort tilbud av låser, låsesystemer og leverandører. Låser kan deles inn i fire typer: 3
- stiftsylinderlås - tilholderlås - elektromekanisk lås - kombinasjonslås Stiftssylinderlåsen Stiftsylinderlåsen er den mest brukte dørlåsen i dag. Den ble for første gang brukt av egypterne for ca. 3 000 år siden. Den består av et fast sylinderhus og en dreibar indre sylinder, kalt kjerne. Kjernen er bygd opp med stifter av forskjellig lengde, tilpasset nøkkelen som skal passe. Tilholderlåsen Tilholderlåsen er den mest brukte låsen etter stiftsylinderlåsen. Den benyttes i vanlig dører i boliger, i forskjellige sikkerhetsskap og ellers i skap og skuffer. I slike låser ligger sperremekanismen i selve låsekassa. Elektromekanisk lås Når nøkkelen føres inn i sylinderen til en elektromekanisk lås, sender den fra seg et elektronisk signal som oppfattes av låsen. Låsen aksepterer eller forkaster nøkkelen avhengig av hva slags adgangsrettigheter brukeren har fått programmert inn i den batteridrevne nøkkelen. Kombinasjonslås På hvelv, verdiskap og brannskap benyttes kombinasjonslås. For å kunne åpne låsen, må et hjul på låsen vris vekselvis mot høyre og venstre i et riktig antall omdreininger. Vanligvis er disse oppbevaringsenhetene i tillegg utstyrt med en nøkkellås. Derfor heter låsen kombinasjonslås. Hengelås Til slutt kan nevnes hengelåsen. Dersom det brukes hengelås, bør beslaget på døra festes med kraftige skruer. Skruehodene skal være skjult når døra er låst. For at hengelåsen skal være godkjent, er det en forutsetning at beslaget også er det. For at låsene vi har nevnt over skal være godkjent av FG, stilles det visse krav. Låsesystemer Et låsesystem innebærer at en lås kan åpnes med flere forskjellige nøkler. Systemet gir valgmuligheter og kan bygges opp etter forskjellige prinsipper, alt etter ønsker, behov og antall låser det skal inneholde. Vi kan nevne følgende systemer: Generalhovednøkkelsystem Likelåsende system Sentralsystem Hovednøkkelsystem En kombinasjon av to eller flere hovednøkkelsystemer og sentralsystemer. Én nøkkel kan benyttes til to eller flere låser, for eksempel til både hengelåsen og inngangsdøra. Det benyttes to eller flere nøkler til samme lås. Flere ulike låser åpnes med hver sin individuelle nøkkel. 4
3.2 Oppbevaringsenheter Her skal vi se på verdiskap og kofferter som oppbevaringsenheter. Vi viser for øvrig til oppbevaringsenheter som er nevnt i avsnittet Kassapunkt i kapittel 8. Verdiskap Verdiskap har høy grad av sikkerhet og er delt opp i fire forskjellige klasser etter verdienes størrelse. - Sikkerhetsskap - Brannskap - Arkivskap - Dataskap Sikkerhetsskap er godkjent til oppbevaring av mindre verdier. FG har utarbeidet en liste over hvilke verdiskap og sikkerhetsskap som er testet og godkjent. Brannskap skal beskytte verdier mot ekstremt høye temperaturer. Arkivskap består av tynne metallplater. Skapet kan forsterkes mot innbrudd ved at det monteres et låsbart stag som blokkerer for skuffene. Dataskap er beregnet på lagring av disketter, CD-ROM-plater, teiper, magnetbånd og lignende. Det er vanlig å benytte en kombinasjon av de ovennevnte skaptypene. Et verdiskap bør for eksempel være brannsikkert fordi pengesedler brenner ved 175 º C. Et dataskap bør også være brannsikkert. Det er i dag vanlig å benytte en innsatsboks (dataskap) som plasseres inne i et brannskap. Sporbare kofferter Det finnes sporbare kofferter til transport av kontante penger. At en koffert er sporbar, vil si at det er plassert en sender i den slik at den kan spores opp hvis den kommer på avveie. Kofferter som brukes til å transportere penger, er også forsynt med fargeampuller. Dersom uvedkommende forsøker å åpne koffertene, eksploderer ampullene, og fargestoffet fester seg på sedlene. Det er ikke mulig å vaske bort fargen. Test deg selv! 1 Hva er formålet med en god innbruddsbeskyttelse? 2 Nevn eksempler på typer av innbruddsbeskyttelse? 3 Hvilken funksjon har gjerder i forbindelse med fysisk sikring? 4 Hvilke krav stilles til en FG-godkjent dør? 5 Nevn ulike gittertyper. 6 Hvordan kan glasslister monteres for å hindre innbrudd? 7 Hvilke krav stilles til en god lås? 8 Hvordan virker stiftsylinderlåsen? 9 Hvordan virker tilholderlåsen? 10 Hva er en elektromekanisk lås? 11 Når brukes kombinasjonslåsen? 12 Nevn forskjellige typer skap for verdioppbevaring. 5
Oppgaver 3.1 Kontroller dørene på skolen for å se om de har metallskilt som viser om de er FG-godkjent. 3.2 Hvilke alternativer finnes dersom man har låst seg ute fra boligen? 3.3 Gruppeoppgave Diskuter hvilke fysiske sikringstiltak som er forebyggende. 3.4 Kontroller følgende hjemme hos deg privat: a) Er det montert enveisskruer på vinduene? b) Hvordan er nøkkeladministrasjonen? 3.5 Vurder og planlegg den fysiske sikringen hjemme hos deg privat. 3.6 Gruppeoppgave Lag forslag til et nøkkelsystem for den skolen du går på med tanke på at systemet skal gi størst mulig sikkerhet mot at uvedkommende får adgang til skolens lokaler. Det skal finnes 1 stk. hovednøkkel. Ut over dette står gruppen fritt. 3.7 Gruppeoppgave Utarbeid forslag til registreringsskjema for nøklene på skolen. På skjemaet skal følgende opplysninger kunne registreres: nummer på nøkkelen, hvor den passer, når den er levert ut og inn, og navn på nøkkelbrukeren med signatur. 3.8 Vurder behovet for og eventuelt plassering av belysning, bommer, gjerder, gitrer og elektriske sluttstykker i hoveddørene eller annen fysisk sikkerhet på skolens område. 6