DET NORSKE VERITAS. Rapport Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn. Skytebaner nær innflygning på bane 21. Avinor AS

IÀ DET NORSKE VERITAS Rapport Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn. Skytebaner nær innflygning på bane 21 Avinor AS Rapportnr. 2013-0255 Rev. 1, 2013-03-15

Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn Risikoanalyse Sandnessjøen lufthavn DET NORSKE VERITAS AS Oppdragsgiver: P.O.Box 300 Avinor AS 1322 Høvik, Norway Tlf: 67 57 99 00 Faks: 67 57 99 11 http ://www. dnv. com Org. nr.: NO 945 748 931 MVA Oppdragsgivers referanse: Cees Bronger Dato for første 2013-03-15 Prosjektnr PP066771 utgivelse: Rapportnr 2013-0255 Organisasjonsenhet: Transportation (TNS) Emnegruppe Risk Assessment Sammendrag: Avinor plan1egger å forlenge rullebanen på Sandnessjøen lufthavn, Stokka, med ca 300 meter i nordlig retning. Med forlengelsen reduseres avstanden mellom rullebanen og flere skytebaner som vil ligge omtrent 1460 meter fra ny terskel. Avinor har bedt DNV om bistand til å vurdere om nærheten til skytebanene medfører risiko for flytrafikken. Utarbeidet av: Navn og tittel Sigve Oltedal Senior Consultant Espen Funnemark Principal Specialist Verifisert av: Navn og tittel Signatur Jens Christen Rolfsen Group leader Godkjent av: Navn og tittel Anett llollum Valsvik Head of Department, Operations Excellence r7 r I-- Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, men fri distribusjon innen DNV etter 3 år Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet Strengt konfidensiell r- Fri distribusjon Indekseringstermer Nøkkelord Serviceområde Markedssegment Risiko, luftfart, Sandnessjøen, skyteaktivitet, skytebaner Assessment Services Transportation Dato: 2013-03-15 Side iav ii

Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG 1 1 INNLEDNING 2 1.1 Begrensninger og forutsetninger 2 2 METODE 2 3 SYSTEMBESKRIVELSE 3 4 RESULTATER 8 5 REFERANSER 11 DIVV Referansenr.: 2013-0255 Dato: 2013-03-15 Side ii av

KONKLUDERENDE SAMMENDRAG Avinor planlegger å forlenge rullebanen på Sandnessjoen lufthavn, Stokka. Forlengelsen vil redusere avstanden mellom rullebanen og Novika skytebaneområde som ligger om lag 1800 meter nordøst for dagens terskel på bane 21. Avinor har bedt Det Norske Veritas (DNV) om bistand til å vurdere hvilken risiko skyteaktivitetene utgjør for flytrafikken etter at baneforlengelsen er fullført. Risikovuderingen vil inngå i grunnlaget for Avinors konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet samt framtidig sertifisering av lufthavnen. Metode og gjennomføring Risikovurderingen er gjennomført som en grovanalyse. Utgangspunktet for analysen er usikkerhet knyttet til om kuler fra virksomheten ved skytebanene ved et uhell kan treffe et luftfartøy. Sivile fly som treffes av kuler er en alvorlig hendelse. Det er likevel krevende å avgjøre hvilken konsekvens dette vil kunne få. Heller enn å vurdere dette, har analysen derfor lagt vekt på å identifisere hva slags situasjoner som kan føre til et mulig treff, samt vurderinger av sannsynligheten for at dette skal skje. Det ble arrangert et arbeidsmote i Sandnessjøen 20. februar 2013. På møtet deltok representanter for skytterne som benytter skytebanene samt Avinor, politiet og Alstahaug kommune. DNV har også gjennomgått kartmateriale og publiserte flyprosedyrer for å gjøre beregninger av avstander mellom fly og skyteaktiviteter, samt flyenes hastighet forbi skyteområdet. Resultater Ved avgang på bane 03 vil flyet ha en hoyde på 300 meter eller mer over skyteområdet. Når flyets plassering i tillegg er bakenfor standplassene som det skytes fra, vurderes skyteaktivitetene ikke å kunne påvirke flysikkerheten ved avgang på 03. Ved normal landing på bane 03, samt avgang på bane 21 vil fly ikke passere over skyteområdet i det hele tatt. Under landing på bane 21 er det mulig for fly å bli truffet av kuler fra skyteområdet, som følge av vådeskudd fra standplassområdene eller rikosjetter fra innslagsområdene. Sannsynligheten for dette vurderes imidlertid som svært lav. Det er flere faktorer som bidrar til det. For det første befinner flyet seg bakenfor standplassene. Både vådeskudd og rikosjetter må derfor gå på skrå bakover motsatt vei av skyteretningen. En rikosjett må i tillegg gå over en svært stor avstand, om lag 300 meter eller mer, siden den må slå tilbake fra innslagsområdet. Dette anses som tilnærmet umulig. Dersom et vådeskudd går av i "riktig" retning vil kulen ha nok energi til å treffe et fly. Det er imidlertid sjelden at vådeskudd forekommer. De fleste vådeskudd skjer i skyteretningen i forbindelse med lading eller overgang fra liggende til stående skyting. Vådeskudd på skrå bakover, som er flyets posisjon i forhold til standplassene, blir beskrevet som svært uvanlig /1/. Skulle likevel et vådeskudd komme inn i luftrommet hvor fly kan befinne seg, vil fortsatt sannsynligheten for at fly blir truffet være svært lav. Det lander ca. åtte fly på bane 21 hvert døgn. Med en hastighet på 120 knop passerer flyet hele skyteområdet i løpet av ca. seks sekunder. Når sannsynligheten for vådeskudd i retning fly settes sammen med sannsynligheten for at flyet samtidig befinner seg i kulebanen, blir treffsannsynligheten etter DNVs vurdering tilnærmet ikkeeksisterende. Dato: 2013-03-15 Side I

Rapport mr Avinor AS 14, 1 INNLEDNING Avinor planlegger å forlenge rullebanen på Sandnessjøen lufthavn. Stokka. Forlengelsen vil redusere avstanden mellom rullebanen og Nova skytebaneområde som ligger om lag 1800 meter nordøst for dagens terskel på bane 21. Det har vært en debatt mellom skyttermiljøene, Alstahaug kommune og Avinor knyttet til den nye plasseringen av skyteområdet i forhold til flyaktivitetene. Avinor har bedt Det Norske Veritas (DNV) om bistand til å vurdere hvilken risiko skyteaktivitetene utgjør for flytrafikken. Denne rapporten dokumenterer DNVs arbeid og konklusjoner. Rapporten vil inngå i grunnlaget for Avinors konsesjonssøknad til Luftfartstilsynet samt framtidig sertifisering av lufthavnen. 1.1 Begrensninger og forutsetninger Risiko er definert som sannsynligheten for at kuler fra skyteområdet utilsiktet treffer fly. Villede handlinger, det vil si at noen med hensikt skyter mot fly, vurderes ikke. Risiko vurderes kun for organiserte skyteaktiviteter som skjer i regi av godkjente aktører. DNV er kjent med at skytebane nr 1 og nr 8 (som vist i Figur 4) er utenfor gjeldende reguleringsplan for Novika skyteområde. DNV tar ikke stilling til problemstillinger knyttet til arealbruk og reguleringsplan. Alle aktiviteter som faktisk utføres vurderes ut fra den risiko de utgjør for flytrafikken. Analysen forutsetter at fly følger publiserte prosedyrer for avgang og landing. Avvik lateralt og horisontalt fra flight path under landing vil kunne oppstå ved bortfall av flynavigasjon. Sannsynligheten for at dette skjer er svært lav (ref ADRM-analyser fase 1 for landing). DNV anser derfor at det mest relevante scenariet å vurdere i denne sammenheng er den normale flyaktiviteten som skjer daglig. 2 METODE Risikovurderingen er gjennomført som en grovanalyse. Utgangspunktet for analysen er usikkerhet knyttet til om kuler fra virksomheten ved skytebanene ved et uhell kan treffe et luftfartøy. Sivile fly som treffes av kuler er en alvorlig hendelse. Det er likevel krevende å avgjøre hvilken konsekvens dette vil kunne få. Heller enn å vurdere dette, har analysen derfor lagt vekt på å identifisere hva slags situasjoner som kan føre til et mulig treff, samt vurderinger av sannsynligheten for at dette skal skje. Det ble arrangert et arbeidsmøte i Sandnessjøen 20. februar 2013. Mål for møtet var å identifisere og beskrive skyteaktivitetene, samt undersøke hvordan kuler fra skyteaktiviteter kan treffe fly som befinner seg i luftrommet over skytebanene. Oversikt over møtedeltakere finnes i Tabell 1. I forkant av møtet var DNV på befaring på skytebaneområdet. I etterkant av arbeidsmøtet har DNV vært i dialog med ekspertise i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) /1/. DNV har gjennomgått kartmateriale og publiserte flyprosedyrer for å gjøre beregninger av avstander mellom fly og skyteaktiviteter samt flyenes hastighet forbi skyteområdet. DNV har også mottatt en beskrivelse av aktivitetene som foregår i Novika, utarbeidet av Sandnessjøen Jeger- og Fiskeforening /2/. Dato: 2013-03-15 Side 2

Risil:oanalyse Sandnessjoen lufthavn Navn: Representerer: Tom G.ertsen Politiet Bjørn Ivar Blix Avinor Geir Jenssen Avinor Harr Martinsen Alstadhauo Jeoer o Fiskeforenino Jan Erik Eriksen Sandnessjøen Skytterlag Asbjørn Olsen Sandnessjøen Skytterlag John Mardal Alstahau kommune Bjørn Frammarsvik Alstahauo kommune Es en Funnemark DNV Siove Oltedal DNV Tabell 1. Oversikt over deltakere på arbeidsmøte 20.februar 2013. 3 SYSTEMBESKRIVELSE Sandnessjøen lufthavn Stokka har i dag en rullebane med kunngjort landingsdistanse (LDA) på 881 meter. Baneretning er 03-21. Nordøst for rullebanen ligger flere skytebaner hvor det drives forskjellige skyteaktiviteter. Avinor vil forlenge rullebanen i nordøstlig retning slik at den vil få en landingsdistanse på 1199 meter. Ny avstand mellom nærmeste skytebane og ny terskel på bane 21 blir om lag 1460 meter. Figur 2 viser kartutsnitt der skyteområdet og forlenget senterlinje er indikert. Lufthavnen trafikkeres i dag av rute- og ambulansefly samt helikopter. Etter baneforlengelsen vil det etableres SCAT-1 instrument-innfiyging til begge baner. Prosedyren vil i hovedsak bli benyttet av Widemes Dash8-Q100/Q300-maskiner samt ambulanseflyene til Lufttransport. Denne prosedyren følger forlenget rullebane-senterlinje med en landingsgradient på 3,5 grader. Endring i landingsgradient forer til at flyet befinner seg lavere over skyteområdet sammenlignet med i dag (i størrelsesorden 10-15 meter). Avbrutt landing og avgang på bane 03 (dvs, mot nord) samt visuell fiyging (VFR) kan også foretas over skyteområdet, men vil normalt foregå lenger vekk fra området både vertikalt og lateralt. For hver rullebane (baneretning) er det fastsatt en inn- og utflygingsfiate som skal være fri for hindre. Denne flaten er lavere enn flyets normale hoyde og skal gi en sikkerhetsbuffer dersom fly avviker fra prosedyren for inn- eller ufflygning. Figur 1 viser hinderflatene i restriksjonsplanen som berøres i foreliggende analyse. Ved standplassen som ligger nærmest ny terskel på bane 21 vilkrav til hinderfrihet være om lag 20 meter over terrenget. Innslagsområdene for kuler ligger utenfor inn- og utflygningsflatene, men ligger innenfor sikkerhetsområdet for horisontalflaten. Hele restriksjonsplanen er vist i Figur 3. I arbeidsmøtet ble skyteområdet systematisk gjennomgått for å kartlegge de enkelte skytebanene og aktivitene som foregår der. I Figur 2 er skytebanene markert på et kartutsnitt. PNV Referansenr.: 2013-0255 Dato: 2013-03-15 Side 3

..? P1Z7..>.,:1, Lil /, 4" /.45. I I,... -... c, Iso i..,-4 ti,..,...,. I / 4 :-.,\* C)> / 4f) i N < / f, //r f S.-. cihh..) " :c 5 ;.(- n -$` i / / /.1,,-- '... 6 i) / /. / -.' - / '.' Y\ 4:11 1/ - Qi.,,..' 7 4 ', 1. // i..711 f4.."'«..- Figur 1. Hinderflatene i restriksjonsplanen som berøres i foreliggende analyse. Forlenget senterlinje vises som heltrukket linje i midten, mens de stiplede linjene angir område som skal være hinderfritt på hver side av forlenget senterlinje. Skyteområdet er markert i rødt. Høyder er oppgitt i fot. Ått.' ilitat41~11~1~11 Figur 2. Viser forlenget senterlinje i rødt. Skyteområdet med skyteretning i gult. DtiV Referansenr.: 2013-0255 Revision nr.: 1 Dato: 2013-03-15 Side 4

1 N I M,,, " t I i -.:.1 / I / 1 T I I IL I Iii I I II I I II w I I I/ s..11 I I - r L _ II II I 111 I I 1 _ Figur 3. Restriksjonsplan som viser gjeldende hinderflater for inn- og utflygning til Stokka. Revisjon nr.: I Dato: 2013-03-15 Side 5

Iht Bane: Kort beskrivelse av aktivitet: 250 rn feltskytebane lengst mot nord. Brukes mye av veteraner, Forsvaret og Politi. 22-1. Finfelt 7.62 kaliber 30. Standplass har ikke takoverbygg da felt-baner ikke skal ha det ihht Sk tebaneloven. 2. Leirduebane Stand lass under tak, ben tter haole, 60 m bane. Vanlig skive og løpende elg. Skyter med 7.62 kaliber. Sikret med voll. Det er betong i 3. Elgbane "garasjen" hvor lopende elg oppbevares, men denne er dekket med jord. Ikke rikos'ettmuliohet, vådeskudd kan gå ojennom taket å overb gd stand lass. Finalehold, konkurranseskyting. Samtidig skyting på begge sider kan forekomme. 20 m 4. Feltskyting P-plass avstand fram til elebanestand lass, lioroer 5-6 m ho ere. Benyttes bla av av veteraner. Politi, juniorer/rekrutter og HV. Vanlige skiver, felt. 5. 100m-bane Motorisert skivetrekk skinne (aluminiumsvoon). Benyttes til konkurranse og trening. Alle typer ritleskyting, godkjent opp til 12-7 kaliber 50, men dette benyttes i praksis ikke. Forsvaret benytter AG3 kal 30 (7.62). Opplegg 6200m-bane. med plater i bakken på standplass hvor våpenet er plassert på stativ. Etablert kulefanger for rikosjetter. 7. Feltbane ved 200m- Ordinær feltskyting i regi av DFS (Det Frivillige Skyttervesen). Benyttes av jegere, bane Politiet oo HV. Stand lass ikke overb od. 8. Feltbane vest 450-500m konkurransebane. Det sk tes med 2.22-9.3 kaliber, AG3 og *aktvå en. Tabell 2. Oversikt over skytebaner og aktiviteter på banene. Skyteaktivitetene skjer i henhold til regler for dette. Det er blant annet en standplassleder som er ansvarlig for sikkerheten ved skyting. Standplassleder beordrer skyttere frem, samt angir når de kan lade opp og med hvor mang skudd de kan lade. Politi og militæret/hv har egne rutiner for å ivareta sikkerheten og unngå at våpen utilsiktet blir avfyrt (vådeskudd). DNV Reteransenr.: 2013-0255 Dato: 2013-03-15 Side 6

DNV `4",J.....P; Ø.,r I r fi't] i> r t Figur 4. Oversikt over skytebanene. Pil markerer skyteretning. Innslagsområder er ved pilspisser. Nummereringen referer til beskrivelsene av skytebanene i Tabell 2. Dato: 2013-03-15 Side 7

DET NORSKE VERITAS Risikoanalvse Sandnessjoen lufthavn 4 RESULTATER DNV har vurdert risiko ved avgang og landing pa begge baner. Avstanden mellom skytebanene og innflygningsområdet er så stor at skyting med haglgevær ikke vuderes å kunne påvirke flysikkerheten i noen tilfelle. Risiko er derfor i de videre avsnittene vurdert for skyting med riflevåpen. Ved avgang på bane 03 vil fly ta av omtrent midt på rullebanen og i de fleste tilfeller svinge mot vest før passering av skyteområdet. Avganger mot nord kan følge forlenget senterlinje, men vil ved passering av skyteområdet ha en høyde på anslagsvis 300-400 meter. Selv med bortfall av en motor under avgang på bane 03, vil flyet fortsatt befinne seg i en betydelig høyde over skyteområdet. I tillegg vil flyet ved motorbortfall dreie vestover og bort fra skyteområdet. Ved landing på bane 03 kommer fly inn fra sør og vil ikke være i nærheten av skyteområdet. Unntaket er dersom landing må avbrytes. Flyet vilda følge avgangsprosedyre for bane 03 for så å sirkle for et nytt landingsforsøk. Risikobildet blir tilsvarende som for avgang på bane 03 som beskrevet over. Avgang på bane 21 skjer fra nordre ende av rullebanen og sørover. Skyteområdet, som ligger nord for lufthavnen, utgjør derfor ingen risiko for fly som tar av på bane 21. DNV konkluderer med at avgang og landing på bane 03, samt avgang på bane 21, ikke påvirkes risikomessig av skyteaktivitetene. De videre vurderingene vil derfor fokusere på landing på bane 21, hvor flyene er nærmere skytebanene enn ved de øvrige avgangs- og landingsscenariene. Fareidentifikasjonen som ble gjennomført for hver av de åtte skyteaktivitetene, konkluderte med at fly som lander på bane 21 kan bli truffet av kuler enten ved en rikosjett fra innslagsområdet (frossen mark, stein, røtter o.1.) eller som følge a vådeskudd fra standplass. Sannsynligheten for å treffe et fly vil variere og være avhengig av: avstand mellom fly og innslagspunkt i målområdet (rikosjett) avstand mellom fly og standplass (vådeskudd) frekvensen av fly og tiden flyet bruker på å passere skyteområdet DNVs beregninger viser at ved passering av nordligste skytebane (bane nr 1, finfelt) har flyet en diagonal avstand fra standplass på ca. 300 meter. Ved passering av sydligste skytebane (bane nr 8, feltbane vest) er denne avstanden beregnet til i overkant av 100 meter. Tabell 3 viser grove beregninger av avstander mellom fly, standplasser og innslagsområder for de åtte skytebanene. I alle tilfeller passerer flyene vest for standplassene, mens all skyting skjer inn mot Stokkaåsen i øst. Med en hastighet på ca. 120 knop passerer flyet skyteområdet i løpet av drøyt seks sekunder. I snitt lander det sju-åtte fly per døgn på bane 21. Dette gir en samlet eksponeringstid per døgn på opp mot 50 sekunder for fly i det aktuelle området. DNV Reteransenr.: 2013-(255 Dato: 2013-03-15 Side 8

DET NORSKE VER1TAS Skytebane Avstand fra standplass til forlenget senterlinje (A) Flyets høyde over terrenget (B) Avstand fra standplass til fly (C) Avstand fra standplass til innslagsområde (D) 1. Finfelt 270 124 297 250 535 2. Leirduebane 300 110 320 60 376 3. El obane 170 108 201 100 291 4. Feltskyting P- 125 108 165 250 390 lass 5. 100m-bane 170 108 201 100 291 6. 200m-bane 160 105 191 200 375 7. Feltbane ved 160 105 191 200 375 200m-bane 8. Feltbane vest 40 99 107 450 500 Tabell 3. Avstander mellom fly og skytebaner, angitt i meter. Avstand fra innslagsområde til fly (E) Stanch:lass InnslagsomrkIe Forlenget senterlinje Figur 5. Forklaring til avstander angitt i Tabell 3. Dato: 2013-03-15 Side 9

Risil:oanalyse Sandnessjoen lufthavn Rikosjetter Rikosjetter oppstår når kuler treffer et materiale som får de til å skifte retning. En rikosjett kan i prinsippet gå i alle retninger, men vil vanligvis få en retningsforandring mot siden eller oppover. I følge krav til sikkerhetsavstander på skytebaner skal det være en sikkerhetssone som går 22 grader ut fem meter fra blinkene det skytes på. For stålammunisjon gjelder tilsvarende men med vinkel på 36 grader. Som det fremgår av Tabell 3 er korteste avstand fra innslagsornråde til fly knappe 300 meter. At en kule skal gå flere hundre meter rett frem, rikosjettere, for deretter å stige 300 meter i motsatt retning, anser DNV som svært usannsynlig. I følge DFS ved skytebanesjef Dag Rieber vil dette være tilnærmet umulig /1/. Skulle det likevel skje vil kulen ha så lite energi at den ikke vil kunne påføre skade på fly ved et eventuelt treff. Vådeskudd Det er vanskeligere å vurdere sannsynligheten for vådeskudd. Ved en skytebane vil det alltid være en viss fare for dette. Ingen av representantene fra det lokale skytterlaget eller jeger- og fiskeforeningen er kjent med at det har vært avfyrt vådeskudd ved skytebanene i Novika. Igjen i følge DFS v/rieber er vådeskudd uvanlig også på landsbasis. De fleste vådeskudd skjer i skyteretningen i forbindelse med lading eller overgang fra liggende til stående skyting. Vådeskudd på skrå bakover beskrivessom svært usannsynlig /1/. Dersom vådeskudd forekommer vil avstanden til eventuelle fly være kortere, drøye 100 meter på det korteste. Et direkte treff fra denne avstanden vil kunne gjøre skade på et fly, eller på de om bord. Konklusjon Under landing på bane 21 er det mulig for fly å bli truffet av kuler fra skyteområdet, som følge av vådeskudd eller rikosjetter. Sannsynligheten for dette vurderes imidlertid som svært lav. Det er flere faktorer som bidrar til dette. For det første befinner flyet seg bakenfor standplassene og i en avstand av minimum 100 meter. Både vådeskudd og rikosjetter må derfor gå på skrå bakover motsatt vei av skyteretningen. En rikosjett må i tillegg gå over en svært stor avstand. 300 meter eller mer, siden den må slå tilbake fra innslagsområdet. Dette anses som tilnærmet umulig. Dersom et vådeskudd går av i riktig retning vil kulen ha nok energi til å treffe et fly. Det er imidlertid sjelden av vådeskudd forekommer, og svært sjelden i den retning som flyet vil beflnne seg her. Skulle likevel et vådeskudd komme inn i luftrommet hvor fly kan befinne seg, vil fortsatt sannsynligheten for at fly blir truffet være svært lav. Det lander ca. åtte fly på bane 21 hvert døgn. Med en hastighet på 120 knop passerer flyet hele skyteområdet i løpet av drøyt seks sekunder. Når sannsynligheten for vådeskudd i retning fly settes sammen med sannsynligheten for at flyet befinner seg i kulebanen, blir treffsannsynligheten etter DNVs vurdering tilnærmet ikkeeksisterende. Dato: 2013-03-15 Side 10

14t 5 REFERANSER /1/ Epost- og telefonkontakt med Dag Rieber, skytebanesjef i Det Frivillige Skyttervesen (DFS). 28.02.2013. /2/ Grunnlagsmateriale mottatt fra Sandnessjøen Jeger- og Fiskeforening. Epost videresendt fra Cees Bronger 1.02.2013. Dato: 2013-03-15 Side 11

Det Norske Veritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er a arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistar sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Global impact for a safe and sustainable future: Besøk vår internettside for mer informasjon: www.dnv.com