Førebuing/ Forberedelse 23.05.2017 NOR1039-NOR1259 Norsk for høyrselshemma/hørselshemmede Vg3 og påbygging til generell studiekompetanse Knut Bergslien: «En Aften ved Sæteren», 1858 Nynorsk/Bokmål
Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Tekstar Førebuingstida varer éin dag. Førebuingsdagen er obligatorisk skoledag. I førebuingstida kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få rettleiing. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel tillatne, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemiddel tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne. Ved bruk av nettbaserte hjelpemiddel under eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatane ikkje kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle moglegheiter for å utveksle informasjon med andre). Bergslien, Knud. «En Aften ved Sæteren». lllustrasjon henta frå boka Norske Folkelivsbilleder av Tidemand, Adolph og utgitt av Chr. Tønsberg (Christiania, 1858) Bruheim, Jan Magnus. «Å høyre til». Dikt i utval. Oslo, Noregs boklag, 2014 Grytten, Frode. «Tusenar seglar igjen». Flukt. Oslo, Spartacus forlag, 2015 «Håvamål». Læredikt, utdrag. Den eldre Edda. Omsett av Ivar Mortensson-Egnund. Oslo, Fagbokforlaget, 2014 Kongehuset, H.M. Kongen. Tale under kongeparets hagefest i Slottsparken 01.09.2016. (Redigert for dette oppgåvesettet av Utdanningsdirektoratet) http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=137668&sek=26939 NTB UTENRIKS.»Rekordmange flyktninger over Middelhavet til Italia». Publisert 31.12.2016 http://www.altaposten.no/lokalt/ntb/ntb_utenriks/2016/12/31/rekordmangeflyktninger-over-middelhavet-til-italia-13999020.ece, lasta ned 19.01.2017 (Redigert for dette oppgåvesettet av Utdanningsdirektoratet) Snarby, Anette. «Bare fattige mennesker handler på Cubus». KK, 01.11.2016 http://www.kk.no/mamma/bare-fattige-mennesker-handler-pa-cubus-63946154 (Redigert for dette oppgåvesettet av Utdanningsdirektoratet) Andre opplysningar Supervisuell. «Kunsten å endre verden». http://samfunnsinnovatorene.no/kunsten-a-endre-verden/ lasta ned 31.10.16 I førebuingstida skal du lese førebuingsdelen, diskutere og reflektere over tekstane. Du kan samle meir informasjon på eiga hand. Skriv notat med gode idear og tankekart, og noter sitat og kjeldereferansar. Ta med dette heftet og notata dine på eksamensdagen. Oppgåvene du får, har direkte tilknyting til éin eller fleire tekstar i denne førebuingsdelen. På eksamensdagen blir du bedt om å svare på to oppgåver, éi kortsvaroppgåve (del A) og ei langsvaroppgåve (del B). Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver, og du skal svare på éi av dei. Informasjon om vurderinga Sjølve tekstproduksjonen skal du gjere på eksamensdagen. Dersom du bruker stoff frå tekstar som andre har skrive, i din eigen tekst, må du vise til kjeldene. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 2 av 10
Bokmål Informasjon til forberedelsesdelen Forberedelsestid Hjelpemidler Tekster Forberedelsestiden varer én dag. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag. I forberedelsestiden kan du samarbeide med andre, finne informasjon og få veiledning. På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. På eksamen er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som andrespråk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Ved bruk av nettbaserte hjelpemidler under eksamen er det viktig å kontrollere at kandidatene ikke kan kommunisere med andre (dvs. samskriving, chat, alle muligheter for å utveksle informasjon med andre). Bergslien, Knud. «En Aften ved Sæteren». lllustrasjon hentet fra boken Norske Folkelivsbilleder av Tidemand, Adolph og utgitt av Chr. Tønsberg (Christiania, 1858) Bruheim, Jan Magnus. «Å høyre til». Dikt i utval. Oslo, Noregs boklag, 2014 Grytten, Frode. «Tusenar seglar igjen». Flukt. Oslo, Spartacus forlag, 2015 «Håvamål». Læredikt, utdrag. Den eldre Edda. Oversatt av Ivar Mortensson-Egnund. Oslo, Fagbokforlaget, 2014 Kongehuset, H.M. Kongen. Tale under kongeparets hagefest i Slottsparken 01.09.2016. (Redigert for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet) http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=137668&sek=26939 NTB UTENRIKS.»Rekordmange flyktninger over Middelhavet til Italia». Publisert 31.12.2016 http://www.altaposten.no/lokalt/ntb/ntb_utenriks/2016/12/31/rekordmangeflyktninger-over-middelhavet-til-italia-13999020.ece, lastet ned 19.01.2017 (Redigert for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet) Snarby, Anette. «Bare fattige mennesker handler på Cubus». KK, 01.11.2016 http://www.kk.no/mamma/bare-fattige-mennesker-handler-pa-cubus-63946154 (Redigert for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet) Andre opplysninger Supervisuell. «Kunsten å endre verden». http://samfunnsinnovatorene.no/kunsten-a-endre-verden/ lastet ned 31.10.16 I forberedelsestiden skal du lese forberedelsesdelen, diskutere og reflektere over tekstene. Du kan samle mer informasjon på egen hånd. Skriv notater med gode ideer og tankekart, og noter sitater og kildehenvisninger. Ta med dette heftet og notatene dine på eksamensdagen. Oppgavene du får, har direkte tilknytning til én eller flere tekster i denne forberedelsesdelen. På eksamensdagen blir du bedt om å svare på to oppgaver, én kortsvaroppgave (del A) og én langsvaroppgave (del B). Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver, og du skal svare på én av dem. Informasjon om vurderingen Selve tekstproduksjonen skal du gjøre på eksamensdagen. Dersom du bruker stoff fra tekster som andre har skrevet, i din egen tekst, må du vise til kildene. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på www.utdanningsdirektoratet.no. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 3 av 10
H.M. Kongens tale under kongeparets hagefest i Slottsparken Etter at vi gjennom mange år har reist rundt i det meste av landet, er det veldig hyggelig å få være vertskap for representanter fra hele Norge! Hjertelig velkommen til oss, alle sammen! Dere som er samlet her, utgjør bredden av det Norge er i dag. Så hva er Norge? Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier. Havet slår mot landet fra nord, vest og syd. Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre. Norge er langstrakt og spredt bebodd. Men Norge er fremfor alt mennesker. Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser. Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt imellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er. Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort. Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi på tross av all vår ulikhet er ett folk. At Norge er ett. 01.09.2016 Redigert for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 4 av 10
Rekordmange flyktninger over Middelhavet til Italia Roma (NTB-Ritzau): I løpet av året krysset 181.000 flyktninger og migranter Middelhavet og tok seg inn i Italia, ifølge tall fra italienske myndigheter. Det var et rekordår for ankomster, og til tross for alt svartsyn har Italia klart dette med stor verdighet. Og det ble gjort uten noen stor europeisk solidaritet, sier ansvarlig for innvandring i det italienske innenriksdepartementet, Mario Morcone til Reuters. I 2015 lovet EUs medlemsland å fordele 40.000 asylsøkere fra Italia til andre land, men inntil videre er kun 2.654 kommet videre til andre land. Flere land har avvist å ta imot noen. I løpet av 2016 er det også satt en dyster rekord i antall omkomne i forsøket på å krysse Middelhavet. Nesten 5.000 har druknet på ferden, opplyste FN før jul. ( NTB) Tilrettelagt for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet. «Bare fattige mennesker handler på Cubus» Journalist: Anette Snarby Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Det er vondt å høre et barn som nettopp har begynt på skolen, fortelle andre barn at «mammaen din er fattig» fordi hun handler på feil butikk, forteller Marianne Hennøen (26). Marianne er alenemamma til to jenter på seks og åtte år og sier at hun allerede har begynt å føle presset om å kjøpe merkeklær. Det hele toppet seg da hun for litt siden overhørte en samtale mellom noen nabobarn som mente at det kun er fattige mennesker som handler klær på Cubus. - Jeg har ikke mulighet til å kjøpe dyre merkeklær til barna mine, forteller Marianne. Når du hører slike kommentarer, blir du jo litt bekymret. Jeg er alene med to barn og har ikke mulighet til å kjøpe dyre merkeklær. Det å bli stemplet som fattig fordi vi handler på Cubus, er ikke gøy for noen av oss, sier hun. Hun tror enkelte foreldre velger å kjøpe dyre merkeklær fordi de er redde for at barna skal bli mobbet, men at det samtidig er foreldrene selv som lærer barna å se ned på andre som går med Cubus-klær. Redigert for dette oppgavesettet av Utdanningsdirektoratet. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 5 av 10
Kunsten å endre verden! Supervisuell Supervisuell produserer alle former for film, men har spisskompetanse på tegnspråkproduksjon. Alle i teamet er døve unntatt lydmannen! Det er ikke alltid så lett å se seg selv fra utsiden. Spesielt hvis man i utgangspunktet blir oppfattet som annerledes enn andre. Det gjelder jo de fleste i Supervisuell; her går vi og føler oss aldeles normale helt vanlige samfunnsborgere. Vi jobber, flere av oss har barn, noen har til og med hus med trampoline i hagen og en Volvo stasjonsvogn i oppkjørselen. Så langt A4. Men så var det jo hvordan andre oppfatter oss da. Siden de fleste av oss er døve, merker vi av og til at det vi tar som en selvfølge ikke er så opplagt for andre. For eksempel å ha jobb. Og det er triste greier, for det er et faktum at kanskje så mye som annenhver døve person ikke har en vanlig jobb å gå til. Arbeidsløsheten blant funksjonshemmede generelt, og ikke minst døve, er skyhøy sammenlignet med «normisene». I utgangspunktet tenkte vi ikke over at Supervisuell kunne bli oppfattet som sosialt entreprenørskap. Men hva er egentlig sosialt entreprenørskap? Googler du det, gir Wikipedia følgende definisjon: «Social entrepreneurship is the attempt to draw upon business techniques to find solutions to social problems. Vent nå litt. Er Supervisuell bare et forsøk på å løse sosiale problemer gjennom forretningsmodeller? Det var i alle fall ikke det som var ideen vår i utgangspunktet! Likevel om du ser på det som et sosialt problem at arbeidsløsheten blant døve er skyhøy kan du se på Supervisuell som sosiale entreprenører fordi de sysselsetter døve. ( ) Målet vårt er ikke å «hjelpe» døve med å få seg jobb og vi må ikke nødvendigvis bare jobbe med ting som har med hørsel, døvhet eller tegnspråk å gjøre. Det at vi er døve eller hørselshemmede er ikke det som gjør at vi «finner» hverandre. Som døv person blir man ofte delt opp i flere lag der det første, ytre laget heter «døv». Bak dette finner du et navn, en jobb, interesser, sære trekk, humoristiske perspektiver. Og så videre. Men først og fremst døv. For «vanlige» folk, altså. Prøv å tenk den andre veien: Hvis du møter en hørende person, er da denne personen først og fremst «hørende» for deg? Deretter Pernille, grafisk designer, kjæreste med Mikkel. Kanskje hun også er mor til Mie, liker å strikke og drikke øl, er litt distré, har tørr humor. Og hva kjennetegner så egentlig Pernille best? At hun er hørende? Alle mennesker som opplever eller har opplevd å bli satt i bås, kan kjenne seg igjen i dette. Dette betyr ikke at det å mangle hørsel bare er plankekjøring og helt uten utfordringer langt ifra men det er samfunnet som skaper utfordringene, ikke vi. Vi kan faktisk lage film, og det er det vi gjør. Vi driver ikke først og fremst med å være døve eller fikle med høreapparater og si «hæ» til hverandre i Supervisuell men å lage film. Vi bruker moderne kommunikasjonsteknologi som gjør at konvensjonelle eposter og analoge telefonsamtaler så å si ikke eksisterer i Supervisuell. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 6 av 10
Så på hvilken måte er det egentlig vi ser på oss selv som sosiale entreprenører? Det er mange definisjoner, men mange av disse definisjonene tar utgangspunkt i et problem. Et sosialt problem, mennesker i nød, fattigdom, utenforskap, ulikheter i samfunnet osv. Det er et ganske trist perspektiv, egentlig. Og det står i kontrast til hvordan det føles å jobbe i Supervisuell. Det er gøy. Vi er kreative. Vi liker å jobbe med mange forskjellige prosjekter. Det er uforutsigbart. Igjen her går vi og føler oss aldeles normale men så oppdager vi at slik ser ikke andre på oss fra utsiden. Både helt vanlige folk altså døve/hørselshemmede som oss selv og disse menneskene vi øyeblikkelig definerer og setter i bås som «hørende» later til å synes det er noe spesielt at et firma drives av stort sett døve og hørselshemmede. Og driver med ting som døve og hørselshemmede egentlig ikke forventes å drive med. ( ) Og da nærmer vi oss en annen måte å definere sosialt entreprenørskap på, som vi liker bedre og føler oss mer komfortable med. Vi utfordrer og bygger ned fordommer, vi endrer hvordan andre mennesker ser på døve og hørselshemmede og får andre til å se oss mer slik vi ser oss selv. Og på denne måten bidrar vi til å endre verden. Vi går ikke rundt og fokuserer på å løse store sosiale problemer, men vi endrer noe i det sosiale samspillet vi er en del av. Eller samfunnet som det også kalles. Og underveis har vi det gøy. Å høyre til Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til Jan Magnus Bruheim Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 7 av 10
tusenar seglar igjen eg er den vanvettige spådomen din eg er han som drar ørkenbåten med seg over havet eg er han som seglar gjennom stormen av røyk og rust og gribbar og journalistar eg er den rasande vandringsmannen eg er han som står litt ute til venstre i argentina-drakt eg er han som stirer opp på helikopteret der fotografen sit med sitt auge eg er han som strekker ut hendene som om eg var kristus eg er ho som sit midt i båten på styrbord side med ein gut på fanget eg er ho du diskuterer på tv og i lunsjpausen ( ) vi er dei tusenar som seglar igjen vi er dei tusenar av skuggar som kjem susande inn i mjølkevegen din vi er dei som har reist frå denne nasjonen full av skrot og blod og patronhylser vi er atten, vi er sekstiåtte, vi er fire vi er trettito, vi er tjuesju, vi er tolv vi har namn, vi heiter noko alle saman vi heiter frank og cilla og amin og hajj og mustafa vi er tuareger vi er tutsier vi er berberar vi er dei tusenar som seglar igjen vi er dei som har brukt alle sparepengane for å krysse fornufta eller hamne i ein likpose made in china vi er dei som blir knust mot morgongryet vi er dei som hylar om vi i horisonten oppdagar eit øyre som orkar å høre vi er dei som er gått tom for bensin vi er dei som bare ber om å få leve vi er dei tusenar som seglar igjen Frode Grytten, 2015 Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 8 av 10
Håvamål 3. Eld han tarv som inn er komen og um kne kulsar. Til mat og klede den mann har trong som har i fjell fare. 4. Vatn og handduk han ventar å få, når til bords han vert beden. Syn godlaget fram, so greileg du kan, med ord og attbeding. Førebuing/Forberedelse NOR1039-NOR1259 Side 9 av 10
Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 www.utdanningsdirektoratet.no