Prosten i Indre Sogn Jermod Hausberg Postboks 122 6581 Sogndal Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Høyringsuttale om Staten og Den norske kyrkja Med takk for Gjønnes-utvalet sitt solide arbeid, følgjer vedlagt Prosten i Indre Sogn sin høyringsuttale om Staten og Den norske kyrkja, samt svar på spørsmål til høyringsinstansane med kommentarar. 1. Overordna prinsipp for trus- og livssynspolitikk Staten må føra ein aktiv og stuttande og ikkje-diskriminerande trus- og livssynspolitikk, og dette prinsippet bør grunnlovsfestast. Ei grunnlovsfesting vil kunna markera verdien av trus- og livssynsdimensjonen i det norske samfunnet og slik sett vera ein grunnleggande premiss for den betydning trus- og livssynspolitikken til ei kvar tid skal ha. Ei grunnlovsfesting av trus- og livssynspolitikk vil altså være ei klar viljeserklæring. Denne grunngjevinga samsvarar med regjeringa sitt framlegg til å vurdera ei grunnlovfesting av kulturpolitikken. 2. Den norske kirke som statskirke Statskyrkjeordninga bør halda fram, men med nye og endra relasjonar til staten. Reformarbeidet i Den norske kyrkja, som ei landsdekkjande, open og inkluderande folkekyrkje, har utvikla eit indre sjølvstende som eit trussamfunn må ha. Dette reformarbeidet bør halda fram; organisering og finansiering av Den norske kyrkja må utgreiast ferdig, før ein kan ta stilling til å avvikla statskyrkjeordninga. Særleg må ein leggja vekt på å få til betre valordningar og demokrati i kyrkja, før ein vurderer å avvikla statskyrkjeordninga. Det bør vurderast som ei samlande løysing at statskyrkjeordninga held fram med nye og endra relasjonar til staten, med sikte på å forankra Den norske kyrkja i ei Særlov vedteken av Stortinget. Den vedlagte høyringsuttalen gjev utfyllande kommentarar til dei svar som er kryssa av i svarskjemaet. Med vennleg helsing z.t...;.lei=mod Hausber g Prost i Indre Sogn \ Side I av 6
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans : Prosten i Indre Sogn, Jermod Hausberg Type høringsinstans o Kommune Menighetsråd/kirkelig fellesråd/bispedømmeråd IA i Prost o Tros- eller livssynssamfunn utenfor Den norske kirke [] Frivillig organisasjon innenfor Den norske kirke Q Annen offentlig instans Annen privat instans 1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? Svar: Staten maiføra ein aktiv og støttande og ikkje-diskriminerande trus- og livssynspolitikk, og dette prinsippet bør grunnlovsfestast - Utøving av tru og livssyn følgjer av religionsfridomen, men er også viktig bidrag til verdiformidling og motivasjon for samfunnsbyggjande deltaking. - Den norske kyrkja bør framleis ha rammevilkår som sikrar at den er vedkjennande, tenande, misjonerande og open, med fullt indre sjølvstyre og held fram med å vera ei landsdekkjande folkekyrkje, som også har ansvaret for å gje eit kyrkjeleg tilbod til nordmenn utlandet gjennom Sjømannskyrkja - Norsk kyrkje i utlandet 2. Den norske kirke som statskirke: o Bør fortsette Bor fortsette, men med nye og endra relasjoner til staten Bør avvikles 3. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret? X Grunnloven Egen kirkelov vedtatt av Stortinget Q Lov om trossamfunn Q 4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres? Q Gjennom medlemsavgift Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift Offentlig finansiering uten medlemsavgift Q Side 2 av 6
5. Hvordan bor valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? Valgordningene bør være som i dag Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Eventuelle andre ordninger: 6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bor i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf ) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet? (Her kan du/dere sette kryss på ett eller flere alternativer) Ingen tillegg Q De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på; så som demokrati, rettstaten og menneskerettighetene Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget Det humanistiske verdigrunnlaget Q At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke Eventuelt annet: 7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) Kommunen 8. Hvem bor eie og forvalte kirkebyggene? Q Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bor ha det økonomiske ansvaret [] Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Side 3 av 6
HØYRINGSUTTALE KOMMENTARAR. OM STATEN OG KYRKJA - UTFYLLANDE 1. Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros - og livssynspolitikken? Staten må føra ein aktiv og støttande og ikkje-diskriminerande dette prinsippet bor grunnlovsfestast. trus - og livssynspolitikk, og Utøving av tru og livssyn er ein viktig del av religionsfridomen, men er også viktig verdiformidling og motiverer til samfunnsbyggjande deltaking. Det offentlege bør ha gode økonomiske ordningar, som legg til rette for et breitt spekter av trus- og livssynsaktiviteter. Eit mangfald i trus- og livssynssamfunn er ein styrke for eit demokratisk samfunn, samtidig som staten kan ha si forankring i det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. Med dei sterke band som det i vårt samfunn har vore mellom stat og kyrkje, og mellom folk og kyrkje, er det naturleg at Den norske kyrkja framleis har ei særstilling, ved å formidla tradisjon og verdiar som samfunnet vårt er forankra på. Den norske kyrkja står i ei særstilling sidan så mange ønskjer å vera medlemmar i Den norske kyrkja, og kyrkja bør sikrast rammevilkår som gjer at den framleis er vedkjennande, tenande, misjonerande og open, kan vidareutvikla sitt indre sjølvstyre og held fram med å vera ei landsdekkjande folkekyrkje, som også har ansvaret for å gje eit kyrkjeleg tilbod til nordmenn utlandet gjennom Sjømannskyrkja - Norsk kyrkje i utlandet. Dette omfattar - tilstrekkeleg offentleg finansiering av lovpålagte oppgåver så medlemmene i kyrkja kan få dei kyrkjelege tilboda dei har krav på, og kyrkja kan formidla tradisjon og verdiar som byggjer gode fellesskap og motiverer til samfunnsbyggjande deltaking. - Det kyrkjelege tilbodet til nordmenn i utlandet har funne ein svært god form gjennom Sjømannskyrkja-Norsk kyrkje i utlandet. Det indre sjølvstendet som organisasjonen har i dag bør halda fram, samtidig som Den norske kyrkja sitt ansvar for dette arbeidet vert tydleg gjennom det organisasjonsmessige samarbeidet med Den norske kyrkja sine rådsorgan. 2. Den norske kirke som statskirke: 0 Bor fortsette, men med nye og endra relasjoner til staten. Reformarbeidet i Den norske kyrkja, som ei landsdekkjande, open og inkluderande folkekyrkje, har utvikla eit indre sjølvstende som eit trussamfunn må ha. Dette reformarbeidet bør halda fram; organisering og finansiering av Den norske kyrkja må utgreiast ferdig, før ein kan ta stilling til å avvikla statskyrkjeordninga. Særleg må ein leggja vekt på å få til betre valordningar og demokrati i kyrkja, før ein vurderer å overføra meir makt til kyrkjelege organ. 3. I hvilken lov bor Den norske kirke være forankret? 0 Grunnloven - Eit klårt fleirtal av det norske folk ønskjer å vera medlemmer i Den norske kyrkja, dette gjev framleis kyrkja ei særstilling. - Ei forankring i grunnlova legg eit ansvar på kyrkja til å vera gjestfri, open og inkluderande på ein respektfull måte i møte med andre trus og livssamfunn og framhevar folkekyrkja si oppgåve å føra dialog med andre livssyn, slik at samfunnet vert tilført viktige verdiar og tradisjonar frå andre kulturar. Side 4 av 6
Ei grunnlovfesta kyrkje er og ei viljeserklæring om at staten har eit overordna ansvar for at - Den norske kyrkja skal vera ei evangelisk-luthersk folkekyrkje som er vedkjennande, tenande, misjonerande og open, er landsdekkande med ansvar for å gje nordmenn i utlandet eit kyrkjeleg tilbod. - organiseringa av kyrkja må gje reell medråderett for medlemmene både der det kyrkjelege livet vert levd, og på det overordna forvaltningsnivået - dei kyrkjelege medarbeidarane har gode arbeidstilhøve med rettar og plikter som gjeld elles i arbeidslivet. Ved at Den norske kyrkja held fram som ei statskyrkje, med nye og endra relasjonar til staten, kan det gje medlemmene tryggleik til seinare å vurdera å forankra Den norske kyrkja i ei Særlov vedteken av Stortinget. 4. Hvordan bør Den norske kirke finansieres? Ni Offentlig finansiering uten medlemsavgift Alle trus- og livssynssamfunn må ha ei offentleg f nansiering som legg til rettefor et breitt spekter av trus- og livssynsaktivitetar. Det offentlege sine skatteinntekter bør inkludera ei livssynsavgift som vert overført til kvart einskild trus- og livssynssamfunn Det einaste kriterium for medlemsskap i Den norske kyrkja må framleis vera dåpen. Vert det innført ei medlemsavgift, vil det svekka kyrkja sitt særpreg som ei open og inkluderande evangelisk luthersk folkekyrkje. Det bør framleis vera høve til eigenfinansiering knytt til aktivitetar utover dei lovpålagte tilboda, og dette bør omtalast som aktivitetsbidrag/medlemsbidrag. Finansieringsordninga for Den norske kyrkja krev ei grundig utgreiing: uavhengig av kyrkja sin relasjon til staten, er det grunn å finna fram til ei rettferdig fordeling for overføringane frå stat og kommune til sokna. 5. Hvordan bør valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? j Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer Uavhengig av relasjonane mellom stat og kyrkje, bør det vurderast å organisera kyrkja med færre og større sokn som har direkte val til sokneråd (men samtidig med kommunevalet), fellesrådsoppgåver vert løyst på prostinivå, med indirekte val til prostifellesråd. Bispedømet som forvaltningsnivå vert avvikla, og det bør vurderast direkte val til kyrkjemøtet (samtidig med stortingsvalet), og soknerådet har ansvar nominering av kandidatane. Ved å ha val til sentrale kyrkjelege råd midt i soknerådsperioden kan dette gje auka oppslutning om valet. 6. Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør i så fall stå i 2 (eller i en annen paragraf ) i Grunnloven i tillegg til prinsippet om religionsfrihet? Det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. 7. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? J Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) Dette har fungert svært tilfredstillande sidan vi fekk ny kyrkjelov, og kyrkja har god kompetanse på å møta medlemmar frå andre trus og livssynssamfunn ved gravlegging. Kyrkjeleg gravferdsforvaltning er med og framhevar håpsdimensjonen i kyrkja si forkynning, og stadfestar kyrkja sin vilje til omsorg for livet frå det byrjar og til det endar. Det kan vera naturleg med alternative ordningar i dei kommunane som har mange innbyggjarar frå andre trus- og livssynssamfunn. 8. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene? Side 5 av 6
J Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bor ha det økonomiske ansvaret Skal kommunen ha det økonomiske ansvaret, bør det utgreiast ei finansieringsordning som sikrar same standard på bygg og vedlikehald i alle kommunar, uavhengig av kommunens sin økonomiske situasjon. Det bør vurderast ei ordning med statlege overføringar til kommunar med særskilt kostnadskrevjande kyrkjebygg. Eg er samd med Gjønnesutvalget, som "utfra kulturhistoriske hensyn mener at det må etableres særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirkebygg. " 9. Andre spørsmål a) Verneverdige og freda kyrkjer Eg er glad for utvalet er så tydeleg når dei seier at "alle kirker må kunne tjene sitt bruksformål som menighetskirke uavhengig av vernestatus. Det må gjøres innvesteringer og oppgraderinger som gjør dette mulig. " Eg støttar utvalet når dei "anbefaler at det vurderes å innføre en lignede ordning som i Danmark, der kirker som fortsatt er i bruk til kirkelige formål, har et mindre restriktiv vern av hensyn til bruksbehovene " Det bør etablerast eit kulturminnefagleg kompetansesenter innanfor Den norske kyrkje, knytta til eksisterande kulturminnefaglege miljø. Dette kan sikra at kyrkjerommet sin teologi får ein meir avgjerande rolle når ein skal vurdera kva investeringar og oppgraderingar som er nødvendige for at kyrkjene skal tena sitt bruksformål. b) Forenkling av kyrkja sin forvaltningsstruktur Bispedømmet bør avviklast som forvaltningsområde til fordel for lokale og sentrale forvaltningsområde. Biskopen må framleis ha ein tydeleg posisjon som "tilsyn". Bispedømmekontoret vert servicekontor for felles administrativ og kyrkjefagleg oppgåveløysing. c) Arbeidsgjevaransvar Kyrkjelege tilsette bør få ein felles arbeidsgjevar så nær soknet som mogeleg, dette kan skje ved å utvikla prostiet til eit lokalt forvaltningsområde, som får arbeidsgjevaransvaret. Prosten ivaretek arbeidsgjevar sin styringsrett for dei vigsla medarbeidarane. d) Opplysningsvesenet sitt fond Opplysningsvesenet sitt fond må vera under kyrkjeleg forvaltningsmynde; ved ein seinare overgang til lovforankra kyrkje vert også kyrkja eit eige rettssubjekt som må få eigedomsrett til Opplysningsvesenet sitt fond Sogndal 09.11.2006 Jermod Hausberg Prost i Indre Sogn prosti Side 6av6