SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA

SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA Søknad om bygging av RAFOSS KRAFTVERK med integrert laksetrapp Kvinesdal kommune

Sammendrag Kvinavassdraget har vært berørt av utbygging allerede fra den store Sira-Kvina utbyggingen som pågikk fra 1963 og utover, da ca. 60 % av vannet ble overført fra Kvina til Sira-vassdraget. Planlagt utbygging av Rafossen vil ta en del av overløpsvannet fra etablert terskel i Stegemoenbassenget og føre det i tunnel forbi Rafossen til hølen like ovenfor Rafossbassenget. Sira-Kvina kraftselskap DA (SKk) er i konsesjonen for utbygging av Sira- og Kvinavassdragene pålagt å legge forholdene til rette for økt lakseoppgang. Rafossen i Kvinavassdraget er i dag naturlig vandringshinder for laks i Kvina. Forholdene for laks i vassdraget har nå forbedret seg gjennom flere år med kalking, og SKk ønsker å bygge en laksetrapp i Rafossen samtidig med at de ønsker å utnytte vannkraftressursene i Rafossen. Anlegget for laksetrapp er planlagt som en egen tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftverket. Rafossen kraftverk vil få en kraftstasjon i dagen ved hølen nedenfor fossen, og med tilløpstunnel opp til inntaket i Stegemoenbassenget like oppstrøms dagens terskel. Dagens HRV i Stegemoenbassenget på kote 125 blir opprettholdt og tilløpstunnelen vil gå på stigning ca 1:7, fra konusområdet og opp til inntaket i ca. 330 meters lengde. Fra konus går det trykkrør i tunnel i stigning 1:7 opp til stasjonen i ca. 26 meters lengde. Kraftstasjonen blir utstyr med ett lite og to større Francisaggregater. Samlet slukeevne er valgt lik 38 m 3 /s og kraftverkets ytelse ved brutto fallhøyde på 45 m vil være ca 38 MW mens den årlige middelproduksjonen er beregnet lik 34,5 GWh. Rafossens strekning med fraført vann blir på 350 meter og beregnet byggekostnad er 3,5 kr/kwh. Dagens minstevannføringskrav opprettholdes med 3,7 m 3 /s om sommeren og 1,3 m 3 /s om vinteren, men det er forutsatt at 0,5 m³/s av minstevannføringen slippes i laksetrapptunnelen på sommerstid i perioder med vandrende fisk. I snitt vil tiltaket endre vannføringen i Rafossen fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil oppstå i perioder på vår og sen høst. Tiltaket vil ikke endre de hydrologiske forholdene i vassdraget nedenfor kraftverket. Produsert elektrisitet synes mest aktuelt å gå i egen nedgravd kabel i vei fram til etablert 22 kv kraftlinje for påkobling. Foretrukket påkoblingspunkt til transformator, er Austerdalen transformatorstasjon, men endelig stasjon og framføringsmåte er ikke avklart med Agder Energi nett. Tiltaksområdet på Rahommen -gårdsbruk med grasproduksjon og et lite boligfelt, ligger i LNFområde der landbruk er dominerende. Natur- og vegetasjontypene i området er preget av naturgrunnlaget med harde- og sure bergarter og varierende løsmassetykkelse. Typiske vegetasjonstyper er eng/dyrket mark, blåbærskog, bærlyngskog, knausskog og ulike typer fuktskog og fossesprøytone. Alle er ordinære vegetasjonstyper bortsett fra fosseprøytsone som er betegnet som viktig naturtype. Fossesprøytsona vil i noen grad bli berørt og tiltaket vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår, men trolig ikke så mye at sonen utgår. Det er ikke funnet rødlistede arter i området ved Rafossen. Kraftverket med inntak og utløp vil bli lagt inn- og ned i terrenget og tilpasset omgivelsene. Bygging av kraftverksbygning og utløp ved hølen og anlegging av landbruksvei fram til kommunal vei ved Rahommen, vil gjøre at stedets karakter endres noe. Omfanget av tiltaket på land er i biomangfoldsammenheng vurdert til middels negativt og konsekvensene til middels negative. Tiltaket vil i noen grad ha konsekvenser for friluftslivet og for landskapsbildet men konsekvensene både biologisk som miljømessig, må totalt sett for en utbygging, ansees som moderate.

Elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende for laks pga stryk. Planlagt kraftverk og laksetrapp vil føre til at laksen kan gå forbi Rafossen slik at oppvekst- og gyteområde for laks utvides vesentlig. Laksetrapp med lakseobservatorium, tilrettelegging av området og formidlingsplanene for anlegget, vil også bli en verdifull attraksjon for reiselivet i regionen. De samfunnsmessige virkningene av tiltaket vil gir økt verdiskapning for utbygger som samfunn, og Kvinesdal kommune vil gjennom innført eiendomsskatt på verk og bruk også få økte skatteinntekter.

Innhold 1 Innledning... 7 1.1 Om søkeren... 7 1.2 Begrunnelse for tiltaket... 8 1.3 Geografisk plassering av tiltaket... 9 1.4 Dagens situasjon... 9 1.5 Eksisterende inngrep... 10 1.6 Kvina vassdraget... 11 1.7 Nærliggende vassdrag... 12 1.8 Planer om ny vannkraftproduksjon... 12 2 Beskrivelse av tiltaket... 12 2.1 Overordnet beskrivelse av tiltaket... 12 2.2 Tiltaket... 13 2.3 Hoveddata... 16 2.4 Teknisk plan for det søkte alternativ... 19 2.5 Kostnadsoverslag... 29 2.6 Framdriftsplan... 29 2.7 Fordeler og ulemper ved tiltaket... 30 2.8 Arealbruk og eiendomsforhold... 31 2.9 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer... 33 2.10 Alternative utbyggingsløsninger... 34 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn... 35 3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen)... 35 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima... 37 3.3 Grunnvann, flom og erosjon... 37 3.4 Ferskvannsressurser... 37 3.5 Biologisk mangfold... 37 3.6 Flora... 41 3.7 Fauna... 42 3.8 Fisk og ferskvannsbiologi... 43 3.9 Landskap... 45 3.10 Kulturminner... 46 3.11 Landbruk... 48 3.12 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser... 49 3.13 Brukerinteresser... 50 3.14 Sikringstiltak... 50 3.15 Samiske interesser og reindrift... 51 3.16 Samfunnsmessige virkninger... 51 3.17 Konsekvenser av kraftlinjer... 51 3.18 Konsekvenser av elektromagnetiske felt for fisk... 52 3.19 Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør... 52 3.20 Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger -Vestsidealternativet... 52 4 Avbøtende tiltak... 54 4.1 Anleggsfasen... 54 4.2 Driftsfasen... 55

5 Referanser og grunnlagsdata... 56 5.1 Skriftlige kilder... 56 6 Vedlegg til søknaden... 56

Side 7 1 Innledning 1.1 Om søkeren Sira-Kvina kraftselskap ble etablert med henblikk å utvikle de store energiressursene i vassdragene Sira og Kvina. Et arbeidsutvalg med representanter for grunneiere og interesserte kraftselskaper ble opprettet i 1957 og den første konsesjonssøknaden for en utbygging av Sira-Kvinavassdragene ble sent inn i 1960 og ble innvilget i 1963. Dette førte til at Sira-Kvina kraftselskap ble opprettet i 1963. Sira-Kvina Kraftselskap DA er lokalisert på Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder og selskapets adresse er: Postboks 38, 4441 TONSTAD Sira-Kvina kraftselskap (SKk) har i dag syv kraftverk i drift, hvorav Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Kraftselskapet dekker vel fem prosent av det elektriske energiforbruket i landet. SKk har en viktig rolle i driften av hovedlinjenettet på Sør-Vestlandet, og anleggene ligger sentralt i forhold til kraftutvekslingen med Europa. Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i henhold til sine eierandeler som vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1 Eiere og eierandeler i Sira Kvina Kraftselskap. Eier Eierandel Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Selskapets mål er høyest mulig verdiskapning av energi- og effektressursene i Sira- og Kvinavassdragene, og av de menneskelige og teknologiske ressursene i selskapet. Verdiskapning ses i et langsiktig perspektiv. Selskapets løpende investeringer i perioden 1963-90 var ca 3,5 mrd kroner. Kraftselskapet oppgave er å dekke eiernes behov for kraft, produsere denne til lavest mulig kostnad over anleggenes levetid og levere den til eierne i henhold til eiernes behov. Kraftselskapets nøkkeldata er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2 Nøkkeldata for Sira-Kvina kraftselskap. Midlere årsproduksjon TWh/år 6 Installert effekt MW 1 760 Magasinkapasitet GWh 5 600 Kraftstasjoner 7 Antall aggregater 16 Ansatte ca. 100

Side 8 1.2 Begrunnelse for tiltaket Rafoss kraftverk ønskes bygd ut for å utnytte overløpsvannet fra Stegemoenbassenget ut over minstevannføring til kraftformål. Den elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende pga stryk. Kraftverksprosjektet vil bli et rent elvekraftverk, og en samordnet utbygging med laksetrapp vil gjøre at områdene ovenfor Rafossen kan utnyttes til oppvekt- og gyteområde for laks. Det vil ikke finne sted store overflatemessige terrenginngrep og de negative konsekvensene av tiltaket vil miljømessig og biologisk i stor grad avbøtes eller være relativt små. Byggingen av planlagt tiltak vil gi økt verdiskapning for utbygger og samfunn og for laksen så er de positive virkningene av laksetrappa regnet som betydelige. 1.2.1 Opprinnelig konsesjon og forholdet til laksefisk i vassdraget Bakgrunnen for pålegget om å bygge en vandringsvei forbi Rafossen, var å kompensere for tapt oppvekst- og gyteareal i Kvinas nedre del som følge av overføringen av vann til Sira. Dette for å åpne nye områder for laksen ovenfor Rafossen. Sira-Kvina kraftselskap ønsker nå sammen med lokale interessegrupper å gå videre med planene om en laksetrapp i Rafossen. Byggingen av en laksetrapp vil i seg selv medføre et mindre landskapsinngrep, men det kan også bli en betydelig utfordring å få en laksetrapp til å fungere fordi stor vannføring i hovedfossen kan gjøre det vanskelig å lede fisk inn i laksetrappa. Bygges det samtidig et kraftverk for å utnytte del av vannet i Rafossen og kombinere utløpet for kraftverket med innløpet til laksetrappa så vil vannmengden øke og mulighetene for laksevandring bli bedre. For å få en best mulig løsning for fiske så har SKk fått NTNU til å utrede løsninger for oppgang av laks og utvandring av smolt som vist til i rapporten skisseprosjekt: Rafossen Kraftverk og Laksetrapp. Jamfør vedlegg 1-6. Kraftverksanlegget som nå konsesjonssøkes, er derfor spesielt designet i forhold til å gi en mest mulig tilpasset funksjon i forhold til laksefisk. Ved å samordne planene for laksetrapp og ny kraftverksbygging, vil man også oppnå en økonomisk samordningsgevinst spesielt i forhold til kostnadene til rigg- og drift av byggeplass. 1.2.2 Tidligere planer Prosjektet er ikke tidligere vurdert etter Vannressursloven eller i Samlet plan for vassdrag. 1.2.3 Krav om konsekvensutrednig etter plan- og bygningloven I følge plan- og bygningsloven (27.6.2008) kapittel 14 og forskrift om konsekvensutredning av 26.6.2009, skal det for vannkraftverk med en produksjon fra 30-40 GWh, konsekvensutredes om en utbygging vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. NVE er ansvarlig myndighet til å avgjøre om det må gjøres en konsekvensutredning eller om en konsesjonssøknad likevel kan tas til behandling uten at særskilt konsekvensutredning blir gjort. Konsesjonssøkers oppfatning er at miljøvirkninger for tiltakene er godt kjent da det i forbindelse med søknaden er utført vurdringer av konsekvenser for biologisk mangfold og kartlagt elementer som tilsier vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det har ellers som vist til i vedlegg 4-6 vært arrangert felles befaring med: Fagrådet for fisk i Kvinesdal, DN og Fylkesmannen, og det er enighet om at det parallelt med konsesjonssøknaden også søkes om bygging av en laksetrapp.

Side 9 1.2.4 Energi- og forsyningssikkerhet Det er en nasjonal politisk målsetning om økt kraftproduksjon for å redusere sårbarheten i norsk energiforsyning. Det vises i denne sammenhengen bl.a. til Stortingsmelding nr 18, 2004-2004 om forsyningssikkerhet for strøm der ett av tiltakene er en prioritert utbygging av nye fornybare energikilder. Årsmiddelproduksjonen i Rafossen kraftverk vil bli på 34,5 GWh. En slik kraftmengde vil i et konvensjonelt kullkraftverk gi et årlig CO2-utslipp opp mot 34.000 tonn. En økt norsk energiproduksjon basert på vannkraft vil ellers gi en netto reduksjon av CO 2 utslipp i det felles europeiske elektrisitetssystemet fordi systemet til enhver tid reguleres slik at forventingsverdien av de samlede driftsavhengige kostnadene minimaliseres innenfor rammen av pålagte restriksjoner. Og med økende avgifter på CO 2 genererende produksjon, vil økt vannkraftproduksjon erstatte tilsvarende mengde termisk produksjon. Dette er dokumentert i NVE rapport 20/2005 og flere artikler i anerkjente fagtidskrift blant annet Hydropower & Dams (2006) og Hydro Review Worldwide (2008). 1.2.5 Samfunnsmessige virkninger Prosjektet vurderes til å ha moderate miljøkonsekvenser og utbyggingen vil gi arbeid for entreprenører og håndtverksbedrifter i anleggsfasen. I driftsfasen vil det bli behov for vedlikehold- og driftspersonell. Tiltaket vil ellers gi økt verdiskaping for eier, og gi økte skatteinntekter i form av eiendomsskatt på verk og bruk for Kvinesdal kommune. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Rafossen ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Nærmere bestemt i nedre del av Kvinavassdraget cirka 3 km oppstøms Trelandsfoss kraftverk og 13 km ovenfor utløpet av Kvina i Fedafjorden. Kartutsnitt er vist i Figur 1-1 samt vedlegg 1-1 og 1-2. Figur 1-1 Kartutsnitt som viser geografisk plassering av tiltaket. 1.4 Dagens situasjon I Kvinesdal så utgjør Kvinaelva det dominerende landskapselement med stryk og nakne i partier på fallstrekninger og elveavsetninger på flatene. I dag et landbrukslandskap med jordbruk på elveslettene,

Side 10 spredt bosetting og gjerne med beitemark og skog i overgangssoner mot fjell- og knausterreng. Se flyfoto, Figur 1-2 og vedlegg 1-3. Bildeframstillingen vedlegg 6-1, gir også en opplevelse av området. Figur 1-2 Flyfoto over tiltaksområdet ved Rafossen (kilde: Kvinesdal kommune). 1.5 Eksisterende inngrep Oppstrøms Rafossen ligger Stegemoenbassenget. Dette er demmet opp med en betongterskel med overløp på kote 125,5. I damkrona et er det et skråskjær eller hakk, konstruert til minst å levere minstevannføring på 1,3 m 3 /s og ved vannivå lik damhøyden inntil 6 m 3 /s. I sydenden av Stegemoenbassenget like oppstrøms terskelen, fins i dag en målestasjon (limnograf) som måler vannføringen i Kvina. Det legges til grunn at denne ifb med utbyggingen, flyttes til en annen lokalitet. Områdene ved Stegemoen og nedenfor Rafossen har landbruksområder bestående av elvesletter med små gårdsbruk, gjerne med et belte av dyrket mark/beite mot skog av blåbæreikeskog - knausskog. Rv 465 går langs østsiden av vassdraget opp dalen. Fra Rv 465 i sydenden av Rafossbassenget og bru over Kvina mot vest, går det vei mot Lyding sør for Rafossen. Fra Rafoss på østsiden av Kvina går en privat vei mot bebyggelsen på Skakkesteinen og Rahommen. Sørlandsbanen passer 2 km nord for Rafoss på Storekvina og nærmeste flyplass er Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

Side 11 På østsiden av Rafoss går en 22 kv FeAL 120 høyspentlinje som tenkes brukt for tilknytning til transformatorstasjon. Se kapittel om nettilknytning. 1.6 Kvina vassdraget Utbyggingen av Sira-Kvinavassdragene er en av Norges større kraftutbygginger, og utbyggingen er vist skjematisk på Figur 1-3. Vassdraget er bygget ut av Sira-Kvina kraftselskap i perioden 1963 til 1989. En foreløpig sluttstrek for utbyggingen ble satt da aggregat nummer 5 ble idriftsatt i Tonstad kraftverk. Figur 1-3 Dagens situasjon i Sira-Kvinavassdraget (kilde: Sira-Kvina kraftselskap). Om lag 1/3 av Kvina sitt nedbørsfelt, er overført til Sira-vassdraget ved at Homstølvatnet er overført til Tonstad kraftverk i Sira-vassdraget. I denne overføringen inngår også Austdøla og Geithomtjørni i Kvina-vassdraget til Tonstad kraftverk. Resttilsiget i Kvinavassdraget utnyttes i dag i Trelandsfoss kraftverk beliggende 2,6 km nedenfor Rafossen. Trelandsfoss kraftverk er på 7,7 MW og ble idriftsatt i 1933. I forbindelse med Trelandsfoss kraftverk ble det etablert en inntaksdam med overløp på kote 83, og like over inntaksdammen er det en terskel som danner Rafossbassenget. I sidefeltene til Kvinavassdraget nedenfor Homstølvatnet er det 2 småkraftverk: Hisvatn på 3,5 MW som ble idriftsatt i 2007 og et mikrokraftverk i Kvinavassdraget ved Oksefjell ovenfor Rafoss. Manøvreringsreglementet for Sira- og Kvinavassdragene ble fastsatt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963, og minstevannføringskravet ved Rafoss ble sist endret i kgl. resolusjon 16. juni 1978 der det heter: I tiden 1. mai til 30 september skal det holdes en mistevannsføring ved Rafoss vannmerke på 3,7 m 3 /sek. og i tiden 1. oktober til 30. april en minstevannføring på 1,3 m 3 /sek.

Side 12 1.7 Nærliggende vassdrag Nabovassdraget Litleåna i øst er uregulert. Det har avløp fra Galdalsvatnet og samløper med Kvina i Kvinesdal mens Sira-vassdraget i vest er betydelig regulert med flere større kraftverk, magasin og overføringer. 1.8 Planer om ny vannkraftproduksjon SKK har under vurdering å bygge ut Knabeåni og Solliåni for overføring til Homstølsvannet i Kvinesdal. Dette vil ha enn viss påvirkning på vannføringen ved Rafoss og produksjonsgrunnlaget vil reduseres med om lag 16 %. Reduksjonen i produksjonsgrunnlaget er noe lavere enn den totale reduksjonen i vannføring. Dette skyldes at perioder med flomtap fra disse prosjektene kommer i perioder hvor det også ellers ville vært flomtap i Rafossen. Det er ikke tatt hensyn til en mulig utbygning av dette prosjektet i forbindelse med søknad om konsesjon for Rafoss Kraftverk. 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Overordnet beskrivelse av tiltaket Rafossen er her kun definert til fallet som skal utnyttes i området mellom terskelen som danner Stegemoenbassenget på 125,5 moh (Figur 2-1) og til hølen (Figur 2-4) ovenfor Rafossbassenget på 81 moh. Se vedlegg 1-4. Figur 2-2 illustrerer et vannførende strekk typisk for fossen. Figur 2-3 viser et bilde av hovedfallet i Rafossen like ovenfor hølen. Vannføringen på Figur 2-1 til Figur 2-4, er 8 m 3 /s. Figur 2-1 Terskel til Stegemoenbassenget på 125,5 moh. Vannføringen 8,02 m 3 /s den 15. desember 2009. Inntak anlegges ovenfor terskel til høyre i bildet. Inntak til kraftverk og laksetrapp legges like ovenfor- og på høyre side (østsiden) for betongterskelen til Stegemoenbassenget.

Side 13 Figur 2-2 Rafossen øvre del og typisk del av vannstrengen for fossen. Vannføring 8,02 m 3 /s. Figur 2-3 Rafossens hovedfall like ovenfor hølen. Vannføring 8,02 m 3 /s. 2.2 Tiltaket Rafossen går i flere stryk/fossefall over en strekning på om lag 330 meter med et par større fall i det elva munner ut i hølen. Se Figur 2-4.

Side 14 Figur 2-4 Hølen for Rafossen. Inntaket til kraftverket vil legges rett ovenfor terskelen i Stegemoenbassenget. Herfra vil vannet gå i en om lag 330 meter lang tunnel til kraftverket med utløp like nedstrøms hølen til Rafossen. Utløpet skjermes med rist med en rørforgreining som leder til fisketrapptunnel som vist i vedlegg 1-5. Siden inngangen til laksetrappa legges rett ut fra utløpet til kraftverket, vil inngangen til laksetrappa få god vannstrøm. Den vil også ligge nær Rafossen for mest mulig effektivt å lede fisken videre opp. Når det ellers gjelder laksetrapptunnel, vil den drives på jevn stiging med bredde på 3,5 meter / tverrsnitt på ca 13 m 2 i en lengde på 350 meter. I tunnelens ene side, bygges det en betongkulvert med gangbane på for vedlikehold og tilsyn. Betongkulverten bygges opp slik at den danner kulper i ca. 4 meter lengde med 0,5 meters stigning i hele tunnelens lengde til øst-siden av Stegemoenbassenget. Åpningen anlegges rett nord for inntaket til kraftverket. Se vedlegg 1-6 og 1-7. Ved kraftverket og starten på trappa, planlegges et lakseobservatorium åpent for allmennheten for observasjon av laks under vandring. Det er forutsatt at ca. 0,5 m 3 /s slippes i laksetrapptunnelen i sommerhalvåret i oppvandringstiden for laksen og at denne vannmengden kan tas fra minstevannføringen ved Stegemoen. Minstevannføring i Rafossen blir ved dette i vandringstida for laksen, bli redusert fra 3,7 m³/s til 3,2 m³/s. Det fraførte vannet til laksetrappa og vannet som går gjennom kraftverket vil imidlertid ha utløp til hølen som før. Det gjør at vannmengden som går igjennom hølenbassenget, ikke vil bli endret som følge av tiltaket. Da laksetrapptunnelen er en del av konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina så er kostnadene til laksetrapptunnel på ca. 20 mill. kroner holdt utenfor kostnadsoverslaget for kraftverket. For ytterligere informasjon om fisketrappa, se rapport skisseprosjekt Rafossen kraftverk og laksetrapp vedlegg 4-2. Stegemoenbassenget (Figur 2-5) vil vannstandsmessig ikke bli påvirket av tiltaket.

Side 15 Figur 2-5 Stegemoenbassenget vil ikke få endret vannstanden pga Rafossen kraftverk. Eksisterende fyllingskant / bredd på høyre side, vil bli forsterket med bruk av lokale overskuddsmasser og brukt som vei til transport av maskiner og lokale masser.

Side 16 2.3 Hoveddata Beskrevet hydrologirapport (vedlegg 2-1) påkrevd av NVE i forbindelse med konsesjonssøknaden og nødvendig for teknisk planlegging og dokumentasjon, er beskrevet for et hovedalternativ. Det tas i søknaden forbehold om at det kan skje mindre justeringer i en detaljprosjekt fase. 2.3.1 Nedbørsfeltet Nedbørfeltet for Rafossen kraftverk, strekker seg ut over Kvinesdal og omfatter også del av kommunene: Sirdal, Åseral, Hægebostad og Flekkefjord i Vest-Agder og kommunene: Valle og Bygland i Aust-Agder fylke. Det uregulerte nedbørsfelt ned til Rafossen er beregnet til 1146,74 km² ved planlagt inntak på 125,5 m.o.h., men 805 km 2 av de øvre delene av nedbørfeltet, overføres til Tonstad Kraftverk fra inntak i Homstølvatn. I dette arealet inngår også overføringen fra Austøla og Geithombekken. De resterende 342 km 2 drenerer ned Kvina til planlagt inntak ved Rafossen. Se Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen og Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen. Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. I tillegg til tilsiget fra nedbørfeltet (vedlegg 2-2a-b) kan det tidvis også komme bidrag fra flomtap over dammen i Homstølvatn og fra inntakene i Austøla og Geithombekken. Inntaksfeltet dvs nedbørfeltet nedstrøms overføringen til Tonstad, strekker seg mellom 625/990 m.o.h. Det er ingen spesiell usikkerhet knyttet til fastsettelse av nedbørfeltgrensene. Hele nedbørfeltet er i dag allerede påvirket av regulering og har overføringer inn- og ut av vassdraget.

Side 17 2.3.2 Hoveddata De beregnede hoveddata for utbygging av Rafossen kraftverk er vist i Tabell 1-1 og dataene for de elektriske anlegg i Tabell 2-2. Tabell 2-1 Hoveddata Rafossen kraftverk. Rafossen kraftverk, hoveddata Alt. I TILSIG Nedbørfelt km 2 342 Årlig tilsig til inntaket mill.m 3 514,2 Spesifikk avrenning 61-90 l/s/km 2 56,21 Middelvannføring m 3 /s 19,23 Alminnelig lavvannføring* m 3 /s * 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 3,02 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 1,6 * Alminnelig lavvannsføring beregnes for naturlige nedbørfelt. Her er stor del av vassdraget oppstrøms fraført. Middelvannføring er derfor ikke beregnet særskilt men er i BM-rapporten s. 22 oppgitt til å være cirka 2 m 3 /s. KRAFTVERK Inntak moh. 125,5 Avløp moh. 80,5 Lengde på berørt elvestrekning m 350 Brutto fallhøyde m 45 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,103 Slukeevne, maks m 3 /s 37,6 Slukeevne, min m 3 /s 2,3 Tilløpsrør, diameter mm 4000 Tunnel, boret, diameter m 2 20 Tilløpsrør, lengde m 26 Tilløpstunnel, lengde m 400 Installert effekt, maks MW 13,6 Brukstid timer 2700 MAGASIN Magasinvolum mill. m 3 0 HRV (se tabelltekst) moh. 125,5 LRV (se tabelltekst) moh. -

Side 18 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 24,3 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 10,2 Produksjon, årlig middel GWh 34,5 ØKONOMI Utbyggingskostnad* mill.kr 120,5 Utbyggingspris kr/kwh 3,5 * I utbyggingskostnader er det gjort et fradrag lik 4,3 mill kr på grunn av samordning av kostnader til rigg og drift byggeplass mellom kraftverket og laksetrapposjektet. Tabell 2-2 Hoveddata elektriske anlegg. Rafossen kraftverk, elektriske anlegg GENERATOR Alt. I Ytelse MVA 14,1 Spenning kv 6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 14,1 Omsetning kv/kv 6/22 NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde km 1 Nominell spenning kv 22 Luftlinje el. jordkabel Jordkabel Ledningstype TSLF 240 eller tilsvarende

Side 19 2.4 Teknisk plan for det søkte alternativ 2.4.1 Hydrologi og tilsig Vassdraget er et lite utpreget innlandsfelt. Det har høy avrenning i smeltesesongen på våren, lavere sommervannføring og høstflommer. Vassdraget er imidlertid kystpåvirket slik at flommer kan forekomme året rundt. Feltparametrene for inntaksfeltet er som vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Feltparametre for uregulert nedbørsfelt. Areal Innsjø Innsjø Skog Skog Minste Midlere Max NAVN Høyde Høyde Høyde km² km² % km² % (m.o.h.) (m.o.h.) (m.o.h.) Inntaksfelt Rafossen 342,16 18.12 5,3 152.2 44,5 125,5 492 990 VannMerket (VM) 25.30 på Stegemoen og VM 25.6 ved Homstøl, gir sammen med observasjoner av flomtap over dammen, et meget godt bilde av det naturlige tilsiget til det planlagte inntaket. Avløpet ved målestasjonene er beregnet fra observerte data og sammenlignet med NVEs normalavrenningskart. Observert middelavløp ved stasjonen fra 1961-1990, er på 19,23 m 3 /s. Etter 1990 er middelavløpet noe høyere enn NVEs avrenningskart i perioden 1991-2000 og noe lavere i perioden 2001-2009. Sett over hele perioden 1971-2009 er midlere vannføring beregnet til 18,94 m 3 /s. Avrenningsparametrene for inntaksfeltet er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Avrenningsparametre. Spesifikk avrenning Midlere avrenning i mm Q mid i m³/s NAVN 1961-1990 i l/s/km² pr. år 1961-1990 NVEs avrenningskart Inntaksfelt Rafossen 56,21 1774 19,23 2.4.2 Vannstandskurver Feltet planlegges ikke med reguleringsmagasin. For månedsmiddelvannføring før- og etter tiltak vises det til Figur 3-1. Og for antall dager med minstevannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne så vises det til Tabell 3-2. Vedlegg 2-3 viser ellers kurver for slukeevne og sum lavere i samme diagrammet som varighetskurven. 2.4.3 Dam / terskel Stegemoenbassenget er oppdemmet med en terskel i utløpet mot Rafossen til kote 125,5 som vist i Figur 2-1. Inntaket til Rafossen kraftverk vil bli etablert like oppstrøms terskelen og kraftverket vil bli et rent elvekraftverk. Stegemoenbassenget vil derfor ikke bli benyttet som reguleringsmagasin. Det er heller ikke planlagt overføringer av sideelver i prosjektet. Etablert terskel er ellers bygget i betong i henhold til konsesjon for utbyggingen av Sira-Kvinavassdraget. I terskelen er det etablert et arrangement for minstevannføring omtalt under kapitel om minstevannføring.

Side 20 2.4.4 Inntak Inntaket til kraftverket i Stegemoenbassenget, vil bli anlagt mot fjelltunnel om lag som vist i Figur 2-8 og forsynt med inntaksrist og luke som kan styres elektronisk. Inntak vil bli anlagt på naboeiendom. Figur 2-8 Viser prinsipptegning for inntakslukearrangement for kraftverket i Stegemoenbassenget. 2.4.5 Tilløpstunnel Tunnelen drives konvensjonelt med bredde på 4,5 meter/tverrsnitt på minst 20 m 2 og på stigning 1:7. 2.4.6 Rørgate Fra tunnel hvor betongplugg med buksebeinkonus etableres, legges trykkrør i stål ned til stasjonen og turbinene. Lengden på rørarrangementet vil bli om lag 26 meter. Eksakt plassering av konuser kan først gjøres når forsøk med hydraulisk splitting er gjennomført. På grunn av betydelig tilsig blir tverrsnittet på røret relativt høyt, og utførte beregninger viset at diameteren bør være opp mot 4000 mm.

Side 21 4000 mm er også det største tverrsnittet som er tilgjengelig. Endelig tverrsnitt for tunnel og rør vil bli bestemt når tilbud er innhentet fra entreprenør. 2.4.7 Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges på egen eiendom i dagen rett nord for hølen. Se Figur 2-9 og Figur 2-10. Byggegropa for kraftstasjonen vil bli sprengt ned- og inn i fjellet og stasjonen trappet inn med høyden. Stasjonen vil dermed være omkranset av fjell på 3-sider mens fasaden mot syd vil bli synlig sett fra omgivelsene. Stasjonsbygningen vil bli utstyrt med sugerørskammer, bli 11 meter høy og ha et bebygd areal på om lag 160 m 2. Stasjonen vil bli bygd i betong og gis en landskapstilpasset utforming og fasade. Vedlegg 1-8 viser teknisk prinsippskisse for stasjonsbygningen. Rømningsvei fra stasjonshallen er tenkt på baksiden av stasjonen og til friluft. Figur 2-9 Flytfoto over området fra Stegemoenbassenget i vest og til Rahommen og Rv 465 i øst. Figur 2-10 Bildet t.v. viser vegetasjon og terreng der kraftstasjonen skal bygges sett mot vest mens bildet t.h. viser området for stasjonsområdet mot øst og syd.

Side 22 Kraftstasjonen får som vist i Tabell 2-5, 3 aggregater. Ett mindre aggregat kombinert med to større men like aggregater. Francisturbiner er valgt for denne kombinasjon av fallhøyde/tilsig og aggregatene monteres vertikalt med turbinsenter på kote 83. Turbinen vil få en positiv sugehøyde på ca 2 meter. Tabell 2-5 Viser oversikt over installerte maskiner i kraftverket. Agg 1 Agg 2 Agg 3 Sum Type Francis Francis Francis Slukeevne m 3 /s Eff. netto fallhøyde m Turbineffekt MW Generatorytelse (cosφ=0,9) MVA Effekt ved trafo (cosφ=0,9) MVA 7,5 15,1 15,1 37,6 41,5 41,5 41,5 41,5 3,9 5,7 5,7 14,4 2,9 5,9 5,9 14,1 2,9 5,8 5,8 14,0 Kontrollanlegget vil være et PLS/PC-basert kontrollanlegg. Kraftstasjonen bygges slik at den tilfredsstiller støykravene. Ventilasjon legges på utsiden og i den retning som gir minst lyd til oppholdsarealer og bebyggelse mens utløpsrør/kulvert fra stasjonen vil bli dykket under vann for å redusere lyd til omgivelsene. Behovet for isolasjon, støyskjermingsgardiner/støyfeller og om det skal bli brukes vann- eller oljekjøling av anlegg m.v., vil bli nærmere vurdert i forbindelse med detaljeringen av anlegget. Uteområdet vil under byggingen av stasjonen ha mulighet til parkering og ha oppstillingsplass for mobilkran og lastebil. Når anleggsperioden er over så vil uteområdet bli opparbeidet- og tilrettelagt for publikum og for besøkende til lakseobservatoriet. 2.4.8 Utslipp fra kraftverket Utløpssted for kraftverket og inngangen til laksetrappa som vist på Figur 2-11, vil måtte sprenges ned i svaberget for kontakt med vannbassenget i hølen utenfor. Anlegging av utslippet vil isolert sett bety et inngripen over noen få meter på tvers av svabergsområdet, men vil ikke skade svabergsområdet i vest. Det vil imidlertid av hensyn formidling av området, bli vurdert å anlegge en tilpasset gangforbindelse over svabergene (bilde til høyre på Figur 2-11) slik at Rafossen kan ses nedenfra på en sikker måte som vist på Figur 2-12. Hastigheten på utløpsvannet fra kraftverket vil bli om lag 1m/s.

Side 23 Figur 2-11 Bildet t.v: Stiplet linje viser plasseringen for utløpet/fisketrapp. Bildet t.h. vier svabergene på vest siden av utslippstedet mot Rafossen. Figur 2-12 Rafossens innløp til hølen og glattskurt svabergsområde sett fra området vest for utløpet til kraftverket.. 2.4.9 Veibygging Adkomsten vil fortrinnsvis skje på eksisterende kommunal vei fra Rafoss, forbi Skakkestein og fram til bebyggelsen på Rahommen. Bygdeveien vil om den skal brukes som anleggsvei måtte utbedres. Det må også vurderes om det skal anlegges møteplasser. Konsesjonæren vil sammen med grunneierne foreta en nærmere vurdering om dagens veitrase er hensiktsmessig eller om den midlertidig i anleggstiden eller på permanent basis bør legges noe om. En omlegging må eventuelt også avklares med landbruksmyndighetene etter jordloven.

Side 24 Fra Rahommen så må vei mot kraftverket legges på hensiktsmessig måte. Det gjelder både i forhold til bebyggelsen og i forhold til driften med minst mulig tap av dyrka mark. Hvilken trase som her velges er ikke avklart, men det kan synes mest aktuelt å følge traseen for dagens landbruksvei som går i nedre del av den dyrka marka mot elva og videre i utmarka mot vest fram til kraftverkstomta. Adkomstveien til kraftverket vil på nedsiden av kraftverket berøre svabergområdet. Se vedlegg 1-5. Inngrepet her vil imidlertid bli tilbakeført og plastret med store steinheller før anlegget avsluttes. Aktuell veistrekning fra Rahommen som må oppgraderes- og nybygges, er på om lag 600 meter. Jfr. Figur 2-9. Et annet veialternativ går fra kraftverkstomta og over elva mot Lyding fram til Rv 465 nedenfor Rafossbassenget som vist på vedlegg 1-9 og 1-11. En slik løsning vil medføre tiltak i et uberørt område og det vil også kreve bru over elva for sikker adkomst hele året. Veier må legges med en standard på om lag 3,5 meter veibredde med nødvendige møteplasser og tilstrekkelig bæreevne/drenering. Dyrka jord som blir gravd av under anleggsarbeidet, vil bli brukt som aronderings- og tildekkingsmasse for best mulig terrengtilpasning av veitraseen. Det er i dag greit framkommelig med kjørtøy fram til terskelen ved Stegemoen. Men selv om anleggsmaskinene kan kjøres fram på tela mark, og overskuddet av løsmassene kjøres ut gjennom tunnelen, vil det for tilsyn-, drift- og vedlikehold av anlegget hele året, være behov for en permanent kjørevei. Den eneste aktuelle mulighet for adkomst til inntaket vil være å etablere en permanent landbruksvei fra Stegemoen og for strekningen nærmest terskelen, bruke bredden langs Stegemoenbasseng som vei. Arealet her er allerede fylt ut med steinmasser og tildekket. Veien må ha god bæreevne men vil i forhold til kraftverkets behov kunne ha graskledd overflate slik at landskapsinntrykket opprettholdes mer som i dag. 2.4.10 Masser og deponi Det er beregnet at man må ta ut- eller flytte på om lag 3.000 m 3 løsmasser for anlegging av inntaket til kraftstasjonen og for anlegging av fisketrapp/tunnel til Stegemoenbassenget. Se Figur 2-13. Da strandsona ved inntaksområdet er smal vil det for å kunne arbeide med større maskiner, bli nødvendig å utvide bredden noe og legge en midlertidig fylling (av grov stein for å unngå tilslamming) på grunt vann noen meter ut i Stegemoenbassenget. Fyllingsmassene i vann vil etter at arbeidet er utført, kunne brukes i forbindelse med tilbakeføring av terreng mens masseoverskuddet vil bli kjørt ut av området og brukt som omtalt under deponi- og mellomlager. Utkjøringen av masser vil kunne skje over Stegemoen eller ned tunneler til Rahommen for videre anbringing på godkjent sted. Det må fjernes en del løsmasser i forbindelse med etablering av kraftstasjonen. Det gjelder løsmasser i området ved stasjonen samt i forbindelse med etablering av tunnelinntakene ved Stegemoenbassenget. Massene søkes i størst mulig grad tilbakeført på stedet for uttak for å redusere virkningen av inngrepet. Rene jordmasser vil bli lagt for og brukt som overdekningsmasser slik at det raskt kan finne sted en god naturlig reetablering av stedegent gras- og høyere vegetasjon. Kraftstasjonen vil bli anlagt i en fjellskjæringsgrop i fra om lag kote 95 og ned til cirka kote 78 hvorfra det vil bli tatt ut steinmasser. I Tabell 2-6 nedenfor, er det gjort et overslag for masseuttak og volum av masser i forbindelse med anleggsarbeidene.

Side 25 Tabell 2-6 Oversikt over masser fra anlegg og volum av masser fra spreningsarbeider. Strekning - område Type Fast-m 3 Faktor Volum Kraftstasjon Tilløpstunnel 12 000 Kraftstasjon kote 78 - kote 95 Byggegrop for kraftverket 8 000 Sugerørkammer 1 000 Utløpskanal 2 000 Tilløpstunnel 355x20 7 100 Inntak 1 250 Riggplass 4 000 Delsum kraftstasjon-vannvei 35 350 1,1 x 1,6 62 000 Laksetrapp Utløpskanal 5x10x30 1 500 Tunnel 380x12 4 560 Innløp 800 Delsum laksetrapp 6 860 1,1 x 1,6 12 000 Stegemoen Antatt løsmassemengde 3 000 3 000 Totalt masser anlegget 45 210 77 000 Sprengsteinmassene og tunnelmassene som ikke brukes i anlegget, vil på grunn av begrenset plass i hovedsak bli kjørt ut av området for bruk i veianlegg-, forbyggingstiltak eller til mellomlagring for videre prosessering og bruk. Sira-Kvina kraftselskap er i dialog med Kvinesdal kommune i forhold til bruk av tunnelmasse. Det er stort ønske om å benytte disse til bygging av ny regulert Riksvei 465 på Træland (2008) og ellers til utbedring av riksveien gjennom vesterdalen hvor det vil kunne medgå betydelige masser. Hvilke tiltak massene skal brukes til og hvor, vil måtte avklares med prosjekteiere, grunneiere og kommune under detaljplanleggingen slik at tiltakene kan samordnes med utdriften fra kraftverket SKk arbeider av den grunn aktivt med å få på plass avtaler for mest mulig direkte bruk av masser på nytt sted. Det er i prosjektet derfor kun lagt opp til mellomlagring av masser uten permanente deponi. Etablering av midlertidige massedeponi, sikring og avslutning av uttak, vil bli utført forskriftsmessig / i henhold til godkjent plan i samarbeid med NVE / kommunal planmyndighet. Sluttrapport for uttakog avslutning av midlertidige deponier, vil bli oversendt NVE med kopi til kommunen. Aktuelle steder for mellomlagring av mindre mengder lokale masser for gjenbruk og masser for utkjøring, befinner seg like nord for inntaket som vist på vedlegg 1-10 og like øst for kraftverket i overgangen mellom utmark og dyrka mark. Jamfør Figur 2-14 og vedlegg 1-9. Det vil i forhold til detaljerte planer også bli vurdert om det er aktuelt å bruke lokalt masseoverskudd til heving av lavereliggende landbruksarealer i nærheten. Slik masseanvendelse vil være varig, og vil være regulert av bestemmelsene i jordloven samt bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Etableringen av Rafoss kraftverk og laksetrapp medfører ikke behov for nye massetak. Betongbehovet er også forutsatt dekket av lokale produsenter.

Side 26 Figur 2-13 Bilde t.v. viser området nær inntaket til laksetrapp ovenfra mens bildet t.h. viser det samme arealet nedenfra og ut mot terskelen til Stegemoenbassenget. 2.4.11 Riggområde Arealet til riggområde/rekreasjon som vist i vedlegg 1-5 og 1-9 ved kraftverket, tenkes tilbakeført til trafikkareal/parkering og med tilrettelagt grøntområde/park med sittegruppe(r) og beplanting. Se under formidling. Mulig riggområde/lokalt masselager i overgangen mellom dyrka mark og utmarka, vil også bli vurdert etterbrukt som parkeringsareal. Se under parkering. 2.4.12 Lakseobservatorium I forbindelse med adkomsten til lakseobservatoriet, ønskes det anlagt et toalett i selvstendig bygg eller som del av kraftverket. Det er også ønskelig å tilrettelegge arealene rundt for bruk av allmennheten med natur- og grøntareal, sittegrupper og parkering. Detaljeringen for hvordan nærmiljøanlegget skal utformes, vil bli omtaltnærmer i senere planer. Vedlikeholdet av anlegget med tilretteleggingstiltak for publikum og formidlingsarbeid, vil bli utført av konsesjonær i samarbeide med andre. 2.4.13 Parkering Det må for besøkende vurderes om parkering skal skje ved kraftverket, i utmarka bortenfor (Figur 2-14) eller i nærheten av bebyggelsen på Rahommen. De tekniske planene og formidlingsplanene for området og ikke minst grunneiernes synspunkter og høringsuttalelser, vil avgjøre endelig plassering av parkeringsareal for publikum. Figur 2-14 Arealet i utmarka vest for beitemarka, er aktuelt område for oppstillingsplass, midlertidig lagring av lokale masser og parkering for publikum ved avsluttet anlegg. Blå prikk på bildene markerer samme området, men fra ulik vinkel.

Side 27 2.4.14 Nettilknytning Rafoss kraftverk tilknyttes ekisterende 22 kv nett via en produksjonsradial og det etableres en avgreiningsledning fra eksisterende nett til Rafoss kraftverk som vist på vist på vedlegg 1-12. Se også vedlegg 1-11. Det vil trolig være nødvendig å etablere en bryter i eksisterende nett slik at produksjonsradialen kan frakobles det øvrige 22 kv nettet ved behov. Figur 2-15 Viser utbygd høyspentnett i området Trelandsfoss Rafoss. Det er vurdert flere alternative traseeer for produksjonsradialen. De foreslåtte trasealternativene (A og B) for nettilkobling fra Rafoss kraftverk og til områdekonsesjonæren Agder Energi sitt distribusjonssnett -omtalt i biologisk mangfoldrapport og beskrevet nedenfor, vurderes i dag som mindre aktuelle: Alternativ A går ut på å legge kabel for nettilknytning fra kraftverket og ut i elva, videre ned siste del av Rafossen og i nedgravd kabel i bunnen av Rafossbassenget fram til påkoblingspunkt på østsida ved sørenden av bassenget. Dette er vist i vedlegg 1-12 jamfør s. 6 i BMrapporten vedlegg 4-1. Alternativ B for nettilknytning går fra kraftverket og krysser bunnen av elva og legges videre i grunnen fram til påkoblingspunkt ved Lyding om lag som vist i vedlegg 1-12. Det mest aktuelle alternativ for nettilknytning er alternativ C som vist i vedlegg 1-12. Kabelen legges for dette alternativ i tilførselsveien fra kraftverket til Rahommen og videre i- eller langs lokalvei / hovedvei eller grøft og fram til eksisterende 22 kv-ledning forbi Rafoss. Dette alternativet vil ikke medføre inngrep i vassdrag, og det vil ha ubetydelige arealmessige- og miljømessige konsekvenser. Områdekonsesjonæren Agder Energi Nett vil ellers i løpet av juni d.å. ha møte med aktuelle kraftutbyggere. Hensikten med møtet er da å informere om status og i samarbeid med utbyggerne finne en plan for videre framdrift. Sira Kvina kraftselskap har vært i dialog med Agder Energi nett anngående nettilknytning, men det er ennå ikke inngått noen tilknytningsavtale for oversendelse til NVE.

Side 28 Forsterkninger i bakenforliggende nett Rafoss kraftverk vil utløse behov for forsterkninger i bakenforliggende nett. Forslag til forsterkninger i distribusjonsnett og regionalnett må sees på som forslag fra tiltakshavers side. Endelig løsning må utarbeides av Agder Energi Nett som eier regional- og distribusjonsnett i området. Sentralnett Effekten fra Rafoss kraftverk må mates inn mot sentralnettet i Øye transformatorstasjon på Feda. Av ny produksjon som vil kunne påvirke kapasiteten i sentralnettet er: 1. Norsk Miljø Energi Sør AS (NME) sine planer om å bygge vindmøllepark på Lista. NME fikk konsesjon i mai 2009 og har også fått tilskudd fra ENOVA for å bygge ut anlegget. 2. Av øvrige prosjekter i området så har Agder Energi i tillegg til Rafoss kraftverk, registrert 18 småkraftprosjekter. Rafossen kraftverk planlegges med en samlet ytelse på 14,1 MVA mens de 18 øvrige prosjektene, er planlagt med en samlet ytelse på 35 MW. Dersom vindkraftanlegget bygges, kan det bli vanskelig å etablere kraftverket før ny transformering mellom 300 og 110 kv er etablert ved Øie. Dette fordi ledig kapasitet på Øye grunnet rettskraftig konsesjon, er reservert Lista vindkraftverk. Regional/Distribusjonsnett Det vil som vist i vurderingen for nettilknytning over, være mest naturlig å mate Rafoss kraftverk inn på eksisterende 22 kv nett forbi Rafoss mot Øie. Kapasiteten i dette nettet er imidlertid sprengt. En kapasitetsøkning av eksisterende 22 kv mellom Rafossen og Øie ansees for å være lite aktuell på grunn av at det trolig vil medføre spenningsproblemer hos sluttbrukerne i området. Et annet alternativ (alternativ 2) er å tilknytte Rafoss kraftverk til transformatorstasjonen i Austerdalen som Agder Energi Nett fikk konsesjon for å bygge ut i 2009. Stasjonen må bygges i løpet av 5 år, men kan først bygges når det er truffet investeringsbeslutning for nye produksjonsanlegg som utløser behov for stasjonen. Ved tilknytning mot Austerdalen vil kraften fra Rafossen bli matet videre inn mot Øie via 110 kv nettet. Her er det på nåværende tidspunkt ledig kapasitet. 2.4.15 Kjøremønster og drift av kraftverket Rafossen kraftverk er et elvekraftverk uten mulighet for egen regulering av tilsiget. Ved en eventuell driftstans i Tonstad kraftverk så vil Rafossen motta hele tilsiget i Kvinavassdraget. Rafossen kraftverk vil ikke ha muligheter for effektkjøring.

Side 29 2.5 Kostnadsoverslag Det er utarbeidet et kostnadsoverslag basert på NVEs kostnadsgrunnlag med indeksjustering til 1.1.2007. Et sammendrag av kostnadene er vist i Tabell 2-7. Kostnader til tunnel med laksetrapp er holdt utenfor. Endring i kostnadsgrunnlag etter 1.1.2007 kommer i tillegg. Tabell 2-7: Kostnadsoverslag Rafossen kraftverk. Rafossen Kraftverk mill. NOK Reguleringsanlegg Overføringsanlegg 0 Dam og reguleringsanlegg 0 Driftsvannveier og inntak 13,0 Kraftstasjon i dagen, bygg inkl rigg kostnader 30,5 Kraftstasjon, maskin og elektro 45,5 Produksjonsradial 0,8 Forsterkninger i eksisterende distribuasjonsnett (anleggsbidrag) 7,5 Transportanlegg 0,27 Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer) 0,16 Uforutsett 8,7 Planlegging/administrasjon. 8,5 Finansieringsutgifter og avrunding 5,2 Fradrag for samordning kostnader rigg og drift -4,3 Sum utbyggingskostnader 120,5 I kostnadsoverslaget for kraftverksprosjektet er det inkludert kostnader til rigg og drift av byggeplass med ca. 11 mill.kr, og dette utgjør cirka 10% av de bygningsmessige kostnadene. Ved å realisere laksetrapptunnelen og kraftverksprosjektet samtidig bør kostnadene til rigg og drift fordeles på disse to prosjektene. I Tabell 2-7 er det derfor forutsatt at kraftverkprosjektet dekker 60% av kostnadene til rigg og drift, mens resten bæres av laksetrapprosjektet. Tabell 2-7 viser også en samordningsgevinst for rigg og drift som for bygging av kraftverket betyr en reduksjon på 4,3 mill.kr. Det reduserer utbyggingskostnaden for kraftverksprosjektet til 120,5 mill.kr. Utbyggingsprisen for kraftverket blir da på om lag 3,5 kr/kwh. 2.6 Framdriftsplan Tabell 2-8 nedfor viser planlagt framdrift for tiltaket.

Side 30 Tabell 2-8 Planlagt framdrift fram til igangsetting av kraftverket Fase Tidsperiode Konsesjonsbehandling 2010 Konsesjonsvedtak 2012 Byggestart 2012-2013 Driftsstart 2014-2015 Laksestammen er i sterk tilbakegang. De to siste årene er det også blitt innført begrensninger i fisket. Når så en laksetrapp nær vil doble det teoretiske gyte- og oppvekstareal i Kvina, vil det av hensyn til laksebestand, de øvrige utbyggingsplaner og ellers de samfunnmessige virkningene av kraftverket, være en stor fordel å få konsesjonsbehandlet prosjektet så raskt som mulig. SKk har også tilrettelagt for en rask behandling gjennom omfattende detaljprosjektering for hvordan anlegget tenkes utført, samt nær dialog med lokale myndigheter, lakseinteresser og elveierlag. 2.7 Fordeler og ulemper ved tiltaket 2.7.1 Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Utbygging av Rafossen kraftverk vil gi en verdiskaping til nytte både for utbygger og samfunn. Avregnes kraftproduksjonen 40 øre/kwh sommer og 50 øre/kwh vinter oppnås en tilfredsstillende nåverdi, og internrenten er beregnet lik 15%. Det forventes derfor at utbygger får en akseptabel avkastning for sin investering og samfunnet kan påregnes stabile skatteinntekter av tiltaket. Tiltaket vil benytte overløpsvann fra etablert magasin på Stegemoen. Det vil derfor ikke finne sted noen ny regulering. Rafossen ligger innelukket for seg og ueksponert i forhold til omgivelsene. Den visuelle betydningen av at en del av vannet i Rafossen blir fraført på en 300 meter lang strekning, er derfor begrenset. Hele vannveien etableres i fjell og de bygde tiltakene som: stasjon, inntak og utløp vil bli innpasset i terrenget og bli lite synlige for omgivelsene. Veiene fram til inngrepspunktene, vil trolig også følge trase for eksisterende landbruksveier. Andre fordeler Det vil utbyggingsmessig være en fordel om bygging av kraftverket og laksetrapp kan skje samtidig. De tekniske løsningene for oppvandringen av laks og utvandringen av smolt, blir bedre samtidig som kostnadene spesielt i forhold til rigg- og drift av byggeplass da kan fordeles på to prosjekt. Laksetrapptunnelen vil for sin del bidra til at laksen kan gå forbi Rafossen og ta i bruk nye gyte- og oppvekstarealer i Kvina ovenfor fossen. Dette vil totalt sett kunne bidra til å styrke produksjonen av anadrom laksefisk som har vært nedadgående de siste årene og på sikt gi mulighet for økt lokal verdiskapning gjennom turisme og laksefiske. Planlagt utvikling av området med lakseobservatorium, vil gi et nytt tilbud og være en attraksjon i seg selv både lokalt og regionalt i reiselivssammenheng. Rafossen kraftverk vil i et middels år produsere ca 34,5 GWh ny fornybar energi pratisk talt uten utslipp av CO 2 i selve produksjonsprosessen. Tilsvarende energimengde produsert i et kullkraftverk vil medføre årlig økt utslipp av 34.500 tonn CO 2 forutsatt 1 kg CO 2 /kwh. Ref. IAEA emmision factors 1995. Positivt er at tiltaket skjer i avgrensede områder med lite innsyn og på små areal som kan arronderes og repareres på en god måte ved avslutning av tiltaket.

Side 31 2.7.2 Ulemper ved tiltaket Tiltaket vil gi endret arealbruk fra et lite berørt område med anlegg for kraftverk og laksetrapp. I byggeperioden vil selve byggeaktiviteten gi økt belastninger i nærmiljøet, men ulempene vil være av forbigående karakter og totalt sett medføre små synlige inngrep etter at tiltaksperioden er avsluttet. I driftsfasen vil den største ulempen ved en utbygging av Rafossen kraftverk være fraføring av vann i selve Rafossen. Som landskaps- og reiselivsobjekt har imidlertid fossen begrenset verdi i og med at en må helt inn til fossestryket for å oppleve den. I tillegg kan støy fra kraftverksdriften bli en ulempe. Det er lite bebyggelse- og bra med vegetasjon i området som kan oppta lyd. Støyproblemet forventes derfor å bli beskjedent. 2.8 Arealbruk og eiendomsforhold 2.8.1 Arealbruk Totalt vil tiltaket etter ferdigstillelse legge beslag på om lag cirka 7000-9000 m 2 i dagen, 3000 m² i grunnen eller i vann og inntil 3000 m² i fjell. Se Tabell 2-9. Tabell 2-9 Viser arealbruken for området. Endringen for veiareal gjelder samlet for er ny og utbedret eksisterende vei. Dette da eksisterende landbruksvei etter gjennomføring av tiltaket får et kombinert formål både som anleggsvei og landbruksvei. (Tallene i parantes inngår i annet areal og satt i parantes for ikke å bli regnet dobbelt opp). Tiltak Areal i m 2 Sted Terreng I dagen I grunnen I fjell Damverk (ingen ny dam) Stegemoen Ingen inngrep Nytt inntak kraftverk samt utløp laksetrapp 1000 Stegemoen Miljøtilpasses Tilløpstunnel og Stegemoentunnel for laksetrapp 3000 Hølen I fjell Inngrepsområde kraftstasjon og innløp laksetrapp 3500 Hølenområdet Utmarksareal - miljøtilpasses Tilløpsrør GPR 100 Under stasjon Lukket for innsyn Stasjonsbygning (160) I fjell Inngår i annen post Veiarealer inkl eksisterende landbruksveier og snuplasser 5000 Stegemoen og Rahommen Jordbruksareal og utmarksareal Massedeponi (2000) Stegemoen og Hølenområdet Midlertidig omdisponering Uteareal / riggområde ved stasjonsbygning (350) Hølen Inngår i annen post Grøfteareal kabler 3000 Sum endret areal 7000-9000 3000 3000 Kabelgrøft på land / vann Vekslende terreng som tilbakeføres Arealbruken for nytt inntak gjelder inngrep i utmark for inntak ved Stegemoenbassenget. Inngrepsområdet kraftstasjon, gjelder området for bygging av kraftstasjonen og riggområdet som senere skal miljøtilpasses og opparbeides til vei- og park-/friluftsformål. Omlagt vei til veiformål vil totalt sett kunne bli om lag 5 dekar. Fra Rahommen og til hølen, går det i dag cirka 600 meter landbruksvei. Ny vei vil ha en annen oppbygning og få et

Side 32 kombinert formål som ikke lenger gjør at den defineres som landbruksvei. Utlagt i en bredde på 3-3,5 meter (mot kanskje 2-2,5 meter fra før) og med tillegg for møteplasser og snuplasser, vil det for denne veien totalt medgå et areal på om lag 2500 m 2. Ved anlegging av permanent vei ved Stegemoen, antas et tilsvarende areal omdisponert til veiformål. Deponibehovet for lokale overskuddsmasser, vil være begrenset og midlertidig inntil massene finner anvendelse annet sted. Arealet i grunnen som medgår til legging av kabel vil variere med grunnen kabelen legges i- og avstanden til tilknytningspunktet. Etter at kabel er lagt vil arealet tilbakeføres. Det gjør at terrenget over kabelen i hovedsak ikke vil få endret karakter. 2.8.2 Eiendomsforhold SKk eier områdene på begge sider av Rafossen, fallrettighetene og området der stasjonsbygningen og utløpet skal bygges. SKk vil arbeide med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for å kunne realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier. Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere Naboliste fra Kvinesdal kommune gjelder i forhold til planlagt byggetiltak på land på Rahommen og i området ved betongterskelen ved Stegemoenbassenget. Se Tabell 2-10. Også andre grunneiere og rettighetshavere kan bli berørt når de endelige planer for tiltaket foreligger. Det gjelder bl.a. i forhold til veiretter fra Stegemoen, evt. utbedring av vei fra Rafoss eller over Lyding og i forhold til legging av kabler. Det tas derfor forbehold om dette. Tabell 2-10 Viser naboliste over berørte grunneiere og rettighetshavere til tiltaket i Rafossen. Gnr Bnr Eier Adresse Postnr Poststed 134 2,4 Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad 134 3 Marit E. Træland Tronstad Lyding 4480 Kvinesdal 134 5 Judith Lillian Tofsland Bataljonveien 2 3734 Skien 134 9 Hans Andreas Lyding Lyding 4480 Kvinesdal 138 4 Svein Arve Egeland Oddehei Terrasse 44 4639 Kristiansand 138 10 Jan Georg Røynestad Røynestad Ytre 4480 Kvinesdal 138 13 Tommy Raymond Træland Gjemlestad 4480 Kvinesdal 154 11 Torhild Egeland Storekvina 4480 Kvinesdal 155 3 Linda J. Omland Ikke oppgitt Ikke oppgitt 155 4 Hans Andeas Omland Ekebergv. 213 1162 Oslo 157 2 Martha Alice Rafoss Rafoss 4480 Kvinesdal 157 5,6,32,33 Sira-Kvina kraftselskap Postboks 38 4441 Tonstad 157 19 Johannes Rafoss 4473 Kvinlog Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere for kabelanlegg

Side 33 Når det gjelder kabeltrase så vil flere naboer enn nevnt i Tabell 2-11 bli berørt, men da endelig trase ennå ikke er avklart så vil fullstendig liste for berørte eiendommer foreligge i detaljerte planer. SKk vil i forbindelse med høringen for konsesjonssaken sende ut særskilt varsel til alle grunneiere som kan forventes å bli berørt av tiltaket. Adresseliste for dette vil bli bestilt hos kommunen. Tabell 2-11 Viser grunneiere som vil- eller kan bli berørt av framføringslinjer for kraftlinjer/kabler. Oppstillingen er ikke fullstendig da berørte grunneiere og rettighetshavere vil avhenge av trasevalg for kabelen. Gnr Bnr Eier Adresse Postnr Poststed 157 19 Johannes Rafoss 4473 Kvinlog 157 2 Martha Alice Rafoss Rafoss 4480 Kvinesdal Osv. 2.8.3 Grunn- og rettighetserverv Dersom SKk ikke lykkes med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier m.v. så søker SKk om nødvendig om tillatelse etter Oreigningsloven til å kunne ekspropriere nødvendig grunn- og rettigheter for gjennomføring av tiltaket. 2.9 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer 2.9.1 Forholdet til offentlige planer Tiltaksområdet ligger i Landbruk-, Natur- og Friluftsområde der landbruk er dominerende. I kommuneplanens bestemmelser er det fastsatt en byggegrense mot vassdrag på 50 meter. Søknad om tiltak etter vannressursloven skal avklares i forhold til plan- og bygningloven og kommuneplanen areadel. Tiltak etter vannressursloven gis vanligvis dispensasjon fra vanlig LNFformål i kommuneplanen med mindre det skulle foreligge særlige forhold som tilsier at det ikke skal bygges kraftverk. Ved konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket kan Olje- og energidepartementet samtidig med klageavgjørelse gi konsesjonen virkning som statlig plan. I klima- og energiplanen for Listerregionen (2009) fokuserer kommunene på viktigheten av å iverksette tiltak som kan medvirke til mindre klimagassutslipp og mer miljøvennlig energibruk. Listerkommunene der Kvinesdal er med, har en målsetning om økt fornybar kraftproduksjon med 900 GWh -ren energi som vil erstatte forurensende kraftproduksjon og bidra til redusere klimagassutslippene. Kvinesdal kommune har for sin del i klima- og energiplanen, definert utbygging av småkraftverk som et satsingsområde. I strategiske næringsplan for Listerregionen (2009), er energi- og småkraftverk et viktig- og prioritert satsingsområde. 2.9.2 Samlet plan for vassdrag Prosjektet her ikke tidligere vært behandlet i Samlet plan for vassdrag. Etter Stortingets behandling av St.prp.nr. 75 (2003-2004), Supplering av verneplan for vassdrag er det nå vedtatt at vannkraftverk med en planlagt installasjon på opptil 10 MW eller en årsproduksjon på inntil 50 GWh er fritatt fra behandling i Samlet plan. Rafossen kraftverk vil ha en midlere årsproduksjon på 34,5 GWh, og trenger derfor ikke behandles etter Samlet plan.

Side 34 2.9.3 Verneplan for vassdrag Kvinavassdraget er ikke vernet etter Verneplan for Vassdrag. 2.9.4 Nasjonale laksevassdrag Kvina er ikke blant de vassdrag Stortinget har utpekt som nasjonale laksevassdrag. 2.9.5 Fylkesvise planer og verneplaner Området inngår ikke i noen fylkesvise planer eller området som er vernet etter annet lovverk. Det foreligger heller ikke planer om vern i området. 2.9.6 Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaksområdet ligger i sin helhet i inngrepsnært område. Tiltaket vil derfor ikke medføre endringer i inngrepsfrie naturområder (INON). 2.10 Alternative utbyggingsløsninger Det er blitt vurdert å foreta driving av tunnel på vestsiden av Kvina. Adkomstvei er også vurdert over Lyding på begge sider av hølen. Alternative tunnelmuligheter og atkomstveier vil når de skal bygges sammen med laksetrapp bli mer kostbare slik at fremmet forslag vurderes som det mest realistiske i forhold til gjennomføring, økonomi og miljøkonsekvenser. Når det gjelder tunnel for laksetrapp er det viktig at den kommer i nærheten av utløpet for kraftverket da dette reduserer risikoen for at fisken blir stående i utløpet av fossen eller ved utløpet til kraftverket et annet sted. Samordningsgevinsten ved å bygge kraftverket og laksetrappa på samme sted, er også stor. Kraftstasjonen er vurdert lagt i fjell, men dette vil være langt mer kostbart og redusere økonomien i prosjektet.

Side 35 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Den hydrologiske modelleringen er gjort ut i fra fastsatt minstevannslipp på 3,7 m 3 /s over i perioden 1. mai til 30. oktober i sommerhalvåret og 1,3 m 3 /s vinterstid i perioden 1. oktober til 30. april. Ettersom tiltaket ikke innebærer noen regulering, er tilsiget ikke redistribuert i tid. 3.1.1 Forutsetninger For å beskrive vannføringsforholdene er det plukket ut tre typiske år. Et tørt år (1996), et år med midlere forhold (2005) og et vått år (1990). Det er her viktig å være klar over at selv om 1996 i sum var et tørt år så betyr ikke det at det var lave vannføringer gjennom hele året. Tilsvarende gjelder for middelåret 2005 og det våte året 1990. 5-Persentil for sommersesongen (1.5 30.9) er beregnet til 3,02 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen (1.10 30.4) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). Produksjonssimuleringene er foretatt på midlede ukesdata, basert på døgndata. 5-Persentil for sommersesongen (1.5 30.9) er beregnet til 0,101 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen (1.10 30.4) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). I forhold til tabeller for: varighet, slukevne og sum lavere før- og etter utbygging så vises det til Figur 3-1 og Tabell 3-2 3.1.2 Konsekvenser rett nedstrøms inntaket. I Tabell 3-1 så er månedsmiddelvannføringene vist før- og etter utbygging. Månedsmiddelvannføringen er beregnet ut i fra tilsigsdata i perioden 1971-2009. Tabellen illustrerer hvor store mengder vann som kan fraføres elva og gå gjennom kraftverket og hva som blir igjen av vannføring i elva i m 3 /sek eller i prosent av opprinnelig vannføring etter tiltak vurdert ut i fra de foreliggende data. Tabell 3-1 Rafossen nedstrøms inntak. Månedsmiddelvannføringer (1971-2009) i m³/s før og etter tiltak. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 20,21 6,43 31,8 % Februar 16,19 5,34 33,0 % Mars 13,65 2,78 20,4 % April 21,61 3,33 15,4 % Mai 20,11 3,49 17,4 % Juni 10,95 1,53 13,9 % Juli 9,84 1,75 17,8 % August 13,07 2,50 19,1 % September 20,01 6,10 30,5 % Oktober 28,17 10,98 39,0 % November 29,62 11,22 37,9 % Desember 23,85 8,90 37,3 % Middel 18,93 5,36 28,3 %

Side 36 I snitt vil vannføringen bli redusert fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil som det er illustrert i Figur 3-1 nedenfor, oppstå i perioder på vår og sen høst. Figur 3-1 Månedsmiddelvannføringer (1971-2009) i m³/s før og etter tiltak. Tabell 3-2 viser antall dager med vannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne. Tabell 3-2 Antall dager med tilsig større enn maksimal slukeevne og mindre enn minste slukeevne tillagt planlagt minstevannføring. Antall dager med vannføring > maksimal slukeevne Antall dager med vannføring < planlagt minstevannføring + minste slukeevne Tørt år (1996) Middels år (2005) Vått år (1990) 21 51 93 155 56 46 3.1.3 Konsekvenser rett nedstrøms utslippet. Nedstrøms utløpet av kraftstasjonen så vil vassdraget være upåvirket av tiltaket.