Studieretning for konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk var ett av de aller første fagområdene hvor IKT ble tatt i bruk, og hovedverktøyet både var og er elementmetoden. Fra den spede begynnelsen for 50 år siden har det blitt utviklet stadig mer komplekse programsystemer som kan håndtere ulike typer fysisk oppførsel. I starten handlet det om styrkeberegninger og lineær elastisk teori. Og siden? Beregning av strømning, varmeledning, vibrasjoner og elektromagnetiske felt er forlengst implementert. Anvendelsesområdet omfatter mao. en lang rekke av fysiske problemstillinger. Men historien stopper ikke med dette. Takket være den raske utviklingen i regnekraft og nye visualiseringsteknikker er ingeniørens hverdag en helt annen i dag enn hva den var såpass nylig som midt på 90-tallet. Studieretning for konstruksjonsteknikk søker å forklare fysikken i problemet det være seg bygninger, bilrammer, havbølger eller egenskaper til jord og hvordan dette kan modelleres med IKT-verktøy. Mange av emnene på studieretningen er ganske teoretiske, og dette er et bevisst valg: Det er enklere å tilegne seg teori på universitetet enn i en jobbsituasjon. Men teorien må selvsagt ha en praktisk forankring. Observasjoner av den fysiske oppførselen til aktuelle materialer og konstruksjoner gjør vi i de velutstyrte og omfattende laboratoriene som studieretningen disponerer. Arbeids- og virksomhetsområder Aktuelle arbeidsområder for en master i teknologi fra konstruksjonsretningen er rådgivende ingeniører, kommunale og statlige etater, offshore industri og oljeselskaper, skips- og verftsindustri, mekanisk verkstedindustri, transportindustri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Vi favner mao. både landbasert og offshore virksomhet, og både byggebransjen og industriselskaper. Med andre ord: Velger du konstruksjonsteknikk, er du svært fleksibel mhp. arbeidsmarkedet. Fagprofiler og emnetilbud Studieplanen er det sentrale dokumentet når du skal velge emner. Der vil du se at noen emner er obligatoriske, og i tillegg kan du komplettere med valgbare emner. Som en liten veiledning når du skal velge emner har vi definert fire fagprofiler ved studieretningen: Beregningsmekanikk (Primært ved Institutt for konstruksjonsteknikk) Prosjektering av konstruksjoner (Primært ved Institutt for konstruksjonsteknikk) Marin byggteknikk (Primært ved Institutt for bygg, anlegg og transport) Geoteknikk (Primært ved Institutt for bygg, anlegg og transport) Emner fra 5. og 6. semester kan velges i hhv 7. og 8. semester så fremt det ikke er kollisjon på eksamensplanen. Likeledes kan et emne fra 7. semester velges i 9. semester. Studieretningsansvarlig kan gi godkjenning til emner som ikke står oppført som valgbare i studieplanen.
Fagprofil beregningsmekanikk Fagtilbudet ved studieretningen består av diverse emner innen anvendt mekanikk, elementmetoden og konstruksjonsdynamikk. Dette kan med fordel kompletteres med kurs innen numerisk matematikk eller data. Metodegrunnlaget du lærer er generelt, og kan dermed anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser: Fra typiske bygningskonstruksjoner som bruer, tårn, haller og marine konstruksjoner, til aktuelle problemstillinger innen bil- og transportindustrien. Dessuten er biomekanikk et nytt og spennende område. Illustrasjonen nederst på siden er hentet fra et pågående samarbeidsprosjekt som Institutt for konstruksjonsteknikk har med Vegdirektoratet vedrørende trafikksikkerhet. 9 TKT4197 Ikkelin el analyse TKT4511 Beregn mekanikk FDP TKT4108 Dynamikk VK TKT4198 Prosj konstr VK TKT4135 Materialmekanikk TBA4275 Dynamisk respons TKT4150 Biomekanikk TMM4160 Bruddmekanikk TKT4175 Betongkonstruksjoner 1 TBA4265 Marint fysisk miljø TEP4135 Strømningslære 1 www.ntnu.no/kt/ Arild H. Clausen (arild.clausen@ntnu.no) 2
Fagprofil prosjektering av konstruksjoner Fagprofilen tar sikte på å utdanne konstruktører med bakgrunn i aktuelle konstruksjonsmaterialer. De viktigste er betong, stål, aluminium og tre. Målet med fagprofilen er å gi studentene en dypere forståelse av og innsikt i dimensjoneringsprinsipper, utforming av konstruksjoner samt relevant regelverk. De fysiske prinsippene og beregningsmodellene som undervises er generelle og kan anvendes på konstruksjoner av alle typer og størrelser, som f.eks. bygningskonstruksjoner, bruer, offshore-konstruksjoner, dammer, master og tårn men også bæresystemer i biler. 9 TKT4198 Prosj konstr VK TKT4520 Prosj konstr FDP TKT4197 Ikkelin elementanalyser TKT4222 Betongkonstruksjoner 3 TBA4100 Geoteknikk-Geologi TKT4220 Betongkonstruksjoner 2 TKT4230 Stålkonstruksjoner 2 TKT4175 Betongkonstruksjoner 1 www.ntnu.no/kt/ Arild H. Clausen (arild.clausen@ntnu.no) 3
Fagprofil marin byggteknikk Det karakteristiske med Norge er en lang kyst. Langs denne foregår nå som før mye av vår verdiskapning. Marin byggteknikk er rettet mot prosjektering og utførelse av byggverk offshore, i arktiske farvann, i kystfarvann og i havner med følgende aktivitetsområder: Beskrivelse av det marine fysiske miljø (vind, bølger, tidevann, strøm og is). Miljølastvirkninger og lasteffekter på kysten og tilhørende konstruksjoner. Utvikling av infrastruktur på kysten og i havner. Arktisk marin byggteknikk Vindmøller Fagprofilen tilbys av faggruppe marin byggteknikk ved institutt for bygg, anlegg og transport (www.ivt.ntnu.no/bat/mb/). Et samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) gjør at du kan spesialisere deg ytterligere innen Arktisk teknologi ved å ta deler av studiet der (www.unis.no). 9 TBA4292 Marin byggtek VK TBA4550 Marin byggtek FDP TBA4325 Spredn av forurensn AT327 Arctic offshore TBA4145 Kyst- og havnefasilitet TBA4275 Dynamisk respons TEP4135 Strømningslære 1 TBA4270 Kystteknikk TBA4265 Marint fysisk miljø To-ukers intensivkurs ved UNIS, Longyearbyen, Svalbard. Avtales spesielt med faglærer. Emnene TBA4265, TBA4270, TBA4275 og TBA4145 inngår i det toårige MSc programmet Coastal and Marine Civil Engineering og gis derfor på engelsk. Du kan også velge blant de øvrige emnene i dette masterprogrammet. www.ntnu.no/bat/mb Øivind A. Arntsen (oivind.arntsen@ntnu.no) 4
Fagprofil geoteknikk Geoteknikk er faget om bruk av geologiske materialer i byggeteknisk sammenheng. Lurer du på om veiskjæringen kan rase ut, eller kan det være snøskred som bekymrer deg? Kan du bygge høyhus på myr og leire? Og hvordan håndterer vi kvikkleire? Geoteknikk sikrer at huset ditt, brua, veien eller offshoreplattformen er stabil og står uten skadelige setninger. Nye analyseverktøy og topp IKT-kompetanse åpner nye muligheter for å løse disse utfordringene. Grunnundersøkelser gir informasjon om jordlagene, deres mekaniske egenskaper, vannstrømning og forurensing. Dette skal inn i spesialtilpassede databaser og terrengmodeller. Spesiell programvare må kontinuerlig utvikles for nye måle- og undersøkelsesmetoder, laboratorieeksperimenter, feltinstrumentering og konstruksjonsovervåking. S d = 72 kn/m Simuleringer av jords oppførsel under belastning krever kompetanse i elementmetoden og andre numeriske verktøy. En rivende utvikling av programvare er i full gang, parametre hentes fra terrengmodeller, byggeprosessen simuleres og resultater visualiseres. 9 TBA4116 Geoteknikk VK TBA4510 Geoteknikk FDP TKT4197 Ikkelin elementanalyser TBA4105 Geoteknikk-ber.met TKT4135 Materialmekanikk TBA4110 Geotekn. felt/lab TBA4100 Geoteknikk-geologi www.ntnu.edu/bat/geotechnics Steinar Nordal (steinar.nordal@ntnu.no) 5