STAVANGER KOMMUINE v/miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Orienteringssak helsesjefen DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/1756 K23 838/17 20.02.2017 LUFTKVALITET - ÅRSRAPPORT 2016 Vedlagt er årsrapport 2016. Med hilsen Geir Tore Aamdal Ellen B Klausen rådgivere, Miljørettet helsevern
LUFTKVALITETEN I STAVANGER ÅRSRAPPORT 2016 Støvverdier registrert ved målestasjonen i Kannik i mars 2016: Kurvene viser tre dager på rad med høye støvverdier og er et eksempel på en periode hvor det gikk ut informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet. 1
Sammendrag Luftkvaliteten vurderes etter grenseverdiene i forurensningsforskriften og regjeringens nasjonale mål. Ved akutt luftforurensning brukes de nasjonale varslingsklassene når innbyggerne skal varsles og ekstraordinære tiltak skal iverksettes. Helsesjefen gikk ut fem ganger med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2016 for å advare utsatte grupper. På bakgrunn av ny forskning på negative helseeffekter av svevestøv er både grenseverdiene i forurensningsforskriften, de nasjonale målene og varslingsklassene skjerpet. Miljødirektoratet viser til regjeringens nasjonale mål i sin vurdering av kommunene. Etter en nasjonal revisjon av arbeidet med luftkvalitet, viser Riksrevisjonen i sin rapport i 2015 til manglende måloppnåelse i kommunene. I 2016 ble det registrert overskridelser av grenseverdiene, men ikke flere enn det som er tillatt med utgangspunktet i forurensningsforskriften. Måleresultatene viser at Stavanger overskrider nasjonale helsebaserte mål, jf. tabell 2 side 10, i Kannik for antall timer verdiene kan overskrides for nitrøse gasser antall døgn verdiene kan overskrides for svevestøv (pm10) årsverdi for svevestøv (pm2.5) Årsverdien for den minste partikkelen svevestøv (pm2.5) er 15µg etter forskriften og 8 µg etter nasjonale mål. I Kannik var årsmiddelen 9.72 µg for 2016. Forurensningen oppstår særlig på dager med lite nedbør, lite vind og spesielt på kalde dager i vinterhalvåret. Denne værtypen med inversjon hadde regionen lite av i 2016. Hovedkilden til perioder med redusert luftkvalitet er i vårt område direkte knyttet til veitrafikk. Andre kilder bidrar til bakgrunnsforurensingen, men overskridelser ses særlig i forbindelse med perioder med økt trafikk. Miljødirektoratet har varslet at grensene i forskriften skal vurderes på nytt i 2018 med tanke på ytterligere skjerpelser i 2020. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet at aktuelle tiltak for å redusere svevestøv i Stavangerregionen vil være piggdekkavgift, støvbindingstiltak og fartsreduksjon på utvalgte strekninger, jf. tiltaksutredningen for Stavanger kommune. På initiativ fra Miljødirektoratet gjennomførte Fylkesmannen i mai 2016 en varslet systemrevisjon for å kontrollerer om Stavanger kommune overholder kravene som forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Det ble ikke avdekket avvik eller gitt merknader under revisjonen. 2
INNHOLD Sammendrag 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 4 1.2 Forurensningsforskriften 5 1.3 Helseeffekter av luftforurensning 6 1.3.1 NO2 6 1.3.2 Svevestøv 6 2 Måleutstyr 7 3 Meteorologiske forhold 8 4 Mål for luftkvalitet og Stavanger kommunes måloppnåelse 8 4.1 Grenseverdier i forskriften 8 4.2 Regjeringens nasjonale mål og luftkvalitetskriterier 9 4.3 Varslingsklasser 10 4.4 Helsesjefens varsling i Stavanger 2016 10 4.5 Klima- og miljømål i HØP 2017-2020 12 5 Fylkesmannens revisjon 12 6 Pågående og videre arbeid 12 6.1 Gaterenhold og støvbinding 6.2 Nye målestasjoner 12 12 6.3 Piggdekkavgift 13 6.4 Vrakpant på vedovner 13 6.5 Redusert fart på E39 13 6.6 Trafikkreduserende tiltak, som datokjøring 13 6.7 Smartløsning - tilgang til data 14 6.8 Behov for nye modellberegninger 14 7 Referanser 15 Vedlegg 1 Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 15 3
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommuner, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Lokal luftkvalitet blir målt i mange byer som en del av et nasjonalt nettverk. Prosjektet bedre byluft er rettet mot lokal luftforurensning som har negative helseeffekter, det vil si nitrogendioksid og svevestøv i Stavanger. Miljødirektoratet gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å kartlegge luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra et sterkt trafikkert område, Kannik, og en bybakgrunnsstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst tenkelig situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de bynære boligområdene. Kannik Figur 1: Plassering av målestasjonen i Kannik. Våland 4
Figur 2: Plassering av målestasjonen på Våland. Meteorologisk institutt varsler daglig luftkvaliteten fra november til april. Prognosemodellen som brukes ved utarbeidelse av varselet, legger blant annet befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger til grunn. Måleresultater av luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er nettstedet http://www.luftkvalitet.info/stavanger/ og er tilgjengelig for alle. 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft 01.07.04. Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Forskriften ble endret 1.1.2016 med skjerpede grenseverdier. I tillegg ble vurderingstersklene, varslingsklassene og de nasjonale målene skjerpet. Registreringene fra 2016 skal måles og vurderes ut fra de nye nivåene. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet. I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Krav om tiltak utløses når konsentrasjoner i luft overskrider gitte nivåer. 5
Kravene i forskriften stilles til to hovedaktører. Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunene er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Det er kommunene som er lokal forurensningsmyndighet. Kommunene skal, i samarbeid med Vegvesenet, sørge for etablering av målestasjoner med kvalitetssikret utstyr og for gjennomføring av kvalitetssikrede målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune fortsatte i 2016 i henhold til avtalen fra 2014. Stavanger kommune har videre avtale med Rogaland brann og redning IKS, avdeling miljørettet helsevern om ansvar for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt databehandling, rapportering, oppfølging, saksbehandling og rådgiving når det gjelder luftkvalitet. Denne avtalen har vært gjeldende fra 1.7.2014. 1.3 Helsepåvirkning av luftforurensning Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder og innebærer utslipp av en rekke helseskadelige komponenter. Hver for seg og samlet kan disse komponenter forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter og som har størst relevans for norske forhold, er nitrøse gasser (NO2) og svevestøv (PM10 og PM2,5). Nyere forskning viser at de negative helseeffektene av særlig støvpåvirkning er større enn tidligere antatt. Varslingsklassene er derfor endret fra 1.10.15. 1.3.1 Helsepåvirkning av nitrogendioksid (NO2) Forurensning med NO2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2-forurensning er veitrafikk, spesielt dieselkjøretøyer. Nivåene varierer med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind og ingen nedbør. NO2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper kan NO2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. 1.3.2 Helsepåvirkning av svevestøv (PM10 og PM2.5) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i grupper etter størrelse De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM10 og PM2,5, henholdsvis 10 og 2.5 µm³. Partikler større enn PM10 avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. 6
De viktigste kildene til svevestøv er veistøv på grunn av bruk av piggdekk, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, særlig PM10, men relativt høye nivåer av PM2,5 er også blitt målt over store områder i hustakhøyde. Mengden svevestøv avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier og rutiner for gaterenholdet. På kalde dager vinterstid kan PM2,5 være høyere på bybakgrunnstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Videre viser nyere forskning av fostre er særlig utsatt for forurensning med svevestøv. 2 MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr for registrering av luftkvaliteten: NOx-monitor API-M200E i Kannik NOx-monitor API- T200 på Våland GRIMM 180 svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 i Kannik TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM10) på Våland TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM2,5) på Våland I tillegg kommer gassflasker med NO-gass, nulluftgeneratorer, luftpumper, dataloggere og modem for de ulike overføringene. Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM10, PM2,5 og NO2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Data overføres hver time via modem til NILU for publisering på luftkvalitet.info-siden. NILU og Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) gjennomfører hvert år stedlige revisjoner av utstyret. I tillegg blir alt utstyr årlig sendt til service hos NILU, som har utarbeidet standard operasjonsprosedyrer for kvalitetssikring av alt utstyr som blir brukt i arbeidet med overvåkningen av luftkvaliteten. Operasjonelt personell er ukentlig ute i bodene for kalibrering av utstyret og etterfølgende skaleringer av målingene. Vises avvik, meldes dette videre til NILU som følger opp. I 2011 ble det montert ny NO2-måler på Kannikstasjonen, i september 2012 ny NO2-måler på Vålandsstasjonen. I november 2015 ble det montert nytt utstyr for svevestøvmålinger i Kannik. Svevestøvutstyret ved Vålandsstasjonen fungerer godt og er revidert av NILU til å gi tilfredsstillende kvalitetssikrede data, men utstyret er av eldre dato. Det er nødvendig å skifte utstyret ut mens det fortsatt fungerer for å unngå opphold i målingene. Prosessen for å skifte ut svevestøvutstyret på Våland er satt i gang. Det er NILU og Norsk referanselaboratorium (NRL) som på oppdrag fra MD utarbeider og reviderer gjeldende kvalitetssystemer for målinger og overvåkning av luftkvalitet, inkludert kvalitetshåndbok med veileder M9-2014. 7
3 METEOROLOGISKE FORHOLD Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp. Støv som ligger på bakken blir skylt bort. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Klimaet i regionen, med bar vei og bruk av piggdekk i vintersesongen, gir økt støvproduksjon. Nedbør 2016 I følge http://met.no ble det i Stavanger registrert overskridelser av normalen for nedbør i sommermånedene fra mai til og med august. Oktober måned hadde unormalt lite nedbør. Temperatur 2016 Gjennomsnittstemperaturen har lagt over normalen for året som helhet, men i oktober var særlig varm og tørr. 4. MÅL FOR LUFTKVALITET OG STAVANGERS MÅLOPPNÅELSE Kommunene skal forholde seg til en rekke ulike grenser og mål for arbeidet med luftkvaliteten. 4.1 Grenseverdiene i Forurensningsforskriften I Forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene for luftkvalitet. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et gitt antall ganger, jf. tabell 1. Det er anbefalt en trinnvis innstramming av dagens grenseverdi for PM10, og det første av disse trinnene trådte i kraft 1.1.2016. I tillegg er årsverdi for PM2.5 tatt inn i forskriften. MD har varslet ny vurdering av grenseverdiene i 2018 med tanke på ytterligere skjerpelser i 2020. Grenseverdier for NO2 er: Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 μg/m³ NO2 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ NO2 Timesgrenseverdien på 200 μg/m³ NO2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM10 er: Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 μg/m³ PM10 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 25 μg/m³ PM10 Døgngrenseverdi PM10 på 50 μg/m³ skal ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM2,5 er: Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 15 μg/m³ /år Tabell 1 viser kommunens oppnåelse av kravene de to siste årene: Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 Stavanger 2016 8
NO2 Timegrenseverdi 200 Kannik 0 timer Kannik 6 timer µg/m³ Max 18 overskridelser/år Våland 0 timer Våland 0 timer NO2 Årsgrenseverdi 40 µg/m³ Kannik 33.9 µg/m³ Kannik 32.3 µg/m³ Våland 18.1 µg/m³ Våland 16.7 µg/m³ PM10 Døgngrenseverdi 50 µg/m³ Max 30 overskridelser/år Kannik 16 døgn (524 røde enkelttimer) Kannik 14 døgn (444 røde enkelttimer) Våland 0 døgn (81 røde enkelttimer) Våland 1 døgn (87 røde enkelttimer) PM10 Årsgrenseverdi 25 µg/m³/t Kannik 22.2 µg/m³ Kannik 17.3 µg/m³ Våland 15.35 µg/m³ Våland 14.6 µg/m³ PM2,5 Årsgrenseverdi 15 µg/m³/t Kannik 10.06 µg/m³ Kannik 9.7 µg/m³ Våland 7.31 µg/m³ Våland 7 µg/m³ Tabell 1: Grenseverdiene i forurensningsforskriften 7-6 og Stavanger kommunes oppnåelse av kravene de to siste årene 4.2 Regjeringens nasjonale mål og luftkvalitetskriterier Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Regjeringens nasjonale mål for luftkvalitet er strengere enn grenseverdiene, og tar utgangspunkt i luftkvalitetskriteriene som er basert på dagens kunnskapsstastus om skadelig påvirkning. 2016-resultatene for Stavanger måles etter de nasjonale målene som gjaldt frem til 1.1.2017. Grenseverdiene i forskriften omfatter både kortidsverdier og langtidsverdier. Kommunen skal ha fokus på langsiktige tiltak med tanke på folkehelse, men skal samtidig ha beredskap for dager med akutt forurensning med tanke på utsatte grupper. De nasjonale målene angir et langsiktig, nasjonalt ambisjonsnivå for lokal luftkvalitet. Målene for lokal luftkvalitet er i tråd med helsebaserte luftkvalitetskriterier, som er utarbeidet av Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Kriteriene er satt på et nivå som gjør at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa. Nye nasjonale mål fra 1.1.2017 fører til en forenkling, ved at de nye målene er satt til samme nivå som luftkvalitetskriteriene for årskonsentrasjonene. Korttidsmålene for luftkvalitet er fjernet fra de nasjonale målene. Hvis vi ser på verdiene for Stavanger de syv siste årene i forhold til de nasjonale målene, er svevestøvverdiene overskredet alle årene, jf. tabell 2 for de to siste årene. I Statsbudsjettet 2017, Prop.1S (2016-2017), blir Stavanger nevnt sammen med Drammen, Grenland, Mo i Rana og Oslo som et byområde hvor det nasjonale målet for svevestøv ble overskredet i 2015. Tabell 2 viser de nivåene som regjeringen anser som trygg luft etter nasjonale mål frem til 1.1.2017 og Stavanger kommunes oppnåelse av nivåene. 9
Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 Stavanger 2016 NO2 Timegrenseverdi 150 Kannik 4 timer Kannik 32 timer µg/m³ Max 8 overskridelser/år Våland 0 timer Våland 0 timer NO2 Årsgrenseverdi 40 µg/m³ Kannik 33.9 µg/m³ Kannik 32.3 µg/m³ Våland 18.1 µg/m³ Våland 16.7 µg/m³ PM10 Døgngrenseverdi 50 µg/m³ Max 7 overskridelser/år, jf. også HØP 2017/2020 Kannik 16 døgn (524 røde enkelttimer) Kannik 14 døgn (444 røde enkelttimer) Våland 0 døgn (81 røde enkelttimer) Våland 1 døgn (87 røde enkelttimer) PM10 Årsgrenseverdi 20 µg/m³ Kannik 22.2 µg/m³ Kannik 17.3 µg/m³ Våland 15.35 µg/m³ Våland 14.6 µg/m³ PM2.5 Årsgrenseverdi 8 µg/m³ Kannik 10.06 µg/m³ Kannik 9.7 µg/m³ Våland 7.31 µg/m³ Våland 7 µg/m³ Tabell 2: Nasjonale mål og Stavanger kommunens måloppnåelse de to siste årene 4.3 Varslingsklasser For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet som vises på www.luftkvalitet.info. Varslingen er knyttet opp til varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For varslingsklassene av PM10, PM2.5 og NO2 gis det en beskrivelse av helsevirkninger og helseråd. I flere norske byer, Stavanger inkludert, blir lokal luftkvalitet varslet i vinterhalvåret. Dette er en tjeneste som leveres til alle innbyggere i de aktuelle byene. Varselet gjennomføres av meteorologisk institutt. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper: Følsomme personer: Dette er mennesker som har ekstra behov for å vite luftkvaliteten der de bor eller oppholder seg. Dette er for eksempel astmatikere og personer med luftveissykdommer eller hjertekarsykdommer. Allmenheten: Alle innbyggere som kan ha interesse av luftkvalitet. Dette inkluderer også media. Tiltakshavere: Tiltakshavere kan bruke informasjon fra varslingen til å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Varslingsklassene ble skjerpet fra oktober 2015, for å bidra til at befolkningens helse skal ivaretas. Skjerpingen av varslingsklassene betyr at informasjon til publikum om luftkvaliteten og vurdering av iverksettelse av andre tiltak kan skje på et tidligere tidspunkt og hyppigere enn tidligere. Da MD innførte de nye varslingsklassene, ble de lokale kriteriene for oppstart av tiltak revidert i samarbeid med Vegvesenet og tilpasset de nye varslingskriteriene. 4.4 Helsesjefens varsling i Stavanger i 2016 Med utgangspunkt i varslingsklassene, gikk helsesjefen i 2016 ut med informasjon om dårlig luftkvalitet fem ganger til innbyggerne. I tillegg har det vært flere tilfeller der værskifte har gjort at det ikke ble nødvendig med varsling. 10
2016 hadde flere perioder med dårlig luftkvalitet. Januar, februar, mars, oktober, november og desember hadde kortere og lengre perioder hvor det ble registrert røde verdier på parametrene. Disse verdiene ble gjort tilgjengelig for publikum ved timesverdier på nettsiden www.luftkvalitet.info. Med utgangspunkt i varslingsklassene er det utarbeidet lokale varslingskriterier for å starte ekstraordinært renhold på viktige veistrekninger og for å gå ut med informasjon til innbyggerne med tanke på påvirkning av helsen til utsatte grupper, jf. vedlegg 1. For at en varsling startes lokalt, må det oppstå en periode med høy forurensning som beregnes å vare over mer enn to dager. I vintersesongen frem mot mai, ble det startet varsling én gang i januar, én gang i februar, to ganger i mars og én gang i desember i 2016 på bakgrunn av luftforurensning med støv. Værtypen var kaldt og stille vær uten nedbør. Støv produsert av piggdekkbruk og veistøv generelt hopet seg opp. Innimellom var det regndager hvor støvet ble bundet og slått til bakken. I høst- og vintersesongen ble det startet varsling til innbyggerne i henhold til varslingskriteriene på slutten av november og i midten av desember. Utover dette ble det registrert nedsatt luftkvalitet i begynnelsen og på slutten av oktober, i starten av november og i starten av desember. Figur 3: Eksempel på periode i Kannik med nedsatt luftkvalitet hvor det gikk ut varsel til innbyggerne om dårlig luftkvalitet. Ved varsling til innbyggerne, ligger verdiene for støvpartikler på et nivå som Helsedirektoratet betegner som betydelig helserisiko. Negative helseeffekter kan forekomme hos astmatikere og personer med andre luftveissykdommer, samt alvorlige hjertekarsykdommer. Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjertekar- eller luftveislidelser bør redusere utendørsaktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. 4.5 Klima- og miljømål i Handlings- og økonomiplanen 2017-2020 Handlings- og økonomiplanen (HØP) sier at Stavanger skal omstilles til å bli et lavutslippssamfunn. Stavanger har satt som mål å begrense klimagassutslippene i kommende periode, det vil si frem mot 2020. Konsentrasjonen av støvpartikler er et godt mål på luftkvaliteten, og kommunen legger til grunn den nasjonale målsetningen for døgnverdien for støv (PM10) som en indikator for bedre luftkvalitet: Målsetningen om maksimalt 7 overskridelser (50 µg/m³ per døgn for PM10) er basert på regjeringens nasjonale mål for luftkvalitet. (HØP 2017-2020) 11
Det nasjonale målet for lokal luftkvalitet har frem til 1.1.2017 vært knyttet til høye forurensningsnivå over kortere perioder, men de mest alvorlige helseeffektene oppstår ved langtidseksponering. Målet er derfor fra nyttår 2016/2017 knyttet til årsmiddelkonsentrasjoner, og ikke times- og døgnmiddelkonsentrasjoner. 5. FYLKESMANNENS REVISJON 2016 I mai 2016 gjennomførte Fylkesmannen en varslet revisjon for å kontrollere om Stavanger kommune som forurensningsmyndighet overholder krav fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Revisjonen var en del av en landsdekkende aksjon for 2016 ledet av Miljødirektoratet. Tema var å kontrollere kommunens kjennskap til forurensningssituasjonen, tiltak som kan settes inn for å forbedre luftkvaliteten og systemer for informasjon og varsling ved høy luftforurensning. Det ble ikke avdekket avvik eller gitt noen merknader under revisjonen. Det ble lagt vekt på tiltaksutredningen som kommunen leverte Miljødirektoratet våren 2015. Denne ble ikke godkjent av direktoratet på grunn av manglende lokale vedtak for handlingsdelen. Handlingsplanen er blitt politisk vedtatt i etterkant og utredningen ble derfor godkjent av direktoratet våren 2016. 6. PÅGÅENDE OG VIDERE ARBEID Handlingsplanen i tiltaksutredningen ligger til grunn for det pågående arbeidet og arbeidet videre for å bedre luftkvaliteten og for å nå de nasjonale målene. 6.1 Gaterenhold og støvbinding Tiltak med gaterenhold og støvbinding reduserer ikke produksjonen av støv, men begrenser spredningen. Tiltaket brukes i flere norske byer, også i Stavanger, men er alene ikke tilstrekkelig for å bedre luftkvaliteten. Statens vegvesen har ansvar for renholdet på de veiene som bidrar mest til lokal forurensning og har et omfattene rutinemessig renhold. I tillegg til rutinemessig renhold på de mest utsatte vegene, blir det iverksatt ekstraordinært renhold i perioder med dårlig luftkvalitet. Evaluering av tiltakene i etterkant av varsel om dårlig luftkvalitet, har vist at renholdsrutinene ved det ekstraordinære renholdet måtte justeres. Vegvesenet har økt gatestrekninger for både det rutinemessige og det ekstraordinære renhold betraktelig, hele gatebredden blir spylt, tidspunkt for renhold blir vurdert og det brukes ulike metoder for renhold for å se hva som har best effekt. Dette blir fulgt opp videre av Vegvesenet i nytt anbud for drift og vedlikehold, som også omfatter støvbinding og gaterenhold. Ny kontrakt har oppstart 01.09.2017. 6.2 Nye målestasjoner Handlingsplanen beskriver to nye målestasjoner for luftkvalitet plassert etter NILU sine modellberegninger for Stavanger. De to nye stasjonene er planlagt å ligge ved Schancheholen og i Forusområdet. Målestasjon i Schancheholen er beregnet å registrere den fremtidige verst tenkelige luftkvaliteten i Stavanger. Dette oppfyller kravet som ligger i oppdraget fra EU, i tillegg til Vålandsstasjonen i et sentrumsnært boligområde. Kannikstasjonen er plassert på Madlaveien og oppfyller kravene om en plassering i en tett trafikkert gate. Når Ryfast er etablert, viser modellberegningene at denne stasjonen ikke vil oppfylle kravene som stilles til en stasjon som skal være trafikknær og registrere en verst tenkelig situasjon. Kannikstasjonen bør likevel bli stående når Schancheholen er etablert. Her er registrert kvalitetssikrede måledata siden 1999. Måledata fra denne stasjonen vil gi økt 12
kunnskapsgrunnlag for aktuelle tiltak, effekt av tiltak og kan brukes som referansestasjon ved utarbeidelsen av spredningskart. I Schancheholen har Ryfastprosjektet opparbeidet og klargjort tomt til stasjonen. Anbud om målebod og utstyr skal ut i løpet av 2018. Målet er at stasjonen skal gi kvalitetssikrede data etter EU-kravene i løpet av høsten 2018 og senest våren 2019. Dette stemmer med tidligere vedtak i kommunen. Arbeidet er så langt i rute. E39 ved Forus er beregnet å være et av de mest forurensede områdene i Stavanger også i 2020. En målestasjon i Forusområdet vil gi økt kunnskap om utviklingen av forurensningen og blir vurdert av NILU som viktig i et folkehelseperspektiv. Overvåkingen vil gi et bredere kunnskapsgrunnlag for å gi helseråd. Stasjonen vil vise effekt av iverksatte tiltak. 6.3 Piggdekkavgift Forskrift om innføring av piggdekkavgift var på høring med høringsfrist 19.2.2017. Innføring av piggdekkavgift ligger som en forutsetning i handlingsplanen for at Stavanger skal kunne ha mulighet til å overholde kravene i forskriften om lokal luftkvalitet. Den er også en forutsetning for Miljødirektoratets godkjenning av Stavanger kommunes tiltaksutredning for bedre luftkvalitet. Piggdekkavgiften vil være gjeldende fra 1.10.2017, med skiltplan, informasjonsplan og betalingssystem på plass. 6.4 Vrakpant på vedovner Stavanger kommune vedtok i 2016 at det skal innføres pant på gamle vedovner. Dette krever et godt og sikkert system for mottak og kontroll. Det er satt av 5 millioner kroner til dette tiltaket i HØP-en. Administrasjonen vil arbeide for at ordningen kan inn føres i løpet av 2018. Tiltaket kan ha effekt på utslipp av den minste fraksjonen svevestøv som registreres, PM2.5. 6.5 Redusert fart på E39 I tillegg til piggdekkavgift, beskrives redusert fart på E39 i tiltaksutredningen som den andre forutsetningen for å kunne oppnå tilfredsstillende luftkvalitet i Stavanger i 2020. Sak om redusert fart på E39 vil bli lagt frem i løpet av våren 2017. 6.6 Trafikkreduserende tiltak, som datokjøring Trafikkreduserende tiltak, som for eksempel datokjøring er ikke beskrevet i tiltaksutredningen som et aktuelt tiltak for denne regionen. Det skyldes at hovedutfordringen i Stavanger er støvforurensning, mens dette tiltaket beskrives som et akuttiltak for forurensning med nitrogendioksid (NO2). Tiltaket er blitt brukt to ganger i Bergen som akuttiltak. Bergen har en annen topografi enn Stavanger og har utfordringer som er spesielt knyttet til NO2. For Stavanger vil det eventuelt være årsgjennomsnittet for nitrogendioksid som kan være utfordrende. Her har resultatene vist en positiv utvikling de siste årene med redusert årsgjennomsnitt til under grenseverdien i forskriften og innenfor de nasjonale målene. En av hovedårsakene til dette er utskifting til EURO VI- teknologi for forbrenning av diesel, og økt andel av el-biler. Datokjøring er et kostbart og omfattende tiltak å forberede til beredskap for enkeltdager og å sette i verk. Effekten av datokjøring som akuttiltak på dager med høye nitrogendioksidverdier er ikke entydig. Sak om datokjøring legges frem til behandling samtidig med årsrapporten i mars 2017. 6.7 Smartløsning tilgang til data 13
Sentrale myndigheter utarbeider for tiden et nytt nasjonalt beregningsverktøy for luftkvaliteten. Arbeidet ledes av NILU. Dette er en smartløsning som vil være tilgjengelig for alle innbyggerne på mobiltelefon, nettbrett og pc. Verktøyet vil på bakgrunn av en spredningsanalyse og data om lokale utslipp kunne vise luftkvaliteten her og nå der en befinner seg. Løsningen vil ikke være på plass med nye grunnlagsdata i løpet av dette året. MD arbeider også med å utarbeide ny informasjonsportal i stedet for dagens www.luftkvalitet.info 6.8 Behov for nye modellberegninger Tiltakene som er vedtatt legger til grunn modellberegningen med spredningsanalyse som NILU utførte på oppdrag fra Stavanger kommune 2014/2015. Modellberegningen og handlingsplanen med tiltakene er en del av tiltaksutredningen som ble levert Miljødirektoratet i 2015. Modellberegningen tok utgangspunkt i forurensningsforskriftens grenseverdier og inneholdt beregninger for PM10 og NO2. 1.1.16 ble grenseverdien for PM10 skjerpet og det ble satt grenseverdi i forskriften for PM2.5. Det er nødvendig med en ny modellberegning som tar utgangspunkt i de nye grenseverdiene og som også tar hensyn til de nasjonale målene for luftkvalitet. For å se hvilke tiltak som er mest relevante for Stavanger, vil en ny modellberegning være et viktig verktøy. 14
7. REFERANSER www.nilu.no www.luftkvalitet.info http://met.no https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2004-06-01-931/kapittel_3#kapittel_3 Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 NILU: Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) Oppdragsrapport OR 57/2013 Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=52684 MDs rapport M-129/2014 Vedlegg 1. Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 15
Vedlegg 1: Kriterier for varsling og oppstart av tiltak FORURENSNINGSNIVÅ KRITERIER døgn time AKTIVITET ANSVARLIG HELSERÅD Lite PM 10 PM 2,5 NO 2 30 15 <50 <25 < 100 Særlig langtidsvarselet følges Daglig oppfølging av luftkvalitetsdata Miljørettet helsevern Utendørs aktivitet anbefales Moderat PM 10 PM 2,5 NO 2 Høyt PM 10 PM 2,5 NO 2 Svært høyt PM 10 PM 2,5 NO 2 30-50 15-25 50-150 25-75 >150 >75 50-80 25-40 100-200 80-400 40-150 200-400 >400 >150 >400 Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Holde helsesjef og miljøvernsjef løpende orientert Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Uformell kontakt med Statens vegvesen før varsling starter. Start for varsling etter varslingsliste, tiltak vurderes fortløpende: Info til innbyggerne Økt gaterenhold Salting med magnesiumklorid Kontakte Vegvesenet ett døgn før tiltak iverksettes Tiltak iverksettes tredje dagen med røde verdier Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Tiltak som under høyt forurensningsnivå Miljørettet helsevern (på vegne av helsesjef og miljøvernsjef) Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Personer med hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Det er timesverdier og døgnverdier som ligger til grunn for varslingsklassene. Når det gjelder støvverdier, ses det spesielt på tendensen siste døgnene og disse må ses i sammenheng med de siste døgnverdiene. Værvarslingen for Vestlandet utarbeider varslingen, og tar utgangspunkt i timesverdier i sine varsler. Terskelverdiene for de ulike fasene sammenfaller med Værvarslingen sine. Målingene ved Våland målestasjon ligger til grunn for varslingen. Vurdering av værvarslingen inkluderer vindstyrke, vindretning, nedbør og temperatur, samt forventet stabilitet i værforholdene de nærmeste dagene. Når tiltak vurderes, inkluderes også langtidsværvarslingen. Hjemmel: FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 7: lokal luftkvalitet Referanse: Varslingsklasser for luftkvalitet, MD, 2015
1