FOLKE- OG BOLIGTELLING



Like dokumenter
STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOUGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG BOLIGTERING 11 I 1. NOVEMBER 1970 I I [ OROS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG - BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

I FOLKE- OG BOLIGTERING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r r 1 NOVEMBER J SANDNES STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. i i. i 1I 1. NOVEMBER ÅLESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FORE OG HOUGMENG 1. NOVEMBER MHOS STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING I. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 00 TONSBERG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 90 00 TØNSBERG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 93

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 90, ble publisert i desember 9 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 90". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 90 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 9 til siste halvdel av 93. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i hefter som ventes å bli utgitt i 94. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 9 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper o g def inisjoner. Omfanget av Folke og boligtelling 90. Definisjon av personkjennemerker 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker Inndelingen i tellingskretser 3 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 8090. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 3. Personer år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 4. Personer år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde. Personer 9 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8. Yrkesaktive, skoleelever og studenter år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 90 9. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets. Personer år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 3. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser Vedlegg. Kretsfortegnelse. Oversiktskart over kretsinndelingen 9 Standardtegn,.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøre's Null 00

PRINSIPPER OG DEFINISJONER OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 90 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 90 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 90. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst én person var registrert bosatt den. november 90. Hus og boliger som var ubebodd eller som var be bodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 90. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 90 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligender personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringavanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 90tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 90 (90 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varig heten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 99 3. oktober 90, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 90 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikkeinntektstakere regnet alle personer under år og personer år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntekt* takere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv..4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 99 3. oktober 90 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt ê'n måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 90utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 9) som i prinsippet følger 98utgaven av International Standard Classification of Oceupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 90 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller in av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 90. Familie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med én person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthusholdning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 90. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst 'en person var registrert som bosatt den. november 90. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for n person eller for flere personer med fellesskap i kost cg losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til ê'n og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst én person var registrert bosatt den. november 90. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på m eller mer inkludert. Entrë, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har én eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfattet privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/feierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Bolig r pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene..sat : ii er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl, kjøkken på m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 90 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 90tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 90tellingen er det for områder som i 90 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 90krets falt inn under mer enn å'n kommune eller ett sogn i 90, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrensr ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 90 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 90tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 90tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 90 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 90tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 90 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidxertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg er det fitt en kretsfortegnelse og i vedlegg oversiktskart over kretsinndelingen. 00

TABELLER

TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 8090 AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE AR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.. 43 83.. 90 8.. 4 4 900.. 8 930.. 99 90.. 498 8.. 490 84.. 4 8.. 4 90.. 9 9 94.. 883 90.. 0 84 8.. 90 8.. 84 890.. 90.. 8 90.. TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT MENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 4 AR AR I ALT 0 84 4 9 9 89 4 30 984 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 99 3 948 4 0 4 8 3 8 449 3 84 4 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 9 3 4 3 3 FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V 894 38 38 33 883 03 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 4 4 0 0 3 9 VAREHANDEL 30 9 8 0 3 4 94 SAMFERDSEL 0 8 438 488 8 89 339 8 4 TJENESTEYTENDE NÆRINGER 3 93 39 39 9 38 49 48 UOPPGITT NÆRING PENSJON, TRYGD 394 80 8 4 3 4 08 33 FORMUE, LAN M.V 9 9 33 8 4 STIPEND M.V 0 33 3 9 UOPPGITT 4 43 03 4 3 39 TABELL 3. PERSONER AR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN ARBEIDSTID TIMER YRKES AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID I ALT 8 8 3 88 4 99 0 39 4 4 04 3 43 9 3 33 33 98 4 04 98 3 0 393 9 4 434 44 3 90 3 3 3 0 0 4 44 0 9 3 40 40 9 409 4 4 0 3 4 3 0 OG OVER 380 9 0 4 3 34 0 43 MENN I ALT 3 94 93 99 3 4 49 3 9 3 34 8 0 3 83 04 43 3 3 3 8 0 9 949 3 30 44 8 09 0 48 0 3 0 30 4 9 8 0 3 9 88 0 OG OVER 49 399 0 3 3 38 33 KVINNER I ALT 4 943 943 000 0 33 30 00 9 I ALT 3 89 3 38 4 4 4 AV DISSE: GIFTE 8 4 3 04 I ALT 9 3 3 44 40 83 AV DISSE: GIFTE 44 8 8 9 I ALT 33 0 4 34 3 3 89 4 AV DISSE: GIFTE 8 89 8 4 0 84 43 30 0 88 3 0 3 9 4 83 8 4 0 44 3 0 OG OVER 9 880 3 0 00

TABELL 4. PERSONER AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NERING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER I ALT 00999 MENN KVIN NER I ALT 000 OG MER MENN KVIN NER I ALT 4 909 4 449 400 9 943 83 90 3 4 04 30 NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK M.V TSKE M.V., HVALFANGST 8tAGVERKSDRIFT M.V. INDUSTRI BYGGE OG ANLEGGSVIRKS KRAFT, VANNFORS. M.V. VAREHANDEL FINANSINSTITUSJONER EIENDOMSDRIFT SJØTRANSPORT ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. OG PRIV. TJ.YTING LØNT HUSARBEID ANNEN TJENESTEYTING UOPPGITT 48 3 0 89 8 3 34 9 43 04 49 3 0 8 4 9 338 43 943 0 4 38 4 4 8 3 3 4 438 0 9 39 3 8 334 4 48 3 3 8 9 93 3 : : 8 9 0 30 3 38 3 3 : :... 04 44 3 40 4 : 83 4 : 4 3 9 3 3. 98 98 44 0 98 3 3 0 0 8 3 8. 04 90 8 : 394 3 3 0 3 9 38 4 3 3 3 4 3 4 3 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST NERISK ARBEID I ALT TEKNISK ARBEID MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID PEDAGOGISK ARBEID ADM. OG FORVALTNINGS ARB., BEDR. OG ORGANI SASJONSLEDELSE I ALT OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID BEDR. OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT GROSSISTER OG DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID HANDELSARB. FRA KONT OG DETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M M TRANSPORT OG KOMMUNI KASJONSARBEID I ALT VEGTRAFIKKARBEID POST OG TELEKOM.ARB INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN OG MET.VAREARB ELEKTROARBEID TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEID, TREFOREDLINGS OG PAPIRARBEID LASTE, LOSSE OG 0 98 80 3 44 0 44 3 44 4 438 0 48 39 93 4 9 09 88 39 9 4 3 0 48 4 439 4 3 399 48 438 3 90 94 9 0 3 4 34 34 33 3 3 98 9 3 0 0 LAGERARBEID 80 80 3 8 SERVICEARBEID I ALT 4 88 3 9 4 33 8 49 4 3 SIVILT OVERVAKNINGS OG TRYGGINGSARBEID 8 8 : : HOTELL OG RESTAU RANTARBEID, HUSARBEID VAKTMESTER OG 8 3 4 40 4 3 40 3 04 RENGJØRINGSARBEID 40 3 3 40 MILITÆRT ARBEID 83 83 0 0 UOPPGITT 34 9 84 30 3 49 3 8 3 39 8 34 4 93 4 8 3 8 4 0 9 9 3 3 33 9 30 4 8 30 4 3 40 9 3 34 8 89 : 4 34 9 8 49 9 9 9 4 4 8 3 48 9 0 3 9 : 9 4 9 30 89 9 90 4 3 3 4 : 08 30 3 39 3 0 8 0 00 3 34 8 3 3 88 9 4 8 9 3 8 84 4 9 0 0 349 8 4 4 88 3 499 3 8 0 8 3 09 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 00

8 TABELL. PERSONER 9 ÅR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 00499 TIMER 00999 TIMER KJØNN ELLER UOPPGITT OG I ALT AV DISSE: AV DISSE: 000 HØYESTE UTDANNING AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU DENTER DENTER DENTER I ALT 4 43 4 8 38 49 438 4 3 99 MENN ALT 3 44 4 0 899 3 93 38 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT 80 30 40 9 3 9 33 ÅRIG FOLKESKOLE 03 9 3 84 8 3 ALLMENT FAGFELT ELLERS 34 0 93 3 30 4 8 4 88 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 38 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 08 9 4 99 3 0 8 8 SAMFERDSEL 49 38 3 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE _ TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 8 8 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, ALT 33 3 33 8 4 4 499 ALLMENT FAGFELT 33 4 8 90 9 4 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 0 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 4 4 3 4 SAMFERDSEL 03 4 89 3 80 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 9 83 3 8 GYMNASNIVÅ II,III, AR, I ALT 8 4 48 44 8 33 483 ALLMENT FAGFELT 48 44 8 9 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 8 8 _ 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 3 0 3 SAMFERDSEL 0 3 9 4 3 8 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 3 3 3 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, ALT 0 0 0 8 4 4 UNDERVISNING 4 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 4 48 4 4 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 4 3 4 3 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVA, OVER 4 AR, I ALT 93 8 4 4 3 UNDERVISNING 0 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 48 3 4 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 4 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING... 9 8 KVINNER I ALT 4 03 9 33 93 43 3 4 38 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 9 AR, I ALT 03 43 3 0 0 8 3 ÅRIG FOLKESKOLE 44 894 80 83 0 38 ALLMENT FAGFELT ELLERS 30 08 8 40 0 30 4 48 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 0 0 4 3 3 3 4 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 3 4 8 4 SAMFERDSEL HELSEVERN 3 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR. 3 03 4 0 9 9 3 GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT 94 40 08 389 33 8 8 0 98 ALLMENT FAGFELT 89 3 04 3 30 8 0 9 4 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 3 3 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 8 9 SAMFERDSEL 8 3 HELSEVERN 4 3 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ II,III, AR, I ALT 4 0 9 43 40 8 ALLMENT FAGFELT 4 09 8 8 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 3 3 3 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 4 3 SAMFERDSEL 3 4 3 HELSEVERN 3 0 3 8 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 9 3 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, I ALT 0 3 4 3 UNDERVISNING 9 9 0 4 3 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 0 3 43 8 3 30 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 44 3 3 3 4 30 UNDERVISNING 0 9 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 9 9 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 00

9 TABELL. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 90 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 308 4 0 844 38 348 390 I KOMMUNEN SEM OSLO HORTEN NØTTERØY SANDEFJORD HOLMESTRAND ANDRE KOMMUNER I FYLKET ', NORE KOMMUNER UTENFOR FYLKET ANNET STED 4 00 3 43 894 49 0 3 94 334 3 3 98 3 8 04 38 30 8 44 93 8 9 0 8 38 9 9 3 0 3 3 4 00 8 3 44 8 439 40 34 4 33 8 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE HUSHOLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 94 0 84 38 8 8 43 08 48 3 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 4 98 0 4 83 8 4 0 48 3 MED EN FAMILIE 4 09 9 33 494 0 89 930 39 34 MED TO FAMILIER 40 08 4 99 40 8 8 4 0 MED FLERE FAMILIER 3 8 0 8 9 8 9 FELLESHUSHOLDNING 80 83 3 3 ANNEN HUSHOLDNING 4 4 4 TABELL 8. PERSONER AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER. EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS OG I ALT KJØNN ALDER 9 04 9 3039 4049 09 09 09 80 OG OVER PERSONER AR OG OVER I ALT 8 8 3 98 8 88 98 9 4 9 43 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 90 43 43 8 48 38 8 9 MENN I ALT 3 94 3 43 3 43 0 03 9 340 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 88 30 4 9 03 KVINNER I ALT 4 943 3 9 3 444 8 8 89 84 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 4 08 38 3 8 4 3 8 93 UGIFTE I ALT. 3 0 8 30 9 34 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 84 39 4 83 8 0 3 44 MENN I ALT 04 34 8 88 8 83 3 9 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 9 4 0 0 3 3 4 38 3 KVINNER I ALT 30 30 3 0 48 8 3 3 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 9 4 3 8 3 4 39 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 9 3 0 0 038 3 88 4 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 034 33 4 8 03 40 8 400 8 MENN I ALT 9 4 338 0 8 40 34 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 49 4 39 49 9 44 4 0 KVINNER I ALT 0 0 48 4 3 3 4 8 30 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 0 34 3 4 FØR GIFTE I ALT.... 30 8 4 99 0 309 34 43 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 089 0 00 83 330 MENN I ALT 8 9 3 44 0 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 93 4 8 4 3 49 48 38 KVINNER I ALT AV DISSE: MED EGEN BOLIG 08 9 4 8 4 34 90 89 9 8 8 34 8 00

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO BYGG VÅ ENE HORI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT I ALT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NILAGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO LIG M.V. HOLD GÅRDS BOLIG ATRIUM MANNS BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 00 90 34 480 4 38 8 BOLIGER I ALT... 4 8 4 43 34 90 000 44 39 0 AV DISSE: BEBODDE 4 08 4 0 34 93 893 3 0 ROM ' 88 33 3 4 4 3 39 9 80 BOSATTE. 0 0 0 4 084 3 3 8 3 488 BOLIGER PR. HUS.,3,3,,0,0,0,0 4,3 4,3,0,,3 ROM PR. BOLIG 3, 3, 3,3,,0 3,0 4,0,8 3,,0 3,, BOSATTE PR. BOLIG,4,4,4 3, 3,3,,4,0,., BOSATTE PR. ROM. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,. 0, TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEÅR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGS I ANDRE HUS I ENE OG TILKN. TIL TO I ANDRE I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLOKK BYGG OG I BOLIGER ER FRITTL. OG ENEBOLIGER SMÅHUS BOSATTE BE BOD DE ROM PR. PR. BO PR. BO ROM ROM BOSATTE LIG BO LIG ER LIG PR. HUS I ALT 00 4 08 4 8 3 4 4 0, 3,,4 0, 900 OG FØR... 3 93 9 3 34 8 9, 3,, 0, 9090 4 34 3 44 8 33,3 3,, 0, 990 3 3 9 0 34 3 43 I 49, 3,8,3 0, 9930 4 30 304 4 83 4 3 89, 3,, 0, 93940 03 38 343 84 48 30 89,8 4,,3 0, 9494 4 3 3 4,0,3,9 0,9 9490 9 93 3 8 4 4,9 3,9, 0, 990 43 990 984 4 99 3 9 49,3 3,, 0, 990 9 03 9 8 3 93 43 I 89,0 4,0,8 0, UOPPGITT TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM, OG BOSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN TALLET PA ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT BEBODDE BOLIGER I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE OG I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS BLOKKER OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS ANDRE BYGG BOSATTE PR. I ALT ROM I ALT 4 08 4 8 3 4 4 0 0, 0 ROM ELLER UOPPGITT ROM I ALT... 3 0 0 4 98 0,9 MED KJØKKEN I ALT 84 48 488 3 3 4 0,8 UNDER KVM. 49 39 3 0 30, KVM. OG MER 33 309 4 3 3 43 0, UTEN KJØKKEN 89 8 3 8 9 44 ',3 ROM I ALT 88 3 0 0 84 40 0, MED KJØKKEN 4 3 04 9 83 4 0, UTEN KJØKKEN 4 0 4 9 0, 3 ROM 49 93 94 89 0 3 34 0, 4 ROM 33 9 3 3 34 0, ROM 9 0 84 0, ROM 8 4 9 4 39 0, ROM 4 48 3 08 0, 8 ROM OG MER 34 33 8 4 30 0,4 00

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET I ALT BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PÅ KVM. OG MER 0 ROM ELLER UNDER 0, 0,0 0,,00,,0,,00 UOPP. 0, 0,49 0,4 0,99,4,49,4,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER 4 08 00 49 90 93 8 3 3 ROM 0 4 03 89 8 38 BOSATTE 0 4 394 3 33 83 40 8 343 300 ROM PR. BOLIG 3,,0 4, 3, 4,, 3,, '4,0, BOSATTE PR. BOLIG,4,,4, 3,, 4, 4,,0, TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN I ALT ELLER LAGT UOPP I ALT. FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBODDE BOLIGER 4 08 4 0 0 48 89 940 4 ROM 0 0 808 4 9 3 83 4 9 0 BOSATTE 0 0 04 30 8 49 84 44 3 8 ROM PR. BOLIG 3, 3, 4,3 3,0 3,,9 3, 4,0,9,4 BOSATTE PR. BOLIG,4,4,,0,,,0,8,0, BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0,9 0, 0, 0, 0,8 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM LEIEBOER TJEN ESTE I ALT MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBODDE BOLIGER 4 08 9 9 04 0 908 83 8 4 ROM 9 9 9 3 08 3 889 8 08 4 BOSATTE 0 3 4 8 4 3 3 9 0 3 ROM PR. BOLIG 3, 4,9 3, 3, 3, 4,8 3, 3,4 3,, BOSATTE PR. BOLIG,4,,,,,9,,4,, BOSATTE PR. ROM 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8 00

TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER TELLINGSKRETS OG KJØNN ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS I ALT ALDER UNDER 9 04 9 3039 4049 09 09 0 OG OVER KOMMUNEN I ALT 0 84 9 09 3 98 8 88 98 9 4 380 MENN I ALT 4 9 44 3 43 3 43 0 03 9 49 UGIFTE 03 44 34 8 88 8 83 3 9 GIFTE OG SEPARERTE 9 4 338 0 8 40 99 FØR GIFTE 8 9 3 44 3 KVINNER I ALT 9 49 493 3 9 3 444 8 8 89 9 UGIFTE 8 49 493 30 3 0 48 8 3 99 GIFTE OG SEPARERTE 0 0 48 4 3 3 4 08 FØR GIFTE 08 9 4 8 4 04 0 TØNSBERG I 38 3 33 44 3 44 0 30 MENN 3 4 8 3 8 9 3 KVINNER 3 3 8 8 39.4 0 TØNSBERG II 3 3 3 8 3 40 39 MENN. 0 4 8 4 3 0 KVINNER 3 3 8 0 3 0 03 TØNSBERG III 38 4 4 30 4 4 MENN 09 0 8 9 3 4 KVINNER 3 9 8 9 9 3 3 3 04 TØNSBERG IV 8 0 9 8 30 39 0 3 MENN 34 0 0 8 0 KVINNER 9 8 9 9 0 TØNSBERG V 8 4 9 3 3 8 3 MENN 8 4 8 9 3 KVINNER 0 8 4 0 TØNSBERG VI 8 3 0 3 9 8 38 4 4 MENN... 4 4 9 8 8 4 KVINNER 4 9 8 9 0 0 4 0 40 0 TØNSBERG VII 343 8 3 4 8 4 48 4 MENN 4 0 3 9 8 4 KVINNER 9 3 9 8 3 08 TØNSBERG VIII 40 30 8 4 0 33 43 0 MENN 0 3 0 KVINNER 4 4 4 3 4 3 40 4 09 TØNSBERG IX 38 3 33 3 9 3 8 3 8 3 MENN 8 9 9 3 0 9 KVINNER 0 4 4 4 0 39 34 4 0 TØNSBERG X 8 30 34 38 9 4 MENN 4 3 3 0 il 8 9 3 43 KVINNER 34 3 9 8 8 3 33 34 39 8 TØNSBERG XI 489 4 9 8 4 33 4 94 3 49 MENN 3 4 0 3 34 39 8 KVINNER 8 8 33 4 3 TØNSBERG XII 44 4 0 3 3 3 4 8 MENN 08 4 9 8 8 8 KVINNER 34 3 8 8 0 30 34 4 3 TØNSBERG XIII 44 30 3 43 3 4 MENN 84 0 8 9 9 3 9 4 KVINNER 8 0 0 3 4 9 4 3 4 43 4 4 TØNSBERG XIV 38 3 8 48 3 4 8 9 MENN 8 3 3 3 8 KVINNER 300 8 0 4 4 4 48 TØNSBERG XV 03 38 3 9 44 4 43 8 9 MENN 8 3 8 0 3 KVINNER 3 30 9 38 40 4 TØNSBERG XVI 340 0 33 9 MENN 9 4 3 9 8 3 KVINNER 8 30 40 8 3 8 3 TØNSBERG XVII 434 3 4 3 4 4 MENN 9 0 3 KVINNER 3 0 30 39 4 8 TØNSBERG XVIII 43 43 3 4 0 4 4 MENN 9 0 8 0 4 KVINNER 3 3 4 0 0 0 33 38 4 9 TØNSBERG XIX 4 48 3 3 3 4 84 9 8 MENN 30 0 0 3 4 3 KVINNER 8 9 8 9 3 43 44 0 00

3 TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS ALDER TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT UNDER 9 04 9 3039 4049 09 0i9 0 OG OVER 98 3 0 TØNSBERG XX 4 4 4 4 4 MENN 80 8 9 3 9 KVINNER 4 8 3 3 34 8 4 44 80 3 43 8 8 30 3 4 9 TØNSBERG XXI 34 4 8 4 30 MENN 9 0 0 3 KVINNER 8 0 4 4 4 9 4 38 9 0 TØNSBERG XXII 80 4 4 8 8 MENN 398 3 0 40 33 3 3 KVINNER.. 4 39 34 43 0 49 8 34 4 8 3 3 8 3 TØNSBERG XXIII 30 43 9 3 8 4 MENN 8 0 4 4 KVINNER. 4 9 0 0 8,34 9 9 8 4 TØNSBERG XXIV.. 0 8 MENN 3 4 KVINNER 343 43 0 4 4 49 30 4 49 9 4 09 3 30 4 0 9 0 9 48 TØNSBERG XXV 4 3 8 43 8 MENN... 0 0 KVINNER 0 4 8 4 3 0 0 33 3 9 3 34 4 3 9 UTEN FAST BOPEL I ALT 4 4 3 MENN 9 KVINNER 0 8 8 3 TABELL. PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PENG MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NIER GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT MENN KVINNER 8 3 4 8 94 943 4 8 39 49 80 33 404 3 488 4 39 0 4 4 38 90 8 8 308 90 0 TØNSBERG I MENN KVINNER 3 4 04 8 3 3 3 8 3 8 9 0 9 9 34 89 83 0 TØNSBERG II MENN KVINNER 3 38 48 3 8 4 4 4 9 8 3 0 4 4 03 TØNSBERG III. MENN KVINNER 33 84 3 98 39 4 0 4 4 8 3 3 9 4 3 04 TØNSBERG IV MENN KVINNER 3 0 34 04 3 49 4 8 0 3 3 4 8 4 4 3 8 48 0 TØNSBERG V MENN KVINNER 0 3 8 4 9 0 4 9 3 4 9 3 33 4 9 0 TØNSBERG VI MENN... KVINNER... 88 3 98 4 3 4 8 0 9 3 80 3 3 4 3 00

. 4 TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 0 TØNSBERG VII 98 4 39 8 0 MENN 3 93 0 0 3 0 KVINNER 8 49 0 08 TØNSBERG VIII 343 8 3 9 48 9 8 MENN 44 0 3 4 KVINNER 99 33 8 3 09 TØNSBERG IX 3 9 3 9 3 MENN 38 04 3 KVINNER 8 4 3 3 9 0 0 0 TØNSBERG X 48 9 3 4 84 4 8 MENN 93 0 4 3 49 3 KVINNER 9 9 3 44 3 9 TØNSBERG XI 4 0 83 3 9 MENN 80 38 30 4 KVINNER 3 4 8 04 TØNSBERG XII 34 0 4 33 0 89 MENN 3 3 3 0 KVINNER 84 3 0 3 9 3 TØNSBERG XIII 3 43 8 49 9 9 MENN 9 0 3 0 0 KVINNER 8 9 8 3 33 8 4 TØNSBERG XIV 43 0 4 94 0 MENN 80 3 4 3 9 4 3 KVINNER 4 8 48 8 4 9 TØNSBERG XV 43 9 43 9 0 4 3 9 8 MENN 48 08 3 3 0 0 8 KVINNER 88 8 4 9 4 8 TØNSBERG XVI 39 8 3 3 3 40 MENN 3 48 8 KVINNER 3 8 8 30 3 TØNSBERG XVII 30 0 0 3 98 9 MENN 4 9 40 9 30 8 KVINNER 9 9 0 4 8 3 9 8 TØNSBERG XVIII 3 4 9 49 9 9 MENN 8 09 0 3 4 4 KVINNER 99 9 8 9 TØNSBERG XIX 438 09 4 8 04 8 MENN 98 3 44 30 3 40 38 KVINNER 40 3 4 00 0 TØNSBERG XX 40 08 49 9 8 44 43 MENN 0 0 4 30 3 8 4 9 KVINNER 09 8 0 9 4 4 TØNSBERG XXI 0 44 3 3 8 3 90 MENN 3 04 39 3 4 8 KVINNER 39 4 4 0 TØNSBERG XXII 3 30 9 49 9 3 0 MENN 303 0 8 9 40 4 3 4 KVINNER 33 00 9 8 0 3 TØNSBERG XXIII 30 4 0 9 40 4 MENN 89 8 9 8 KVINNER 8 0 4 TØNSBERG XXIV 480 0 43 39 3 0 9 MENN 3 88 9 4 3 3 8 KVINNER 44 9 9 3 3 4 00

TABELL, FORTS., PERSONER AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LAN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FORSØR M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET TØNSBERG XXV 348 8 38 39 4 3 0 MENN 80 8 0 0 4 KVINNER 8 3 8 9 8 8 UTEN FAST BOPEL I ALT 4 3 MENN 9 4 0 KVINNER 4 TABELL. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER TELLINGSKRETS HUS BEBODDE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED: 80, SAT VAN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 94 9 I BAD ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 90 90 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 00 84 9 9 4 08 4 0 0 493 940 0, 0 TØNSBERG I 8 38 30 0 3 0, 0 TØNSBERG II 9 8 0 0 8 3 4 0, 03 TØNSBERG III 9 4 39 8 4 0, 04 TØNSBERG IV 0 39 38 4 49 3 0, 0 TØNSBERG V... 3 4 3 90 90 4 3 3 0, 0 TØNSBERG VI 0 44 44 34 0 0, 0 TØNSBERG VII 9 0, 08 TØNSBERG VIII 9 9 9 4 34 0, 09 TØNSBERG IX 80 9 8 3 0, 0 TØNSBERG X 93 3 4 34 0 0 4 3 0, TØNSBERG XI 8 3 8 3 3 39 0, TØNSBERG XII 9 3 8 8 8 0, 3 TØNSBERG XIII 0 3 94 94 0 49 0, 4 TØNSBERG XIV 3 44 4 4 40 8 3 4 0, TØNSBERG XV 0 38 3 4 3 34 3 9 0, TØNSBERG XVI 40 8 9 9 43 0,8 TØNSBERG XVII 98 3 3 09 09 8 8 0, 8 TØNSBERG XVIII 9 8 9 9 9 0, 9 TØNSBERG XIX 30 43 0 40 3 0, 0 TØNSBERG XX 98 3 4 4 3 0, TØNSBERG XXI 0 8 8 0, TØNSBERG XXII 00 9 3 8 8 8 3 0, 3 TØNSBERG XXIII....... 8 4 3 4 34 0, 4 TØNSBERG XXIV 43 3 4 9 04 3 9 0, TØNSBERG XXV 98 33 4 4 4 04 0 0, 00

KRETSFORTEGNELSE Navnet på kretsen Kretsnr. Kretstypel) Omfang (Eiendommer bebodde hus.) Vedlegg 0 Uten fast bopel 0 Tønsberg I T Dronning Thyrasv., Emil Olsensv., Frodegt., Kjellev., Kong Trygvesv., Korten, Olav Trygvasonsgt., Teglhagev. og Teglhagen. Tønsberg II T Anders Madsensgt., Baglergt., Danakleven, Kongegt., Nedre Slottsgt., Nordbyen og øvre Slottsgt. 3 Tønsberg III T Birkebeinergt., Dronning Blancasgt., Farmannsv., Grev Wedelsgt., Kong Sverresgt., Peder Lagmannsgt. og Reidar Sendemannsgt. 4 Tønsberg IV T Hertug Guthormsgt., Håkon Gamlesgt. og Tollbodgt. Tønsberg V T Fayesgt., Gjerløv Meyersgt., Kammegt., MØllegt., Nedre Langgt., Rådhusgt., Seebergsgt. og Torvgt. Tønsberg VI T Conradisgt., Klostergangen, Klostergt., Prestegt., Storgt. og Tjømegt. Tønsberg VII T Munkegt. og øvre Langgt. 8 Tønsberg VIII T Bisp Eysteinsgt., Bullsgt., Snorresgt., St. Jørgensgt., St. Olavsgt. og St. Stefansgt. 9 Tønsberg IX T Gråbrødregt., Munkebk. Stoltenbergsgt. og Vestfoldgt. 0 Tønsberg X T Ekornv., Kjærlighetsstien, Måkev., Sandefjordgt. og Wilh. Wilhelmsensv. Tønsberg XI T Hedrumsgt., Hortengt., Lardalgt. og Tjøllinggt. Tønsberg XII T Jernbanegt., Sandegt., Skogergt., Stokkegt. og Svend Foynsgt. 3 Tønsberg XIII T Andebugt., Botnegt., Kaptein Hoffs Alle, Ramnesgt., Saheimsgt. og Vålegt. 4 Tønsberg XIV T Bjørnsonsv., Borregt., Dannevigsgt., Dietrichsv., Gunnarsbøv., Heimdalsv., Monradsgt., Riddervold Jensensgt., Slagenv., Vinjesv., Vivestadgt., Heimdal, Kilen og Trudvang. Tønsberg XV T Adlersgt., Buggesgt., Chr. Fredriksgt., Harald Hårfagresgt., Huitfeldtsgt., Håkon V'sgt., Kong Halvdansgt., Magnus LagabØtersgt., Rodesgt. og Tordenskjoldsgt. Tønsberg XVI Tønsberg XVII 8 Tønsberg XVIII 9 Tønsberg XIX 0 Tønsberg XX Tønsberg XXI Tønsberg XXII T Halfdan Wilhelmsens Alle. T Eckersbergsgt.,Erlandsensgt., Falckenberggt., Grønvoldsgt., Gustav Hansensgt., Harbitzgt., Holstsgt., Hougensgt., Kong Oscarsgt., Lerchesgt., Stenmalv. og Stadion. T Anders Larsensgt., Carsten Bruunsgt., Enggt., Griffenfeldtsgt., Skiringsalsgt., Thurmannsgt. og Wergelandsv. T Bødtkersgt., Dr. Lorentzensv., Grevinnev., 0ev., Prost Knudsens ṿ. og Saxildsgt. Anders Rørholtsv., Furuv., Konglev., Markv. og Trudvangv. Camilla Colletsv. og Gyldenløvesgt. T Dronning Asasv., Løkkene, Sev Kjærev. og Welhavensv. ) T = Tettbygd krets. 00

8 KRETSFORTEGNELSE (forts.) Navnet på kretsen Kretsnr. Kretstype Omfang Eiendommer med bebodde h 3 Tønsberg XXIII T 4 Tønsberg XXIV T Tønsberg XXV T Fagerheimgt., Havegt., Kaldnesalleen, Kaldnesgt., Munkerekkv., Rambergv., Skovv. og Sundv. Banebk., Bispev., Cappelensv., Elgv., Granv., Hasselv., Solv., Teie, Tønsberg yrkesskole. Akselsgt., Gabriel Christiansensgt., Gamborgsgt., Kanalv., Nøtterøy. og Valborgsv. 00

9 Vedlegg 00 TØNSBERG MÅLESTOKK : 000 0 KM TEGNFORKLARING 4~~0. KOMMUNEGRENSE KRETSGRENSE KRETSNR. Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmåling er N G O's kartmateriale brukt som kartgrunntag. Kartet er oppfotografert fra N G Oss serie M.