Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Stemmemyren idrettshall Øyjordsveien 2



Like dokumenter
Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Transkript:

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Stemmemyren idrettshall Øyjordsveien 2 28.10.2013

VEDLEGG IHOLDSFORTEGELSE Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Energianalyse Energimerke Energivurdering tekniske anlegg Radonrapport Skredrapport Multiconsult 2012 Aktsomhetsrapport Asbestkartlegging v/ Walter C. Wedberg 2003 (UTDRAG) Kartlegging fra bedriftshelsetjenesten 2007 Kildehenvisninger

Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 28.10.2013 Tilstand idrettsanlegg pakke 1 Stemmemyren FØLGEBREV TIL SLUTTRAPPORT Tilstandsrapport for Stemmemyren ble sendt ut på høring fredag 18.10.2013, til byggkoordinator Knut Folkestad og rådgiver ved BKI, Ronny Lockert. Oversendelse var i form av en PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt til fredag 25.10.2013. Det er ikke mottatt merknader på rapporten fra BKI. Innen fristen for tilbakemelding kom det inn merknader fra Etat for bygg og eiendom, disse gikk hovedsakelig på det rapporttekniske, i tillegg til ønske om enkelte nærmere vurderinger. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Med vennlig hilsen Espen Vestbø Sweco orge AS 1 (1) letter.docx 2012-03-28 S w eco Storetveitvegen 98 O-5072 Bergen, orge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no S weco org e AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker Espen Vestbø Ingeniør Rehab Mobil +47 9750 6707 Espen.vestbo@sweco.no a p:\512\98910002 bg. komm. - tilstand idrettsanlegg pakke 1 - høst 2013\08 rapporter\rapporter\09_stemmemyren\idrettshall_garderobebygg\1. endelig utsendelse\stemmemyren - del 2.3 vedlegg tilstand 2013 - følgebrev fra rådgiver_a.docx

EERGIAALYSE Til: Etat for eiendom Dato: 17.10.2013 Prosjekt: Stemmemyren idrettsanlegg, hovedbygning r: 98910 Fra: Asbjørn O. Stoveland E-post: Asbjornorheim.stoveland@sweco.no Telefon: 55 27 50 00 IHOLDSFORTEGELSE EERGIAALYSE... 1 IHOLDSFORTEGELSE... 1 1 Innledning... 2 2 Oppsummering og konklusjon... 2 3 Historisk forbruk... 3 4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene... 4 4.2 Energioppfølgingssystem (EOS)... 4 4.3 Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg... 4 4.4 Lavenergiarmaturer inne... 5 4.5 Lysstyring inne... 5 4.5 Etterisolering av vegger... 5 4.5 Etterisolering av tak... 6 Sweco orge AS Telefon: 55 27 50 00 Internett: www.sweco.no Side 1 av 6 Storetveitvegen 98, 5072 BERGE Telefaks: 55 27 50 01 Filnavn: Energianalyse Stemmemyren

1 Innledning Dette notatet er ment å danne grunnlag for vurdering av hva som kan gjøres fra byggeiers side for å redusere energiforbruket, og er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaring på bygget, samt opplysninger om dagens energiforbruk. Energianalysen tar utgangspunkt i en flerfaglig vurdering. 2 Oppsummering og konklusjon Denne rapporten konkluderer med tiltak som har potensial for energireduksjon på ca 706 700 kwh. Tiltakene kan gjennomføres innenfor en inntjeningstid på 13,5 år dersom de sees i sammenheng med vedlikeholdsbehov. Reduksjonen utgjør ca 50% av det totale energiforbruket, og vil medføre at det totale energiforbruket kommer ned på ca 622 200 kwh i året. Dette ville ha gitt bygget energimerke B. Tiltak Mengde Besparelse Merkostnad Tilbakebet Inntjening Energioppfølgingssystem (EOS) 3 900 m² 66 447 kwh kr 97 500 2,2 år 2,3 år Varmegjenv. i vent. Sys 221 500 kwh kr 1 160 000 7,9 år 9,3 år Lavenergiarmaturer inne 3 900 m² 140 400 kwh kr 585 000 6,2 år 7,2 år Lysstyring inne 3 900 m² 93 015 kwh kr 585 000 9,4 år 11,6 år Etterisolere vegg 2 009 m² 65 044 kwh kr 1 004 500 23 år 48,0 år Etterisolere tak 3043 m² 120 328 kwh kr 1521500 19 år 32,0 år Sum 706734 kwh kr 4953 500 10,5 år 13,5 år Energianalyse Side 2 av 6

3 Historisk forbruk Målt energiforbruk oppgitt av Etat for bygg og eiendom Totalt energiforbruk (gjennomsnitt 2010-2012) ikke gradtallkorrigert: 1 328 942 kwh/år Spesifikt energiforbruk: (3900 m²) 340,8 kwh/m 2 år Energimerkekarakter registrert hos VE: E Energianalyse Side 3 av 6

4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene I dette avsnittet er de anbefalte enøk-tiltak for bygget listet opp. Tiltakene er fremkommet etter befaring på bygget. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser før utførelse. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Energipris som er lagt til grunn: 0,67 kr/kwh eks. mva. Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.1 Energioppfølgingssystem (EOS) Med et EOS får man oversikt over energiforbruket. Bevisstgjøring og kontroll fører typisk til en reduksjon av totalt energiforbruk på 5 %. EOS kan gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. 97 500 kr 2,2 år 2,3 år Energireduksjon 66 400 kwh Tiltaksbeskrivelse Antatt investering (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.2 Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Det bør vurderes å installere nye ventilasjonsaggregater med roterende varmegjenvinner der det brukes gamle anlegg i dag. Dette gjelder garderober og idrettshall, og hall, kjeller og garderober for svømmehallen. Energireduksjon 221 500 kwh 1 160 000 kr 7,9 år 9,3 år Energianalyse Side 4 av 6

Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.3 Lavenergiarmaturer inne Bygget har eldre belysningsutstyr som både er lite energieffektivt i forhold til nye armaturer og er utslitt og har behov for utskifting. ormalt vi det gi en reduksjon i energiforbruk på 50-60% ved utskifting. 585 000 kr 6,2 år 7,2 år Energireduksjon 140 400 kwh Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.4 Lysstyring inne Lysstyring vil gi en ytterligere besparelse ved å redusere driftstiden for lysanlegget. I tillegg er det mindre hærverksutsatt enn lysbrytere. Medtatt for 3900 m2. Energireduksjon 93 000 kwh 585 000 kr 9,4 år 11,6 år Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.5 Etterisolering av vegger I forbindelse med utbedring av yttervegger anbefales det samtidig å foreta etterisolering for å redusere byggets varmetap, med 100mm ekstra isolasjonstykkelse. Energireduksjon 65 000 kwh 1 004 500 kr 23 år 48 år Energianalyse Side 5 av 6

Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.6 Etterisolering av tak I forbindelse med utbedring av takkonstruksjonen anbefales det samtidig å foreta etterisolering for å redusere byggets varmetap, med 150mm ekstra isolasjonstykkelse. Energireduksjon 120 330 kwh 1 521 500 kr 19 år 32 år Energianalyse Side 6 av 6

EERGIAALYSE Til: Etat for eiendom Dato: 17.10.2013 Prosjekt: Stemmemyren idrettsanlegg, garderobehus 1959 r: 98910 Fra: Asbjørn O. Stoveland E-post: Asbjornorheim.stoveland@sweco.no Telefon: 55 27 50 00 IHOLDSFORTEGELSE EERGIAALYSE... 1 IHOLDSFORTEGELSE... 1 1 Innledning... 2 2 Oppsummering og konklusjon... 2 3 Historisk forbruk... 3 4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene... 4 4.1 Energioppfølgingssystem (EOS)... 4 4.2 Etterisolering av vegger... 4 4.3 Etterisolering av tak... 4 Sweco orge AS Telefon: 55 27 50 00 Internett: www.sweco.no Side 1 av 5 Storetveitvegen 98, 5072 BERGE Telefaks: 55 27 50 01 Filnavn: Energianalyse Stemmemyren garderobehus

1 Innledning Dette notatet er ment å danne grunnlag for vurdering av hva som kan gjøres fra byggeiers side for å redusere energiforbruket, og er basert på våre erfaringer og observasjoner gjort under befaring på bygget, samt opplysninger om dagens energiforbruk. Energianalysen tar utgangspunkt i en flerfaglig vurdering. 2 Oppsummering og konklusjon Denne rapporten konkluderer med tiltak som har potensial for energireduksjon på ca 18 471 kwh. Tiltakene kan gjennomføres innenfor en inntjeningstid på 19 år dersom de sees i sammenheng med vedlikeholdsbehov. Tiltak Mengde Energibesparelse Kostnad Tilbakebet Inntjening Energioppfølgingssystem (EOS) 420 m² 2527 kwh kr 10 500 5,2 år 5,8 år Etterisolering tak 210 m² 9770 kwh kr 105 000 13,4 år 18,5 år Etterisolering vegg 175 m² 6174 kwh kr 87 500 17,7 år 28,1 år Sum 18 471 kwh kr 203 000 14 år 19 år Energianalyse Side 2 av 5

3 Historisk forbruk Målt energiforbruk oppgitt av Etat for bygg og eiendom Totalt energiforbruk (gjennomsnitt 2010-2012) ikke gradtallkorrigert: 50 539 kwh/år Spesifikt energiforbruk: (420 m²) 120,3 kwh/m 2 år Energianalyse Side 3 av 5

4 Beskrivelse av de anbefalte enøk-tiltakene I dette avsnittet er de anbefalte enøk-tiltak for bygget listet opp. Tiltakene er fremkommet etter befaring på bygget. Tiltakene er vurdert lønnsomme ut fra erfaringer med tilsvarende tiltak og etter overslagsmessige energiberegninger. Det må gjøres nærmere undersøkelser før utførelse. Årlig besparelse for hvert enkelt tiltak er kalkulert uavhengig av de andre tiltakene. Energipris som er lagt til grunn: 0,80 kr/kwh eks. mva. Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.1 Energioppfølgingssystem (EOS) Med et EOS får man oversikt over energiforbruket. Bevisstgjøring og kontroll fører typisk til en reduksjon av totalt energiforbruk på 5 %. EOS kan gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. 10 500 kr 5,2 år 5,8 år Energireduksjon 2530 kwh Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.2 Etterisolering av vegger I forbindelse med utbedring av yttervegger anbefales det samtidig å foreta etterisolering for å redusere byggets varmetap, med 200mm ekstra isolasjonstykkelse. Energireduksjon er basert på beregnet levert energi til bygget. Energireduksjon 6174 kwh 61 250 kr 12 år 17 år Tiltaksbeskrivelse Antatt merkostnad (kr eks mva) Antatt tilbakebetalingstid (uten renter) (år) Antatt inntjeningstid 3,5 % rente 4.3 Etterisolering av tak I forbindelse med utbedring av takkonstruksjonen anbefales det samtidig å foreta etterisolering for å redusere byggets varmetap, med 300mm ekstra isolasjonstykkelse. Energireduksjon er basert på beregnet levert energi til bygget. Energireduksjon 9770 kwh 73 500 kr 9 år 12 år Energianalyse Side 4 av 5

Energianalyse Side 5 av 5

Stemmemyren idrettshall Dato Dato for for energimerking: 10.01.2012 29.10.2013 Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Målt energibruk: 957 422 kwh pr. år Målt energiforbruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygget har brukt de siste 3 årene. Bygget har oppvarming fra elektrisitet, varmepumpe og oljekjel Energikarakteren angir hvor effektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Beregningene er gjort ut fra normal bruk i Oslo-klima. Det er bygningens energimessige standard, og ikke bruken, som bestemmer karakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at den er lite effektiv. Adresse Øyjordsveien 2 Postnr. 5038 Gnr. 168 Bnr. 3 Bygg nr. Eier Bergen kommune Attestert SWECO Merke nr. A2013-383909 Energiattesten er bekreftet og offisiell Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet som dekkes av el, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje eller gass, mens rød farge betyr høy andel. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av fornybare varmekilder, som varmepumper, sol, bio eller fjernvarme.

Adresse Øyfjordveien 2 Postnr 5038 Sted Bergen Leilighetsnr. Gnr. 5038 Bnr. 3 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2013-383909 Dato 29.10.2013 Eier Innmeldt av Bergen Kommune SWECO orge AS v/ Flerbruker Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens identitet og eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 916 596 kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 40 826 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Energioppfølging ærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. oen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. edenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: IDRETTSBYGG Bygningstype: IDRETTSHALL MED SVØMMEALEGG Byggeår: 1977 BRA: 3903,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIE - 5.018 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen orges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på S 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/s3031) og sist endret i januar 2012. VE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- ærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Øyfjordveien 2 Gnr: 5038 Postnr/Sted: 5038 Bergen Bnr: 3 Dato: 29.10.2013 12:06:37 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-383909 Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO orge AS v/ Flerbruker Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i hulrom i yttervegg. Eller det kan legges isolasjonsmatter på yttervegg og ny kledning. Eller det kan være aktuelt å etterisolere innvendig. Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Det anbefales å etterisolere. Utførelse/metode avhenger av dagens tilstand. Det kan etterisoleres ved å blåse inn løs isolasjon i yttertak/mot kaldt loft. Eller det kan legges isolasjonsmatte mot yttertak/kaldt loft. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 3: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg erstatte dagens ventilasjon med nye vetnilasjonsaggregater med roterende varmegjenvinner. Energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 4: Automatikk for styring av lys installere tilstedeværelsesføler (IR-sensor) på all belysning. belysningen må skiftes ut. se neste tiltak Tiltak 5: Lavenergiarmaturer Det kan vurderes en utskiftning til nyere lysarmaturer som vil gi et større lysutbytte, slik at total installert effekt og dermed energiforbruket kan reduseres. yere programmer for belysningsberegninger gjør det også mulig å konsentrere belysningen der det er ønskelig, slik at total installert effekt for å belyse lokalet kan reduseres. Brukertiltak Tips 1: Energioppfølging Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS), som hjelper driftspersonellet med å få kontroll på energibruken.

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Øyfjordveien 2 Gnr: 5038 Postnr/Sted: 5038 Bergen Bnr: 3 Dato: 29.10.2013 12:06:37 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-383909 Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: Bergen Kommune Energimerking er utført av: SWECO orge AS v/ Flerbruker Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til S 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori IDRETTSBYGG Bygningskategori-Id (VE-Id) 10 Bygningstype IDRETTSHALL MED SVØMMEALEGG Byggeår 1977 Areal yttervegger 2009 m² Areal tak 3043 m² Areal gulv 3042 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 253 m² Oppvarmet BRA 3903 m² Totalt BRA 3903 m² Oppvarmet luftvolum 29773 m³ U-verdi for yttervegger 0,55 W/(m² K) U-verdi for tak 0,50 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,12 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,84 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 6,5 % ormalisert kuldebroverdi 0,07 W/(m² K) ormalisert varmekapasitet 130,6 Wh/(m² K) Lekkasjetall 5,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 28 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 28 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,11 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,25 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 12,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 81 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 80 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 19,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,50 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 12 h 12 h 24 h 12 h 12 h 12 h 12 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 1,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 18,90 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 10,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/) 0,65 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,16 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,81 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Olje; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MAUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,39 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,22 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,50 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,20 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,39 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,50 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,73 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Oslo (Meteoorm) Dato for beregning 29.10.2013 Beregningsprogram avn programvare SIMIE Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma avn person SWECO orge AS Flerbruker

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 1342577 kwh/år 344,0 kwh/(m² år) 1178924 kwh/år 344,0 kwh/(m² år) 1342577 kwh/år 916596 kwh/år 40826 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 0 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 740230 kwh/år 602347 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 1342577 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 90,2 %

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET IEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr. 1.01 EERGIVURDERIG AV KJELALEGG Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr. 1.01 Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr. 1.01 Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Versjonsnr. 1.01 B! EKELTE CELLER IEHOLDER VIKTIGE MERKADER / VEILEDIGER. Versjonsnr. 1.01 Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no IHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Audun Titlestad A. Titlestad AS Dyngelandsveien 102A, 5226 esttun Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Telefonnr.: 55 10 06 06 / 91 59 54 70 E-post: post@titlestad.as Org.nummer O959 643 350mva Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Stemmemyren idrettshall, Øyjordsveien 2 Postnummer: 5038 Bergen Poststed: Bergen Gnr.: Bruksnr.: Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Driftsleder Telefonnr.: E-post: x x Systeminformasjon System nr. Installasjonsår kjel Kjelstørrelse (kw) Systemet betjener Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel x Type lokale: Svømmehall Ant. personer: 1978 Instår.brenner 1999 Byggeår bygn.: 1978 Bruksareal (m 2 ): x 600 Grunnlast eller spisslast: Spisslast Brensel: Fyr 1 Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: kwh/år W/m 2 kwh/(m 2 *år) % Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Utbedring / Utskifting av kjel Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Ja Installere automatisk kjelvelgersentral ja - - - Ja Ja Ja - - Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Under ombygging Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Ingen tiltak identifisert for varmeanlegget Ja - Ja - Kommentarer Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjeleanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 1 Høyre System nr.: Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - eller ominell Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Mangel/kommentar Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Ja - Ja Kjel type/modell CTC 1200 / 500000kalh Kjelens prod.dato(år) 1978 Kjelens serienummer ominell (produsert) effekt kjel 600 27094 kw Brenner type/modell Bentone / BEO50 2/2F Brenner prod.dato (år) 1999 Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) Oljetrykk på dyse 14 519282 2 bar Type dyse / alder dyse 4,0glx2/60grader / 2011 år avn og nummer på måleinstrument Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette MRU 026483 / / t.o.m. 2013 dato Produsert effekt (maks) 780 kw Avlest Produsert effekt (min) 168 kw Avlest Kjeltemperatur (maks) 100 C Avlest Kjeltemperatur (min) 65 C Avlest Røykgasstemperatur maks effekt 252 C Målt Røykgasstemperatur min effekt 161 C Målt O 2 (tørr gass) ved maks effekt 4,6 % Målt O 2 (tørr gass) ved min effekt 5,5 % Målt CO 2 (tørr gass) ved maks effekt 12,1 % Målt CO 2 (tørr gass) ved min effekt 11,5 % Målt CO ved maks effekt 4 ppm Målt CO ved maks/min effekt 3 ppm Målt Sottall ved maks effekt 0-1 Bach. Målt Sottall ved min effekt 0-1 Bach. Målt Brenselforbruk siste driftsår liter fra 21/1-11 til 14/10-13:38843 ltr Varighet varm kjel siste driftsår timer Gangtid brenner siste driftsår timer Timeteller 112425,6 Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) 89 % % Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20 kw - 100 kw Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 kw - - % % Kommentarer Versjonnummer 1.01 Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjelanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Spesifisert liste over tekniske installasjoner Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 1 Høyre System nr.: Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk Angi fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Ja 2011 Finnes utstyr for /timetellere over år til kjel Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Ja 2011 Anleggsbeskrivelse Varmeeffekt 600kW Områdedekning for hvert system SD anlegg Oversikt over driftstider Temperaturregulering, type og prinsipp Ja SD anlegg Timeteller Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og 5-årskontroll Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 2 (DOKUMET) Side 4

EERGIVURDERIG AV KJELALEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 1 Høyre System nr.: SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Type / Modell Verdi/status CTC 1200 Avlest - Beregnet - Målt - ominell Avlest Mangel/kommentar Fabrikat CTC Avlest Serienummer 27096 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Ja Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ja Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET IEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr. 1.01 EERGIVURDERIG AV KJELALEGG Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr. 1.01 Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr. 1.01 Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Versjonsnr. 1.01 B! EKELTE CELLER IEHOLDER VIKTIGE MERKADER / VEILEDIGER. Versjonsnr. 1.01 Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no IHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Audun Titlestad A. Titlestad AS Dyngelandsveien 102A, 5226 esttun Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Telefonnr.: 55 10 06 06 / 91 59 54 70 E-post: post@titlestad.as Org.nummer O959 643 350mva Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Stemmemyren idrettshall, Øyjordsveien 2 Bergen Postnummer: Poststed: 5038 Bergen Gnr.: Bruksnr.: Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Driftsleder Org.nummer Telefonnr.: E-post: x x Systeminformasjon System nr. Installasjonsår kjel Kjelstørrelse (kw) Systemet betjener Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel x Type lokale: Svømmehall Ant. personer: 1978 Instår.brenner 1999 Byggeår bygn.: 1978 Bruksareal (m 2 ): x 600 Grunnlast eller spisslast: Spisslast Brensel: Fyr 1 Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: kwh/år W/m 2 kwh/(m 2 *år) % Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Utbedring / Utskifting av kjel Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Ja Installere automatisk kjelvelgersentral ja - - - Ja Ja Ja - - Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Under ombygging Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Ingen tiltak identifisert for varmeanlegget Ja - Ja - Kommentarer Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjeleanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 2 Venstre System nr.: Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - eller ominell Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Mangel/kommentar Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Ja - Ja Kjel type/modell CTC 1200 / 500000kalh Kjelens prod.dato(år) 1975 Kjelens serienummer ominell (produsert) effekt kjel 600 27096 kw Brenner type/modell Bentone / BEO50-2/2F Brenner prod.dato (år) 1999 Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) Oljetrykk på dyse 14 588672 2 bar Type dyse / alder dyse 5,5glx2 / 6/12 2011 år avn og nummer på måleinstrument Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette MRU 026483 / / t.o.m. 2013 dato Produsert effekt (maks) 780 kw Avlest Produsert effekt (min) 168 kw Avlest Kjeltemperatur (maks) 100 C Avlest Kjeltemperatur (min) 65 C Avlest Røykgasstemperatur maks effekt 205 C Målt Røykgasstemperatur min effekt 117 C Målt O 2 (tørr gass) ved maks effekt 4,9 % Målt O 2 (tørr gass) ved min effekt 4,6 % Målt CO 2 (tørr gass) ved maks effekt 11,8 % Målt CO 2 (tørr gass) ved min effekt 12,1 % Målt CO ved maks effekt 16 ppm Målt CO ved maks/min effekt 4 ppm Målt Sottall ved maks effekt 0-1 Bach. Målt Sottall ved min effekt 0-1 Bach. Målt Brenselforbruk siste driftsår liter fra 6/12-11 til 14/10-13: 62842 ltr Varighet varm kjel siste driftsår timer Gangtid brenner siste driftsår timer Timeteller 16994,12 Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) 91 % % Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20 kw - 100 kw Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 kw - - % % Kommentarer Versjonnummer 1.01 Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjelanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Spesifisert liste over tekniske installasjoner Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 2 Venstre System nr.: Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk Angi fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Ja 2011 Finnes utstyr for /timetellere over år til kjel Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Ja Anleggsbeskrivelse Varmeeffekt 600kW Områdedekning for hvert system Oversikt over driftstider Ja timetellere Temperaturregulering, type og prinsipp SD anlegg? Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og 5-årskontroll Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 2 (DOKUMET) Side 4

EERGIVURDERIG AV KJELALEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Stemmemyren Idrettshall kjele nr. 2 Venstre System nr.: SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Type / Modell Verdi/status CTC 1200 Avlest - Beregnet - Målt - ominell Avlest Mangel/kommentar Fabrikat CTC Avlest Serienummer 27094 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Ja Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ja Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. OK Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. OK Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr OK Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, esttun 16. oktober 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Caver ion EERGIVURDERIG AV TEKISKE ALEGG 1. Anlegg og systeminformasjon Iht 14 i "Forskrift om energirnerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Innhold 2. Prioritert liste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn på videre mål for energibesparelse 3. Servicerapport og oppsummering av anleggets tilstand (pr. system) 4. Lister over dokumentasjon for anlegget (pr. anlegg) 1. Anleggs- og systeminformasjon Anleggsinformasjon: Stemmemyren Idrettshall Anleggseier: Belgen Kommune Gateadresse: 0yjordsvelen 2 Gateadresse: Rådhusgaten10 Postnr.: 5038 Postnr.: 5014 Poststed: Bergen Poststed: Bergen K-ommune: Bergen ontaktperson. Matrikkeldata (Gnr/B.nr/Snr): Gnr. 169/ Bnr. 3 Org.nummer: Brutto oppvarmet areal (m2) Telefonnr.: Graddagstall 3462 E-post: 5 svstemin. formasron: System nr.: Installasjonsår Systemet betj_ener IYI>_elokale E3yJllLeår AreaUm'l Volum m' 36.01 DanthermBassenqani. Bassengområde Idrettsbygg 8BO 36.02 ilan Keller Kjeller Idrettsbygg 170 36.03 Garderobersvømmehall Idrettsbygg 320 36.04 Garderobergymsal Idrettsbygg 500 3605 Gymsal Idrettsbygg 1200 2. Prioritert hste over anbefalte forbedringspunkt, med hensyn pa videre mal for energibesparelse Tiltak Besparelse pr år (kwh) Fritekst som bearbeides av Energirådgiver på bakgrunn - av de tiltak som er nevnt under hvert system - - /) &_L / / L /y/' // Dato 2JI. /0 21')n JUtført av1m.,ll_ JAnsvar!!![.1 «.. p AAA_;/ A'-" «Skjema er I samsvar med krav I Enerlmerkeforskrrftel1 for Energlvurdenng caverlon IIIIalveiIm 105 A SQ68BERGEH o, I

Caverion Anleggsinformasjon : Adresse: Øyjordsveien 2 Postnr.: 5038 Poststed: Bergen Dato: 21.10.2013 Utført av: R.Wili Felles Tiltak Fl Etablere enercioonfølqtnos svstem (EO Tiltak F2 Etablere sentraldrift (SRO) X Ventilasjon Tiltak Vl Bedre varmegjennvinning i ventilasjonsaggregatet X Tiltak V2 lnnstillinqer av driftstider i ventiiasionsanle!9llet X Tiltak V3 Behovsstyring av ventilasjon X Tiltak V4 Vifter - ootirnalisennc/utskifmino X Tiltak V5 Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Tiltak V6 Skifte til bedre filter tilluft OQavtrekk X Tiltak V? Installere energimåler(e) ventilasjon X Tiltak V8 Installere energimåler(e) vannbåren varme/kjøl Tiltak vs Innregulering av ventilasjonsanlegget X Tiltak Vl0 Ombygging til Variabel Air Volum (VAV), delstreng / hele X Tiltak Vll Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Tiltak V12 Trykkreduksjon i ventilastonsanlecaet Tiltak V13 Temperaturisolering kanalnett X Kjøl Tiltak 1 Tiltak2 Tiltak 3 Tiltak4 Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak? Tiltak 8 Installere energimåler kjølebatteri FrikiølinQ via ventilasjon Ombygging til mengderegulert kiølesvstern Innregulering av kjøleanlegget Giennomgang av stvnnqsanleoq for kiøleaggregat, slik at dette virker som forutsatt Frikløling av isvannssystem Utbedring / Utskifting av pumper i kiølesvstern Solavskjerming Varme Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak? Utskifting av varmtvannsbereder Isolering av varmtvannsrør og komponenter teknisk rom Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Ombygging til mengderegulert system Utbedring / utskifting av brenner til kjel Utbedring / Utskifting av kjel Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Andre Tiltaksliste felles

SE-04-0 l-a32 Servicerapport Ventilasjon Versjon 005 Caverion Servicerapport Ventilasjon EV Kunde: Sweco orge AS (Stemmemyren idrettshall) Fabrikat Oanttherm OanX 9/18 Anlegg nr: 36.01 (Basseng anlegg) OUT -10 Type rapport Energivurdering AnI. adr.: 0YJordsveien 2, 5038 Bergen Arsmiddel 7,8 Serie nr l1-l2: I 224 Il1-l3: 224 Il2-l3: Driftsspenning fase - fase / fase-jord. 225 Il1-: 130 l2-: I 130 Il3-: I Bedømmelse: - ormall IS - Slitasje/oppsyn kreves R - Reparasjon IJ - Er justert U - Utbyttet Ism = Smurt r: Ventilasjonsanl. Type Status r: Automatikk Status r: Temperatur C 01 luftinntak 10 CAVAV CAV 1'1 luftinntak 12,5 02 Spjeld 11 Regulerings form Av1r. Komp T2 Før varmegjv. 16,4 03 Filter tilluft Pose F7 1 2 EI. Tavle T3 Etter varmegjv. 36,6 04 Filter avtrekk Pose F7 13 lamper T4 Etter varmebatt. 05 Varmegj. vinner Kryss 14 Motorværn T5 Etter kjølebatt. 06 Varmebatteri 15 Sikringer T6 Tilluft Vann 36,6 '07 - Kjølebatteri -- 'Rele kcntaktcr rn' Rom/avtrekk OX 30,7 08 Tilluftsvifte 17 Frostsikring R T8 Avkast 17,2 07 Avtrekksvifte 18 Termostater T9 Sett punkt 30,0 08 Pressostater 19 Reg.sekvens T10 Rom temp 20 Funk start/stopp 21 Urfunkjon.. Malinger ved dette Besøk Luftmengder I trykkfall Q1.1 Målt tilluft drift 15000 Q1.2 Målt tilluft av/red. hast. P3.1 Trykkfall tilluft Q2.1 Målt avtrekk drift 16000 Q2.2 Målt avtrekk av/red. hast. P3.2 Trykkfa" avtrekk P1.1 Trykkfall filter tilluft PU Tykkfa" nye filter tilluft P3.3 Trykkfa" avkast 10 130 143 200 P2.1 Trykkfall filter avtr. P2.2 Trykkfall nye filter avtr. P3.4 Trykkfall inntak Målinger varmebatteri. 5 Trinn Merk. Effekt l1. A l2.a l3.a Type effekt Type/Brensel Trinn 1 0,0 Vann Trinn 2 0,0 Trinn 3 0,0 Trinn 4 0,0 Trinn 5 0,0 Trinn 6 0,0 Trinn 7 0,0 Trinn 8 0,0 Trinn 9 0,0 Trinn 10 0,0 o Strømmahnger motorer Elektromotorer Mrk. Strøm Inst. Moto l1 L2 l3 Cos t Turta" Effekt Ti"uftsmotor i/l 26,4 18,2 18,2 18,2 0,82 1455 5,79 Ti"uftsmotor 1/2 0,00 Avtrekksmotor i/l 26,4 19,6 19,6 19,6 0,82 1455 6,24 Avtrekksmotor 1/2 0,00 I S1 ISFP Verdi (Sum P (kw) / V (m3/h)) = l 2,9 l S2 Virkningsgrad varmegjenvinner 141,26 % Virkningsgrad varmegjenvinner (avkast) 96,41 % Driftstider ventilasjonsanlegg Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag På 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 00.00 Av 24.00 24.00 24.00 24.00 24.00 24.00 24.00