Vind Bergvesenet Rappodarkivet Po.thoks 31P'I, N-7441 Trondheim bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr 7176 Rapport lokalisenng Gradering Kommer fra. arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra R f nnerint.tsverket S Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Norske nikkelmalmforekomster Forfatter Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Dato Bjørlykke Harald Kommune Fylke Bergdistnkt 1 50 000 kartblad 1 250 000 kartblad Generelt Fagomrade Historikk Rastoffgruppe Malm/metall Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt. undersokelsesfelt) Rastofftype Ni. Cu Evjefeltet Flåt grube Fæø grube, Høgåsen grube. Hosanger gruber Ringenke nikkelverk Espedalen nikkelverk Romsås nikkelverk Sigdals nikkelverk Skjækerdalen Senjens nikkelverk Ertelien. Råna Meinklær Nvsten Sammendrag, innholdsfortegnelse eller innholdsbesknvelse Skrevet på slutten av 1940-tallet Kortfattet oversikt over produksjonsår og produsert antall tonn nikkel fra de gamle norske nikkelverkene Enkelte gehalter nevnes. Det gjores en grov vurdering av hvilke reserver en kan regne med. Flåt grube er beskrevet i htt detalj, både i forhold til kostnader og til bemanning og til utstyr Kostnader til diamantboring i penoden 1932-38 vises Tabell med total produksjon vises.
( 1 GENIUS-HURTIGHEFTER NR. 102
//14. 44.4.6.6 64.~ /4/1/.4. 4/1". ".14.4 e././rj 4.442/C44.4",C.4.e4.1~4. $244 Gr /4 41.4^ /14,114.. /2 /. -2 4114-~ / -</C 41.1. /)(1.4,4#.Z s-- 3 4.«_ t 2, 44. 4 1,444 /.7)144 44444,-4st. VM. ;4 /tif".4.114 4; 4I4./1 2-4 41.4.41
Ri erikes nikkelverk. BeligEendepå Ringerike like ved Tyrifjorden.Anlagt i 1849 og omfatter en rekke nikkelforekomsetr.av disse har Ertelifeltets gruver vært de viktigate.kontinuerligproduksjon 1849-80.Den størstedrift 1873-78.Efter 188o en periode med vekslendedrift og stans inntil 1912. Fra 1912 drift til 192o da verket stanset for godt. Produksjon,hovedsakeligog i siste periode utelukkendefra Ertelifeltet: År tonn malm tonn nikkel. 1849-96 1o5 000 125o 1896-1911 3 333 30 1912 2 633-13 19 67o ( 14 26 695-15 38 849-16 42 o36-17 3o o78 182 884 1800-18 15 329-19 5 813-2o 1 781 Summ 291 217 nettoinnhold:ca. 3o8o t Ni - 15oo t Cu
Es edalen nikkelverk. Beliggenhethøit oppe i Gausdalmed meget ugunstige kommunika-. sjoner.vårt første nikkelverk.drevet 1848-55 og 1874-76. Pentlanditblev påvist i malmen fra Espedalen av professor Scheerer i 1843. Espedalennikkelverkhar tilsammenprodusert ca. 20 000 t malm med netto ca, 15o t nikkel.
Kragerø eller Bamle nikkelverk. Flere gruber knyttet til små gabbrofelt.mest kjendt er Meinkjr og Nysten. Verket blev drevet 1859-84 og hadde i denne tid en produksjon på 382oo t malm med et netto innhold av ca. 410 t nikkel og ca. 200 t Cu.
Romsås nikkelverk. Verket ligger i Askim i østfold. Forholdsvisstor gehalt av Co. Drift 1866-76.Produksjon16 400 t malm med ca 150 t Ni. Omkring 187o blev der også forsøkt drift ved noen andre nikkelforekomster1 østfold.
Si dals nikkelverk. I Buskerudmellem nedre del av Hallingdalog Numedal. Drift 1874-77.Produksjon8 085 t malm med ca. 5o t Ni netto.
Skjækerdaleneller Værdalen nikkelverk. øverst 1 Værdalen Nordtrøndelag.Drift 1876-91. Produksjon 18 741 t malm med 24o t Ni og 12o t Cu netto
Sen ens nikkelverk. På øya Senja i Troms fylke. Ver en av våre største forekomster. Den hadde stor malmareal og lå like ved havn. Men alåerede på ca. 50 m. dyp kilte malmen ut og den dypeste synk er bare på 62 m. Verket blev drevet 1872-86 og hadde en produksjon på 109 000 t malm tilsv. ca. 95o t Ni og 5oo t Gu netto. Malmens gehalt va i 1879-86: 0292 o292 o292 12o72 o2722 o2782 02882 og 029 Ni. Altså i gjennemsnittca. 029 Ni netto.
Fæø grube. Ligger på øya Føyna (Fæø) 7-8 km. VSV for Haugesund med skalt like ved lastebrygge. Forekomsten optrer midt inne i et felt av presset gabbro som strekker sig fra Karmsundet over Vigsnes til Fæø. Både mineralogisk og geologisk har Fæøforekomsten større likhet med kis-koppermalmforekomstene av typen Muggruben (Røros), Vigsnes o.s.v. enn med våre øvrige nikkelmalmforekomster Driften på Fæø begyndte i 1895 på Cu og det var først i 1899 man blev opmerksompå den nokså høie nikkelgehalt. Driften blev innstillet i 1922. I perioden 1910-22 blev gruben leiet av K.N.R. og malmen blev fraktet til Evje og smeltet der. Produksjon: År tonn malm 1896-19o1 6 23o 1910-1914 12 228 1915 4 236-16 3 511 17 3 179 18 165 19 2o 352 21 2 141-22 3 o5o Eksportert Smeltet ved Evje nikkelverk Summ: 35 o93 t malm Tilsvarende ca. 625 t Ni og 635 t Cu netto
HØ åsen grube. I nærheten av Tvedestrand.Har aldrig vert i ordinær drift men blev undersøktunder og etter forrige krig og devis opfart av K.N.R. På etage 1 var malmarealetca. l000 m2 men på etg. 2 50 m. lavere var det bare 15o m2. Her er opfart 75 000 t malm beregnet til o195 Ni og 0)47 eu. Ved nøiere undersøkelser av Raffineringsverketi 194o viser det sig at man ikke kan regne med høiere gehalt enn o)6 Ni og 0l3 Da. Undersøkelsene viste også at der finnes ca, loo 000 t malm og at det ikke er muligheterfor mere.
Hosanger gruver. Nonås2 Litland og Lien gruver. Gruvene blev drevet i 1883-88 og 189o-91.Under og etter forrise krig blev drevet undersøkelsesarbeider og bygget anlegg av K.N.R. Noen større produksjonblev det ikke før gruvene blev tatt op igjen i 1933. Gruvene Litland og Lien var praktisk talt uttømt i 1942 og efter den tid har produksjonenhovedsakeligkommet fra Smith Meyers gruve som er en fortsettelseav Lien. Malmen her var meget fattig i gjennemsnit mindre enn o24 Ni. Gruvene blev nedlagt høsten 1945 og må regnes som uttømte.
Produks'onen ved norske nikkelverk 1848-1943. Gruve År t råmalm t nikkel Evje 1872-1943 2 360 000 14 85o Hosanger 1883-1943 46o 000 4 17o Ringerike 1894-192o 291 2oo 3 080 Senjen 1872-1886 1o9 000 950 Fæø 1896-1922 35 loo 62o Bamle 1859-1919 38 2oo 410 Skjækerdal 1876-1891 18 800 24o Espedal 1848-1876 2o 000 15o Romsås 1866-1876 16 400 15o Sigdal 1874-1887 a loo 5o Summ: 3 356 800 24 67o IL
Forråd av nikkelmalm. Ertelien 150-2oo000 t malm tilsv. ca. 15oo t Ni Høgåsen ca. loo 000 t malm tilsv. ca. 600 t Ni Råna ca. 4 000 000 t med 024 sulfidiskbundet Ni tilsvarende ca. 4 000 t nikkel. Råna har vært undersøktved diamantboringav Raffineringsverket i 1937-382under krigen av tyskerne.foslie har under krigen levert en rapport om Råna. Analyser av stuffer: Prøve 1 Ni o246 02485 Co olo6 o)o32 Fe 1225o 12228 1245 1277 Cu o212 02091 Flotasjonsforsøkviser at der kan fremstilleset konsentratmed 7-8 Ni med 7o-74 utbytte. 2o t råmalm vil gi 1 t konsentrat som da holder 125-2 Cu. Olivinen inneholder11 Fe0 og kan derfor ikke anvennes til ildfast materiale.den høie jerngehaltgjør den også lite anvennbartil støpesand.det kunne være tale om å anvenne olivinen til magnesiumframstillingog til framstillingav lettløseligfosfatgjødning
Flåt ruve. Verket blev anlagt 8/9 1872 av oberst F.Henriksensom eiet det til like før forrige verdenskrig.gruven hay vært i kontinuerlig drift bortset fra to stansperioder1894-99 og 192o-27. Under de lave nikkelkonjunktureri perioden 1884-94 blev verket leiet og drevet av det engelskeselskaph.hvivian& Co. Oberst Henriksen satte igang igjen i 1899 og drev inntil verket ble kjøpt av K.N.R. i 191o. I 192o gik K.N.R. konkurspå grunn av interesseri kanadiske selkkaperog driften stoppet inntil 1927 da selskapetble rekonstruertunder navnet Raffineringsverket A/S. Dette selskaphar så drevet gruven inntil den stansethøsten 1945
Flåt gruve. Loddskaktenkostet færdig utbygget kr. 400.- pr. løpendem. Brytningseffekterog sprengstoffforbruki 1932: Feltorter (222.2,5) Stigorter (2.2) Skivestrosser Ma asinstrosser Pr mand o skift spren toff.m. M.m. 1n 0)87 13)51 o)95 11)42 7)o 12o 16 5 o 33 Bunnlastingmed Eimcoskuffe5-6 t pr. mand og time Akord for bunnlastingkr. 112o pr. t med lastemaskin0156 kr/t Heisen drives av en elektriskmotor på 26o HK heisehastighet 415 m/sek. Lensninggjennemsnitlig7o 1/min. For 1939 beregnedes: For drivning av feltort kr. 90 pr, m. stigort - 70 - - - synk - llo - - -
- - - -