PROSJEKTERINGS- VEILEDER

Målselv kommune PROSJEKTERINGS- VEILEDER VVS Dato: 8. juni 2016

Side 2 av 31 INNHOLD 1. GENERELT... 7 1.1. INNLEDNING... 7 FORMÅL... 7 GYLDIGHETSOMRÅDE... 7 1.2. FUNKSJONER... 8 1.3. BYGNINGSUTFORMING... 8 1.4. BEREGNINGER... 9 1.5. UTFORMING AV TEKNISKE ANLEGG... 9 1.6. ENERGIMERKING... 9 1.7. DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS... 9 1.8. FORPROSJEKT... 9 1.9. TILBUDSDOKUMENTER... 10 1.10 TEGNINGER... 10 1.11. DRIFTSUTGIFTER... 11 1.12. KOORDINERING... 11 1.13. ENØK-RÅDGIVER... 11 1.14. PRODUKTNAVN... 11 1.15. IGANGKJØRING, PRØVING, FABRIKKTESTER OG TOTALTESTER... 11 1.16. EMP-BESKYTTELSE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.12 1.17. HALOGENFRITT UTSTYR... 12 1.18. RENT TØRT BYGG... 12 1.19. GJENBRUK AV UTSTYR... 12 1.20. HENVISNING TIL LOVER OG FORSKRIFTER OG ANDRE PUBLIKASJONER... 12 31 SANITÆRANLEGG... 12 310 GENERELT SANITÆRANLEGG... 12 311 BUNNLEDNINGER... 1213 AVLØP... 1213 VANN /VANNINNLEGG... 1213 312 LEDNINGSNETT... 13 AVLØPSLEDNINGER I OPPLEGG... 13 VANNLEDNINGER... 13

Side 3 av 31 TILKOPLINGER TIL UTSTYR... 1314 RØRGJENNOMFØRINGER... 1314 STAKEPUNKT FOR BUNNLEDNINGER... 1314 LUFTINGER... 14 314 ARMATUR... 14 STENGEVENTILER... 14 ARMATURER... 14 315 UTSTYR... 14 SLUK... 14 BRANNSLOKKEMATERIELL... 1415 WC/KLOSETT... 1415 SERVANTER... 1415 VASKEKAR... 15 UTSLAGSVASK... 15 URINAL... 15 VARMTVANNSBEREDNING... 15 UTSKILLERE... 1516 VARMEKABLER I UTSTYR... 1516 ØVRIG UTSTYR... 1516 INNVENDIGE PUMPEKUMMER... 1516 316 ISOLASJON... 16 317 INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL... 16 KRAV TIL TETTHET... 16 PROTOKOLLER... 16 32 VARMEANLEGG... 17 320 GENERELT VARMEANLEGG... 17 VARMESENTRAL... 1718 VARMEPUMPE... 1718 FJERNVARMEANLEGG... 1718 VARMEANLEGG... 1718 DAMPANLEGG... 1819 GATEVARME... 1819 321 LEDNINGSNETT... 1819 VARMELEDNINGER... 1819 FJERNVARMELEDNINGER... 1819 VARMELÅSER I SHUNTKOBLINGER:... 19 TILKOPLINGER TIL UTSTYR... 19 324 ARMATUR... 1920

Side 4 av 31 VENTILER FOR AVSTENGING... 1920 AUTOMATISKE LUFTEVENTILER... 1920 SHUNTVENTILER... 1920 325 UTSTYR... 1920 RADIATORER/KONVEKTORER... 1920 RADIATOR/KONVEKTORVENTILER... 1920 FILTER (SLAMSAMLER)... 20 LUFTSEPARATOR... 2021 TERMOMETRE OG FØLERE... 2021 MANOMETRE OG FØLERE... 2021 MÅLENIPLER... 2021 PUMPER... 2021 ENERGIMÅLING... 2021 EKSPANSJONSSENTRAL... 21 KJELER... 2122 TANKER... 2122 326 ISOLASJON... 2122 327 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL... 22 GENERELT... 22 KRAV TIL VANNMENGDER... 22 KRAV TIL TETTHET... 2223 PROTOKOLLER... 2223 33 BRANNSLUKKING... 2223 34 GASS OG TRYKKLUFT... 2324 340 GENERELT GASS OG TRYKKLUFT... 2324 341 LEDNINGSNETT... 2324 LEDNINGSNETT... 2324 VEGG- OG GULVGJENNOMGANGER - HYLSER... 2324 TILKOBLING TIL UTSTYR... 2324 TRYKKPRØVING... 2324 342 ARMATUR... 24 VENTILER FOR AVSTENGNING... 24 REDUKSJONSVENTILER... 2425 343 UTSTYR... 2425 TRYKKLUFTFILTER... 2425 KOMPRESSOR... 2425 KJØLETØRKER... 2425

Side 5 av 31 DRENSLEDNINGER... 2425 AUTOMATIKK... 2425 KONDENSUTSKILLERE... 2425 346 ISOLASJON... 2425 347 PRØVING, INNREGULERING... 25 35 KULDE... 2526 350 GENERELT KULDE... 2526 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG... 2627 360 GENERELT LUFTBEHANDLINGSANLEGG... 2627 EL-FORBRUK... 2627 DIMENSJONERINGSKRITERIER... 2627 KRAV TIL INNENDØRS LYDTRYKKSNIVÅ FRA TEKNISKE INSTALLASJONER.... 2627 KRAV TIL UTENDØRS LYDNIVÅ... 2627 361 KANALER OG ANLEGGSDETALJER... 2627 LUFTINNTAKET... 2627 364 LUFTFORDELINGSUTSTYR... 2728 VENTILER... 2728 365 LUFTBEHANDLINGSUTSTYR... 2728 LUKER/INSPEKSJONSÅPNINGER/AGGREGATHUS... 2728 VIFTER... 2728 FILTER... 2728 VARMEGJENVINNERE... 2728 BATTERIER... 2829 SPJELD... 2829 INSTRUMENTERING... 2829 366 ISOLASJON... 2829 367 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL... 2829 KRAV TIL LUFTMENGDER... 2829 OVERTAGELSE OG KONTROLL... 2829 37 LUFTKJØLING... 2829 38 DIVERSE... 2930 381 SENTRALSTØVSUGERANLEGG... 2930 382 BEFUKTNINGSANLEGG... 2930 383 AVFUKTNINGSANLEGG... 3031

Side 6 av 31 56 AUTOMATISERING... 3031 560 GENERELT AUTOMATIKK... 3031 80 VEDLEGG... 3031 801 SKJEMA FOR ELEKTRISKE KOMPONENTDATA... 3031 802 SKJEMA FOR VANN/LUFTMENGDER OG TRYKKFALL... 3132

Side 7 av 31 1. GENERELT 1.1. INNLEDNING Denne prosjekteringsveilederen angir de ytelser som rådgivende ingeniør automatikk/vvs/elektro skal levere i forbindelse med byggeprosjektet. Det skal prosjekteres slik at forprosjektet fremstår som komplett, gjennomtenkt og spesifikt. Forprosjektet skal danne grunnlag for fastsettelse og godkjenning av husleie, og det skal danne grunnlag for detaljprosjektering og bygging Veilederne består av: 1. Overordnet: fellesdel 2. Veiledere for hvert fag område: bygg, VVS (dette dokumentet), elektro, SD-anlegg, brann og arkitektur 3. Spesielle veiledere for bygningstyper: mannskapsforlegninger med flere (under utarbeidelse). Veilederne virker hierarkisk i den angitte rekkefølge og leses i sammenheng. Prosjekteringsveilederen henvender seg primært til de prosjekterende, men er også en informasjon til bruker og forvalter. Anvisningen angir også hvem den prosjekterende skal kontakte om det oppstår behov for nærmere avklaringer i prosjekteringsarbeidene. Prosjekteringsveilederen kan ses på som den generelle del av kravdokumentet (byggeprogrammet) ved at kravdokumentet angir hva slags bygg/anlegg som skal prosjekteres, mens prosjekteringsveilederen sammen med prosjekteringsveileder Fellesdel angir nærmere på hvilke måte og hvilke krav en kan forvente av sluttresultatet. Prosjekteringsveilederen er beregnet for konvensjonelle bygg/anlegg.. FORMÅL De elektriske anlegg skal ha funksjonalitet, ta hensyn til miljø og ha lavest mulig drifts- og investeringskostnader. De planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon og virksomhet som romprogrammet og kravdokumentet har fastlagt. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger gis prioritet ved ellers likeverdige løsninger. Ved prosjekteringen legges det vekt på at anleggene prosjekteres iht. offentlige bestemmelser, herunder forordninger og direktiver som gjøres gjeldende gjennom EØS-avtalen og i samråd med stedlige myndigheter. GYLDIGHETSOMRÅDE Veilederen er laget for konvensjonelle bygningstyper og skal så langt mulig gjelde for alle typer bygg og anlegg. Dette dokumentet skal sammen med alle andre grunnleggende dokumenter suppleres med spesifikke prosjektkrav til en samlet dokumentasjon for prosjektet.

Side 8 av 31 Spesifikke Prosjekteringsveiledning for VVS-anlegg Forskrifter og lignende Ved prosjekteringen skal det velges gunstige og sikre systemløsninger for energi-, miljø- drift og vedlikehold. Alle tidsfaser i bygg/anleggets levetid skal behandles ut fra en miljø- og energivennlig betraktning. Energiøkonomiske løsninger skal prioriteres. Som merkesystem benyttes Tverrfaglig merkesystem for bygninger (Statsbyggs standard PA0802, siste versjon). Denne veilederen gir generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVS anlegg i nybygg og ombygginger. Veilederen skal benyttes av Målselv kommune, prosjekterende og utførende. Avvik fra denne veilederen skal være opplistet og begrunnet. For lokaler med andre krav eller spesielle forutsetninger skal veilederen benyttes i den grad de kan tilpasses til disse lokalene.. PBL benytter i mange av sine beskrivelser utrykket "bør". Dette er en anbefaling og skal for Målselv kommune i størst mulig grad betraktes som en kravformulering. Avvik kan godkjennes av Målselv kommune. 1.2. FUNKSJONER Prosjektskjema og romprogram danner grunnlaget for prosjekteringen. Det skal velges tekniske løsninger og materialer som gir en tilfredsstillende dekning av de ønskede funksjoner på en nøktern og økonomisk måte. 1.3. BYGNINGSUTFORMING I prosjekteringsfasen må ansvarlig prosjekterende for VVS anleggene til enhver til ha et nært samarbeid med arkitekt og øvrige rådgivende ingeniører. Spesielt gjelder dette med tanke på bygningsutformingen og materialvalg og de konsekvenser dette har for VVS anleggene. Målet er å oppnå et optimalt inneklima med så lave driftskostnader som mulig. Det etableres gode føringsveier, både horisontalt og vertikalt, for tekniske installasjoner som også sikrer fleksibilitet ved fremtidig ombygging. Alle føringsveier skal derfor være lett tilgjengelige, både for inspeksjon av installasjonene og for eventuell påkopling for utvidelse. Tekniske rom plasseres slik at det gir en enkel atkomst og forenkler senere utskifting av store komponenter. Atkomst via stiger eller nedfellbare trapper aksepteres ikke som eneste adkomstmulighet. Ansvarlig prosjekterende VVS skal påse at det blir avsatt plass for det utstyr som skal installeres, både med hensyn til den daglige drift, renhold, reparasjoner og utskifting. Nøkternhet i areabehov skal etterstrebes. Dersom de avsatte arealer til tekniske installasjoner ikke er tilstrekkelig for å sikre grei atkomst og plass både for tilfredsstillende utførelse og vedlikehold, påligger det prosjekterende ansvaret for å meddele dette til Målselv kommune, i skriftlig form. Det tas hensyn til støy fra VVS-tekniske rom mot tilliggende rom. VVS-tekniske rom utstyres med sluk og hulkile i de tilfeller det er fare for vannsøl.

Side 9 av 31 Ytterligere tiltak som utvendige solavskjerming eller solreflekterende glass skal anvendes før kjøling kommer i betraktning. Det skal tilstrebes robuste anlegg, som møter fremtidig bruk og sikre, minimal ombygging. 1.4. BEREGNINGER Ansvarlig prosjekterende VVS skal sende alle tekniske beregninger samt forutsetninger for disse til Målselv kommune som dokumentasjon. 1.5. UTFORMING AV TEKNISKE ANLEGG VVS-tekniske anleggene skal til enhver tid planlegges og prosjekteres iht. gjeldende lover og forskrifter Aktuelle henvisninger er: ARBEIDSTILSYNETS BESTEMMELSER EU S ENERGIDIREKTIV NORMALREGLEMENTET FOR SANITÆRANLEGG PRENØK VENTØK VARMENORMEN KULDENORMEN VÅTROMSNORMEN RØRLEGGERHÅNDBOKA NBI BYGGDETALJBLADER. 1.6. ENERGIMERKING Alle nye bygg og bygg som rehabiliteres skal sertifiseres i henhold til energimerkeforskriften. Sertifikat skal henges opp på synlig plass i inngangspartiet. 1.7. DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSINSTRUKS Det skal utarbeides Bygg- og Anleggsdokumentasjon for VVS anlegget i henhold til de retningslinjer som gjelder for Målselv kommune. 1.8. FORPROSJEKT Plantegninger utarbeides i målestokk 1:100 eller 1:200. I forprosjektet skal inngå: Situasjonsplan der byggets plassering i forhold til vann, avløp, el-forsyning, fjernvarme etc. er vist. Vertikale og horisontale hovedføringsveier for tekniske installasjoner. Systemvalg Flytskjema Helhetlig systembeskrivelse av de tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag Energi- og effektbudsjett skal beregnes.

Side 10 av 31 1.9. TILBUDSDOKUMENTER Under utarbeidelse av tilbudsdokumenter for de tekniske installasjoner skal den ansvarlig prosjekterende VVS ta hensyn til at tilbudsdokumentene skal dekke Målselv kommunes funksjonskrav. Det stilles entydige krav til terminologi, tekniske bestemmelser og redigering av anbudsbeskrivelser. Grunnlaget for redigering av anbudsbeskrivelsen er NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg, NS3451 Bygningsdelstabell og NS 3420 Beskrivelsestekster/tekniske bestemmelser. Tilbudsbeskrivelsen skal utarbeides digitalt. 1.10 TEGNINGER Tegninger som skal inngå i tilbudsdokumentasjonen (ved totalentrepriser tilpasses tegningslisten i samråd med Målselv kommune): Situasjonsplan Bunnledningsplan Etasjeplaner Takplaner Nødvendige snitt Skjemategninger Oppleggskjemaer Systemtegninger (flytskjema) Detaljtegninger Romskjemaer (tverrfaglig). Nummerering skal utføres iht. Målselv kommunes sine retningslinjer. Ved totalentrepriser utarbeider totalentreprenøren de ovennevnte tegningene. Tegningene skal påføres tekst for: dimensjoner kapasiteter nødvendig forklarende tekst løsningsdetaljer som er viktige for utførelsen, som for eksempel o rør i rør der dette benyttes o overgang mellom PP rør og MA rør på bunnledningene o all isolasjon (termisk, brann, lyd) o detaljert brannskilleangivelse o entydig anvisningssted av montasjested Arbeidstegninger skal normalt være i målestokk 1:50. a. Hvor rørledninger, kanaler og kabelbaner skal dele plass i f. eks. en korridorhimling eller en sjakt, må det ved målsetting angis den plass som er reservert for de enkelte anleggsdeler b. Overalt hvor plantegning ikke gir et klart bilde av lednings og kanalføringer, må det tegnes snitt som viser dette. I tillegg bør isometrisk perspektiv utarbeides. Eksempelvis kan nevnes vanskelige kryssinger og retningsforandringer. c. Rombetegnelse og romnummer skal framkomme på VVS-tegningene i samsvar med arkitektens tegninger. d. Koteangivelser påføres VVS-tegninger. e. Bunnledningene tegnes med sanne vinkelgrader for avgreninger og bend.

Side 11 av 31 f. Utvendige kummer skal koordinatbestemmes iht. digitalt kartverk (GIS) g. Innvendig i bygget påføres rør og kanaler enten kotehøyder eller avstand fra nærmeste dekke. h. Tegningen må tekstes slik at håndverkeren forstår hva som skal utføres og hvordan det skal utføres. i. Plantegninger skal inneholde forklarende symboloversikt j. Rør med dimensjon større enn DN 100 tegnes som sann dimensjon inklusive isolasjon og mantel. k. Ventilasjonskanaler tegnes med isolasjon og mantel. Etter at bygget er sluttført, skal tegningene ajourføres. Følgende standardblad legges til grunn for utførelse av VVS tegninger: NS 3039 Karttegninger og tegningssymboler for rørledningsnett NS 3040 Tegnsymboler for varme-, ventilasjons- og sanitærinstallasjoner. 1.11. DRIFTSUTGIFTER I samarbeid med de øvrige prosjekterende skal det utarbeides LCC (Life Cycle Cost). Systemvalg skal synliggjøres gjennom LCC-beregninger. Ansvarlig prosjekterende VVS skal beregne byggets energi- og effektbehov. For bygg som har stort vannforbruk skal også vannforbruket spesifiseres. Beregningene skal imøtekomme energiforbruk i henhold til NS3031 samt egen beregning for reelt forbruk i henhold til blant annet sted, belasting og driftstid. 1.12. KOORDINERING Ansvarlig prosjekterende VVS har ansvaret for å koordinere alle grensesnitt innenfor VVS faget, mellom VVS og automatikk, VVS og elektro og VVS og bygg. 1.13. ENØK-RÅDGIVER Det skal etableres en egen ENØK-rådgiver (normalt RIV) som er ansvarlig for at Målselv kommunes sine energimål blir ivaretatt. 1.14. PRODUKTNAVN Den prosjekterende skal dokumentere at det finnes minst 2 produkter som tilfredsstiller ytelseskravene som han beskriver. Det inntegnede utstyrets fabrikat og type kan angis til orientering. 1.15. IGANGKJØRING, PRØVING, FABRIKKTESTER OG TOTALTESTER Alle anlegg skal igangkjøres etter prosedyrer angitt under de ulike fagkapitler. Plan for arbeidet samt rapporter utarbeides og sendes FB. Enkelte systemer skal prøves med full belastning i 24 timer. Hvilke systemer vil fremkomme av beskrivelsen. For å kontrollere at alt funksjonerer tilfredsstillende skal det kjøres totaltester der funksjoner og drift testes mot elektriske anlegg som reservekraft, UPS, brannalarmanlegg mm. Utførlig rapport utarbeides. For større utstyr som får stor innvirkning på fremtidige driftsutgifter der en har vansker med å kontrollere utstyrets ytelse ved ulike driftsbetingelser etter installasjon, skal det gjennomføres fabrikktest etter fastsatt

Side 12 av 31 program fra akkreditert laboratorium. 1.16. HALOGENFRITT UTSTYR I fjellanlegg skal det ikke benyttes rør og utstyr av PVC eller PVDF. Ledninger og utstyr i tavler og annet utstyr skal være halogenfritt dersom ikke annet er bestemt av Målselv kommune. 1.17. RENT TØRT BYGG Alle byggeprosjekter skal underlegges krav til rent, tørt bygg. 1.18. GJENBRUK AV UTSTYR Det skal i hvert enkelt prosjekt vurderes hvorvidt gjenbruk av utstyr er aktuelt. 1.19. HENVISNING TIL LOVER OG FORSKRIFTER OG ANDRE PUBLIKASJONER Byggetiltak i Målselv kommune er underlagt norsk lov. Det påhviler aktørene i byggeprosjektene å skaffe tilveie relevante dokumenter. Det gjøres oppmerksom på at det finnes lokale bestemmelser som gjelder i den enkelte kommune. 31 SANITÆRANLEGG 310 GENERELT SANITÆRANLEGG Anlegget skal prosjekteres etter Normalreglement for sanitæranlegg og Byggebransjens våtromsnorm Hærverkssikker utførelse skal vurderes. For utvendige anlegg henvises til "Funksjons- og ytelseskrav VA anlegg." 311 BUNNLEDNINGER AVLØP Bunnledninger legges med rør og deler av Polypropylen, NS 3630 Alle bunnledninger skal spyles rene. Renhet skal dokumenteres før overtakelse kan finne sted. VANN /VANNINNLEGG Utvendige ledninger kan legges av PE-rør med deler NT10 etter NS 3622. Heltrukne rør fra hovedledning fram til utvendig hovedstoppekran og videre heltrukken inn til innvendig hovedstoppekran. Ved større dimensjoner hvor skjøting er nødvendig, skal grube benyttes. Behov for tilbakeslagsventil skal vurderes i hvert enkelt tilfelle i henhold til NS-EN 1717. Kjøresterkt lokk skal vurderes på utvendig stengekran.

Side 13 av 31 Innvendig hovedstoppekran skal være lett tilgjengelig og være godt merket. Større ventiler skal forankres med innstøpte bolter og innsettes med reduksjonsratt. Hvert bygg skal ha vannmåler med integrert elektronisk telleverk som kan avleses fra SD-anlegg. Følgende tekniske krav gjelder for vannmålere: Data skal kunne lagres lokalt og hentes opp via Mbus eller lignende til nærmeste undersentral og videre til SD-anlegg. Vanninnlegget skal ha filter med by-pass, sil i rustfritt stål 200 mesh perforering (0,07 mm)og manometer. Reduksjonsventil skal alltid vurderes og skal monteres der hovedvannledningens trykk er eller kan bli 6 bar eller mer. 312 LEDNINGSNETT AVLØPSLEDNINGER I OPPLEGG Avløpsledninger skal legges av støpejernsrør og deler (MA-rør), NS 3066. VANNLEDNINGER Innvendige vannledninger legges normalt av kopperrør. Andre rørkvaliteter bør vurderes ved lave PH verdier. Kunststoffrør benyttes kun ved "rør i rør system. Dersom rør i rør beskrives skal det godtgjøres at forrøret ikke sprekker, og normal levetid skal oppgis. Skjulte rørinstallasjoner må være inspiserbar og utskiftbar. Korte, synlige avstikkere til utstyr legges av harde, forkrommede kopperrør og deler. Der det er nødvendig, utstyres varmtvannsforsyningen primært med sirkulasjonsledning. Der det for varmt forbruksvann beskrives selvregulerende varmekabel, skal det godtgjøres at varmekabelen opprettholder min. 60 oc i vannet. For å hindre vekstgrunnlag for legionella skal det søkes å legge egne rørstrekk til dusjanlegg. Ledningsnett legges ikke inne i yttervegg eller andre steder der frostfare oppstår. TILKOPLINGER TIL UTSTYR Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper, varmeveksler, ventiler etc. skal utføres med unions- eller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. RØRGJENNOMFØRINGER Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. STAKEPUNKT FOR BUNNLEDNINGER Det kan benyttes egne stakerør i stedet for kummer, leveres komplett med ters, rustfritt toppdeksel i 2 mm plate, senkehodeskrue for sekskant nøkkel. I rom med flisgulv, fellesrom og gangareal innstøpes/pusses 300 x 300 mm lokk i ramme tilpasset gulvbelegget i de enkelte rom. Stakerørene plasseres unna gangsoner.

Side 14 av 31 LUFTINGER Alle bygg skal ha hovedlufting over tak. Vakuumventiler bør unngås. 314 ARMATUR STENGEVENTILER Alle opplegg forsynes med stengeventiler med unioner på sekundærsiden. Foran alt utstyr som skal tilknyttes vannledning, monteres hendelfrie kuleventiler. ARMATURER Armaturer skal leveres som ettgreps. Tappesteder, utstyr etc. skal utstyres med vannbesparende anordninger. Dusjbatteri skal være typen "1. greps trykkstyrt termostatbatteri". Dusjhode 8-10 liter/min. Utvendige kraner leveres som frostsikker vannutkaster. 315 UTSTYR Sanitærutstyr skal fortrinnsvis ikke plasseres på yttervegg. Feste av utstyr I lettvegger: 2 mm stålplate mellom stenderverket, evt. trestendere for feste av utstyr. Utstyr på betongvegger; festes med ekspansjonsbolter. For mindre utstyr nyttes plastplugger. Utstyr på murvegger festes med gjennomgående bolter med stor innfelt stoppskive. SLUK Sluk installeres i alle våtrom, tekniske rom, kjøkken, samt rom med urinal. Sluk der vannlås kan bli tørt, skal så langt det er mulig, være anboret med avløp fra servant eller annet rent avløp. Avløp fra urinal skal ikke anbores på sluk. For alle sluk skal det i umiddelbar nærhet være tappemulighet for vann. BRANNSLOKKEMATERIELL Det skal medtas nødvendig antall brannslangeskap, fortrinnsvis for innfelling i vegg, pulverapparater, CO2- apparater, etc. Brannslanger som også skal benyttes til spyling skal være med grønn trommel. WC/KLOSETT Klosett skal være i hvit porselen med 2- knappsystem og med en maks vannmengde på 6 l. Det benyttes veggklossett med utenpåliggende sisterne. HCWC er et klart unntak. SERVANTER Skal være i hvit porselen, forkrommet flaskevannlås og avløpsrør. Oppløfteventil benyttes ikke. Avløpsrørene skal fortrinnsvis legges "skjult".

Side 15 av 31 VASKEKAR Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås, kuleventil. UTSLAGSVASK Leveres komplett i rustfritt stål med bakplate, overløp, vannlås og bøtterist. Hellekant 650 mm over gulv. Alle utslagsvasker monteres med støttebøyle i rustfritt stål som festes i overkant golvlist. Armaturens utløpstut monteres 400 mm over hellekant. Alle tekniske rom skal ha utslagsvask med blandebatteri m/mulighet for tilkopling av spyleslange. URINAL Urinalrenner skal være i rustfritt stål. Enkeltstående urinaler skal være i porselen. Urinaler med vannspyling leveres komplett med forkrommet flaskevannlås og avløp. Vannledning fram til utstyr skal være forkrommet. Forkrommet hette. For urinaler skal automatiske spyleanlegg med filter, fotocelle og urbryter generelt benyttes. Alternativt for enkeltstående urinal kan spyleventil benyttes. Anlegget må anordnes for regelmessig spyling minst to ganger i døgnet. Urinaler uten vannspyling skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. VARMTVANNSBEREDNING Beredere skal normalt ha både sentral varmetilførsel og el-kolbe. Det vektlegges minimum akkumulering og maks varmeveksling mot fjernvarme. Beredertemperaturen skal være minimum 70 C. Utgående tappevann skal ha sentral regulerbar begrensning. Utgående tempertur reguleres i henhold til legionellaforskriften. Det vises spesielt til egen Legionella-veileder. Hver bereder utstyres med maskintermometer. På varmvannsledningen etter blandeventil og på sirkulasjonsledningens retur. monteres maskintermometre. Følerlomme (for følerelement tilkoplet SD-anlegg) klargjøres likeså. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. Beredere skal ha tappemulighet i bunn, med brutt avløp av solid kvalitet ført til sluk. UTSKILLERE Utskillere skal ha automatisk varsling for tømming med signal til SD-anlegg. Varmtvann for spyling legges frem. VARMEKABLER I UTSTYR Bygningen skal fortrinnsvis utformes slik at varmekabler i taksluk etc. kan unngås. ØVRIG UTSTYR Vaskemaskin/oppvaskmaskin skal utstyres med lekkasjesikring. Må ellers kun monteres i rom med sluk. Skap for rør-i-rør anlegg skal monteres på vegg. Skal aldri monteres på yttervegg. Avløp fra skap skal føres ut av vegg med synlig, kontrollerbart avløp! INNVENDIGE PUMPEKUMMER Overvann- grunnvann- og spillvannspumper i innvendige pumpekummer skal kunne løftes ut av kum for vedlikehold. Nødvendig løfteredskap medtas.

Side 16 av 31 I tilknytning til innvendige pumpekummer for spillvann skal det være tilfredsstillende vaskemulighet for betjeningen. Servantbatteri skal være berøringsfri. 316 ISOLASJON Varme ledninger isoleres med mineralullisolasjon med ytterkledning. I varmesentraler og andre utsatte steder skal isolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling). Alle avslutninger utføres med mansjetter. Alle ledninger hvor det kan oppstå kondens må isoleres med diffusjonstett isolasjon. 317 INNREGULERING, PRØVING, KONTROLL KRAV TIL TETTHET Bunnledninger Spillvann og trykkledninger tetthetsprøves med vann etter NS 3551. Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7 For spillvann gjelder tetthetsklasse 1. Avløpsledninger av plastmateriale skal deformasjonskontrolleres etter NS 3552. Krav til godkjenning iht. NS 3420-H7. PROTOKOLLER Før overlevering kan finne sted skal det dokumenteres at anlegget er sjekket. Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: 1. Trykkprøving / tetthetsprøving av alle bunnledninger og vannledninger med angivelse av: Tegningsnr. og hvor anlegget finnes Høyeste tillatte prøvetrykk Iakttakelse under prøving Dato for prøvingen. 2. Deformasjonskontroll - TV fotografering av bunnledninger. Utføres etter gjenfylling, men før gulvstøp. 3. Renspyling av alle bunnledninger. 4. Rengjøring av hele vannledningsnettet. Legionella-desinfeksjon av vannledningsnettet i alle bygg som inneholder dusjanlegg! 5. Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren underveis i prosjektet, som mottakskontroll, kontroll av grøfter, gjenfylling og komprimering, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll, se Bygg- og Anleggsdokumentasjon.

Side 17 av 31 32 VARMEANLEGG 320 GENERELT VARMEANLEGG Utføres iht nye forskrifter i TEK 15 Ved større utvidelser av bygningsmassen skal eksisterende varmesystem revurderes teknisk og økonomisk opp mot dagens teknologi og energipriser. Varmeanlegg bygges som mengderegulerte anlegg både på primær og sekundærsiden. Varmebehovsberegninger utføres etter NS 3031 Beregning av bygningers varmebehov. Sikkerhetsfaktor skal ikke legges inn. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger og driftstider. VARMESENTRAL Varmesentralen skal normalt utrustes med 2 alternative energikilder. Den ene som dekker 100 % av varmebehovet og den andre som dekker 40-60 % av installert effekt (Se over). I energisentraler skal det være avløpsrenne foran kjel. Varmesentraler dimensjoneres og bygges iht. gjeldende myndighetskrav. VARMEPUMPE Bruk av varmepumpe og biovarme skal vurderes i hvert enkelt tilfelle der det ligger til rette for å utnytte fornybare energikilder. Alternative varmekilder, som berg, sjø, luft og avtrekk skal vurderes. Det skal også vurderes om systemet også skal levere kjøling for å øke lønnsomheten. Videre skal det også vurderes alternative kuldemedier og økonomibetraktning rundt fylt/tørrfordamper. Tekniske og økonomiske beregninger skal dokumentere de ulike alternativers lønnsomhet. FJERNVARMEANLEGG Ved bruk av fjernvarme skal det benytte varmeveksler i hvert varmefordelingsrom for atskillelse av primær og sekundærkrets. VARMEANLEGG Varmeanleggene dimensjoneres for å holde returtemperaturen lav. DNT temperaturer 70/50 (radiatoranlegg) 50/30 (luftbehandlingsanlegg) benyttes. Der det er mulig legges radiatoranlegg og ventilasjon i serie med mulighet for ekstra varmetilførsel fra hovedstokk. Varmeanlegg må reguleringsmessig være forriglet med eventuelt kjøleanlegg montert for samme areal. Det skal foretas systemoppdeling ut fra de forskjellige arealenes bruksmønster og bygningstekniske avgrensninger. Varmeanlegg skal som hovedregel utføres som tradisjonell 2-rørsanlegg. Følgende oppvarmingsprinsipp benyttes i ulike lokaler: Verkstedlokaler - Strålevarmeelementer i tak, golvvarme eller aerotempere, alene eller i kombinasjon Dusj - El varme i golv (med vann dersom varmeanlegget er i drift hele året). Øvrige lokaler - Radiatorer eller konvektorer Der det er tilgang til lavtemperert varme (30-50 C), må dette vurderes benyttet f eks til golvvarme eller som varmekilde for varmepumpe.

Side 18 av 31 Styringen av turledningstemperaturen i de forskjellige varmekurser skal skje over en reguleringssentral med utetemperaturføler og koblingsur for nedsetting av romtemperaturen utenom brukstiden. Styring av turtemperatur i hovedkurs skal skje i forhold til pådrag på den reguleringsventil med størst oppvarmingsbehov på varmekursene i bygget. Beregningstemperatur for de forskjellige romtypene skal være følgende: Oppholdsrom, kontor, rom for lettere arbeid 20-21 C Verksteder 16-18 C Finverksteder 19-21 C Baderom, avkledningsrom 25 C Korridorer, trapper, lagerrom etc. 15 C Varm garasje 5 C DAMPANLEGG Dampanlegg skal ikke benyttes til oppvarming. Kokegryter skal være elektriske med intern dampgenerering, eller utstyrt for gass. GATEVARME Gatevarme/snøsmelteanlegg skal normalt ikke installeres. Dersom gatevarme/snøsmelteanlegg benyttes skal det for større arealer benyttes vannbåren varme. Anlegget styres av føler i grunn, uteføler og nedbørsføler koblet mot intelligent enhet. Rørene legges i PEX, og fylles med vann/propylenglycol-blanding. Det installeres tank der det pumpes fra, og avløp fra sikkerhetsventilene føres til tanken. Det kan være felles påfylling til flere systemer. Til gateoppvarming benyttes primært spillvarme. 321 LEDNINGSNETT VARMELEDNINGER På varmeanlegget skal det benyttes ensartet rørkvalitet dvs. metaller med samme spenningspotensial. Normalt benyttes stålrør. Kunststoffrør skal normalt ikke benyttes. Gulvvarmerør skal være diffusjonstette, type PEX uten nedstøpte skjøter. Messingfittings skal benyttes mellom rør med forskjellige spenningspotensial. (stål/kobber ) I lavpunkter monteres uttømming med slangeuttak. Avløp fra sikkerhetsventiler og lufteledninger skal føres til sluk. FJERNVARMELEDNINGER Preisolerte fjernvarmerør dimensjoneres og installeres etter NS EN 13941 Det må beskrives nøye hvilken rørkvalitet / kvalitetsbetegnelse som skal benyttes! Rørkvalitet og pris henger nøye sammen. Det skal benyttes preisolerte kulvertsystemer med medierør av stål og yttermantel av PEH, som kan ha arbeidstemperaturer opp til 100 C. Alle rør skal ha innlagt alarmtråd for registrering av lekkasje. Alarmtråden tilkoples alarmsentral med signal til SD-anlegg. Sveisearbeidene skal utføres av sertifisert sveiser ledet av godkjent sveiseleder.

Side 19 av 31 Det skal leveres dokumentasjon på røntgenkontroll av sveiseskjøtene. Minimumskrav til sveiser er karakter 4 uten rot og bindingsfeil. Fjernvarmenettet utføres i trykklasse PN 16 og driftstemperatur 110 0C. Rørene innmåles. VARMELÅSER I SHUNTKOBLINGER: Hvor det kan skje uønsket gjennomgang av turvann, monteres varmelåser for å hindre dette. TILKOPLINGER TIL UTSTYR Forbindelse med varmtvannsbereder, pumper etc. skal utføres med unions eller flenseforbindelse, slik at utskiftninger og frakoplinger lett kan foretas. Det montertes stengeventil foran og etter utstyr som betinger større nedtappinger med påfølgende driftsstans. Rørgjennomføringer Alle rørgjennomføringer i vegger og dekker skal være av korrosjonsbestandig type med forkrommet dekkskive/hette tilpasset overflate vegg/gulv, pakning og forsynes med hylser i støpte og murte konstruksjoner. Rørenes ekspansjon må kunne gå uhindret. 324 ARMATUR VENTILER FOR AVSTENGING Det skal normalt monteres ventiler på alle tur- og returledninger ved alt utstyr. Generelt skal det benyttes kuleventiler til avstenging. Alle kurser og opplegg skal ha separat stengeventil på turledningen, reguleringsventil i returledningen med tilgjengelige måleuttak. Der ventilen er isolert skal måleuttaket føres gjennom isolasjonen.. Alle ventiler skal ha union på sekundærsiden. AUTOMATISKE LUFTEVENTILER Det prosjekteres slik at god lufting blir mulig. Alle høydepunkt skal ha luftemuligheter. På tilgjengelige steder monteres aut. luftepotte med stengeventil foran. På utilgjengelige steder, monteres lufteklokker for manuell lufting med 10 mm ledning ned til kuleventil på vegg. Avløp til sluk. Luftopptakslommene skal ha minimum samme dimensjon som røret. SHUNTVENTILER Shuntventiler inngår normalt i "automatikkentreprisen" og leveres på byggeplassen av automatikkleverandøren. Montasje medtas i entreprise for rørarbeider. Montasjeanvisninger leveres av automatikkleverandøren. 325 UTSTYR RADIATORER/KONVEKTORER Normalt skal det anvendes radiatorer eller konvektorer med returkuplinger m/avstengning/lufteskrue og utenpåliggende varmeledninger som monteres minimum 70 mm over gulv. RADIATOR/KONVEKTORVENTILER Alle termostatiske radiatorventiler skal kunne låses på ønsket temperatur og ha mulighet for skjult forinnstilling av vannmengder etter Kv-verdi. Tabeller må foreligge for innreguleringen. Ventiler bør kunne låses innenfor bestemte temperaturområder. Ventilene skal være frostsikringssperret. Termostatiske radiatorventiler skal normalt installeres i alle rom.

Side 20 av 31 Elektriske aktuatorer skal gå til åpen stilling ved strømbrudd. FILTER (SLAMSAMLER) Varmeanlegget skal utstyres med egnet vannbehandlingsanlegg. Varmeanleggets enkelte deler skal være rene slik at groing og tilsmussing unngås. Tilsmusset vann hindrer god varmeoverføring. Patron delstrømsfilter eller annet egnet renseanlegg beskrives. Renseanlegget skal være adekvat med anleggets størrelse. Gode og anerkjente metoder beskrives. Filter/slamsamler med maskevidde 5-10 mikrometer monteres som delstrømsfilter på turledning (hovedkurs) til samlestokk. LUFTSEPARATOR Luftseparator (mikrobobleutskiller) plasseres på sugeside av hovedpumpe så nær kjel eller varmeveksler som praktisk mulig. TERMOMETRE OG FØLERE Termometre monteres i lommer med evt. rørutvidelse og på representative steder for målingen. På tur- og returledninger før og etter alle shuntkoplinger, på samlestokker samt øvrige steder det er nødvendig, monteres det væskesøyletermometre i lomme. MANOMETRE OG FØLERE Manometre skal monteres der det er behov for avlesning av trykk og trykkdifferanser. Der en avleser trykkdifferanser benyttes felles manometer med rørkoplinger og stengeventiler. Manometre monteres med manometerkraner. Trykkføler monteres på sekundærsiden i hver undersentral. MÅLENIPLER For måling av motstand over: - varmebatteri - pumper - kjeler - varmevekslere monteres målenipler av samme type som på reguleringsventilene i anlegget. Niplene må monteres slik at disse er lett tilgjengelig etter at rørene er isolert. PUMPER Små pumper skal normalt være enkle våtløpere. Det skal også vurderes behov for ekstra umontert reservepumpe levert til anlegget. Det prosjekteres stengemulighet foran og etter pumpe, slik at pumpe lett kan byttes. Tvillingpumper beskrives kun der dette er nødvendig mhp. sikkerhet og uavbrutt drift. Pumper skal være turtallsregulerte (proporsjonaltrykkstyrte) og styrt mot trykk eller mengde. Unntak er intern sirkulasjonspumper i ventilasjonsbatterier. ENERGIMÅLING For alle undersentraler skal det installeres energimåler med integrert elektronisk telleverk. Type og plassering skal tilpasses automatikkanlegget og deres undersentraler for kommunikasjon opp mot SD-anlegg. Følgende tekniske krav gjelder for energimålere: Data skal kunne lagres lokalt og hentes opp via Mbus eller lignende til nærmeste undersentral og videre til SD-anlegg. Alle energimålere skal tilfredstilles krav til kjøp og salg.

Side 21 av 31 Det skal minimum måles elektrisk energi, varmeenergi (fordelt på oppvarming og tappevann) og vannforbruk i alle bygg. Der hvor bruk av prosessenergi er stor skal denne måles separat. Virkningsgrad til energiproduserende utstyr skal verifiseres gjennom egne målere. Energimålere skal sende tellerstand og ikke pulsverdier til eksternt system. EKSPANSJONSSENTRAL Det benyttes lukket ekspansjonssystem med membrankar. Sikkerhetsventilene skal ha brutt avløp av solid kvalitet til sluk. Påfylling med kikkran og påfyllingskran. Stengeventiler monteres foran ekspansjonskar. Anlegget anordnes slik at en ikke får uønsket sirkulasjon på ekspansjonsledningene/anlegget. For store energisentraler monteres trykkluftstyrt ekspansjonssystem med automatisk påfylling og vannforbruk registrert over SD-anlegget. KJELER Kjeler skal være bygget for å takle lave returtemperaturer. Brenner skal ha svingbar montasjeflens. Den skal ha driftstimeteller for alle trinn. Det skal for store brennere leveres lyddempet kabinett på hjul. Alle anlegg over 80 kw utstyres med minimum 2-trinns brenner. For brennere over 1000 kw skal brenneren være modulerende. Ved oppdeling i for eks. 2 kjeler, skal kjelene ha henholdsvis 1/3 og 2/3 av samlet effektbehovet. Modulerende brennere skal leveres med O2- regulering og frekvensregulert vifte. Kjeler skal tilfredsstille KLIFs forslag til kriterier for akseptabel forbrenning. Kjeler skal ha egne røykløp. Skorsteiner skal ha ankomst til toppen. Nødvendig lys og sikringsutstyr medtas. Ved rehabilitering installeres nye røykløp i murte piper. Innvendige piper unngås. TANKER Tankstørrelsen bestemmes av hvilken status anlegget skal ha ved mobilisering. Natoanlegg har sine egne krav. Det bør være mulighet for å kunne pumpe olje mellom tankene i et tankanlegg, også mellom lettoljetanker og dieseltanker. 326 ISOLASJON Alle rør skal i prinsippet isoleres. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoblinger til varmeforbruker kan være uisolerte. Isoleringen utføres med mineralullskåler med ytterkledning. Komponenter i tekniske rom skal isoleres med "puter" som lett kan demonteres. I varmesentraler og andre utsatte steder skal rørisolasjonen mantles med egnet materiale (metallmantling) Alle avslutninger utføres med mansjetter. All isolering med mineralullfiber skal være forseglet.

Side 22 av 31 327 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL GENERELT Før innregulering skal anlegget være ferdig utluftet, og bør være tvangskjørt med høy temperatur en kortere periode. KRAV TIL VANNMENGDER Maksimalt avvik fra beskrevne vannmengder settes til +/- 10 % inkludert sannsynlige målefeil. Etter at anlegget er ferdig innregulert låses alle strupeventiler på innstilt verdi. Ventilene merkes med gravert plastskilt som påføres kode og vannmengde. KRAV TIL TETTHET Rørledninger Trykk og tetthetsprøving foretas med vann (tilsatt frostvæske ved fare for frost) med 1.3 ganger driftstrykket. Ved bruk av luft som tetthetskontroll, foretas lekkasjesøk visuelt ved påsprøyting av såpevann. PROTOKOLLER Det skal leveres rapport/måleprotokoll som viser: Trykkprøving / tetthetsprøving av hele røranlegget med angivelse av: o tegningsnr. og hvor anlegget finnes. o høyeste tillatte prøvetrykk. o iakttakelse under prøving. o sted og dato for prøvingen. Planlagte og målte vannmengder på ventiler, samt avvik i % Dokumentere at energimålere måler riktig. Temperaturmålinger på alle hovedkurser ved nær dimensjonerende forhold. Strøm og amperemålinger for alle pumper/motorer i anlegget i samarbeid med elektroentreprenør. Dokumentasjon fra kvalitetssikringen og sjekkpunkter som er utført av entreprenøren undervegs i prosjektet, som mottakskontroll, inspeksjon før innbygging, trykkprøving, etc. Renspyling av rørledninger dokumenteres. Det skal leveres ett sett med tegninger hvor alle målepunkter er inntegnet. Frist for levering av rapport/måleprotokoll: FB skal ha mottatt denne rapporten iht. oppsatt fremdriftsplan. 33 BRANNSLUKKING Det henvises til brannplaner for gjeldene inventar. Utstyr som kummer, hydranter, husbrannslanger, pulverapparater, CO 2-apparater, etc skal normalt medtas i rørentreprisen for Sanitæranlegg, kfr pkt. 315. For sprinkleranlegg, hvor dette skal installeres, vil det normalt bli utarbeidet egen entreprise. Før sprinkleranlegg prosjekteres skal vannmengde og trykk i tilknytningspunktet måles og dokumenteres.

Side 23 av 31 Ved eventuelle sprinkleranlegg skal reglene angitt i melding HO-1/99 Sprinkler temaveiledning (BE), CEA 4001 1995-09 (NO) Sprinklersystemer planlegging og installasjon (FG-REGLENE) legges til grunn og NS- EN 12845 Det vises til Prosjekteringsveileder - brannvern. 34 GASS OG TRYKKLUFT 340 GENERELT GASS OG TRYKKLUFT a) Denne veileder gjelder for trykkluftanlegg opp til 16 bar. b) Denne veileder gjelder ikke for gassanlegg (medisinske og brennbare gasser) c) Denne veileder gjelder for ordinær trykkluft for verkstedbruk og for pneumatiske styringer for VVS anlegg. d) Krav til luftkvalitet må avklares med bruker. Det komplette anlegg skal oppfylle alle krav iht. Arbeidstilsynets forskrifter for trykkluftanlegg, best.nr.192. For anlegg for fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern vises til AT best 441. Inspeksjonsbok for trykkluftanlegg skal ajourføres før ferdigbefaring av anlegget. For øvrig vises til offentlige lover, forskrifter og regelverk. 341 LEDNINGSNETT LEDNINGSNETT Ledninger skal utføres av galvaniserte, gjengete stålrør, NS 5587, lett serie 2, trykklasse PN 16 Alle lavpunkter på hovedstrekkene skal dreneres via nedføringsrør til 1.1m over gulv. VEGG- OG GULVGJENNOMGANGER - HYLSER Alle gulv- og veggjennomganger forsynes med hylser. Ved alle synlige rørgjennomføringer i vegger, gulv og tak skal rørene påsettes dekkskiver/ mansjetter. TILKOBLING TIL UTSTYR Ledningsnettet skal tilknyttes kompressor og kjøletørker med rustfrie, armerte fleksible slanger for demping av vibrasjoner og støy. TRYKKPRØVING Anleggets trykklasse beregnes i hvert enkelt tilfelle og hele anlegget skal trykkprøves. Protokoll for prøvingen skal inneholde følgende opplysninger: Kort beskrivelse av anlegget Høyeste tillatte prøvetrykk Iakttakelse under prøvingen Sted og dato for prøvingen

Side 24 av 31 342 ARMATUR VENTILER FOR AVSTENGNING Ventiler for avstengning skal monteres ved hver hovedavgrening og ved hovedstrekk ut fra trykkluftbeholder. Det skal monteres by-pass ledning med stengeventiler for utestengning av etterkjøler. Stengeventiler skal ha min. trykklasse 16 bar og ventilene skal ha utveksling for forsinket stengefunksjon. (membranventiler). REDUKSJONSVENTILER Foran utstyr som krever dette skal det monteres trykkreduksjonsventil med manometre på inn- og utgang. 343 UTSTYR TRYKKLUFTFILTER Trykkluftfilter for olje og væskepartikler med kapasitet tilpasset kompressor. Krav til luftkvalitet: ISO 8573.1: klasse 1.-.3 KOMPRESSOR Verkstedluft Kompressor skal være luftkjølte og i lyddempet kabinett komplett med trykkluftbeholder og kjøletørker, alt for trykklasse tilpasset hvert enkelt anlegg. Alt nødvendig utstyr skal være inkludert. Trykklufttank Trykklufttank skal være iht. Arbeidstilsynets forskrifter for trykkluftanlegg. KJØLETØRKER Skal være automatisk, luftkjølte med trinnløs kapasitetsregulering for konstant trykkduggpunkt - temperatur +2 O C. DRENSLEDNINGER Drensledninger for kondensvann skal legges fra aktuelt utstyr og føres til sluk. AUTOMATIKK Komplett automatikk for start, stopp, drift og sikkerhet med betjeningspanel skal inngå som en del av utstyret. Drift og felles feilsignal skal kunne overføres til områdets SD-anlegg. KONDENSUTSKILLERE Kondensutskillere med automatisk drenering monteres i tilknytning til kompressoranlegget. Kondensutskillere med manuell avtapping plasseres etter behov ved eller i tilknytning til trykkluftuttak. 346 ISOLASJON Trykkluftledninger ført gjennom rom med romtemperatur lavere enn +15 oc og eventuelt nedstøpte ledninger skal isoleres mot kondens.

Side 25 av 31 Isolasjonen skal utføres med fleksible slanger av neoprencellegummi. 347 PRØVING, INNREGULERING Prøving, innregulering og merking skal utføres som forlangt i de offentlige forskriftene. 35 KULDE 350 GENERELT KULDE For de tekniske installasjoner gjelder gjeldende lover og forskrifter, samt Kuldenormen. Anleggene utformes som mengderegulering med isvannsakkumulering. Prinsippet for frikjøling skal utnyttes så langt som mulig. Standard kjøleskap og fryseskap eller frysebokser vil ofte kunne erstatte små kjøle- og fryserom. Nettvannskjølte kondensatorer skal ikke benyttes. Ved etablering av kjøle- og fryserom skal disse være prefabrikkerte. Det skal fortrinnsvis være inspeksjonsmuligheter rundt kjøle og fryserom. For anlegg med flere kjølerom kan benyttes viftekonvektorer tilknyttet et vann/glykolanlegg. Det benyttes miljøvennlige og godkjente kuldebærere. Det installeres et påfyllingskar og avløp fra sikkerhetsventilene føres til karet som kan være felles for flere systemer. Kjøle- og fryserommene skal termograferes og eventuelle varmelekkasjer utbedres før anlegget overtas. Kondensatorvarme skal normalt gjenvinnes. Der hvor luftkondensator benyttes må denne dimensjoneres for 40 C. I større anlegg skal kjøle- og fryseenheter inne i kjøkken e.l. (disker, skap, etc.) vurderes tilknyttet sentralt kjøle- og fryseanlegg for å unngå unødig kondensatorvarme og støy i lokalene.

Side 26 av 31 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG 360 GENERELT LUFTBEHANDLINGSANLEGG Anleggs- og driftsøkonomi må tas i betraktning ved valg av ventilasjonssystem. Primært skal det tilstrebes og brukes VAV-anlegg (behovsstyrt). I hangarer og store verksteder skal det vurderes å bruke elektrostatfiltere i kombinasjon med ventilasjonsanlegget. Dette for å kunne redusere luftmengden og spare energi. Dekningen av bygningens transmisjonsvarmetap skal normalt være uavhengig av ventilasjonsanlegget. Brukstid og klimakrav for forskjellige deler av bygget må bringes på det rene med hensyn til oppdeling på flere aggregater eller soner. Anleggene seksjoneres i størst mulig grad, med tanke på optimalisering av energikostnader. EL-FORBRUK SFP-faktor (Spesific Fan Power) skal ikke være over 2,0/1,0 kw/m3s-1 (dag/natt) for nyanlegg og ikke over 2,5 kwm-3s-1 ved rehabilitering. El-forbruket skal dokumenteres. DIMENSJONERINGSKRITERIER Ventilasjonsanlegg utføres iht. Plan og bygningslovens tekniske forskrift og Arbeidstilsynets veiledning 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Det skal også utføres beregninger ut fra virkelige forhold med hensyn på blant annet sted, belastninger driftstider og faktisk bruk. KRAV TIL INNENDØRS LYDTRYKKSNIVÅ FRA TEKNISKE INSTALLASJONER. Lydkrav til romtyper skal tilfredsstille verdier gitt i tabell 2, kolonne 4 i byggdetaljblad G 421.421. med tilhørende krav til etterklangstid gitt i kolonne 8. KRAV TIL UTENDØRS LYDNIVÅ Det henvises til NS8175 klasse C i henhold til gjeldende byggteknisk forskrift. 361 KANALER OG ANLEGGSDETALJER LUFTINNTAKET Luftinntaket tilpasses gjeldende klimatiske og geografiske forhold m.h.t. materialvalg og utførelse. (Tenk spesielt på utforming vedrørende sne- og vanninndriv! Sne- / vannskjerm kan jo også være støydemper.) Kanalanlegget må utføres iht. NS 3420. Det skal være mansjetter ved alle overganger mellom aggregat og kanaler dersom dette ikke er ivaretatt i selve vifteaggregatet. Kanalene skal utstyres med inspeksjonsluker der det gis mulighet for inspeksjon og rengjøring. Fleksible kanaler skal ikke benyttes.

Side 27 av 31 Kanalene skal være tette Tetthetsklasse B legges til grunn. Kanaler i grunnen må være vanntette og kondensisolert. Det skal dokumenteres at tetthetsprøving er utført i samsvar med NS 3420. Ved ombyggingsarbeider der eksisterende kanaler benyttes, skal disse trykkprøves, tettes og rengjøres. Kanalene skal være forseglet under transport, lagring og under montasjen. Kanalenes renhet skal kontrolleres og dokumenteres. Krav: støvdekkeprosent < 3 % målt med BM- dustdetektor. Ventilasjonsanlegget skal under ingen omstendighet startes før bygget er rent. 364 LUFTFORDELINGSUTSTYR VENTILER Dokumentasjon for prosjekterte ventiler skal inneholde opplysninger om rom nr./type, tilluft/avtrekk, luftmengde, ventilasjonsprinsipp, kastelengde og lydeffektnivå. 365 LUFTBEHANDLINGSUTSTYR LUKER/INSPEKSJONSÅPNINGER/AGGREGATHUS Luker/inspeksjonsåpninger skal enkelt og lett kunne åpnes uten hjelp av verktøy. For aggregat med luftmengder over 6000 m3/h skal lukene være hengslet. Alle aggregatkomponenter skal kunne trekkes ut for service, inspeksjon og bytte. Tetthetskrav skal tilfredsstille NS-EN 12599. Se for øvrig NS3420-VB3.2 VIFTER I tilbudet skal kapasitetsdiagram for viftene fremlegges. Det skal fortrinnsvis benyttes direktedrevne vifter med kapasitetsregulering. Det skal tas hensyn til støy og vibrasjonsdemping. FILTER Filterklasse F5-9 MLE (Minimum Life Efficiency), skal sammen med Målselv kommune vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sammenheng mellom filtertype og gjenvinnertype skal også vurderes. For valg av filter, se også Ventøk-blad 4.2 og 4.3. VARMEGJENVINNERE Valg av varmegjenvinner skal i hvert enkelt tilfelle vurderes nøye mht. anleggets bruksfunksjon. Det skal tilstrebes maksimal varmegjenvinningsgrad, som minimum tilfredsstiller gjeldende byggteknisk forskrift. TEK-07 sier minimum 70%. Målselv kommune sitt mål er minimum 80%. Primært skal det velges roterende varmegjenvinner. Der man er i tvil om at roterende gjenvinner kan benyttes, skal punktavsug og spesielle filtre vurderes. Doble kryssvekslere skal vurderes. Se for øvrig NBI blad A552.340 og Ventøk-blad 4.5 Ved store produksjonskjøkken bør det vurderes glassvekslere med automatiske spylesystem. Se eventuelt ventøk-blad 3.4.

Side 28 av 31 BATTERIER Se Ventøk-blad 4.4. Frostsikring av varmebatteri skal skje med vannføler i batteriets returledning.. Alternativt (bør unngås) kan føler i luftstrømmen som er klipset til batteriets kaldeste rør benyttes. SPJELD Stengespjeld for aggregat skal være minimum tetthetsklasse 3. Jfr. NS 3420. INSTRUMENTERING Det monteres termometre foran og etter varmegjenvinner på tillufts- og avtrekksside, samt etter varmebatteri. Differansetrykkmanometer monteres over filter med angitt måleområde 0 til 300 Pa. Luftmengdeindikator skal monteres på både tilluft- og avtrekkside. Luftmengde skal kunne avleses i SDanlegget. (Dette er en automatikk-leveranse.) 366 ISOLASJON Kanalanlegget isoleres mot varmetap, kondens, støy og for å hindre brannspredning. Se Ventøk-blad 5.2. Isolasjon på kanaler skal ikke løsne. Mekanisk innfesting kan beskrives. På kaldloft skal det i tillegg til tape brukes mekanisk innfesting. Nylonstrips som sprekker i kulde eller som etter en tid mister sin funksjon må ikke beskrives. All synlig isolasjon i oppholdsrom skal normalt mantles med aluminiumsmantel. All isoalsjon med mineralullfiber skal forsegles. 367 INNREGULERING, PRØVING OG KONTROLL Prøvedrift skal ikke foretas før bygning, kanaler og andre komponenter er helt rengjort. KRAV TIL LUFTMENGDER Ved prosjektering skal det tas hensyn til aggregatets reduksjon av luftmengde på grunn av økt trykkfall mot slutten av filterets levetid. For å tilfredsstille de beskrevne luftmengder, jfr. Arbeidstilsynets veiledning 444, skal luftmengden være styrt av trykk i kanalnettet. Luftmengder skal ikke forringes på grunn av skittent filter. OVERTAGELSE OG KONTROLL Entreprenør må levere dokumentasjon fra utført egenkontroll som beskrevet i Ventøk 8.1. FB skal ha mottatt denne dokumentasjonen i henhold til gjeldene fremdriftsplan. 37 LUFTKJØLING Mekanisk kjøling av komforthensyn skal fortrinnsvis unngås ved i første rekke å utnytte frikjøling, bygningsutforming og riktig bruk av ventilasjonsanlegget. Kondensatorvarmen søkes utnyttet der dette er økonomisk forsvarlig. Hvis man finner det hensiktsmessig å forberede anlegget for eventuell senere installasjon av mekanisk kjøling, må det under prosjekteringen sørges for at det blir mulig.

Side 29 av 31 Kjøleanlegg skal normalt vurderes når DUTs (Dimensjonerende utetemperatur, sommer) er høyere enn 22 C. (Utetemp. som i snitt ikke overskrides mer enn 50 timer/år). Kjøleanlegg dimensjoneres for en romtemperatur på max. 26 C. Der hvor det er store kjølebehov skal man vurdere frikjøling mot energibrønner. Dette bør ses i sammenheng med varmepumper. I fortifikatoriske anlegg skal det benyttes vann til kjøling av kondensatorer der det er tilstrekkelig tilgang på vann (ikke nettvann). For fjerning av kondensatorvarmen skal det ikke benyttes kjøletårn. Om det benyttes kjøling med isvann og fan coils i de enkelte rom som har krav til kjøling, må det tas hensyn til mulig fare for vannlekkasje både fra enheten og rørene. Rørene skal isoleres spesielt mot kondens med diffusjonstett isolasjon. Rørene males med korrosjonshindrende diffusjonstett maling. Nettvannskjølte kondensatorer skal ikke benyttes. Anleggene må utformes slik at frikjøling er mulig. Isvannstemperaturen søkes normalt holdt så høy som mulig. For å øke driftstiden på kuldeanlegget skal man alternativt vurdere isvannsakkumulering. Minimum gangtid bør være mellom 10 og 15 minutter. Kondenseringstemperaturen søkes holdt så lav som mulig. På kjølevannsnettet skal det installeres luftutskiller/partikkelutskiller på returledningen umiddelbart før kjølemaskin. På større anlegg vurderes vannbehandling. På tørrkjølekretsen benyttes miljøvennlige og godkjente kuldebærere. Det installeres et påfyllingskar og avløp fra sikkerhetsventilene føres til karet som kan være felles for flere systemer. Det monteres strømningsvakter på returledningen inn på kjølemaskinen. Strømningsvakten stopper kompressor ved manglende isvannssirkulasjon (kan være innbygget i kjølemaskinen.) Det benyttes tørrløperpumper for isvannskretsen og på tørrkjølerkretsen. For å opprettholde driftssikkerhet monteres enkle pumper i parallell på vitale kretser. Anleggene prosjekteres for konstant vannmengde over kjølemaskinen. For den øvrige delen av anlegget kan mengderegulering benyttes. Kjølebatterier i ventilasjonsanlegg utstyres ikke med pumpe. Anlegget deles i hensiktsmessige kurser. For kurser til kjøletak ol. shuntes vannet til konstant temperatur 15 C, evt. kan det tas fra returkretsen fra ventilasjonsbatterier. Lavere temperatur kan gi duggpunktsproblemer. Med hensyn til krav til utførelse av røranlegg vises til kap 32 Varmeanlegg. 38 DIVERSE 381 SENTRALSTØVSUGERANLEGG Sentralstøvsugeranlegg bør vurderes i alle typer bygg, både i forbindelse med støvsuging i verksteder og for ordinært renhold. Utførelse, materialvalg og legging utføres iht. leverandørenes anvisninger. 382 BEFUKTNINGSANLEGG Befuktningsanlegg skal normalt ikke installeres.

Side 30 av 31 Utstyr for luftfukting installeres normalt bare når virksomheten krever det ut fra et prosessteknisk synspunkt (elektronikk etc.) og kun for det aktuelle rommet/området. Ved prosjektering av VVS-anlegget skal dette utformes slik at mest mulig av fuktigheten bevares i rommene. Dersom befuktningsanlegg installeres, skal det fortrinnvis benyttes dampbefuktere som reguleres av fuktføler i avtrekkskanal fra de befuktede arealer. 383 AVFUKTNINGSANLEGG Avfuktningsanlegg for oppvarmede arealer så som svømmehaller og tørkerom skal være av type der kondensatorvarmen tilføres de avfuktede arealer. Avfuktningsanlegg i kalde arealer og i små rom som kasuner, strongroom etc benyttes adsorbsjonsavfuktere. Rommene ventileres normalt ikke med annet enn tørr luft. 56 AUTOMATISERING 560 GENERELT AUTOMATIKK Det henvises til eget dokument Funksjons- og ytelseskrav SD-anlegg og automatikk. 80 VEDLEGG 801 SKJEMA FOR ELEKTRISKE KOMPONENTDATA Dette skjema skal vedlegges beskrivelsen. Postnummer og komponentnummer fylles ut av ansvarlig prosjekterende VVS. Skjema fylles ut av entreprenør og leveres Målselv kommune senest 4 uker etter kontrahering. Skjema gjelder samtlige komponenter som elektriske motorer, følere, mm.

Side 31 av 31 Postnr Komponent nr Ant Motor data Utstyr Kontroll Leverandør I beskr. Merke nr på komp. 1-fas V 3-fas V Merke strøm A Start strøm A Drifts strøm A Signal (antall ledere ) Spenning V Tavle nr. 802 SKJEMA FOR VANN/LUFTMENGDER OG TRYKKFALL Dette skjema skal vedlegges beskrivelsen. Postnummer og komponentnummer fylles ut av ansvarlig prosjekterende VVS. Skjema fylles ut av entreprenør og leveres Målselv kommune senest 4 uker etter kontrahering. Skjema gjelder samtlige komponenter som påvirker trykk og sirkulert mengde i et system mm. Post nr Komponent nr Batteri data Pumpe/ vifte Øvrige komp Kontr. Luft- mengde Trykk- fall Mengde Vannmengde Trykkfall Trykkfall Mengde Trykk- fall Det utarbeides eget skjema for luft der en også har med trykkfall for kanalnett inklusive SFP faktor.