Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Like dokumenter
Gruppenavn. Beskrivelse av arkitektur For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0>

UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

Kravdokument Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Bakgrunn og oversikt 3 Detaljerte krav 4 Systemsekvensdiagram

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

UML-Unified Modeling Language

Hva gjøres i design? 19. september 2002, Tore Berg Hansen, TISIP

Forside Eksamen INF1055 V17

Forside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt.

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

Kap3: Klassemodellering

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

Eksamen INF

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case drevet design med UML

Forelesning IMT Mars 2011

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

UNIVERSITETET I OSLO

Conference Centre Portal (CCP)

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Inception Elaboration Construction Transition Bemanning 1 1,5 2 2 Varighet i uker Antall iterasjoner (lengde i uker i parentes) Tabell 1

Hva gjøres i analysen? 2. oktober 2001, Tore Berg Hansen, TISIP

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Oppgave 1: Multiple choice (20 %)

Tom Røise IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar Klassediagrammet. Klasse

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

1. Modellering av objektorienterte systemer

Prøveeksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15

Mer$om$objektorientering$og$UML

Spesifikasjon av Lag emne

IN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design

INF Oblig 2. Hour Registration System (HRS)

IN2001: Kravhåndtering, modellering, design

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2

Tittel Objektorientert systemutvikling 2

OptimalJ-kurs UIO Oppsummering av kurset. De ulike modellene egenskaper og formål

Fra krav til modellering av objekter

Fra krav til objektdesign

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

1. Designe ER-modeller med MS Visio

Prosjektrettet systemarbeid

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

INF Obligatorisk prosjektarbeid

Hensikten med denne delen av kurset. Objektorientering hva er det? Objektets egenskaper. Best practises ved programvareutvikling

Oppfølgingsdokument. Kode januar 2004 GymPack. D Oppfølgingsdokument. Periode 009 Forfatter. Hanne Johnsen

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu

Prosjektgruppen: Gjermund Gartmann Tommy Jansson Margrethe Store. Prosjektledelse: Margrethe Store Kvalitetssikring: Tommy Jansson

1. Modellering av objektorienterte systemer

Gjennomgang av eksamen IN1030 Gruppe 4

19. januar 2012 Noen punkter fra i går

Modellering av objektorienterte systemer

Eksamen INF1050: Gjennomgang, uke 15

UNIVERSITETET I OSLO

1. Objektorientert systemutvikling

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm

IN& &april&2019. Modellering*av*krav. Yngve&Lindsjørn. IN1030&'>Systemutvikling'>&Modellering&av&krav 1

TDT4140. Systemutvikling. Øving 1. gruppe 215. Kristoffer Hagen. Sondre Løberg Sæter. Håvard Geithus. Bjørnar Valle. Henrik Knutsen.

Mer om objektorientering og UML

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Requirements & Design Document

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

Forfattere: Daníelsdóttir, Drífa Meland, Maiken Mijalkovic, Biljana Svendsen, Simen H. Gruppelærer: Zarei, Amir Hossein. 5.

Systemutvikling - oppsummering. Alexander Nossum blog.eksplisitt.net 22. mai 2006

Forslag til løsning. Oppgave 1

Ulike typer prosessmodeller. Systemutvikling. Utviklingsmodeller. Prosessmodell - faser

INF2120 V2005. Gruppe 2 christrc ieronnin kjetimk noushinm sjuros. Trafikanten+ Innlevering

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Oppgave 1. Finn krav. Finn krav. Finn test

University of Oslo Department of Informatics. Hours Registration System (HRS) INF 5120 Oblig 2. Skrevet av:

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner

Beskjed fra Skagestein

DRI2001 forelesning

Krav analyse og objektorientert

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

SRD. Software Requirements and Design GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

SRD GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

1 Kodegenerering fra Tau Suiten

INF Obligatorisk prosjektarbeid INNHOLD:

S Y S T E M U T V I K L I N G ( L O A )

Oppsummering av hovedområdene i kurset LO 135A Kirsten Ribu

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DELLEVERANSE 1 INF2120 GRUPPE 12. Jon G. Berentsen Geir A Nilsen Lailuma Arezo

Oblig2 i INF5120 Modellering med objekter UiO V04, Timelisteføringssystem Ver

1 Innledning Plattformspesifikk modell Komponent Implementasjonsmodell Deployment Modell... 29

University of Oslo Department of Informatics. INF Modellering med objekter Oblig 2, V2004. Skrevet av:

Systemutviklingen er ferdig når et system er operativt. Med operativt menes når systemet blir brukt av brukerne på et faktisk arbeidssted.

Planlegging og dokumentasjon

Transkript:

Gruppenavn Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet Versjon <1.0>

Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter <dd/mmm/yy> <x.x> <beskrivelse> <navn>

Innhold 1. Innledning 4 1.1 Dokumentets hensikt 4 1.2 Avgrensning 4 1.3 Definisjoner og forkortelser 4 1.4 Referanser 4 1.5 Oversikt over innholdet 4 2. Bakgrunn og oversikt 4 2.1 Use Case modellen 4 2.2 Ikkefunksjonelle krav 4 2.3 Forutsetninger og avhengigheter 4 3. Designet 4 3.1 Valg av kontroller 5 3.2 Use Case 1 5 3.2.1 Systemmelding 1.1 5 3.2.2 Systemmelding 1.2 5 3.3 Use case 2 5 3.3.1 Systemmelding 2.1 5 3.3.2 Sysemmelding 2.2 5 4. Designklassemodellen 5 4.1 Overordnet klassemodell 5 4.2 Detaljert beskrivelse av klasse A 5 4.3 Detaljert beskrivelse av klasse B 6 4.4 Detaljert beskrivelse av interface I1 6 4.5 Detaljert beskrivelse av interface I2 6 5. Tilleggsinformasjon 6

1. Innledning Beskrivelse av design Innledningen til dokumentet skal fortelle leseren hva som er hensikten med dokumentet og hva det inneholder. Han skal også forstå i hvilken forbindelse dette dokumentet er skrevet. Innledningen har følgende underpunkter: 1.1 Dokumentets hensikt Hensikten med dette dokumentet er å beskrive designet til systemet som er utviklet. 1.2 Avgrensning Her finner vi en kortfattet beskrivelse av det aktuelle prosjektet slik at det går klart frem hva dette dokumentet dekker. Hvis dokumentet dekker deler av systemet må det gå klart frem. Eventuelle relasjoner til andre systemer eller delsystemer beskrives. 1.3 Definisjoner og forkortelser Alle begreper og forkortelser må defineres når dette er nødvendig for å forstå innholdet i dokumentet. NB! Husk at dette dokumentet skal leses også av brukerne. Hvis det er laget en ordbok i prosjektet, kan det refereres her. 1.4 Referanser Alle dokumenter som refereres andre steder i dette dokumentet skal listes opp her. 1.5 Oversikt over innholdet Her forteller vi leserne hva dette dokumentet inneholder og hvordan det er organisert (hva han finner hvor) 2. Bakgrunn og oversikt Design vil si å realisere Use Case og tilhørende ikke-funksjonelle krav. Design er også en detaljering av arkitekturen til systemet. Henvis til aktuelt analysedokument og eventuell beskrivelse av arkitekturen. Vis i et diagram det logiske perspektivet for arkitekturen. Underpunktene som følger viser hvilke Use Case som er realisert. 2.1 Use Case modellen Her viser vi det utsnittet av Use Case modellen som er realisert. Det kan gjøres ved hjelp av et diagram. Dette må suppleres med en beskrivelse av hvilke løp, hovedløp og eventuelle sideløp (relaterte løp) og unntak, som er realisert, og hva som gjenstår for senere iterasjoner eller versjoner av programvaren. 2.2 Ikkefunksjonelle krav Her listes opp de ikkefunksjonelle kravene som er tilfredsstilt i designet. List også opp krav som ikke er tilfredsstilt. Ikkefunksjonelle krav er dokumentert i Tilleggsspesifikasjonen som det kan henvises til. 2.3 Forutsetninger og avhengigheter Her beskriver vi så nøyaktig som mulig de forutsetningene som beskrivelsene i dette dokumentet bygger på. Videre beskriver vi så nøyaktig som mulig hvilke avhengigheter vi har, f.eks. til andre systemer. 3. Designet Her skal det følge en detaljert beskrivelse av designet som er utført. Her tar man for seg Use Case for Use Case og for hver Use Case, systemmelding for systemmelding. Designet illustreres med

interaksjonsdiagrammer (sekvensdiagrammer). Diskuter tekstlig problemene knyttet til designet, hvilke beslutninger som ligger til grunn for designet og eventuell bruk av designmønstre 1. 3.1 Valg av kontroller 2 Diskuter valg av kontroller. Hvis det brukes egne kontrollere for hvert Use Case, henvises det til diskusjon i tilknytning til hvert Use Case. 3.2 Use Case 1 Henvis til aktuelt Use Case i krav-/arkitekturdokumentet. Beskriv hvilke løp som er realisert. Vis tilhørende system sekvensdiagram. Diskuter valg av kontroller. 3.2.1 Systemmelding 1.1 Beskriv designet som er gjort for denne systemmeldingen. Diskuter problemene knyttet til designet av denne systemmeldingen, hvilke vurderinger som er gjort, hvilke objekter som er hentet fra domenemodellen og eventuell bruk av designmønstre for å finne en løsning på problemet. Illustrer designet med interaksjonsdiagrammer (sekvensdiagram eller kommunikasjonsdiagram 3 ). 3.2.2 Systemmelding 1.2 3.3 Use case 2 3.3.1 Systemmelding 2.1 3.3.2 Sysemmelding 2.2 4. Designklassemodellen Etter at alle Use Case er designet vil man ha kommet frem til de objektene som skal realisere Use Caseene. Disse må samles i en designklassemodell som illustreres i et overordnet klassediagram. For store systemer kan det bli nødvendig å dele opp i flere diagrammer for ikke å miste oversikten. På overordnet nivå kan dette illustreres med pakkediagrammer. Hver klasse og interface må dokumenteres med sitt navn, attributter og operasjoner og plass i et eventuelt klassehierarki. 4.1 Overordnet klassemodell Vis den overordnede designklassemodellen i et UML klassediagram. For store systemer kan det være aktuelt med diagrammer på flere nivå for å vise subsystemer og grupperinger i pakker. 4.2 Detaljert beskrivelse av klasse A Vis den Type klasse (abstrakt, aktiv, konkret) Pakke klassen tilhører Plass i arvhierarki, superklasser, interface som realiseres Relasjoner, roller i assosiasjoner, multiplisitet Attributter Operasjoner 1 Ikke pensum 2 Se Larman s. 302, Kap. 17.13 3 Ikke pensum

Spesielle ting Visualiser med egnede UML-diagrammer. 4.3 Detaljert beskrivelse av klasse B 4.4 Detaljert beskrivelse av interface I1 4 Pakke interfacet tilhører Plass i arvhierarki Konstanter Operasjoner Spesielle ting 4.5 Detaljert beskrivelse av interface I2... 5. Tilleggsinformasjon Evt. annen informasjon som vi ønsker å ta med for å øke forståeligheten og tilgjengeligheten av det som er dokumentert. 4 Se Larman s. 263, Kap. 16.12