Sør-Rogaland distrikt

Sør-Rogaland distrikt

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER (NO X, NO OG NO 2 ) 6 1.3.2 SVEVESTØV (PM 1 OG PM 2,5 ) 6 1.3.3 CO 7 1.3.4 BENZEN 7 1.4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET 7 1.4.1 NO 2 8 1.4.2 SVEVESTØV (PM 1 OG PM 2,5 ) 8 1.4.3 CO 8 1.4.4 BENZEN 8 1.5 NASJONALE MODELLER FOR VARSLING AV FORURENSET LUFT 9 2. MÅLEUTSTYR 9 3. RESULTATER 1 3.1. ÅRSTIDSVARIASJONER 1 3.2. VÆRET 1 3.2.1. TEMPERATUR 11 3.2.2. NEDBØR 11 3.3. NO 2 12 3.3.1. VÅLAND 12 3.3.2. KANNIK 13 3.4. SVEVESTØV, PM 1 14 3.4.1. VÅLAND 14 3.4.2. KANNIK 15 3.5. SVEVESTØV, PM 2,5 16 3.5.1. VÅLAND 16 3.5.2. KANNIK 16 3.6. CO 16 3.6.1. VÅLAND 16 3.6.2. KANNIK 17 3.7. BENZEN 17 3.8. VARSLING 17 3.9. SPESIELT OM MARS-APRIL 27 19 4. VURDERING 22 4.1. NO 2 22 4.2. SVEVESTØV 22 4.3. CO 23 4.4. VARSLING 23 4.5. KONKLUSJON 23 5. FREMTIDSUTSIKTER 23 5.1. HVA MÅLINGENE SKAL BRUKES TIL 24 6. REFERANSELISTE 24 2

SAMMENDRAG I Stavanger er det etablert to målestasjoner for å overvåke den lokale luftkvaliteten, en stasjon ved en sterkt trafikkert gate i Kannik og en stasjon i et sentrumsnært boligområde på Våland Temperaturen i perioden har i stor grad ligget over normalverdiene, med unntak av i mai juni 26 og januar-februar 27. Det har vært mer nedbør enn normalt spesielt høsten 26, men også våren 27. Det har dermed vært bare veier stort sett hele vinteren, med det dette medfører av økt forurensning. Samtidig har nedbøren medført at forurensningen i stor grad har blitt vasket bort. Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO 2 og CO. Dette er også tilfelle for vinteren 26-7. Antall overskridelser er imidlertid få, og overskrider ikke maksimalt tillatt antall overskridelser. Den eneste grenseverdi som er overskredet er grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen ved Kannik når det gjelder NO 2. Varslingen av dager med forurensning fungerer tilfredsstillende. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for svevestøv og NO 2. Vurderingsterskler for CO har tidligere blitt overskredet. Der er derfor nødvendig å fortsette målingene. 3

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Prosjektet Bedre byluft ble initiert av Samferdselsdepartementet og styres fra Vegdirektoratet. I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Det er etablert en prosjektorganisasjon gjennom prosjektet Bedre byluft som samordner dette arbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og følges av Statens forurensningstilsyn (SFT), Folkehelseinstituttet og departementene. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en gatestasjon og en bybakgrunnsstasjon. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære områdene. Samtidig er det etablert en værstasjon på Kiellandsmyrå. Figur 1. Plassering av målestasjoner. 4

1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet FOR 24-6-1 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft 1.7.24. Her omhandler kapittel 7 lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I forskriften stilles det krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav (knyttet både til antall og plassering av målestasjoner) til et nasjonalt målenettverk med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvalitet i de ulike sonene. Konsentrasjonsnivåene i hver sone sett i forhold til et sett med vurderingsterskler og befolkningsmengde, er dimensjonerende for det antall målestasjoner som kreves innen en sone. Stavanger tilhører sone 5 sammen med resten av Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen som er egen bysone) og Sogn og Fjordane. I måleprogrammet som er satt opp for Norge kreves det at sone 5 måler NO 2 og PM 1 både ved gatestasjon og bybakgrunnstasjon, CO og benzen ved gatestasjon. Etter forskriften skal luftkvalitet rapporteres etter soneinndeling. Soneinndelingen er et element i samordningen av arbeidet med luftkvalitet i Europa basert på krav i EUs direktiver om luftkvalitet. Det enkelte land skal bruke sonene til å gjennomføre vurdering av luftkvalitet og behov for tiltak. All rapportering av data skal derfor også foregå på sonenivå. Soneinndelingen i Norge er foretatt av Statens forurensningstilsyn. Inndelingen er basert på vurdering av luftkvaliteten, avveininger i forhold til klimavariasjoner, befolkningsstruktur, administrative grenser, kostnader, områder med de størst problemene og sammenlignbarhet med andre land. Norge er på denne bakgrunnen inndelt i sju soner: tre bysoner og fire regionsoner. For å tilfredsstille kravene i forskriften samarbeides det mellom vegkontoret og Stavanger kommune og deltas i bedre byluft forum. Vegkontoret er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, og har derfor ansvaret for målinger ved gatestasjonen. Kommunen er ansvarlig for forurensning fra trafikk på kommunale veier og har ansvaret for bybakgrunnsstasjonen. 5

1.3 Helseeffekter av luftforurensning Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, særlig i luftveiene. Noen stoffer har også mutagene og kreftfremkallende effekt. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er PM 1 og NO 2. De viktigste kilder til uteluftforurensningen i norske byer og tettsteder er utslipp fra biltrafikk, boligoppvarming og industri, hvorav transportsektoren ofte står for det største bidraget. 1.3.1 Nitrogenoksider (NO x, NO og NO 2 ) Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 -forurensning er biltrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. NO 2 kan også være involvert i en forsterket allergisk respons. NO er enda mindre vannløselig enn NO 2, og trenger derfor enda lettere dypt ned i lungene. Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO, men blodkarutvidelse se ut til å være den mest følsomme effekten av NO. For individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) kan akutt eksponering for nivåer over 2 ppm utløse alvorlige pusteproblemer. 1.3.2 Svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 1, PM 2,5 og PM,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. PM 1 er partikler med diameter mindre enn 1µm, og fraksjonen inkluderer selvsagt også partikler med diameter på 2,5 og,1 µm. I tillegg til stor spredning i størrelse kan svevepartikler variere betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning, bundne metaller og organiske stoffer. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 1 og PM 2,5. Partikler større enn 1 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. Man kan dele svevepartikler inn i partikler fra forbrenning, partikkeldannede reaksjoner i atmosfæren og mekanisk genererte partikler (piggdekkavrivning, oppvirvling, riving, jordarbeiding, steinknusing mm). Et flertall av svevepartiklene i størrelse mellom 2,5 og 1 µm synes å komme fra mineraler, mens fraksjoner under 2,5 µm er dominert av svevepartikler fra forbrenningsprosesser. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, vedfyring og oljefyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. 6

Om vinteren kan forekomsten av PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjon i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater. Vedfyring er den største kilden til utslipp av svevestøv, spesielt fra gamle ovner og fyring med dårlig trekk. Samtidig er veistøv en kilde til svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt. Eksponering for svevepartikler gir økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Partikler med diameter mindre enn ca. 1 µm kan trekkes ned i luftveiene. Grovfraksjonene avsettes stort sett i nese og svelg. Finfraksjonene har størst helsemessig betydning fordi mesteparten av disse partiklene kan nå helt ned i lungeblærene. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som eventuelt kan utvikle allergi. 1.3.3 CO Karbonmonoksid (CO) i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Generelt sett er derfor biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at COforurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft. CO er en nesten helt luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca.,5 mg/m 3. I sterkt trafikkerte gater og tunneler kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m 3. Gassen binder seg til hemoglobin (Hb) i røde blodlegemer og påvirker oksygentransporten i blod og oksygentilførselen til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det er ikke påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved moderat CO-eksponering. 1.3.4 Benzen Benzen er et hydrokarbon som finnes naturlig i olje. Benzen er en vanlig forekommende luftforurensningskomponent i byer og tettsteder som følge av innholdet av benzen i bensin og utslipp fra forbrenning. Benzeneksponeringen skjer nesten utelukkende gjennom innånding. Ved de konsentrasjoner av benzen man eksponeres for fra trafikk og evt tobakk, kan benzen være kreftfremkallende. Benzen kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner (16 mg/m 3 ) er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og undertrykking av immunforsvaret. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 opererer man med ulike grenseverdier og vurderingsterskler som setter ulike krav til overvåkning. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. 7-7 angir øvre og nedre vurderingsterskler, både i forhold til helse og vegetasjon. Får man verdier høyere enn øvre vurderingsterskel påkreves høykvalitetsmålinger. Ved verdier under øvre men over nedre vurderingsterskel kreves også målinger, men færre målinger vil være nødvendig eller mindre intensive metoder kan anvendes. Dersom verdiene ligger under nedre vurderingsterskel kan det være tilfredsstillende med beregninger. 7

1.4.1 NO 2 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 2 µg/m 3 NO 2 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 4 µg/m 3 NO 2 o Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen: 3 µg/m 3 NO x (måles over kalenderår) Timesmiddelkonsentrasjon på 2 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 timer pr. år. Øvre vurderingsterskel er satt til 14 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 32 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 1 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelen skal være over 26 µg/m 3. 1.4.2 Svevestøv (PM 1 og PM 2,5 ) Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 5 µg/m 3 PM 1 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 4 µg/m 3 PM 1 Døgngrenseverdi på 5 µg/m 3 skal ikke skal overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 4 µg/m 3. Øvre vurderingsterskel er satt til 3 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 14 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderåm, og årsmiddelen skal være over 1 µg/m 3. 1.4.3 CO Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 1 mg/m 3 (max. daglig 8t gj.snitt) Øvre vurderingsterskel er satt til 7 mg/m 3 (8-timesmiddel) og nedre vurderingsterskel er 5 mg/m 3 (8-timesmiddel). 1.4.4 Benzen WHO anbefaler ikke noen grenseverdier for benzen, men tallfester i stedet dødsrisiko for kreft ved livslang eksponering til å være at 6 personer i en befolkning på en million vil dø når de eksponeres for en livstids benzenkonsentrasjon på 1 µg/m 3. Nasjonalt tiltaksmål for benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen innen 21 ikke skal overskride 2 µg/m 3 som bybakgrunnsverdi. I forurensningsforskriftens 7-6 settes grenseverdier for benzen for årsmiddelverdi til 5 µg/m 3, som ikke skal overskrides 1. januar 21. Denne verdien er ikke begrenset til bybakgrunn. Øvre vurderingsterskel er satt til 3,5 µg/m 3 (årsmiddel) og nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (årsmiddel). 8

1.5 Nasjonale modeller for varsling av forurenset luft Det er utarbeidet varslingsmal for luftforurensning med tilhørende varslingstekst. Hensikten med varselet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil også ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. Meteorologisk institutt region vest i Bergen står for varslingen for Stavanger. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden www.luftkvalitet.info. Nivå PM 2,5 PM 1 NO 2 SO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset <25 <5 <1 <15 Liten eller ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 25-5 5-1 1-15 15-25 5-1 1-15 15-2 25-35 >1 >15 >2 >35 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 1. Varslingsklasser for luftforurensing. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). 2. MÅLEUTSTYR Det er etablert to målestasjoner i Stavanger. Stasjonen i Kannik måler forurensningen fra en av de mest trafikkerte gatene i byen. Stasjonen på Våland måler forurensningen i et rolig boligområde sentralt i byen. Målestasjonene har følgende utstyr: 1 NO x -monitor ML 9841A (NO, NO 2, NO x ) 1 CO-monitor ML 983A (CO) 1 TEOM-monitor 14AB (PM 1 ) 1 TEOM-monitor 14AB (PM 2,5 ) Det er satt opp en værstasjon på Kiellandsmyra ved motorveien. Værstasjonen måler hver time lufttemperatur ved 2 m, 1 m og 25 m, vindhastighet og vindretning ved 1 m og 25 m samt relativ fuktighet. 9

3. RESULTATER I løpet av vintersesongen 25 26 har det vært drift på målestasjonene i Stavanger i følgende tidsperioder: 26 27 M J J A S O N D J F M A Våland PM 1 X X X X X X PM 2,5 NO 2 X X X X X X X X X X X CO X X X X X X X X X X X Kannik PM 1 X X X X PM 2,5 NO 2 X X X X X X X X X X CO X X X X X X X X X X Tabell 2: Drift av måleutstyret 26-27 i Stavanger Måleutstyret ble sendt til kalibrering i august 26. Ingen av målestasjonene har hatt stabil drift på måling av PM 2,5, og det har vært ujevn drift i perioder på PM 1 på grunn av tekniske problemer og manglende deler til utstyret. 3.1. Årstidsvariasjoner Vanligvis vil forurensningen være størst i vinterhalvåret. Det skyldes i hovedsak bruk av piggdekk og ved-/oljefyring. Dette er faktorer som bidrar til økt mengde av svevestøv i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, som vil være noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 også normalt være høyere i vinterhalvåret, da klimatiske forhold (stabilt kaldt og tørt vær skaper forhold som kalles inversjon) kan gjøre at forurensningen henger i lufta i perioder. 3.2. Været Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Selv om det kan være store forurensningsmengder kan store nedbørmengder og sterk vind føre til at forurensningen blåser og regner bort. Vind skifter ut luften slik at forurensningen tynnes ut. På regnværsdager blir ikke forurensningen hengende i luften, men fanges opp av regndråpene. I tillegg blir støv som ligger på bakken og ellers kunne virvles opp, bundet eller skylt bort av regnet. Det er spesielt kalde og tørre vintre forurensningen gir negative effekter på luftkvaliteten. Dersom det i tillegg er vindstille, kan det dannes såkalt inversjon: Tung kald luft legger seg i de laveste områdene i terrenget, og er vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk merke temperaturstigningen, mens den kalde lufta blir liggende i daler og søkk. Her holder det seg kaldt. Forurensning som oppstår i disse lavtliggende områdene vil heller ikke kunne spre seg, og blir akkumulert. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at temperaturstigningen kommer også i de mest skjermete lavereliggende områdene. Først da blir også forurensningen spredt utover, og den lokale luftkvaliteten bedres. 1

3.2.1. Temperatur 25 2 15 grader Celcius 1 5-5 -1 1.5.26 15.5.26 29.5.26 12.6.26 26.6.26 1.7.26 24.7.26 7.8.26 21.8.26 4.9.26 18.9.26 2.1.26 16.1.26 3.1.26 13.11.26 27.11.26 11.12.26 25.12.26 8.1.27 22.1.27 5.2.27 19.2.27 5.3.27 19.3.27 2.4.27 16.4.27 3.4.27 Døgntemperatur Temp.normaler Figur 2: Døgntemperaturer og månedsnormaler for døgntemperaturer i perioden 1.5.6-3.4.7. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) Temperaturen i perioden har i stor grad ligget over normalverdiene, med unntak av i mai juni 26 og januar-februar 27. 3.2.2. Nedbør 25 2 Nedbør i mm 15 1 5 mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr Målt Normal Figur 3: Månedlig nedbør målt og normal i perioden 1.5.6-3.4.7. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) Figuren viser at det spesielt på høsten kom mer nedbør enn normalt. På våren var også nedbøren noe over normalen. Med tanke på forurensningen er perioder med lite nedbør mest interessante. 11

3.3. NO 2 3.3.1. Våland 3 25 2 15 1 5 3.4.26 14.5.26 28.5.26 11.6.26 25.6.26 9.7.26 23.7.26 6.8.26 2.8.26 3.9.26 17.9.26 1.1.26 15.1.26 29.1.26 12.11.26 26.11.26 1.12.26 24.12.26 7.1.27 21.1.27 Figur 4: Timesmiddel NO 2 for perioden 1.5.6-3.4.7på Våland. Verdier i ug/m 3 4.2.27 18.2.27 4.3.27 18.3.27 1.4.27 15.4.27 29.4.27 Figuren viser at det var lave verdier i hele perioden, men en tettere forekomst av verdier opp over 1 µg/m 3 i månedsskiftet mars-april 27. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >2 µg/m 3 >14 µg/m 3 >1 µg/m 3 Max antall 18 18 18 26-7 17 26 8 31 75 25 15 24 23 22 1 21 148 2 18 Tabell 3: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler på Våland År Årsmiddel Grenseverdi Grenseverdi Øvre Nedre helse vegetasjon vurderingsterskel vurderingsterskel 26 12,21 µg/m 3 4 µg/m 3 3 µg/m 3 32 µg/m 3 26 µg/m 3 25 13,95 µg/m 3 Tabell 4: Grenseverdier og vurderingsterskler for årsmiddel NO 2, Våland. Høyeste timesmiddelverdi denne vinteren var 136,5 µg/m 3 den 19.1.7 kl 8:. Det var ikke overskridelser av grenseverdien på 2 µg/m 3 i perioden. Grenseverdier og vurderingsterskler for årsmiddelverdi er heller ikke overskredet. 12

3.3.2. Kannik 3 25 2 15 1 5 3.4.26 14.5.26 28.5.26 11.6.26 25.6.26 9.7.26 23.7.26 6.8.26 2.8.26 3.9.26 17.9.26 1.1.26 15.1.26 29.1.26 12.11.26 26.11.26 1.12.26 24.12.26 7.1.27 21.1.27 Figur 5: Timesmiddel NO 2 for perioden 1.5.6-3.4.7 i Kannik. Verdier i ug/m 3 4.2.27 18.2.27 4.3.27 18.3.27 1.4.27 15.4.27 29.4.27 Vi ser av figuren at det er en konsentrasjon av målinger med høye verdier i månedsskiftet marsapril 27. Det var én overskridelse av grenseverdien på 2 ug/m 3. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >2 µg/m 3 >14 µg/m 3 >1 µg/m 3 Max antall 18 18 18 26-7 1 13 134 26 1 8 136 25 5 58 24 - - - 23 - - - 22 8 21 5 2 7 Tabell 5: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler i Kannik. (Stasjonen var ute av drift i 23 og 24.) År Årsmiddel Grenseverdi Grenseverdi Øvre Nedre helse vegetasjon vurderingsterskel vurderingsterskel 26 36,52 µg/m 3 4 µg/m 3 3 µg/m 3 32 µg/m 3 26 µg/m 3 25 35,39 µg/m 3 Tabell 6: Grenseverdier og vurderingsterskler for årsmiddel NO 2, Kannik. Overskridelse av grenseverdien på 2 µg/m 3 skjedde tirsdag 27.3.7 kl 7, med 274,7 µg/m 3. Dette var høyeste timesmiddelverdi i perioden. Grenseverdiene for vegetasjon på årsmiddelverdi er overskredet. Det er også vurderingstersklene. 13

3.4. Svevestøv, PM 1 3.4.1. Våland 7 6 5 4 3 2 1 1.5.26 15.5.26 29.5.26 12.6.26 26.6.26 1.7.26 24.7.26 7.8.26 21.8.26 4.9.26 18.9.26 2.1.26 16.1.26 3.1.26 13.11.26 27.11.26 11.12.26 25.12.26 8.1.27 22.1.27 5.2.27 19.2.27 5.3.27 19.3.27 2.4.27 16.4.27 3.4.27 Figur 6: PM 1 døgnmiddel på Våland. Verdier i ug/m 3 Måleutstyret for svevestøv var ikke i drift før i november 26. Figuren viser at de høyeste døgnmiddelverdiene forekom i februar 27. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >5 µg/m 3 >3 µg/m 3 >2 µg/m 3 Max antall 35 35 35 26-7 2 14 39 26 1 37 25 8 4 24 1 69 23 - - - 22 15 42 21 7 39 2 16 Tabell 7: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler for døgnmiddel PM 1 på Våland År Årsmiddel Grenseverdi Øvre Nedre helse vurderingsterskel vurderingsterskel 26 11,57 µg/m 3 4 µg/m 3 14 µg/m 3 1 µg/m 3 25 16,76 µg/m 3 Tabell 8: Grenseverdi og vurderingsterskler for årsmiddel PM 1,på Våland Høyeste døgnmiddelverdi denne vinteren var 61,66 µg/m 3 den 13.2.7 kl :. 14

3.4.2. Kannik 7 6 5 4 3 2 1 1.5.26 15.5.26 29.5.26 12.6.26 26.6.26 1.7.26 24.7.26 7.8.26 21.8.26 4.9.26 18.9.26 2.1.26 16.1.26 3.1.26 13.11.26 27.11.26 11.12.26 25.12.26 8.1.27 22.1.27 5.2.27 19.2.27 5.3.27 19.3.27 2.4.27 16.4.27 3.4.27 Figur 7: PM 1 døgnmiddel i Kannik. Verdier i ug/m 3 Figuren viser hvordan konsentrasjonen av svevestøv gradvis øker, for så å falle ned på et lavt nivå igjen flere ganger i løpet av høsten. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >5 µg/m 3 >3 µg/m 3 >2 µg/m 3 Max antall 35 35 35 26-7 7 3 1 26 2 52 81 25 11 26 39 24 - - - 23 - - - 22 9 29 3 21 12 29 29 2 7 12 83 Tabell 9: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler for døgnmiddel PM 1 i Kannik (Stasjonen var ute av drift i 23 og 24.) Overskridelsene av grenseverdien på 5 µg/m 3 skjedde i en periode i mai, samt enkelthendelser i begynnelsen av juli og midten av september. Høye svevestøvkonsentrasjoner kan skyldes flere forhold. Det var svært få dager i løpet av perioden veiene var dekket av snø eller is. Kombinert med at en stor andel av kjøretøyene bruker piggdekk, fører det til en økt produksjon av svevestøv. Det har videre stor betydning hvor ofte veiene feies for å få bort støv fra veibanen. I tillegg har det vært unormalt mye massetransport forbi målestasjonen på grunn av anleggsarbeid i sentrum. Støv fra dette virker også inn på målingene. År Årsmiddel Grenseverdi Øvre Nedre helse vurderingsterskel vurderingsterskel 26 25,27 µg/m 3 4 µg/m 3 14 µg/m 3 1 µg/m 3 25 33,74 µg/m 3 Tabell 1: Grenseverdi og vurderingsterskler for årsmiddel PM 1 i Kannik 15

Høyeste timesverdi denne vinteren var 154,7 µg/m 3 den 23.8.6 kl 7. Høyeste døgnmiddelverdi var 58,35 µg/m 3 den 8.5.6. 3.5. Svevestøv, PM 2,5 3.5.1. Våland Det foregikk målinger av PM 2,5 på Våland i deler av perioden, men på grunn av tekniske problemer ga målingene ikke pålitelige resultater. 3.5.2. Kannik Det foregikk målinger av PM 2,5 i Kannik i deler perioden, men på grunn av tekniske problemer ga målingene ikke pålitelige resultater. 3.6. CO 3.6.1. Våland 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 3.4.26 14.5.26 28.5.26 11.6.26 25.6.26 9.7.26 23.7.26 6.8.26 2.8.26 3.9.26 17.9.26 1.1.26 15.1.26 29.1.26 12.11.26 26.11.26 1.12.26 24.12.26 7.1.27 21.1.27 4.2.27 18.2.27 4.3.27 18.3.27 1.4.27 15.4.27 29.4.27 Figur 8: 8-timers gjennomsnitt for CO i Kannik. Verdier i mg/m 3. Grenseverdi 1 mg/m 3 7 mg/m 3 5 mg/m 3 Periode Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel 26-7 26 5-6 1 Tabell 11: Antall overskridelser av grenseverdi, øvre og nedre vurderingsterskler for CO i Kannik. Det har ikke vært overskridelser av grenseverdien på 1 mg/m 3 ved denne stasjonen i perioden. Det har heller ikke tidligere år vært overskridelser. Vurderingstersklene er ikke overskredet. Årsmiddel for NO 2 var,47 mg/m 3, og høyeste 8-timers maksverdi var 2,15 mg/m 3. 16

3.6.2. Kannik 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 3.4.26 14.5.26 Figur 9: 8-timers gjennomsnitt for CO i Kannik. Verdier i mg/m 3. Vi ser at verdiene er noe høyere i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret. 28.5.26 11.6.26 25.6.26 9.7.26 23.7.26 6.8.26 2.8.26 3.9.26 17.9.26 1.1.26 15.1.26 29.1.26 12.11.26 26.11.26 1.12.26 24.12.26 7.1.27 21.1.27 4.2.27 18.2.27 4.3.27 18.3.27 1.4.27 15.4.27 29.4.27 Grenseverdi 1 mg/m 3 7 mg/m 3 5 mg/m 3 Periode Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel 6-7 26 5-6 1 Tabell 12: Antall overskridelser av grenseverdi, øvre og nedre vurderingsterskler for CO i Kannik. (Stasjonen var ute av drift i 23 og 24.) Årsmiddel for NO 2 var,19 mg/m 3, Høyeste CO-verdi i Kannik er 2,31 mg/m 3 for 8 timers gjennomsnitt. Vurderingstersklene er ikke overskredet. 3.7. Benzen Målestasjonene har ikke måleutstyr for benzen. 3.8. Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger i vinterhalvåret (oktober/novemberapril). Varsel utarbeides av Meteorologisk Institutt i Bergen og er basert på modeller for beregning av blant annet forurensningsmengde og værvarsling. Varsel inndeles i fire kategorier for forurensning: Lite, noe, mye og svært mye forurensning. Varsel utarbeides i forkant, og målinger viser hvordan forurensningssituasjonen virkelig ble. Det kan være nyttig å se på hvor ofte varslingen har truffet rett i forhold til hva situasjonen ble. 17

! " #$ ) # %& ' ( * + $ ' $,- ( " #$ ) # %& ' ( $$ + * ' $,- ( ".' %& ' ( ) # ' $,- Figur 1: Varslet og målt forurensningsmengde, døgnverdier. Når det gjelder NO 2 ble det for Kannik varslet forurensning færre ganger enn det som ble målt. Til sammen ble det varslet 13 dager med noe, mye eller svært mye forurensning, mens det ble målt 32 dager. For Våland var det mindre forskjeller, men her var det også færre dager med forurensning, det ble varslet 13 tilfeller av noe og mye forurensning, mens det bare ble målt 8 dager med noe forurensning. For PM 1 på Våland ble det varslet noe og mye forurensning noe oftere enn det som ble målt. Det ble verken varslet eller målt svært mye forurensning. 18

3.9. Spesielt om mars-april 27 Nedbør og temperatur mars-april 27 35 3 25 2 15 1 Nedbør (mm) Temperatur (C) Temp.normal (C) Middel vind (m/s) 5 18.3.27 2.3.27 22.3.27 24.3.27 26.3.27 28.3.27 3.3.27 1.4.27 3.4.27 5.4.27 7.4.27 9.4.27 Figur 11: Daglig nedbørsmengde og døgntemperaturer i månedsskiftet mars-april 27. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) I månedsskiftet mars - april har vi en periode uten nedbør, med lite vind og relativt lave temperaturer. Under slike forhold kan det ha oppstått inversjon. Vi ser her nærmere på målingene fra 18. mars til 9. april 27 for å se hvilke utslag været kan ha hatt på forurensningen. 19

2,5 2 1,5 1,5 CO K CO V 3 25 2 15 1 5.1. 18.3. 19.3. 19.3. 2.3. 2.3. 21.3. 22.3. 22.3. 23.3. 23.3. 24.3. 25.3. 25.3. 26.3. 26.3. 27.3. 27.3. 28.3. 29.3. 29.3. 3.3. 3.3. 31.3. 1.4. 1.4. 2.4. 2.4. 3.4. 3.4. 4.4. 5.4. 5.4. 6.4. 6.4. 7.4. 8.4. 8.4. 9.4. 9.4. NO2 K NO2 V PM 1 V 8 7 6 5 4 3 2 1-1 PM 1 V Figur 12: Timesverdier for CO, NO 2 og PM 1 på Våland og i Kannik 18.3.-9.4.7 Vi ser at nivåene stiger når vinden avtar i perioden, for så å synke igjen når vinden øker noe igjen. Dette er tydelig for både CO og NO 2, mindre tydelig for svevestøv. For disse dagene er det tydelig at lav temperatur, ingen nedbør og lite vind har gitt utslag på forurensningssituasjonen i byen. 2

Vi ser nærmere på 27. mars, hvor nivået var høyt for både CO og NO 2 : 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 : 2: 4: 6: 8: 1: 12: 14: 16: 18: 2: 22: CO K CO V 3 25 2 15 1 5 : 2: 4: 6: 8: 1: 12: 14: 16: 18: 2: 22: NO2 K NO2 V PM1 V 35 3 25 2 15 1 5 : 2: 4: 6: 8: 1: 12: 14: 16: 18: 2: 22: PM1 V Figur 13: Timesverdier for CO, NO 2 og PM 1 på Våland og i Kannik 27.3.7 21

CO-nivået er høyt gjennom hele arbeidstiden, fra 7: til 15:. Dette skyldes trolig hovedsakelig veitrafikk. I Kannik øker nivået igjen noe ut på kvelden. NO 2 har en markant topp i morgenrushet kl 7:3, med en mindre topp i 2-tiden for begge målestasjonene. Dette skyldes trolig også hovedsakelig veitrafikk. Svevestøv har to topper, en på morgenen og en på kvelden. Toppen på morgenen skyldes trolig hovedsakelig veitrafikk, mens det vil være vedfyring som dominerer på kvelden. NO2 Kannik NO2 Våland PM1 Våland Forurensning Målt Varslet Målt Varslet Målt Varslet Lite 11 19 17 17 23 19 Noe 7 3 6 5 3 Mye 4 1 1 1 Svært mye 1 Tabell 13:Målte og varslede forurensningsnivåer, dager 18.3.-1.4.7. Figuren viser sammenhengen mellom mellom varslet og målt forurensningsnivå, her fra i en periode av mars 26 for PM 1 på Våland. Det ble varslet flere høye nivåer enn det som ble målt for Våland, mens på Kannik var antall dager med målt forurensning flere enn antall varslet. 4. VURDERING 4.1. NO 2 I løpet av måleperioden 1.5.6-3.4.7 ble grenseverdien på 2 µg NO 2 /m 3 timemiddel overskredet ganger på Våland og 1 gang i Kannik. Totalt var det 8 overskridelser på Våland og 1 i Kannik i 26. Dette er godt under maksimalt antall på 18 pr år. Grenseverdier for beskyttelse av vegetasjonen er overskredet ved Kannik i 26. Øvre vurderingsterskel for timesmiddel er overskredet 31 ganger på Våland og 8 ganger i Kannik i 26. Det medfører at maksimalt antall på 18 er overskredet på Våland. Nedre vurderingsterskel for timesmiddel er overskredet 75 ganger på Våland og 136 ganger i Kannik, og innebærer en overskridelse av maksimalt antall på 18. Øvre vurderingsterskel for årsmiddel er overskredet i Kannik i 26. 4.2. Svevestøv I løpet av måleperioden 1.5.6-3.4.7 ble grenseverdien på 5 µg PM 1 /m 3 døgnmiddel overskredet 2 ganger på Våland og 7 ganger i Kannik. For hele 26 var det overskridelser på Våland og 2 i Kannik. Dette er under maksimalt antall overskridelser på 35. Utstyret for PM 1- måling var ikke i drift i en stor del av vinterhalvåret, og det er derfor grunn til å tro at antall overskridelser reelt er høyere. Med erfaringer fra tidligere år og den spesielle værsituasjonen i denne perioden er det grunnlag for å anta at antallet overskridelser trolig likevel ikke ville vært over grensen på 35. Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse målt i årsmiddelverdi er ikke overskredet på noen av målestasjonene. 22

Øvre vurderingsterskel for døgnmiddel er overskredet i Kannik, og nedre vurderingsterskel er overskredet på Våland. Øvre vurderingsterskel for årsmiddel er overskredet i 26 i Kannik, og nedre vurderingsterskel er overskredet på Våland. Vi har ikke måleresultater for svevestøv i fraksjonen PM 2,5 for Våland. I Kannik ble det målt 89 timesmidler med svært forurenset luft, 196 med mye forurensning og 276 med noe forurensning. 4.3. CO Grenseverdien for CO er ikke overskredet i Kannik eller på Våland. Vurderingstersklene for CO er ikke overskredet ved noen av målestasjonene. 4.4. Varsling Varslingen har stemt relativt godt overens med observasjonene når det gjelder varsling av forurensning i Stavanger. Uoverensstemmelsene er ikke så markante at det kan tyde på feil i varslingen. 4.5. Konklusjon Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO 2 og CO. Dette er også tilfelle for vinteren 26-7. Antall overskridelser overskrider ikke maksimalt tillatt antall. Den eneste grenseverdi som er overskredet er grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen med NO 2 ved Kannik. Det er ikke nødvendig å iverksette tiltak med tanke på CO og svevestøv. Det kan være aktuelt med tiltak for å redusere forurensningen i form av NO 2 i Kannik for å unngå negativ innvirkning på vegetasjonen. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for NO 2 og PM 1. Vurderingsterskler for CO er ikke overskredet i 26, men det har skjedd tidligere år. Værsituasjonen i perioden kan ha bidratt til at nivået for CO har vært lavt. Dette innebærer at målingene må fortsette for alle faktorene på begge målestasjonene. 5. FREMTIDSUTSIKTER Det har vært enkelte tekniske problemer med utstyret slik at ikke alle målinger er gjennomført. Det arbeides med å få utstyret til å bli stabilt fungerende. Stavanger står foran store framtidige endringer i trafikkmønsteret i sentrum. Det utarbeides blant annet planer for en ny avslutning av motorveien, med tilhørende endring av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum. Satsing på kollektivtransport som buss og bybane kan ha positiv innvirkning på luftkvaliteten i sentrum. Samtidig kan økt personbiltransport forverre luftkvaliteten. Fortsatte målinger vil kunne vise hvordan dette innvirker på den lokale luftkvaliteten i sentrum. 23

5.1. Hva målingene skal brukes til Det er to viktige elementer i målingene: 1. I henhold til EU-direktivet hvor EØS-landene er forpliktet til å gjennomføre luftkvalitetsmålinger skal målingene gi den nødvendige dokumentasjon på luftforurensningen på den verst utsatte trafikkåren i byen, samt en bybakgrunnstasjon som er representativ for de sentrumsnære områder. Kartleggingen rapporteres til Vegdirektoratet som igjen koordinerer data fra alle byene i Norge og rapporterer til EU. 2. Målingene skal gi vegvesenet og kommunen innsikt i luftforurensningen i dag samt utviklingen over tid fordelt på time, døgn, uke og år. Dette vil gi grunnlag for videre arbeid med: - Tiltaksutredning for å sikre at grenseverdiene overholdes. - Langsiktige tiltak for å redusere eller stabilisere luftforurensningen. - Akuttiltak/strakstiltak for enkeltdager dersom grenseverdiene overskrides. - Varsling av luftkvalitet. Aktuelle tiltak kan være: - Hastighetsrestriksjoner i bestemte områder/for bestemte strekninger. - Kjøreforbud for ulike bilgrupper f.eks. biler uten katalysator. - Stenging av visse veier. - Forsterket renhold. - Annet 6. REFERANSELISTE o Bedre byluft statusrapport Stavanger vinteren 25-6. 25. o Bedre byluft statusrapport Stavanger 1.1.4-31.7.5. Stavanger. 32s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger vintersesong 21-22. Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger februar 21. Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger august 2. Stavanger. 12s. o FOR 24-6-1 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 7: Lokal luftkvalitet. o Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 7. SFT og Statens Vegvesen. TA194/23. 41s. o www.luftkvalitet.info o Meteorologisk institutt, www.met.no o Luftkvalitet i norske byer Håndbok for webløsning på www.luftkvalitet.info, NILU:TR 7/23, 4s. o Bedre byluft Håndbok for varsling av luftkvalitet 25, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 19s. o Folkehelseinstituttet. Revisjon 23. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Oslo. 348 s. 24