NOR/303R T OJ L 97/08, p

Like dokumenter
Nr. 56/1168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 300/2008. av 11.

NOR/309R T OJ L 91/09, p. 7-13

NOR/310R T OJ L 90/10, p. 1-3

NOR/310R0573.ioe OJ L 166/10, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 573/2010 of 30 June 2010 amending Regulation (EU) No 185/2010 laying down detailed

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 859/2011. av 25.

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

Nr. 6/392 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 173/2012. av 29.

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2019/413. av 14. mars 2019

NOR/ 310R T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 7-9

NOR/306R T OJ L 84/06, p. 8-13

Nr. 29/270 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 18/2010. av 8. januar 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1217/2003. av 4. juli 2003

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2320/2002. av 16.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 820/2008. av 8. august 2008

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1217/2003. av 4. juli 2003

Nr. 26/572 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 1147/2011. av 11.

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/2426 of 18 December 2015 amending Regulation (EU) 2015/1998 as regards third countries recognised as

NOR/303R T OJ L 245/03, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/39 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) 2019/494. av 25.

NOR/306R T OJ L 129/år, p

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2320/2002. av 16. desember om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart

NOR/308R T OJ L 354/08, p.1-6

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

NOR/303R T OJ L 245/03, p. 4-6

Nr. 15/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 163/2011. av 19. desember 2011

Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002

Nr. 35/556 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1107/2006/EF. av 5.

NOR/304R T OJ L 379/05, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 785/2004. av 21.

Nr. 64/174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1331/2008. av 16.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 631/2004. av 31. mars 2004

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 261/2004. av 11.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/35/EF. av 26. mai 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1486/2003. av 22. august 2003

NOR/310R T OJ L 105/10, p

NOR/306R T OJ L 204/06, p. 1-9

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

COMMISSION REGULATION (EU) No 488/2012 of 8 June 2012 amending Regulation (EC) No 658/2007 concerning financial penalties for infringement of certain

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

NOR/308R T OJ L 304/08, p

NOR/304R T OJ L 138/04, p

Nr. 67/530 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV. av 12. desember 2006

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/110/EF. av 16. desember 2008

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 179/2004. av 9. desember om endring av vedlegg XIII til EØS-avtalen (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) NR. 2099/2002. av 5.

Nr. 54/432 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 808/2004. av 21.

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. /

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003

Høringsnotat - Endringer i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

Notat / Høringsnotat endring av regelverk på securityområdet. Stine Mari Sørensen, tlf

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP. Forslag til KOMMISJONSFORORDNING (EU) NR.../...

NOR/303R T OJ L 185/03, p. 6-8

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/293 of 1 March 2016 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 465/2012. av 22. mai 2012

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

NOR/308R T OJ L 92/08, p

Nr. 54/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/112/EF. av 16. desember 2008

Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 551/2004. av 10. mars 2004

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

NOR/306R T OJ L 394/06, p. 1-4

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

NOR/311R1332.hg OJ L 336 /2011, p

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

NOR/308R T OJ L 92/08, p

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 33/95 av 19. mai om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

NOR/310R T OJ L 126/10, p. 1-5

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

NOR/311D0155.grbo OJ L 63/11, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

4 Svalbard Forskriften får anvendelse på Svalbard. 5 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 17. februar 2005.

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Vedlegg. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 261/2004. av 11. februar 2004

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 69/276 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1459/2006. av 28. september 2006

NOR/310R T OJ L 166/10, p. 6-8

COUNCIL REGULATION (EU) 2017/997 of 8 June 2017 amending Annex III to Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

NOR/307R T OJ L 340/07, p

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 789/2004. av 21.

NOR/310R T OJ L 186/10, p

Høringsnotat nytt regelverk på securityområdet

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 34/194 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 551/2004. av 10.

UOFFISIELL OVERSETTELSE

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

Transkript:

NOR/303R0300.00T OJ L 97/08, p. 72-84 REGULATION (EC) No 300/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2008 on common rules in the field of civil aviation security and repealing Regulation (EC) No 2320/2002

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 300/2008 av 11. mars 2008 om felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart og om oppheving av forordning (EF) nr. 2320/2002 EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité( 1 ), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten i traktatens artikkel 251( 2 ), på grunnlag av forlikskomiteens felles forslag av 16. januar 2008, og ut fra følgende betraktninger: 1) For å beskytte personer og gods i Den europeiske union bør ulovlige handlinger rettet mot luftfarten som setter sikkerheten i sivil luftfart i fare, forhindres ved at det fastsettes felles regler for å beskytte sivil luftfart. Dette målet bør oppnås ved å fastsette felles regler og felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet. samt ordninger for tilsyn med at disse reglene overholdes. 2) Det er, av hensyn til sikkerheten i sivil luftfart generelt, ønskelig å sørge for grunnlaget for en felles fortolkning av vedlegg 17 til Chicago-konvensjonen om internasjonal sivil luftfart av 7. desember 1944. 3) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2320/2002 av 16. desember 2002 om fastsettelse av felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart( 3 ) ble vedtatt som en følge av hendelsene 11. september 2001 i De forente stater. Det er behov for en felles tilnærmingsmåte på området sikkerhet i sivil luftfart og det bør tas hensyn til de mest effektive måtene å tilby hjelp etter terrorhandlinger som har stor virkning for området transport. 4) Innholdet i forordning (EF) nr. 2320/2002 bør revideres i lys av den erfaring som er oppnådd, og selve forordningen bør oppheves og erstattes av denne forordning, idet det ( 1 ) EUT C 185 av 8.08.2006, s. 17. ( 2 ) Europaparlamentsuttalelse av 15. juni 2006 (EFT C 300 E av 9.12.2006, s. 463), Rådets felles holdning av 11. desember 2006 (EUT C 70 E av 27.3.2007, s. 21) og Europaparlaments holdning av 25. april 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT), Europaparlamentets regelverksresolusjon av 11. mars 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 4. mars 2008. ( 3 ) EFT L 355 av 30.12.2002, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 849/2004 (EUT L 158 av 30.4.2004, s. 1, rettet i EUT L 229 av 29.6.2004, s. 3).

søkes en forenkling, harmonisering og klargjøring av de eksisterende bestemmelsene og en forbedring av sikkerhetsnivåene. 5) Gitt behovet for mer fleksibilitet med hensyn til å vedta sikkerhetstiltak og framgangsmåter for å møte skiftende risikovurderinger og å tillate at det innføres ny teknologi, bør denne forordning fastsette grunnleggende prinsipper for hva som skal gjøres for å beskytte sivil luftfart mot ulovlige handlinger uten å gå i tekniske og metodiske detaljer om hvordan disse skal gjennomføres. 6) Denne forordning bør få anvendelse på lufthavner for sivil luftfart på territoriet til en medlemsstat, på operatører som yter tjenester ved slike lufthavner og på enheter som leverer varer og/eller yter tjenester til eller gjennom slike lufthavner. 7) Uten at det berører Konvensjon om forbrytelser og visse andre handlinger begått ombord i luftfartøyer (Tokyo 1963), Konvensjon om bekjempelse av ulovlig bemektigelse av luftfartøyer (Haag 1970) og Konvensjon til bekjempelse av ulovlige handlinger mot sikkerheten i sivil luftfart (Montreal 1971), bør denne forordning også omfatte sikkerhetstiltak som får anvendelse om bord i et luftfartøy, eller under en flyging, for luftfartsselskaper i Fellesskapet. 8) Hver enkelt medlemsstat beholder sin kompetanse når det gjelder å bestemme om den skal benytte sikkerhetsansvarlige under flyging om bord i luftfartøy registrert i vedkommende medlemsstat og på flyginger av luftfartsselskaper som er lisensiert av vedkommende medlemsstat, så vel som når det gjelder å påse, i samsvar med nr. 4.7.7 i vedlegg 17 til Chicago-overenskomsten om internasjonal sivil luftfart og i henhold til vilkårene i nevnte konvensjon, at slike sikkerhetsansvarlige er offentlig ansatte som er særlig utvalgt og opplært, idet det tas hensyn til de nødvendige sikkerhetsforholdene om bord i et luftfartøy. 9) De ulike typene sivil luftfart har ikke nødvendigvis samme trusselnivå. Ved at det fastsettes felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet, bør det tas hensyn til størrelsen på luftfartøyet, arten av operasjon og/eller hyppigheten av operasjoner ved lufthavner med sikte på å tillate at det kan gis unntak. 10) Medlemsstatene kan også tillates, på grunnlag av en risikovurdering, å anvende strengere tiltak enn de som er fastlagt i denne forordning. 11) Tredjestater kan kreve anvendelse av tiltak som avviker fra de som er fastsatt i denne forordning med hensyn til flyginger fra en lufthavn i en medlemsstat til eller over vedkommende tredjestat. Uten at dette berører eventuelle bilaterale avtaler som Fellesskapet er part i, bør det imidlertid være mulig for Kommisjonen å se nærmere på de tiltakene som kreves av vedkommende tredjestat. 12) Selv om det innenfor en enkelt medlemsstat kan være ett eller flere organer eller enheter som er involvert i luftfartssikkerhet, skal hver medlemsstat utpeke én myndighet som skal ha ansvaret for å koordinere og kontrollere gjennomføringen av sikkerhetsstandardene. 13) For å definere ansvarsområder for gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene for luftfartssikkerhet og for å beskrive hvilke tiltak som kreves av operatører og andre enheter for dette formål, bør hver medlemsstat utarbeide et 2

sikkerhetsprogram for nasjonal sivil luftfart. Videre bør alle operatører, luftfartsselskaper og enheter som gjennomfører luftfartssikkerhetsstandarder utarbeide, anvende og opprettholde et sikkerhetsprogram for å overholde både denne forordning og det relevante sikkerhetsprogrammet for nasjonal sivil luftfart. 14) For å kontrollere at denne forordning og sikkerhetsprogrammet for nasjonal sivil luftfart blir overholdt, bør hver medlemsstat utarbeide og sikre gjennomføringen av et nasjonalt program for å kontrollere nivået for og kvaliteten av sikkerheten i sivil luftfart. 15) For å kontrollere medlemsstatenes anvendelse av denne forordning, og for dessuten å komme med anbefalinger for å bedre luftfartssikkerheten, bør Kommisjonen foreta inspeksjoner, herunder uanmeldte inspeksjoner. 16) Generelt bør Kommisjonen offentliggjøre tiltak som har direkte innvirkning på passasjerene. Gjennomføringsrettsakter som fastsetter felles tiltak og framgangsmåter for gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene for luftfartssikkerhet og som inneholder sensitiv sikkerhetsinformasjon, sammen med Kommisjonens inspeksjonsrapporter og svarene fra de relevante myndighetene bør anses som taushetsbelagte opplysninger i EU i betydningen til kommisjonsbeslutning 2001/844/EF, EKSF, Euratom av 29. november 2001 om endring av Kommisjonens forretningsorden( 1 ). Disse punktene bør ikke offentliggjøres og bør bare gjøres tilgjengelig til de operatører og enheter som har en legitim interesse i disse. 17) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen( 2 ). 18) Kommisjonen bør særlig ha myndighet til å vedta generelle tiltak som endrer ikkegrunnleggende bestemmelser i de felles grunnleggende standardene ved å utfylle disse, til å fastsette kriterier som tillater medlemsstatene både å gi unntak fra de felles grunnleggende standardene og å vedta alternative sikkerhetstiltak, og til å vedta spesifikasjoner for nasjonale kvalitetskontrollprogrammer. Ettersom det her dreier seg generelle tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle dem med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, må de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 19) Når det av tvingende hasteårsaker ikke er mulig å overholde de normale fristene for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll, bør Kommisjonen kunne anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i beslutning 1999/468/EF for å vedta felles regler for å beskytte sivil luftfart. 20) Målsettingen om «ett-trinns sikkerhet» for alle flyginger innenfor Den europeiske union bør fremmes. 3 ( 1 ) EFT L 317 av 3.12.2001, s. 1. Beslutningen endret ved beslutning 2006/548/EF (EUT L 215 av 5.8.2006, s. 38). ( 2 ) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).

21) Videre bør det ikke være nødvendig å gjennomsøke passasjerer eller deres bagasje på nytt ved ankomst på flyginger fra tredjestater som har tilsvarende standarder for luftfartssikkerhet som de som er fastsatt av denne forordning. Uten at det berører hver enkelt medlemsstats rett til å anvende strengere tiltak, eller de respektive kompetanseområdene til Fellesskapet og medlemsstatene, bør derfor beslutninger tatt av Kommisjonen og, der dette er nødvendig, avtaler mellom Fellesskapet og tredjestater som anerkjenner at sikkerhetsstandardene anvendt i tredjestaten tilsvarer de felles standardene, fremmes siden disse bidrar til målsettingen om «ett-trinns sikkerhet». 22) Denne forordning berører ikke anvendelsen av bestemmelser om luftfartssikkerhet, herunder de bestemmelser som gjelder transport av farlig gods. 23) Det bør fastsettes sanksjoner for overtredelser av bestemmelsene i denne forordning. Disse sanksjonene, som kan være av sivil eller administrativ art, bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. 24) Ministereklæringen vedrørende Gibraltar lufthavn, som det ble oppnådd enighet om i Cordoba 18. september 2006 under det første ministermøtet i forumet for dialog om Gibraltar, skal erstatte den felles erklæringen om Gibraltar lufthavn fra London av 2. desember 1987, og full overholdelse av denne skal anses for å utgjøre overholdelse av 1987-erklæringen. 25) Ettersom målene for denne forordning, som er å beskytte sivil luftfart mot ulovlige handlinger og å utgjøre et grunnlag for en felles fortolkning av vedlegg 17 til Chicago-overenskomsten om internasjonal sivil luftfart, ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene og derfor, på grunn av denne forordnings omfang og virkninger, bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse mål VEDTATT DENNE FORORDNING: 4 Artikkel 1 Mål 1. Denne forordning fastsetter felles bestemmelser for å beskytte sivil luftfart mot ulovlige handlinger som setter sikkerheten i sivil luftfart i fare. Den fastsetter også grunnlaget for en felles fortolkning av vedlegg 17 til Chicago-overenskomsten om internasjonal sivil luftfart. 2. Målene i nr. 1 skal nås ved a) at det fastsettes felles grunnleggende bestemmelser og felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet, b) ordninger for å kontrollere at disse bestemmelsene og standardene overholdes.

5 1. Denne forordning får anvendelse på Artikkel 2 Virkeområde a) alle lufthavner eller deler av lufthavner på territoriet til en medlemsstat som ikke utelukkende benyttes til militære formål, b) alle operatører, herunder luftfartsselskaper, som yter tjenester ved de lufthavner som er omhandlet i bokstav a), c) alle enheter som anvender standarder for luftfartssikkerhet og som driver sin virksomhet fra områder innenfor eller utenfor lufthavnområder og som leverer varer og/eller yter tjenester til eller gjennom de lufthavner som er omhandlet i bokstav a). 2. Anvendelsen av denne forordning på Gibraltar lufthavn skal ikke berøre henholdsvis Kongeriket Spanias og Det forente kongerikes rettslige stilling med hensyn til tvisten om suverenitet over territoriet der lufthavnen ligger. I denne forordning menes med Artikkel 3 Definisjoner 1. «sivil luftfart» all flygevirksomhet utført av sivilt luftfartøy, men unntatt virksomhet utført av statlige luftfartøyer omhandlet i artikkel 3 i Chicago-overenskomsten om internasjonal sivil luftfart, 2. «luftfartssikkerhet» kombinasjonen av tiltak og menneskelige og materielle ressurser som tar sikte på å beskytte sivil luftfart mot ulovlige handlinger som setter sikkerheten i sivil luftfart i fare, 3. «operatør» en person, en organisasjon eller en enhet som utfører eller tilbyr å utføre lufttransport, 4. «luftfartsselskap» et lufttransportforetak som har en gyldig lisens eller tilsvarende, 5. «luftfartsselskap i Fellesskapet» et luftfartsselskap med en gyldig lisens utstedt av en medlemsstat i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av 23. juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper( 1 ), 6. «enhet» en annen person, organisasjon eller et annet selskap enn en operatør, 7. «forbudte gjenstander» våpen, eksplosiver eller andre farlige innretninger, gjenstander eller stoffer som vil kunne benyttes til begå en ulovlig handling som setter sikkerheten i sivil luftfart i fare, ( 1 ) EFT L 240 av 24.8.1992, s. 1.

6 8. «gjennomsøking» bruk av tekniske eller andre midler med sikte på å identifisere og/eller påvise forbudte gjenstander, 9. «sikkerhetskontroll» bruk av midler til å forhindre at forbudte gjenstander kan tas med, 10. «tilgangskontroll» bruk av midler som kan forhindre at uvedkommende personer eller uvedkommende kjøretøyer, eller begge deler, får adgang, 11. «flyside» ferdselsområdet i en lufthavn, tilstøtende områder og bygninger, eller deler av disse der det er tilgangen er begrenset, 12. «landside» de deler av en lufthavn, tilstøtende områder og bygninger, eller deler av disse som ikke regnes som flyside, 13. «sikkerhetsbegrenset område» det området på flysiden der det, i tillegg til at tilgangen er begrenset, anvendes andre standarder for luftfartssikkerhet, 14. «avgrenset område» et område som er atskilt ved hjelp av tilgangskontroll enten fra sikkerhetsbegrensede områder, eller, dersom det avgrensede området selv er et sikkerhetsbegrenset område, fra andre sikkerhetsbegrensede områder i en lufthavn, 15. «vandelskontroll» kontroll av en persons identitet og bakgrunn, herunder eventuell kriminell fortid, som ledd i en vurdering av om en person er egnet til adgang til sikkerhetsbegrensede områder uten følge, 16. «transferpassasjerer, -bagasje, -last eller -post» passasjerer, bagasje, last eller post som avgår med et annet luftfartøy enn det de ankom med, 17. «transittpassasjerer, -bagasje, -last eller -post» passasjerer, bagasje, last eller post som avgår med samme luftfartøy som det de ankom med, 18. «mulig forstyrrende passasjer» en passasjer som enten er en utvist person, en person som anses som å kunne bli avvist av immigrasjonsgrunner eller en person i lovlig forvaring, 19. «håndbagasje» bagasje beregnet på å transporteres i luftfartøyets kabin, 20. «innsjekket bagasje» bagasje beregnet på å transporteres i luftfartøyets lasterom, 21. «ledsaget innsjekket bagasje» bagasje som transporteres i luftfartøyets lasterom, men som er innsjekket for en flyging av en passasjer som reiser med samme flyging, 22. «luftfartsselskapers post» post der både opprinnelse og adressat er et luftfartsselskap, 23. «luftfartsselskapers materiell» materiell der enten både opprinnelse og adressat er et luftfartsselskap eller materiell som blir benyttet av et luftfartsselskap, 24. «post» forsendelser av korrespondanse og annet materiell, bortsett fra luftfartsselskapers post, som leveres av og skal leveres inn til postoperatører i samsvar med bestemmelsene til Verdenspostforeningen,

7 25. «last» annet gods ment for frakt med luftfartøy, bortsett fra bagasje, post, luftfartsselskapers post, luftfartsselskapers materiell og forsyninger til flygingen, 26. «sikkerhetsgodkjent fraktleverandør» et luftfartsselskap, agent, speditør eller annen enhet som påser at sikkerhetskontroll utføres for last eller post, 27. «kjent avsender» en avsender som er opphav til last eller post for egen regning og hvis framgangsmåter oppfyller felles sikkerhetsbestemmelser og -standarder i tilstrekkelig grad til å tillate frakt av last eller post om bord i ethvert luftfartøy, 28. «registrert avsender» en avsender som er opphav til last eller post for egen regning og hvis framgangsmåter oppfyller felles sikkerhetsbestemmelser og -standarder i tilstrekkelig grad til å tillate frakt av den aktuelle lasten om bord i fraktfly eller den aktuelle posten om bord i postfly, 29. «sikkerhetssjekk av luftfartøy» en inspeksjon av de deler av luftfartøyets indre som passasjerer kan ha hatt tilgang til, samt en inspeksjon av luftfartøyets lasterom, med sikte på å oppdage forbudte gjenstander og ulovlige handlinger rettet mot luftfartøyet, 30. «sikkerhetsgjennomsøking av luftfartøy» en innvendig og utvendig inspeksjon av luftfartøyet med sikte på å oppdage forbudte gjenstander og ulovlige handlinger rettet mot luftfartøyet og som kan sette luftfartøyets sikkerhet i fare, 31. «sikkerhetsansvarlig under flyging» en person som er ansatt av en stat for å reise med et luftfartsselskaps luftfartøy og som er lisensiert av vedkommende stat, med det formål å beskytte vedkommende luftfartøy og dets reisende mot ulovlige handlinger som setter sikkerheten under flygingen i fare. Artikkel 4 Felles grunnleggende standarder 1. De felles grunnleggende standardene for beskyttelse av sivil luftfart mot ulovlige handlinger som setter sikkerheten til sivil luftfart i fare, skal være slik de er fastsatt i vedlegget. Ytterligere felles grunnleggende standarder som ikke ble forutsett på tidspunktet for denne forordnings ikrafttredelse, bør føyes til i vedlegget i samsvar med framgangsmåten omhandlet i traktatens artikkel 251. 2. Generelle tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i de felles grunnleggende standardene omhandlet i nr. 1 ved å utfylle dem, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 19 nr. 3. Disse generelle tiltakene skal omfatte a) hvilke metoder for gjennomsøking som er tillatt, b) hvilke kategorier av gjenstander som kan forbys,

8 c) med hensyn til tilgangskontroll, grunner til å tillate tilgang til flysideområder og sikkerhetsbegrensede områder, d) hvilke metoder som er tillatt for undersøkelse av kjøretøyer, for sikkerhetssjekker og for sikkerhetsgjennomsøkinger av luftfartøyer, e) kriterier for anerkjennelse av likeverdighet vedrørende sikkerhetsstandarder i tredjestater, f) vilkår for når last og post skal gjennomsøkes eller underlegges andre former for sikkerhetskontroll, samt prosessen for godkjenning eller utpeking av sikkerhetsgodkjente fraktleverandører, kjente avsendere og registrerte avsendere, g) vilkår for når luftfartsselskapers post og luftfartsselskapers materiell skal gjennomsøkes eller underlegges andre former for sikkerhetskontroll, h) vilkår for når forsyninger til flygingen og til lufthavnen skal gjennomsøkes eller underlegges andre former for sikkerhetskontroll, samt prosessen for godkjenning eller utpeking av sikkerhetsgodkjente leverandører og kjente leverandører, i) kriterier for definering av kritiske deler av sikkerhetsbegrensede områder, j) kriterier for ansettelse av og opplæringsmetoder for personalet, k) vilkår for når særlige sikkerhetsframgangsmåter eller unntak fra sikkerhetskontroll kan anvendes, og l) eventuelle generelle tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i de felles grunnleggende standardene omhandlet i nr. 1 ved å utfylle dem og som ikke ble forutsett på tidspunktet for denne forordnings ikrafttredelse. Når det foreligger grunner som nødvendiggjør hastesaksbehandling, kan Kommisjonen benytte framgangsmåten for behandling av hastesaker omhandlet i artikkel 19 nr. 4. 3. Detaljerte tiltak for gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene omhandlet i nr. 1 og de generelle tiltakene omhandlet i nr. 2 skal fastsettes i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2. Slike detaljerte tiltak skal omfatte a) krav til og framgangsmåter for gjennomsøking, b) en liste over forbudte gjenstander, c) krav til og framgangsmåter for tilgangskontroll, d) krav til og framgangsmåter for undersøkelse av kjøretøyer, samt krav til og framgangsmåter for sikkerhetssjekker og sikkerhetsgjennomsøkinger av luftfartøyer, e) beslutninger om anerkjennelse av likeverdighet vedrørende sikkerhetsstandarder som anvendes i en tredjestat,

9 f) med hensyn til last og post, framgangsmåter for godkjenning eller utpeking av, samt de vilkårene som skal oppfylles av, sikkerhetsgodkjente fraktleverandører, kjente avsendere og registrerte avsendere, g) krav til og framgangsmåter for sikkerhetskontroll av luftfartsselskapers post og luftfartsselskapers materiell, h) med hensyn til forsyninger til flygingen og til lufthavnen, framgangsmåter for godkjenning eller utpeking av, samt de vilkårene som skal oppfylles av, sikkerhetsgodkjente leverandører og kjente leverandører, i) definering av kritiske deler av sikkerhetsbegrensede områder, j) krav til ansettelse og opplæring av personale, k) særlige sikkerhetsframgangsmåter eller unntak fra former for sikkerhetskontroll, l) tekniske spesifikasjoner og framgangsmåter for godkjenning og bruk av sikkerhetsutstyr og m) krav og framgangsmåter vedrørende mulige forstyrrende passasjerer. 4. Kommisjonen skal, ved å endre denne forordning ved en beslutning i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 19 nr. 3, fastsette kriterier som tillater medlemsstater å gi unntak fra de felles grunnleggende standardene omhandlet i nr. 1 og å vedta alternative sikkerhetstiltak som gir et fyllestgjørende beskyttelsesnivå på grunnlag av en lokal risikovurdering. Slike alternative tiltak skal være berettiget av grunner knyttet til størrelsen på luftfartøyet, eller av grunner knyttet til arten av, størrelsen på eller hyppigheten av driften eller andre relevante aktiviteter. Når det foreligger grunner som nødvendiggjør hastesaksbehandling, kan Kommisjonen benytte framgangsmåten for behandling av hastesaker omhandlet i artikkel 19 nr. 4. Vedkommende medlemsstat skal underrette Kommisjonen om slike tiltak. 5. Medlemsstatene skal på eget territorium påse at de felles grunnleggende standardene omhandlet i nr. 1, blir anvendt. Når en medlemsstat har grunn til å tro at nivået for luftfartssikkerhet er satt i fare på grunn av et brudd på sikkerheten, skal den påse at egnede og raske tiltak treffes for å utbedre vedkommende sikkerhetsbrudd og at den fortsatte sikkerheten til sivil luftfart sikres. Artikkel 5 Sikkerhetsomkostninger Underlagt relevante bestemmelser i fellesskapsretten kan hver medlemsstat bestemme under hvilke omstendigheter, og i hvilket omfang, omkostningene ved sikkerhetstiltak som treffes i henhold til denne forordning for å beskytte sivil luftfart mot ulovlige handlinger, bør bæres av staten, lufthavnenheter, luftfartsselskaper, andre ansvarlige parter eller brukerne. Dersom dette er hensiktsmessig og i overensstemmelse med fellesskapsretten kan medlemsstatene bidra sammen med brukerne til omkostningene ved strengere sikkerhetstiltak truffet i henhold

til denne forordning. Så langt det er praktisk mulig skal alle avgifter eller overføringer av sikkerhetsomkostninger være direkte knyttet til omkostningene ved å sørge for vedkommende sikkerhetstjenester og utformes slik at de ikke omfatter mer enn de relevante involverte omkostningene. 10 Artikkel 6 Strengere tiltak anvendt av medlemsstatene 1. Medlemsstatene kan anvende strengere tiltak enn de felles grunnleggende standardene omhandlet i artikkel 4. Dersom de gjør det, skal de handle på grunnlag av en risikovurdering og i overensstemmelse med fellesskapsretten. Slike tiltak skal være relevante, objektive, ikke innebære forskjellsbehandling og stå i forhold til den risiko de er rettet mot. 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om slike tiltak snarest mulig etter at de er trådt i kraft. Når Kommisjonen mottar slik informasjon, skal den oversende denne informasjonen til de andre medlemsstatene. 3. Det kreves ikke at medlemsstatene underretter Kommisjonen i tilfeller der vedkommende tiltak er avgrenset til en bestemt flyging på et bestemt tidspunkt. Artikkel 7 Sikkerhetstiltak som kreves av tredjestater 1. Uten at det berører eventuelle bilaterale avtaler som Fellesskapet er part i, skal en medlemsstat underrette Kommisjonen om tiltak som kreves av en tredjestat dersom disse skiller seg fra de felles grunnleggende standardene omhandlet i artikkel 4 med hensyn til flyginger fra en lufthavn i en medlemsstat til eller over vedkommende tredjestat. 2. På anmodning fra vedkommende medlemsstat eller på eget initiativ skal Kommisjonen se nærmere på anvendelsen av eventuelle tiltak som den er blitt underrettet om i henhold til nr. 1 og kan, i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2, utarbeide et egnet svar til vedkommende tredjestat. 3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom a) den berørte medlemsstaten anvender vedkommende tiltak i samsvar med artikkel 6, eller b) kravet fra vedkommende tredjestat er begrenset til en bestemt flyging på et bestemt tidspunkt. Artikkel 8 Samarbeid med Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO) Uten at det berører traktatens artikkel 300 kan Kommisjonen inngå en programerklæring vedrørende revisjoner med Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO) for å unngå dobbel kontroll av medlemsstatenes overholdelse av vedlegg 17 til Chicago-overenskomsten om internasjonal sivil luftfart.

11 Artikkel 9 Vedkommende myndighet Når det innen en enkelt medlemsstat er to eller flere organer som er involvert i sikkerhet i sivil luftfart, skal vedkommende medlemsstat utpeke én myndighet (heretter kalt vedkommende myndighet ) som skal ha ansvaret for å koordinere og kontrollere gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene omhandlet i artikkel 4. Artikkel 10 Nasjonalt sikkerhetsprogram for sivil luftfart 1. Alle medlemsstatene skal utarbeide, anvende og opprettholde et nasjonalt sikkerhetsprogram for sivil luftfart. Dette programmet skal definere ansvarsområder for gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene omhandlet i artikkel 4 og skal beskrive hvilke tiltak som kreves av operatører og enheter for dette formål. 2. Vedkommende myndighet skal gjøre tilgjengelig skriftlig til parter som har behov for innsyn, de relevante delene av medlemsstatens nasjonale sikkerhetsprogram for sivil luftfart for operatører og enheter som den anser for å ha en legitim interesse i dette. Artikkel 11 Nasjonalt kvalitetskontrollprogram 1. Alle medlemsstatene skal utarbeide, anvende og opprettholde et nasjonalt kvalitetskontrollprogram. Dette programmet skal sette medlemsstaten i stand til å kontrollere kvaliteten på sikkerheten i sivil luftfart for å kontrollere om både denne forordning og medlemsstatens nasjonale sikkerhetsprogram for sivil luftfart overholdes. 2. Spesifikasjonene for det nasjonale kvalitetskontrollprogrammet skal vedtas ved å endre denne forordning ved at det tilføyes et vedlegg i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som omhandlet i artikkel 19 nr. 3. Når det foreligger grunner som nødvendiggjør hastesaksbehandling, kan Kommisjonen benytte framgangsmåten for behandling av hastesaker omhandlet i artikkel 19 nr. 4. Programmet skal gjøre det mulig å raskt oppdage og korrigere mangler. Det skal også fastsette at alle lufthavner, operatører og enheter med ansvar for gjennomføringen av luftfartssikkerhetsstandarder og som befinner seg på territoriet til den berørte medlemsstaten, regelmessig skal kontrolleres direkte av, eller under tilsyn av, vedkommende myndighet.

12 Artikkel 12 Lufthavners sikkerhetsprogram 1. Alle lufthavnselskaper skal utarbeide, anvende og opprettholde et sikkerhetsprogram for lufthavnen. Dette programmet skal beskrive de metoder og framgangsmåter som skal følges av lufthavnselskapet for å overholde både denne forordning og det nasjonale sikkerhetsprogrammet for sivil luftfart i den medlemsstaten der lufthavnen befinner seg. Programmet skal omfatte bestemmelser om intern kvalitetskontroll som beskriver hvordan overholdelse av disse metodene og framgangsmåtene skal kontrolleres av lufthavnselskapet. 2. Lufthavnens sikkerhetsprogram skal oversendes til vedkommende myndighet, som kan treffe ytterligere tiltak dersom dette er hensiktsmessig. Artikkel 13 Luftfartsselskapers sikkerhetsprogram 1. Alle luftfartsselskaper skal utarbeide, anvende og opprettholde et sikkerhetsprogram for luftfartsselskaper. Dette programmet skal beskrive de metoder og framgangsmåter som skal følges av luftfartsselskapet for å overholde både denne forordning og det nasjonale sikkerhetsprogrammet for sivil luftfart i den medlemsstaten der selskapet yter sine tjenester. Programmet skal omfatte bestemmelser om intern kvalitetskontroll som beskriver hvordan overholdelse av disse metodene og framgangsmåtene skal kontrolleres av luftfartsselskapet. 2. På anmodning skal luftfartsselskapets sikkerhetsprogram oversendes til vedkommende myndighet, som kan treffe ytterligere tiltak dersom dette er hensiktsmessig. 3. Når et sikkerhetsprogrammet til et luftfartsselskap i Fellesskapet er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten som gir lisens, skal luftfartsselskapet godkjennes av alle de andre medlemsstatene som å ha oppfylt kravene i nr. 1. Dette berører ikke en medlemsstats rett til å anmode alle luftfartsselskaper om detaljer vedrørende deres gjennomføring av a) sikkerhetstiltakene som anvendes av vedkommende medlemsstat i henhold til artikkel 6, og/eller b) lokale framgangsmåter som får anvendelse på de lufthavner som betjenes.

13 Artikkel 14 Enheters sikkerhetsprogram 1. Alle enheter som i henhold til det nasjonale sikkerhetsprogrammet for sivil luftfart omhandlet i artikkel 10, skal anvende luftfartssikkerhetsstandarder, skal utarbeide, anvende og opprettholde et sikkerhetsprogram. Dette programmet skal beskrive de metoder og framgangsmåter som skal følges av enheten for å overholde det nasjonale sikkerhetsprogrammet for sivil luftfart i vedkommende medlemsstat for enhetens drift i denne medlemsstaten. Programmet skal omfatte bestemmelser om intern kvalitetskontroll som beskriver hvordan overholdelse av disse metodene og framgangsmåtene skal kontrolleres av enheten selv. 2. På anmodning skal sikkerhetsprogrammet til enheten som anvender luftfartssikkerhetsstandarder, oversendes til vedkommende myndighet, som kan treffe ytterligere tiltak dersom dette er hensiktsmessig. Artikkel 15 Kommisjonens inspeksjoner 1. Kommisjonen, i samarbeid med vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten, skal foreta inspeksjoner, herunder inspeksjoner av lufthavner, operatører og enheter som anvender luftfartssikkerhetsstandarder, for å kontrollere medlemsstatenes anvendelse av denne forordning, og eventuelt komme med anbefalinger for å bedre luftfartssikkerheten. For dette formål skal vedkommende myndighet underrette Kommisjonen skriftlig om alle lufthavner på sitt territorium som betjener annen sivil luftfart enn den som omfattes av artikkel 4 nr. 4. Framgangsmåtene ved Kommisjonens inspeksjoner skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité fastsatt i artikkel 19 nr. 2. 2. Kommisjonens inspeksjoner av lufthavner, operatører og foretak som anvender luftfartssikkerhetsstandarder, skal skje uanmeldt. Kommisjonen skal i god tid før en inspeksjon underrette den berørte medlemsstaten om inspeksjonene. 3. Kommisjonens inspeksjonsrapporter skal oversendes til vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten, som i sitt svar skal angi hvilke tiltak som er truffet for å rette opp eventuelle identifiserte mangler. Rapporten, sammen med svaret fra vedkommende myndighet, skal deretter oversendes til vedkommende myndighet i de andre medlemsstatene.

14 Artikkel 16 Årsrapport Kommisjonen skal hvert år legge fram en rapport for Europaparlamentet, Rådet og medlemsstatene der disse underrettes om anvendelsen av denne forordning og om dens virkning med hensyn til bedring av luftfartssikkerheten. Artikkel 17 Berørte parters rådgivningsgruppe Uten at det berører rollen til den komité som omhandles i artikkel 19 skal Kommisjonen opprette en rådgivningsgruppe for berørte parter vedrørende luftfartssikkerhet, sammensatt av europeiske representative organisasjoner engasjert i eller direkte påvirket av luftfartssikkerhet. Denne gruppens rolle skal utelukkende være rådgivende overfor Kommisjonen. Komiteen omhandlet i artikkel 19 skal holde rådgivningsgruppen for berørte parter underrettet under hele lovgivningsprosessen. Artikkel 18 Videreformidling av informasjon Generelt skal Kommisjonen offentliggjøre tiltak som har direkte innvirkning på passasjerer. Følgende dokumenter skal imidlertid anses som taushetsbelagte opplysninger i EU i betydningen til beslutning 2001/844/EF, EKSF, Euratom: a) Tiltak og framgangsmåter som omhandlet i artikkel 4 nr. 3, 4 nr. 4, 6 nr. 1 og 7 nr. 1, dersom de inneholder sensitiv sikkerhetsinformasjon. b) Kommisjonens inspeksjonsrapporter og svarene fra vedkommende myndigheter som omhandlet i artikkel 15 nr. 3. 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Artikkel 19 Komitéframgangsmåte 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være én måned. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1 til 4 samt artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2, 4 og 6 samt artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 15 Artikkel 20 Avtaler mellom Fellesskapet og tredjestater Når dette er hensiktsmessig, og i overensstemmelse med fellesskapsretten, vil avtaler som anerkjenner at sikkerhetsstandardene som anvendes i en tredjestat er likeverdige med Fellesskapet standarder, kunne forutses i luftfartsavtaler mellom Fellesskapet og en tredjestat i samsvar med traktatens artikkel 300, for å fremme målsettingen om «ett-trinns sikkerhet» for alle flyginger mellom Den europeiske union og tredjestater. Artikkel 21 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse på overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Sanksjonene som fastsettes må være effektive, stå i et rimelig forhold til overtredelsen og virke forebyggende. Artikkel 22 Kommisjonsrapport om finansiering Kommisjonen skal senest 31. desember 2008 avgi en rapport om prinsippene for finansiering av omkostningene ved tiltak for sikkerheten i sivil luftfart. Denne rapporten skal vurdere hvilke tiltak som må treffes for å sikre at sikkerhetsavgifter utelukkende blir benyttet til å dekke sikkerhetsomkostninger, og til å bedre åpenheten omkring slik avgifter. Rapporten skal også ta opp de prinsipper som er nødvendig for å beskytte konkurranse på like vilkår mellom lufthavner og mellom luftfartsselskaper, og de ulike metodene for å sikre forbrukervern med hensyn til fordelingen mellom skattebetalere og brukere av omkostningene ved sikkerhetstiltak. Kommisjonens rapport skal, dersom dette er hensiktsmessig, ledsages av et forslag til regelverk. Forordning (EF) nr. 2320/2002 oppheves. Artikkel 23 Oppheving

16 Artikkel 24 Ikrafttredelse 1. Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. 2. Forordningen får anvendelse fra den dato som er angitt i gjennomføringsbestemmelsene vedtatt i samsvar med framgangsmåtene omhandlet i artikkel 4 nr. 2 og 3, men senest 24 måneder etter at denne forordning er trådt i kraft. 3. Som unntak fra nr. 2 får artikkel 4 nr. 2, artikkel 4 nr. 3, artikkel 4 nr. 4, artikkel 8, artikkel 11 nr. 2, artikkel 15 nr. 1 annet ledd samt artikkel 17, 19 og 22 anvendelse fra tidspunktet for denne forordnings ikrafttredelse. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Strasbourg, 11. mars 2008. For Europaparlamentet H.-G. PÖTTERING President For Rådet J. LENARČIČ Formann

17 VEDLEGG FELLES GRUNNLEGGENDE STANDARDER FOR BESKYTTELSE AV SIVIL LUFTFART MOT ULOVLIGE HANDLINGER (ARTIKKEL 4) 1. SIKKERHET I LUFTHAVNER 1.1. Krav ved planlegging av lufthavner 1. Når nye lufthavnanlegg blir utformet og bygget eller eksisterende lufthavnanlegg blir endret, skal kravene for gjennomføringen av de felles grunnleggende standardene fastsatt i dette vedlegg og dets gjennomføringsrettsakter tas hensyn til fullt ut. 2. Ved lufthavner skal det etableres følgende områder: a) Landside, b) flyside, c) sikkerhetsbegrensede områder, og d) kritiske deler av sikkerhetsbegrensede områder. 1.2. Tilgangskontroll 1. Tilgang til flysideområder skal begrenses for å hindre uvedkommende personer og kjøretøyer i å komme inn på disse områdene. 2. Tilgang til sikkerhetsbegrensede områder skal kontrolleres for å sikre at ingen uvedkommende personer og kjøretøyer kommer inn på disse områdene. 3. Personer og kjøretøyer kan bare gis tilgang til flysideområder og sikkerhetsbegrensede områder dersom de oppfyller de nødvendige sikkerhetsvilkårene. 4. Personer, herunder flygebesetningsmedlemmer, skal med godkjent resultat ha fullført en vandelskontroll før de får utstedt et besetningsidentitetskort eller et lufthavnidentitetskort som godkjenner tilgang uten følge til sikkerhetsbegrensede områder. 1.3. Gjennomsøking av annet enn passasjerer og medbrakte gjenstander 1. Andre personer enn passasjerer, sammen med deres medbrakte gjenstander, skal gjennomsøkes på løpende tilfeldig grunnlag når de ankommer sikkerhetsbegrensede områder for å hindre at forbudte gjenstander blir ført inn på disse områdene. 2. Alle andre personer enn passasjerer, sammen med deres medbrakte gjenstander, skal gjennomsøkes når de ankommer kritiske deler av sikkerhetsbegrensede

18 områder for å hindre at forbudte gjenstander blir ført inn på disse delene av de nevnte områdene. 1.4. Undersøkelse av kjøretøyer Kjøretøyer som ankommer et sikkerhetsbegrenset område, skal undersøkes for å hindre at forbudte gjenstander blir ført inn på disse områdene. 1.5. Overvåking, patruljer og andre former for fysisk kontroll Det skal være overvåking, patruljer og andre former for fysisk kontroll ved lufthavner og, der dette er hensiktsmessig, i tilstøtende områder der allmennheten har tilgang, for å identifisere mistenkelig atferd hos personer, for å identifisere sårbarheter som vil kunne utnyttes til å utføre en ulovlig handling og for å hindre personer i å begå slike handlinger. 2. AVGRENSEDE OMRÅDER I LUFTHAVNER Luftfartøyer som er parkert på avgrensede områder i lufthavner som alternative tiltak omhandlet i artikkel 4 nr. 4 får anvendelse på, skal være atskilt fra luftfartøyer som de felles grunnleggende standardene får anvendelse fullt ut på, for å sikre at sikkerhetsstandarder som anvendes på luftfartøyer, samt slike luftfartøyers passasjerer, bagasje, last og post, ikke settes i fare. 3. SIKKERHET KNYTTET TIL LUFTFARTØYET 1. Før avgang skal et luftfartøy underlegges en sikkerhetskontroll eller sikkerhetsgjennomsøking for å sikre at ingen forbudte gjenstander finnes om bord. Et luftfartøy i transitt kan underlegges andre egnede tiltak. 2. Alle luftfartøyer skal beskyttes mot uvedkommende. 4. PASSASJERER OG HÅNDBAGASJE 4.1. Gjennomsøking av passasjerer og håndbagasje 1. Alle innsjekkede passasjerer, transferpassasjerer og transittpassasjerer og deres håndbagasje skal gjennomsøkes for å hindre at forbudte gjenstander blir ført inn på sikkerhetsbegrensede områder og om bord i luftfartøy. 2. Transferpassasjerer og deres håndbagasje kan fritas for gjennomsøking dersom a) de ankommer fra en medlemsstat, med mindre Kommisjonen eller vedkommende medlemsstat har lagt fram informasjon om at disse passasjerene og deres håndbagasje ikke kan anses for å ha vært gjennomsøkt i henhold til de felles grunnleggende standardene, eller b) de ankommer fra en tredjestat der de sikkerhetsstandardene som er anvendt, er godkjent som likeverdige med de felles grunnleggende standardene i

samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2. 3. Transittpassasjerer og deres håndbagasje kan fritas for gjennomsøking dersom a) de blir værende om bord i luftfartøyet, eller b) de ikke blander seg med andre gjennomsøkte avreisende passasjerer enn de som skal gå om bord i det samme luftfartøyet, eller c) de ankommer fra en medlemsstat, med mindre Kommisjonen eller vedkommende medlemsstat har lagt fram informasjon om at disse passasjerene og deres håndbagasje ikke kan anses for å ha vært gjennomsøkt i henhold til de felles grunnleggende standardene, eller d) de ankommer fra en tredjestat der de sikkerhetsstandardene som er anvendt, er godkjent som likeverdige med de felles grunnleggende standardene i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2. 4.2. Beskyttelse av passasjerer og håndbagasje 1. Passasjerer og deres håndbagasje skal beskyttes mot uvedkommende fra passasjerene og håndbagasjen er gjennomsøkt og fram til avgang av det luftfartøyet de avreiser med. 2. Gjennomsøkte avreisende passasjerer skal ikke blandes med ankommende passasjerer, med mindre a) passasjerene ankommer fra en medlemsstat, forutsatt at Kommisjonen eller vedkommende medlemsstat ikke har lagt fram informasjon om at disse ankommende passasjerene og deres håndbagasje ikke kan anses for å ha vært gjennomsøkt i henhold til de felles grunnleggende standardene, eller b) passasjerene ankommer fra en tredjestat der de sikkerhetsstandardene som er anvendt, er godkjent som likeverdige med de felles grunnleggende standardene i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2. 4.3. Mulige forstyrrende passasjerer Før avgang skal mulige forstyrrende passasjerer underlegges egnede sikkerhetstiltak. 5. INNSJEKKET BAGASJE 5.1. Gjennomsøking av innsjekket bagasje 1. All innsjekket bagasje skal gjennomsøkes før den lastes inn i et luftfartøy for å hindre at forbudt gjenstander blir ført inn på sikkerhetsbegrensede områder og om bord i luftfartøyet. 19

20 2. Transferinnsjekket bagasje kan fritas for gjennomsøking dersom a) den ankommer fra en medlemsstat, med mindre Kommisjonen eller vedkommende medlemsstat har lagt fram informasjon om at denne innsjekkede bagasje ikke kan anses for å ha vært gjennomsøkt i henhold til de felles grunnleggende standardene, eller b) den ankommer fra en tredjestat der de sikkerhetsstandardene som er anvendt, er godkjent som likeverdige med de felles grunnleggende standardene i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 19 nr. 2. 3. Transittinnsjekket bagasje kan fritas for gjennomsøking dersom den blir værende om bord i luftfartøyet. 5.2. Beskyttelse av innsjekket bagasje Innsjekket bagasje som skal transporteres med et luftfartøy, skal beskyttes mot uvedkommende fra det tidligste tidspunktet for når den blir gjennomsøkt eller når luftfartsselskapet tar den i sin varetekt og fram til avgang for luftfartøyet den skal transporteres med. 5.3. Bagasjens tilknytning til passasjerer 1. All innsjekket bagasje skal klassifiseres som ledsaget eller uledsaget. 2. Uledsaget innsjekket bagasje skal ikke transporteres, med mindre denne bagasjen enten er atskilt på grunn av faktorer som er utenfor passasjerens kontroll eller er underlagt egnede former for sikkerhetskontroll. 6. LAST OG POST 6.1. Sikkerhetskontroll for last og post 1. All last og post skal være underlagt sikkerhetskontroll før de lastes om bord i et luftfartøy. Et luftfartsselskap skal ikke akseptere last eller post for transport i et luftfartøy med mindre det selv har anvendt slike former for sikkerhetskontroll eller at en sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, en kjent avsender eller en registrert avsender bekrefter og innestår for at slike former for kontroll er anvendt. 2. Transferlast og -post kan underlegges alternative former for sikkerhetskontroll som fastsettes i detalj i en gjennomføringsrettsakt. 3. Transittlast og post kan fritas for sikkerhetskontroll dersom den blir værende om bord i luftfartøyet.

21 6.2. Beskyttelse av last og post 1. Last og post som skal transporteres med et luftfartøy, skal beskyttes mot uvedkommende fra det øyeblikk sikkerhetskontrollene er anvendt og fram til avgang for luftfartøyet det skal transporteres med. 2. Last og post som ikke er tilstrekkelig beskyttet mot uvedkommende etter at sikkerhetskontroll er skjedd, skal gjennomsøkes. 7. LUFTFARTSSELSKAPERS POST OG MATERIELL Luftfartsselskapers post og luftfartsselskapers materiell skal underlegges sikkerhetskontroll og deretter beskyttes til de er lastet om bord i luftfartøyet for å forhindre at forbudte gjenstander blir ført om bord i et luftfartøy. 8. FORSYNINGER TIL FLYGINGEN Forsyninger til flygingen, herunder forpleining, beregnet på å transporteres eller brukes om bord i et luftfartøy, skal underlegges sikkerhetskontroll og deretter beskyttes til de er lastet om bord i luftfartøyet for å forhindre at forbudte gjenstander blir ført om bord i et luftfartøy. 9. FORSYNINGER TIL LUFTHAVNEN Forsyninger som er beregnet på salg eller bruk på sikkerhetsbegrensede områder i lufthavner, herunder forsyninger for avgiftsfrie butikker og restauranter, skal underlegges sikkerhetskontroll for å hindre at forbudte gjenstander blir ført inn på disse områdene. 10. SIKKERHETSTILTAK UNDER FLYGINGEN 1. Uten at det berører relevante bestemmelser for luftfartssikkerhet, skal a) uvedkommende personer hindres i å komme inn i førerkabinen under en flyging, b) mulige forstyrrende passasjerer underlegges egnede sikkerhetstiltak under en flyging. 2. Egnede sikkerhetstiltak som opplæring av flygebesetningen og kabinpersonale skal treffes for å hindre ulovlige handlinger under en flyging. 3. Våpen, med unntak av de som fraktes i lasterommet, skal ikke bæres om bord i et luftfartøy, med mindre nødvendige sikkerhetsvilkår i samsvar med nasjonal lovgivning er oppfylt og godkjenning er gitt av de involverte statene. 4. Nr. 3 får også anvendelse på sikkerhetsansvarlige under flygingen dersom disse bærer våpen.

22 11. ANSETTELSE OG OPPLÆRING AV PERSONALE 1. Personer som gjennomfører, eller som har ansvar for å gjennomføre, gjennomsøking, tilgangskontroll eller andre former for sikkerhetskontroll, skal ansettes, opplæres og, der dette er relevant, sertifiseres for å sikre at de er egnet for ansettelse og innehar kompetanse til å ta på seg de arbeidsoppgavene de blir tildelt. 2. Andre personer enn passasjerer som krever tilgang til sikkerhetsbegrensede områder, skal få sikkerhetsopplæring før det enten utstedes et lufthavnsidentitetskort eller et besetningsidentitetskort. 3. Opplæring som nevnt i nr. 1 og 2 skal skje ved ansettelse og deretter fortløpende. 4. Instruktører som er engasjert i opplæring av de personer som omhandles i nr. 1 og 2, skal ha nødvendige kvalifikasjoner. 12. SIKKERHETSUTSTYR Utstyr som benyttes til gjennomsøking, tilgangskontroll og andre former for sikkerhetskontroll, skal være i overensstemmelse med de definerte spesifikasjonene og kunne utføre de former for sikkerhetskontroll det gjelder.