# FOLKE- OG HOLIGTELLING

Like dokumenter
FOLKEOG BOLIGTERING 1. NOVEMBER 1970 ØRSKOG STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RØST STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELTING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER GRATANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING BO NOVEMBER LOPPA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. FOLKE- OG BOLIGTELLING i. NOVEMBER FOSNES STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER. fie FOLKE- OG BOLIGTELLING # I. r r 1. NOVEMBER HALDEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BEGTELLING. r NOVEMBER NAMSSKOGAN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

1 FOLKE- OG BOLIGTELLING

i FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLNE- OG BOLIGTELLING , 0, 1. NOVEMBER KRISTIANSAND S STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE-OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOUGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

I FOLKE- OG BOLIGTERING

, FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTEILLING

FOLKE- OG BOUGIELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING

FOLKE OG Nuh BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. r o o o. i i. I I i i i i i 1 1. NOVEMBER VOLDA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKEOG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 SALANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER ! FOLKE- OG 1. NOVEMBER 1970 , BALLANGEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FORE OG BOUGTERING 1. NOVEMBER PRIM. STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGIELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGIELLING. # r. r! 80 TO. r I 1. NOVEMBER li r VINJE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER LYNGDAL STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. 1 1 f. i 1539 RAUMA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ALTA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SIRDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER VESTVÅGØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SVELVIK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- 0G. I r BOLIGTELLING I MI 74 ^ 4 0^ 1. NOVEMBER 1970 III 1827 DØNNA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. # ri i i 70. i i. i i. r r 1. NOVEMBER 1970 I NÆRØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER STAVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER SALTDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLlGiElLlN6

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG ÇBOLIGTELLING TO 60. i i 1. NOVEMBER FLORA IP STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1970

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER ROAN STATISTISK SENTRALBYRA OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER # FOLKE- OG BOLIGTELLING. o o. ii1. NOVEMBER UTSIRA STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING . NOVEMBER HAUGESUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE OG BOLIGTELLING 1 NOVEMBER 1970

FOLKE OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RINGSAKER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1974

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BO LIGTELLING 1. NOVEMBER 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER RYGGE STATISTISK SENTRALBYRA OSLO 1973

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE- OG BOLIGTELLING

FOLKE OG BOLIGTELL1NG 1. NOVEMBER 1970

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 1 FOLKE- OG BOLIGTELLING, 1 NOVEMBER LEVANGER STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER MOLDE STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript:

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER 80 70 60 0 40 30 0 0 # FOLKE OG HOLIGTELLING. NOVEMBER 970 47 ASKØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 47 ASKØY STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 974

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folketellingen i 970, ble publisert i desember 97l i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 97 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974, Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelinger. I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesia/artikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografisk Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai 97 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper og definisjoner 7. Omfanget av Folke og boligtelling 970 7. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus og boligkjennemerker. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80970 6. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6 3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7. Personer 669 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids/skole/studiested pr.. november 970 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 8. Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 0 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 0. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen 0. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier/leierforholdet til boligen. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 4 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 6 Vedlegg a. Kretsfortegnelse 7.b. Inndelingen i sogn pr.. november 970 8 c. Oversikt over endringene i kommuneinndelingen mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 8. Kartskisse over kretsinndelingen 9 3. Oversiktskart over tettbygde kretser 3 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres Null 47

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 0. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f,eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor olle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus og boligbegrepet.. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift persqn som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvanker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 8). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tredeling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år). Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III ( år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969 3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesaktivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970 tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikkeinntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og øver med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke inntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell er ikkeinntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell ) Som elever og studenter er i tabell regnet personer som i løpet av de siste måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkes aktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden november 969 3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt en måneds sykefravær, og ellers bortsett fra ferie arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Rconomic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 96) som i prinsippet følger 98utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids/skole/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst en av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til én og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som tr spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthushùldning som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS OG BOLIGKJENNEMERKER Hus og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus.. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt I, omfatter tellingen alle hus hvor minst gn person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for gn person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten.. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til gn og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst è". person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldeleil brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m eller mer inkludert. Entre, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er uansett hustype ellers regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med en bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har en eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. Eier/leierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som boliginnehavere.

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m eller mer) i privatboliger som er med i tellingen.. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960 tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling.. Kretsgrenser må ikke skjære sogne eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 00 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 0 meter. En hussamling som ligger mer enn 0 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune eller sognegrenser førte til at en 960krets falt inn under mer enn 'en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune eller sognegrenser.. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg a er det gitt en kretsfortegnelse, i vedlegg en kartskisse over kretsinndelingen og i vedlegg 3 oversiktskart over en eller flere tettbygde kretser. En oversikt som viser hvilke tellingskretser som inngår i de enkelte sogn, er gitt i vedlegg b. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenliknbar tallserie for hele perioden. I 98 ble daværende Askøy herred delt i to herreder Askøy og Laksevåg. Mellom tellingen i 960 og tellingen i 970 er en del av Meland herred og en del av Herdla herred overført til Askøy. Resten av Herdla er overført til herredene Radøy, Meland, Fjell og Øygarden. I vedlegg c er det gitt en oversikt som viser hvilke kommuner de enkelte tellingskretsene tilhørte i 960. 47

TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80970 ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE ÅR FCIKE ÅR FOLKE ÅR FOLKE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.... 83.... 86.... 900.... 9 30... 96C.. 87 8.... 84.... 87.... 90.... 946.... 97C.. 4 43 8.... 8.... 890.... 90.... 90.. 9 366 SE MERKNADER TIL TABELL PÅ SIDE 4 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJMN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT NENN KVIN NER INN TEKTS TAKERE I ALT IKKEINNTEKTSTAKERE HUS MØDRE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 64 6 AR AR I ALT 4 43 7 39 7 4 6 606 7 847 446 40 4 796 3 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT 394 6 469 9 34 7 60 9 4 968 4 48 464 JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. 67 0 7 40 7 4 8 76 6 FISKE M.V. OG HVALFANGST 38 78 0 07 69 3 7 INDUSTRI M.V 4 07 98 7 386 767 69 468 33 BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET 09 7 9 688 404 4 93 873 76 VAREHANDEL 60C 776 84 739 86 67 94 66 SAMFERDSEL 979 9 80 739 40 397 843 764 7 TJENESTEYTENDE NÆRINGER C 939 076 997 08 9 73 68 9 UOPPGITT NÆRING 6 4 3 3 PENSJON, TRYGD 774 76 08 37 47 34 83 47 FORMUE, LÅN M.V 68 4 90 3 STIPEND M.V 6 8 8 UOPPGITT 37 8 79 37 9 8 9 9 TABELL 3. PERSONER 6 ÅR OG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØM CG ALCER MEC YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT LTEN ARBEICSTIC I TIMER YRKE S AKTI 000 OG MER VITET I ALT UNDER 00 00 UOPP 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS ARBEID ALT g 67 3 98 6 09 0 44 7 00 4 48 69 C 33 7 0 4 7 00 40 04 3S 33S 06 8 83 6 900 74 9 6 83 3 80 6 8 37 3 77 8 6066 67C 308 36 9 4 99 39 6769 3 7 0 9 4 70 OG OVER 7C9 663 46 3 7 3 3 3 MENN I ALT 4 8E 7CS 4 49 8 6 3 84 3 38 69 8 47 39 4 87 30 70 4 04 79 4 678 33 7 66 493 9. 8E 4 737 6 4 669 40 6066 3 7 64 6 43 96 6769 Si 43 48 7 3 37 30 70 OG OVER S3 6 3 3 8 9 0 KVINNER I ALT... 4 7 889 90 4 80 39 96 890 69 I ALT 497 66 33 6 4 4 30 86 AV DISSE: GIFTE 3 4 9 6 4 8 3 04 I ALT 66 98 378 6 0 38 84 3 AV DISSE: GIFTE 48 C 78 6 34 8 0 8 9 I ALT 743 678 06 6 6 7 608 46 AV DISSE: GIFTE 4C7 7 836 47 8 409 4 6066. 33 37 98 3 7 6 43 6769 3 C9 3 3 6 4 70 OG OVER 46 40. 4 4 3 4 7

7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT AN SATTE SELV STEN DIGE MENN KVIN NER 00999 I ALT MENN KVIN NER I 000 OG MER ALT MENN KVIN NER I ALT øøøøøøøøøø 6 CC9 406 436 4 4 868 99 87 67 00 3 84 96 NÆRING 99 JORDBRUK 9 3 98 7 6 83 30 96 34 4 SKOGBRUK M.V 6 6 6 4 0 FISKE M.V., HVALFANGST 4 6S 44 9 : : 4 BERGVERKSDRIFT M.V. 4 4 66 INDUSTRI...... 9C 838 7 346 96 49 0 406 BYGGE OG ANLEGGSVIRKS 7 94 0 703. 44 39 674 664 0 3 KRAFT, VANNFORS. M.V. 37 3 3 96 733 VAREHANDEL 83 63 30 399 4 48. 48 90 FINANSINSTITUSJONER 06 06 0 6 6 4 48 4 EIENDOMSDRIFT 48 SJØTRANSPORT 4 0 490 4 9 4 466 9 ANNEN SAMFERDSEL 7 4 7 6 8 7 43 0 38 33 OFF. ADM. OG FORSVAR 84 84 9 7 34 69 OFF. OG PRIV. TJ.YTING 640 633 6 389 9 0 47 3 39 3 LØNT HUSARBEID 7 7 6 : : :. 3 ANNEN TJENESTEYTING 93 73 7 4 8 8 0 43 9 UOPPGITT 4 3 3 YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST. 47 466 6 4 3 99 0 94 93 6 TEKNISK ARBEID 94 6 NERISK ARBEID I ALT 79 373 88 88 6 4 : MEDISINSK ARBEID SYKEPLEIE OG ANNET PLEIEARBEID 3 3 6 6 38 36 94 4 SC 3 PEDAGOGISK ARBEID 6 ADM. OG FORVALTN INGS 63 80 8 4 37 7 48 ARB., BEDR. OG ORGAN I : SASJONSLEDELSE I ALT se 7 7 93 OFFENTLIG ADM. OG FORVALTNINGSARBEID E 8 6. 9 6 KONTORARBEID.... 89 BEDR. OG ORG.LEDELSE SC 44 44 63 7 64 87 8 3 70 6 86 3 37 9 6 HANDELSARBEID I ALT 4 447 6 GROSSISTER OG 3 309. 0. 6 DETALJISTER HANDELSREISENDE OG AGENTURARBEID.... HANDELSARB. FRA KONT OG DETALJHANDELSARB. JORDBRUKS, SKOGBRUKS 9 7 40 6 47 9 0 9 98 3 3 46 3 47 9 : 304 37 67 6 OG FISKEARBEID 33 GRUVE OG SPRENGNINGS 7 4 7 8 09 84 9 34 6 ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNI 7 4 3 7 6 68 KASJONSARBEID I ALT 74 69 30 673 4 3 64 4C 08 VEGTRAFIKKARBEID 9 00 7 8 : : : POST OG TELEKOM.ARB 9 9 34. 4 9 INDUSTRI, EYGGE OG ANLEGGSARBEID I ALT 687 9 97 490 86 7 9 40 040 36 494 JERN OG MET.VAREARB 6 496 9 0 483 7 ELEKTROARBEID.... 40 37 3 40 7 33 33 387 TREARBEID 4 36 9 4 8 8 387 7 NÆRINGSMIDDELARBEID KJEMISK PROSESSAR BEIN TREFOREDLINGS 99 86 7 7 3 9 7 4 3 4 00 OG PAPIRARBEID 4 3 LASTE, LOSSE OG 0 9 0 4 9 9 304 LAGERARBEID 363 363 33 3 49 0 83 88 39 SERVICEARBEID I ALT 80 6 6 99 38 6 SIVILT OVERVAKNINGS 7 83 09 OG TRYGGINGSARBEID HOTELL OG RESTAU 6 6 6 7 89 RANTARBEID, HUSARBEID 6C 4 4 VAKTMESTER OG 0 9 93 6 RENGJØRINGSARBEID C 0 49 3 96 94 06 47 9 7 MILITÆRT ARBEID 04 04 04 7,_ 97 97 UOPPGITT 6 6 4 4 4 BARE ET UTVALG AV YRKESOMRADER ER SPESIFISERT 47

8 TABELL. PERSONER 66S ÅR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN CG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG I ALT HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER 00499 TIMER 00999 TIMER ELLER UOPPGITT AV DISSE: AV DISSE: 00C AV DISSE: I ALT ELEVER, ELEVER, TIMER I ALT ELEVER, I ALT STU I ALT STU OG MER STU DENTER DENTER DENTER I ALT 8 S48 98 347 966 43 89 04 00 07 MENN I ALT 4 6 44 8 4 9 3 7 8 3 83 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 3 04 33 90 73 80 47 6 9C 7 ÅRIG FOLKESKOLE 6 7 3 404 4 8 33 3 ALLMENT FAGFELT ELLERS...... 76S 8 4 7 6 9 6 67C ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 7 7 60 6 4 C INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 300 7 8 8 6 3 7 SAMFERDSEL 97 9 8S JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 34 33 _ 33 TJENESTEYTING OG FORSVAR 48 6 4 4 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 66 6 7 600 49 6 8 ALLMENT FAGFELT 33 7 3 96 4 4 4 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 4 3 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 9 93 3 3 8 SAMFERDSEL JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 7 3 4 3 S 7 _ 3 TJENESTEYTING OG FORSVAR 44 44 43 GYMNASNIVÅ II,III, ÅR, I ALT 60 4 8 60 4 3 8 ALLMENT FAGFELT 47 4 4 3 4 3 4 4 8 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 8 8 8 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 7 9 63 3 8 SAMFERDSEL... 8 3 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 3 3 _ TJENESTEYTING OG FORSVAR UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, I ALT UNDERVISNING 6S 8 3 3 7 6 48 48 7 4 ".7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 7 6 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 8 84 3 3 8C JNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 8 7 6 6 C UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 0 0 8 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK IS 8 6 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 7 3 4 4 KVINNER I ALT 4 383 8 6 8 76 66 387 4 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 79 ÅR, I ALT 3 6 96 40 90 4 30 9 S 7 ÅRIG FOLKESKOLE... 863 48 6 86 3 9 3 374 ALLMENT FAGFELT ELLERS..... C 76 34 449 6 9 60 4 37 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 393 03 7 90 3 7 33 7 34 69 38 4 3 9 4 le HELSEVERN.. 3 3 9 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 07 68 0 3 3 4 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 0 46 0 49 4 39 6 ALLMENT FAGFELT 444 6 4 8 4 34 3S ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 3 3 3 7 7 0 3 SAMFERDSEL 4 9 7 HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 7 6 4 4 3 GYMNASNIVÅ II,III, ÅR, I ALT 84 73 6 6 6 6 9 ALLMENT FAGFELT... 88 36 4 8 6 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI... 6 4 3 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK.. C : SAMFERDSEL 4 : HELSEVERN 0 3 7 9 TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 8 _ : 6 UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ I, 34 ÅR, I ALT 94 3 7 7 0 6 4 4S UNDERVISNING 6C 9 9 6 8 3 34. ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS..... 7 4 : C NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 4 3 UNIVERSITETS, HØGSKOLENIVÅ II,Ill OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 9 4 4 UNDERVISNING... 3 UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING... 3 7 4 3 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 47

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG CVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS/SKOLE/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT. 6 03 486 3 83 673 67 384 33 I KOMMUNEN øøøøøøøøø.. øøøøø 646 03 4 979 43 79 64 BERGEN 8 08 387 63 63 77 86 LAKSEVÅG.. 307 83 9 9 6 34 FANA.. øøøøøøøø... øøøøø 80 7 68 7 4 OSLO 3 6 7 9 ÅSANE 7 9 6 3 3 ARNA. 3 ANDRE KOMMUNER I FYLKET 69 34 33 3 3 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 47 3 3 ANNET STED 60 94 7 8 7 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SCM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHCLDNINGSTYPE I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER I ALT EKTE EKTEPAR MED MOR ELLER FAR MUSHOLDNINGSTYPE MED PAR UGIFTE BARN MED FAMI PER EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER FAMI PER UGIFTE FAMI PER SON LIER SONER EARN LIER SONER FAMI PER LIER SONER I ALT 4 6C 4 43 064 3 4 3 389 6 6 336 7 743 PRIVATHUSHOLDNING I ALT 4 46 4 304 9 3 4 3 389 6 6 336 7 743 MED EN FAMILIE 3 7 890 3 30 369 86 438 0 69 06 68 MEC TO FAMILIER 6CE 84 3 93 969 63 64 677 66 66 MED FLERE FAMILIER.. 97 30 79 8 6 9 30 3 9 FELLESHUSHOLDNING 6 6 6 ANNEN HUSHOLDNING 3 3 3 TABELL 8. PERSONER 6 ÅR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALCER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKT ESKAP EL I G STATUS OG KJ ØNN I ALT ALDER 69 04 9 3039 4049 39 6069 7079 80 OG OVER PERSONER 6 ÅR OG OVER I ALT S 67 03 39 0 6G 49 49 893 08 0 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 7 3GC 6 69 86 0 47 366 839 43 MENN I ALT 4 88 38 79 849 79 7 46 78 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 496 66 406 74 709 69 407 98 3 KVINNER I ALT 4 799 497 676 499 80 736 707 467 93 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 804 49 4 40 766 708 67 43 37 6 JGIFTE ALT 396 968 677 94 40 03 93 69 30 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 0 4 9 38 69 6 40 MENN I ALT 384 4 439 39 00 66 6 34 3 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 4 9 0 0 40 6 0 3 KVINNER I ALT 0 444 38 40 37 7 9 6 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 77 8 7 9 8 9 36 30 8 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 6 66 67 74 83 486 38 9 64 64 48 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 6 477 647 833 474 349 89 637 7 40 MENN I ALT 3 S8 4 80 4 744 686 66 39 48 30 AV DISSE: MED EGEN BOLIG. 3 4 0 397 73 683 6 3 4 6 KVINNER I ALT 3 38 3 434 44 74 67 6 86 6 8 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 3 3 4 396 436 74 666 64 8 4 FØR GIFTE I ALT 63 4 4 4 34 6 7 3 AV DISSE: MED EGEN BOLIG C 7 30 08 40 38 64 MENN I ALT 76 7 3 33 4 44 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 7 6 6 6 43 4 KVINNER I ALT 49 4 9 7 8 79 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 374 4 8 4 9 40 47

0 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE I ALT PERMANENT BCLIGBYGG PRO BYGG VÅ ENE HCRI VI FOR FOR UOPP NINGS FRITT BOLIG SON SOR RET FEL GITT HUS I LIGG I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS LES HUS I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE DELT SMÅHUS BLOKK BO BYGG HUS TYPE TIL ENE KJEDE, BOLIG TO LIG M.V. HOLD GÅRDS BOLIG ATRIUM MANNS BYGG NING DRIFT M.V. BOLIG HUS...I... 3 97 3 37 990 70 3 44 74 3 8 BOLIGER I ALT 4 44 4 79 990 70 3 884 676 4 3 7 AV DISSE: BEBODDE 4 086 4 0C 8 990 70 3 89 77 3 4 6 ROM...i.:... 7 467 7 7E 30 9 64 348 0 3 8 884 6 0 64 BOSATTE 4 304 : 67 7 878 79 7 646 67 : 63 3 BOLIGER PR. HUS,3,3,,0,0,0,0, 4,0,0,7 C,9 ROM PR. BOLIG 4,3 4,3 4, 4,8 /0 3,3 3,7 3,3,0,0 3,6, BOSATTE PR. BOLIG 3 : 3, 4,0 4,0,3 3,,8. 3,6, BOSATTE PR. ROM. 0,8 : 0,7 0,8 0,8 0,7 0,8 0,9. :,0 C,9 TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG BYGGEÅR, CG HUS, FON CO ECSATTE ETTER HUSETS BYGGEÅR HUSETS BYGGEÅR HUS I ALT BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD DE ROM PR. PR. I VÅNINGS I ANDRE BO PR. BO ROM HIS I ENE CG I ROM BOSATTE LIG BO LIG TILKN. TIL TO I tncre ER LIG I ALT GÅRDSDRIFT MANNS BLCKK BYGG PR. CG I BOLIGER ER HUS FRITTL. CG ENEBOLIGER SMÅHUS I ALT 3 97 4 C86 4 C3C 8 09 3 6 7 467 4 304,3 4,3 3, Q f P 900 OG FØR... 69 349 348 4 03 30 980,3 3,8,E C,7 9090 9 76 74 4 0 687 43,4 3,9 3, 0,8 990... 3 3 3 83 3 4 77 977,4 4,0 3, 0 t 8 9930 47 34 343 7 68 3 37 06,4 3,9 3, e t e 93940 43 34 3 00 9 34 98,3 4, 3,0 0,7 9494 3 66 6 43 49 8, 3,8 3,3 C,9 94690 99 436 43 93 39 4 73 383, 3,9 3, 0/8 9960 76 9 93 8 4 4 78 3 66,3 4, 3,8 0,8 96970 979 CE4 07 8 47 4 394, 4,7 4, 0,9 UOPPGITT 7 7 0 9,3 3,8 3, C'Ç TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE CG TALLET PÅ ROM, CG ECSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN BEBODDE BOLIGER BOSATTE TALLET PÅ ROM, EKSKL. KJØKKEN I ALT I PERMANENTE BOLIGBYGG I VÅNINGSHUS I ANDRE I TILKN. TIL ENE CG I ANDRE I ALT GÅRDSDRIFT TOMANNS BLOKKER BYGG OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER CG SMÅHUS I ALT PR. ROM I ALT 4 C86 4 030 8 09 3 6 4 304 0,8 0 ROM ELLER UOPPGITT 3' 3 0.. ROM I ALT 40 86 4 447,4 MED KJØKKEN I ALT... 77 70 74 96 7 337,3 UNDER 6 KVM. 99 94 38 6 73,7 6 KVM. OG MER 78 76 36 40 64, UTEN KJØKKEN 7 70 8 0, ROM I ALT E3 86 84 9 3 7,C MED KJØKKEN EC4 790 79 08 3 4 06,0 UTEN KJØKKEN 7 6 C,9 3 ROM SC4 EE9 446 443 888 0,8 4 ROM 79 37 03 68 8 93 0,8 ROM 467 463 39 7 4 06 0,7 6 ROM... 74 73 49 4 773 0,6 7 ROM 4 3 43 0 6 0,6 8 ROM OG MER...... 7 4 0,6 4 7

TABELL. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PÅ 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0, 0,0 0,7,00,,0,7,00 UOPP C, 0,49 0,74 0,99,4,49,74,99 OG MER GITT BEBOCDE BOLIGER... 4 0E6 67 494 03 7 084 98 83 6 9 3 ROM 7 467 39 38 4 63 3 766 4 87 79 7 9 BOSATTE 4 304 69 8 709 3 006 4 408 6 904 6 696 0 ROM PR. BOLIG... 4,3,8 4,7 4,,0 3,9 4,0 3, 4,4,8 BOSATTE PR. BOLIG... 3,,C,6,6 4,0 4,,3 4,9 7,9 4,4 3,3 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR I ALT I ALT INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET MC FELLES WC EGET UTEN WC INN ELLER LAGT UOPP FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN BAD BAD BAD EAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD 8EBOCDE BOLIGER 4 C86 3 879 44 8 6 8 43 6 07 ROM 7 467 6 7e 909 37 7 66 97 9 39 709 BOSATTE 4 3C4 3 7 9 6 3 66 69 834 47 83 89 ROM PR. BOLIG 4,3 4,3 4,9 3,0 3,3, 3,3 4, 3,7 3,4 BOSATTE PR. BOLIG 3, 3, 3,9,6 3,0,4 3,0 3,0 3,0,8 BOSATTE PR. ROM 0,8 C,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 0,7 0,8 0,8 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER/LEIERFCRI, OLCET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISFONEPER BOLIGEN SOM LEIEECER TJEN ESTE I AL T MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP EIER FOR GITT I ALT MED UTEN MED UTEN PAK I ALT INN INN I ALT INN INN TER SKCTT SKCTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOEDE BOLIGER 4 086 638 69 40 38 9 0 9 79 ROM 7 467 3 6C3 3 606 77 68 9 3 49 37 3 39 8 BOSATTE 4 304 C 749 3 33 6 : 3 73 3 3 38 0 ROM PR. BOLIG 4,3 4,8 3, 4,4 4,4 4, 3,0 3,7 3,0 3,3 BOSATTE PR. BOLIG. 3, 3,8,9 4, :,8 3,,8,8 BOSATTE PR. ROM 0,8 C,8 0,9 0,9 : 0/9 0,9 0,9 0,9 47

TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN CG TELLI NGSKRETS T ELI INGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 7 69 04 9 3039 7 4049 09 6069 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT 4 43 97 499 03 39 0 60 49 49 893 7CS MENN I ALT 7 3 7 99 38 79 849 79 7 46 93 UGIFTE 3 8 7 99 4 439 39 00 66 6 34 7 GIFTE OG SEPARERTE 3 98 4 80 4 744 686 66 39 78 FØR GIFTE...... 76 7 3 33 SE KV INNER I ALT...... 7 4 00 497 676 499 80 736 7C7 467 46 UGIFTE 3 337 00 444 38 40 37 7 9 8 GIFTE OG SEPARERTE 3 38 3 434 44 74 67 6 86 34 FØR GIFTE 49 4 9 7 8 0C T ETT BYGDE KRETSER I ALT C 83 63 793 766 999 77 94 076 977 76 40E MENN. 07 86 90 38 03 396 63 30 49 6 67 KV INNER 076 797 873 38 496 37 7 46 48 3 4 04 STRAUMSNES 84 96 6 03 74 47 30 S6 C MENN 73 9 8 47 49 3 79 64 49 3C KV INNER 6 0 98 6 7 39 68 66 47 39 0 SØRE ERDAL 6C 0 90 49 70 49 84 66 77 3 MENN...... 33 6 37 37 3 4 33 40 4 KV INNER 37 3 3 7 33 8 4 33 37 7 4 06 FLORVÅG 38 06 36 97 43 07 43 48 3 9 47 MENN 66 ICC 48 76 8 73 76 68 3 KV INNER 66 06 4 49 67 49 70 7 64 37 4 07 FLORV AGØY 6 9 4 0 9 6 3 8 4 3 MENN 6 4 8 0 3 4 7 KV INNER 00 4 0 4 6 9 7 3 9 6 08 KL EP PEST Ø/KROKAS 408 44 470 68 9 90 349 6 64 9 6C MENN 3 3 88 4 9 79 4 87 47 6 KV INNER 77 C 9 80 0 98 70 4 77 34 09 SKAR HOLM EN 7 3 3 9 3 8 3 3 9 C 7 MENN 6 7 7 8 0 0 9 4 9 7 KV INNER 3 8 3 8 7 3 0 0 STRUSSHAMN. 876 37 64 64 8 60 0 8 7 64 4C MENN 44 7 9 37 37 3 44 33 8 7 KV INNER 43 66 73 7 4 8 0 4 4 36 3 FOLL ESE 00 3 77 79 98 74 87 0 3 7C MENN 48 6 88 30 3 43 4 6 30 4 KV INNER C 6 89 49 47 39 44 6 66 40 8 3 HETI EV IK 89 36 36 68 80 6 73 8 S3 6 4 MENN 4 7 68 36 48 30 43 36 0 3 6 KV INNER 404 6 68 3 3 3 30 4 43 33 4 JUV IK 80 4 46 6 3 3 6 6 4 MENN 49 3 8 6 9 3 7 4 7 KV INNER 3 8 3 7 TVEIT/TVEITEVÅG 98 6C 4 76 87 9 9 7 IC 70 3 MENN 49 8C 64 4 40 3 37 4 3 3 KV INNER 469 8C 78 3 47 38 44 34 6 3 8 RAMS ØY 36 9 7 7 6 3 6 4 MENN 3 4 3 9 0 7 8 KV INNER 3 8 6 4 3 0 8 9 SPREDT BYGDE KRETSER I ALT. 4 47 673 706 69 39 7 4 48 40 36 98 MENN 0 346 379 3 4 8 8 60 4 KV INNER 04 37 37 6 77 3 30 90 6 0 ASK 66 03 87 38 6 4 70 0 7 4 47 MENN 3 e 48 4 3 9 30 34 3 E KV INNER 98 48 39 4 33 7 4 0 38 9. 9 0 HOP 366 3 39 4 34 3 MENN 80 3C 6 3 6 8 4 4 0 7 KV INNER 86 8 0 8 0 36 03 STRAUMSNES 3 0 7 4 9 7 6 3 MENN 6 E 3 3 7 6 4 6 8 7 3 KV INNER 7 7 4 7 3 3 6 8 6 8 KROK AS 0 6 7 6 0 8 0 0 6 7 MENN 7 6 4 7 4 6 3 4 KV INNER 0 9 3 3 6 6 4 3 3 6 HAUGLAND/RAVNANGER... 08 9 7 7 4 3 3 C MENN 48 9 3 3 4 6 6 KV INNER 60 0 0 4 4 7 6 7 8 4 47

3 TABELL, FORTS., FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT ALDER UNDER 7 69 04 9 3039 4049 09 6069 7 70 OG OVER 7 KOLLEVAG 90 3 63 6 9 36 8 6 3 MENN 3 9 7 8 8 6 4 7 KVINNER 3 4 8 9 8 6 9 HANØY 383 63 68 3 39 30 34 39 34 3 MENN. 9 8 39 7 8 7 8 9 6 KVINNER ********* 88 3 9 4 3 6 0 9 0 DAVANGER 390 66 70 4 4 9 49 8 3 8 MENN 99 3 36 6 7 7 4 6 0 KVINNER 9 3 34 8 9 4 6 8 HANEVIK 36 3 9 4 8 4 C " MENN 9 0 8 3 KVINNER 6 7 4 9 6 6 ØSTRE TRÆET 398 66 6 7 40 7 8 3 47 3 MENN 08 36 30 6 7 3 9 KVINNER 90 3C 3 8 3 8 4 6 3 VESTRE TRÆET 34 33 _ 3 3 7 7 38 MENN 4 3' 8 4 9 6 3 3 6 KVINNER 0 0 7 7 8 6 4 6 4 FAUSKANGER 40 6 7 30 0 44 0 36 37 MENN 9 4 9 4 0 9 7 0 KVINNER 98 36 34 9 4 9 7 SKRÅMEST0 33 3 6 6 4 49 4 36 MENN 7 8 36 4 3 6 6 3 0 KVINNER 60 9 9 3 9 3 6 SØRE HERDLA 63 3 4 3 6 8 7 4 MENN 3 6 7 4 9 4 9 6 KVINNER 70 6 4 3 7 8 8 7 HERDLA 9 C 0 7 9 8 4 0 MENN 66 3 3 4 4 9 7 7 KVINNER 3 9 7 4 4 7 3 7 3 3 4 8 6 3 6 7 4 4 C 3 7 3 7 6 8 6 4 e 7 7 3 4 UTEN FAST BOPEL I ALT 3 MENN 7 4 KVINNER 6 3 _ 3 47

4 TABELL 6. PERSONER 6 ÅR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KI LDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELL INGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELL INGSKRETS OG KJØNN I ALT JORD, I NDU SKOG STRI I ALT BRUK, M.V., FISKE BYGGE M. V., OG ANL. HVAL VI RK F ANGST SOMHET NÆRING FOR HUSAR MUE, BE ID PEN LÅN, I TJEN SJON, STI HJEM VARE SAM ESTE UOPP TRYGD P END ME T, HANDEL FERD YTENDE GITT M. V. FOR SØR SEL NÆR GET INGER KOMMUNEN I ALT 9 67 34 47 409 739 739 997 MENN 4 8 3 9 984 489 68 4 KV INNER 4 799 3 3 4 0 7 4 3 i 37 3 0 76 78 3 78 37 78 T ETT BYGDE KRETSER I ALT... 6 767 3 70 89 79 7 768 MENN 3 36 7 73 48 369 477 407 KV INNER 3 406 9 6 33 03 44 36 04 STRAUMSNES... 77 404 6 7 48 6 04 MENN 364 9 3 9 8 40 KV INNER 408 4 9 3 64 0 SØRE ERDAL 4 4C 4 3 44 4 MENN.. 30 89 9 4 40 8 KV INNER 4 4 06 FLORVÅG 876 03 49 77 77 98 MENN 444 366 i 00 69 4 KV INNER... 43 37 i 49 6 8 3 07 FLORVÅGØY 63 E7 4 6 7 MENN... E7 7 38 0 KV INNER 76 6 4 4 7 08 KL EP PEST Ø/KROK ÅS 4 843 9 37 47 8 3 MENN 77 639 7 88 97 3 KV INNER 77 C4 39 0 3 00 09 SKARHOLMEN 0 08 33 34 7 4 MENN 9 76 8 3 7 8 KV INNER 98 3 6 0 STRUSSHAMN 7 3C0 4 8 49 3 8 MENN 83 9 4 3 7 34 KV INNER S 8 36 7 4 4 FOLL ESE 7C 373 3 74 63 48 8 MENN 33 68 3 40 37 4 43 KV INNER 369 0 34 6 3 4 3 HETLEVIK 7 30 4 37 3 MENN 8 39 7 3 3 0 KV INNER 7 8 3 4 4 JUV IK 9 ICC 49 9 MENN 98 76 43 9 3 9 KV INNER 94 4 6 6 0 TVEIT/TVEITEVAG 66 30 74 4 7 MENN 3 63 3 34 7 4 3 KV INNER 3 87 9 40 8 3 7 8 RAMS ØY 0 8 4 40 6 6 6 MENN 77 7 4 9 4 KV INNER 73 i i i i 80E 8 68 34 7 08 467 4 96C 0 9 3 46 7 74 C 6 6 4 6 6 3C 4C 79 83 39 7 3 40 4 C 0 4 7 0 34 44 7 7 73 3 477 8 4 7 4 88 6 8 36 4 4 7 04 8 6 47 3 4 7 C 7 6 6C 7 3 3 44 3 47 9 7 6 3 4 4 4 69 6 0 9 8 40 83 4 E 37 SPRECTBYGDE KRETSER I ALT. E68 4 8 647 67 7 MENN 480 44 39 3 0 98 33 KV INNER 388 67 9 94 47 3 94 0 ASK 46 7 3 70 36 3 44 MENN 6 3 6 7 30 3 KV INNER 9 8 9 0 HOP 63 7 4 38 39 MENN 4 93 3 0 9 KV INNER 39 34 3 6 4 0 03 STRAUMSNES 89 47 6 7 4 MENN øøøøøøøøøøø 44 34 4 8 KV INNER 4 3 4 i 6 KROK ÅS 68 3 4 6 MENN 38 30 4 4 KV INNER.... 30 4 34 ee 30 8 3 3. 76' 70 9 3C 6 4 C 44 0 63 7 8 4 63 8 6 C 3 3 7 6 47

TABELL 6, FORTS., PERSONER 6 ÅR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETE VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR HUSAR MUE, BEID JORD, INDU PEN LÅN, I SKOG STRI TJEN SJON, STI HJEM I ALT BRUK, M.V., VARE SAM ESTE UOPP TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE HANDEL FERD YTENDE GITT M.V. FOR SØR. M.V., OG ANL. SEL NÆR GET HVAL VIRK INGER FANGST SOMHET 6 HAUGLAND/RAVNANGER 77 38 6 9 6 8 MENN øøøøøøøøøø 37 7 3 6 6 8 KVINNER 40 3 3 3 0 9 7 KOLLEVAG 74 97 7 7 3 MENN øøøøøøøøøøø 9 80 49 4 7 9 KVINNER øøøøøø e3 7 8 6 4 9 HAN ØY 34 7 86 6 3 9 4 8 MENN 8 0 7 67 3 7 KVINNER 4 9 9 8 3 74 0 DAVANGER 4 36 9 73 4 8 46 4 66 MENN øøøøø 8 03 9 8 7 7 e KVINNER 6 33 6 3 6C HANEVIK 6 7 9 3 4 37 46 MENN 88 63 8 30 4 8 0 4 KVINNER 68 9 3 7 4 ØSTRE TREET 7 8 6 0 0 0 49 6 8E MENN 4 C9 0 4 9 3 4 6 KVINNER 9 9 6 6 8 3 VESTRE TREET 66 8 39 3 3 3 3 MENN... 93 7 0 3 4 3 9 6 KVINNER 73 0 4 4 6 47 4 FAUSKANGER 70 6 44 7 3 3 63 8S MENN... 4 C3 4 4 9 8 3 6 KVINNER 8 3 3 3 3 83 SKRÅMESTØ 4 0 4 3 7 38 74 MENN 08 8 4 44 7 7 KVINNER 06 6 9 69 6 SØRE HERDLA C9 47 0 3 3 7 4 33 S MENN 60 4 0 3 3 7 3 KVINNER 49 0 7 7 HERDLA 79 38 3 7 4 9 3 7 MENN 4 3 3 7 7 3 KVINNER 37 7 3 6 4 UTEN FAST BOPEL I ALT 3 3 7 7 MENN 7 3 7 KVINNER 47

6 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BCLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER HUS BEBODDE BOLIGER TELL INGSKRETS VAN.HUS I ALT TILKN. GÅRD S DRIFT, FRITTL. ENEBOL. AV DISSE: AV DISSE MED: BO SAT BYGGEÅR EGET EGET TE I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM 946 96 I BAD ELLERS WC OG BAD OG 960 970 HUSET UTEN UTEN BAD WC KOMMUNEN I ALT 3 97 36 0 979 4 086 3 879 44 40 8 43 0,8 TETTEYGDE KRETSER I ALT 04 STRAUMSNES 0 SØRE ERDAL 06 FLORVÅG 07 FLORVAGØY 08 KLEPPESTØ/KROKAS 09 SKARHOLMEN 0 STRUSSHAMN FOLLESE 3 HETLEVIK 4 JUVIK TVEIT/TVEITEVÅG 8 RAMSØY. 4 7 46 4 3 67 0 66 6 6 47 77 97 7 7 37 37 49 4 80 4 80 9 730 04 0 84 0 34 6 67 68 77 67 78 86 8 60 4 89 63 3 7 64 9 86 308 90 369 74 6 8 47 9 4 8 63 6 738 87 8 363 67 634 76 36 86 3 79 44 6 88 78 3 4 47 480 38 4 86 3 47 0 40 7 37 6 8 8 63 7 6 43 6 9 9 3 0 4 4 3 4 4 0 47 7 9 88 7 8 7 4.8 4 9 0,E 0,e 0,8 0, 0,7 0,8 c,e 0,8 0,e 0, 0,8 0,E 0,8 SPRECTBYGDE KRETSER I ALT. 0 ASK 0 HOP 03 STRAUMSNES KROK ÅS 6 HAUGLAND/RAVNANGER 7 KOLLEVAG 9 HANØY 0 DAVANGER HANEVK ØSTRE TREET 3 VESTRE TREET 4 FAUSKANGER SKRÅMEST0 6 SØRE herdla 7 HERDLA 7 9 87 3 3 0 6 79 86 6 83 C 7C 43 3 78 3 73 4 7 6 44 6 68 47 6 43 76 7 38 C 9 3 7 8 7 34 7 9 7 8 3 4 3 8 7 8 3 0 6 7 89 0 38 3 3 69 04 0 69 4 64 3 93 0 40 4 74 0 34 8 33 6 89 97 63 6 90 44 38 63 96 7 7 4 6 34 44 66 3 64 30 66 0 0 6 6 8 6 0 3 7 6 3 8 6 4 7 8 0 3 7 4 9 8 3 3 8 0,8 0,7 C,7 0,8 0, C,7,C C, 0, C,7 0,e 0,E C,E 0,8 0,8 0,6 47

7 a. KRETSFORTEGNELSE Krets nr. Navnet på kretsen Kretstypel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) Vedleggl 0 3 4 Uten fast bopel 0.. Ask S Gnr. og. Hop S Gnr. 3. Straumsnes S Gnr. 49. Unntatt bnr. under krets 48 og 4. Straumsnes T Se vedlegg 3.. Søre Erdal T Se vedlegg 3. 6 7 8 9 0 3 4 6 7 8 9 0 3 4 Florvåg T Se vedlegg 3. Florvågøy T Se vedlegg 3. Kleppestø/Krokås T Se vedlegg 3. Skarholmen T Se vedlegg 3. Strusshamn T Se vedlegg 3. Follese T Se vedlegg 3. Krokås S Gnr. 4. Unntatt bnr. under krets 8 og 4. Hetlevik T Se vedlegg 3. Juvik T Se vedlegg 3. Tveit/Tveitevåg T Se vedlegg 3. Haugland/Ravnanger S Gnr. og 6. Unntatt bnr. under krets. Kollevåg S Gnr. 8. Ramsøy T Se vedlegg 3. Hanøy S Gnr. 9 og 0. Unntatt bnr. under krets 8. Davanger S Gnr.. Hanevik S Gnr.. Østre Træet S Gnr. 3033. Vestre Træet S Gnr. 9 og 34. Fauskanger S Gnr. 68 og 3. 6 Skråmestø Søre Herdla S Gnr. 3638. S Gnr. 394, gnr, 4 bnr.,, 7,, 3, 40, 4, 48, 3, 08 og 0. 7 Herdla S Gnr. 4 bnr., 3, 4, 3, 4, 3, 36, 37, 4, 46,, 4,, 6, 687, 73, 74, 76, 8, 84, 98, 00, 06 og. T = Tettbygd krets. S = Spredtbygd krets. 47

8 b. INNDELINGEN I SOGN PR.. NOVEMBER 970 Omfang Omfang Navnet på sognet Navnet på sognet (tellingskretsnr.) (tellingskretsnr.) Askøy Herdla 7 c. OVERSIKT OVER ENDRINGENE I KOMMUNEINNDELINGEN MELLOM TELLINGEN I 960 OG TELLINGEN I 970 Kretsnr. i Kommune i Kretsnr. i Kommune i 970 tellin en 960 tellin en 970tellingen 960tellingen 0 47 Askøy 7 8 Herdla 6 Meland 47

Radøy 9 47 ASKØY Vedlegg TEGNFORKLARING...KOMMUNEGRENSE 970 Meland Ml= KOMMUNEGRENSE 960, MEN IKKE I 970 GRENSE MELLOM SPREDT BYGDE KRETSER 3 NR PÅ SPREDTBYGD KRETS,4FETTBYGD KRETS MED NR Tidl del av Herdla Øygarden Tidl. del av Meland Åsane N Fjell Bergen Laksevåg MÅLESTOKK 0 3 4 0 KM.