Eksportsatsing Trøndelag

Eksportsatsing Trøndelag Resultatnotat. Spørreundersøkelser 2004-2006 Roald Lysø Notat 2006:12

Eksportsatsing Trøndelag Resultatnotat Spørreundersøkelser 2004 2005/2006 Roald Lysø TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING AS Steinkjer 2006

Tittel Forfatter : EKSPORTSATSING TRØNDELAG Resultatnotat. Spørreundersøkelser 2004 2005/2006 : Roald Lysø Notat : 2006:12 Prosjektnummer : 1440 ISSN : 0809-9634 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Eksportsatsing Trøndelag : Eksportsatsing Trøndelag : Roald Lysø : Håkon Sivertsen : Solrun Fossum Spjøtvold : Resultater fra spørreundersøkelse til bedrifter : Følgeevaluering, Eksport Dato : November 2006 Antall sider : 35 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, 7726 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

FORORD Dette resultatnotatet inneholder en presentasjon av data som ble samlet inn fra eksportbedrifter i Eksportsatsing Trøndelag høsten 2004 og høsten/vinteren 2005/2006. Data er tidligere presentert og drøftet med styringsgruppen for programmet Power- Point-presentasjoner. Presentasjonene er også levert oppdragsgiver. Det vil i tillegg bli gjennomført en oppsummerende undersøkelse i løpet av november 2006, der fokus primært vil være bedriftenes behov for bistand og kompetansebygging. Steinkjer, november 2006 i Roald Lysø prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii iv iv 1. OM SPØRREUNDERSØKELSENE 1 2. PRESENTASJON AV DATA 3 3. "DYPDYKK I DATAMATERIALET" 17 4. SYNSPUNKTER FRA BEDRIFTENE 21 5. ERFARINGER OG OPPSUMMERING 23 Vedlegg 1: Spørreskjema

iv FIGURLISTE Figur side 2.1: Bedriftenes eksportmarked i 2004 og 2005 etter verdensdel 8 3.1: Utvikling i brutto omsetning 2000 2005 17 3.2: Prosentvis økning av brutto omsetning 2000 2005 18 3.3: Utvikling i eksportomsetning 2000 2005 18 3.4: Utvikling i eksportandel 200 2005 19 TABELLER Tabell side 2.1: Gjennomsnittlig omsetning 3 2.2: Gjennomsnittlig eksportomsetning 3 2.3: Gjennomsnittlig eksportandel 4 2.4: Oversikt over eksportland 6 2.5: Bedriftens framtidsvurdering av markedet (% av N) 8 2.6: Gjennomførte eksporttiltak (% av bedrifter innen hver kategori) 9 2.7: Intern kompetanseheving i 2005 10 2.8: Gjennomførte partnersøk i 2005 11 2.9: Gjennomførte markedsundersøkelser i 2005 12 2.10: Eksportmarkedsplaner utformet i 2005 13 2.11: Opplevd nytteverdi av mottatt bistand 2005 (% av N) 13 2.12: Bistand i forhold til eksport (% av N) 2004 og 2005 14 2.13: Kompetansebehov i bedriften (% av N) 2004 og 2005 15 3.1: Utvikling av eksportandel. Gjennomsnitt av alle bedrifter per år sammenlignet med 15 bedrifter 19

1. OM SPØRREUNDERSØKELSENE Høsten 2004 og ved årsskiftet 2005/2006 ble det gjennomført eksportundersøkelser i bedriftene. Både undersøkelsen fra 2004 og 2005/2006 er tidligere presentert for styringsgruppen i notat og som presentasjon. Resultater fra 2004 tas med i denne rapporten for å sette undersøkelsen i 2005/2006 inn i en sammenheng. Undersøkelsene var Internettbasert med individuell lenke til den enkelte bedrifts identitet Undersøkelsen i 2004 ble sendt ut til 160 e-postadressater. Noen få adresser gav retur. Vi fikk 74 reelle svar. Justert for selskapskonstruksjoner, bedrifter som enda har liten eksportaktivitet, nettopp er blitt deltakere i programmet etc., og har redusert kvalitet på svarene har vi redusert dette antallet til 62 svar som er tatt med i datagrunnlaget for denne undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på ca. 50. Flere svar var ganske reduserte pga. manglende produksjon/eksport/aktivitet Undersøkelsen i 2005/2006 sendt ut til 142 e-postadressater. Også her ga noen få adresser retur. Vi fikk 62 reelle svar. Justert for selskapskonstruksjoner, bedrifter enda har liten eksportaktivitet, nettopp er blitt deltakere i programmet etc., og har redusert kvalitet på svarene har vi redusert dette antallet til 62 svar som er tatt med i datagrunnlaget for denne undersøkelsen. Også i denne undersøkelsen har vi en svarprosent på ca. 50. Flere svar var ganske reduserte pga. manglende produksjon/eksport/aktivitet. I begge undersøkelsene ble det foretatt to purringer. 36 av de bedriftene som svarte på undersøkelsen i 2004 svarte også på undersøkelsen i 2005/2006. Svarprosenten er lavere enn ønskelig, ikke minst på bakgrunn av at alle bedrifter som får tilskudd gjennom Innovasjon i tildelingsbrevet opplyses om at det er en forutsetning at de deltar i evalueringsoppleggets undersøkelser. 1

3 2. PRESENTASJON AV DATA Innledning I dette kapitlet presenterer vi data fra undersøkelsene både i 2004 og 2005/2006. Data fra 2004 er tidligere presentert, men vi har funnet det formålstjenlig å ta dem med for å ha året 2004 som et referansepunkt. Det er også tatt med en tabell som viser eksportandel hos bedriftene som har deltatt i de årlige undersøkelsene. Gjennomsnittlig omsetning for årene 2004 og 2005 Tabell 2.1: Gjennomsnittlig omsetning Omsetning Gjennomsnitt Antall bedrifter Omsetning 2004 20 694 300 60 Omsetning 2005 26 313 400 61 Tabellen viser den gjennomsnittlige omsetningen blant de bedrifter som deltok i undersøkelsen i hvert enkelt år. For år 2004 var det en spredning blant bedriftene med omsetningstall fra kr 150 000 til kr 171 000 000, i 2005 fra kr 52 000 til kr 304 000 000. Dette viser samtidig de utfordringer prosjektet har med å "skreddersy" tilbud til bedrifter som har så ulike utgangspunkt. Gjennomsnittlig eksportomsetning for årene 2004 og 2005 Tabell 2.2: Gjennomsnittlig eksportomsetning Eksportomsetning Gjennomsnitt Antall bedrifter Eksportomsetning 2004 12 067 282 39 Eksportomsetning 2005 15 399 733 45 Tabellen viser at ikke alle bedriftene oppgir å ha eksportomsetning. Vi antar at det her kan være noe underrapportering, men konstaterer likevel at det er flere bedrifter som er nye i prosjektet og som har forutsetninger for og ambisjoner mht å etablere eksportrettet aktivitet. Blant de bedriftene som oppgir å ha eksportomsetning er det i 2004 en spredning mht omsetning fra kr 20 000 til kr 144 000 000 og i 2005 fra kr 30 000 til kr 200 000 000. Gjennomsnittlig eksportandel for årene 2001 2005 Det har vært gjennomført undersøkelser gjennom hele prosjektperioden og det har vært fokusert på utviklingen i bedriftens samlede omsetning, eksportomsetning og eksportens andel av den samlede omsetning i bedriften. Ikke alle bedrifter har deltatt i alle undersøkelser og tallene for hvert år er derfor et uttrykk for den gjennomsnittlige eksportandelen for de bedrifter som har deltatt i den enkelte undersøkelse. Tabellen

4 nedenfor er laget for å illustrere hvor mange bedrifter som "går igjen" i de årlige undersøkelsene. 2001 2002 = 46 bedrifter (83,6 % av de som svarte i 2002 svarte også i 2001) 2001 2003 = 30 bedrifter (50,0 % av de som svarte i 2003 svarte også i 2001) 2001 2004 = 29 bedrifter (46,8 % av de som svarte i 2004 svarte også i 2001) 2001 2005 = 19 bedrifter (30,6 % av de som svarte i 2005 svarte også i 2001) 2002 2005 = 23 bedrifter (37,1 % av de som svarte i 2005 svarte også i 2002) 2003 2005 = 29 bedrifter (46,7 % av de som svarte i 2005 svarte også i 2003) 2004 2005 = 36 bedrifter (58,1 % av de som svarte i 2005 svarte også i 2004) Tabell 2.3: Gjennomsnittlig eksportandel Eksportandel Gjennomsnitt Antall bedrifter Eksportandel 2001 18,5 % 51 Eksportandel 2002 22,4 % 55 Eksportandel 2003 22,5 % 60 Eksportandel 2004 26,6 % 62 Eksportandel 2005 27,5 % 62 Tabellen viser at den gjennomsnittlige eksportandelen i bedriftene har hatt en jevn økning, fra 18,5 % i 2001 til 27,5 % i 2005, noe som gir en sterk indikasjon på at arbeidet med å styrke eksporten har gitt resultater i alle fall for de bedrifter som har svart på undersøkelsene. For å forstå hva som ligger i begrepet gjennomsnittlig eksportandel kan tallene forklares med et eksempel slik: Vi har to bedrifter A og B som begge eksporterer for 1 mill. i året. Forskjellen er imidlertid at bedrift A har totalomsetning på 10 mill., mens bedrift B eksporterer alt, dvs. 1 mill. Vi får følgende oppsett: Gjennomsnittlig omsetning: (10 mill + 1 mill) / 2 bedrifter = 5,5 mill Gjennomsnittlig eksportomsetning: (1 mill + 1 mill) / 2 bedrifter = 1 mill. Total eksportandel: (1 mill + 1 mill) * 100 / ( 10 mill + 1 mill) = 18,1 % Dette er den eneste andelen en kan regne seg fram til når en bare har totaltallene. De store bedriftene betyr her mye mer, og en kan si at ei krone er ei krone uansett. I vårt eksempel har bedrift A en eksportandel på 10 % mens eksportandel i bedrift B er 100 %. Vi får følgende oppsett:

5 Gjennomsnittlig eksportandel for våre to bedrifter (10 % + 100 %) / 2 bedrifter = 55 % Her betyr størrelse ingenting og en kan si at en andel er en andel uansett.

6 Oversikt over eksportland Antall bedrifter som eksporterer til disse landene i hver av undersøkelsene for årene 2004 og 2005. Tabell 2.4: Oversikt over eksportland Eksportland Europa 2004 2005 Asia 2004 2005 Sverige 29 12 Japan 7 2 Storbritannia 23 13 Kina 4 3 Danmark 19 8 Sør-Korea 4 3 Tyskland 15 8 Malaysia 3 3 Finland 10 7 De forente arabiske emirater 2 - Frankrike 10 4 India 2 4 Nederland 5 4 Iran 2 1 Irland 4 1 Singapore 1 - Polen 4 1 Brunei 1 - Spania 4 5 Taiwan 1 1 Belgia 3 - Jordan 1 - Island 2 1 Saudi-Arabia 1 - Italia 2 3 Oman 1 1 Russland 2 3 Israel 1 1 Sveits 2 - Quatar 1 - Estland 1 1 Midt-Østen 1 - Hellas 1 0 Sørøst-Asia 1 - Ukraina - 1 Bahrain - 1 Romania - 1 Filippinene - 1 Færøyene - 2 Syria - 1 Litauen 1 - Indonesia - 1 Serbia 1 - Hongkong - 1 Tsjekkia 1 2 Asia - uspesifisert 1 - Ungarn 1 1 Nord-Amerika Baltikum 2 - USA 15 9 Sentral-Europa 1 - Canada 2 3 Øst-Europa 1 - Mexico 2 1 Østerrike - 3 Grønland - 1 Europa - uspesifisert 3 - Nord- og Mellomamerika uspesifisert 1

7 Afrika 2004 2005 Sør-Amerika 2004 2005 Algerie 1 - Chile 2 1 Egypt 1 2 Sør-Amerika - uspesifisert 1 - Libya 1 2 Brasil - 2 Marokko 1 1 Argentina 1 Malawi 1 - Uruguay - 1 Nigeria 1 1 Oceania Sør-Afrika 1 1 Australia 3 1 Vest-Afrika 1 - Antall bedrifter 55 62 Antall eksportmarked 215 133 Tabellen viser hvor mange bedrifter som eksporterer til det enkelte land/verdensdel i hhv 2004 og 2005. Nedenfor viser vi en figur som viser hvordan eksportmarkedene fordeler seg etter verdensdel. Vi har tatt utgangspunkt i et "gjennomsnitt" mellom årene 2004 og 2005 for å fange opp hovedtendenser for disse årene hos de bedrifter som har svart på undersøkelsen. 36 av bedriftene som svarte på undersøkelsen i 2005 hadde også svart i 2004, dvs. at det er 19 bedrifter som har falt ifra i forhold til 2004 og 26 "nye" bedrifter som inngår i datamaterialet. Dette er hovedforklaringen både for forskjellen i antall eksportmarkeder og på antall bedrifter som oppgir at de eksporterer til land som for eksempel Sverige eller Storbritannia. For de bedrifter som svarte både i 2004 og 2005 er det stabilitet i forhold til hvilket marked de eksporterer til.

8 Eksportmarkeder etter verdensdel. Gjennomsnitt 2004/2005 10 % 0 %2 % 67 % 4 % 17 % Afrika Asia Europa Nord-Amerika Oseania Sør-Amerika Figur 2.1: Bedriftenes eksportmarked i 2004 og 2005 etter verdensdel Bedriftens framtidsvurdering av markedet Tabell 2.5: Bedriftens framtidsvurdering av markedet (% av N) Framtidsvurdering av markedet for din bedrifts produkter i det enkelte land. 2004 2005 Reduksjon 15,5 4,5 Uendret 20,3 13,5 Vekst 64,3 82,0 Antall markedsvurderinger 207 133 Antall bedrifter 53 62 Tabellen viser at i 2004 var det 84,6 % av bedriftene forventer vekst eller uendret situasjon i de markedene der de har eksport mens det i 2005 var hele 95,5 % som mente det samme. I 2004 var det gjennomført i alt 207 markedsvurderinger hos de bedriftene som deltok i undersøkelsen mens dette antallet i 2005 var sunket til 133. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av at de bedrifter som hadde foretatt markedsvurderinger i 2004 ikke har de samme behovene i 2005, samtidig som undersøkelsen i 2005 viser at de nye bedriftene som svarte i 2005 oppgir færre eksportmarkeder enn de som deltok i 2004.

9 Gjennomførte eksporttiltak Tabell 2.6: Gjennomførte eksporttiltak (% av bedrifter innen hver kategori) Gjennomførte eksporttiltak 2004 2005 Markedsundersøkelse 74,1 24,0 Partnersøk 72,4 43,5 Kompetanseheving 41,4 8,0 Eksportmarkedsplan 50,0 16,1 Tabellen viser at det i 2004 ble gjennomført markedsundersøkelser og partnersøk har i mer enn 70 % av bedriftene, mens utvikling av eksportmarkedsplan og andre markedsutviklingstiltak er gjennomført hos ca. 50 %. Hovedtyngden av de bedriftene som deltok i spørreundersøkelsen har "lang fartstid" i Eksportsatsing Trøndelag likevel har ca. 40 % gjennomført tiltak for kompetanseheving. I 2005 får vi et annet bilde, men her er det viktig å merke seg at 36 av bedriftene som svarte også deltok i undersøkelsen i 2004, og er bedrifter som har vært med ei stund en kan derfor anta at det er naturlig at aktiviteten avtar noe til fordel for gjennomføring av allerede igangsatte tiltak.

10 Gjennomførte eksporttiltak fordelt på land (antall bedrifter) Tabell 2.7: Intern kompetanseheving i 2005 26 av 62 bedrifter har gjennomført intern kompetanseheving i 2005 Land Antall bedrifter Land Antall bedrifter USA 9 Oman 1 Sverige 4 Canada 1 Storbritannia 4 Argentina 1 Afghanistan 4 Chile 1 Tyskland 3 Spania 1 Japan 3 Tsjekkia 1 Brasil 2 Filippinene 1 Kina 2 Serbia og Montenegro 1 Sør-Afrika 1 Frankrike 1 India 1 Italia 1 Iran 1 Nederland 1 Sør-Korea 1 Singapore 1 Tabellen viser at 26 av 62 bedrifter i 2005 gjennomførte 47 tiltak for kompetanseheving i forhold til 24 land. I 2004 gjennomførte 14 av 62 bedrifter 36 tiltak for kompetanseheving i forhold til 22 land.

11 Tabell 2.8: Gjennomførte partnersøk i 2005 24 av 62 bedrifter har gjennomført partnersøk i 2005 Land Antall bedrifter Land Antall bedrifter USA 8 Japan 1 Sverige 6 Oman 1 Spania 6 Brasil 1 Storbritannia 6 Libya 1 Danmark 4 Frankrike 1 Tyskland 4 Canada 1 Afghanistan 3 Mexico 1 Polen 2 Israel 1 Tsjekkia 2 Vietnam 1 Sør-Afrika 2 Ungarn 1 India 2 Østerrike 1 Indonesia 2 Litauen 1 Egypt 2 Nederland 1 Kina 2 Serbia og Montenegro 1 Tyrkia 2 Hongkong 1 Malaysia 2 Russland 1 Finland 1 Romania 1 Bosnia-Hercegovina 1 Chile 1 De forente arabiske emirater 1 Tabellen viser at 24 av 62 bedrifter i 2005 gjennomførte 76 partnersøk i forhold til 37 land. I 2004 gjennomførte 37 av 62 bedrifter 86 partnersøk i forhold til 36 land.

12 Tabell 2.9: Gjennomførte markedsundersøkelser i 2005 35 av 62 bedrifter sier de har gjennomførte markedsundersøkelser i 2005 Land Antall Land Antall Sverige 9 Libya 1 USA 8 Ungarn 1 Storbritannia 7 Malaysia 1 Tyskland 7 Singapore 1 Polen 4 Chile 1 Spania 4 Taiwan 1 Danmark 3 India 1 Frankrike 3 Iran 1 Russland 3 Portugal 1 Afghanistan 3 Nederland 1 Canada 3 Tyrkia 1 Finland 2 Ukraina 1 Italia 2 Vietnam 1 Japan 2 Tabellen viser at 35 av 62 bedrifter i 2005 gjennomførte 73 markedsundersøkelser i forhold til 27 land. I 2004 gjennomførte 38 av 62 bedrifter 80 markedsundersøkelser i forhold til 30 land.

13 Tabell 2.10: Eksportmarkedsplaner utformet i 2005 22 av 62 bedrifter sier de har utformet eksportmarkedsplan i 2005. Samlet er det utformet 43 eksportmarkedsplaner Land Antall Land Antall Sverige 7 Libya 1 USA 6 Japan 1 Tyskland 5 Malaysia 1 Danmark 3 Indonesia 1 Storbritannia 2 Chile 1 Spania 2 Sør-Korea 1 Afghanistan 2 India 1 Canada 2 Iran 1 Finland 2 Polen 1 Frankrike 1 Russland 1 Portugal 1 Tabellen viser at 22 av 62 bedrifter i 2005 utformet 43 eksportmarkedsplaner i forhold til 21 land. I 2004 utformet 20 av 62 bedrifter 47 eksportmarkedsplaner i forhold til 19 land. Opplevd nytteverdi av mottatt bistand Tabell 2.11: Opplevd nytteverdi av mottatt bistand 2005 (% av N) 2004 2005 Nytteverdi av mottatt bistand Liten nytte Noe nytte Stor nytte (N) Liten nytte Noe nytte Stor nytte (N) Rådgivning 20,8 58,3 20,8 24 3,3 60,0 36,7 30 Kompetanseheving 6,3 62,5 31,3 16 14,8 59,3 25,9 27 Markedsundersøkelse/- analyse 36,8 52,6 10,5 19 3,2 54,8 41,9 31 Partnersøk 29,4 35,3 35,3 17 18,2 54,5 27,3 22 Tilrettelegging av besøk i aktuelle eksportmarkeder 28,6 42,9 28,6 14 11,5 38,5 50,0 26 Økonomisk støtte 6,5 9,7 83,9 31 2,7 21,6 75,7 37 Tabellen viser at bedriftenes opplevde nytteverdi av mottatt bistand (dersom en summerer svaralternativene Noe og Stort) er stabilt positivt for årene 2004 og 2005, men innen tre områder er det tydelige tendenser i retning av økt nytte i forhold til 2004.

14 Dette gjelder særlig innenfor markedsundersøkelser/analyse, rådgiving og tilrettelegging av besøk i aktuelle eksportmarked. Dette er områder vi tidligere har pekt på at det er et forbedringspotensial, og det kan synes som om disse signalene er tatt på alvor og at virkemiddelapparatet har hevet kvaliteten på sine tjenester noe. Kommentarer fra bedriftene tyder imidlertid på at det enda er mer å hente mht. å kunne tilby mer målrettede og tilpassede tjenester dette gjelder både på regionalt nivå og hos utekontorene. Behov for bistand Tabell 2.12: Bistand i forhold til eksport (% av N) 2004 og 2005 Behov for bistand i forhold til eksport (% av N) 2004 2005 Rådgivning 15,6 51,6 Kompetanseheving 23,4 58,1 Markedsundersøkelse/-analyse 18,8 58,1 Partnersøk 23,4 64,5 Tilrettelegging av besøk i aktuelle eksportmarkeder 17,2 53,2 Økonomisk støtte 32,8 85,5 Tabellen viser at bedriftene mener de har behov for ytterligere bistand. Behovene er tydelige innen alle de områdene vi har spurt om og er uttalt større i 2005 enn i 2004. Når det gjelder kompetansebehov viser vi til tabellen nedenfor. Bistandsbehovet vil bli utdypet gjennom en oppfølgende undersøkelse i november 2006.

15 Kompetansebehov i bedriften Tabell 2.13: Kompetansebehov i bedriften (% av N) 2004 og 2005 2004 2005 Kompetansebehov i bedriften (% av N) Lite/ikke Noe Stort Lite/ikke Noe Stort Internasjonale kontrakter 16,1 38,7 45,2 14,5 48,4 37,1 Internasjonal markedsføring 11,3 46,8 41,9 21,0 35,5 43,5 Internasjonal salg/handel 16,1 41,9 41,9 21,0 33,9 45,2 Industrielle rettigheter 54,8 37,1 8,1 32,3 46,8 21,0 Eksportfinansiering 30,6 29,0 40,3 24,2 41,9 33,9 Forhandlingsteknikk 33,9 50,0 16,1 30,6 51,6 17,7 Toll- og avgiftsbestemmelser 32,3 50,0 17,7 38,7 43,5 17,7 Eksportdokumenter 40,3 46,8 12,9 41,9 40,3 17,7 Internasjonal forretningskultur 27,4 43,5 29,0 19,4 56,5 24,2 Tabellen viser at kompetansebehovene (dersom en summerer svaralternativene Noe og Stort) er relativt stabile årene 2004 og 2005 sett under ett, men innen tre områder er det tydelige tendenser i retning av økt kompetansebehov i forhold til 2004. Dette gjelder industrielle rettigheter, eksportfinansiering og internasjonal forretningskultur.

3. "DYPDYKK I DATAMATERIALET" Etter å ha følgeevaluert Eksportsatsing Trøndelag fra 2001 meldte det seg et behov for å søke etter utviklingstrekk hos de bedriftene som inngår i vårt datagrunnlag og som har deltatt gjennom hele prosjektforløpet. En gjennomgang av våre spørreundersøkelser viste at vi hadde data fra 19 bedrifter, men at det for 4 bedrifters vedkommende var mangelfulle data for årene 2000 2005. Vi har derfor vurdert data fra 15 bedrifter som har deltatt gjennom hele prosjektperioden - fra 2000 til 2005. 11 av disse kommer fra Sør-Trøndelag, 4 fra Nord-Trøndelag. I denne perioden har bedriftene hatt en omsetningsøkning på 31,9 %. Eksportøkningen i samme periode var 47,2 %, og eksportandelen utgjorde i 2005 42,5 % av brutto omsetning. I 2005 var den gjennomsnittlige eksportandelen blant de 62 bedriftene som svarte på vår undersøkelse i 2005 på 27,5 %. 17 Utvikling av omsetning Utvikling i brutto omsetning 2000-2005 (15 bedrifter) 300 000 000 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 0 1 2 3 4 5 6 ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Omsetning 212 245 000 214 200 000 223 910 650 234 041 342 252 300 000 279 852 000 Figur 3.1: Utvikling i brutto omsetning 2000 2005 Figuren viser den årlige brutto omsetningen i de 15 bedriftene gjennom prosjektperioden. Utviklingen har vært positiv fra ca. 212 millioner kroner i 2000 til ca. 280 millioner kroner i 2005. Tallene skjuler forskjeller bedriftene imellom det har vært til dels store svingninger i enkeltbedrifter men tendensen er positiv. Ser en på den prosentvise økningen fra ett år til et annet i perioden er tendensen tydeligere. En vekst i 2001 2002, noe stagnasjon i 2002 2003 avløst av en tydelig vekst de påfølgende år.

18 Prosentvis økning av brutto omsetning 2000-2005 (15 bedrifter) 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0 0,0 2000-2001 2001-2002 2002-2003 2003-2004 2004-2005 År Figur 3.2: Prosentvis økning av brutto omsetning 2000 2005 Denne utviklingen finner vi igjen om vi ser på utviklingen i eksportomsetningen. Her er det verdt å merke seg at det i perioden 2001/2002/2003 var store utfordringer for eksportnæringene. Likevel klarte disse 15 bedriftene samlet sett å konsolidere stillingen og skape vekst mot slutten av perioden. Utvikling i eksportomsetning 2000-2005 (15 bedrifter) 120 000 000 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 1 2 3 4 5 6 ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Eksport 76 777 090 65 249 450 69 642 580 81 253 402 87 103 000 113 033 000 Figur 3.3: Utvikling i eksportomsetning 2000 2005 Utiklingen i eksportandelen (målt som andel av brutto omsetning) viser tydelig at en i 2001 og 2002 hadde markedsproblemer. Situasjonen var ikke lik for alle bedriftene i utvalget.

19 Utvikling i eksportandel 2000-2005 (15 bedrifter) % 43,0 42,0 41,0 40,0 39,0 38,0 37,0 36,0 35,0 34,0 33,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Eksportandel 39,1 36,4 36,5 40,2 40,4 42,5 Figur 3.4: Utvikling i eksportandel 2000 2005 År Sammenlignet med det samlede utvalg av bedrifter der vi har data for det enkelte år i perioden, viser de 15 bedriftene som har vært med hele tiden en god utvikling og en høyere eksportandel enn gjennomsnittet. De representerer den gruppen av bedrifter i Eksportsatsing Trøndelag som har hatt et godt utgangspunkt, har hatt stabil utvikling og som hvert år har vært med på å trekke gjennomsnittstallene opp. Tabell 3.1: Utvikling av eksportandel. Gjennomsnitt av alle bedrifter per år sammenlignet med 15 bedrifter Eksportandel Gjennomsnitt De 15 Eksportandel 2001 18,5 % 36,4 % Eksportandel 2002 22,4 % 36,5 % Eksportandel 2003 22,5 % 40,2 % Eksportandel 2004 26,6 % 40,4 % Eksportandel 2005 27,5 % 42,5 %

4. SYNSPUNKTER FRA BEDRIFTENE Gjennom prosjektperioden har det vært gjennomført et antall samtaler med bedriftsledere eller ansatte i bedrifter som har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag, som har hatt et ansvar for eller arbeidet særskilt med bedriftens eksportarbeid. Samtalene har vært noe tilfeldige ikke lagt opp som systematiske intervju men har funnet sted gjennom møter, telefonkontakt i forbindelse med spørreundersøkelsene. Resultater fra disse samtalene blir ikke presentert i utdypende form, men har omhandlet erfaringer med og forventninger til virkemiddelapparatet, bedriftenes behov for målrettede tiltak og erfaring med tiltak som er gjennomført. Synspunkter fra bedriftene er løftet fram for prosjektledelsen og styringsgruppa og på den måten bidratt til å utvikle prosjektet i positiv retning. Oppsummert er hovedinnholdet i tilbakemeldingene: Ønske om et proaktivt og innovativt virkemiddelapparat. Ønske om bistand, rådgiving og støtte også når bedriftene er ute i eksportmarkedet. Ønske om enda bedre tilpassede og målrettede tiltak både i forhold til enkeltbedrift og grupper av bedrifter. Bedre økonomiske ordninger for bedrifter i sentrale strøk. Bedriftene er fornøyd med prosjektledelse og organisering. Bedriftene er fornøyd med oppfølgingen i prosjektet, men mener virkemiddelapparatet generelt har et potensial for forbedring. Bedriftene ønsker at utdannings- og FoU-miljøene er mer lydhøre og aktive i forhold til eksportbedriftenes behov og ønsker. Eksportens dager er et positivt og nyttig tiltak. Viktig å kunne møte representanter for utekontorene. 21

5. ERFARINGER OG OPPSUMMERING Siden 2001 har Eksportsatsing Trøndelag vært et samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge og fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag. Målet er å bidra til at trønderske bedrifter med internasjonale ambisjoner og eksport skal få nødvendig og målrettet bistand fra virkemiddelapparatet. Per 1. halvår 2006 har ca. 180 bedrifter hatt kontakt med prosjektet, deltatt i eksportaktiviteter eller fått bistand fra prosjektleder og/eller virkemiddelapparatet i hovedsak representert ved Innovasjon Norge. Gjennom hele prosjektperioden har Nord-Trøndelagsforskning/Trøndelag Forskning og Utvikling AS vært følgeevaluator. Evalueringen viser at aktiv oppslutning fra "eierne" har gitt arbeidet nødvendig legitimitet, handlingsrom og tilstrekkelige ressurser. Prosjektet har vært organisert med prosjektleder på fulltid og en aktiv styringsgruppe tett koblet til de aktørene som har bevilget ressursene. Saksbehandlingen vurderes som smidig, effektiv og behovsorientert, og bedriftene har i stor grad opplevd at de har hatt ei dør inn til virkemiddelapparatet. Arrangementet "Eksportens dager" er utviklet til å være et viktig tiltak der eksportbedriftene får anledning til å møte, drøfte tiltak og avtale oppfølging med representanter for Innovasjon Norges utekontor, kompetansemiljø og andre eksportbedrifter. Aktiviteten på denne møteplassen får positiv omtale både fra bedrifter og representanter fra utekontorene. Prosjektet samarbeider dessuten med andre regionale og nasjonale aktører innen internasjonalisering og eksport. Samarbeidet mellom aktørene i virkemiddelapparatet har gitt resultater i form av mer målrettet og kvalitetssikret eksportinnsats, økt eksportaktivitet, og økt eksport. Ikke alle bedrifter har deltatt gjennom hele prosjektperioden og ikke alle har vært like aktive i prosjektet. Vi har derfor vurdert data fra 15 bedrifter som har deltatt gjennom hele prosjektperioden - fra 2000 til 2005. 11 av disse kommer fra Sør-Trøndelag, 4 fra Nord-Trøndelag. I denne perioden har bedriftene hatt en omsetningsøkning på 31,9 %. Eksportøkningen i samme periode var 47,2 %, og eksportandelen utgjorde i 2005 42,5 % av brutto omsetning. I 2005 var den gjennomsnittlige eksportandelen blant de 62 bedriftene som svarte på vår undersøkelse i 2005 på 27,5 %. Den fylkesfordelte eksporten av tradisjonelle varer viste i samme periode en økning i Sør-Trøndelag på 13,1 % og i Nord-Trøndelag på 10,1 %. Vi mener at det er belegg for å hevde at de bedrifter som deltar aktivt og benytter seg av tilbudene til Eksportsatsing Trøndelag har større muligheter til lykkes enn bedrifter som ikke deltar. Undersøkelser gjennom hele perioden viser at bedriftene mener at tilbudene fra virkemiddelapparatet i stor grad treffer behov i bedriftene og oppleves å ha nytteverdi. Bedriftsrettede tiltak og planleggingsarbeid er kvalitetssikret gjennom innledende bedrifts- og behovsanalyser. Analysene fremheves som et nyttig og viktig verktøy for både bedrift og virkemiddelapparat. 23

24 Oppsummert har tiltakene vært knyttet til bedriftenes behov for rådgiving, markedskunnskap og markedsanalyser, kulturkompetanse, språkkompetanse og kunnskap om internasjonal markedsføring. I dette ligger også tilgang til kunnskap om eksportmarkedene, herunder bl.a. handelsregler, økonomi og kontraktsrett, eksportstrategi og eksportplanlegging. Prosjektdeltakelsen synes å ha hatt positiv betydning for bedrifters evne og vilje til nyskaping og utvikling, og for at bedriftene prioriterer læring og kunnskapsutvikling høyere enn tidligere. Prosjektet har i hovedsak vært vellykket, og virkemiddelapparatet har fått positiv omtale, men det er også tydelig at et vellykket prosjekt skaper nye utfordringer for virkemiddelapparatet. Bedriftene har forventninger til at virkemiddelapparatet har kompetente og profesjonelle medarbeidere både regionalt, nasjonalt og i utlandet, som kan eksport og internasjonalisering og som skjønner bedriftenes utfordringer. De ønsker seg et smidig og fleksibelt virkemiddelapparat som er i stand til å samhandle, samordne og agere i forhold til de utfordringer og muligheter eksportnæringene og -bedriftene har. Bedriftene ønsker et innovativt virkemiddelapparat som er i stand til å utvikle løsninger, tiltak og tjenester og som er kyndige nok til å forstå og møte behov og utfordringer i et utålmodig, utviklingsorientert og utsatt eksportrettet næringsliv. Dette innebærer at virkemiddelapparatet er i stand til å koble riktig kompetanse til riktig utfordring og er i stand til å koble ressurser på effektive (og gjerne nye) måter. Dessuten er det viktig at virkemiddelapparatet gjennom praktisk handling viser at det er i stand til å følge opp med rådgiving og tjenester til bedrifter som er ute i eksportmarkedet og som ønsker bistand. Virkemiddelapparatet bør prioritere tettere oppfølging av enkeltbedrifter/grupper av bedrifter innen noen utvalgte bransjer, videreutvikle arbeidet med å styrke samarbeid mellom bedrifter og å bidra til å etablere og/eller vedlikeholde nettverk. Som aktører i et regionalt innovasjonssystem er det dessuten nødvendig å utfordre og etterspørre ulike kompetansemiljø i Trøndelag i forhold til å utvikle og tilby kompetanse og tjenester til støtte for bedriftsutvikling, internasjonalisering og eksport.

VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

Spørreundersøkelse til deltakende bedrifter i Eksportsatsing Trøndelag Til kontaktperson i Eksportsatsing Trøndelag har gitt Nord-Trøndelagsforskning i oppdrag å evaluere tiltak og innsatser overfor bedriftene. Evalueringen skal bidra til å kvalitetssikre og forbedre programmet. For at dette skal være mulig er det nødvendig å innhente bedriftenes synspunkter på viktige spørsmål. Spørsmålene gjelder med ett unntak ativiteter i 2005 og er et direkte supplement til tilsvarende undersøkelse gjennomført høsten 2004. Alle svar behandles konfidensielt det er bare Nord-Trøndelagsforskning som vil kjenne identiteten til den enkelte bedrift. For å få et best mulig utgangspunkt for å kvalitetssikre arbeidet, er det viktig at så mange som mulig besvarer skjemaet innen 15. mars. Alle som svarer innen fristen deltar i loddtrekning om en reise med verdi kr 10 000. For å komme inn i selve spørreskjemaet, klikker du på linken under: Hvis du da, mot formodning, skulle bli spurt om Id, oppgir du følgende: For å gå videre i skjemaet trykker du på "Neste". Spørsmål om undersøkelsen kan stilles til Nord-Trøndelagsforskning ved Roald Lysø, tlf. 74 13 46 62 eller e-post rl@ntforsk.no Vidar Segtnan Prosjektleder Eksportsatsing Trøndelag Roald Lysø Nord-Trøndelagsforskning