Rapport fra akustikkma ling Gamle Voss kino, Kinosalen Voss i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 10.10.2016 Gamle Voss kino ble bygget i 1957 og er et særegent bygg med ca. 450 sitteplasser og stor scene. Byggets foaje er også brukt til mindre arrangementer. Kinoen ble avløst av nytt kulturhus på Voss i 2011, men den gamle kinoen er fortsatt i bruk som konsert- og kulturlokale. HORDALAND MUSIKKRÅD Georgernes Verft 12 5011 Bergen - Tlf 55 55 76 80 - hordaland@musikk.no - www.musikk.no/hordaland
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 3 Bakgrunn for målingen... 3 Bruksområde for rommet... 3 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Volum og romstørrelse... 4 Etterklangstid... 4 Bakgrunnsstøy... 4 Andre relevante forhold... 4 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 5 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 5 RAPPORTDEL... 6 Registreringsskjema... 6 Etterklangstid... 7 Bakgrunnstøy... 8 Sammenfatning av måledata... 9 Konklusjon... 9 VEDLEGG... 10 Bilder... 10 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 10 Om målingene... 14 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 14 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 15 Side 2 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
SAMMENDRAG Hordaland musikkråd har på oppdrag fra Voss kommune målt de akustiske forholdene i Gamle Voss kino. Rommets volum er på 2900 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,36 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 35 dba. Hovedkonklusjon Kinosalen har mange gode kvaliteter, ikke minst den estetiske utformingen av lokalet. Scenen er ikke egnet til musikkformål. Det bør derfor ses på om man enten kan fjerne veggen mellom salen og scenerommet, eller om man kan utvide scenegulvet inn i salen. Rommet har stort potensiale til å bli et godt egnet konsertlokale for lydsterk akustisk musikk som korps og orkester, men det anbefales å iverksette lydspredende (diffuserende) tiltak. BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Voss kommune og er den første målingen utført av Hordaland musikkård i Voss. Andre målinger i Hordaland er tilgjengelig på musikk.no/hordaland. Bruksområde for rommet Tidligere kino brukt som supplerende kulturscene for nytt kulturhus. Brukes som konsertscene for alle sjangre men vurderes særlig tilrettelagt for akustisk musikk. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 3 av 16
Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden deler inn kriteriene etter tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier: Lydsvak akustisk musikk (kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Lydsterk akustisk musikk (korps, blåsegrupper, akustisk storband, slagverk, symfoniorkester ol) Forsterket musikk (band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk) Videre deles romtypene inn i 5 grupper: Øvingsrom - Øvecelle (1-2 utøvere) Øvingsrom - Lite ensemblerom (3-12 utøvere) Øvingsrom Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere) Øvingsrom Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Volum og romstørrelse Volum og romstørrelse er kanskje det aller viktigste kriteriet, og angir også maks antall utøvere som kan bruke rommet. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp koret under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. Etterklangstid I et konsertlokale på 2900 m3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden være på mellom 0,7 sek. og 1,0 sek. for forsterket musikk, mellom 1,4 sek. og 1,8 sek. for lydsterk akustisk musikk og mellom 1,8 sek. og 2,1 sek. for lydsvak akustisk musikk. Forholdet mellom etterklangs-tidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2 for akustisk musikk. Bakgrunnsstøy Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 25 dba i rom for musikkframføring. Andre relevante forhold Ingen spesielle kommentarer. Side 4 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Gamle Voss kino 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling Forsterket musikk - øving Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 5 av 16
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 1235_01 Måledato 30.06.2016 Oppdragsgiver Voss Kommune Utarbeidet av Marius Dale Romslo Sign Kontrollert av Katarina Wolff Sign Godkjent av Hordaland musikkråd Kommune, fylke Voss, Hordaland Hus, rom Gamle Voss kino, kinosalen Type bruk Konsert Publikumskapasitet 150 Konserter sist år 45 Sjanger Alle, men lokalet vurderes særlig tilrettelagt for akustisk musikk. Hovedbruksformål Tidligere kino brukt som supplerende kulturscene for nytt kulturhus. Volum 2900m 3 Lengde/bredde/høyde Total 29,5 x 16,3 x 6 m Scene 7,8 x 16,3 x 7,0 Beskrivelse av lokalet Gammelt kinolokale med ca. 450 sitteplasser i lett skrånende amfi. Stor titteskapsscene med relativt stor åpning inn til sal. Overflate / konstruksjon Tak i uviss konstruksjon, muligens treplater. Det ser ut til at taket er en nedsenket konstruksjon i salen, men ikke på scenen. Dragere på scenen. Panel på nederste 2,5 meter av vegg. Over dette plater, antatt samme som i tak. Bakvegg har perforerte plater øverst med vertikale trelister. Gulv delvis med teppe og delvis med gulvbelegg. Uviss konstruksjon. Etterklangstid, tom sal 1,36 sek Bassfaktor 1 0,82 Bassfaktor 2 0,80 Bakgrunnsstøy 35 dba Kommentar til etterklangstid Oppleves som at det er en del klang i lokalet. Noe stående bølger/flutterekko i lokalet. Kommentar til Noe ventilasjonsstøy i lokalet. bakgrunnsstøy Kommentar til lydisolasjon Noe støy utenfra. Kommentarer vedr målingen 432 fastmonterte polstrede seter. Flygel på scenen. Sceneteppe trukket til side under målingene og kinolerret trukket opp. 2 kontrollmålinger foretatt med teppe trukket for og lerret nede. Øvrige kommentarer Beregninger er gjort med utgangspunkt i at scenerommet er en del av salen. Dersom man holder scenerommet ute av beregningene er rommets volum ca. 2000 m3. Side 6 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnitt etterklang (T30) pr frekvens Figur 3.2: Alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 1: Etterklangstid (T30) Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,18 1,04 0,92 1,07 1,27 1,34 1,38 1,42 1,40 1,38 1,33 1,34 1,33 1,37 1,36 1,37 1,32 1,22 1,14 Figur 3.2: Kontrollmåling (posisjon 2 og 8) med lukket sceneteppe og kinolerret nede Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 7 av 16
Bakgrunnstøy Figur 4.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens Figur 4.2: Bakgrunnsstøy pr frekvens Tabell 2: Bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 37 33 34 29 25 24 22 20 20 27 26 25 24 23 23 22 21 20 19 Side 8 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Sammenfatning av måledata Kurven for gjennomsnittlig etterklangstid viser et fall i det dypeste bassregisteret til 0,92 s. ved 100 Hz etterfulgt av en stigning til 1,27 s. ved 160 Hz. Deretter flater kurven ut og holder seg relativt flat i underkant av 1,4 s. før den igjen faller noe fra 2000 Hz og oppover gjennom diskantregisteret. Kurvene for etterklangstid spesifisert på ulike målepunkter viser stor spredning i resultatene avhengig av plassering i rommet. Jevnt over ligger denne spredningen på ca. 0,4 s. per frekvens, men med større enkeltutslag. Rommet har bassfaktor på 0,82 og 0,80 og bakgrunnsstøy på 35 dba. Konklusjon Gamle Voss kino er et tidligere kinolokale som nå brukes til konserter og andre kulturformål som supplement til det nye kulturhuset på Voss. Romvolum/-geometri: Rommets volum er på 2900 m3 og har variabel takhøyde mellom 5 og 7 meter. Dette er i tråd med kravene til konsertlokale for lydsvak akustisk musikk og forsterket musikk. Takhøyden er noe lavere enn kravet til konsertlokale for lydsterk akustisk musikk. Titteskapsscener anbefales ikke til musikkbruk og dersom man utelater scenerommet i beregningene er salens volum ca. 2000 m3. Etterklangstid: Rommet har etterklangstid på 1,36 s. Sett i forhold til romvolumet er etterklangstiden i tråd med kravene for øvingslokaler for lydsterk musikk men noe kort for et konsertlokale for lydsterk musikk der det anbefales 1,4 1,8 sek. Lokalet har for lang etterklangstid for forsterket musikk og for kort etterklangstid for lydsvak musikk. Rommet har noe lav bassfaktor. Dvs. at etterklangstiden i bassregisteret er forholdsmessig kort i forhold til resten av registeret. Dette gir et noe bassfattig lydbilde. Å trekke for sceneteppet og kinolerret gir ca. 0,2 s. kortere etterklangstid. Bakgrunsstøy: Rommets bakgrunnsstøy på 35 dba er over det aksepterte nivået på 30 dba. Støyen kommer både utenfra og fra ventilasjonssystemer i huset. Tiltak: Kinosalen har mange gode kvaliteter, ikke minst den estetiske utformingen av lokalet. På generelt grunnlag kan vi si at titteskapsscener ikke er egnet til musikkformål. Målingene viser at lyd som beveger seg mellom scenen og salen får uheldige akustiske følger som forringer kvaliteten. Akustisk sett bør veggen mellom salen og scenerommet fjernes dersom man vil bruke scenen til musikkformål. Et alternativ kan være å stenge av sceneåpningen under musikkarrangementer og la utøverne stå inne i salen. I så fall vil det være behov for å utvide scenegulvet inn i lokalet og kanskje finne løsninger for å bygge opp midlertidig scene. Eksisterende sceneteppe bør ikke brukes til å stenge av sceneåpningen da det forkorter etterklangstiden med ca. o,2 s. Det er behov for tiltak som sprer lyden i lokalet bedre, såkalte diffusorer. Dette for å oppnå bedre og jevnere lydspredning som gir mindre lokale variasjoner i lydbildet på ulike posisjoner i rommet. Tiltak for å dempe bakgrunsstøyen bør også vurderes. Rommet har stort potensiale til å bli et godt egnet konsertlokale for lydsterk akustisk musikk som korps og orkester. Det vil være mindre godt egnet til lydsvake akustiske grupper som for eksempel kor og det krever en hel del demping dersom man skal gjøre det egnet til forsterket musikk. Det er derfor naturlig å tenke at rommet tilrettelegges for lydsterk akustisk musikk. Dersom man skal gjøre tiltak i rommet bør en fagakustiker involveres for å utarbeide korrekte tiltak for lokalet i tråd med Norsk musikkråds normer og anbefalinger samt NS 8178 "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse". Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 9 av 16
VEDLEGG Bilder Side 10 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Teppe og gulvbelegg Bakvegg Perforerte plater og spiler på bakvegg Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 11 av 16
Scenekant Scenetak Side 12 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Stor sceneåpning Sceneteppe + kinolerret Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 13 av 16
Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. I tillegg er det i rom for forsterket musikk brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler for å oppnå større sikkerhet for måleresultatene i bassområdet. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen 432 fastmonterte polstrede seter. Flygel på scenen. Sceneteppe trukket til side under målingene og kinolerret trukket opp. 2 kontrollmålinger foretatt med teppe trukket for og lerret nede. Side 14 av 16 Akustikkrapport NMR 1235-01
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR 1235-01 Side 15 av 16
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Lydsvak musikk Lydsterk musikk Forsterket musikk Bassfaktor 1 og 2 Titteskapscene Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller SR-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikalerr ellerr lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske for hold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no