LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 4 DESEMBER 2011 71. ÅRGANG Misjonshelsing frå Sajinipara jentene som ynskjer å fylgja Jesus, med i bøn til Gud, at dei vil veksa i nåde og kjennskap til Jesus. TAKK!! Såhåli er femteklassing som nyleg har teke imot Jesus. «Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit vent og godt hjarta og held ut og ber frukt.» Luk. 8, 1 Fyrst vil eg takka kvar og ein som hugsar oss i bøn til Gud, det er ei stor tenesta. Det merkast at mange ber for oss for Misjonsstasjonen er framleis eit lys i mørket, den einaste staden kor Guds Ord blir forkynt dagleg og Jesus,Frelsaren blir tilbedt. Vi snakkar dagleg og mykje om Jesus, han som er syndarens ven. Vi blir meir og meir glad i Jesus ettersom vi opplever hans allmakt og tolmodigheit, ser hans skjønnheit i heile skaparverket. Herleg er det å fylgja Jesus!!!!!! Den Heilage Ande er i arbeid i oss alle og vi kan gleda oss over Sima som ynskjer å fylgja Jesus denne godjenta går no i sjette klasse. Susmita går i åttende klasse og ho ynskjer og å fylgja Jesus. Begge er stillfarandes og trufaste jenter som lyser opp i miljøet. Såhåli som er syster til Srabåni, er den siste som har overgitt seg til Jesus. Ho er stor og sterk, er utrusta som leiar og har ei framifrå god sangstemma. Jenta går i femte klasse. Såhåli har bore amulettar både rundt hals og rundt arm og har hatt desse svært kjære, men same dag fjerna ho dei. Det var ein stor dag for henne og for meg. Srabåni fortel no at systera er heilt forvandla i heimemiljøet, og den muslimske storfamilien er imponert. Sundori, niendeklassingen, som hadde Såhåli på si daglege bønelista, takka Jesus, Frelsaren, så varmt for bønebarnet hennar som hadde overgitt seg til Gud. Denne takkebøna tok plass på verandaen min i går kveld då vi hadde bønemøte. Ta desse tre nye Sumaropphald i Heimlandet mitt Eg er attende etter at eg var heime i Norge i tre vidunderlege månader sist sumar. Eg er svært takksam for at eg får vere statsborgar i Norge. For meg er det eit framifrå godt land å venda tilbake til. På Bømlo bur eg i heimen der mor og far og oss fire sysken budde. Heimen er no min heim som eg får bu i kvar sumar. Med familie og slekt rundt meg på alle kanter nyt eg slektskapet, etter så mange, mange år i tenesta i India blant nokre få kristne, blant muslimar i majoritet og blant hinduar. Det er underleg korleis eg føler nærleik og samhold med folket Herren har gitt meg her i Murshidabad. I Norge fekk eg vera med på Bibelkonferanse på Framnes, på Kaupangerstevnet, på Sjukepleiarnes Misjonsringssamlingar, på Foreningsmøter og på mange andre samlingar. Også denne sumaren samlast ei stor gruppa misjonsvener frå min eigen krets, i heimen min til samling om misjonen. Ein rikdom å få vera saman med Guds folk. Tid til ein sykkeltur i Danmark blei det og. Herren gav meg nye forbederar som blei knytta opp til enkeltmennesker som vandrar inn og ut av Misjonsstasjonen. Velsigna er dei som har fått faste forbederar. Mine kjære medarbeiderar hadde gjort eit framifrå flott arbeid medan eg var heime i Norge. Mykje å takka Herren for, han som stod bak alle gode ting. Naomi og Hanna, to av kyrne våre, gav oss to flotte kalvar medan eg var borte. No sel vi opp til 28 liter, svært så næringsrik mjølk, dagleg. Bortimot 300 tre år gamle Mahogni trær, drevne fram frå eigne frø, klarte staben å selja. Eg er stolt av dei og takkar Jesus som hjelper oss heile tida. Observasjonar ein tidleg morgon i nærmiljøet Litt etter kl. 0500 i dag tidleg var eg ute på sykkeltur. Mosjon er viktig!!! Det var så smått byrja å lysna. Eg traff ein del folk som var på veg til jernbanestasjonen, den ligg berre ca. ein km frå Misjonsstasjonen. Berre lokaltog stansar der. Nokre menn her og der sette i stand tesjappene sine og om ikkje lenge ville folk koma for å ta seg eit glas te, sjå på TV, møta naboane. Folk byrja så smått å stå opp, koma ut av husa sine. Tett i tett med hus, og mange bur vanlegvis i kvart hus. Kjempehumpete veg. Ingenmannshundar, geiter, kyr og kalvar var over alt. Svære buffalo flokkar med sine gjeterar var på veg til Ganges elva for å ta seg morgonbad. Små og store grupper med kvinner i shariar var ute for å trimma langs vegen der eg sykla. Ein del av turen var langs elva med vakker utsikt. Vintergrønsaker som tomater og blomkål dyrkast på markene langs elva. Eg sykla forbi anlegg som produserar murstein i stor kvantitet for byggevirksomheiten i området er stor. Både kvinner og menn var i full sving med dei flotte heimelaga sopelimane sine Fortsettelse side 2
INDIA for å skapa eit reinare og trivelegare miljø. To grensevaktstasjonar med mange ansatte passerte eg og. Enkelte stader såg eg fiskerar som kasta ut fiskenetta sine i von om å få ein god fangst. Masse barneskular og fleire undomsskular ligg i områdene der eg ferdast, og oppkledde jenter i flokkar for på sykkel til privatlærerane sine. Fedre og bestefedre var ute å gjekk med småborna sine. Eit vakkert syn!!! Ein hindprest kledd i oransje klær, med trommespelerar og eit stort følgje tilbederar befant seg og på vegen. Nokre kasta seg ned og tilbad presten. Moskear uldrar det av og hindutempel er det og mange av, men berre ei kyrkja kor den sanne Gud er tilbedt. Det var godt at Herren sendte Otto Torvik med familien sin til denne delen av Murshidabad, slik at folket har moglegheit til å læra om Jesus Kristus. Etter 1,5 time var eg heime på Misjonsstasjonen igjen etter ein opplevelsrik og frisk morgontur. Eg gjorde meg klar til å ta imot ungdommane mine som skulle ha sangøving før dei skulle syngja i kyrkja kl. 0900. Apekattar Ein del av livet her er flokkar med svære apekattar, ofte med born hengjande på magen, kjem og går. Dei bryt ned greiner, forsyner seg med mango og papayafrukt, knuser pannene på taka, osv. Apekattane gjer stor, stor skade. Tidlegare har eg ikkje høyrt at dei går til åtak på folk, men det har dei gjort etter at eg kom attende frå Norge. Eg Apekattane (som her på bilete) hadde berre vore her i to dagar gjer mykje skade i Sajinipara. då ei av apene rauk på Sundori, ei enkja og flott medarbeidar, som sopa vegen som går ned til porten. Ho falt overende og slo seg stygt. Eg stod utanfor kyrkja, for vi var nett ferdige med morgonsamlinga. Eg forstod at noko var galt for folk samla seg borte i brekkå som går opp til misjonsstasjonen på den andre sida. Eg skynda meg bort, trudde fyrst at det var noko som hadde hendt med Shikha, men det var det ikkje. Sundori låg på vegen heilt avskremd og hjelpelaus. Khairul og Tazammul hjalp henne opp, og støtta henne slik at ho kom seg til den halvmånerunde sementbenken foran paviljongen, Det fyrste eg gjer når noko skjer er å be høgt for då kjem jo Jesus og hjelper oss, viser oss kva vi skal gjera. Snehålåtta brakk eit blad av aloveraplanten like ved, og la natursalve på alle skrubbsåra. Det gjorde vondt både her og der, så Shikha var på medisinlageret, henta smertestillande tablettar som Sundori fekk i seg. Andre masserte armar og bein. For å runda det heile av, endte det opp med eit beinbrudd i høgre arm som blei gipsa. Vår kjære kollega har det bra, er heimeverandes og vil bli det framover ei tid. Omsider fekk vi motivera Lalbanu, ei anna enkja som har arbeidd hos oss tidlegare, til å overta Sundoris viktige arbeid. Vi takkar Jesus som ordna opp for oss endå ein gong det kunne gått så mykje verre. Apekattane rauk på både naboar og pasientar og vi blei alle oppskaka. Ei nabojenta måtte heilt til Kolkata for å få behandling, for ei ape beit henne i låret. Mange bøner har gått opp til Gud for beskyttelse frå rebelske aper. Vi har små born som kjem til skulen og det ville vera forferdeleg om noko ville henda dei. Vi takkar Herren frå heila vårt hjarta for no er situasjonen normal att. Innhausting av kokusnøtter Då eg gjekk på Klinikken i går var Sadhin og Dukha i full sving med kokusnøttinnhausting. Sadhin var på veg opp i ei kjempehøg 2 Legg merke til liljene på marka i Sajinipara og korleis dei veks! palme med eit tjukt og langt tau rundt aksla. Etter at han finn fotfeste oppe i palma, skjer han av ein kokusnøttbundt med kanskje 15 til 20 tunge, grøne kokusnøtter. Sadhin bind tauet i bunten og sender den ned til Dukha som tar imot den flotte frukta. Skikkeleg kjekt å sjå kor stileg dette foregår, og kor dyktig den er som kan denne kunsten. Det er ikkje mange i desse tider som driv med slikt, så igjen takkar vi Herren som motiverte Sadhin til å hjelpa oss. Siste innhausting skjedde i juli då eg var heime i Norge. Sadhin var oppe i 10 palmer igår, og det blei 215 flotte frukter å selja til inntekt for misjonsarbeidet vi driv. Ein kar kom med sykkelkjerra si og den blei heilt fullasta med kokusnøtter, før han tok fatt på den lange vegen til Aurangabad. For mange år sidan datt ein kar ned frå ei kokusnøttpalme og skamslo seg i ei hoft. Bevisstlaus var han og. Eg hugsa endå kor skjelven eg var, kor eg ropte til Gud i mitt indre, og korleis vi fekk han på sjukehus i Jangipur. Mannen blei aldri skikkeleg i hofta, men han kom seg i arbeid igjen. Tre karar som har tatt i mot Jesus for fleire år sidan, går no til dåpsundervisning hjå presten, og kanskje blir det dåp 27. november. Bønesvar at born, ungdomar og voksne får lys over Ordet, opplever Jesu kall og overgir seg til Jesus. Jenta, Naserin Parvin som ynskte å sjå Jesus, imponerar oss med notater ho skriv på morgonandakten. Ho har god innsikt i evangeliet og ber åndsfylte bøner. Å, men desse barne og tenåringsbønene gjer meg godt å høyra det er som ein draum, men det er virkelegheit. For ingenting er umogeleg for Gud det er jo nettopp det vi opplever. Til slutt takkar vi Kristen Muslimmisjon og alle som har vist omsorg for dette folket i gjennom alle år, arbeidet ber frukt. Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Amen. Varme helsingar frå oss alle i Sajinipara Anne Margrethe Kokusnøtter og mange andre ting sel misjonær Anne Margrethe Eidesvik og sine medarbeidarar til inntekt for misjonsarbeidet.
Kristen Muslimmisjon Kristen Muslimmisjon Postboks 212 3571 Ål Tlf: 911 50 344 Bankgiro: 8220.02.19720 Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard E-mail: tore@kmmisjon.no Internett: www.kmmisjon.no Formann: Rasmus Pollestad Høyland 143 4365 Nærbø Tlf: 51 43 50 87 Mobiltelefon: 95 29 50 92 E-mail: rapolles@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Sekretær: David Svensen Øygardsveien 17, 4250 Kopervik E-mail: davisven@online.no Tlf: 52 85 29 09 Mobiltelefon: 906 36 926 Bankgiro: 8220.02.19720 Bergen krets Sekretær: Sigmund Meland 5693 Årbakka E-mail: sigm.meland@c2i.net Tlf privat: 53 43 50 17 Mobiltelefon: 992 32 457 Bankgiro: 8220.02.19720 Møre og Romsdal krets Dagfinn Røsvik 6040 Vigra, E-mail: d-roesvi@online.no Tlf: 70 18 36 08 Mobiltelefon: 994 76 433 Bankgiro: 3900.22.02534 Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: 33 44 00 59 Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: 72 42 18 34 MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: 00 221 44 31 32 ELS: Abdou Thiam (President) Tlf: +2219491171, Mobil: 5465437, E-mail: elsfk@sentoo.sn Anette Nordhelle P.O. 9, 30320 Fatick Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad 742201 Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: 0091 3485 240901 Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i 2011. Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2700 Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 15. januar 2012. LEDER Historia sin lærdom Det står skrive i 1 Kor 10, 1-10: «Eg vil ikkje brør, at de skal vera uvitande om dette: Fedrane våre i øydemarka var alle under skya, og gjekk alle gjennom havet. Alle vart døypte til Moses i skya og i havet, og alle åt dei den same åndelege maten og drakk den same åndelege drikken. For dei drakk av det åndelege berget som fylgde dei: og berget var Kristus. Likevel hadde ikkje Gud hugnad i dei fleste av dei, for dei vart nedslegne i øydemarka. Desse hendingane peikar fram mot vår tid: dei skal læra oss at vi ikkje skal ha lyst til det vonde, liksom dei hadde. De må heller ikkje verta avgudsdyrkarar liksom nokre av dei. For det står skrive: Folket sette seg ned og åt og drakk, og så stod dei opp og gav seg til å dansa. Lat oss heller ikkje driva hor liksom nokre av dei dreiv hor, så tjuetre tusen menneske fall på ein dag. Heller ikkje må vi setja Herren på prøve, liksom nokre av dei gjorde, dei som vart drepne av ormane. Og de må ikkje vera misnøgde og klaga, liksom nokre av dei gjorde, dei som vart drepne av tyningsengelen.» Korleis lærdom kan vi trekke av historia? Korleis har vårt folk stilt seg til det guddommelege nærver gjennom generasjonane og til dei velsigningar Gud har gjeve oss? I denne samanheng kan vi lære noko av det historiske perspektiv som Paulus trekk opp for oss i teksten ovanfor. Det er ein dristig og utfordrande tolkning av Israelsfolket sin heilage historie som Paulus gjev. Dei rosar seg av å vera Guds utvalde folk, Abrahams ætt, løftet sitt barn. Men Paulus minner dei om at dette ikkje er nokon garanti for at dei stod i eitt rett forhold til Gud. Dei meiner at dei har alt. Men Paulus syner oss at det ikkje er nok å ha tilgang til Guds frelse. Det gjeld å bruke frelsa sine gåver rett i det daglege liv, i den enkelte sitt liv, i folket sitt liv og det kristne arbeidet. Tre ting vil Paulus minne oss om her: 1. Guds frelsargoder er hans suverene gåve til alle. Det gamle Israel kjenner Guds godleik som ein ufortent nåde. Dette vart særleg klart då Gud fridde dei ut frå Egypt og frå Faraos harde styre. Dei var alle under skya og gjekk alle gjennom havet, står det. Det vil seie: Dei er vakta av Gud. Dei er under hans vern og beskytting. Gud gjev dei vatn i ørkenen (2 Mos 17). Det var Moses som med sin stav slo på klippen. Og vatnet, det livgjevande vatnet, strøymer fram. Og Gud gjev dei manna frå himmelen. Paulus tolkar frelsa under utvandringa med omgrep frå det kristne kyrkjeliv. Slik dei kristne nyt nattverden sitt brød og drikk av nattverden sin vin, slik drakk Israels folk av den åndelege klippe, som er Kristus! Alle hadde tilgang til frelsa sine gåver, men dei fleste gjekk glipp av sjølve frelsa. Det var den skremmande lærdom som Paulus fann i sitt folk si historie. 2. Dermed kjem me for det andre til spørsmålet: Korleis kunne dette skje? Det var ikkje noko som mangla frå Guds side. Han opnar tilgangen til frelsa sine gåver for alle. Men i folket sjølv var det noko som var gale. Berre få var villige til å satse på Guds frelsargåver for heile livet. Det var ikkje nok å leva ein dag av gongen av Guds opne hand. Det var manna nok berre for ein dag av gongen. Jesus lærer oss i Fadervår å be om det daglege brød med den same tillit til Guds nåde: «Gje oss i dag vårt daglege brød.» Guds omsorg og leiing er ikkje nok. Så søkte dei andre måtar å trygge sine liv på. «Kom, la oss støype oss ein gullkalv. La oss stå opp og danse rundt den.» Folket forakta Guds vilje og braut Hans bod. Den underfulle manna og vatnet frå klippen vart for usikker og fattigsleg kost. Guds frelse er meint for alle. Guds frelse sine gåver var kjent av alle. Men frelst vart berre dei få som ville nøye seg med å ta imot frelsa av Guds hand. Dei som var viljug til å leva i det å vera avhengig av Gud. Dei som brukar Guds gåver og tek imot kvar dag som ei uventa nåde. Det var dei få som såg framover til den framtid Gud ville gje dei. Dei andre såg attende til den fortida som dei hadde fått av egyptarane. 3. Og her er det no, for det tredje, at Paulus stiller historia opp som ein spegel for si tid og vår eiga tid. «Desse hendingane peikar fram mot vår tid. Det som hendte med dei, skulle vera åtvarande døme. Dette skjedde som førebilete for oss. Det vart skrive til rettleiing for oss.» Også vårt folk bevega seg ein gong ut frå heidenskapen sin trelldom. Det vart reist gudshus og organisert kristent arbeid. Så var frelsa sine goder også brakt til vårt folk. Likesom israelittane vart alle døyt til Kristus, ikkje i skya og havet, men i elv og vatn. Dei kom under Guds godleik sitt vern og dekke. Slik vart det skapt eit åndeleg kraftsentrum i vårt folk. Gud var nær med sine gåver. Men kor mange brukar gåvene rett? Eit folks frelse beror ikkje på at dei har frelsesgodene, men på at dei brukar dei rett. Også i vår fedrehistorie ser me at det er mykje vald og vondskap. Mange vel å gå sine eigne vegar og knurrar mot Gud. Kvar står me sjølv i dag, midt i frelsargodene som Gud har ført vidare frå slekt til slekt? Me har bygd bedehus og kyrkjer. Og dei står som ei helsing frå våre fedre og eit merke på at Gud har pant i oss som folk, som lokalsamfunn, som individ, som kyrkjelyd. Men me har også laga oss avgudar. Dansen om gullkalven er like vill ved Norges kyst som ved Sinai sin ørken. Anten det er nasjonen sin oljerikdom eller den enkelte sitt statussymbol i velferdssamfunnet, så står dette i fare for å dra oss bort frå lydnaden mot Gud. Me gløymer Guds omsorg og tviheld på det me har, eller klamrar oss til vår eigen sjølvlaga framtid. Og likevel er det sant at me har ingen annan framtid enn den Gud vil gje oss. Me kan ikkje utan skade for oss sjølve forakte Guds vilje og bryte hans bod. Men mest alvorleg er det å ha det gode forråd av Guds gåver, og så la vera å bruke dei. Gud godtok ikkje dei fleste av dei, seier Paulus om Israelsfolket, som forakta Guds gåver. Me veit ikkje i dag kva for framtid Gud vil unne oss som folk. Me veit at me har ein arv å ta vare på, men vi ser også at vi som nasjon langt på veg har øyda den arv som består i respekt for Guds bod og Guds frelste gåver. Me får sjå i augo at om Gud vil unne oss ein endeleg frelse, så vert vi ikkje frelst som folk, men berre som truande og praktiserande kristne, som Jesu disiplar, som tilgjevne syndarar! For eit folks frelse beror ikkje på at dei har frelsesgodene, men på at ein brukar dei rett! I Kristus Tore Arnegard 3
BIBELOVERSETTELSE Bibeloversettelse sånn er det mulig å jobbe i dag Jeg står opp for å hjelpe ungene avgårde på skolen, hiver i meg litt frokost, går inn på hjemmekontoret, skrur på PC-en og er klar for dagens arbeidsøkt med bibeloversettelse til et språk i Asia. Ingen bilkø gjennom Kristiansand for å komme til jobben, ikke mange sekundene foran speilet ingen skal se meg likevel. PC og internet er mildt sagt vesentlig for at jeg skal kunne utføre jobben min. Dataprogrammene som er laget for bibeloversettere i dag, har så godt som alt: grunnteksten selvsagt, utallige bibeloversettelser, bibelkommentarer, og så videre. Det er sjelden vi trenger å bla i en fysisk bok. Selv ordbøker for språket vi jobber med finnes online. Slutt på tiden der man kunne bruke opptil ti minutter på å bla i ordbøker for å finne ut hva et ord betyr. Men, jobber du alene da, lurer du kanskje? Nei da. Uten en morsmålskollega å samarbeide med, ble det ikke mye til oversettelse. Vi møtes jevnlig over Skype, deler skjerm og utformer tekst sammen. Vi har byttet litt på hvem som skriver, i det siste har det vært kollegaen min. Han skriver og jeg ser endringene på samme tid. Når arbeidsøkten er over, lagrer han endringene på en felles server, og jeg henter inn det vi har jobbet med til min maskin. Del av et større team Vi er 5-6 «utlendinger» og litt flere morsmålseksperter som jobber sammen på akkurat denne bibeloversettelsen. Hver av enhetene (dvs. en utlending + en morsmålsekspert) har ansvaret for oversettelsen av en bok. For tiden jobber vi med 4. Mosebok, Josva, Dommerne, 2. Samuel, Jesaja og Salmenes bok. Før hver av oss begynner arbeidsdagen, henter vi inn endringer andre har gjort i løpet av natten fra den felles serveren, og har dermed oppdaterte versjoner av alles arbeid på PC-en foran oss. Etter endt arbeidsdag gjør vi det samme, ikke minst for at andre skal få med seg endringene vi har gjort. Jeg sitter som sagt i Norge og jobber, og en til av oss gjør også det. Ellers er folk spredt rundt på ulike kontinenter noen i sine hjemland, noen andre steder. De fleste av oss har det felles at vi ikke bor i språkområdet vi oversetter for. Ikke nå lenger. Vi har alle bodd der i flere år, og det er en forutsetning for å kunne jobbe som vi gjør. Av ulike grunner, har de fleste av oss måttet forlate dette landet som Gud en gang la på våre hjerter. 4 Ja, dere sitter der i hvert deres land og jobber er det ikke veldig ensomt? Det er slett ikke så verst. Om jeg skal ha kontakt med en kollega, trenger jeg ikke engang reise meg fra stolen, gå til et nærliggende kontor og banke på døra. Jeg sender en kjapp melding på Skype: «Er du der?» Vedkommende svarer gjerne «ja», og jeg trykker på ringeknappen. Lettere kan det ikke bli! Hver mandag møtes vi til møte online der vi oppdaterer hverandre om ukens arbeid, hvordan vi har det, og vi ber sammen. To ganger i året møtes vi fysisk et sted i Europa eller Asia. Jeg kjenner meg langt ifra alene. En utfordring vi har, er at det er lettere å misforstå hverandre gjennom epost eller Skype enn det er når man står ovenfor hverandre og snakker. Det har vi slitt ekstra med den senere tiden, og det er nettopp av slike grunner det er vesentlig for oss å møtes i den virkelige verden også. La meg ikke glemme å si at en vesentlig brikke for meg er den lokale menigheten jeg er en del av et nært fellesskap som er utrolig støttende. Jeg er slett ikke sikker på om jeg kunne jobbet som jeg gjør uten dem! Litt personlig historie Som 23 åring opplevde jeg at Gud kalte meg til å bli bibeloversetter. Det er omtrent et halvt liv siden nå. Jeg brukte mange år på utdannelse og målrettede forberedelser. I 1997 giftet jeg meg med min amerikanske mann, vi fikk en gutt og et år senere reiste vi sammen ut til det området vi begge hadde siktet mot i flere år, og besøkt eller bodd i hver for oss. Opprinnelig hadde vi begge forventet å bli der i veldig mange år, men fem år og to barn senere, ble det klart at vi ikke kunne bli boende lenger, og vi flyttet hjem til Norge. Da jeg først reiste ut, hadde jeg knapt tilgang på telefon. Internett var ikke kjent for folk flest, og å tenke seg at vi en dag skulle kunne jobbe som i dag, var mildt sagt fjernt. Jeg er veldig takknemlig for den raske datatekniske utviklingen som gjør det mulig å fortsette å følge det kallet jeg opplever å ha fått. Vår oversettelse Arbeidet jeg er en del av, ble startet på 1980-tallet av misjonærer som den gang kom til språkområdet og registrerte at her var det ingen bibeloversettelse som folket kunne forstå. Bibelen var riktignok oversatt noen tiår tidligere, men språket i den oversettelsen var dessverre så utdatert at kun noen få lærde kunne gjøre seg bruk av den. Og uten bibeltekster er det heller ikke lett å drive evangelisering og misjon! Dermed brettet noen opp ermene og tok fatt på første evangelium. Den gang ble arbeidet gjennomført i all hemmelighet, ofte i ly av nattens mulm og mørke, da dette ikke var en aktivitet myndighetene i landet satte pris på. Papirutskrifter av første utkast av bibeltekster ble så gjerne i hemmelighet sendt til andre byer der andre oversettere skulle se over og kommentere det arbeidet som var gjort. Det kunne ta uker bare å få respons. De som var involvert i arbeidet med bibeloversettelsen, måtte alle ha legitime jobber for å bo i landet, noe som selvsagt tok tid bort fra arbeidet. Litt forskjellig fra måten vi jobber på i dag! En klar fordel med dagens situasjon, er at de fleste av oss ikke lenger trenger kikke oss over skulderen og være redde for å bli oppdaget, og vi har frihet til å jobbe kun med bibeloversettelse. Ulempen er selvsagt manglende nærkontakt med kulturen og språket vi oversetter til. For å kompen-
BIBELOVERSETTELSE sere, legger vi stor vekt på at teksten vi utarbeider testes grundig inne i språkområdet, slik at vi ikke ender opp med en tekst som ikke aksepteres av målgruppen. Wycliffe Jeg er nå ansatt i Wycliffe en av verdens viktigste aktører på området bibeloversettelse, men får min økonomiske støtte fra enkeltpersoner og organisasjoner, deriblant KMM (tusen takk!). Kontakt gjerne Wycliffe om du tenker at bibeloversettelse kunne være aktuelt for deg å jobbe med eller støtte økonomisk. Det er fremdeles mange språk i verden som trenger Bibelen oversatt. Wycliffes offisielle statistikk antyder at blant de folk og språk som ikke har noen deler av Bibelen på sitt morsmål, så har 340 millioner menneskene som snakker tilsammen 2078 språk behov for oversettelse. (Les mer om bibeloversettelse på www.wycliffe.no). LF india Hugsar du dette? Den norske Muhammedanermisjon er et misjonstiltak innenfor Den norske kirke og forplikter seg således til å lære i overensstemmelse med Bibelen og de lutherske bekjennelsesskifter. Dens oppgave er å forkynne evangeliet slik vi har det i læren om Jesus Kristus som Guds sønn, sendt til jord som sant menneske for å åpenbare Gud og for å sone våre synder ved sin død og oppstandelse. Når vi understreker dette, er det fordi muslimene nettopp på dette punkt går imot vår kristne tro og grunnsannhetene i evangeliet. Islam lærer at mennesket står i direkte kontakt med Gud, uten noen mellommann. All misjon blant dem må først og fremst ta sikte på å bringe dem det rette budskap om Jesus Kristus. Den norske Muhammedanermisjon (NMM) ble grunnlagt i januar 1940 av misjonsprest Otto Torvik. Han hadde fra sin tidlige ungdom et klart misjonskall og gikk på Misjonssambandets misjonsskole på Fjellhaug. Da hans kull var ferdig i 1927, var det uro i Kina og ikke mulig å reise ut. Han reiste til Amerika for å studere videre, og der kom han til å lese skrift av muhammedanermisjonæren Samuel Zwemer om muhammedanermisjon som en forsømt kristenplikt. Det var den gang et lite nevnt misjonsprosjekt i Norge. Torvik skrev om saken til Misjonssambandets styre, og de besluttet på sin generalforsamling å sende ham ut til Øst-Turkestan for å undersøke muligheten for misjonsarbeid blant muhammedanerne. Han ble hjulpet til rette av misjonærer fra Svensa Missionsforbundet, som han reiste ut sammen med, og det så ut til å åpne seg rike muligheter på dette felt. Men etter fire år ble landets styre overtatt av kommunistene, og alle kristne misjonærer ble utvist. Torvik kom hjem igjen til Norge og arbeidet for Misjonssambandet, men kallet lå der, han kunne ikke glemme muhammedanerne. Resultatet ble han han sluttet i Misjonssambandet og ville prøve å vekke kristne venner for denne nye oppgaven. Det første betydelige møte ble holdt i Misjonshuset i Bergen i januar 1940. Torvik talte om denne forsømte kristenplikt og fortalte om sine opplevelser og erfaringer fra Turkestan for en stor forsamling, og møtet bar frukt. To kvinner kom og sa at de ville begynne en forening for denne nye misjon. I dagene etter ble det dannet en komite på tre menn sammen med Torvik. Det ble lagt et grunnlag, mange tok imot oppfordringen som et kall fra Gud om å støtte dette misjonstiltak. De fikk se det som en forsømt oppgave, og lovet å stå bak misjonæren i bønn og offer. Men krigen satte en stopper for all utvikling utenfor landets grenser. Derimot ble det ved iherdig reisevirksomhet og et eget lite misjonsblad lagt en god grunn for hjemmearbeidet. Det ble stiftet en del foreninger og mange bøsselag. Ikke før januar 1948 kunne Torvik reise ut, de hadde ventet så lenge på visa for India. Men da sto det bak dem en trofast venneflokk som var villig til å bære ansvaret for økonomisk og åndelig støtte. India har gjennomgått store forandringer siden den gang, men fremdeles får kristne misjonærer lov til å fortsette arbeidet som tok til nokså beskjedent for 20 år siden. NMM har nå misjonærer på tre felter: India, Vest-Pakistan og Kamerun. Utdrag frå bok «evangeliet til islam» v/ Margit Dahle, 1969. 5
SENEGAL Nytt fra Anette i Senegal Noen sier at tiden i Afrika ikke går den kommer. Det opplever ikke jeg. Tiden går veldig fort og av og til føles det som at jeg ikke får gjort noe. Mine arbeidsoppgaver er de samme som tidligere. Men denne perioden kommer jeg til å fokusere ekstra på å lære meg språket. Det er hvert fall det jeg ønsker, så får vi se hvordan det går. Også i år kom jeg til Senegal den første september. Flyturen gikk greit, men vi var flere timer forsinket. Jeg kom til Dakar midt på nat- ten og Pertta (en finsk misjonær) møtte meg på flyplassen. Noen timer senere fortsatte ferden til Fatick. Det var fint å komme fram og pakke ut og komme seg på plass igjen. En av de største utfordringene som møtte meg her, var at bilene jeg hadde tilgang på, var sendt til en annen by for å selges. De har vært i relativt dårlig stand og kunne være litt risikable å kjøre og måtte repareres litt for ofte. Det har gjort det nødvendig å få tak i en bil. Etter en kampanje blant mine medarbeidere og støttespillere i Norge, har vi snart fått inn nok penger til en bil. Det er fantastisk å se hvordan folk stiller opp og hjelper til når det trengs. Jeg er veldig takknemlig til Herren og til dere alle som gir penger og/eller ber for oss. Det er veldig viktig og det oppmuntrer meg og gir meg mot til å fortsette i dette arbeidet, som er spennende og givende, men som også byr på ulike utfordringer. råd til å betale full pris for medisinene. Når man gjør det på denne måten, kan vi hjelpe flere. Det er viktig at folk betaler litt selv, slik at de lærer å ta ansvar for egen helse. Dessuten er det slik at dersom man begynner å dele ut medisiner gratis, kommer folk til å utnytte opplegget og folk som egentlig har råd, kommer for å få gratis medisiner. I september hadde vi 4 dagers opptrening av et nytt evangeliseringsteam. Det nye teamet lærte om evangelisering, kommunikasjon, bruk av filmutstyr og praktisk arbeid. Det praktiske arbeidet de lærte, var å beregne gress til kuer. Ved å pakke tørt gress i en trekasse og binde rundt lange palmeblader, laget de høyballer som er målt til å være en dags rasjon til en ku. Vi hadde noen fine dager sammen og jeg ble imponert over hvor fort de lærte. Undervisningen om kommunikasjon var også veldig interessant. Pastor Francois underviste om kommu- tråder og filler fyker. Over nyttår, kommer vi sannsynligvis til å kjøpe en ny maskin med litt flere finesser, så vi kan lage litt forskjellige ting. Jeg har fortsatt både høner og kalkuner hjemme. De gjør gårdsplassen min ganske skitten og trekker til seg både dyr og andre fugler, men jeg synes det er verdt det. Når jeg kommer ut om morgenen og åpner buret, springer de bort til meg. Hvis jeg setter meg ned på huk hopper de opp i fanget mitt og noen kommer seg helt opp på skuldrene mine. Det er moro å ha dem. I tillegg gir det arbeid til Alioue, som både får arbeidstrening og litt inntekt. Han gjør som regel en god jobb, men er ikke vant til arbeidstider og ansvar, så dette må læres. Det går stadig bedre og bedre. Alioue er en av de få, som er snill med dyrene her. Det betyr mye for meg, å vite at dyrene mine ikke blir plaget og slått. Dessverre er det mange som både slår og plager dyrene sine Det tok over en måned før jeg dro til landsbyklinikken, men da jeg endelig kom meg av gårde, var det veldig kjekt å treffe sykepleier Bernadette og de andre igjen. Jeg var så heldig at jeg også fikk med meg pengene som barna samlet inn på Bibelfokus (Barnas Håp) i sommer. Vi hadde en ganske høytidlig overrekkelse, med regnskapsansvarlig, Pengene skal brukes til å kjøpe inn medisiner, som skal selges billigere til barn som ikke har nikasjonsmåter, hva som forstyrrer og fremmer kommunikasjonen og så videre. På hjemmefronten skjer det også ting. Vi skal gå til innkjøp av en elektrisk symaskin, men fikk kjøpt en billig brukt, som vi kan øve oss på. Planen er å lage små vesker, pennalhus og lignende, som vi skal selge. Dette gjør vi for å hjelpe folk i gang med et arbeid, som kan gi avkastning på lenger sikt. Først må det trening, prøving og feiling til. Elizabeth er ivrig. Hun klipper og syr så her. Jeg håper vi kan vise naboene våre, at det går an å behandle dyr på en god og omsorgsfull måte. Alioue har også ansvar for sauene mine, som han har hjemme hos seg. Disse selges når markedet er godt. For eksempel er det tabaski nå, og alle muslimske familier må slakte en sau for å minnes at Abraham ofret Ismael (iflg.islam). Så da selger vi sauene og kjøper nye når festen er over. På den måten tjener Alioue litt penger og vi kan fortsette «butikken». 6
SENEGAL Så nå, i skrivende stunder, tenker jeg på den tiden jeg har hatt her og hva jeg har opplevd. Å leve livet i Herrens hender, er et godt liv. Jeg er takknemlig for at jeg får lov å være her. Selv om livet ikke alltid «går på skinner» synes jeg at det er godt å være her. Jeg opplever mye og har mye å fortelle, men det blir det ikke plass til. Så det kan dere lese mer om på bloggen min og i nyhetsbrevene mine. Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrev på e-mail, kan du skrive til akpetiyoe@gmail. com. Dersom du ikke har tilgang på e-mail, kan du sende meg et brev så svarer jeg via brev. Adressen er: Anette Nordhelle, P.B. 9, 30320 FATICK, SENEGAL. Bloggadressen er www.akpetiyoes.blogspot.com. Må Herren velsigne våre liv og vårt virke, både i Norge og i andre misjonsland. Vennlig hilsen Anette Nordhelle Utfordringar i hopetal i Senegal! Jorunn og Hillebrand Dijkstra er tilsette i Wycliffe og har misjonærstatus i KMM. Forholdet er ellers slik at Wycliffe utgjer heimeorganisasjonen medan SIL er uteorganisasjonen, og har med det praktiske språkarbeidet å gjera. SIL er den akademiske instans og den faglege basis for Wycliffe sitt arbeid i Norge. Det er misjonærane sjølve som styrer SIL på demokratisk vis. Senegal, Gambia og Guinea Bissau utgjer ein sjølvstendig region. Forutan at Jorunn og Hillebrand arbeider i Boukhou med språkarbeidet innanfor folkegruppa saafi-saafi er dei aktivie i diverse arbeid innanfor SIL, samt oppgåver knytta til KMM sitt arbeid. Dei sit inne med store kunnskapar om språk og kultur i Senegal. Her fortel Hillebrand om arbeidet han og kona får ta del i. I slutten av juni reiste Jonathan van den Broek og familien heim frå Senegal, og det betydde store forandringar i mitt (Hillebrands) arbeid. Fram til då hadde det vore Jonathan som tok seg av den daglege administrasjonen av saafi-saafi oversetjingsarbeidet, i tillegg til det eksegetiske arbeidet. Det vil seie alt som har med forståinga av grunnteksten å gjera. Det var han som måtte sjekka at oversetjinga sa det same som den hebraiske eller greske teksten. Mitt ansvar var den språkmessige delen: Var det blitt rett saafi-saafi med ein naturleg stil? Var det tydeleg og utvetydig? Kunne folk frå ulike saafi dialektar forstå det? Det vi kom fram til var at dei to senegalesiske oversetjarane våre var heilt nøydde til å ta på seg ein god del meir enn før. Og til vår store glede viste det seg at dei var komne så langt, etter nokre år i oversetjingsprosessen, at dei var både klare og ivrige til å ta på seg noko nytt. Så no gjer dei massevis av ting som er nye for dei: Dei planlegg kvar måndag veka som kjem (noko som kom vel med då eg fekk influensa for nokre veker sidan. Dei berre planla veka og jobba som dei skulle!) Dei seier det er ei god kjensle å ha meir oversikt over kva vi held på med til ei kvar tid i arbeidet, og kva dei neste stega vil bli. Så brukar dei datamaskina ein god del meir: Dei skriv inn nyleg oversette kapittel og sender dei til min maskin per internett. Dei legg inn ei ord-for-ord tilbakeoversetjing til fransk, slik at eg ikkje treng lura på ord som eg ikkje kjenner. Dei går gjennom heile kapitlet på nytt med ein detaljert bibelkommentar, som ein første innhaldssjekk. Dei går gjennom kapitlet ein tredje gong med ein del lingvistiske spørsmål (det er ein del språkmessige feil ein lett gjer når ein overset frå eit anna språk. Vi har ei liste med regelmessig oppedaga feil, og dei går gjennom heile teksten for å sjå om ikkje dei same feila har smoge seg inn att). Alt i alt får eg dermed ein tekst som er mykje meir gjennomarbeidd av dei, og resultatet er at mitt arbeid med desse kapitla no tek mindre tid enn før. Dette sjølv om det no er to jobbar som er kombinert. Alikevel har vi nok måtte setja ned produksjonsfarten, i alle fall når det gjeld produksjon av første utkastet. Før gjorde dei eit kapittel i veka. No er det eit kapittel Bilete av dei to bibeloversetjarane Augustin (t.v) og Mamadou som er svært engasjerte og dyktige i arbeidet. annankvar veke. Dette er til dels fordi vi har ein mann mindre, til dels fordi dei to oversetjarane har så mange nye ting å læra. Det går jo ikkje så fort i startfasen, og til dels fordi det hadde vore ein del ting som hadde blitt liggjande ugjort, og som vi ynskjer å ta inn att. Som t.d. heile 1. Mosebok og Lukas evangeliet, som har blitt ferdig oversett og godkjent av konsulentane, men som ennå krev ein del dialektsjekking. Pluss alt som går med til å få det på trykk. De må gjerne vera med å be for desse tinga, for det er fortsatt ei utfordring å koma ajour med dei. Ei ny utvikling her er at ADLAS (ein saafi språkutviklingsorganisasjon vi har jobba tett saman med i mange år) kjem til å tilsetja ein mann i 60% stilling for å ta seg av alt som har med ordbokutvikling å gjera. Dialektforskning kjem til å vera ein viktig del av jobben hans, og med litt hell (eller hjelp ovanfrå!) kan det henda at han kan hjelpa oss med ein del av desse dialektspørsmåla. Alt i alt håpar og ber vi, at produksjonsfarten kan gå opp att etter ei stund, når alle har lært seg dei nye rutinane og vi har komen ajour med trykkinga av det som har blitt ferdig oversett. Til slutt ei lita gladmelding: Vi har nå fått audio-versjonen av Jona-boka ferdig. Vi vil kopiera den til ein mobiltelefon neste veke, og så derifrå til telefonane til ein del saafi-vener. Så håpar og ber vi at denne historia, lest rett frå saafi-bibelen i dramatisert form med ulike stemmer, og med ni ulike spesielt laga saafi-songar innimellom talar nok til hjarta til folk. Dette slik at dei ynskjer å ha han og dela han med kvarandre. Då er det teknisk sett mogeleg at han går over heile saafi-området på «eiga kraft»... Be for det! Hillebrand Dijkstra 7
KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets Av kretssekretær David Svensen Så er tida inne for Agder og Stavanger krets til å finna ein som kan overta når David Svensen blir pensjonist til sumaren. Den nye vil få mange utfordringar, ennå er det stader i kretsen med lite aktivitet. Men, kretsen kan gleda seg over mykje positivt og godt. To misjonærar, to medarbeidarar utanom sekretæren, mange svært gode foreningar, og mange flotte kontakt personar. Kretsen er på leit, og du kan vera med. Legg dette fram for Gud i bøn, og minner Han deg om ein, så gi melding til nokon i styret, eller sekretæren. Vea Bedehus feira 100 år i oktober. Ei heil veke til endes, ei festreis for heile bygda. Kvar veke er fleire hundre innom, anten det er born, unge, eller vaksne til møter og samlingar, song og mykje anna. Ei stor utbygging for omlag 20 år sidan er ikkje nok. Nå har bedehuset kjøpt 10 mål og planlegg nybygg. KMM har mykje å takka Vea for! Herdis Heimdal som pionermisjonær i Senegal, medlemmer i styre både på landsplan og kretsplan. Fritidsforkynnerar gjennom mange år, og ikkje minst, eit godt foreningsarbeid. Veka etter festveka, var det KMM som hadde møte og basar der. Det blei ingen nedtur. Kretsårsmøtet blir i 2012 på Vea, 14. april, sett av den dagen. Generalsekretær Tore Arnegard blir med som talar og i år. I Bjerkreim/Vikeså-området er det komen i gong ei støttegruppe for misjonen. Det fyrste kallar dei seg ei bønegruppe, men når vi hugsar at Bjerkreim nyleg hadde sin fyrste basar, så vil det nok og vera ei god hjelp her. Vil du vera med, så kan Lars Magne Haugland (Bjerkreim), Hans-Henrik Brix (Egersund), eller Tom Fjerme dal (Vikeså) gi informasjon. Vinnere i kretslotteriet til Agder og Stavanger krets: 1. gev. Geir Magne Hauge, 2. gev.sigmund Orthe, 3. gev. Tordis Lund, 4. gev. Einar Eriksen, 5. gev. Geir Magne Hauge, 6. gev. Line Orthe, 7. gev. Ingeborg og Konrad Helland, 8. gev. Kristine og Magnar Edland, 9. gev. Klara l. Hansen, 10. gev. Jorunn Sørbø, 11. gev. Ingrid Rørtveit, 12. gev. Ingvard Kleppe, 13. gev. Åse Jonson, 14. gev. Ingeborg og Konrad Helland, 15. gev Kjell Ove Viste, 16. gev Hanne Vistvik, 17. gev. Arve Orthe, 18. gev. Bergit Århus, 19. Marita og Oddleif Nøkland, 20. gev. Olav og Gladys Handeland, 21. Margot og Harry Brekke, 22. gev. Odd Håland Øksnevad, 23. Jørdis M. Kristensen, 24. gev. Terje Kluver, David Svensen. 25. gev. Håvard Rørtveit, 26. gev. Hilde og Håkon Orthe, 27. gev. Åse Jonson. Trekning foretatt av kretsstyreformann og kretssekretær. Nå er tida inne til å sjå på møtene for neste år, vær gild å meld frå når det høver for dykk. Gløym ikkje at Jakob Trodal gjerne tar bibeltimar. Familieleiren blir på Utsyn, Finnøy, 28. juni til 1. juli. Frelsesoffiserane Rolf og Else Karin Stackbom blir med, og vi som kjenner dei, er alt begynt å gleda oss! Det kan bli fullt, så meld deg på tidleg! Glimt fra Bergen Krets Av kretssekretær sigmund meland Eg trudde ikkje at eg skulle skriva fleire «Glimt frå Bergen krets». Men slik vart det ikkje. Stillinga som kretssekretær vart utlyst og det melde seg fleire søkjarar, men det vart likevel inga tilsetjing. Må me vera i bøn om at det snart kan vera einkvan som kan verta tilsett i stillinga! Eg må likevel spørja meg sjølv: Kor lenge er det meininga at eg skal halda fram? Den 4. september fekk nokre av oss vera med på Kaupangerstemna. Me kom her fram til eit bedehus som hadde fått eit skikkeleg godt tilbygg. Tilbygget inneheldt nytt sanitæranlegg og nytt inngangsparti. Mest alle framsette stolar i salen vart tekne i bruk ei fin forsamling av misjonsvener. Anne Margrethe Eidesvik held tale og fortalde frå arbeidet i India. Tone Elisabeth Vae hadde nyleg vore i Israel og møtt Yosef Odeh. Ho delte inntrykk frå reisa saman med Guds ord til oss. Med litt frå dei andre misjonsmarkene også, så vart det mykje både forkynning og informasjon. Song og musikklaget «Samklang» gledde oss 8 mykje. Bjarne Alme var stemneleiar og Kåre Alme «tok vare på» det heile i form av både bilete og lyd. Eg tek med to bilete frå stemna. Den årlege basaren på Gilje (Bømlo) vart halden den 9. september med om lag same gode resultat som tidlegare. Basaren på Seimsfoss (Kvinnherad), som også plar vera i september, vert dette året først 11. november. Av tilreisande forkynnarar nemner eg at Kurt Olsen kjem til kretsen i veke 46 og 48. Ut på våren 2012 kjem Hans-Henrik Brix i ei veke og Olav Bergene Holm i to veker. Årsmøtet 2012 er lagd til Lyngmo Ungdomssenter i dagane 21. og 22. april. Ver med å be for møta og ikkje minst, be for årsmøtet! Årsmøtet er ein stad der årsmelding vert lagd fram og arbeidet vidare får korrigert sinn kurs. Så er det også val på nytt kretsstyre be «Høstens Herre» om at Han kallar nye arbeidarar anten til styremedlemer eller som forkynnarar. Set alt no av tid til årsmøtet. Me har nyleg hatt Alle-helgens søndag tid for å minnast dei som er gått bort gått i førevegen. Noko frå ein av tekstane for dagen lyder: Då tok ein av dei eldste til ords Sigmund Meland. og spurde meg: «Desse som er kledde i kvite klede, kven er dei og kvar kjem dei frå?» «Herre,» svara eg, «du veit det.» Då sa han til meg: «Dette er dei som kjem ut or den store trengsla og har vaska kleda sine og gjort dei kvite i Lammets blod. (Åp 7,13-14) Me må ikkje gløyma verknaden av «blodet» det einaste som kan reinsa «frå all urettferd». Med ynskje om ei god og av Gud velsigna adventstid!
KRETSNYTT Glimt fra Møre og Romsdal Krets Av kretssekretær Dagfinn Røsvik Året 2011 går mot slutten, og jeg vil takke alle som er med i KMM sitt kretsarbeid i Møre og Romsdal. Jeg tenker da på våre foreninger, fritidsforkynnere, kontaktpersoner og forbedere og andre som viser interesse for misjonen. Det er grunn til å rette en spesiell takk til alle dere som viser interesse for misjonen ved å gå på våre møter. I kretsarbeidet skal vi blant våre egne informere om arbeidet og samle inn økonomiske midler. Det viktigste er likevel at vi får dele Guds ord til oppbyggelse av vennesamfunnet. Får Jesus virke gjennom oss er dette et arbeid som bærer mye frukt. Misjonens viktigste oppgave både i heime- og utearbeidet er å forkynne Guds Ord, slik at syndige mennesker kan se seg fullkomne i Kristus. Og videre gi åndelig mat til det nye livet som er skapt. Kretslotteriet skal ha trekning mandag 21. november. Vi har lagt opp til et bruttosalg på kr 90 000,-. Dette vil gi en netto på ca kr 80 000,-. Hva angår gevinstene er det bare en gevinst som er kjøpt i år, de andre er gitt av misjonsvenner. Vi vil takke alle våre loddselgere/kjøpere og de som har gitt gevinster for hjelpen til å få det gode resultatet. Trekningslisten vil bli gjort kjent i neste nr. av LYS OVER LAND. Hva angår økonomien så er det gaveinntektene som ser ut til å svikte litt. Så hvis du som leser dette har tro for å gi en gave til KMM, er vi takknemlig for det. Planleggingen av møtevirksomheten for 2012 har allerede startet. Jeg vil anmode kontaktpersonene om at de tar kontakt, slik at vi kan avtale tidspunkt for møte(r) på ditt hjemsted. Til slutt vil jeg minne om det engelen Gabriel sa til jomfru Maria slik det står i Lukas 1, 30. 33.v.: 30 Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.31 Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. 32 Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 33 og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Vi feirer julen for å minnes at Gud sendte sin Sønn til verden for å sone vår synd. Alle som tar imot det Jesus gjorde for oss på Golgata gir Gud rett til å bli hans barn. Det er dette budskapet Dagfinn Røsvik. vi vil bringe ut til alle mennesker. Men julens budskap forteller også noe mer. Herren skal gi Jesus hans far Davids trone. Dette er framtid, og gode framtidsutsikter for denne jord og for Israel. HEIMEARBEIDET Et liv i Kristi etterfølgelse Broder Andreas og Al Janssen har sammen skrevet boken «Farlig tro kristen i islams skygge» (Lunde 2009). Det er en sannferdig fortelling om hva det koster å være kristen i et muslimsk land. Handlingen utspiller seg i et ikke-navngitt land i Midtøsten. I siste del av boken presenterer Broder Andreas en misjonsstrategi blant muslimer. Han fremhever ikke minst betydningen av Kristi kjærlighet og et liv i Kristi etterfølgelse. Ser vi på muslimer som fiender? Eller forsøker vi å vinne dem for Kristus, spør Broder Andreas, og sier: «Jeg er sikker på at det er muslimer i byen der du bor. Kjenner du noen av dem? Har du blitt venner med dem? Tenk over dette: Du kan være den eneste representanten for Jesus de noensinne vil møte». Det vi trenger, sier Broder Andreas, er ikke bare en vekkelse, men en samfunnsreformasjon. «Til sjuende og sist er vårt eneste håp i kampen mot islams dramatiske vekst at millioner av mennesker åpenbarer Guds kjærlighet gjennom gjerningene sine». Broder Andreas stiller et ransakende spørsmål: Er vi villige til å gi livet for Guds rike om nødvendig? «Om vi ikke er villige til å gi opp alt som er viktig for oss i dette livet velstand, biler, hjem, familie, karriere, underholdning, sparepenger, pensjonsordninger eller hva Kristus enn måtte kreve av oss for å være hans disipler og fullføre hans verk, vil ikke verden ta kirken på alvor. Jeg tror at den eneste måten å vinne muslimers hjerter på, er å underkaste oss Jesus helt og fullt.» Her siterer Broder Andreas Luk. 9,23-25: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for Hans-Henrik Brix er ein engasjert frivillig medarbeidar i Kristen Muslimmisjon, som nyleg har vore på misjonsreise for KMM til Tromsø. min skyld, han skal berge det. Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller tar skade på seg selv?» Den første milen, sier Broder Andreas, er å overgi seg til Jesus. Den andre milen er å dele Kristi kjærlighet med muslimer. Den tredje milen innebærer å elske muslimer så høyt at man er villig til å dø for dem: «Hvis det å følge Jesus innebærer å risikere mitt liv, slik at andre kan bli kjent med ham, synes jeg ikke prisen er for høy. Jeg lever for Kristus. Han kan ta livet mitt når han enn måtte se at det tjener ham». Broder Andreas understreker sterkt hvor nødvendig det er for oss kristne å gå i Jesu fotspor. Det er en side ved det kristne budskap som vi trenger å ta inn over oss. Kjernen i budskapet fra Broder Andreas er: «Gud elsker muslimer og vil at de skal komme til ham. Måtte vi erobre verden med Jesu Kristi kjærlighet». Gjennombrudd i misjonsarbeidet blant muslimer Det blir i artikkelen «Misjon på godt og ondt» i avisen Dagen 31. august 2011 nevnt på både positive og negative tendenser i arbeidet blant muslimer. Det gledelige er: at ca. 3 millioner muslimer skal ha kommet til tro på Jesus (Isa) siden 1990. Det er et større antall enn alle muslimer som er kommet til tro like siden Muhammed døde i år 632. at det har vært en eksplosiv vekst i antall organisasjoner som bruker internett, radio, satellitt og TV for å nå muslimene med evangeliet. at antallet misjonærer som jobber blant muslimene har vokst betydelig, og tusenvis av tidligere muslimer forkynner nå evangeliet for sine egne folk. at det er flere som er engasjert i bønn for muslimene enn noensinne tidligere. Det som gir grunn til uro er: at også muslimene har satset på media, og det er flere islamske TV-, internett- og radioprogrammer nå enn noensinne tidligere. at det har vært stor vekst i antall muslimer og moskeer i de fleste vestlige land. at islamistisk terrorisme er blitt en faktor i våre dagligliv. at den økte muslimske tilstedeværelsen har skapt politiske og sosiale spenninger i flere vesteuropeiske land. Hans-Henrik Brix 9
kjell flem Kretsstyreformannen i Møre og Romsdal krets 70 år I mars 2010 ble Kjell Flem valgt til styreformann i Møre og Romsdal krets av KMM. Kjell er født og oppvokst på Haramsøy i Haram kommune. Han ble gift med Solveig Liljevoll fra Valderøy, og de bosatte seg der. De er nå en fin familie med 5 barn og 12 barnebarn. Kjell har bak seg et langt yrkesaktivt liv, der han hovedsakelig har drevet med salg og forretning på Valderøy sammen med sin kone. B o Is i (I (J sa O D K o Kan du fortelle om hvordan du kom til liv med Gud, og hva du i kristen sammenheng siden har drevet med? «Jeg har aldri vært borte fra Jesus. Men under en møteserie på Haramsøy da jeg var 14 år, overgav jeg meg likevel til Jesus da predikanten spurte meg om jeg hadde min sak med Gud i orden. Jeg ønsket en klar markering på at frå nå av ville jeg bekjenne Jesus som Frelser og Herre i livet. Jeg begynte deretter i Austnes musikklag. Etter at jeg flyttet til Valderøy, var det Valderøy Bedehus som ble mitt åndelige hjem. Jeg har vært mye med i dugnad og møtevirksomhet i Valderøy Indremisjon, og vært styremedlem der i mange år. Har videre vært med i YA arbeidet og Valderøy musikklag. Det ble også naturlig for meg å begynne i Valderøy KMMforening, og siden 2010 har jeg også vært kretsstyreformann i Møre og Romsdal.» Hvilke tanker gjør du deg om KMM sitt arbeid ute og hjemme? «Som svar på spørsmålet vil jeg peke på de aktiviteter der jeg mener vi bør øke vår virksomhet ute på misjonsmarken og hjemme. Etter min mening bør vi satse på flere innfødte evangelister. Dette gjelder både Indonesia, Senegal og India. Hjemme mener jeg at vi bør fortsette i samme spor som tidligere. I dette ligger at vi også framover må forkynne Ordet og orientere om misjonen både på steder der de sjelden har møter, og på steder der de har mye forkynnelse. Ellers er også innvandringsarbeidet viktig.» Til slutt: Har du et Ord du vil minne om? Da kommer svaret kjapt og fra hjertet: «Ja, da vil jeg minne om Hebr.13, 8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» At dette er et ord som Solveig og Kjell har prøvet og erfart, fikk vi alle oppleve sterkt og fint da Kjell avsluttet sin jubileumsmarkering med å stemme i sangen: «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys gjennom skiftende tider og kår, men når alt om meg skiftet jeg sang til hans pris, han er trofast i dag som i går.» Dette skjedde under 70-årsfeiringen i september der mange av KMM-vennene på Sunnmøre var samlet. Der kom det frem at Kjell er en person som man lett får kontakt med både menneskelig og åndelig. Han har vært en humørspreder i jobbsammenheng så vel som i kameratfellesskap. 10 D b h K p d H Kretsstyreformann i Møre og Romsdal, Kjell Flem har nyleg runda 70 år! Mange av KMM-venene på Sunnmøre var samla i september for å feira humørspreiaren. KMM-vener over heile landet ynskjer også gjennom Lys over Land å gratulera Kjell med åremålsdagen. Guds rike signing over liv og teneste framover, Kjell! Sterkest inntrykk gjorde likevel vitnesbyrdet barna bar frem om hvordan Kjell hadde levd som en kristen i hjemmet og vist barna veien til himmelen. Denne tjenesten har Solveig og Kjell hele tiden stått sammen om og heldige er de barn som i vår tid får vokse opp i et hjem som viser dem himmelveien. Vi takker for en trivelig og oppbyggelig fest og ønsker Solveig og Kjell lykke til videre i deres viktige arbeid i familie, forsamlings- og misjonssammenheng, og er takknemlige for deres alltid så tjenestevillige innsats og klare kristne ståsted. Dagfinn Røsvik