Greåker.vgs.no Fagvalg 2013 STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SPRÅK, SAMFUNNSFAG, ØKONOMI OG REALFAG
Til elever i vg1 på stusp. Her kommer informasjon om programfag for kommende skoleår
Dette dokumentet er en orientering til deg som går i første klasse og skal velge programfag for de neste to årene på studieforberedende utdanningsprogram. Les igjennom dette heftet, og sett fokus på hvilke fag du ønsker å arbeide og lære mer om de neste to årene. Vi råder deg også til å lese heftet om fagvalg på stusp. Du finner det på nettsiden til Greåke: greåker.vgs.no 3
Greåker har de fagene du trenger i framtiden!
Du skal ha 30 timer hvert år! I år har du 30 timer og det må du minimum også ha både i 2. og 3. klasse. Fellesfagene er obligatoriske og programfagene er på valg. 5
Programområder og programfag I tillegg til fellesfagene (til sammen 15 timer) skal du på Vg2 og Vg3 velge 3 programfag. Du som velger programfag matematikk må velge 4 fag på Vg2 fordi du ikke skal ha de 3 timene i matte som fellesfag. Du får dermed 3 timer til overs som må kompenseres med et 4. programfag. Du må velge minst 2 programfag innen samme programområde og følge opp 2 av de 3 fagene innenfor samme programområde på Vg3 I løpet av Vg2 og Vg3 skal du ha til sammen minimum 6 x 5-timers programfag.
Fellesfag VG1 uketimer VG2 uketimer VG3 uketimer Religion og etikk 3 3 Norsk 4 4 6 14 Matematikk 5 3 * 8 Naturfag 5 5 Engelsk 5 5 2. fremmedspråk 4 4 8 Totalt uketimer Samfunnsfag 3 3 Geografi 2 2 Historie 2 4 6 Kroppsøving 2 2 2 6 SUM FELLESFAG 30 15 15 60 Felles programfag/ valgfrie programfag 0 15 * 15 30 TOTALT OMFANG 30 30 30 90
* Dersom du velger matematikk 5 timer av enten S1 eller R1 skal du erstatte det obligatoriske matematikkfaget på 3 timer 2P. Du kan enten velge et nytt 5 timers programfag eller velge 3 timers faget Teknologi og forskningslære X
Merk deg.. Du som ikke har hatt 3 år med fremmedspråk (fransk, spansk, tysk) i ungdomsskolen, må ha fremmedspråket tysk av programfag II i vg3, som fortsettelse av fellesfaget ditt. Det betyr at du bare kan ha de to programfagene på programområdet ditt i vg3.
2 VALGFRIE PROGRAMOMRÅDER: SPRÅK, SAMFUNNSFAG og ØKONOMI REALFAG
Innenfor samme programområde må du velge fordypning innen 2 programfag. Dvs innen et av programområdene må du velge 10 + 10 timer
Men først litt om. tilleggspoeng eller ekstrapoeng
Tilleggspoeng Tilleggspoeng for realfag og språkfag
Tilleggspoeng for realfag Vg2: 0,5 tilleggspoeng dersom du velger noen av fagene matematikk R1 eller S1, fysikk 1, kjemi 1, biologi 1, teknologi og forskningslære 1 og/eller IKT1. Vg3: 1 poeng for matematikk R2 og fysikk 2 0,5 poeng for fagene matematikk S2, kjemi 2, biologi 2, teknologi og forskningslære 2 og/eller IKT2. Man kan maksimalt få 4 tilleggspoeng på Vg2 og Vg3.
Tilleggspoeng for språkfag Alle språkfag på nivå I og II som man velger i tillegg til obligatorisk språklig fordypning, med unntak av Internasjonal engelsk og Reiseliv og språk, gir 0,5 tilleggspoeng. Alle språkfag på nivå III som man velger i tillegg til obligatorisk språklig fordypning, med unntak av engelsk og reiseliv, gir 1 tilleggspoeng. Man kan maksimalt få 4 tilleggspoeng på Vg 2 og Vg 3
Hvordan beregne skolepoengene dine? Gjennomsnittskarakter x 10 + Realfagspoeng/Språkpoeng (maks. 4 poeng) = Skolepoeng
Et eksempel: Matematikk: R1+R2 1.5 Fysikk 1 + Fysikk 2 1.5 Kjemi 1 + Kjemi 2 1 Til sammen 4 Karaktersnitt: 4,5 x 10 45 + realfagspoeng 4 Til sammen 49
Oppsummering: Alle skal velge 3 programfag (4 for de som velger programfag matematikk R1 eller S1) 2 av programfagene må være innenfor samme programområde og må velges både på Vg2 og Vg3. Velger du realfag eller språkfag (ikke engelsk) vil du få ekstrapoeng (0.5 poeng per fag på Vg2) som legges til når du skal regne ut din gjennomsnittskarakter. Lytt både til hode og hjerte når du skal velge programfag.
Fagtilbudet
Realfag PROGRAMOMRÅDER Språk, samfunnsfag og økonomi Matematikk R1 eller S1 Reiseliv og språk Internasjonal engelsk PROGRAMFAG Kjemi Fysikk Entreprenørskap og bedriftsutvikling Markedsføring og ledelse Spansk Fransk Biologi Samfunnsgeografi Tysk IKT Teknikk og forskningslære Politikk og menneskerettigheter Sosiologi og sosialantropologi Kommunikasjon og kultur Rettslære Sosialkunnskap Medie- og informasjonskunnskap Samfunnsøkonomi Næringslivsøkonomi: økonomistyring Psykologi
Hva bør styre ditt valg av programfag?
Har du tenkt på hva du skal bli??
Tenk igjennom Ambisjoner har du allerede en karriereplan? Stilles det krav til spesiell eller generell studiekompetanse? Interesser det du liker å gjøre, gjør du best. Se på mulighetene. Egenskaper i hvilke fag oppnår du best resultater? Arbeidsmarked hvilken kompetanse er særlig etterspurt? Lytt til råd fra dine nærmeste husk at de har relevant erfaring og kompetanse som du bør lytte til. Lytt til deg selv du må sitte i førersete. Det er du som skal gjennomføre utdanningen. Lytt både til hode og hjerte.
Oversikt over studier som krever spesiell studiekompetanse I pr 1.12.09. Studium a) HELSEFAG Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse Medisin, odontologi (tannlegestudiet), ernæring og farmasi Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1 + Kjemi (1 + 2) Bioingeniør, farmasi (bare HIO) Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1/ Biologi 1/Kjemi 1 Ortopediingeniør Matematikk (R1 + R2) + Fysikk 1 Reseptarutdanning Matematikk R1/Matematikk (S1+S2)+Fysikk 1/Kjemi 1 /Biologi 1 Tannteknikerutdanning Matematikk R1/Matematikk (S1+S2)/Fysikk 1 /Kjemi1 b) VETERINÆRFAG Veterinærmedisin Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Kjemi (1 + 2) c) INFORMATIKK, REALFAG, NATUR- OG MILJØFAG Informatikkutdanning Realfag, natur- og miljøfag med forbehold om endringer Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Matematikk (R1 + R2)/Fysikk (1+2)/Kjemi (1+2)/ Biologi (1+2)/Informasjonsteknologi (1+2)/ Geofag (1+2)/Teknologi og forskningslære (1+2)
med forbehold om endringer Oversikt over studier som krever spesiell studiekompetanse II pr 1.12.09. Studium d) ARKITEKTUR OG TEKNISKE FAG Spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse Arkitekturutdanning ved NTNU Matematikk (R1 + R2) + Fysikk 1 Arkitekturutdanning ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo Generell studiekompetanse + Opptaksprøve og Bergen arkitektskole Integrert masterstudium i teknologiske fag (tidl. kalt Matematikk (R1 + R2) + Fysikk 1 Sivilingeniør) 3-årig Ingeniørutdanning (tidl. kalt Høgskoleingeniør) Matematikk (R1 + R2) + Fysikk 1 3-årig Iuftfartsfag) e) ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE FAG Samfunnsøkonomi, integrert 5-årig masterstudium Integrert masterstudium i økonomisk/administrative fag (tidl. kalt Siviløkonom) Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) + Fysikk 1+ Opptaksprøve Matematikk R1/Matematikk (S1+S2) Matematikk R1/Matematikk (S1+S2)
Hvilke fag kan du velge?
På neste side finner du en oversikt over hvilke fagområder og programfag du kan velge mellom.
REALFAG
REALFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI KJEMI FYSIKK BIOLOGI GEOFAG MATEMATIKK TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE
Informasjonsteknologi kobler deg på den digitale verden
Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologien har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen de siste tiårene. Teknologien har i løpet av kort tid endret kommunikasjonsmønsteret i samfunnet og skapt nye arbeidsplasser og lærings- og forskningsarenaer. Samfunnet har behov for mennesker som kan forstå, benytte og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn. Informasjonsteknologien gir muligheter for å lage helt nye produkter og tjenester gjennom kreativitet og samarbeid over faggrenser, og bidrar dermed til teknologisk innovasjon.
Informasjonsteknologi
Digital samtid handler om hvordan digitalt utstyr fungerer, og hvordan standarder, programvare og grensesnitt muliggjør samhandling mellom datamaskiner og annet utstyr. Videre dreier det seg om hvordan teknologien påvirker og påvirkes av samfunnet, og hvordan den enkelte møter teknologien i hverdagen. Kjennskap til gjeldende regelverk og etiske normer for bruk av informasjonsteknologi er sentralt. I tillegg inngår datasikkerhet i hovedområdet. Nettsteder og multimedier handler om utforming, implementering og vurdering av nettsteder med tekst, lyd, bilde, video og animasjoner. Sentralt i hovedområdet er organisering og helhetlig grafisk utforming av nettstedene, slik at de blir tilgjengelige for brukere. Videre dreier det seg om bruk av standardløsninger i egenutviklede IT-løsninger. Databaser handler om modellering og realisering av databaser, og utvikling av IT-løsninger med utgangspunkt i databaser. Videre dreier det seg om hvordan databaser kan gjøres tilgjengelige på nettsider ved hjelp av spørrespråk og programvare på tjener. Planlegging og dokumentasjon handler om planlegging av IT-løsninger, og utvikling av disse etter gitte spesifikasjoner for å oppfylle brukernes behov. Videre dreier det seg om dokumentasjon og vurdering av ITløsninger. Hovedområdet omfatter også utforming, dokumentasjon og vurdering av løsninger i forhold til retningslinjer for brukergrensesnitt. Programmering handler om hvordan formelle språk kan brukes til å formulere strukturer og sette sammen instruksjoner som kan utføres av en datamaskin. Sentralt i hovedområdet er eksperimentering og problemløsning. I tillegg dreier det seg om objektorientering. Multimedieutvikling handler om utforming, strukturering, implementering og vurdering av multimedieapplikasjoner med tall, tekst, lyd, bilde, video og animasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet både applikasjoner for lokal bruk og publisering over Internett.
Abel Matematikk
Matematikk R1 og S1 Programfagene matematikk R1 og Matematikk R2 gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Matematikk R2 bygger på Matematikk R1, som igjen bygger på matematikk vg1t. R1 vil bli undervist i vg2 og R2 i vg3. i begge kurs gis det standpunktkarakterer, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. Matematikk R1 og S1 Programfagene matematikk S1 og Matematikk S2 gir fordypning i matematikk for videre studier først og fremst innenfor samfunnsfag og økonomi, og gir et godt grunnlag for videre arbeid med matematikk. Matematikk S2 bygger på Matematikk S1, som igjen bygger på matematikk vg1t eller Matematikk 1P. S1 vil bli undervist i vg2 og S2 i vg3. I begge kurs gis det standpunktkarakterer, og elevene kan trekkes ut til skriftlig eller muntlig eksamen. programfag Matematikk R1: Matematikk R2 programfag Matematikk S1 Matematikk S2 Bygger på Matematikk vg1t Matematikk R1 Bygger på Matematikk vg1t eller vg1p Matematikk S1 Årstimer (60 min) 140 140 Årstimer (60 min) 140 140 Hovedområder Geometri geometri Hovedområder Sannsynlighet Sannsynlighet og statistikk Algebra Algebra Algebra Algebra Funksjoner Funksjoner Funksjoner Funksjoner Kombinatorikk og sannsynlighet Fifferensialliknin ger Lineær optimering
Kjemi 1 Hvorfor eksploderer noen stoffer når du blander dem? Hvorfor reagerer egentlig stoffer med hverandre? hvilke stoffer er farlige, og hvilke kan skade miljøet? Hvordan kan vi rense forurenset vann? Hvordan kan vi analysere ukjente stoffer for å finne ut hva de består av? Dette er noen av de tingene du vil få vite mer om hvis du velger programfaget kjemi 1. I dette faget skal du gå grundig inn på hvordan stoffer er bygget opp, og hva som skjer når stoffer reagerer med hverandre. Vi legger opp til varierte arbeidsmåter, bl.a. med en del laboratoriearbeid. Vi skal også lære en hel del teoristoff som skal hjelpe deg til å forstå hva som egentlig skjer i laboratorieøvingene.
Kjemi 1 er delt inn i 5 hovedområder: Språk og modeller i kjemi Metoder og forsøk Vannkjemi Syrer og baser Organiske kjemi Kjemi
Hvis du fortsetter med programfaget Kjemi 2 på vg3 (5 uketimer), er laboratoriearbeid en enda viktigere del av faget. Da vil vi jobbe mest med disse temaene: forskning, analyse, materialer, redoksreaksjoner og organisk kjemi. Kjemi 1 og Kjemi 2 kreves for å få spesiell studiekompetanse. Det betyr at du må ha faget for å studere til for eksempel lege, veterinær, tannlege eller en rekke andre realfagsstudier.
Fysikk
Fysikk 1 Fysikk er et fag som bygger på og viderefører en del av emnene fra naturfaget på vg1. kunnskapsløftet sier at: Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det er et fag som skal hjelpe til med å forklare verden rundt oss. Det tar for seg alt fra det aller minste, hvordan atomer og til og med atomenes byggeklosser et bygget opp, helt til det aller største stjerner og galakser, hvordan vi vet noe om disse og hvilke krefter som påvirker dem. Fysikken er delt inn i to deler, den klassiske og den moderne. I den klassiske fysikken møter en de naturlovene som har vært kjent i hundrevis, enkelte i tusenvis, av år. Her finner man temaer som mekanikk, elektrisitet og termofysikk. Den moderne fysikken handler om oppdagelser gjort de siste hundre årene. Her finner man temaer som atommodeller, astrofysikk, kvantemekanikk og relativitetsteori.
Både Fysikk 1 og Fysikk 2 er delt inn i fem hoveddeler: Klassisk fysikk, moderne fysikk, å beskrive naturen med matematikk, den unge forskeren og fysikk og teknologi. Fra klassisk og moderne fysikk vil du blant annet lære om: Fysikk 1 Newtons lover for bevegelse Elektrisitet Termofysikk (varme, temperatur, trykk m.m) Atomet og atomkjernen Fisjon og fusjon Stjerner, galakser og Big Bang Fysikk 2 Elektrisitetslære/magnetisme Mekanikk på vektorform Den spesielle relativitetsteorien Fotoelektrisk effekt Bevaringslover og vekselvirkninger mellom elementærpartikler
Feltundersøkelse Biologi
Biologi 1 Biologi er faget for deg som vil ha ekstrapoeng for å komme inn på skoler, og ja, biologi gir like mange poeng som de andre realfagene, selv om enkelte studier krever spesielle fag. Biologi er faget for deg som synes det er interessant å finne ut av for eksempel: Hvordan menneskekroppen er bygd opp og fungerer Genetikk og bioteknologi Hvordan ulike arter er i slekt og hvordan evolusjonen har utviklet artene fra livets begynnelse Hvor unikt organismer er tilpasset til å leve der og slik de gjør Hvordan det er mulig at en enkelt celle har blitt til det mangfoldet av organismer vi ser rundt oss i dag Hvordan vi bør ta vare på dette mangfoldet Hvordan cellene er bygget opp og fungerer
Hovedområder Den unge biologen (Gjelder for både Biologi 1 og Biologi 2) Hovedområdet handler om å bruke biologifaglige arbeidsmåter i økologisk feltarbeid og i undersøkninger og forsøk i laboratoriet. Videre dreier hovedområdet seg om arbeid med ulike miljøutfordringer, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingene inngår også. Cellebiologi Hovedområdet handler om det indre bygningen i eukaryote celler, hvordan de ulike delene fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfatter i tillegg oppbygginga og formeringa til bakterier og virus. Fysiologiske Hovedområdet handler om ulike typer vev, organ og organsystem og hvordan de fungerer. Samspillet mellom ulike prosesser i kroppen og reguleringa av prosessene blir og behandla. Hovedområdet tar i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillinger som gjelder organdonasjon. Funksjon og tilpasning Hovedområdet handler om å utviklinga av livet på jorda har ført til ett mangfold av organismer som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk fra både bygning, funksjoner, formering og atferd hos organismer som blir sett i sammenheng med denne utviklinga. Biologisk mangfold Hovedområdet handler om det biologiske mangfoldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfoldet er ei av de store utfordringene mennesket står overfor. Klassifisering av arter og verdien av variasjon innenfor og mellom populasjoner er en del av hovedområdet, i tillegg til sammenhengen mellom mangfold, habitat og nisjer.
Teknologi og forskningslære
Teknologi og forskning er en del av vår kulturbakgrunn og utgjør et grunnlag for vår levestandard. Faglig og teoretisk kunnskap kombinert med evne til å tenke kreativt og nyskapende blir en stadig viktigere utfordring i samfunns- og næringslivet. I en tid der teknologien griper inn på mange områder i arbeidsliv og privatliv, er nyskaping gjennom bruk av teknologi og eksperimentelt arbeid sentralt. Et samfunn trenger teknisk og naturvitenskapelig kompetanse for å sikre framtidig velferd. Den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen er omfattende, og det skjer stadig teknologiske nyvinninger. Teknologi og forskningslære representerer to ulike kunnskapsområder, men er likevel knyttet sammen. Faget skal bidra til å vise at samspillet mellom disse områdene kan skape en arena for kreativitet og innovasjon. Faget gir grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal faget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet.
Teknologi og forskning skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom. I faget legges det til rette for læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger. Faget danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten.
Design og produktutvikling handler om utvikling av produkter. Det dreier det seg om arbeid på elektroniske kretser og hvordan det kan benyttes i utviklingen av produkter som er basert på egne ideer. Sentralt er testing eller simulering, utprøving, skalering og kvalitetsvurdering av det ferdige produktet med tanke på form, funksjon, estetikk og miljøaspekter. Den unge ingeniøren handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet. Den unge forskeren handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater. Teknologi, naturvitenskap og samfunn handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger.
GEOFAG Geofag handler om grunnleggende REALFAG elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er naturressursene med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på det geofaglige forskningsområdet. I dag er jord, luft og vann påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser. Ekstreme klima- og værsituasjoner og naturkatastrofer kan kreve mange liv, etterlate seg enorme ødeleggelser og føre til store menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske påkjenninger. Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv. I geofaget vil du få innsikt i dette, og du vil ved å ta faget bedre kunne forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
mer om GEOFAG Geofaglig forskning og utnyttelse av geofaglige ressurser innebærer REALFAG ofte etiske utfordringer. I miljødebatter presenteres observasjoner med forbehold og usikkerhet. I faget får du innblikk i diskusjoner omkring forskningsmetoder og funnenes gyldighet og usikkerhet. Et formål med programfaget er å bidra til at den enkelte får forståelse av at det ikke finnes sikre varslingsmetoder, og at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få til best mulig varsler og forebygging av skader. Geofaget vil gi deg innsikt i hvordan varsler om fare for ekstreme klima- og værsituasjoner i Norge blir laget. Opplæringen om geofaglige forhold lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal formidle geofaglige kunnskaper som er viktige for å kunne vurdere og forstå oppslag i media og diskusjoner om bærekraftig utvikling og geopolitikk. I geofaget vil du få erfare naturvitenskapelige forskningsmetoder gjennom egne aktiviteter knyttet til det lokale naturmiljøet. Geofaget kan gi grunnlag for videre studier i ett eller flere av fagområdene geologi, geofysikk eller naturgeografi.
I Geofag 1 skal du lære mer om. Geoforskning Hovedområdet handler om utforsking av geofaglige forhold i et valgt område utenfor Skandinavia. Sammenhenger mellom miljø, naturforhold og ressurser er en del av hovedområdet. Jorda i forandring Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener. Naturkatastrofer Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid. Geofaglig verktøykasse Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser.
SAMFUNNSFAG SPRÅK OG ØKONOMI
ØKONOMIFAG RETTSLÆRE ØKONOMI OG LEDELSE ØKONOMISTYRING SOSIALØKONOMI MARKEDSFØRING OG LEDELSE ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING
Næringslivsøkonomi: Økonomistyring Økonomi og ledelse 5 timer på VG2 5 timer på VG3
Næringslivsøkonomi Næringslivsøkonomi består av de to fagene Økonomistyring på vg2 og Økonomi og ledelse på vg3. Du må ha hatt økonomistyring på vg2 for å kunne velge Økonomi og ledelse på vg3. Muligheter faget gir Økonomistyring er et programfag i programområdet for samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer på vg2. i kombinasjon med andre økonomifag og matematikk vil fagene gi deg store fordeler ved senere studier innen økonomi og ledelse.
Liker du å jobbe med tall? Synes du det er gøy å bruke PCen i skolearbeid? Tenker du på å utdanne deg og jobbe innen økonomi, markedsføring og ledelse? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene bør du fortsette å lese Næringslivsøkonomi er en paraplybetegnelse som dekker fagene Økonomistyring på VG2 og Økonomi og ledelse på VG3. Innholdet i faget Økonomistyring Hvert år etablerers tusenvis av bedrifter i Norge. Mange av disse overlever, andre går konkurs. I jordbruket blir det færre og færre som arbeider, mens flere av oss får jobb i butikker. Hvorfor skjer dette? Faget Økonomistyring skal gi deg forståelse for hvorfor slike store endringer finner sted, og hvilke konsekvenser det kan ha for deg og meg, bedriftene og samfunnet. Faget skal også gi deg ferdigheter som er viktige for å kunne styre økonomien i en bedrift og det skal forberede deg på hva som kan være etiske og miljømessige utfordringer i arbeidet.
Faget er praktisk. Vi bruker mye av tiden til å lære og trene på å bruke enkle dataverktøy for å ha kontroll på økonomien i en liten bedrift. Hvilke problemstillinger vil du lære mer om ved å velge dette faget? Hvilken rolle spiller oljen, vannkraft og fiske i det norske næringslivet? Hvorfor må bedrifter være kreative og nytenkende for å overleve i fremtiden? Hvorfor oppstår det konflikter mellom næringsinteresser og lokalbefolkning, for eksempel ved spørsmål om utvinning av olje utenfor Lofoten og Vesterålen? Hvordan fører jeg et regnskap for en bedrift? Hvordan kan jeg avsløre at bedriften driver med regnskapssnusk? Hvordan kan ledelsen ha god kontroll på økonomien, og stake ut en riktig kurs hvis det går dårlig? Hvor mye penger trenger en bedrift og hvordan kan bedriften skaffe disse pengene?
Fagets innhold Faget skal også gi deg ferdigheter som er viktige for å kunne styre økonomien i en bedrift og det skal forberede deg på hva som kan være etiske og miljømessige utfordringer i arbeidet. Faget har tre hovedtemaer: Næringsliv og samfunn Hovedområdet næringsliv og samfunn dreier seg om næringslivsutvikling i Norge i et historisk perspektiv, og hvorfor utviklingen har vært slik. Dette hovedområdet skal gjøre deg i stand til å forstå bedriftens rolle i lokalsamfunnet og betydningen for Norge som nasjon. Vi ser også på hvordan det å utnytte lokale ressurser (olje, vannkraft etc) kan skape interessekonflikter. Økonomisk styring Dette temaet omhandler bedriftens økonomi, og hvordan den skal styres på best mulig måte. Målet er at du skal kunne føre regnskap, sette opp budsjetter, analysere nøkkeltall vi regner ut for regnskapet, finansiering og prising av produkter. Her vil vi i stor grad arbeide med excel-modeller. Etikk og miljø Dette hovedområdet dreier seg om etiske dilemmaer og utfordringer i regnskapsarbeidet i bedrifter. Det handler om revisor og dennes rolle. Vi skal også lære om bedriftenes krav til miljørapportering og tiltak for å bli mer bærekraftige. I arbeid med dette temaet vil vi bruke mye diskusjon og gruppearbeid som arbeidsform. Arbeidsformer Fagets tre hovedmål er ulike i innhold og derfor blir arbeidsformene vi velger ulike avhengig av kompetansemålet vi jobber med. Vi arbeider med prosjekt og gruppearbeid i første mål, og mer selvstendig og individuelt i arbeidet med ferdigheter innen regnskap og budsjett.
Videre fordypning på vg3 i faget økonomi og ledelse Du må ha hatt faget Økonomistyring på vg2 for å kunne fordype deg videre på vg3 i faget Økonomi og ledelse. Disse to fagene utfyller hverandre godt, og vi anbefaler alle å fordype seg videre på vg3. Økonomi og ledelse på vgt3 har et tydelig ledelsesperspektiv. Her tar du rollen som økonomisjefen i bedriften, og kommer med analyser og forslag til bedriftens ledelse når det gjelder problemstillinger som: Hvilken konkurranse er det i markedet vårt? Hvordan kan vi tilpasse oss for å få det høyeste overskuddet? Hvilke investeringer vil være lønnsomme, og hvordan skal vi skaffe penger til store investeringer? Skal vi fortsette å produsere dyrt i Norge, eller er det etisk forsvarlig å flytte produksjonen vår til et lavkostland? Hvordan oppfører vi oss når vi skal gjøre business med bedrifter i land med en helt annen kultur enn det norske?
Begge fagene innen Næringslivsøkonomi er tallfag. Men hvis økonomen bedriver tallknusing som ingen forstår har det jo ingen verdi!. Derfor legger vi stor vekt på hvordan du som økonom kan kommunisere muntlig og skriftlig tallene og analysene du gjør. Vi tenker oss at du skal forholde seg til andre grupper i en bedrift: ansatte, ledelsen og kunder for eksempel. Teorien og beregningene i faget er ikke vanskelige i seg selv, men faget er utfordrende fordi vi må se flere sammenhenger og kunne begrunne synspunktene dine. Arbeidsformene vi velger er ulike avhengig av kompetansemålene vi jobber med. Vi arbeider blant annet med arbeidsformene prosjekt og gruppearbeid når vi dypdykker i større case. Du vil jobbe selvstendig eller i par med en annen i gruppen når u arbeider med ferdigheter innen økonomistyring. Forutsetninger for å ta faget Ingen spesielle forutsetninger. Mye av tiden går med til tallarbeid så det er en fordel med programfag matematikk (S eller R), men det kreves ingen spesielle kunnskaper i matematikk.
Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi er et fag som angår deg og din hverdag. Du bor i det landet som FN har kåret til verdens beste land å leve i. Din levestandard videre i livet vil være avhengig av hvordan norsk økonomi utvikler seg i fremtiden. Faget gir deg kompetanse innen økonomiske politikk, og hvilke virkemidler politikerne bruker for å opprettholde den høye levestandarden vår.
Du bor i et land som kan karakteriseres som en liten, åpen økonomi. Den økonomiske utviklingen i andre land vil også påvirke ditt liv. Finanskrisen er et godt eksempel på dette. De ulike landenes evne til å samarbeide vil i framtiden ha stor betydning for globale utfordringer som fattigdomsbekjempelse og klimautfordringer. Dette faget vil bidra til å gi deg innsikt i økonomiske prosesser også internasjonalt. Ser du for deg videre studier innen økonomifag, bør du velge samfunnsøkonomi i kombinasjon med næringslivsøkonomi og markedsføring og ledelse. Men dersom du rett og slett ønsker å forstå nyheter og samfunnsdebatt som handler om økonomiske sammenhenger i Norge og internasjonalt, bør du velge samfunnsøkonomi. Dette kanskje det mest allmenndannende av alle økonomifagene og vil bidra til å øke ditt samfunnsengasjement. Eksempler på problemstillinger som vil bli diskutert i faget: Hvorfor bruker ikke Regjeringen enda mer av oljefondet til å skaffe flere sykehusplasser? Hvorfor finnes det fattigdom i Norge når vi har over 2000 milliarder plassert i oljefondet? Bør vi reise på ferie når kronekursen er sterk eller svak? Hvorfor er høy inflasjon negativt for et lands økonomi? Hva er det som gjør at noen land er fattige, mens andre er rike? Kommer Kina til å ta USA sin plass som verdens mektigste land? Hvorfor var det ingen som avverget finanskrisa?
Faget har følgende hovedområder Markedsteori handler om forbrukernes etterspørsel og bedriftenes tilbud av varer og tjenester. Nasjonalregnskap og økonomisk vekst handler om økonomisk vekst og om offentlig sektors rolle. Arbeidsmarked og arbeidsledighet handler om hvorfor det oppstår arbeidsledighet og hva myndighetene kan gjøre. Prisvekst og pengepolitikk handler om inflasjon og hva myndighetene kan gjøre for å regulere denne. Inntektsfordelingen og miljøproblemer handler om hva man kan gjøre nasjonalt og internasjonalt for å skape en bærekraftig økonomisk utviking. Internasjonal økonomi handler om årsaker og virkninger av økt globalisering.
Sosialøkonomi Økonomi spiller en vesentlig rolle i menneskenes liv og hverdag, og et samfunns økonomi er avgjørende for innbyggernes levestandard og velferd. I en globalisert økonomi med store forskjeller mellom fattige og rike land er det viktig å forstå hvilke faktorer som er med på å bestemme verdenssamfunnets økonomiske utvikling. Samtidig er det nødvendig å vite hvordan økonomisk vekst kan innebære nye utfordringer med hensyn til miljø og bærekraftig utvikling. Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsøkonomisk forståelse vil gi et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten og foreta økonomiske valg. Samfunnsøkonomi er derfor også et allmenndannende fag. Faget gir deg kompetanse i økonomisk politikk og teori. I faget vil du utvikle forståelse for hvordan penge- og finanspolitiske virkemidler kan brukes for å nå økonomiske og politiske målsettinger. Samfunnsøkonomi skal bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom samfunnsøkonomiske prioriteringer og den enkeltes levekår.
Markedsføring og ledelse
Markedsføring og ledelse Fagets innhold I et samfunn preget av sterk konkurranse og et bredt tilbud av varer og tjenester har forbrukerne mange valgmuligheter. Det er derfor viktig at du som markedsfører har godt kunnskap om hvordan markedet fungerer, og hvordan psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker forbrukernes atferd. Hvorfor er det slik at noen foretrekker McDonalds s fremfor Burger King, og hvordan greier Coca-Cola fortsatt å være markedsleder? Markedsføring og ledelse er et fag som angår deg! Enten du har tenkt å jobbe som advokat, lege, megler, musiker eller bedriftsleder, er kunnskap om hvordan du best når dine kunder avgjørende for suksess. Synes du faget høres spennende ut, er det all grunn til å lykkes! Markedsføring og ledelse tar utgangspunkt i virkelighetsnære og praktiske problemstillinger som hjelper deg til å utvikle evnen til kritisk tenkning, og oppmuntrer deg til å være kreativ, reflektert og løsningsorientert. Faget skal også stimulere og motivere deg til videre studier på høgskole eller universitet, og til entreprenørskap, arbeid og livslang læring. Ikke minst er dette et fag som lett lar seg kombinere med andre økonomifag som næringslivsøkonomi, samfunnsfag og entreprenørskap.
I dette faget lærer du hvilke virkemidler en bedrift bruker for å nå sine kunder. Første året tar sikte på å sette deg inn i enklere begreper og teorier rundt markedsføring. Andre året går vi dypere inn og ser på helheten. Undervisningen er variert og vi tar sikte på å gjøre den så virkelighetsnær som mulig. Dette gjør vi blant annet ved å invitere anerkjente foredragsholdere, og ved å dra på spennende bedriftsbesøk. Videre etablerer du din egen ungdomsbedrift. Du utvikler din egen forretningsidé og søker på en stilling som for eksempel daglig leder, markedsføringsleder, økonomileder, personalleder, salgsleder osv. Dere skaffer dere mentor fra næringslivet og deltar på en rekke konkurranser. I markedsføring etablerer du din ungdomsbedrift!
Markedsføring og ledelse Du starter din egen ungdomsbedrift
Psykologi og kjøpsatferd Hva er det som motiverer oss? Hvorfor kjøper noen BMW fremfor Toyota? Hvorfor velger noen jeans fra Diesel framfor HM? Markedskommunikasjon Hvorfor husker vi noen reklamekampanjer, mens andre går i glemmeboka? Kan du lage god reklame? Vil du lære hvordan? Hvordan kommuniserer du best? Merkevarebygging Hvorfor tenker du på tursjokolade med en gang du ser en Kvikk Lunsj? Hvorfor tenker du ikke frukt når du ser Apple? Produkt og merkebygging Hva kjennetegner en god sjef? Hvorfor støtter Statoil unge talenter? Hvorfor er vi positivt innstilt til Body Shop? Kan vi videreutvikle produktet vårt? Hvordan kan det bli en merkevare?
Markedsføring og ledelse er et levende og tidsriktig fag hvor teori og praksis går hånd i hånd. Du får innblikk i hvordan en organisasjon fungerer og hvordan man kan bruke faget for å møte et marked i stadig endring. Gjennom systematisk arbeid med teorien utarbeides og gjennomføres planer som skal gjøre forretningsideer om til suksess. I markedsføring og ledelse 1 gis en grunnleggende innføring i situasjonsanalyse, marked og markedsinformasjon, kjøpsatferd, konkurransemidlene og organisasjon. Arbeidsformer Faget tar utgangspunkt i virkelige problemstillinger som medfører varierte arbeidsformer både i og utenfor skolen. Praktisk gründerarbeid i ungdomsbedrifter eller prosjektarbeid kombinert med teori medfører kreativt arbeid, kritstisk tenking, samarbeid, reflekterte løsninger og utprøving av entreprenørskap. Dette gir en virkelighetsnær, spennende og muligens også inntektsbringende innlæring i faget. Bedriftsbesøk, seminar, kurs, messer, gjesteforelesninger og markedsundersøkelser er naturlige innslag i faget. Elevene må også forholde seg til lokalt næringsliv og offentligheten gjennom samarbeid, nettverksbygging, oppdrag og presentasjoner. Dette er utfordringer som gir verdifull mestringserfaring og som kommer godt med senere i livet. Gründererfaring kan bli viktig erfaring på et trangt arbeidsmarked. IKT er et selvfølgelig arbeidsredskap og skal benyttes ved utarbeiding av presentasjoner og reklameartikler. Alle elever som har registrert ungdomsbedrift i Brønnøysundregisteret, har rett til å ta Cambridge-eksamen (internasjonal entreprenørskapseksamen) og delta på en rekke konkurranser og arrangementer i regi av Ungt Entreprenørskap. Eksamensform Muntlig eksamen etter prosjektmodellen Muligheter Faget gir en første grunnleggende innføring i kunnskap om og praktisk erfaring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og organisering. Markedsføring og ledelse 1 utvikler grunnleggende forståelse for hvordan teoriene kan anvendes. Enhver organisasjon uansett størrelse eller fagområde har behov for å forstå og nyttiggjøre seg markedsføring og ledelse. Så uansett hvilke organisasjoner du måtte få kontakt med senere i livet, vil dette være kunnskaper som du kan nyttiggjøre deg. MF1 gir grunnlag for å studere videre med MF2.
Entreprenørskap og bedriftsutvikling Ungdomsbedrift
Entreprenørskap og bedriftsutvikling Muligheter faget gir Entreprenørskap og bedriftsutvikling består av to programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og Entreprenørskap og bedriftsutviking 2. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre. I kombinasjon med andre økonomifag og matematikk vil faget gi deg store fordeler ved senere studier innen økonomi og ledelse. Det vil også gi deg praktisk og virkelighetsnær kompetanse dersom du i fremtiden ønsker å starte egen bedrift. Fagets innhold I vår globale og kunnskapsorienterte samfunn, vil evne til omstilling, kreativitet og nyskapning være viktig. Entreprenørskap og bedriftsutvikling vil gi deg innsikt i innovasjon og hva det betyr for bedriftsutvikling og verdiskapning i Norge.
Du vil lære om hvordan virksomheter etableres, drives og utvikles. Opplæringen vil også gi deg forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. På denne måten skal faget bidra til at du utvikler personlige egenskaper slik at nettopp du kan være med på å utvikle bærekraftige virksomheter i framtiden. Hovedområder Entreprenørskap handler om å kunne jobbe kreativt for å utvikle nye og bærekraftige forretningsideer. Etablering handler om å se forretningsmuligheter og gjøre noe med disse. Her vil du lære om forretningsplanen, selskapsformer og etablering av en bedrift. Drift handler om å planlegge og drive en bedrift. Det dreier seg om arbeidsoppgaver knyttet til ledelse, produktutvikling, markedsføring, salg og økonomi. Arbeidsformer Faget legger opp til varierte metoder, der samarbeid mellom arbeids- og næringsliv står sentralt. Arbeid med virkelighetsnære problemstillinger vil bidra til å gi en praktisk tilnærming til fagstoffet og gi deg en mulighet til å utvikle gründeren i deg. Forutsetninger for å ta faget Ingen spesielle forutsetninger.
Rettslære
Rettslære Rettslære 1 Rettslære 1 er et programfag i programområdet for samfunnsfag, økonomi og språk. Faget går over 5 uketimer i ett år på vg2. Rettslære ofte kalt jus eller juridiske fag - er faget for deg som ønsker å forstå og lære om de reglene som styrer hva vi kan gjøre og ikke gjøre i et komplisert samfunn som Norge. Du blir også i stand til å argumentere juridisk for ditt syn. Tar du med deg lovsamlingen til butikken når du skal klage på ipoden eller mobilen da får du som regel viljen gjennom. Vi dramatiserer rettssaker i klassen, og følger rettssaker i tinghuset.
Eksempler på problemstillinger i rettslære 1 er: Kan mor og far bestemme over hva en 16- eller 17-åring gjør med sine egne penger? Kan onkel Skrue gjøre Donald arveløs? Eller kan mor og far gjør deg arveløs? Får gutten foreldreansvaret til barnet sitt hvis han og kjæresten ikke er gift? Hvorfor lønner det seg å gifte seg med en karrierejeger framfor en rik pappagutt eller mammajente? Har jeg rett til pause hver time på jobben? Blir man straffet for drap hvis du slår til en uheldig når han faller bakover slik at han dør av fallet? Hovedområder i rettslære 1 Metodelære omfatter sentrale faglige begreper, etikk og rettshistorie, lovtolkninger og juridisk metode som grunnlag for å løse juridiske problemstillinger. Metodelære er tema både i rettslære 1 og 2. Familierett handler om samlivsformer, med vekt på regler om samliv og skilsmisse i ekteskapsloven. Familierett omhandler reglene i barneloven om forholdet mellom foreldre og barn, regler om rettigheter barn har, reglene i vergemålsloven om den rettslige handleevnen til barn og FNs barnekonvensjon. Arverett handler om reglene i arveloven om vanlig arv og arv etter testament. Retten til å sitte i uskiftet bo når den ene ektefellen dør, og stillingen til samboer og registrert homofili partner ved arveoppgjør hører også med.
Arbeidsrett og likestilling handler om rettigheter og plikter som arbeidstakeren og arbeidsgiveren har, med vekt på arbeidsmiljøloven. Det omfatter også de sentrale reglene som gjelder med ansettelse og oppsigelse, ferieloven, likestillingsloven og diskrimineringsloven. Strafferett handler om allmenne regler i straffeloven, vilkår for straff og spesielle regler om tyveri, underslag, nasking, legemskrenkelse og drap. I tillegg tar vi for oss veitrafikkloven. Fengsel, bot, forvaring, samfunnstjeneste og andre straffer lærer vi om. Rettsgangsordningen handler om hvordan rettssikkerheten er tatt vare på gjennom domstolsordningen og de viktigste internasjonale domstolene.
SAMFUNNSFAG HISTORIE OG FILOSOFI MEDIE- og INFORMASJONSKUNNSKAP SOSIOLOGI OG SOSIALANTROPOLOGI SOSIALKUNNSKAP PSYKOLOGI POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER
Store oppgaver skal en ta fatt på ikke overveie Julius Cæsar Historie og filosofi
Historie og filosofi Programfaget skal danne grunnlag for både allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier (uavhengig av hvilket videre studie man velger). Faget skal gi deg opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og skille mellom informasjon og dokumentasjon. Ferdigheter som er viktige for demokratiet, rettsstat og ikke minst for vitenskapen. Ferdigheter som er en forutsetning for en aktiv deltagelse i informasjonssamfunnet. Faget skal bidra til å gi deg innsikt og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for hva som preger og har preget utviklingen av kulturer og samfunnsorganisering. Faget er fordelt over to år, Historie og filosofi 1 (5 timer), og Historie og filosofi 2 (5 timer). I Historie og filosofi 1 kan man bli trukket ut til muntlig eksamen. I Historie og filosofi 2 vil du kunne bli trukket ut til både skriftlig og muntlig eksamen.
Politikk, individ og samfunn
Vi hjelper deg til å forstå verden Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Politikk og menneskerettigheter
Sosiologi og sosialantropologi
Sosiologi og sosialantropologi Sosiologi og sosialantropologi er et programfag i programområde for samfunnsfag og økonomi. Faget går over 5 uketimer på vg2. elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Det kreves ingen spesielle forutsetninger Sosiologi og sosialantropologi gir deg muligheter til å jobbe med mange områder innen for samfunnsliv både i Norge og i utlandet. Du lærer deg hvordan du kan se sammenhenger i samfunnet på nye måter, og du vil lære å kunne komme med ulike forklaringer på hvorfor vi lever som vi gjør. I den senere tid er det mange sosiologer og sosialantropologer som jobber som konsulenter i bedrifter og organisasjoner som trenger kompetanse og innsikt i å forstå hvordan vi mennesker oppfører oss og lever sammen. For eksempel på sykehus, i politiet, i reklamebyråer, og i bedrifter som har mye samarbeid med andre land.
Hva handler Sosiologi og sosialantropologi om? Begynner du å snakke med mannen som sitter ved siden av deg på bussen? Spør du kassadama på Rema om hva hun skal ha til middag i dag? Går du i bikini på skolen en varm sommerdag? Ikke det? Slike sosiale regler er blant de temaer vi utforsker i faget sosiologi. Hva slags sanksjoner fortjener de som bryter disse og andre normer i samfunnet? Sosiologi tar for seg sosialisering, normer og regler, og faget tar opp de sosiale mekanismene som bor i oss mennesker. Faget diskuterer også forskjeller i samfunnet. Hvorfor går du på den videregående skolen du går på? Hvem påvirker dine valg? Hvorfor er det så store forskjeller på de ulike skolene rundt i Norge? Er du glad i å reise og lære om andre kulturer? Da er sosialantropologi et fag for deg. Hvordan det er å vokse opp i andre deler av verden, for eksempel på Papua Ny Guinea? Hva er egentlig fordommer, og hvordan har vi dem? Kan vi forstå hvorfor noen mener det er riktig å drepe andre på grunn av ære? Hvorfor blir noen så sinte når en avis trykker tegninger av Muhammed? Ja, hvorfor handler så mange kriger om religion? Og hvordan skal vi kunne få best mulig kunnskap om hvordan samfunnet egentlig fungerer? Er det best å lage et spørreskjema, eller må vi intervjue folk? Eller kanskje man også kan observere hva folk faktisk gjør i tillegg til det de sier de gjør? Kort sagt handler faget sosiologi og sosialantropologi om hvordan samfunnet fungerer. Elevene skal tilegne seg den teoretiske bakgrunnskunnskap som gjør det enklere å forstå samfunnet rundt oss generelt og aktuelle hendelser spesielt. Hovedområder Hovedområdet samfunnsvitenskapelige tenkemåter handler om tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi, sosial atferd og sosiale systemer. Det dreier seg også om hvordan samfunnsforskeren innhenter kunnskap om samfunnet.
Hovedområdet kulturforståelse handler om ulikheter og forskjeller mellom kulturer. Det dreier seg også om stabilitet og endringer i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn. Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen. Det handler også om kommunikasjon mellom mennesker og sosiale avvik. Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn. Det dreier seg om organisasjonsteorier, arbeidsmiljø, kunnskaps- og informasjonssamfunnet og internasjonal arbeidsdeling. Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier. Det dreier seg også om lagdeling, klasser, sosiale ulikheter og mobilitet. Arbeidsformer Sosiologi og sosialantropologi gir mulighet for mange varierte arbeidsformer både i form av diskusjoner, gruppearbeid og fremføring etc.
Sosialkunnskap
Sosialkunnskap Samfunnsforskning og samfunnsvitenskaplige metoder Sosialisering: barn og unge, samliv og alderdom, krisemestring Velferd: det gode liv, folkevandringer og innvandring, funksjonshemmede Sosiale problemer: konsekvenser for individ og samfunn, mishandling, kriminalitet, rusmiddelproblematikk Velferdsstat og menneskerettigheter
Sosialkunnskap Fagets innhold Sosialkunnskap handler om Samfunnsvitenskaplige arbeidsmetoder, Livsfasene, Velferdsforskjeller, Sosiale problemer, Velferdsstat og menneskerettigheter. Arbeidsformer Gjennomgang av lærestoffet, oppgaveløsning, prosjekter, aktiv bruk av internett, muntlige framføringer m.m. Vurdering: Det er skriftlig eller muntlig eksamen i Sosialkunnskap. Forutsetninger for å ta faget Lyst til å lære mer om det norske velferdssystemet, eldreomsorg, barnevern og menneskerettighetene. Muligheter faget gir I tillegg til at du kan studere til sosialkurator, barnevernspedagog m.m. er det et svært nyttig fag å ha når du skal delta aktivt i samfunnet som avisleser, tv-titter, velger ved politiske valg og for å orientere deg i velferdsstatens støtteordninger.
Psykologi 1 og 2
Psykologifaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forskningsog anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse. Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn.
Psykologi 1- Psykologiens historie og utvikling Utviklings -psykologi Mennesket og læring Psykologiens biologiske grunnlag Mennesket og helse Psykologi 2 Psykologien i dag Sosialpsykologi Kommunikasjon Helsepsykologi
politikk og menneskerettigheter 94
politikk og menneskerettigheter Politiske prosesser og institusjoner Den politiske utviklingen i Norge etter 1814 Valg og valgordninger Makt og innflytelse Massemediers rolle Demografi og medborgerskap Menneskerettigheter og demografi Urfolk og deres stilling
Politiske systemer: Avtaler og internasjonal politikk Politiske beslutninger og internasjonalisering Internasjonale samarbeidsformer og konflikter Fred, sikkerhet, økonomi,miljø, utvikling og bistand Menneskerettighetenes verdigrunnlag og menneskerettigheter i politisk praksis
Samfunnsgeografi
Samfunnsgeografi: Kart, statistikk og GIS Demografi (befolkning), bosettingsmønstre, Befolkningsutvikling og befolkningspolitikk Flyttestrømmer Ressurser og økonomisk aktivitet Lokalisering Regionbegrepet og byers form U-land I-land (befolkning, utvikling, strukturer )
Medie- og informasjonskunnskap
Medie- og informasjonskunnskap Enkelte av dere tilbringer så mye som seks timer daglig foran TV-en, PC-en og radioen. Det er nesten like mye tid som du tilbringer på skolen hver dag. Hva gjør alle medieinntrykkene med deg, og hvordan foregår egentlig produksjon av ulike budskap i mediene? De er våre viktigste kilder både til underholdning og tidsfordriv og til kunnskap og informasjon. Mange morer seg med snutter på YouTube og samler venner på Facebook, mens nyhetssendinger og fagnettsteder holder deg oppdatert om siste nytt.
Identitet Uten å helt være klar over det påvirker innholdet i mediene hvordan vi tenker om oss selv og verden rundt oss. Samtidig gir de sjanse til å sette saker som opptar oss på dagsorden. Gjennom mediefaget lærer du å kritisk vurdere hvordan dette skjer. I det store mangfoldet av ord, lyder og bilder er det viktig å kunne forstå, fortolke og fordøye mediebudskap. Det er ikke minst viktig når en selv skal formidle budskap, om du skal lage en reklamefilm eller radionyhet. Praktisk produksjon Nettopp produksjon inne tekst, lyd, foto og film oppleves som en lærerik del av faget. Å lære grunnleggende bruk av teknisk utstyr og programvare, men også kommunikasjonsteori, står da sentralt.