NGU Rapport Grunnvann i Askvoll kommune

Like dokumenter
NGU Rapport Grunnvann i Selje kommune

NGU Rapport Grunnvann i Solund kommune

NGU Rapport Grunnvann i Årdal kommune

RAPPORT Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Porsgrunn kommune

Grunnvann i Jondal kommune

Grunnvann i Sveio kommune

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Grunnvann i Nissedal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

Grunnvann i Radøy kommune

NGU Rapport Grunnvann i Vinje kommune

Grunnvann i Etne kommune

NGU Rapport Grunnvann i Luster kommune

NGU Rapport Grunnvann i Malvik kommune

Grunnvann i Austevoll kommune

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Orkdal kommune

Grunnvann i Gjerstad kommune

Kommune: Elverum. Elverum kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

NGU Rapport Grunnvann i Fyresdal kommune

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

NGU Rapport Grunnvann i Tinn kommune

Grunnvann i Masfjorden kommune

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Gjerdrum kommune

NGU Rapport Grunnvann i Bamble kommune

RAPPORT. Nome kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Osterøy kommune

NGU Rapport Grunnvann i Sauherad kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvann i Kviteseid kommune

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvann i Vegårshei kommune

Grunnvann i Lindås kommune

Grunnvann i Askøy kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT For de prioriterte stedene er det funnet: Atnsjølia mulig Lauvåsen mulig Tjønnrae mulig Fåfengtjønna mulig BEMERK

Kommune: Grue. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Vestby kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Risør kommune

NGU Rapport Grunnvann i Hemne kommune

Grunnvann i Hurdal kommune

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

NGU Rapport Grunnvann i Selbu kommune

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Kommune: Øvre Eiker. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

RAPPORT BEMERK

Kommune: Rendalen. Alvdal kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Ås kommune

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

Grunnvann i Aurskog-Høland kommune

Grunnvann i Froland kommune

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Grunnvann i Moland kommune

Grunnvann i Fusa kommune

NGU Rapport Grunnvann i Åfjord kommune

RAPPORT Kongsvik: Mulig

Grunnvann i Grimstad kommune

Kommune: Modum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Eidsvoll kommune

RAPPORT BEMERK

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Grunnvann i Frogn kommune

Mulighet for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningsted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Grunnvann i Nesodden kommune

Grunnvann i Bykle kommune

RAPPORT BEMERK

Kommune: Åmot. Åmot kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Bærum kommune

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Birkenes kommune

Kommune: Hurum. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Ullensvang kommune

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Grunnvann i Nannestad kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Rennebu kommune

RAPPORT BEMERK

NGU Rapport Grunnvatn i Rissa kommune

RAPPORT. Verdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

NGU Rapport Grunnvann i Meldal kommune

Grunnvann i Lillesand kommune

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

NGU Rapport Grunnvatn i Melhus kommune

Transkript:

NGU Rapport 91.091 Grunnvann i Askvoll kommune

Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.091 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Askvoll kommune Forfatter: Henriksen H. Fylke: Sogn og Fjordane Kartblad (M=1:250.000) Måløy Oppdragsgiver: Miljøverndepartementet, NGU Kommune: Askvoll Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) 1117 I, 1117 IV, 1017 I Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 12 Pris: 50,- Kartbilag: Feltarbeid utført: Sammendrag: Rapportdato: 23.02.91 Askvoll kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Prosjektnr.: 63.2521.15 Ansvarlig: Det er gjort en vurdering av grunnvannsmulighetene på Værlandet, Flokenes, Ringstad, Høyvik og i Stongfjorden. Områdene er prioritert av Askvoll kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av eksisterende materiale (kart, flyfoto, rapporter). I forhold til de vannbehov som Askvoll kommune har oppgitt, blir mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning karakterisert slik: Værlandet: dårlig Ringstad: god (grunnvann i fjell) Høyvik og Flokesnes: mulig (grunnvann i fjell) Stongfjorden: mulig (grunnvann i løsmasser og fjell). BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de kommuner som har størst behov i henhold til GIN s målsetting. I A-kommunene gjøres det feltarbeid, mens det ikke gjøres feltarbeid i B-kommunene. Der baseres vurderingene på eksisterende materiale og kunnskaper om forholdene uten at ny viten innhentes. Rapportens innhold vil derfor i regelen bære preg av om den omhandler en A-kommune eller en B-kommune. Emneord: Hydrogeologi Grunnvann Grunnvannsforsyning Forurensning Løsmasse Berggrunn Database

Innholdsfortegnelse Rapportene i GIN-programmet Side (2.omslagsside) MULIGHET FOR GRUNNVANN SOM VANNFORSYNING 1 Innholdsfortegnelse 2 1 GENERELT OM GRUNNVANNSMULIGHETENE I KOMMUNEN 3 2 FORURENSINGSKILDER 3 3 PRIORITERTE OMRÅDER Værlandet 3 Flokenes 4 Ringstad 5 Høyvik 6 Stongfjorden 7 4 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Referanser i prioriterte områder 9 Andre referanser 9 Angivelser brukt på kart Bruk NGU-INFO i grunnvannsarbeidet (3.omslagsside) 4

1. Generelt om grunnvannsmuligheter i Askvoll kommune I Askvoll kommune er det svært få løsavsetninger som er egnet til grunnvannsuttak. Det er mindre elveavsetninger ved Rivedal, Stongfjorden og ved Stongsvatnet. Nærhet til sjø og små mektigheter gjør at disse forekomstene kun er aktuelle for små grunnvannsuttak. Berggrunnen i Askvoll kommune er svært variert. I de nordlige og vestlige delene av kommunen er det hovedsaklig grønnstein og konglomerat. Forøvrig opptrer det meta-arkose, kvartsskifer, glimmerskifer og glimmergneis og mer massiv mangeritt. Et borhull i de beste vanngiverene (kvartsskifer og metaarkose) antas å gi omkring 0.2-0.4 l/s. Boringer mot sprekkesoner kan gi større vannmengder enn boringer ellers i bergarten. Små nedbørfelt og nærhet til sjø vil i mange av forsyningsområdene, spesielt Værlandet, virke begrensende på mulighetene for grunnvannsuttak i fjell. For nærmere lokalisering av borhull tilrås befaring av en hydrogeologisk sakkyndig. 2. Forurensningskilder. Vi kjenner ikke til større forurensningskilder som kan påvirke de vurderte grunnvannsforekomstene i de prioriterte områdene. 3. Prioriterte områder Askvoll kommune har prioritert disse områdene: Værlandet, Flokenes, Ringstad, Høyvik og Stongfjorden. I disse områdene er vannforsyningen utilfredsstillende på grunn av dårlig vannkvalitet og liten kapasitet. 5

VÆRLANDET Vannbehovet for Værlandet er 0.6 l/s. Berggrunnen i området består av grønnstein og konglomerat. Et borhull i disse bergartene gir sjelden mer enn 0.2 l/s, og oftest mindre enn 0.1 l/s. Strukturene i bergrunnen og et lite nedbørfelt gjør at faren for inntrenging av sjøvann i borhull er til stede. Dette begrenser mulighetene for grunnvannsuttak fra fjellbrønner. Uttak av grunnvann i fjell vurderes som lite aktuelt for Værlandet. Løsmassene på Værlandet er dårlig egnet for grunnvannsuttak. Fig.1. Utsnitt av kartblad (M711) Bulandet 1017 I og kartblad Askvoll 1117 IV som viser det vurderte området ved Værlandet. 6

FLOKENES Vannbehovet for Flokenes er 0.4 l/s. Bergarten i området er massiv grønnstein. Et borhull i denne bergarten kan gi vannmengder omkring 0.2-0.3 l/s. Ettersom nedbørfeltet i området er relativt stort, kan det være aktuelt med grunnvannsuttak i fjell. Løsmassene på Flokenes er dårlig egnet for grunnvannsuttak. Fig.2. Utsnitt av kartblad (M711) Dale 1117 I som viser det vurderte området ved Flokenes. 7

RINGSTAD For Ringstad er vannbehovet 0.1 l/s. Et borhull i den beste vanngiveren kvartsskifer antas å gi inntil 0.4 l/s. Mulighetene for grunnvannsuttak i fjell er derfor gode. Løsavsetningene er dårlig egnet for grunnvannsuttak. Fig.3. Utsnitt av kartblad (M711) 1117 I Dale som viser det vurderte området ved Ringstad. 8

HØYVIK Vannbehovet i Høyvik er 0.2 l/s. Bergarten i området er meta-arkose. Et borhull i denne bergarten antas å gi omkring 0.2-0.4 l/s. Grunnvannsuttak i fjell er derfor aktuelt. Det er ingen løsmasser som er egnet for grunnvannsuttak. Fig.4. Utsnitt av kartblad (M711) 1117 IV Askvoll som viser det vurderte området ved Høyvik. 9

STONGFJORDEN For Stongfjorden er det gitt opp et vannbehov på 0.3 l/s. Det kan være aktuelt med uttak av grunnvann i løsmasser, men massenes egnethet må undersøkes nærmere. Uttak av grunnvann i fjell er også aktuelt, ettersom et borhull i den beste vanngiveren (kvartsskifer) antas å gi vannmengder omkring 0.2-0.4 l/s. Boringer mot sprekkesoner kan gi større vannmengder enn boringer i bergarten forøvrig. Fig.5. Utsnitt av kartblad (M711) 1117 I Dale som viser det vurderte området ved Stongfjorden. Det skraverte området anbefales nærmere undersøkt med tanke på uttak av grunnvann i løsmasser. 10

4. Tidligere undersøkelser Nedenfor er det vist en liste over tidligere undersøkelser i kommunen. Listen er basert på tilgjengelige data. Det kan imidlertid finnes mer data som i denne omgang ikke er registrert. - Referanser i prioriterte områder Ingen registrerte litteratur-referanser - Andre referanser Referansenummeret er angitt på kommunekartet. 1. Huseby S. 1981: Oversiktsbefaring- grunnvannsmuligheter for diverse steder i Fjaler kommune. NGU, seksjon for hydrogeologi. Rapport 0-81052. 9 sider. Kildal E.S. 1970: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Måløy, 1:250 000, norsk utgave. NGU. Klakegg O., Nordahl-Olsen T., Sønstegaard E. & Aa A.R - 1989: Sogn og Fjordane Fylke, kvartærgeologisk kart M 1:250 000. NGU. Sigmond E.M.O., Gustavson M. & Roberts D. 1984: Berggrunnskart over Norge M 1:1 million. NGU. Skjerlie F.J. 1985: Berggrunnskart Askvoll 1117 IV, 1:50 000. NGU. Skjerlie F.J. 1985: Berggrunnskart Melvær 1017 I, M 1:50 000. NGU. Aa A.R. 1985: Askvoll. Beskrivelse til kvartærgeologisk kart 1117 IV, M 1:50 000. NGU. 11

Angivelser brukt på kart I prosjektet "Grunnvann i Norge" (GiN) er det benyttet et klassifiseringssystem som beskriver muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning. Klassifiseringen bygger på en vurdering av mulighetene for uttak av grunnvann i området sett i forhold til dokumentert vannbehov. Antagelsen bygger for A-kommunene på befaring og geologisk materiale, for B-kommunene i hovedsak på en vurdering av geologiske- og topografiske kart samt tilgjengelig litteratur. God Muligheten for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er god. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m) med positivt resultat. Betegnelsen god kan også benyttes hvis vannbehovet er svært lite i forhold til bergartenes/løsmassenes forventede vanngiverevne. Mulig Det finnes muligheter for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet. Dette innebærer at hydrogeologiske undersøkelser ikke er gjennomført. Områder hvor det allerede er utført hydrogologiske undersøkelser, uten sikker positiv eller negativ konklusjon vil som regel være klassifisert som "mulig". Dårlig Mulighetene for å benytte grunnvann som vannforsyning for den aktuelle lokalitet er dårlig. Dette innebærer at hydrogeologiske feltundersøkelser er utført (boringer, prøvepumping, geofysiske undersøkelser, befaring med tanke på boring i fjell, sprekkekartlegging m.m.) med negativt resultat. Betegnelsen dårlig kan også benyttes hvis vannbehovet er svært høyt i forhold til forventet vanngiverevne i fjell/løsmasser. 12