- 1 - P4236NO00-KM Havbunns kjøleanordning og fremgangsmåte for kjøling Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en havbunns kjølesammenstilling innrettet til å kjøle varme komponenter til utstyr tilknyttet havbunns hydrokarbonproduksjon, slik som strømningen av varme hydrokarboner produsert fra en havbunnsbrønn eller varme komponenter i et havbunns hydrokarbonkompresjonsanlegg. Bakgrunn En brønnstrøm som strømmer ut av havbunnsbrønner kan ha en stor mengde termisk energi. Det er følgelig kjent å kjøle brønnstrømmen for å beskytte rør og tilknyttet havbunnsutstyr. I tillegg kan annet havbunnsutstyr behøve kjøling, slik som elektriske motorer og komponenter til et havbunns kompresjonsanlegg. Én kjent måte å kjøle på er å anvende det kalde omgivende sjøvannet, enten som en passiv kjøler eller ved tvungen kjøling hvorved sjøvannet blir tvunget forbi utstyret eller en tilknyttet varmeveksler. Bruken av omgivende sjøvann som kjølemiddel har en fordel ved at kjølemiddelet er alltid tilgjengelig og kaldt, slik som omtrent 4 C. En ulempe er imidlertid at sjøvann inneholder salter og organismer som kan føre til korrosjon på kjøleutstyret og belegning og begroing. Mottiltak omfatter belegging av overflatene som er i kontakt med sjøvannet. Dette reduserer imidlertid varmeoverføringen mellom kjølemiddelet og det varme utstyret. Forhindring av hydratdannelse er alltid nødvendig, og i noen tilfeller også forhindring av voksdannelse. Både hydratdannelse og voksdannelse kan bli for- hindret med kjemisk injeksjon. Kjemikaliene som injiseres for å forhindre hydrater er anti-frysevæsker, av hvilke MEG (monoetylenglykol) er mest vanlig. Typisk 70 vekt-% av fritt vann kan bli injisert. Forbruk av MEG ville representert et betydelig OPEX-element så vel som et miljømessig problem. MEG blir derfor vanligvis regenerert i et MEGregenerasjonsanlegg som representerer et betydelig CAPEX-element, og noen miljømessige bekymringer er fortsatt til stede.
- 2 - P4236NO00-KM En annen fremgangsmåte for strømningssikring er direkte elektrisk oppvarming (DEH direct electric heating). Nåværende teknologi er imidlertid begrenset til et område på km utlegg, og betydelig utvikling og kvalifiseringsarbeid gjenstår for utlegg i området på 0 til 0 km, dersom dette over hodet er teknisk mulig. Oppfinnelsen I samsvar med et første aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en havbunns kjølesammenstilling omfattende en kjølevarmeveksler til hvilken et kjølemiddel er forsynt gjennom en kjøleledning, og en kjølemiddelpumpe innrettet til å pumpe kjølemiddelet gjennom kjøleledningen. Kjølevarmeveksleren er anordnet i tilknytning til et varmt havbunnselement, og kjøler således det varme havbunnselementet. I samsvar med oppfinnelsen er kjølemiddelet sirkulert i kjøleledningen mellom kjølevarmeveksleren og en varmeavgivelsesvarmeveksler som er anordnet i tilknytning til en hydrokarbonrørledning. I varmeavgivelsesvarmeveksleren blir termisk energi overført fra kjølemiddelet til en hydrokarbonstrøm i hydrokarbonrørledningen. Følgelig, ved å bruke en kald strøm av hydrokarboner for å kjøle kjølemiddelet kan kjølemiddelet blir kjølt i en tvungen kjøler. Dette resulterer i en betydelig redusert kjølerstørrelse enn en passiv kjøler, som ved kjent teknikk. Med en hydrokarbonrørledning som ikke er termisk isolert vil den blir effektivt kjølt når den strekker seg en tilstrekkelig avstand gjennom det kalde sjøvannet. I noen utførelsesformer er det imidlertid ønskelig å isolere hydrokarbonstrømningsledningen termisk for å bibeholde en hensiktsmessig temperatur i hydrokarbonstrømningen langs en lengre distanse. Begrepet varmeveksler skal forstås som enhver type utstyr som er egnet for å overføre termisk energi mellom to medier med forskjellig temperatur. Det kan for eksempel være en mantel-og-rør type, eller en rør-i-rør type, fortrinnsvis med en motstrømningskonfigurasjon. Varmeveksleren kan også være i form av et kjølemiddelførende rør eller ledning som er anordnet med termisk kontakt med det varme havbunnselementet, slik som hydrokarbonrørledningen.
- 3 - P4236NO00-KM Det varme havbunnselementet kan være av hvilken som helst type havbunnsutstyr tilknyttet produksjon av hydrokarboner fra en havbunnsbrønn, som behøver eller som har nytte av kjøling. Slikt utstyr kan for eksempel være en elektrisk motor, en pumpe eller en kompressor. Det varme havbunnselementet kan også være en varm del av et hydrokarbonrør som fører en varm strøm av hydrokarboner. Dette er en typisk situasjon nær et brønnhode hvor de produserte hydrokarbonene har en tendens til å være for varme. I én utførelsesform av oppfinnelsen omfatter det varme havbunnselementet en varm del av hydrokarbonstrømningsledningen. Som beskrevet ovenfor, dette er typisk nær brønnen / ventiltreet ut av hvilket en strøm av varme hydrokarboner blir produsert. Det varme havbunnselementet kan omfatte en varm komponent av et havbunns kompresjonsanlegg. Dette kan for eksempel være en elektrisk motor eller en pumpe, en kompressorutløpskjøler eller andre typer utstyr. Det skal bemerkes, imidlertid, at det varme havbunnselementet også kan være en varm komponent som ikke er del av et kompresjonsanlegg. I samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er kjølemiddelet ferskvann. Videre, kjølemiddelet kan omfatte et antifryse-kjemikalie. I en annen utførelsesform er kjølemiddelet en olje. Fortrinnsvis, i en utførelsesform av oppfinnelsen omfatter kjøleledningen en kjølemiddelforsyningsledning som fører kjølemiddel til kjølevarmeveksleren, og en kjølemiddelreturledning som fører kjølemiddel vekk fra kjølevarmeveksleren. I denne utførelsesformen fører kjølemiddelreturledningen kjølemiddel fra kjølevarmeveksleren til et flertall varmeavgivelsesvarmevekslere som er anordnet med en innbyrdes avstand langs og i tilknytning til hydrokarbonrørledningen. Slik er sammenstillingen innrettet til å varme hydrokarbonrørledningen ved flere posisjoner. Videre kan sammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen omfatte et flertall kjølevarmevekslere som er forsynt med kjølemiddel gjennom kjølemiddelfor-
- 4 - P4236NO00-KM syningsledningen. Kjølevarmevekslerne er anordnet i tilknytning til varme havbunnselementer som således blir kjølt. I en utførelsesform er kjølevarmeveksleren av mantel-og-rør-typen, hvorved hydrokarboner strømmer i de indre rørene og kjølemiddelet strømmer i rommet mellom de indre rørene og en ytre mantel. I enda en utførelsesform er kjølemiddelreturledningen anordnet i tilknytning til strømningsførende elementer til et kompresjonsanlegg for å sikre strømning i de strømningsførende elementene. Det vil si, kjølemiddelreturledningen, eller en del av denne, er anordnet for å varme de strømningsførende elementene, for strømningssikring i disse. I én fordelaktig utførelsesform er det anordnet en havbunns buffertank for varmet kjølemiddel i kjøleledningen. Buffertanken kan omfatte en elektrisk varmer. Følgelig, ved en nedstengning kan operatøren fortsatt være i stand til å tilveiebringe varm kjølevæske til kjølemiddelreturledningen. I samsvar med et andre aspekt av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte ved kjøling av et varmt havbunnselement tilknyttet en hydrokarbonstrømning som strømmer i en hydrokarbonrørledning. Fremgangsmåten omfatter de følgende trinn: a) å anordne en kjølevarmeveksler i tilknytning til det varme havbunnselementet og å forsyne et kjølemiddel til kjølevarmeveksleren gjennom en kjøleledning; og b) å kjøle kjølemiddelet i en varmeavgivelsesvarmeveksler anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen, ved overføring av termisk energi fra kjølemiddelet til hydrokarbonstrømmen i hydrokarbonrørledningen. Det nevnte varme havbunnselementet som er tilknyttet en hydrokarbonstrømning som strømmer i en hydrokarbonrørledning skal forstås som enhver type havbunnsutstyr som har å gjøre med havbunns hydrokarbonproduksjon og som behøver eller som har nytte av kjøling. Følgelig, det er ikke begrenset til for
- - P4236NO00-KM eksempel varme havbunnselementer som er i kontakt med en slik hydrokarbonrørledning. Kjølemiddelet kan fordelaktig være ferskvann. I noen utførelsesformer kan det varme havbunnselementet være en komponent til et havbunns kompresjonsanlegg. I samsvar med et tredje aspekt ved den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte ved varming av en hydrokarbonrørledning, hvilken hydrokarbonrørledning strekker seg fra et havbunns ventiltre og flere kilometre langs havbunnen. Fremgangsmåten omfatter a) å forsyne et kjølemiddel til en kjølevarmeveksler ved en posisjon hvor hydrokarbonrørledningen skal kjøles; b) å føre oppvarmet kjølemiddel som kommer ut fra kjølevarmeveksleren i en isolert kjølemiddelreturledning til en nedstrømsposisjon til hydrokarbonrørledningen; c) å forsyne det oppvarmete kjølemiddelet til en varmeavgivelsesvarmeveksler anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen ved nevnte nedstrømsposisjon, og således å varme hydrokarbonrørledningen og å kjøle kjølemiddelet; hvorved kjølemiddelet blir strømmet i en kjølemiddelforsyningsledning som strekker seg fra varmeavgivelsesvarmeveksleren til kjølevarmeveksleren, og i kjølemiddelreturledningen som strekker seg fra kjølevarmeveksleren til varmeavgivelsesvarmeveksleren. Kjølemiddelet kan være ferskvann. For å unngå varmetap bør hydrokarbonrørledningen være termisk isolert. En brønnstrøm som strømmer ut fra en havbunnsbrønn har en stor mengde termisk energi. For en brønnstrøm som blir ført inn i et kompresjonssystem med en 6 MW kompressor, er det blitt beregnet at det er nødvendig å kjøle en slik brønnstrøm med en mengde på typisk 7 MW. Det vil si, varme blir fjernet fra bønnstrømmen ved å kjøle den typisk fra 0 til 3 C. Ved bruk av ferskvann som sirkulerer mellom havbunns varmeabsorberende varmevarmevekslere som
- 6 - P4236NO00-KM mottar varme fra varmekilder og varmeavgivende/-kjølende varmevekslere som overfører varme til kalde fluider, er et effektivt kjølesystem oppnådd. Videre kan disse for eksempel 7 MW blir gjenvunnet som stor mengde varmt vann ved for eksempel 70-80 C. Fra avløpskjøleren til en kompressor til et havbunnskompresjonsanlegg kan typisk MW bli gjenvunnet. Dette varme vannet kan så bli brukt for strømningssikring, det vil si forhindring av hydratdannelse og i andre tilfeller også voksdannelse og kanskje også forhindring av dannelse av andre skadelige komponenter ved lav temperatur. Tvungne kjølere (aktive kjølere) av noen typer, og fortrinnsvis mantel-og-rørkjølere, kan fordelaktig bli anvendt i utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen. Varmevekslere i form av tvungne kjølere er meget effektive sammenlignet med fri konveksjonskjølere (passive kjølere). Den samlete varmeoverføringskoeffisienten (OHTC overall heat transfer coefficient) til aktive kjølere med ferskvann som kjølemiddel kan typisk være 00-00 W/(m2*K), og med sjøvann som kjølemiddel typisk til 700 W/(m2*K) (redusert på grunn av nødvendig overflatebehandling). For passive kjølere er de korresponderende tallene typisk 0-0 W/(m2*K). Følgelig resulterer bruk av aktive kjølere i et mye mindre kjølerareal, dimensjoner og vekt, sammenlignet med de passive kjølerne. Ettersom kjølemiddelet til en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, nemlig ferskvann, er rent og ikke-korroderende, vil korrosjonskontrol være enklere enn for passive kjølere som er eksponert for det salte sjøvannet. Et annet viktig trekk er at varmevekslerne til en slik foretrukket utførelsesform ikke er utsatt for verken temperaturindusert eller CP-indusert (cathodic protection) karbonatavleiring (carbonate scaling) og belegning, noe som reduserer OHTC betraktelig, ikke er nødvendig for kjølerne ved oppfinnelsen. Eksempler på utførelsesformer Idet oppfinnelsen er beskrevet generelt ovenfor, vil mer detaljerte eksempler på forskjellige utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen bli gitt i det følgende med henvisning til tegningene, der
- 7 - P4236NO00-KM Fig. 1 er en prinsippskisse av en havbunns kjølesammenstilling i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 2 er en prinsippskisse av en annen utførelsesform av havbunns kjølesammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen; Fig. 3 er en prinsippskisse av en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, omfattende et havbunns kompresjonsanlegg; Fig. 4 er et skjematisk riss av havbunns kjølesammenstillingen vist i Fig. 3; Fig. er en alternativ utførelsesform som ligner utførelsesformen vist i Fig. 3; Fig. 6 er en utførelsesform som korresponderer delvis med den vist i Fig. 4, dog innrettet for reversert kjølemiddelstrømning; Fig. 7 er en prinsippskisse av havbunns kompresjonsanlegget vist i Fig. 3 og en kjølesammenstilling i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 1 illustrerer en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. På havbunnen 1 er det anordnet et havbunns ventiltre 3 som er i tilknytning til en hydrokarbonbrønn som strekker seg inn i havbunnen 1. Under produksjon fra brønnen strømmer en strøm av hydrokarbonholdig fluid ut fra ventiltreet 3 og inn i en hydrokarbonrørledning. Hydrokarbonrørledningen er anordnet på havbunnen 1 og leder hydrokarbonene vekk fra ventiltreet 3, for eksempel til et mottaksanlegg på land. Strømningen av hydrokarboner som blir produsert og ført gjennom ventiltreet 3 kan være varm, for eksempel 0 C eller mer. For å beskytte tilknyttet utstyr gjennom hvilket hydrokarbonene strømmer blir det kjølt ved hjelp av en kjølevarmeveksler 1. Kjølevarmeveksleren 1 kan være av en hvilken som helst hensiktsmessig type, for eksempel en mantel-og-rør-type i hvilken et kjølemiddel blir ført aksialt gjennom en mantel som er anordnet utenpå hydrokarbonrørledningen. Til kjølevarmeveksleren 1 blir det tilveiebrakt et kaldt kjølemiddel gjennom en kjøleledning 3. Mer spesifikt blir kjølemiddelet forsynt gjennom en kjølemiddelforsyningsledning 4. Utløpet til kjølevarmeveksleren 1 er koblet til en kjølemiddelreturledning 6.
- 8 - P4236NO00-KM I samsvar med oppfinnelsen er kjølemiddelforsyningsledningen 4 og kjølemiddelreturledningen 6, ved en posisjon som er fjern fra kjølevarmeveksleren 1, koblet til en varmeavgivelsesvarmeveksler. Varmeavgivelsesvarmeveksleren er anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen i en slik avstand fra kjølevarmeveksleren 1 at strømningen av hydrokarboner er blitt kald. Det er følgelig en hensiktsmessig posisjon for kjøling av kjølemiddelet i kjøleledningen 3, ved å bruke den kalde strømningen av hydrokarboner som en kuldekilde. Varmeavgivelsesvarmeveksleren kan også være av mantel-og-rør-typen, men andre konfigurasjoner er også mulige. Mantel-og-rør-type varmevekslerne 1, beskrevet heri er fortrinnsvis motstrømsvarmevekslere. Med en slik konfigurasjon kan kjølemiddelet som strømmer ut fra kjølevarmeveksleren 1 og inn i kjølemiddelreturledningen 6 være betydelig varmere enn hydrokarbonene som strømmer ut fra kjølevarmeveksleren 1, i hydrokarbonstrømningsledningen. En kjølemiddelpumpe 7 er anordnet i kjøleledningen 3 for å pumpe kjølemiddelet gjennom kjøleledningen 3. Ved passering gjennom kjølevarmeveksleren 1 nær havbunns ventiltreet 3 i utførelsesformen vist i Fig. 1, blir en betydelig mengde termisk energi fra strømningen av hydrokarboner som strømmer ut fra ventiltreet 3 gjenvunnet i kjølemiddelet. Som diskutert ovenfor, kjølemiddelet kan for eksempel bli varmet til omtrent 80 C. Dette nå varme kjølemiddelet blir overført til varmeavgivelsesvarmeveksleren gjennom kjølemiddelreturledningen 6 for å fjerne den termiske energien fra kjølemiddelet. I én utførelsesform er kjølemiddelreturledningen 6 forsynt med termisk isolasjon. På denne måten vil kjølemiddelet forbli varmt helt til det når stedet til varmeavgivelsesvarmeveksleren. Ved strømning gjennom varmeavgivelsesvarmeveksleren, vil en betydelig mengde termisk energi bli overført til hydrokarbonstrømningen i hydrokarbonrørledningen. I en slik utførelsesform blir kjølesammenstillingen i samsvar med oppfinnelsen brukt også for
- 9 - P4236NO00-KM strømningssikring i hydrokarbonrørledningen, i tillegg til kjøling av varme elementer. For å overvåke at hydrokarbonene i hydrokarbonrørledningen har en temperatur innenfor det tillatte temperaturområdet, er hydrokarbontemperaturmålere 9 anordnet ved forskjellige steder langs hydrokarbonrørledningen. Videre, for å sikre en hensiktsmessig drift av varmevekslerne 1, og kjølemiddelpumpen 7, er kjølemiddeltemperaturmålere 111 også anordnet ved forskjellige steder langs kjøleledningen 3. I utførelsesformen vist i Fig. 1 er en justerbar kjølemiddelventil 113 anordnet i kjølemiddelreturledningen 6. Styringen av temperaturer i kjølemiddelet og kjølt medium er etablert teknologi og kan gjøres på et flertall måter. Dette vil følgelig ikke bli beskrevet i detalj heri. Fig. 2 viser en utførelsesform av oppfinnelsen som på mange måter er lignende den vist i Fig. 1. I utførelsesformen vist i Fig. 2 er det imidlertid anordnet et flertall varmeavgivelsesvarmevekslere og hydrokarbonrørledningen er termisk isolert. En betraktelig avstand eksisterer mellom hver varmeavgivelsesvarmeveksler, for eksempel mer enn km. Følgelig er operatøren i stand til å varme hydrokarbonstrømningen i hydrokarbonrørledningen ved et egnet sted eller flere steder, og således sikre strømning i hydrokarbonrørledningen. For eksempel kan hydrokarbonene fortsatt være tilstrekkelig varme ved stedet for den første varmeavgivelsesvarmeveksleren (det vil si den til venstre i Fig. 2). Operatøren vil da i stedet overføre varme fra kjølemiddelet til hydrokarbonstrømningen ved et sted ytterligere nedstrøms, for eksempel ved posisjonen til den neste varmeavgivelsesvarmeveksleren. Tilfellet i Fig. 2 kunne også vært at avstanden mellom hver av varmeavgivelsesvarmevekslerne er så stor at hydrokarbonene behøver oppvarming ved stedene til hver varmeavgivelsesvarmeveksler. Operatøren vil være i stand til å velge de hensiktsmessige varmeavgivelsesvarmevekslerne som bør brukes ved hjelp av innmating fra hydrokarbontemperaturmålerne 9 og hensiktsmessig aktuering av kjølemiddelventilene 113.
- - P4236NO00-KM Fig. 3 er en prinsippskisse av et havbunns kompresjonsanlegg 0 som er anordnet i hydrokarbonrørledningen. På venstre side i Fig. 3 er kjølevarmeveksleren 1 anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen i en posisjon hvor hydrokarbonene behøver kjøling. En annen betydelig varmekilde er kompressorutløpskjøleren. Til kompressorutløpskjøleren er det koblet en kjølevarmeveksler 1a. Andre komponenter som behøver kjøling er forsynt med en kjølevarmeveksler 1b, 1c, 1d, 1e. Slike komponenter kan omfatte en anti surge-kjøler til hvilken kjølevarmeveksleren 1b er koblet og en væskeledningspumpe 1 til hvilken motor kjølevarmeveksleren 1d er koblet, og en kompressormotor til hvilken kjølevarmeveksleren 1c er koblet. Selv om slike komponenter kan eller ikke kan bidra positivt til produksjon av varmt vann, blir komponentene til hvilke kjølevarmevekslerne er koblet fortrinnsvis kjølt. Disse komponentene blir effektivt kjølt i kompakte, indirekte varmevekslere, slik som den ovenfor omtalte mantelog-rør-typen. I utførelsesformen vist i Fig. 3 blir væsken fra gass-væske-separatoren 3 og den komprimerte gassen sammenblandet ved nedstrømssiden av kompresjons- anlegget (hydrokarbonrørledning ). Motoren til væskepumpen 1 installert i væskeledningen blir kjølt med kjølevarmeveksleren 1d som mottar kaldt kjølemiddel gjennom kjøleledningen 3d. Kjølemiddelet blir kjølt i en varmeavgivelsesvarmeveksler d som er anordnet på den samme væskeledningen, ytterligere nedstrøms. Væsken i væskeledningen er kald og følgelig en fordelaktig kuldekilde for kjøling av kjølemiddelet ved hjelp av tvungen konveksjon. Kjølingen av motoren til væskepumpen 1 blir således tilveiebrakt med en alenestående kjølesammenstilling inne i kompresjonsanlegget 0. I motsetning til dette, det oppvarmete kjølemiddelet i kjølemiddelreturledningen 6, som er blitt varmet i kjølevarmeveksleren 1 oppstrøms for kompresjonsanlegget 0, samt kjølemiddelet levert til kjølevarmeveksleren 1a som kjøler
- 11 - P4236NO00-KM kompressoravløpskjøleren 7, er begge koblet til varmeavgivelsesvarmeveksleren i tilknytning til hydrokarbonrørledningen nedstrøms for kompresjonsanlegget 0. De forskjellige komponentene til havbunns kompresjonsanlegget 0 er kjent for fagmannen på området og alle disse vil ikke bli diskutert heri. Fig. 4 viser et skjematisk riss av kjølevarmevekslerne 1, 1a, 1b, 1c, 1d, 1e, koblet til en felles kjølemiddelforsyningsledning 4 og kjølemiddelreturledning 6. Den siste er koblet til en varmeavgivelsesvarmeveksler som er anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen ved en betydelig avstand nedstrøms for kompresjonsanlegget 0. En forskjell mellom konfigurasjonen vist i Fig. 4 og den i Fig. 3 er imidlertid at kjølevarmeveksleren 1d som er anordnet i tilknytning til væskepumpen 1 er vist koblet til den felles kjøleledningen 3 i Fig. 4. Fig. viser et havbunns kompresjonsanlegg 0 som er koblet til en hydrokarbonrørledning oppstrøms. Kompresjonsanlegget 0 vist i Fig. tilsvarer det vist i Fig. 3, bortsett fra at gassfase- og væskefaseledningene ikke blir sammenblandet ved nedstrømssiden av anlegget. I stedet, på nedstrømssiden av kompresjonsanlegget 0 er det en gassfase-hydrokarbonrørledning a og en væskefase-hydrokarbonrørledning b. Begge disse er forsynt med varmeavgivelsesvarmevekslere for å avgi varme. I tillegg kan varmeavgivelsesvarmevekslerne benyttes til å sikre tilstrekkelig temperatur i hydrokarbonene (strømningssikring). Fig. 6 viser skjematisk en annen utførelsesform av en havbunns kjølesammenstilling i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen. Et flertall kjølevarmevekslere 1 er innrettet til å kjøle forskjellige komponenter med kjølemiddel forsynt gjennom kjølemiddelforsyningsledningen 4. Kjølemiddel som blir varmet i kjølevarmevekslerne blir forsynt til varmeavgivelsesvarmevekslerne som er anordnet i tilknytning til hydrokarbonrørledningen for å avgi den termiske energien i kjølemiddelet (og slik å varme hydrokarbonstrømningen i hydrokarbonrørledningen ).
- 12 - P4236NO00-KM I tillegg har utførelsesformen i Fig. 6 en kjølemiddelbuffertank 1. Kjølemiddelbuffertanken 1 er varmeisolert og fremviser en elektrisk varmer 117. Dersom, av en eller annen grunn, varmt kjølemiddel ikke kan leveres fra de forskjellige kjølevarmevekslerne 1 1e, kan kjølemiddelet bli varmet og lagret i buffertanken 1. Dette kan skje for eksempel under nedstengninger, hvorved ingen varme kan gjenvinnes fra strømningen av hydrokarboner eller kompresjonsanlegget. Sammenstillingen kan da fortsatt anvendes for å sikre strømning i forskjellige komponenter 119 koblet til en kjølemiddelreturledningsavgrening 6i. Kjølemiddelreturledningsavgreningen 6i kan levere varmt kjølemiddel til de forskjellige komponentene 119 til kompresjonsanlegget som kan behøve oppvarming, for eksempel en anti-surge-ventil eller forgreninger med stillestående fluid (dead legs). Slike komponenter 119 er typisk strømningsførende komponenter. Strømningen av varmt vann blir rutet gjennom kjølemiddelreturledningsforgreningen 6i ved struping av en strupeventil 401. I tilfeller med produksjonsnedstengning holder varmeelementet 117 i buffertanken 1 kjølemiddelet (ferskvann) varmt og kjølemiddelpumpen 7 sirkulerer varmt vann til komponentene som behøver varming for strømningssikring. Det noteres også at én eller flere kjølemiddelbuffertanker 1 enn det som er vist i Fig. 6, også kan anordnes i kombinasjon med en hvilken som helst annen utførelsesform beskrevet heri, for eksempel de som er vist i Fig. 1 og Fig. 2. Fig. 7 illustrerer en utførelsesform av en kombinasjon av de vist i Fig. 3 omfattende havbunns kompresjonsanlegget 0 og den vist i Fig. 2 omfattende flertallet av varmeavgivelsesvarmevekslerne. For enkelhets skyld er de tilknyttete ventilene 113, hydrokarbontemperaturmålerne 9 og kjølemiddeltemperaturmålerne 111 ikke vist i Fig. 7.