PROSJEKTERINGSANVISNING PA 5001 TELE OG AUTOMATISERING Side 1 av 10
INNHOLDSFORTEGNELSE 50 Tele og automatisering - generelt... 3 50.1 Merking... 3 50.2 Reserveplass/kapasitet... 3 50.3 Drifts- og vedlikeholds dokumentasjon, prøvedrift, service og vedlikehold... 3 50.4 Miljø... 4 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering... 4 511 Systemer for kabelføring... 4 512 Jording... 4 515 Rom og fordeling for teletekniske anlegg... 4 52 Integrert kommunikasjon... 6 521 Kabling for IKT... 6 54 Alarm og signalsystemer... 7 542 Brannalarm og talevarsling... 7 55 Lyd- og bildesystemer... 8 556 Bilde- og AV-systemer... 8 Side 2 av 10
50 Tele og automatisering - generelt PAen må ses i sammenheng med et evt.byggeprogram, ytelsesbeskrivelser, samt prosjektets øvrige kontraktsdokumenter. PAens nummerering foran første punktum følger kapittelinndelingen i NS 3451. Tele og automatiseringsanlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med Statsbyggs retningslinjer, gjeldende lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt relevante tekniske standarder. 50.1 Merking I tillegg til denne PA 5001 er det gitt ut følgende PAer i 5-serien: PA 5202 Teknisk spredenett PA 5431 Adgangskontroll og innbruddsalarm PA 5531 ITV og VMD PA 5551 Rom-akustikk og elektroakustisk anlegg PA 5601 Automasjon og SD-anlegg Det vises til PA 0802 Tverrfaglig merkesystem og PA 0803 ID-nummerering og fysisk merking. Disse skal benyttes i alle bygg der Statsbygg er forvalter, hvis annet ikke er avtalt. Alle kabler, uttak og annet elektroteknisk utstyr skal merkes etter denne PA. Dersom bygningen allerede har et merkesystem, må merkesystem for tilbygg tilpasses dette etter nærmere avtale med Statsbygg. 50.2 Reserveplass/kapasitet Det skal som et utgangspunkt medtas reservekapasiteter ettet følgende fordeling ved byggets overtakelse: Kabelføringer ca. 25% Reserve branngjennomføringer ca. 10% Kapasitet på kjøling i rom for teleanlegg ca. 50 %. Telefordelinger og rack ca. 25% Område- og bygningsstamkabling ca. 25% Brannalarmsentral ca. 25% Brannsløyfer ca. 25% Alarmkurser ca. 25% 50.3 Drifts- og vedlikeholds dokumentasjon, prøvedrift, service og vedlikehold For alle elektroinstallasjoner skal komplett drifts- og vedlikeholdsinformasjon (DVinfo) leveres. Statsbygg kan gi nærmere anvisninger om i hvilken form dette skal foreligge og eventuelt hvilke verktøy som skal benyttes for innsamling og dokumentasjon.. Mellom ferdigbefaring og overtakelse skal det gjennomføres en prøvedriftsperiode. Lengden på prøvedriftsperioden skal normalt være 6 måneder. Side 3 av 10
50.4 Miljø For alle elektroanlegg der det er relevant, skal det innhentes tilbud på service og vedlikehold av elektroanleggene. Generelt gjelder at service- og vedlikeholdsleveransen for utstyret skal inkluderes for ett år, med opsjon på service ut reklamasjonstiden. Ved valg av alt elektroteknisk materiell, utstyr og installasjoner skal det tas hensyn til dets miljøpåvikning, herunder energiforbruk ved produksjon/drift, avgassing, luminansforhold, farger, oppsamling av støv, fleksibilitet, brannbelastning/termiske egenskaper, støy, teknisk levetid, installasjons-, bruker- og driftsvennlighet, EMC, mulighet for rengjøring/vedlikehold og tilgjengelighet. Halogenfritt elektroteknisk matriell skal i hovedsak benyttes der dette er tekniskøkonomisk forsvarlig. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 511 Systemer for kabelføring 512 Jording Se PA4001, kap. 411 Systemer for kabelføring. Overspenningsvern og strømsikringer skal normalt medtas. Primært overspenningsvern skal monteres nærmest mulig kabelens innføringspunkt i bygningen. Behovet for sekundære vern skal vurderes. For utførelse av beskyttelsesjording henvises til relevante forskrifter for lavspenningsanlegg og PA4001. Avstanden mellom inntakene for hhv. elkraft og tele skal søkes minimalisert for å minimalisere potensialforskjell mellom "el-jord" og "tele-jord". I skisseprosjekt skal det foretas en foreløpig vurdering om signal referansejord (SRE, SRJ) er påkrevet for bygget. 515 Rom og fordeling for teletekniske anlegg Dette kapittelet omfatter rom og fordelinger for termineringer og utstyr for alle anleggskategorier under NS 3451 kapittel 5, med unntak av fordelinger for BASanlegg (se PA 5601). Felles kablingssystemer for informasjonsteknologi (heretter forkortet FKIT) skal installeres i bygninger for å dekke behov for kabling for alle typer applikasjonsspesifikt IT-utstyr, primært innen tele- og datakommunikasjon, men hvis ønskelig av bruker også for alarm- og signalanlegg, etc. Utstyr i telefordelinger/tekniske rom skal inngå i aktuelle entrepriser og behandles ikke separat i dette kapittelet. Det skal angis krav til romplassering og areal-/volumbehov ifm. sentrale telematikkrom, lokale telematikkrom og fordelere. Krav til reservekapasitet og utvidelsespotensiale skal beskrives. Rom for FKIT og øvrige teleanlegg skal etableres i et hierarki med en struktur tilpasset det aktuelle prosjekt. Hierarkisk skal man inndele rommene i fire nivåer: Områdefordeler, bygningsfordeler, etasjefordeler og lokale brukerkommunikasjonsrom. Side 4 av 10
Alle rom og fordelinger skal ha enkel adkomst fra trafikkarealer og det skal legges til rette for enkel fremføring av kabler horisontalt og i vertikale gjennomgående sjakter. Nødvendig areal i åpne vertikale sjakter skal endelig fastlegges etter konkret vurdering med tilstrekkelig føringskapasitet for utvidelse av kursopplegg og ettertrekking uten problemer. Lokale brukerkommunikasjonsrom skal plasseres i områder der brukere har spesielle behov og i det aktuelle brukermiljøet. Rommene inngår som del av brukernes nettoareale med funksjonsprogrammering som for øvrige brukerrom. I tillegg skal det settes av tilstrekkelig plass for audiovisuelt sentralutstyr (lyd- og bildeutstyr). Ved vurdering av hva som er tilstrekklig plass skal det skilles mellom utstyr som normalt ikke skal betjenes av bruker og utstyr som skal betjenes av bruker i forbindelse med den daglige aktivitet i arealene. Alle rom skal være brannsikret i henhold til brannklasse EI30. Fysisk sikring skal vurderes basert på konklusjon i sikringsanalyse. Det skal være automatisk brannalarmanlegg basert på adresserbare optiske røykdetektorer. Det skal vurderes bruk av punktdeteksjon og/eller aspirasjonsanlegg basert på rommets funksjon, installert utstyr og krav til oppetid. Det skal vurderes om deteksjon skal styre automatisk avslag av IKT-utstyr. Grad av adgangskontroll/sikkerhet skal vurderes basert på konklusjon i sikringsanalyse. Det skal ikke føres andre VVS-tekniske installasjoner (rør/avløp/kanaler) gjennom rommet enn de som er nødvendige for å ivareta rommets funksjon (kjøling/ventilasjon/slukkeanlegg). Rom skal ha halvledende eller avledende gulvbelegg. Temperatur skal overvåkes av utstyr som kan gi alarm til brukers driftsorganisasjon. Kjøling skal være tilstrekkelig dimensjonert til at IKT-utstyrets temperaturkrav overholdes. For alle rom for teletekniske anlegg, skal det etableres egne underfordelinger. Dersom bygget ikke har sentralisert UPS, skal underfordelingen forberedes for enkel tilkobling og etterinstallasjon av UPS. Rom for teletekniske anlegg skal ha tilstrekkelig areal for de installerte anlegg, samt nødvendig reserveplass for planlagte utvidelser. Etterfølgende tabell angir minimumsmål basert på prinsipielt installerte enheter. Side 5 av 10
Rom Installert utstyr Areal Merknader type 1 1 rack for utstyr (19 ) 2700 x Alt utstyr plassert i rack. Tilgang i front, en side og bak. (Utvidelsesplass for et 19 rack). 1 generelt telestativ 2400 2 2 rack for utstyr 1 generelt telestativ 2700 x (Utvidelsesplass for et 19 rack). 3000 3 1 generelt telestativ 1200 x 800 4 4 rack for utstyr 1 generelt telestativ 5 1 rack for utstyr 2400 x 1400 6 3 rack for utstyr 2800 x 2400 7 2 rekker med rack for utstyr 8 HK-stativ for PABX 9 Sentralt hovedkommunikasjonsrom 52 Integrert kommunikasjon 521 Kabling for IKT Sjakt med vertikal føring og ikke-varmeavgivende utstyr i telestativ. Rom utvides i lengde med en rackmodul (600/800 etter behov) for hvert tilleggsrack. Minimum mål grunnflate (uten utvidelsesbehov). Når man har behov for flere rekker med rack for utstyr, skal rommet utvides med avstand mellom rack pluss rackdybde for hver rackrekke. Lengde av HK-stativ er beregnet på utkryssing av et par pr spredenettpunkt fra kommunikasjonsrom/fordeling. Det er viktig at sentralt hovedkommunikasjonsrom har tilstrekkelig plass til alt aktuelt utstyr og tilstrekkelig reserveplass for de forventede utvidelser som bebyggelsesplanen angir (utbyggingsmuligheter for området). Sentralt hovedkommunikasjonsrom skal ha et branntrygt lager tilknyttet for oppbevaring av programvare tilhørende installert utstyr. Felles kablingssystemer for informasjonsteknologi (FKIT) skal installeres i bygninger for å dekke behov for kabling for alle typer applikasjonsspesifikt IT-utstyr, primært innen tele- og datakommunikasjon, men hvis ønskelig også for alarm- og signalanlegg, byggautomatisering, medisinsk overvåkning etc. Kablingen skal utføres med maksimallengder og forlegning som angitt i gjeldende standarder for den aktuelle sambandsklasse og kategori, og knutepunkter skal plasseres slik at disse krav oppfylles for hele bygningsmassen. Dog skal det tilstrebes en mest mulig sentralisert løsning for knutepunkter for en mest mulig optimal administasjon av utstyr tilknyttet FKIT. Områdestamkabling Områdefordeler (OF) inngår bare der flere bygninger skal inngå i samme felles kablingsystem. I en evt. OF skal eksterne forbindelser, by- og internlinjer fra PBXen, områdestamkabling etc på plinter/blokker i et etasjefordelerstativ termineres, og det skal krysskobles mellom disse med krysskoblingstråd/snorkoblinger. Fra OF går det områdestamkabler i stjernestruktur til hver bygningsfordeler (BF). Side 6 av 10
Bygningsstamkabling Bygningsfordeleren (BF) skal plasseres i nærheten av inntak for eksterne kabler, fortrinnsvis i kjelleren, og i god avstand fra trafo, hovedfordeling, større motorer (heis, kraner etc) og kabler som fører store strømmer. Når det ikke er OF, termineres det i BF eksterne forbindelser, by- og internlinjer fra PBX-en, bygningsstamkabling etc. Fra BF går det bygningsstamkabel i stjernestruktur til hver etasjefordeler (EF). Antall og plassering av etasjefordelere / kommunikasjonsrom må ivaretas slik at max-avstandene for kabellengder ikke overskrides. Installasjonen skal tilfredsstille minst "sambandsklasse E" (Category 6, spesifisert inntil 250 MHz) for kobbersamband. FKIT skal installeres iht. krav som stilles fra det miljø det skal brukes i. Det gis derfor ingen generell fasit for valg av enten uskjermede eller skjermede løsninger. Overspenningsvern skal installeres for å beskytte utsatte deler av det bedriftsinterne nettet mot lynoverspenninger og induserte spenninger fra elkraftnettet. Det skal opprettes god jordforbindelse frem til avlederpunktet. Det skal legges separat jordleder med tilstrekkelig tverrsnitt frem til byggets hovedjord. Omfanget av uttestingen på kobber- og fiberinstallasjonen skal avklares med Statsbygg. Grenseverdien for målingene skal spesifiseres med referanse til gjeldende standarder. 54 Alarm og signalsystemer 542 Brannalarm og talevarsling Automatisk brannalarmanlegg (ABA) skal primært installeres for å dekke krav til personsikkerhet som hjemlet i lover og forskrifter. Brannalarmanleggets dekningsgrad skal bestemmes for hvert prosjekt, avhengig av klassifisering i PBL. I tillegg kan ABA installeres for å sikre verdier i bygningsmasse og inventar/utstyr, der byggherren eller brukerne ønsker dette. Dersom det ikke er i strid med forskriftene, skal ABA prosjekteres i samsvar med FGs "Regler for automatisk brannalarmanlegg". Brannalarmsentralen skal være av adressérbar type. Adressering må kunne foretas på stedet, og kunne endres løpende. Sentralen skal plasseres i umiddelbar nærhet av hovedadkomst til bygget eller i tilliggende lokaler (tekniske rom), i sistnevnte versjon med betjeningstablå plassert i hovedadkomst. Evt. øvrige betjeningstablåer vurderes ift. behov for tidlig rømning og brannsikkerhet for øvrig, og skal plasseres tilpasset byggets forventede virksomhet. Som alternativ til sentralisert brannalarmanlegg, skal det i bygningskompleks/større bygningsmasse vurderes muligheten for desentralisert anlegg ved bruk av undersentraler med full overvåket kommunikasjon mellom sentralene. Eventuelt overordnet presentasjonssystem skal kunne foreta alle nødvendige ut- og innkoblinger av detektorer/sløyfer fra sentralt betjeningssted. Side 7 av 10
Sentralen skal utstyres med tilstrekkelig antall sløyfer, klokkekurser, utganger for eksterne styringer etc. som kreves for det enkelte prosjekt. Det skal velges en sentral som kan utbygges til å omfatte et heldekkende ABA-anlegg. Eventuelle gasslokkeanlegg skal integreres med brannalarmanlegget. Detektorsløyfene skal benytte kabeltype som angitt fra leverandør. Hvis leverandør ikke stiller spesielle krav, kan vanlige kabeltyper normalt benyttes. Detektorer skal velges etter de krav som foreligger og ut i fra hvilket miljø de skal monteres i. Røykdetektorer skal brukes overalt der ikke spesielle miljøforhold tilsier noe annet. Forøvrig skal valg av detektorer vurderes i de enkelte rom ut fra ønske om tidlig varsling og minimalisering av uønskede alarmer. Som alternativ eller supplement til alarmklokker kan detektorsummere benyttes. Evt. behov for tilleggsvarsling med alarmlamper for hørselshemmede eller på steder med stor bakgrunnstøy, f.eks i tekniske rom, skal vurderes (evt. automatisk stopp av støykilde og lydanlegg.) Utvendig alarmklokke/lampe skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Integrering mot SD-anlegg og bussystemer skal vurderes. Særlig i bygninger i risikoklasse 5 og 6 kan det være aktuelt at ABA-systemet tilknyttes system for talevarsling. I bygg med ukjent publikum eller der store menneskemengder kan oppholde seg, skal talevarsling vurderes. Talevarsling skal benyttes også i områder der man skal kunne ha en generell beskjedgivning over høyttaleranlegg. ABA-systemet skal normalt kunne leveres med I/O-enheter med analoge/digitale innganger for ulike brytere, givere, følere, sensorer, og reléutganger for å aktivere styrefunksjoner, f.eks styre branndører, røykventilasjon etc. I auditorier skal brannalarmanlegget overstyre generelt lydanlegg og lysdemperanlegg. Automatisk brannalarm varsles lokalt til døgnvakt, personsøker, evt. til tjenesteboliger, offentlig brannvesen og/eller til godkjent alarmstasjon. Det skal avklares i hvert enkelt tilfelle hvilken tilknytning som er nødvendig og ønskelig. I spesielle bygningstyper kan det være behov for supplerende vurderinger tilpasset den spesielle bygningstypen. Eksempelvis nevnes at for fengsler vil det ofte være behov for detaljerte analyser av egnede detektortyper i celler, for å kunne foreta meget tidlig deteksjon i en situasjon der en innsatt selv antenner cellen, og bevisst tildekker detektoren. Spesielle former for aspirasjonsdetektorer kan her være aktuelt å vurdere. I spesielle tilfeller, for eksempel ved verneverdige bygg, skal trådløse adresserbare ABA-systemer vurderes. De skal i så fall i prinsippet følge de samme krav til funksjon, miljø og sikkerhet som ordinære anlegg. EMC-forhold skal påaktes spesielt. 55 Lyd- og bildesystemer 556 Bilde- og AV-systemer Utstyr som talerstol/kateter/rack/møbel skal kunne inneholde stasjonær pc, bærbar pc, dokumentkamera, dvd, plass til papirer og styreskjerm for AV anlegg. Motoriserte blendingsgardiner skal velges i samarbeid med Statsbygg. Side 8 av 10
Det skal legges til rette med føringsveier og sammenkopling for andre tekniske installasjoner for bilde- og AV-styresystemer. I prosjekter hvor Statsbygg skal levere deler eller alle bilde- og AV-systemer, skal beskrivelse skje i tett samabeid med Statsbygg sin fagressurs. Valg og omfang av styresystem skal skje i samarbeid med Statsbygg. I de minste (>30) auditorier er det generelt ikke behov for berøringskjerm, mens det i større auditorier bør det være berøringsskjerm som styrer alle funksjoner. Alle knapper på skjermen skal være på norsk og brukergrensesnittet enkelt. Statsbygg skal godkjenne brukergrensesnitt. Der det velges styresystem, skal blending, lerret, lyd, lys og projektor styres automatisk. Det skal også medtas en tilpasser -enhet slik at uansett hva som tilkoples i forhold til oppløsning, blir bilde på lerret riktig. Bildeformatet som brukes mest pr. i dag er bredformat type 16:9, og det skal derfor prosjekteres med den type billedflate. For å beregne størrelse på lerret gjelder følgende: 16:9 maks avstand til lerret skal være 4 x billedbredde 4:3 maks avstand til lerret skal være 5 x billedbredde I auditorier vil det i hovedsak bli benyttet projektor. Styrken på projektor skal dimensjoneres etter størrelse på lerret. Som hovedregel skal det brukes 500 ASNI lumen pr. m 2. Prosjektor skal takle både 4:3 og 16:9 og ha oppløsing 1920 x 1080p eller mer. Underkant visningsflate skal monteres minimum 1,2 m over gulv. I mange tilfeller vil 1,4 m være optimal høyde. Optimal høyde skal vurderes på basis av avstand og høyden til første rad i amfi, og en siktlinjeanalyse for alle plasser i amfiet/salen. Det skal legges til rette for plassering og opphengsmulighet for prosjektor. Utstyrsrack skal monteres slik at det er adkomst både forfra og fra minst en av sidene. Racket skal leveres med nødvendige festeinnretninger, kabelføringssystemer, sokkel, topp, dører, vegger osv. Rackene skal ha utforming tilpasset interiøret forøvrig og gjennomsiktig, låsbar dør foran. Racket skal leveres med intern, isolert og merket jordskinne for signal-referanse-jord (SRJ). Racket skal være basert på 19 " montering. For utstyr som ikke er rackmonterbare i seg selv, skal det medtas spesielle tilpasninger for rack-montasje av disse. Racket skal ha 30 % reservekapasitet utover det som er leveransen. Dersom vifter el. er nødvendige for kjøling, skal slike inkluderes. Disse skal være støysvake vifter montert på en slik måte at støyen i minst mulig grad sjenerer (Maks 30 db(a) og N-25 på nærmeste tilhørerplass). Alle enheter med mekanisk luftkjøling skal ha filter på luftinntaket. Krav til støynivå fra felles tekniske installasjoner er maks. 32 db(a) i undervisningsrom. For auditorier er kravet 30 db(a). Evt. støy fra spesielt teknisk utstyr inne i auditoriet, skal også følge samme krav, for eksempel lyskastere, vifter for kjøling av teknisk spesial-utstyr etc. Det skal være mulig å kople lyden fra de visuelle mediene til det elektro-akustiske anlegget. Teknisk utstyr skal plasseres i eget rom. Varmeutvikling fra AV-teknisk utstyr skal ivaretas. Side 9 av 10
For anlegg hvor det planlegges gulvbrønner, skal tilpasningsrammer med kontakter planlegges nøye for å sikre robuste løsninger og god funksjonalitet. Skjematisk oversikt over bilde- og AV-systemets oppbygging, skal være slått opp på vegg i kontrollrom eller på lignende godt synlig sted nær utstyret/rack. Side 10 av 10