JULESTEMNING I HESTEHAVEN BARNEHAGE

[DESEMBER 2014] LINDESNES KOMMUNE JULESTEMNING I HESTEHAVEN BARNEHAGE

INNHOLD: I desember gjør vi ulike ting Lucia 11. desember Julegudstjeneste 9. desember Grøtkos Julegaver til barn i Ukraina Julesanger Juleaktivitet

En stjerne skinner i natt Tekst: Eivind Skeie Mel: Tore Aas Nå er den hellige time. Vi står i stjerneskinn og hører klokkene kime. Nå ringes julen inn. Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt! En nyfødt kjærlighet sover. Nå er Guds himmel nær. Vår lange vandring er over; stjernen har stanset her. Englene synger høyt i kor, synger om fred på vår jord. Verden var aldri helt forlatt. En stjerne skinner i natt! Se himlen ligger og hviler på jordens gule strå. Vi står rundt krybben g smiler, for vi er fremme nå! Her skal vi drømme om den fred som vi skal eie en gang. For dette barn har himlen med og jorden fylles med sang!

N å nærmer det seg jul og vi har begynt å forberede adventstiden. Hver dag i desember vil det stå lys utenfor inngangsdøra for å markere mørketiden. D esember måned skjer det en del juleforberedelser og tilstelninger. Barna kommer til å lage julepynt og juleoverraskelser, men ikke julepakker. Inne på kjøkkenet vil det stå et juletre i plast (pga. allergi bruker vi ikke ekte juletre inne). H ver base kommer til å bake og ha andre aktiviteter som hører julen til. Hver ukedag tennes et nytt lys i adventssamling. Basene markerer hver dag ved å åpne kalendere. Det er forskjellige kalendere fra base til base.

LUCIA TORSDAG 11. DESEMBER. Hvert år er det Lucia i barnehagen. Da er alle barn, søsken, foresatte og besteforeldre hjertelig velkomne til Lucia i barnehagen. Vi er mange, og akkurat når toget og sangene blir fremført håper vi at det går bra at vi er mange folk på samme plass. BASE 1: kl. 15.10 synger barna julesanger inne på base 1 og det blir lussekatter å få etterpå. BASE 2 og BASE 3: kl. 15.30 starter Luciatoget i rundkjøringen vår - fingarderobene. De voksne står i fingarderobene - langs veggene. Det blir en mini julekonsert på kjøkkenet etterpå. Vi åpner opp veggen til base 2 slik at vi får litt mer plass. Servering av lussekatter etterpå. Barnehagen holder lucialys eller stjerne og glitter. NB: Hvert barn må ta med en plastpose med navn hvor det ligger et hvitt plagg oppi. Det kan være en skjorte, t-shirt, kjole og lignende. Barnehagen kler barna til toget. De som ikke har dag, er det fint om kommer ferdig kledd i hvitt. Det blir en gutt og en jente fra gruppe hvit - base 3 (loddtrekning) som går foran i Luciatoget. På formiddagen går noen barn fra Base 3 til omsorgssenteret for å markere Lucia. Santa Lucia Svart senker natten seg i stall og stue Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus Mørket skal flykte snart fra jordens daler. stiger med tente lys Slik hun et underfullt Santa Lucia, HVA Santa ER Lucia DET SOM GJØR AT VII FEIIRER LUCIIA? Natten er mørk og stum. Med et det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står hvitkledd med lys i hår Santa Lucia, Santa Lucia ord til oss taler. Dagen skal atter ny stige av røde sky Santa Lucia, Santa Lucia.

HISTORIEN OM SANTA LUCIA I de mørke tunnelene dypt nede i jorden, der vannet sildrer langs veggene og lyset aldri trenger ned, der satt en gang for lenge siden noen av de første kristne og hutret og frøs gjennom natten. Sulten rev og slet i hver eneste én av dem og gjorde at de frøs enda mer. Om de bare kunne ha gått opp en liten tur, om de bare kunne ha hentet et brød. Barna klynket sårt mens foreldrene fortvilet prøvde å trøste dem. Men de kunne ikke gå opp i lyset, kunne ikke gå hjem og melke kua så de kunne få melk til sine små. Det var soldater og folk over alt, og det var ingen grenser for hvilke lidelser man kunne påføre de kristne på den tiden. Noen kristne hadde blitt brent som levende fakler, noen hadde blitt kastet stener på til de døde, andre hadde soldatene latt hestene trampe ihjel. Nei, det var bedre å sitte i mørket, selv om de frøs og sultet. Og det var heldigvis én som tenkte på dem, én som passet på dem. Om hun bare ville komme i kveld óg! Takk Gud, nå hørte de en stille sang lenger oppe i tunnelen. Der så de lysskimmeret. Barna stormet mot den vakre jomfruen som sakte kom mot dem med en lyskrans i håret og knytter med deilig mat. Jomfru Lucia, den vakreste og godeste som var. Enda en natt hadde hun trosset farene og kommet ned til dem med den velsignede maten, og med det velsignede lyset som ga de kristne drømmer og håp. Skjønne jomfru Lucia, født til et liv i luksus og overflod. Likevel risikerte hun livet sitt hver eneste kveld for å bringe mat og oppmuntring til dem som sultet og led. Men nå ville det snart bli slutt på dette! Lucias syke mor hadde bestemt at Lucia skulle gifte seg. Lucias far var død, og moren ville være sikker på at Lucia alltid skulle leve et liv i rikdom og bekvemmelighet. Men Lucia ville noe annet! Hadde ikke den gode Jesus Kristus sagt at man skulle forlate alt og følge ham? At man skulle ta vare på menneskene rundt seg og ikke tenke så mye på seg

selv? «Vær god!», hadde han sagt. «Vær barmhjertig!» Det var dét Lucia ville, hun ville ikke gifte seg for å leve et liv i luksus hvis det innebar at hun ikke kunne hjelpe andre. Isteden ville hun gi bort alt hun eide til de fattige! Men selv om hun tryglet og ba moren om å få slippe å gifte seg, så ville ikke moren høre på henne. Fortvilet løp Lucia til Sankt Agathas grav og bønnfalt henne om hjelp. «Gode Sankt Agatha, hjelp moren min til å forstå! Hun vil at jeg skal være lykkelig. Men jeg kan ikke være lykkelig om jeg ikke kan hjelpe dem som har det vondt! Hva skal jeg med et stort hus, pene klær, tjenere og alt det der, om jeg vet at de fattige lider? Jeg kan bare tenke på dem! La moren min forstå det!» Og tenk, det skjedde et under. Helt plutselig ble moren til Lucia frisk. Hun hadde ikke lenger vondt noe sted! Da forsto moren til Lucia at kristendommen var sann, og at det var meningen at Lucia skulle tjene dem som hadde det vondt. Hun skulle ikke gifte seg. Bryllupet ble avlyst med én gang. Gjett om Lucia ble glad! Men det var en annen som ikke ble så glad! Det var mannen som hadde trodd han skulle få gifte seg med Lucia. Han ble rasende. «Om ikke jeg skal få henne, så skal ingen andre få henne heller!», sa han til seg selv. Så gikk han rett til dem som bestemte i byen og fortalte dem at Lucia var kristen. Kan du tenke deg hva som skjedde da? Jo, samme ettermiddag kom det mange soldater, sammen med en stor menneskemengde som ikke likte de kristne, hjem til Lucia. De skulle arrestere henne. Men Gud passet på Lucia. Han gjorde det slik at hun satt fast i bakken. Soldatene greide ikke å rikke henne, det var umulig å få henne med. «Da tenner vi på henne!», var det noen som sa. Tørr ved ble stablet opp rundt Lucia, de tente på og det ble et mektig bål. Men Gud passet på Lucia, flammene skadet henne ikke i det hele tatt! Da all veden var brent opp stod Lucia der helt uskadd. Da var det en som tok et sverd og hugget av det vakre hodet til Lucia. Nå kunne ikke Gud gjøre annet for henne enn å ta henne med til sitt rike. Slik døde Lucia. Men hun fortsatte å leve i hjertene til alle dem hun hadde hjulpet, og alle dem som hørte om henne. Ryktet om denne gode og modige jomfruen spredte seg vidt og bredt, og hennes barmhjertighet og mot blir feiret hvert eneste år den 13. desember ennå idag.

JULEGUDSTJENESTE TIRSDAG 9. DESEMBER Hvert år samles alle barnehagene på Vigeland til julegudstjeneste i Valle kirke kl. 10.30. Alle barn og foresatte er hjertelig velkomne. Barn som ikke har dag har følge med en foresatt. Foresatte gir beskjed til baseleder snarest, hvis deres barn ikke skal delta på julegudstjenesten. Barnet vil da være igjen i barnehagen. På base 1 deltar de eldste barna på julegudstjenesten. GRØTKOS. Hver base lager sin egen lille tilstelling hvor det blir sunget julesanger og spist julegrøt. Det er stort fokus på å få til en god og rolig julestemning. På låven sitter nissen. På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil også gjerne ha litt julegotter, og de danser, danser rundt i ring. Men nissen, se han truer med sin store skje: "Nei, bare se og kom av sted, for julegrøten min den vil jeg ha i fred, og ingen, ingen vil jeg dele med." Men rottene de hopper, og de danser, og de svinser, og de svanser, og de klorer etter grøten, og de stanser, og de står om nissen tett i ring. Men nissefar, han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et hopp. "Jeg henter katten hvis de ikke holder opp! Når katten kommer, skal det nok bli stopp." Da løper alle rottene så bange, ja, så bange, ja, så bange, og de svinser, og de svanser noen ganger, og i en, to tre så er de vekk.

JULEGAVER TIL BARNA I UKRAINA. I desember er det åpent for alle som vil gi en liten julepresang til ett eller to barn i Ukraina. En miniatyr-utgave av det nye barnehjemmet kommer til å stå i mottaket i barnehagen. Oppi kan dere legge julegavene. (Ordin har laget miniatyr-utgaven). I år blir det ikke mulig å komme med vanlige pakker og sekker med tøy. Det pga den urolige situasjonen nede i Ukraina. Hjelpesendinger er blitt mer trøblete å få inn i Ukraina etter krigen. Det er derfor blitt en pause i innsamlingen. Det er mulig er å få sendt ned A5 konvolutter, som enten blir fraktet med bil eller fly ned når fam. Høyland skal på besøk. Dette er eks. på ting som får plass i en A5 konvolutt: -- klistermerker -- Ballonger -- Kulepenner -- Tusj -- Tegne/skrivebøker (A5) -- Andre småting Av erfaring fra i fjor, blir barna veldig engasjert, hvis de bare blir tatt med på råd, og får være med og pakke inn og gi gaven. Det vil bli anledning til å legge i gaver fra 17. november og frem til 12. desember. Hilsen oss i Hestehaven barnehage.

Et barn er født i Betlehem Tekst: N. Grundtvig Melodi: L.M. Lindemann Et barn er født i Betlehem, i Betlehem ti gleder seg Jerusalem. Halleluja, halleluja! En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn og fødte himlens kongesønn. Halleluja, halleluja! Han lagdes i et krybberom, et krybberom, Guds engler sang med fryd derom. Halleluja, halleluja! Av Saba kom de konger tre, de konger tre; gull, røkels, myrra ofret de. Halleluja, halleluja! Jeg er så glad hver julekveld Tekst: Marie Wexelsen Melodi: P. Knudsen Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født; da lyste stjernen som en sol og engler sang så søtt. Det lille barn i Betlehem, han var en konge stor som kom fra himlens høye slott ned til vår arme jord. Nå bor han høyt i himmelrik, han er Guds egen sønn, men husker alltid på de små og hører deres bønn. Jeg er så glad hver julekveld, da synger vi hans pris; da åpner han for alle små sitt søte paradis. Da tenner moder alle lys så ingen krok er mørk; hun sier stjernen lyste så i hele verdens ørk

MUSEVISA Alf Prøysen 1. Når nettene blir lange og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin: "Hvis ingen går i fella, men passer set for den, skal allesammen snart få feire jul igjen!" Ref.: Heisan og hopsan og fallerallera! Om julkvelden da skal allesammen være glad! Heisen og hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal allesammen være glad! 2. Ja, musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull, mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. 3. Omsider kommer kvelden som alle venter på, og musefar, han trekker fram en støvel uten tå. Den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, så putter de en flaskekork i hempa på'n. 4. Og musefaren sier: "Nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten, så går vi rundt omkring. Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi!" 5. Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for den some liker søtt. Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får alle sammen lov å lukte på. 6. Ja, musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ'kke or'ntli' gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet. 7. Og bestemora gjesper og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små. Hvis ingen går i fella, men passer set for den, skal alle om et år få feire jul igjen!"

VI TENNER VÅRE LYKTER NÅR DET MØRKNER. Sneen dalte lett og fin, og strøk blidt mot ruten min i morgens da jeg drømte på min pute. Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå, snart var det tusen barnespor der ute. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja vi tenner våre lykter når det mørkner, kanskje lyser de til kvelden si r god natt. Først så trakk vi kjelken opp, på en diger bakketopp, så suste vi avsted langt ut på jordet. og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen så lo vi mens vi akte små og store. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja vi tenner våre lykter når det mørkner, kanskje lyser de til kvelden si r god natt. Vi har bygget oss ett slott, som vi syns ble stort og flott, med prinser og en snedronning så vakker. Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld, vi ser på himmelen at det lir og lakker. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja vi tenner våre lykter når det mørkner, kanskje lyser de til kvelden si r god natt. Skrevet av Bjørn Rønningen

O JUL MED DIN GLEDE 1. O jul med din glede og barnlige lyst vi ønsker deg alle velkommen; Vi hilser deg alle med jublende røst titusende ganger velkommen! Ref.: Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi. Vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker. 2. I Østerlands vise, I tre stjernemenn,, vi vet jo hvor hen I skal drage; Og vi ville jo også så gjerne der hen og Eder på reisen ledsage. Ref.: 3. Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg den andre, Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hverandre. Ref.: ADVENT Nå tenner vi det første lys, alene må det stå. Vi venter på det lille barn, som i en krybbe lå. Nå tenner vi det andre lys, da kan vi bedre se. Vi venter på at Gud, vår Far; vil gi sin sønn hit ned. Nå tenner vi det tredje lys, det er et hellig tall. Vi venter på at kongen vår skal fødes i en stall. Nå tenner vi det fjerde lys, og natten blir til dag. Vi venter på en Frelsermann for alle folkeslag.

HISTORIEN OM DE FIRE ADVENTS LYSENE. Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre. Det første lyset sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg." Lyset ble mindre og mindre, til slutt sluknet det helt. Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner." Så sluknet det andre lyset. Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset: "Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet. Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa: "Dere skal da lyse og ikke slukne", med øyne fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp." Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente alle de andre lysene igjen.

Julenissens bjeller Julenissens bjeller sang tingeling. Tingelingeling, tingelingeling Julenissens bjeller sang tingeling, men en liten bjelle sa boing! Reinsdyra ble redde kan du forstå Nissen lurte på hvordan det skulle gå Hvordan skulle han få bjellen i stand, den bjellen som bare sa boing! Da ristet alle bjeller seg og en for en sa tingeling. Så fant han den som var så lei og fikset den som ingenting Lykkelig og glade dro de avsted julesleden gled over is og sne Julenissens bjeller sang tingeling og ingen små bjeller sa boing! Lille julaften før i tiden. Lille julaften har som mange sikkert vet mange navn slik som: Kaukkvelden, Vaskermotto, Tollermesse og Sjursmesse. Lille julaften var den store rengjøringsdagen, da skulle tak, vegger og alt som ikke var vasket skulle vaskes denne dagen. Alle måtte tidlig opp og gjøre sin tørn. Ofte måtte natten tas i bruk også. Hus folket skulle også rengjøres og her gikk det etter tur, husets herre, kona, barna og til sist tjenestefolket. Granen skulle pyntes, julegaver skulle være kjøpt inn, så lille julaften var en travel dag før i tiden.

Julenissen sett fra en ingeniørs perspektiv En grundig utredning om hvorvidt julenissen finnes eller ei. 1.Populasjons-aspektet Det er ca. 2 milliarder barn (personer under 18 år) på jorden. Men siden Julenissen ikke besøker barn av muslimer, jøder hinduer og buddhister, reduseres arbeidsmengden til Julenissen på natten før julaften til 15% av totale antall barn. (Det tilsier 378 millioner barn: 3,5 barn/hjem) 108 millioner hjem med barn som Julenissen må besøke. Dette forutsetter at det i det minste er ett snilt barn pr. hjem. 2. Tids-aspektet Julenissen har omtrent 31 timer med arbeidstid til rådighet. Dette skyldes ulike tidssoner og jordens rotasjon. Forutsetningen er at Julenissen jobber seg fra øst til vest, noe som er logisk. Det utgjør 967,7 besøk pr. sekund. Julenissen har altså for hvert kristne hjem med minst ett snilt barn, ca ett tusendels sekund til rådighet. På dette tusendels-sekundet skal han parkere sleden, hoppe ut av den og ned gjennom pipa, fylle eventuelle strømper, legge julegavene under juletreet, spise det som eventuelt er satt fram til ham, komme seg opp pipa, opp i sleden og komme seg til neste hustak. Hvis en forutsetter at alle husene som skal besøkes er jevnt fordelt utover jorden (hvilket selvfølgelig er usant, men som vi aksepterer for våre videre kalkulasjoner), snakker vi nå om en distanse mellom hvert hus på 1,25 km, hvilket utgjør en distanse på 121,5 millioner km som skal tilbakelegges. Her er ikke dobesøk og hvilepauser medregnet. Kort sagt må Julenissens slede bevege seg med en fart på 1046 km i sekundet --- 3000 ganger lydens hastighet. Til sammenlikning: Den raskeste innretningen mennesket har laget, Ulyssess-romsonden, beveget seg med en fart på 44 km pr. sek. En tradisjonell reinsdyrslede kan kjøre, i beste fall, 25 km pr. time, som tilsvarer 0,007 km/sek. 3. Vekt-aspektet Sledens vekt er også et interessant aspekt. Hvis en forutsetter at hvert barn får kun en gave på størrelse med en mediumstor Legoeske (0,9 kg), blir sledens vekt på ca 500 000 tonn. Sledens egenvekt og Julenissens vekt er ikke medregnet. Til lands kan et gjennomsnittlig, normalt reinsdyr trekke ca. 136 kg. Flygende reinsdyr unngår friksjonen mot bakken, som gjør jobben lettere. Selv om en forutsetter at flygende reinsdyr kan trekke 10 ganger

mer enn de vanlige reinsdyra, kan ikke jobben gjøres med 8 eller 10 flygende reinsdyr. Julenissen ville trenge 360 000 reinsdyr. Antallet reinsdyr øker vekten på den flygende ekvipasjen med 54 000 tonn, ikke medregnet sleden eller Julenissen. Dette tilsvarer ca. 7 ganger vekten til «Queen Elisabeth» (båten, ikke monarken). 4. Luftmotstand-aspektet 600 000 tonn som flyr i over 1000 km i sekundet lager en enorm luftmotstand. Luftmotstanden ville lage en enorm friksjonsvarme som ville varme opp reinsdyrene på samme måte som et romskip som kommer fra verdensrommet til jordens atmosfære. De to fremste reinsdyra ville måtte absorbere 14,3 billiarder (14 300 000 000 000) joule av energi pr. sekund hver. De ville derfor flamme opp nesten umiddelbart som lysende døvbringende sonar-bomber. Hele reinsdyr-ekvipasjen ville fordampe i løpet av 4,26 tusendels sekund, eller akkurat når Julenissen og ekvipasjen nådde det femte huset på sin rundreise natten før julaften. 5. G-kraft-aspektet Julenissen ville bli utsatt for enorme akselererende krefter. Ved første start måtte han akselerere fra 0 km. pr. time til 650 meter pr. sekund på 0,001 sekund. Han ville da bli utsatt for 17 500 G (jagerflygere besvimer ved 6-9 G.) Hvis en er beskjeden og estimerer Julenissens vekt til 100 kg, ville han ved denne akselerasjonen bli presset tilbake i sleden med en kraft på 195 tonn. Medisinsk ekspertise uttaler at da ville alle Julenissens organer og skjellett bli knust, og Julenissen ville bli redusert til en blodig geléliknende klump.

SNART ER DET MØRKT. Amalies jul. Snart er det mørkt i stall og i låve - nå skal alle nissunger sove. Vår kjære, Milde Måne - skinn ned på alle dem som ikke har en seng og som ikke har et hjem. Må alle små i verden få sove denne natt. Må ingen av oss gråte og ingen bli forlatt Godnatt - godnatt - godnatt Godnatt - min skatt godnatt BLÅLOKK. Kom Blåne! Kom jente! Kom gutt! Snart kommer jula til Blåfjell. Klinger i hei, klinger i li. Hei ho! Må denne dagen bli god. Den første dagen i Blåfjell.

Her kan du fargelegge.