Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Snøhvit og Hammerfest LNG Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 11 jfr. 16 og er senere endret i medhold av 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 27. november 2002 og senere søknader, samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknadene. Vilkårene framgår fra side 2 til og med side 17. Tillatelsen gjelder fra 13. september 2004, med siste endring fra 28. oktober 2016. Kvotetillatelse av 18. mars 2014 med senere endringer gjelder ved siden av denne tillatelsen. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Miljødirektoratet endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Bedriftsdata/operatørdata: Bedrift/operatør: Statoil ASA Avd. Hammerfest LNG Snøhvit Postadresse: Postboks 413, 9615 Hammerfest Felt: Snøhvit Blokk nr.: 7120/5, 7120/6, 7120/7, 7120/8, 7120/9, 7121/4, 7121/5, 7121/7 Lisens nr.: PL 110, PL 097, PL 077, PL 064, PL 078, PL 099, PL 100 Anleggsnummer: A65992 Bransje: 06.200 Utvinning av naturgass Kommune: Hammerfest Fylke: Finnmark Foretaksnummer: 893 247 092 Kategori for virksomheten 1 1.1 Forbrenningsanlegg >50 MW 1.2 Mineralolje- og gassraffinerier NOSE nummer: 101.02, 105.08.01 Miljødirektoratets referanser: Saksnummer: 2016/1614 Tillatelse gitt: 13.9.2004 Tillatelsesnummer: 2003.0093.T Endringsnummer: 9 Risikoklasse: 1 Sist endret: 28.10.2016 Hanne Marie Øren fagdirektør Bjørn A. Christensen sjefingeniør 1 Jf. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Endringslogg Endringsnummer og dato 8/ 5.10.2016 8/ 5.10.2016 8/ 5.10.2016 9/ 28.10.2016 Gjeldende vilkår (paragraf + fritekst) 3.4 Kjølevann Tillatelse til bruk og utslipp av inntil 39 tonn natriumhypokloritt pr år. Endring (paragraf + fritekst) 3.4 Kjølevann Tillatelse til utslipp av 0,1 mg/liter fritt klor som døgnmiddel og 0,25 mg/liter fritt klor som timesmiddel. 14.2 Krav til overvåking Nytt krav om måling av fritt og bundet klor i utslippsvannet, samt typer og konsentrasjoner av halogenerte forbindelser. Krav om redegjørelse av Total Residual Oxidants (TRO). Tidl. 16 Injeksjon av CO 2 fra brønnstrømmen Kapittelet er fjernet i sin helhet 14.2 Krav til overvåking Fastsettelse av krav til overvåkingsfrekvens Bakgrunn Krav tilpasset faktiske utslipp, og redusert mulighet for rengjøring under driftsstans som følge av god driftsregularitet. Overvåking av faktiske utslipp. Undersøke om det følger med andre restprodukter, inkl. halogenerte forbindelser, i utslippsvannet. Det er gitt egen tillatelse til transport, injeksjon og lagring av CO 2 Implementering av krav i Vannforskriften 2
1. Produksjonsforhold/utslippsforhold Tillatelsen omfatter utvinning av inntil 6,45 millioner tonn brønnstrøm per år fra Snøhvitfeltet og årlig produksjon av inntil 4,3 millioner tonn LNG, 0,34 millioner tonn LPG og 0,83 millioner tonn kondensat ved landanlegget på Melkøya. Tillatelsen omfatter også følgende anlegg og aktiviteter: Anlegg for energiproduksjon med 600 MW innfyrt effekt. Strøm fra energiproduksjonen skal benyttes internt til å dekke eget energiforbruk ved produksjonen av LNG. Under systemkritiske perioder for strømforsyningen i Finnmark, kan strøm fra energiproduksjonen på Melkøya sendes ut på nettet i en tidsbegrenset periode, jf. forskrift av 7. mai 2002, nr. 448 om systemansvaret i kraftsystemet (systemansvarsforskriften) 12 og 13 Separering av CO 2 fra brønnstrømmen av inntil 0,73 millioner tonn CO 2 /år Inntil 10 lette brønnintervensjoner på Snøhvit i perioden 2015-20 Normal drift og vedlikehold av havbunnsinnretninger, rørledninger og brønner på Snøhvit Normal drift og vedlikehold av landanlegget på Melkøya. Tillatelsen omfatter ikke fakling av overskuddsgass utover i akutte situasjoner og ved driftsavvik. Transport, injeksjon og lagring av CO 2 i Stø-formasjonen er regulert i egen tillatelse. Beredskapskravene gjelder både for brønnrammer på Snøhvit under produksjon og injeksjon, rørledningene mellom Snøhvit og Melkøya og for produksjonen på Melkøya. Ved vesentlige endringer i produksjonsforholdene skal bedriften søke om endring av tillatelsen, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. 2. Generelle vilkår 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 2. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg. eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene, skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 3
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i søknaden medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.4 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Miljødirektoratet om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt. 11.4. 2.5 Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Dette skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 2.6. Vedlikeholdsplikt For å holde de regulære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert. 3. Utslipp til vann fra Melkøya 3.1. Utslippsbegrensninger for vannrenseanlegget på Melkøya Maksimalt utslipp av prosessvann fra renseanlegget er 109 000 m 3 per år regnet som løpende verdi over siste 12 måneder. Denne verdien er utgangspunkt for de beregnede årlige utslippene fra renseanlegget. 4
Følgende utslippsbegrensninger gjelder for utslippet fra renseanlegget: Utslippskomponent Utslippsgrenser Gjelder fra Konsentrasjonsgrense (mg/l) Langtidsgrense (kg/år) Midlingstid Totalt organisk karbon 100 Måned Oppstart (TOC) Hydrokarboner 1,5 Måned Oppstart Hydrokarboner 1,0 110 År a) Oppstart BTEX 1,0 Måned 1.1.2011 PAH b) 0,05 1 Stikkprøve 1.1.2011 Fenoler hvorav Oktylfenol (C 8 ) ) Nonylfenol (C 9 ) ) 0,5 < 0,001 < 0,001 Måned Stikkprøve Stikkprøve Oppstart 1.1.2011 1.1.2011 Ammonium (NH 4 +) 10 Måned Oppstart Ammonium (NH 4 +) 100 År a) 10.3.2015 Aktivert amin (amdea) 5 Måned Oppstart Aktivert amin (amdea) 3 450 År a) Oppstart Kvikksølv <0,01 Måned Oppstart Krom <0,1 Måned Oppstart Nikkel <0,1 Måned Oppstart a) b) Utslippsbegrensningene i kg/år beregnes som løpende verdi over siste 12 måneder. PAH=16 EPA 3.2. Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Renseanlegget for prosessvannet skal være minst totrinns renseanlegg hvorav det ene trinnet er mekanisk rensing og det andre er biologisk rensing. Bedriften skal tilrettelegge for installering av ekstra rensetrinn i vannrenseanlegget. 3.3 Utslippssted for prosessavløp Prosessavløpsvannet skal føres ut i resipienten på en slik måte at innblandingen i vannmassene blir best mulig. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havneloven. 3.4 Kjølevann Utslippet av kjølevann fra bedriften skal ikke overstige 51 000 m 3 per time. Kjølevannet skal ha en maksimal økning i temperatur (Δ t) på 10 C. Kjølevannet skal føres ut i rør 130 m fra land og til 30 m dyp. Avstanden fra land regnes som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. 5
Tillatelsen omfatter bruk og utslipp natriumhypokloritt med påfølgende konsentrasjon av fritt klor i kjølevannsutslippet på inntil 0,1 mg/liter som døgnmiddel under normale driftsforhold, og inntil 0,25 mg/liter som timesmiddel i kortere perioder ved behov for batchdosering av enkelte varmevekslere. Øvrig bruk av begroingshindrende midler i kjølevann med utslipp til sjø er ikke tillatt. 3.5 Overflatevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. 3.6 Sanitæravløpsvann Bedriften må sørge for å innhente særskilt tillatelse til eventuelt utslipp av sanitæravløpsvann der dette er påkrevd etter forurensningsforskriften 2. Ved tilknytning til offentlig avløpsnett fastsetter den ansvarlige for nettet nærmere krav. 3.7 Oljeholdig avløpsvann fra verksteder o.l. Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra indre anlegg skal renses i vannrenseanlegget. 3.8 Mudring Dersom det på grunn av sedimentering i forbindelse med bedriftens utslipp skulle vise seg å være nødvendig med mudring, skal det innhentes nødvendig tillatelse fra forurensningsmyndigheten. Slik mudring må bekostes av bedriften. 4. Utslipp til luft 4.1. Utslippsbegrensninger 4.1.1 Utslipp fra energianlegget Følgende utslippsgrenser gjelder for utslipp fra energianlegget: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser a) Gjelder fra Konsentrasjonsgrense (ppm.) Langtidsgrense (tonn/år) NO X energianlegget 18 580 1.1.2011 CH 4 energianlegget 465 1.1.2011 nmvoc energianlegget 27 1.1.2011 SO 2 energianlegget 6,1 1.1.2011 a) utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder. Utslipp av CO 2 fra energianlegget omfattes av klimakvoteloven og reguleres gjennom egen tillatelse til kvotepliktig utslipp av 18. mars 2014. 2 Forurensningsforskriften kapittel 16 om utslipp fra mindre avløpsanlegg. 6
Bedriften skal tilrettelegge energianlegget for CO 2 håndtering, dvs. både for CO 2 fangst og for transport/deponering i egnet reservoar. 4.1.2 Utslipp fra CO2-ventileringen Følgende utslippsgrenser gjelder for utslipp fra CO 2 -ventileringen når injeksjonsanlegget er ute av drift: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser Gjelder fra (tonn/år a) ) CO 2 CO 2 -ventilering 65 000 1.1. 2011 nmvoc CO 2 - ventilering 60 1.1. 2011 H 2 S CO 2 -ventilering 5 1.1. 2011 CH 4 CO 2 -ventileriing 220 1.1. 2011 a) utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder. 4.1.3 Utslipp fra fakler, prosessanlegg med videre Følgende utslippsgrenser gjelder for utslipp fra prosessanlegget, tanker mv.: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrenser Gjelder fra (tonn/år) a NO X Fakler og andre 72 1.1.2011 forbrenningsprodukter CH 4 Fakler og andre 220 1.1.2011 forbrenningsprodukter nmvoc Fakler og andre 72 1.1.2011 forbrenningsprodukter nmvoc Lasting av kondensat, returgass 200 1.1.2011 CH 4 Øvrige kilder: nitrogenfjerningsenhet, 2266 1.1.2011 diffuse utslipp fra ventiler, fakler, pakninger, flenser, vannrenseanlegg, mv. nmvoc Øvrige kilder: nitrogenfjerningsenhet, diffuse utslipp fra ventiler, fakler, pakninger, flenser, vannrenseanlegg, mv. 992 1.1.2011 a) utslippsbegrensningene er gitt som løpende gjennomsnittsverdier over siste 12 måneder. Utslipp av CO 2 fra fakler og andre forbrenningsprodukter omfattes av klimakvoteloven og reguleres gjennom egen tillatelse til kvotepliktig utslipp av 18. mars 2014. 4.2 Diffuse utslipp av metan (CH4) og nmvoc Bedriften skal gjennomføre årlige måle- og vedlikeholdskampanjer i anlegget og oppdatere eksisterende lekkasjedeteksjons- og vedlikeholdsprogram. 7
Diffuse utslipp fra anlegget, inklusive lasting, skal verifiseres hvert tredje år med DIALmålinger eller tilsvarende. Målingene skal inkluderes i bedriftens overvåkingsprogram, jf. pkt.12. 4.3 Krav til utslippspunkter for NOx Utslippshøyden skal beregnes på grunnlag av den tillatte utslippsmengden, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen av NO 2 ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider 38 µg/m 3 midlet over døgnet. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene. 4.4 Utslipp ved oppstart etter driftsstans Varigheten av fakling ved enkeltoppstarter skal ikke overstige 30 timer og røykutvikling skal være tilsvarende Ringelmann 1 3 eller bedre ved varme oppstarter. Ved betydelige problemer med enkeltoppstarter skal det foretas en vurdering av behovet for å stanse og iverksette mulige nye tiltak før oppstarten gjenopptas. 4.5 Utslipp fra fartøyer under operasjoner på Snøhvit Tillatelsen omfatter utslipp til luft av NOx, nmvoc og SOx fra fartøyer mens disse opererer på Snøhvit. 5. Grunnforurensning og forurensede sedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, eventuelt godkjenning fra kommunen/miljødirektoratet 4. 6. Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer som brukes på landanlegget Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, begroingsmidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m. 3 Iht. Ringelmann Smoke Chart som er en serie med skyggeillustrasjoner som brukes for å måle graden av ugjennomsiktighet av luftutslipp i en røykfane. Illustrasjonene varierer fra lys grå til svart og kan brukes til å sette og følge opp utslippsstandarder. Glossary of Environment Statistics, Studies in Methods, Series F, No. 67, United Nations, New York, 1997. 4 Jf. Forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 8
For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også pkt. 2.5 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe, jf. produktkontrolloven 5. Stoffer alene, i stoffblanding og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning eller brukes uten at de er i uoverensstemmelse med kravene i REACH-regelverket. 7. Forbruk og utslipp av kjemikalier offshore 7.1 Generelle krav Kjemikalier som benyttes og slippes ut fra bunnrammene offshore reguleres av forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Operatøren skal ha et system for substitusjon av kjemikalier. Det er tillatt å bytte fra et handelsprodukt som spesifisert i søknaden til et annet produkt som er miljømessig likt eller bedre. Miljøvurderingene skal dokumenteres og, endringene skal rapporteres i henhold til HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. 7.2 Krav til kjemikalier med stoff i svart kategori Tillatelsen omfatter ikke bruk eller utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori. 7.3 Krav til stoff i rød kategori Tillatelsen omfatter ikke bruk eller utslipp av stoff i rød kategori. 7.4 Krav til stoff i gul kategori Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i gul kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tabellen nedenfor omfatter anslåtte utslipp av stoff i gul kategori fra lette brønnintervensjoner og fra normal drift og vedlikehold på feltet. Mengdene er beregnet av operatøren ut fra andel stoff i gul kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Bruksområde Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori Bore- og brønnkjemikalier Vedlikeholdskjemikalier 11,5 tonn* 0,2 tonn/år * Totalt anslått utslipp i forbindelse med lette brønnintervensjoner i perioden 2015-20 5 Produktkontrolloven av 11.06.79 nr. 79, 3a. 9
Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i gul kategori, skal behov for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. Utslipp av hydraulikkvæsker inngår ikke i tabellen ovenfor og er omtalt i eget punkt 7.6. 7.5 Krav til stoff i grønn kategori (stoff på PLONOR-listen) Tillatelsen omfatter bruk og utslipp av stoff i grønn kategori i det omfang som er nødvendig for gjennomføring av de planlagte aktivitetene. Tillatelsen er ikke knyttet til bestemte typer og mengder kjemikalier. Anslag over planlagt forbruk og utslipp av stoff i grønn kategori er gitt i operatørens søknad. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i grønn kategori, skal behov for ny søknad avklares med Miljødirektoratet. 7.6 Utslipp av hydraulikkvæsker fra brønnrammen på Snøhvit Det tillates utslipp fra brønnrammer offshore av inntil 5,9 m 3 hydraulikkvæske per brønn per år fra i perioden 1.1.2015-31.12.2017. Fra og med 2018 tillates et utslipp på 4,7 m 3 hydraulikkvæske per brønn per år. Hydraulikkvæsken skal være miljøakseptabel. Dette innebærer at hydraulikkvæsken kan inneholde kjemikalier i gul og grønn kategori, men ikke kjemikaler i rød eller svart kategori jf. definisjonen i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Nedbrytningsproduktene til hydraulikkvæsken skal ikke inneholde stoff som kategoriseres i rød eller svart kategori. 8. Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi (døgnmiddel) ved mest støyutsatte fasade: L den (hverdager) Lden (søn og helligdager) L night (kl. 23-07) L max,fast (kl. 23-07) Gjelder fra 55 50 45 60 a) 1.1.2011 a) Tillates overskredet inntil 10 netter pr. år. Følgende midlingstider for ekvivalentnivå skal legges til grunn ved beregning av L den og L night : L day (07-19): 12 timer L evening (19-23): 4 timer L night (23-07): 8 timer Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 10
9. Energi 9.1 Energiledelse Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse. 9.2 Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Det skal også legges til rette for at overskuddsenergi fra bedriften skal kunne utnyttes eksternt med mindre bedriften kan godtgjøre at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. 9.3 Spesifikt energiforbruk Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 13.2. 10. Avfall Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 6. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 11. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning fra Melkøya 11.1 Miljørisikoanalyse Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Miljørisikoanalysene skal som et minimum oppdateres hvert femte. år. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930. 11
11.2 Forebyggende tiltak På basis av resultatene av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes og gjennomføres. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 11.3 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av resultatene av miljørisiko- og beredskaps-analysene og de iverksatte forebyggende tiltakene, etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: - definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier) knyttet til aktiviteter på Melkøya, rørledninger og farvannet utenfor Melkøya og forholdet til subsea-aktiviteten - dimensjonering av personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid - etterprøvbare mål - beskrivelse av beredskapssamarbeid med eksterne parter - beskrivelse av øvelsesopplegg Det skal gjennomføres øvelser for beredskapen mot akutt forurensning minimum en gang pr. år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen. 11.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles Ptil i henhold til HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Miljødirektoratet i slike tilfeller. 11.5 Rapportering i forhold til krav om beredskap Bedriften skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av Miljødirektoratet. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no. Miljødirektoratet forutsetter at bedriftene kan legge frem mer utfyllende dokumentasjon, for eksempel ved tilsyn, om bedriftens aktiviteter knyttet til miljørisikoanalysen, de forebyggende tiltakene og beredskapen. 12. Beredskap mot akutt forurensning offshore 12.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyser Miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene for Snøhvit skal oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker beredskapssituasjonen eller minimum hvert 5. år. Oppdateringene skal også inneholde en vurdering av om beste tilgjengelige teknikker er tatt i bruk for å redusere miljørisikoen. Dokumentasjon om hvilke vurdering som er gjennomført skal kunne gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel. 12
12.2 Deteksjon av akutt forurensning Akutt forurensning skal oppdages raskest mulig og senest innen 3 timer fra forurensningen fant sted når fartøy opererer på feltet og senest innen 12 timer ellers. 12.3 Kartlegging og undersøkelser i en tidlig fase av akutt forurensning 12.3.1 Kartlegging av forurensningen Akutt forurensning skal kartlegges med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde og tykkelse på flaket. Kartleggingen skal i settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen ble oppdaget. Operatørene skal ha tilfredsstillende teknisk utstyr og rutiner, som sikrer at forurensningen kan kartlegges effektivt, uavhengig av sikt, lys og værforhold og slik at de kan sette i verk optimale bekjempelsestiltak. Visuell observasjon skal gjøres i henhold til Bonn Agreement Oil Appearance Code (BAOAC). 12.3.2 Kartlegging av sårbare naturressurser Så snart som mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget, skal operatøren sikre at kvalifisert personell setter i gang undersøkelser for å identifisere tilstedeværelsen av sårbare naturressurser i utslippets drivretning. Resultatene skal også bidra til utarbeidelse av oppdatert aksjonsplan og legges til grunn for oppfølgende miljøundersøkelser. Miljørisikoanalysens beskrivelse av sårbare ressurser, skal ligge til grunn for miljøkartlegging. 12.4 Miljøundersøkelser Undersøkelse skal settes i verk snarets mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen er oppdaget. De skal bygge på kartleggingen av sårbare naturressurser som skal være satt i gang i henhold til punkt 0. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på biologiske ressurser. Rapporten fra undersøkelsen skal sendes Kystverket og Miljødirektoratet. 12.5 Bekjempelse 12.5.1 Valg av bekjempelsesmetode Ved valg av metode skal både mekaniske og kjemiske alternativer vurderes. Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergeringsmidler. Dersom det likevel viser seg å være et aktuelt tiltak under en aksjon skal det søkes om tillatelse fra Kystverket. Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak også for mindre mengder utslipp av olje og ikke-vannløselige kjemikalier. Operatøren skal ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak for kondensat og andre petroleumsprodukter som danner tynne oljefilmer på sjø. 12.5.2 Bekjempelse på åpent hav, i fjord- og kystfarvann og i strandsonen Første barriere (åpent hav) skal kunne håndtere den mengden forurensning som er beregnet å tilflyte barrieren. Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig, slik at en optimal drift av aksjonen kan gjennomføres. 13
12.6 Beredskapsplaner og øvelser Beredskapsplanen skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen. Planen skal omfatte deteksjon, kartlegging, vurdering av bekjempelse, strandsanering og miljøundersøkelser. Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt er operative og tilgjengelige. Dokumentasjon skal kunne fremlegges på forespørsel fra myndighetene. 13. Måling og beregning av utslipp. Rapportering til Miljødirektoratet 13.1 Måling og beregning av utslipp Bedriften skal gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til luft og vann, samt støy i omgivelsene. Målinger omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregning. Målinger og beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte: de komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier andre komponenter som er omfattet av rapporteringsplikten i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering. Veilederen er lagt ut på www.miljødirektoratet.no. Målinger og beregninger skal gjennomføres etter et program som skal inngå i bedriftens dokumenterte styringssystem. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller beregning, herunder: prøvetaking og analysemetode valg av måleperiode beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes beregning av usikkerhet i målingene for de parametrene som uttrykkelig er regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser. Bedriften er ansvarlig for at metoder og utførelse er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å: utføre målingene etter norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonale eller utenlandsk standard benyttes. Miljødirektoratet kan etter søknad akseptere at annen metode brukes dersom det dokumenteres at den er mer formålstjenlig. bruke akkrediterte laboratorier/tjenester når prøvetaking og analyse utføres av eksterne kvalitetssikre egne analyser ved ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere usikkerheten ved målingene mest mulig 14
13.2 Rapportering til Miljødirektoratet Bedriften skal rapportere utslippsdata innen 1. mars året etter utslippsåret via www.altinn.no. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no. Bedriften skal i forbindelse med den årlige egenrapporteringen også rapportere: Usikkerhet i datamateriale Resultater fra ringtester Resultater fra tredjeparts verifikasjon av egne målinger 14. Overvåking av resipient. Rapportering til Miljødirektoratet 14.1 Generelle krav Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til luft, vann og grunn i henhold til et overvåkingsprogram. Overvåkingsprogrammet og endringer skal forelegges Miljødirektoratet for eventuelle merknader. Det skal benyttes faglig uavhengig ekspertise ved utarbeidelsen av undersøkelsesmetodikk og ved gjennomføring av overvåkingen. Dersom det skjer endringer i driften som har betydning for ytre miljø, herunder betydelige perioder med overutslipp/ akutte utslipp, må overvåkingsprogrammet ta høyde for dette. Operatøren skal ha program for overvåking for: marine områder ved Snøhvit og Albatross marin kystsone, inklusiv bruk av biomarkører ferskvann terrestrisk miljø luft, herunder målinger av diffuse utslipp av metan og nmvoc støy Overvåking i marint miljø skal utføres i henhold til krav i HMS-forskriftene. 14.2 Særskilte krav til overvåking i vannforekomsten rundt Melkøya og rapportering til Miljødirektoratet Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Overvåkingen skal gjennomføres minimum hvert 5. år. Forslag til program for overvåkingen skal oversendes Miljødirektoratet senest 1. oktober året før undersøkelsene skal gjennomføres. Dersom bedriftens utslipp eller tilstanden i vannforekomsten endres, kan det bli aktuelt å gjennomføre neste undersøkelse på et tidligere tidspunkt og endre intervall for overvåking. Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i vannforekomsten. 15
Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Plassering av prøvetakingspunkter og begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt frekvens for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes. Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat; http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no. Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. Statoil Hammerfest LNG gjennomførte overvåking av miljøtilstanden i ferskvannslokaliteter rundt bedriften i 2013. Neste undersøkelse av miljøtilstanden i ferskvann skal gjennomføres i 2018. Statoil Hammerfest LNG gjennomførte overvåking av miljøtilstanden i sjøresipienten i 2014. Neste undersøkelse av miljøtilstanden i marint miljø skal gjennomføres i 2019. 15. Undersøkelser og utredninger 15.1 Sammensetningen av det produserte vannet Bedriften har kartlagt ved målinger den eksakte sammensetningen av det produserte vannet fra feltene som leverer brønnstrøm til Hammerfest LNG samt forventede utslipp fra renseanlegget av dette vannet. Oppdatering av rapporten skal skje ved vesentlige endringer i sammensetningen av brønnstrømmene. 15.2 Begroingshindrende middel (natriumhypokloritt) i kjølevann 15.2.1 Målinger av restkonsentrasjon av fritt og bundet klor Statoil skal analysere restkonsentrasjoner av fritt og bundet klor i kjølevannsutslippet som del av den regulære overvåkingen. Resultater fra målingene skal rapporteres som del av den ordinære årsrapporteringen innen 1. mars påfølgende år. Fremtidige årsrapporter skal også inneholde en redegjørelse av erfaringer med bruk av natriumhypokloritt i kjølevannsystemet og status for arbeidet med å finne en varig løsning på begroingsproblemene. 15.2.2 Redegjørelse av totale restmengder oksidanter (Total Residual Oxidants) Statoil skal sende en redegjørelse om reaksjonsprosesser knyttet til tilsetning av natriumhypokloritt i sjøvann, og totale restmengder av oksidanter, Total Residual Oxidants (TFO), som kan være både klor- og bromforbindelser, og hvilke analysemetoder som er egnet for å måle dette. Redegjørelsen skal sendes Miljødirektoratet innen 15. januar 2017. 15.2.3 Analyser av halogenerte organiske biprodukter Statoil skal gjennomføre analyser for å bestemmer typer og konsentrasjoner av halogenerte organiske forbindelser (biprodukter) i kjølevannsutslippet. Målekampanjen bør gjennomføres i perioden med mest marin groe i sjøvannet. 16
16. Utskifting av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Miljødirektoratet på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 17. Eierskifte Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Miljødirektoratet senest 1 måned etter eierskiftet. 18. Nedleggelse Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Miljødirektoratet, jf. f-loven 20. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Miljødirektoratet kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til Miljødirektoratet innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Miljødirektoratet i god tid før start er planlagt. 19. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid. 17