32 bits. type of service. head. len 16-bit identifier time to live

Like dokumenter
32 bits head. type of ver. length fragment 16-bit identifier flgs offset. 32 bit source IP address 32 bit destination IP address.

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

6105 Operativsystem og nettverk

LAN switching / IP Routing

Kapittel 5 Nettverkslaget

Hva består Internett av?

6105 Operativsystem og nettverk

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Temaer: r Nettlagets oppgaver r Rutingprinsipp: veivalg r Hierarkisk ruting r IP r Internettets ruting protokoller. m intra-domain.

Temaer: ! Nettlagets oppgaver! Rutingprinsipp: veivalg! Hierarkisk ruting! IP! Internettets ruting. protokoller. " intra-domain.

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Flere detaljerte funksjoner i datanett

IP Internet. Tjenestemodell. Sammensetning av nettverk. Protokollstack

Detaljerte funksjoner i datanett

Feiltoleranse for campus med Nettsamling 3-4 november 2010 Håvard Eidnes UNINETT

TOD120 Nettverk og windows og sikkerhet og datamaskiner og servere og sånn. Øving 12. Joachim Tingvold

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet

Faglig ansvarlig: Erik Høydal Eksamenstid, fra-til: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 10 (Inkludert denne)

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

6107 Operativsystemer og nettverk

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire.

Løsningsforslag Gruppeoppgaver mars 2003

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2014

Gjennomgang av kap Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Lagene spiller sammen

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

Kapittel 10 Tema for videre studier

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Masterpresentasjon. Wireless Extension to OSPF: Kenneth Holter. Veiledere: Andreas Hafslund, Frank Y. Li og Knut Øvsthus. 14.

Computer Networks A. Tanenbaum

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift Svarskisse:

Emnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand

Høgskoleni Østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITF20205 Datakommunikasjon. Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

Løsningsforslag til EKSAMEN

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

6107 Operativsystemer og nettverk

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

1 INTRODUKSJON SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

Forelesning Oppsummering

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet

Sentrale deler av pensum i INF

6105 Windows Server og datanett

Datakommunikasjon - Oblig 2

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

IPv6. Gjesteforelesning ved Høgskolen i Gjøvik i faget IMT2521 Nettverksadministrasjon del 3. Trond Endrestøl. Fagskolen i Gjøvik. 27.

EVPN/VXLAN - et fleksibelt campus kjernenett. Hans Kristian Eiken, Systems Engineer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk. Kontakt ved eksamen/contact during exam

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Peer-to-Peer systemer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Internettfrakt. Ketil Danielsen August 23, 2004

Oversikt Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 18. september 2013.

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

6105 Windows Server og datanett

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 19. september 2013.

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

Computer Networks A. Tanenbaum

Avdeling for ingeniørutdanning

6105 Windows Server og datanett

HUB = multiport repeater

Flere detaljerte funksjoner i datanett

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Windows Server og datanett

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til EKSAMEN

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Windows Server og datanett

BiPAC 7100SV VoIP ADSL-modem/ruter

What is the Internet?

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett

Design av nett, platform, valg av utstyr

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:

Noen internet protokoller

Querying the Internet with PIER

6105 Windows Server og datanett

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk

Transkript:

Ruting i Internett! Det globale internettet består av sammenkoblede Autonomous Systems (AS) : " Stub AS: liten organisasjon " Multihomed AS: stor organisasjon (ingen gjennomgangstrafikk) " Transit AS: provider! Ruting i to nivåer: " Intra-AS: AS administrator er fri til å velge " Inter-AS: unik standard Ruting i Internett 1 IP datagram format IP protokill versjon nummer header lengde (bytes) type data Max antall gjenværende hopp (dekrementert i hver ruter) Hvilke høyerelags proti okoll det er snakk om (TCP/UDP ) ver head. len 16-bit identifier time to live 32 bits type of service upper layer flgs length fragment offset Internet checksum 32 bit source IP address 32 bit destination IP address Options (if any) data (variable length, typically a TCP or UDP segment) total datagram lengde (bytes) for fragmentering/ reassemblering Ruting i Internett 2

IP Fragmentering & Reassemblering! Nettverkslinker har MTU (max.transfer unit) - største mulige link-nivå ramme. " Forskjellige linker - forskjellige MTUer! store IP datagram deles ( fragmenteres ) i nettet " ett datagram blir flere datagram " reassembleres bare ved destinasjonen " IP header bits blir brukt til å identifisere, og ordne relaterte fragmenterte pakker. reassemblering Fragmentering: inn: ett stort datagram ut: 3 mindre datagrams Ruting i Internett 3 IP fragmentering or reassemblering length =4000 ID =x fragflag =0 offset =0 Ett stort datagram blir til flere mindre datagram length =1500 ID =x fragflag =1 offset =0 length =1500 ID =x fragflag =1 offset =1480 length =1040 ID =x fragflag =0 offset =2960 Ruting i Internett 4

ICMP: Internet Control Message Protocol! Brukes av vertsmaskiner, rutere, gateways til å kommunisere nettnivå informasjon! feilrapportering: unåbar maskin, nettverk, port, protokoll " echo request/reply (brukt av ping)! nettverkslag over IP: " ICMP meldinger pakkes som IP datagrams! ICMP melding: type, code plus første 8 bytes av IP datagrammet som førte til feil Type Code description 0 0 echo reply (ping) 3 0 dest. network unreachable 3 1 dest host unreachable 3 2 dest protocol unreachable 3 3 dest port unreachable 3 6 dest network unknown 3 7 dest host unknown 4 0 source quench (congestion control - not used) 8 0 echo request (ping) 9 0 route advertisement 10 0 router discovery 11 0 TTL expired 12 0 bad IP header Ruting i Internett 5 Internettets AS hierarki Ruting i Internett 6

Intra-AS Routing! Også kjent som Interior Gateway Protocols (IGP)! Mest vanlige IGP er: " RIP: Routing Information Protocol " OSPF: Open Shortest Path First " IGRP: Interior Gateway Routing Protocol (Cisco propr.) Ruting i Internett 7 RIP ( Routing Information Protocol)! Distansevektor! Inkludert i BSD-UNIX Distribusjon i 1982! Distanse mål: antall hopp (max = 15 hopp)! Distansevektor: utveksles hvert 30 sek via en Response Message (også kalt Advertisement)! Hvert Advertisement inneholder opp til 25 destinasjonsnett Ruting i Internett 8

RIP (Routing Information Protocol) Destinasjonsnett Neste Ruter Ant hopp til dest. 1 A 2 20 B 2 30 B 7 10 -- 1..... Ruting i Internett 9 RIP: Håndtering av link-feil! Dersom intet advertisement hørt etter 180 sek, anta at nabo eller link er død! Alle stier via naboen blir invalidert; nye advertisements sendt til de andre naboene.! Naboene sender i sin tur ut advertisements dersom deres tabeller endret seg.! Informasjon om feilende linker propagerer hurtig.! Poison reverse brukes til å hindre ping-pong loops (uendelig distanse = 16 hops) Ruting i Internett 10

RIP Tabell prosessering! RIP ruting tabeller blir vedlikeholdt av en applikasjonsprosess kalt route-d (daemon)! Advertisements innkapsles i UDP pakker (pålitelig levering er ikke påkrevet; advertisements repeteres jevnlig) Ruting i Internett 11 RIP Tabellprosessering Ruting i Internett 12

RIP Tabelleksempel RIP tabelleksempel (ved ruteren giroflee.eurocom.fr):! Tre tilkoblede klasse C nettverk (LANs)! Ruteren kjener bare stier knyttet til LANs! Default router i bruk for å komme inn og ut! Multicast adresse: 224.0.0.0! Loopback interface (til debugging) Ruting i Internett 13 RIP Tabelleksempel Destination Gateway Flags Ref Use Interface -------------------- -------------------- ----- ----- ------ --------- 127.0.0.1 127.0.0.1 UH 0 26492 lo0 192.168.2. 192.168.2.5 U 2 13 fa0 193.55.114. 193.55.114.6 U 3 58503 le0 192.168.3. 192.168.3.5 U 2 25 qaa0 224.0.0.0 193.55.114.6 U 3 0 le0 default 193.55.114.129 UG 0 143454 Ruting i Internett 14

OSPF (Open Shortest Path First)! open : Offentlig tilgjengelig! Bruker Link State algoritmen " LS pakkedisseminerig " Topology kart i hver node " Stiutregning ved hjelp av Dijkstra s alg! OSPF advertisement inneholder en entry per naboruter.! Advertisements dissemineres til hele Autonomous System. Ruting i Internett 15 OSPF avanserte egenskaper (ikke i RIP)! Sikkerhet: alle OSPF meldinger blir autentisert (for å hindre hacking ); TCP forbindelser blir brukt! Multiple stier med samme kostnad tillatt (bare en sti i RIP)! For hver link, multiple kost metrikker for forskjellige anvendelser (feks., satellite link kostnad er lav for best effort; høy for real time)! Integrert uni- og multicast støtte: " Multicast OSPF (MOSPF) bruker samme topologidatabase som OSPF! Hierarkisk OSPF i store domener. Ruting i Internett 16

Hierarkisk OSPF Ruting i Internett 17 Hierarkisk OSPF! To-nivå hierarki: local area og backbone.! Link-state advertisements forlater ikke sitt domene.! Noder i hvert domene har detaljert domenetopologi; de kjenner bare retningen (shortest path) til noder i andre domener.! Area Border rutere sammenfatter avstander til nettverk i domenet, og informerer andre Area Border routers.! Backbone rutere kjører en OSPF ruting alg begrenset til backbone! Boundary rutere kobler seg til andre AS er. Ruting i Internett 18

EIGRP (Enhanced Interior Gateway Routing Protocol)! CISCO proprieter; etterfølger til RIP (midten av 80-tallet)! Distansevektor, som RIP! flere kost-metrikker (forsinkelse, båndbredde, pålitelighet, last osv.)! bruker TCP til utveksling av informasjon! rutingtabeller utveksles bare når kostnad endrer seg.! Uendelig løkke unngås ved Distributed Updating Alg. (DUAL).! I DUAL, etter at en distanse har øket, fryses rutingtabellene intil alle noder som påvirkes av endringen har hørt om den. Ruting i Internett 19 Inter-AS ruting Ruting i Internett 20

Inter-AS routing (forts)! BGP (Border Gateway Protocol): de facto standard! Path Vector protokoll: utvidelse av Distance Vector! Hver Border Gateway kringkaster til naboene (peers) hele stien (dvs, sekvens av AS er) til destinasjonen! F. eks, Gateway X kan lagre følgende sti til destinasjon Z: Path (X,Z) = X,Y1,Y2,Y3,,Z Ruting i Internett 21 Inter-AS ruting (forts)! Anta at Gwy X sender sin sti til Gwy W! Gwy W velger om den vil benytte stien tilbudt av Gwy X, på bakgrunn av kostnad, politikk ($$$$) eller for å unngå rutingløkker.! Dersom Gwy W velger stien tilbudt av Gwy X: Path (W,Z) = w, Path (X,Z) Merk: valg av stier skjer ikke så mye basert på kostnad, (f.eks,# AS hopp), men mest basert på administrative og politiske avgjørelser (f.eks., ikke send pakker gjennom konkurrentens AS) Ruting i Internett 22

Inter-AS ruting (forts)! Utveksling av BGP meldinger vha. TCP.! OPEN melding åpner TCP forbindelsen og autentiserer senderen.! UPDATE melding averterer ny sti (eller trekker tilbake gammel)! KEEPALIVE melding holder forbindelsen i live i mangel av UPDATES; tjener også som ACK til en OPEN forespørsel! NOTIFICATION melding rapporterer om feil i forrige melding. Benyttes også til å terminere en forbindelse. Ruting i Internett 23 Hvorfor forskjellig Intra- og Inter-AS ruting?! Politikk: Inter må kunne forholde seg til politiske avgjørelser (hvilken provider man skal benytte seg av, unngå osv.). Intra er inneholdt og kontrollert av en organisasjon, så ingen politiske avgjørelser er nødvendige! Skala: Inter gir et ekstra nivå i reduksjon av tabellstørrelse og oppdateringstraffikk.! Ytelse: Intra er rettet mot ytelsesmetrikker; trenger å holde kostnader lave. I Inter er det vanskelig å propagere ytelsesmetrikker effektivt. Dessuten er politiske betrakninger mer menigsfulle her. Man trenger begge! Ruting i Internett 24

Noen kommentarer til slutt! Det vi har forelest til nå er ikke hele historien.! Det er mange svakheter ved internettet som man forsøker å bøte på ved tillegs-standarder.! Noen av disse er i vanlig bruk.! MPLS gir bedre kontroll med stier og mer effektiv svitsjing. Dette er i svært vanlig bruk i kjærnenett.! Tjenestekvalitet er et svakt punkt, men søkt løst ved standarder som Intserv og Diffserv. Diffserv er forholdsvis vanlig i bruk. Ruting i Internett 25