Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg RÅ UNGDOMSSKOLE STEINSVIKVEGEN 393 04.12.2013
VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen Tilstandsvurdering, brann 6. Asbestkartlegging v/walter Wedberg 1999 7. Statusrapport Vannbehandlingsanlegg 2013, Norconsult, datert 22.03.2013 8. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012 9. Kildehenvisninger: Byggforskserien kap. 379.201 og 379.205
Prosjekt Oslo/617164.1 OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J 31.08.12 Bergen kommune, Etat for eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB. 7700 5020 Bergen 06.12.2013 Vår ref.: JMK/JN Mobil: E-post:john-morten.kvam@opak.no 124708 BERGEN KOMMUNE RAPPORT RÅ SKOLE OPAK har på vegne av Bergen kommune v /Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for ti skoler, hvorav Rå skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. 68 340 000,- kroner inkl. mva. I denne prisen ligger ikke noen eventuell utbygging/påbygging for å bedre arealsituasjonen, spesielt for lærerne. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på 760 000,-,vedlikeholdskostnader på ca. kr 53 990 000,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr 13 590 000,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. Det har ikke kommet noen tilbakemeldinger fra rektor Hanne Hovland på utkast til tilstandsvurdering for Rå skole. Med hilsen for OPAK AS John-Morten Kvam OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf. 22 51 77 00 Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta 8 0212 OSLO Faks 22 51 77 93 0212 Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf. 22 51 77 00 Tlf. 55 38 77 90 Tlf. 73 82 46 00 ORG.NR.NO 960 816 862 www.opak.no
Rå Skole Rom 107 (12) Datarom Loggedag 30.09.2013 CO2 T H CO2, ppm 800 700 600 500 400 24 T, deg C 23 22 21 H, %rh 40 35 Mon 30 Sep 2013 9:00 12:00 15:00 Date & Time
Rå Skole Rom 116 (11) Loggedag 30.09.2013 CO2, ppm 1000 800 600 400 CO2 T H Subset 4 Subset 5 Subset 6 T, deg C H, %rh 22 21 20 45 40 Y Axis #6 Y Axis #5 Y Axis #4 40 20 0 1 0-1 1 0-1 Mon 30 Sep 2013 9:00 12:00 15:00 Date & Time
Rå Skole Rom 247 (8) Loggedag 30.09.2013 CO2, ppm 1000 750 500 CO2 T H Subset 4 Subset 5 Subset 6 T, deg C 22 21 20 Y Axis #6 Y Axis #5 Y Axis #4 H, %rh 40 35 1 0-1 1 0-1 1 0-1 Mon 30 Sep 2013 9:00 12:00 15:00 Date & Time
KONSULENT FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR RÅ SKOLE November 2013
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 3 2. INNLEDNING... 3 2.1. BAKGRUNN... 3 2.2. RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG... 3 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT... 4 3.1. GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET... 4 3.2. BYGNING... 4 3.3. VVS... 4 3.4. ELKRAFT... 4 3.5. AUTOMATISERING... 5 3.6. ANDRE INSTALLASJONER... 5 3.7. UTENDØRS... 5 3.8. DIVERSE... 5 3.9. DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK... 5 4. ENERGIFORBRUK... 5 4.1. ENERGIFORBRUK FØR ENØK... 5 4.2. VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER... 5 5. BESKRIVELSE AV TILTAK... 6 5.1. TILTAK 1 TILLEGGSISOLERING YTTERVEGG... 6 5.2 TILTAK 2 TILLEGGSISOLERING TAK... 7 5.3 TILTAK 3 UTSKIFTING VARMTVANNSBEREDERE... 8 Side 2
1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Rå skole er en av ti skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for. 2.2. Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i september 2013 med John Morten Kvam, Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3
3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Steinsvikvegen 393, 5239 Rådal - Hovedbygget Bygningskategori Skole Oppvarmingssystem Elektrisk Byggeår 1961 Oppvarmet areal Totalt brutto Ant. et. Ant. areal 3 leil. 4757 Ventilasjonssystem Balansert ventilasjon, behovsstyrt (installert i 2012). Roterende varmegjenvinner. Varmtvannsberedning 2 stk 97 modell OSO, er anbefalt byttet. Sirkulasjonsledning. Her med effekt 25 kw. Annet 3.2. Bygning 2 et. + kjeller med teknisk rom på tak. Bindingsverk med betong i gavl. Antas 10 cm isolasjon i bindingsverkveggene. Vinduer er byttet ut på 2000 tallet (i perioder mellom 2004 og 2011). Dekker og yttertak i betong, tak antas 10-15 cm isolasjon. Bygningen er ikke etterisolert. Etterisolering av takene bør vurderes ved neste omtekking. Fasadene burde vært tilleggsisolert da kledningen ble skiftet, men vurderes fremdeles som et aktuelt tiltak. Ved eventuell rehabilitering innvendig bør tilleggsisolering vurderes. 3.3. VVS Varmt tappevann, i hovedbygget, leveres fra to OSO beredere på 1000 liter, fra 1977. Det er blandeventil og varmtvanns sirkulasjon. Her med effekt 25 kw. Eloppvarming, takvarme i noen rom, oppvarming styrt fra SD-anlegg. Ingen kjøling. Balansert ventilasjon, behovsstyrt (installert i 2012). Roterende varmegjenvinner. Anlegget er opplyst å ikke fungere optimalt grunnet manglende innregulering. Det er et gammelt ventilasjonsaggregat i forbindelse med svømmebasseng. Det anbefales også fra et ENØK-perspektiv å bytte ut de to eldste varmtvannsberederne. 3.4. Elkraft 8 undersentraler som aller er anbefalt skiftet. Lysarmaturer er byttet på 90 tallet. Ingen styring. Ingen tiltak foreslått. Side 4
3.5. Automatisering Installert SD-anlegg (Gunnar Karlsen), webbasert. Ingen tiltak foreslått. 3.6. Andre installasjoner Ingen. 3.7. Utendørs Ingen. 3.8. Diverse Ingen. 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Energioppfølgingssystem (EOS) er Min Bedrift- Energiregnskap, Fjordkraft. 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Elektrisitetsforbruk for normalår er 864 378 kwh, med et spesifikt forbruk på 164 kwh/m2 år. Det spesifikke forbruket varierer fra 180 kwh/m2 år i et kaldt år til 131 kwh/m2 år i et varmt år. 4.2. Vurdering av alternative energikilder Det er ikke gjort noen videre vurdering av alternative energikilder. Det er elektrisk oppvarming i skolen, og det er ikke spesielt energikildefleksibelt. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å legge inn et vannbårent varmesystem som gjør bygget mer energifleksibelt. Etterisolering av takene bør vurderes ved neste omtekking. Fasadene burde vært tilleggsisolert da kledningen ble skiftet, men vurderes fremdeles som et aktuelt tiltak. Side 5
5. Beskrivelse av tiltak 5.1. Tiltak 1 Tilleggsisolering yttervegg Dagens tilstand: Det antas at det kun er 100 mm isolasjon i veggene og i gavlen. Tiltak på yttervegger er ikke påkrevet ettersom det ikke er registrert noen skader på ytterveggene, inkl. vinduer, som generelt fremstår i god stand. Men generelt har skolen, etter OPAKs vurdering, behov for en full oppgradering av de innvendige lokalene til en standard nærmere dagens krav til skoler, noe som kan utløse muligheter for tilleggsisolering innvendig. Beskrivelse av tiltak: Ved eventuell innvendig rehabilitering av skole anbefales det innvendig tilleggsisolering med minimum 100 mm isolasjon. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 1 080 m2 U-verdi før: Ufør = 0,55 W/m2K U-verdi etter: U etter = 0,25 W/m2K Graddagstall G = 3562 Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = 27 700 kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 27 700 kwh, som tilsvarer kr x,- og 9 640 kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering i forbindelse med innvendig rehabilitering til 400 kr/m 2. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket ikke er tilfredsstillende, dvs. en inntjeningstid over den økonomiske levetiden. Tiltaket bør likevel vurderes dersom det likevel skal gjennomføres rehabilitering i vegg. Side 6
5.2 Tiltak 2 Tilleggsisolering tak Dagens tilstand: Det antas at det kun er 100 mm i tak. Taket er ikke rehabilitert. Beskrivelse av tiltak: Ved eventuell tekking av tak anbefales det tilleggsisolering med minimum 300 mm isolasjon for å komme ned på på en U-verdi på 0,12. Med unntak av gavlen er store deler av fasaden glassdekt. På langsidene vurderes det at det ikke er mer enn ca 570 m 2 areal som kan etterisoleres. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 1 587 m 2 U-verdi før: U før = 0,58 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,12 W/m 2 K Graddagstall G = 3562 Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = 62 410 kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 62 410 kwh, som tilsvarer kr 0,- og 21 720 kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering i forbindelse taktekking (kun tilleggsisoleringen) på 400 kr/m 2. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket kan tilbakebetales innen 20 år, dvs. det er lønnsomt. Side 7
5.3 Tiltak 3 Utskifting varmtvannsberedere Dagens tilstand: To eldre 1000 liters varmtvannsberedere fra 1977. Anbefales byttet primært pga. levealder, men det er også energi å spare på utskifting av beredere. Beskrivelse av tiltak: Beredere skiftes, og en besparelse på 4 % antas. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Det antas at 20 % av energiforbruk går til tappevann: 172 876 kwh Energibesparelse: 4 % Antatt kostnad: 64 000 kr BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 6 920 kwh, som tilsvarer kr 4 152,- og 2 410 kg CO 2 ØKONOMI: Som rent ENØK-tiltak lønner ikke dette tiltaket seg ettersom tilbakebetalingstid og levetid er ca 15 år, men berederne må uansett skiftes og vil medføre en besparelse på ca. kr 7 000 kroner i året. Side 8
Adresse Steinsvikvegen 393 Postnr 5239 Sted RÅDAL Leilighetsnr. Gnr. 119 Bnr. 201 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 13916942 Bolignr. Merkenr. A2013-390534 Dato 21.11.2013 Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 835 000 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 835 000 kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare
Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 3: Redusér innetemperaturen Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no
Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: SKOLE MED SVØMMEANLEGG Byggeår: 1961 BRA: 4169,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.018 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.
Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar 2012. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no
Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Steinsvikvegen 393 Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 201 Dato: 21.11.2013 11:40:29 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-390534 Festenr: Bygnnr: 13916942 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Det anbefales å etablere et energioppfølgingssystem (EOS). Det finnes flere løsninger for dette, og nødvendig målerutstyr, program etc varierer. EOS kan gjøres manuelt ved at driftspersonellet én gang per uke gjør registreringer av energiforbruket og utetemperaturen, og at resultatene plottes i et energi-temperatur-diagram. EOS kan også gjøres automatisk med integrering i et SD-anlegg, eller etableres på web med automatisk innhenting av energidata fra nettleverandør eller via senderutstyr. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning.
Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tips 3: Redusér innetemperaturen Unngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører. Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før. Tips 5: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 6: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk. Generell informasjon Tekniske og bygningsmessige tiltak er beskrevet i energianalyse.
Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Steinsvikvegen 393 Gnr: 119 Postnr/Sted: 5239 RÅDAL Bnr: 201 Dato: 21.11.2013 11:40:29 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-390534 Festenr: Bygnnr: 13916942 Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype SKOLE MED SVØMMEANLEGG Byggeår 1961 Areal yttervegger 1078 m² Areal tak 1587 m² Areal gulv 1911 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 816 m² Oppvarmet BRA 4169 m² Totalt BRA 4169 m² Oppvarmet luftvolum 14228 m³ U-verdi for yttervegger 0,55 W/(m² K) U-verdi for tak 0,58 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,16 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,57 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 19,6 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 106,8 Wh/(m² K) Lekkasjetall 6,96 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 76 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 76 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 1,71 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,12 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 15,4 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 90 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 131 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m²
Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 0,50 kw/(l/s) 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,53 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,96 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,98 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,02 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,90 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,34 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00
Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning 21.11.2013 Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Begrenset teknisk og bygningsmessig dokumentasjon, Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Energima Analyse Thomas Sjøveian
Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 879267 kwh/år 211,0 kwh/(m² år) 667642 kwh/år 184,4 kwh/(m² år) 768658 kwh/år 835000 kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 835000 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 879267 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 879267 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 99 %
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Thomas Sjøveian Telefon: 90029586 Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: thomas.sjoveian@energima.no Adresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer 995182505 BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Steinsvikvegen 393 - Rå Skole Bygg/anleggseier: Bergen Kommune Kontaktperson: Magne Vågnes E-post: bkb @bergen.kommune.no Telefon: 55565650 Bygningstype: Skole Byggeår: 1961 Antall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: Antall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: Antall engagnsvurderinger av varmeanlegg: Antall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): Antall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin Antall kjøledistribusjonssystem: 1 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian -1 3 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 0 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 0 0 0 0 0 0 0 Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Avtrekksanlegg USANN FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: Svømmehall : Gjennomført funk.kontroll, men ser ikke spjeldposisjon pga defekte dører på aggregat. Dette bør utbedres/vurderes ved evt. utskift. Svømmehall : Smuss og skitt på ren side av filter. Svømmehall : Anlegget bør skiftes pga. teknisk levetid, men bør minimum få oppgradert automatikk, temp.følere og tilknyttes SD-anlegg. Svømmehall : Dører er løse og låser defekte/utslitt.- Dette fører til luftlekkasjer. Videre er det fukt pga dårlig drenering i bunn. Dette kan føre til mikrobiologisk vekst og MÅ utbedres - spesielt pga omluft. 360.01 : Ny innregulering er nylig ferdigstilt (okt.2013) - byggherre avventer protokoller. Dette anbefales å følge opp og kvalitetssikre at dette oversendes. 360.01 : Stor luftlekkasje over avtrekksfilter - blind-del 3 cm for liten. Dette vil gi redusert virkninggrad for gjenvinner. Bør utbedres snarlig. 360.02 : Anlegget har lang driftstid hver dag. Det anbefales å vurdere behovet for dette, evt. tilpasse ur-instilling etter behovet hvis mulig. 360.02 : Luftlekkasje over tillufts- og avtrekksfilter - blind-del 1-2 cm for liten. Dette vil gi redusert virkninggrad for gjenvinner. Bør utbedres snarlig. 360.03 : Sekvens fungerer etter hensiken. Lavt setpunkt i èn sone (16gr) fører imidlertid til at varmegjenvinner regulerer ned og at sonebatteriet må levere energien i stedet. Dette fremstår som en unødvendig kostbar måte å varme rommene på. 360.03 : Systemløsningen med 2 ettervarmebatterier og ønske om økonomisk drift kan kun kombineres dersom settpunkt i soner tilpasses dette. Dette bør endres.
BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Steinsvikvegen 393 - Rå Skole Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: Svømmehall Type lokale: Skole Installasjonsår: Ikke kjent Antall pers.: 0 m 2 / pers. - Systemet betjener: Svømmehall Areal (m 2 ): 348 Volum (m 3 ): 1844 Driftstider: Timer pr. uke: 70 Årlig driftstid: 3640 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 JA JA JA NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 9 m 3 /(h*m 2 ) Kommentarer Spes.vent oppvarming 60 kwh/(m 2 *år) Tatt hensyn til stor grad av omluft (50% i gjennomsnitt) Spes. vent. energi 111 Energibruk viftedrift 17 981 Spes. vifteenergi 52 SFP-faktor 5.4 Luftskifte 1.8 Merknader: kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Man-tor: 0600-1800. Fre: 0600-2100. Lør: 1200-1600. Søn:1800-2100 Førsteangsvurdering Overordnet EOS I vifterom Totalt Energiforbruk 38783 kwh/år Energibruk "dagtid" - i tillegg viftedrift natt (25.000 kwh) Sjekklistekontroll Tekniske data JA Kommentarer Kommentarer Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått JA Anlegget bør vurderes utskiftet pga. teknisk levetid og andre forhold Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Sjekkliste 1 gjennomgått Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER x Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet Gjv.varme mot bassengvann - dette utnytter avfrukter (VP) maksimalt x Obs! Anlegget må rengjøres og drenering utbedres - skitt og fukt legger forholdene god til rette for mikrobiologiosk vekst! Det foreslås å budsjettere for utskifting - nytt system bør gjenvinne varme fra avfukter (VP) mot bassengvann i tillegg.
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A_ Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) 2.5 / 1.8 kw A/M 0,7/2,5 Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 1.7 / 3.1 kw A/M 0,5/1,7 Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Kjølebatteri: Effekt (max) Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status CAV - Constant Air Volume 4600 3296 4600 3300 5.39 2- hast. G4 _---/--- Dråpefilter _---/--- -11 6.7-33-35 El.batteri 36 6 trinn 0 25 Annet 0 Pa Pa A M A B B A N A N A C N C N 0 A C A kw kw/stk kw 1 A A A 0 A N A % A KOMMENTARER SYSTEM NR: Menerga 21-serie 21 46 01 Omluftsanlegg for oppvarming/avfukting Avkast: 680 m3/t / Omluft 2620 m3/t 1 x 287-892-165-2-25 /grovduk Mangler målenipler Mangler målenipler Bergen Bergen Romregulert Relativ fuktighet settp.= 55% Ikke kjøling på anlegget - avfukter Lev.data VP Omluft - Ved avfukting vil også en del varme gjenvinnes. Svømmehall Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei A Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI A A Dagens anlegg evt. nytt system anbefales delmålt via energioppfølgingssystem. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Svømmehall Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Delvis OK Nei Ok OK Delvis Vurderes OK Ok Nei Delvis Reim-radial Ingen info Vurderes OK Mangel Delvs Gjennomført funk.kontroll, men ser ikke spjeldposisjon pga defekte dører på aggregat. Dette bør utbedres/vurderes ved evt. utskift. Smuss og skitt på ren side av filter. Anlegget må rengjøres. Jetthette på avkast - ved siden av inntak Spjeldposisjon kan ikke kontrolleres. Anlegget stanser ikke utenom driftstid - det kan skyldes oppvarmingsbehov og kontroll med fuktighet. Ingen frostfare Tavle er av eldre årgang og bør vurderes oppgradert innen rimelig tid. Ingen pumper Anlegget regulerer, men kommer ikke til for å vurdere posisjon på by-pass-spjeld. Dette må kontrolleres ved service. Anlegget bør skiftes pga. teknisk levetid, men bør minimum få oppgradert automatikk, temp.følere og tilknyttes SD-anlegg. Dører er løse og låser defekte/utslitt.- Dette fører til luftlekkasjer. Videre er det fukt pga dårlig drenering i bunn. Dette kan føre til mikrobiologisk vekst og MÅ utbedres - spesielt pga omluft. Analog avlesning av kun temp. Kommentar Gjennomført funk.kontroll, men ser ikke spjeldposisjon pga defekte dører på aggregat. Dette bør utbedres/vurderes ved evt. utskift. Smuss og skitt på ren side av filter. Anlegget må rengjøres. Anlegget regulerer, men kommer ikke til for å vurdere posisjon på by-pass-spjeld. Dette må kontrolleres ved service. Anlegget bør skiftes pga. teknisk levetid, men bør minimum få oppgradert automatikk, temp.følere og tilknyttes SD-anlegg. Dører er løse og låser defekte/utslitt.- Dette fører til luftlekkasjer. Videre er det fukt pga dårlig drenering i bunn. Dette kan føre til mikrobiologisk vekst og MÅ utbedres - spesielt pga omluft.
BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Steinsvikvegen 393 - Rå Skole Eier: Bergen Kommune Energivurdering av dx-avfukter i ventilasjonsanlegg SYSTEM NR.: Svømmehall Oppsummering av kjøleanleggets tilstand Verdier beregnes av inspektør basert på innfylte verdier i skjemaene. Årlig driftstid for ventilasjonsanlegg Årlig driftstid korrigert for start/stopp Spesifikk installert varmeeffekt Energibruk avfukter Spesifikt el.behov avfukter 3640 timer/år 2 548 timer/år 72 W/m 2 15 288 kwh/år 44 kwh/m 2 *år Timer anslått KOMMENTARER SJEKKLISTE: Tekniske data for kjøleanlegget Verdi/Status Fabrikant/modell/serienr. MT80 - Type kjøleanlegg Kjølelementer A = Avlest B = Beregnet M =Målt N = Nominell Antall kjøleelementer 1 stk A Varmepumpe/kjøleanlegg Kapasitet - varmeeffekt 25 kw N Motoreffekt 6 kw A Kuldemedium, type Fordamp. temperatur _5-7 C N Kond. temperatur 35-40 C N Visuell kontroll av kuldemedium, se-glass, kuldemedielekkasje, fuktighet og sjekk av oljenivå til kompressor. Visuell kontroll av vifter, kondenspumpe, dryppanne, ekspansjonsventil og kapillarrør på fordamper. Kontroll motorvernutslag og vurdering av tavle for varmgang etc. Kjøleanleggets oppbygging - hensiktsmessig? Plassering av kondensator i luftretning før/etter gjenvinner etc. Er det behov for endring av styring/regulering? VURDERES - kan varme fra kondensator utnyttes til oppvarmingsformål? Kan kjøling gjenvinnes i sommerhalvåret? COP-faktor (angi også utetemp.) 4.2 / 25 - / C A - Annet - Spesifiser Avfukter R417A Delvis OK Ikke utført OK Nei Ja/Dette benyttes i dag A_ A A A A A A A A A Danfoss Avfukter Batteri Anslått fra katalog KOMMENTARER Konvertert fra R22 - info på aggregat Vanskelig å komme til for å lese av oljenivå. Se-glass er defekt. Aggregatviftene er kontrollert Gjennomføres etter behov ved sevice. Anlegget er ment å avfukte luften. Varm luft blir gjenbrukt etter behov. Kompressor var ikke i drift på befaring - instillinger virker imidlertid "innenfor normalen" Teoretisk COP Kommentar
BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Steinsvikvegen 393 - Rå Skole Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: 360.01 Type lokale: Skole Installasjonsår: 2013 Systemet betjener: Blokk A: K - 1-2 Antall pers.: 335 m 2 / pers. 4 Areal (m 2 ): 1340 Volum (m 3 ): 4288 Driftstider: Timer pr. uke: 40 Årlig driftstid: 2080 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 14 Spes.vent oppvarming 20 Spes. vent. energi v/max luftmengde 29 Energibruk viftedrift 12 015 Spes. vifteenergi 9 SFP-faktor 1.0 Luftskifte 4.4 Merknader: Man-fre: 0700-1500 m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangsvurdering Overrdnet EOS på hovedmålere. ET-kurver er etablert (BKK) Byggherre venter på overlevering av komplett FDV. Kommentarer Totalt Energiforbruk v/max luftmengde 38810 Sjekklistekontroll kwh/år Kommentarer Kommentarer Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Anlegget vurderes som energieffektivt Funksjonskontroll m.m. Sjekkliste 2 gjennomgått JA Se kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER (X) Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet X
SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 4 A_ Luftmengde: Max i drift, Prosjektert 30000 m 3 /h B Luftmengde: Max i drift, Målt 19000 m 3 /h B Luftmengde: Min i drift, Prosjektert 30000 m 3 /h B Luftmengde: Min i drift, Målt 20000 m 3 /h B Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) B A KOMMENTARER SYSTEM NR: Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) 11 / 2.6 kw A/M Pendler etter pådrag - 5-8A Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) 11 / 3.2 kw A/M Pendler etter pådrag - 6-10A Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Verdi/Status VAV - Variable Air Volume 1.04 Modulerende F7 _---/170 (60%) F7 _---/70 (57%) -11 6.7 Utekompensert _-10=22/0=21,5/5=20/10=18,5/15=17 El.batteri 86.8 2,8+5,6+11,2+3x22,4 0 Roterende 80 Pa Pa B M B M C N C N 1 A C A kw kw/stk 1 A A A 0 A A % N Systemair DV100N CO2-styring i de fleste rom. 360.01 Ingen gode målepunkt - beregnet verdi ved befaring Anleggene jobber på fast trykk i hovedkanal. 4 x 592-592-640-10-25 + 4 x 490-592-640-10-25 Pådrag TV = 60% 4 x 592-592-640-10-25 + 4 x 490-592-640-10-25 Pådrag AV = 57% Bergen Bergen Utekomp. 5 knekkpunkter Ingen kjøling Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Nei JA NEI A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER
SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: 360.01 Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter OK OK JA OK OK OK Testet OK OK OK Nei Testet OK Direkte-kammer Ja Nei OK Mangel OK Kontrollert funksjoner. Ulike fasader Ur-funksjon er kontrollert og funnet OK. Ingen frostfare for systemet Ingen pumper på anlegget Sekvens er kontrollert Ny innregulering er nylig ferdigstilt (okt.2013) - byggherre avventer protokoller. Dette anbefales å følge opp og kvalitetssikre at dette oversendes. Stor luftlekkasje over avtrekksfilter - blind-del 3 cm for liten. Dette vil gi redusert virkninggrad for gjenvinner. Bør utbedres snarlig. Trykk/temp./pådrag leses av fra SD-anl. Det finnes ingen analog avlesn. ved aggregat. Dette kompliserer det dagelige tilsyn for driftspersonellet. Kommentar Ny innregulering er nylig ferdigstilt (okt.2013) - byggherre avventer protokoller. Dette anbefales å følge opp og kvalitetssikre at dette oversendes. Stor luftlekkasje over avtrekksfilter - blind-del 3 cm for liten. Dette vil gi redusert virkninggrad for gjenvinner. Bør utbedres snarlig. Trykk/temp./pådrag leses av fra SD-anl. Det finnes ingen analog avlesn. ved aggregat. Dette kompliserer det dagelige tilsyn for driftspersonellet.
BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Steinsvikvegen 393 - Rå Skole Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_3 System nr.: 360.02 Type lokale: Skole Installasjonsår: 2013 Antall pers.: 435 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: Blokk C: P1 + del av P2. Blokk B: P1 og P2 Areal (m 2 ): 1740 Volum (m 3 ): 5568 Driftstider: Timer pr. uke: 70 Årlig driftstid: 3640 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 1 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 12 Spes.vent oppvarming 30 Spes. vent. energi v/max luftmengde 46 Energibruk viftedrift 28 711 Spes. vifteenergi 17 SFP-faktor 1.4 Luftskifte 3.8 Merknader: Man-fre: 0700-2100 m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangsvurdering Overordnet EOS. Kommentarer Totalt Energiforbruk v/max luftmengde 80334 Sjekklistekontroll kwh/år Kommentarer Kommentarer Tekniske data Sjekkliste 1 gjennomgått JA Vurdert som et energieffektvt anlegg Funksjonskontroll m.m. Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER JA Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet Vurderes