Telepensjonistene i Bergen. Tur til Dalarna og Siljan i Sverige Tidsrommet 11. 16. august 2015. Tekst: Magne Magnussen Foto: Gunnar Larsen Reisen startet tirsdag morgen. Første møtepunktet var kl. 08.00 på Flesland. Fra Tide Reiser stilte sjefen opp og hjalp oss med innsjekking. Vi var totalt 18 påmeldte fra Telepensjonistene. Stengt tunell lagde litt problem for oss som kom fra Askøy, men vi kom oss vel avgårde fra Flesland med flyselskapet Norwegian som transporterte oss til Gardermoen. Der stod reiseleder Kari Standal (opprinnelig fra Odda) og tok imot oss sammen med sjåfør Olav Erik Eide fra Øystese, samt en helt ny buss fra Tide Reiser. Med en ny moderne buss med 53 seter hadde vi 18 passasjerer svært god plass å boltre oss på. Vår bussjåfør Olav. E. Eide Vår Tide-guide Kari Standal Dessverre hadde ikke reiselederen fått særlig lang tid å forberede seg til reisen, slik at info om området mellom Gardermoen og Sverige var heller litt magert. Men den lokale guiden vi fikk seinere i Dalarna, Sid Jansson, gav oss (til tider mer enn) nok informasjon.
Vår svenske guide Sid Jansson Bussturen til Sverige gikk svært bra. Både bussen og sjåføren var av topp kvalitet, noe som gjorde reisen selv for oss bak i «slummen» - til en svært behagelig reise. Vi passerte Kongsvinger og svenskegrensen uten at vi merket noe til at vi forlot Norge. Lunsj ble servert i Sahlströmsgården restaurant i Torsby i Sverige. Dette var vårt første stoppested. På den videre reisen passerte vi Malung og kom frem til Mora hvor vi overnattet i Mora Parken hotell de to første nettene. Vi var da kommet til Siljan og med Siljansjøen som nærmeste nabo. Siljansjøen er på størrelse med Mjøsa og er Sveriges 7. største innsjø. Maten på Mora Parken hotell var god. Litt reisetrett var vel de fleste av oss, så det var i alle fall godt med en god natts søvn i svært rolige omgivelse. Onsdag 12. august. Mora var preget av at sykkelløpet Wasaloppet skulle gå av stabelen på slutten av uken. Det var løp både for mosjonister og for «profesjonelle». Av den grunn var noen av gatene stengt, men vi kom oss avgårde dit vi skulle likevel. Dette ble en dag hvor det skjedde mye. Vi besøkte en av fabrikkene som produserte den kjente dalahesten. Den var bl.a. premie i VM på ski da dette ble arrangert i Falun sist vinter.
Dalahesten i stort format. Her spikkes Dalahesten i litt mindre format. Gunnar Anders Olsson lagde de første hestene. I dag var det to av hans sønner som ledet de to bedriftene som stod for produksjonen. Vi fikk se prosessen fra de fikk inn emnene av svensk furu til det ferdige produktet ble presentert. Det var imponerende å se hvor stor del av produksjonen som ble gjort for hånd. Utrolig at et slikt produkt har fått en slik utbredelse både i Sverige og internasjonalt. Fabrikken solgte også Morakniven (og andre typer kniver) som er kjent langt ut over Sveriges grenser. Deretter var det besøk i huset hvor Anders Zorn vokste opp. Han levde i perioden 1860 1920. Han var en svensk kunstner som lagde bilder med forskjellige teknikker. Han ble gift med Emma og flyttet inn i huset i 1896. Huset bar preg av at Anders Zorn etter hvert ble en rik kunstner.
Anders Zorns hus I 1910 hadde ekteparet 10 ansatte som jobbet i det store huset. Det var også imponerende å se hvor mange tekniske innretninger som de hadde på den tiden. Huset var preget av flotte møbler og andre gjenstander. Anders Zorn museet lå like i nærheten av hotellet. Det viste seg å være et velordnet museum som gav et godt inntrykk av hvor stor kunstner Anders Zorn egentlig var. Han var utrolig produktiv og brukte forskjellige teknikker i sine arbeider. Spesielt er han kjent for sine mer enn 500 portretter av kjente og ukjent personer både i Sverige og i Amerika hvor han også oppholdt seg. Ikke minst de mange portrettene gjorde at han etter hvert fikk god økonomi. Flere av oss avsluttet museumsturen med en tur i kirken som lå i sentrum pluss en rusletur i handlegaten uten at vi fant de store overraskelsene der. Men middagen på hotellet smakte som alltid godt. Torsdag 13. august 2015 Dagen begynte med busstur til Falun hvor vi tok inn på First Hotel Grand hvor vi skulle overnatte i to netter. Vi kjørte deretter til Rättvik og tok opp guiden Sid Jansson. Han var en historie i seg selv. Utrolig kunnskapsrik og med rikt utvalg av hatter som han sikkert elsket å bruke. Han tok oss med til et punkt hvor vi hadde fantastisk utsikt over Siljansjøen. Det var imponerende å høre han fortelle om tilblivelsen av sjøen (meteornedslag for 3-400 millioner år siden) og landskapet. Enda mer imponerende var det å høre han spille på neverlur, et instrument det er krevende bare å få lyd i. Han sa at han spilte for å jage bort ulven.
Sid Jansson jager bort ulven. Vi spiste lunsj i Stiftsgården som lå i nærheten av Rättvik kirke. En hyggelig overraskelse var at vi ble vist omkring i kirken av en bunadskledd ung dame. Dessuten var det veldig spesielt at det fremdeles var tatt vare på så mange små hestestaller som ble brukt ved kirkebesøkene i tidligere tider. Hestestaller for 2 hester. Bøndene brukte disse når de skulle til kirke. Det var 2 gårder som delte på hver stall.
Deretter stod båttur med M/S «Gustaf Wasa» på programmet. På grunn av at sjøen var så grunn, måtte vi gå ca. 600 meter ut på en kai til der hvor båten tok oss opp. M/S Gustaf Wasa på Siljansjøen. Det ble en båttur som varte fra 18.30 og tre timer slik at vi kjørte over en betydelig del av den store sjøen (t/r Rättvik/Leksand). Det ble servert oksekjøtt og selv om noen av oksene hadde gått i motbakke ble det et spesielt måltid om bord i båten. Enkelte kjøpte vin til maten og dessert som smakte godt. Flere av oss brukte fotoapparatet og fikk med den fine solnedgangen. I hele tatt en båttur som vi vil minnes, men det var en stille busstur tilbake til Falun. Solnedgang over Siljansjøen.
Fredag 14. august 2015. Etter frokost besøkte vi Leksand. Vi hadde Sid med oss og han fortalte mye om dette litt spesielle stedet. De har for eksempel samlet anlegg for ishockey, tennis og curling på en plass. Sid syntes at denne måten å organisere et samfunn på var noe som kunne være av betydning for de som bodde der. Han nevnte også at det var samme arkitekten som hadde tegnet flere av bygningene i kommunen, noe som gjorde at bygningene ga et enhetlig inntrykk. Vi besøkte Claes Ohlson museet hvor - noen av oss - fikk se film om hvordan firmaet hadde utviklet seg fra en beskjeden start. Veveriet som ble annonsert var dessverre stengt. Det var kun et butikkutsalg, men noen greide likevel å bruke penger her også. Derimot var Leksands knekkebrødfabrikk åpen. Flere av oss kjøpte knekkebrød som i ettertid syntes å smake som det meste av det svenske knekkebrødet ellers. Vi drog tilbake til hotellet og spiste middag før vi på ettermiddagen drog i bussen til Dalhalla. Dette er en nedlagt åpen kalkgruve som er tatt vare på og som er blitt opprustet til en amfiscene med plass til ca. 4000 mennesker. Det ble arrangert en konsert, «Loa med venner», hvor det ble spilt primært klassisk musikk. En del av den svenske musikken var mindre kjent for oss. Aktørene var et orkester på omtrent 30 medlemmer. I tillegg var det et studentkor på samme størrelse pluss solister. En spesiell opplevelse hvor vannet i bunn av gruven, musikken og den nedlagte gruven var en perfekt arena. Da konserten var slutt merket vi at det var langt fra 7. rekke på tribunen opp til bussen som ventet. Turen ble tung for en del av oss. Dalhalla amfi. Et nedlagt kalkbrudd.
Lørdag 15. august 2015. Falun er mest kjent for sine vinteraktiviteter. Siste års VM på ski ble arrangert her hvor nordmennene tok godt for seg av medaljene. Det som vi ble vist denne formiddagen var kobbergruven hvor det har vært tatt ut kobber i nesten 700 år. Det er mye slagg i området. Det ble opprinnelig tatt lite hensyn til miljøet noe som i sin tid førte til solide forurensinger. Gruveområdet var som en sveitserost med utallige ganger som gikk over 100 meter nedover. Disse ble støttet opp av tømmer som ble tatt i området. Men etter hvert som tømmeret ble mangelvare, fjernet de flere og flere av støttene som holdt gruvegangene intakt. Til slutt raste gruvegangene sammen uten at det den gangen var mennesker som omkom. Falugruva etter at den raste sammen. Fra gruven reiste vi via et område med mange, mange av de koselige røde husene som finnes rundt hele Siljan. Neste alle hus er malt i samme farge (kalt Falurød) som kun produseres i området. Lunsjen ble denne dagen servert på Toppstugan på Gesundaberget. Høyde over havet 514 m og høyde over Siljansjøen 353 m. For å komme dit opp måtte vi ta en heis, type skiheis, som noen av oss syntes var vel luftig. Men etter de ca. 15 minuttene som turen tok hver vei, kom vi oss alle både opp og ned igjen. Til maten ble det servert både lovlig og ulovlig drikke som vi alle koste oss med. I alle fall var det en fantastisk utsikt over Siljansjøområdet her oppe fra.
På vei til Toppstugan på Gesundaberget. Deretter vendte vi nesen vestover og passerte også denne gang svenskegrensen uten at vi var plaget av unødvendig kontroll. På svenskesiden passerte vi Sælen som er et kjent vintersportssted der, mens på den norske siden er kanskje Trysilfjellet like kjent. I alle fall overnattet vi på norsk side på Radisson BLU Resort Trysil, et moderne hotell med gode fasiliteter. Søndag 16. august 2015. Etter en god frokost satt vi kursen sør-vestover mot Oslo Lufthavn Gardermoen. Lunsjstoppen var i Elverum på «Elgstua» der vi fikk servert elgkarbonader, og med trollkrem til dessert. Vi fikk også tid til et ekstra, ikke planlagt, besøk i Skogmuseet i Elverum. Det var vel verdt et besøk. Deretter ble siste bussetappe gjennomført. Vi kom oss alle inn i riktig kø i Gardermoen og fikk ordnet de nødvendige papirene for hjemreisen. Resten av turen gikk bra for alle både når det gjaldt bagasje og andre eiendeler.
Konklusjon. Turen hadde svært mange positive elementer i seg. Denne delen av Sverige er sikkert ukjent for flere av oss. I motsetning til Stockholm og Gøteborg områdene, er dette et område som har et tempo som passer godt for ferie spesielt for vår aldersgruppe. Skogen preget terrenget og det understreket den roen som en slik ferietur kan ha. Skal vi påpeke noe som kunne vært endret i opplegget var det kanskje alt for mange turer frem og tilbake fra Falun. Alternativ plassering til hotellet der kunne muligens vært foretrukket. Totalt hadde vi en fin tur. Spesielt taklet sjåføren utfordringene på en fremifra måte. Den lokale guiden var svært kunnskapsrik og reiselederen vår gjorde det beste hun kunne ut fra de forberedelsene hun fikk tid til. Det ble en tur som vi ønsker at flere av oss kunne være med på.