LILLESAND LEILIGHET MED USJENERT BAKGÅRD. Lillesand - Pen leilighet over 2 plan med hyggelig avskjermet bakgård. Øvregate 3



Like dokumenter
Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

ing Vidar Aarnes (

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

19 MARS Kvinnherad kommune. Saksnr. Saksb bj. Kopi t. k.w4_171

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Transkript:

Prisantydning: Kr. 2 390 000,- + omk. LILLESAND Lillesand - Pen leilighet over 2 plan med hyggelig avskjermet bakgård. Øvregate 3 LEILIGHET MED USJENERT BAKGÅRD

MEGLERS KOMMENTAR Velkommen til en trivelig leilighet sentralt beliggende like ved sentrum av Lillesand. Her er enkelt å gå fra leiligheten til butikker, offentlig transport, havna og alle andre fasiliteter Lillesand kan tilby. Byggets opprinnelige byggeår er ukjent, men hele bygget med de toalt 5 leilighetene ble oppusset/renovert i 2009. Da ble rør, elektrisk og alle innvendige og utvendige overflater tatt. Standarden er god med parkett på gulv og panelplater på vegg. Fliser på gulv i gang og bad med varmekabler. Kjøkkenet er levert fra Sørlandskjøkken og innredet som en delvis åpen løsning mot stuen. Romslig veranda i 2.etg. med utgang fra stuen. Adresse: Øvregate 3 Prisantydning: Kr. 2 390 000,- + omk. Fellesutgifter: Kr. 892,- pr, mnd. Byggår: Ukjent iflg. Lillesand kommune. P-rom/Bra/Bta: 69 m²/70 m²/84 m² Tomt: Felles festetomt. Skan QR-koden med din mobil for å lagre kontaktinfo. Selge bolig? Ring meg! HÅKON BEKKELIEN T: 45 25 63 34 hb@exbo.no Kontaktperson: Håkon Bekkelien, tlf: 45 25 63 34 Velkommen til visning! 2

INNHOLD 13 Salgsoppgave 18 Boligsalgsrapport 32 Egenerklæring 35 Energiattest 42 Plantegninger 43 Plantegninger 44 Boligkjøperforsikring 46 Budskjema Sjekk ut våre eiendommer på www.exbo.no 3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

SALGSOPPGAVE ØVREGATE 3 Adresse Øvregate 3 4790 Lillesand Kontaktperson i Exbo Håkon Bekkelien, Eiendomsmeglerfullmektig mob 45 25 63 34 Ansvarlig megler: Tor Jan Endresen Type eiendom Leilighet / Eierseksjon Byggeår Ukjent. Matrikkel Gnr. 47 bnr. 104 snr. 5 i Lillesand kommune. Oppdragsnummer 6130078 Hjemmelshaver Margit Skalle Adkomst Fra sentrum, følg Jernbanegata opp til krysset til Sypressgata, ta inn til høyre her (inn mot vinmonopolet), og deretter til venstre inn i Øvregate. Leilighetsbygget ligger da som bygg nr. 2 på venstre side med felles inngang i stor grønn dør. Det vil bli skiltet ved fellesvisning. Beliggenhet Leiligheten ligger sentralt plassert i øvre del av Lillesand sentrumsområde. Man har her alt av butikker, skole, offentlig transport og mye mer i gåavstand fra leiligheten. Tomt Festet fellestomt opparbeidet med belegningsstein i felles bakgård hvor sameiet har sittegrupper til felles disposisjon. Det foreligger ikke målebrev på eiendommen og kommunen oppgir at arealet er ukjent. Festeavgift kr. 0. Bortfester er ukjent. Da det er ukjent grunneier betales det ikke festeavgift. Parkering Parkering i gata etter gjeldende bestemmelser. Arealer og fordeling per etasje Primær-rom: 69 kvm, Bruksareal: 70 kvm, Bruttoareal: 84 kvm 1.Etasje: BTA: 50m2, BRA: 43m2, P-rom: 42m2. 2.Etasje: BTA: 34m2, BRA: 27 m2, P-rom: 27m2. Reguleringsforhold Eiendommen ligger regulert under: Verneplan Lillesand sentrum A+B, formål: Frittliggende småhusbebyggelse. Vedtatt: 07.11.1996. - Det bemerkes at det arbeides med ny områdeplan for sentrum. Byggemåte Se boligsalgsrapport for beskrivelse av byggemåte. Innhold 1.etg.: P-rom: Gang/trapp, bad og 2 soverom.s-rom: Kott. 2.etg.: P-rom: Stue/kjøkken og trapp. I tillegg har man utvendig bod på ca. 25 m2. Denne ligger i eget bygg tilstøtende leiligheten. 13

Standard Høy standard, oppusset/renovert i 2009. Under renoveringen ble alt elektrisk og røropplegg skiftet. Alle overflater er pusset opp og leiligheten fremstår lys og moderne. Parkett på gulv og panelplater på vegg. Fliser på gulv i gang og bad med varmekabler. Fliser også på vegg på badet, dusjkabinett, baderommsinnredning og opplegg for vaskemaskin. Delvis åpen kjøkkenløsning mot stuen og pen kjøkkeninnredning fra Sørlandskjøkken i hvit. Fra stuen har man utgang til en romslig veranda mot vest. Oppvarming Varmekabler på gulv i gang og bad. Ellers elektrisk oppvarming. Vei, vann, kloakk Offentlig vei, vann og kloakk iflg. Lillesand kommune. Offentlige avgifter Kommunale avgifter utgjør ca. kr. 5200,- pr. år iflg. Lillesand kommune. Kommunale avgifter inkluderer vann, avløp, feiing og eiendomsskatt. Det er vannmåler i boligen og avgiften er regnet ut etter vannforbruk på 78 m3. Avgiften vil dermed variere etter forbruk. Renovasjon dekkes av fellesutgiftene, men utgjør ca. kr. 3.295,- pr. år. Total årlig kommunale avgifter er på ca. kr. 8.495,- Servitutter På eiendommen er det tinglyst: - Festekontrakt, fra 02.11.1829. Festetid: 0år. Årlig festeavgift: 0 NOK. - Rettsbok, fra 02.08.1852. Øverført fra, gnr. 47, bnr. 104. Ang. en jordstrimmel. - Seksjonering, fra 12.01.2011. Formål: Bolig. Tilleggsdel: Bygning. Sameiebrøk: 75/290. Ferdigattest/Midlertidig brukstillatelse Det foreligger ferdigattest datert 16.12.2009 iflg. Lillesand kommune. Konsesjon Da det er boplikt i Lillesand kommune plikter kjøper å undertegne egenerklæring vedrørende konsesjonsfrihet. Finansiering Vi anbefaler våre kunder å kontakte megler som kan formidle gode finansieringstilbud via Danske Bank. Eierskifteforsikring Selger har tegnet eierskifteforsikring. Selgers egenerklæring er en del av salgsoppgaven og bør leses før budgivning. Boligkjøperforsikring Exbo anbefaler Boligkjøperforsikring fra Help Forsikring AS. Dette er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Forsikringen inkluderer skadetakst og har ingen egenandel. Mer informasjon kan fås av megler. Kjøper må krysse av på budskjema dersom boligkjøperforsikring ønskes kjøpt eller senest gi beskjed på kontraktsmøtet. Energiattest Leiligheten er energimerket og har fått energimerke Oppvarmingskarakter Rød - Energikarakter G. Energiattesten ligger som vedlegg til salgsoppgaven. Ligningsverdi Ligningsverdi som primærbolig kr 523 593 per 2012 Ligningsverdi som sekundærbolig kr 837 748 per 2012 Fellesutgifter Fellesutgiftene utgjør kr. 892 pr. mnd. Dette dekker: Felles forsikring, strøm i fellesareal, og renovasjon. Andre opplysninger Hvitevarer medfølger ikke i handelen dersom ikke annet tydelig fremkommer i salgsoppgaven. AS/IS KLAUSUL Eiendommen selges som den er, jmf. avhendingsloven 3-9. Selgers risiko for eventuelle skjulte feil og svakheter ved eiendommen reduseres med dette i forhold til avhendingsloven. Eiendommen har uansett en mangel, jfr. avhendingsloven 3-9, dersom selger forsømmer sin opplysningsplikt etter avhendingsloven 3-7 eller 3-8. Det samme gjelder dersom eiendommen viser seg å være i vesentlig dårligere stand enn hva kjøper hadde grunn til å forvente ut fra kjøpesummen og forholdene for øvrig. 14

Budgivning Megler har rett til å avvise bud gitt på SMS og E-post. Første bud på eiendommen skal være skriftlig, og må ikke ha kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Bud med kortere frist enn dette kan ikke formidles til selger. Se nærmere informasjon i salgsoppgaven. Diverse Det oppfordres til en grundig gjennomgang av vedlagte boligsalgsrapport, samt selgers egenerklæring. Sameiets vedtekter, husordensregler, referat fra siste generalforsamling og regnskap kan fås ved henvendelse til megler. Det er dugnad 2 ganger i året (høst og vår). Dyrehold må søkes styret. Prisantydning 2 390 000,- Beregnet totalkostnad 2 390 000,- (Prisantydning) Omkostninger: 172,- (Panteattest kjøper) 1060,- (Tingl.gebyr obligasjon - oppstilling) 1060,- (Tingl.gebyr skjøte - oppstilling) 59 750,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum: 2 390 000,-)) ------------------------------------------------ 62 042,- (Omkostninger totalt) ------------------------------------------------ 2 452 042,- (Totalpris inkl. omkostninger) NB: Regnestykket forutsetter at det kun tinglyses en låneobligasjon og at eiendommen selges til prisantydning Det gjøres oppmerksom på at interiørtegningene som ligger vedlagt prospektet er skissetegninger utarbeidet av Exbo og viser hvordan boligen er benyttet i dag. Tegningene er ikke målsatt eller juridisk bindende men kun ment som veiledende interiørtegninger. Det forutsettes at skjøtet tinglyses på ny eier. Hvis kjøper ikke ønsker en hjemmelsoverføring av eiendommen til seg, må det tas forbehold om dette i budet. Meglers vederlag og utlegg Presentasjonspakke (Kr.11 500) Provisjon (forutsatt salgssum: 2 390 000,-) (Kr.39 900) Totalt ca (Kr.51 400) 15

16

17

OLIGSALGSRAPPORT Bygningsteknisk gjennomgang med - arealmåling Øvregata 3 4790 LILLESAND RAPPORTANSVARLIG: Gnr. 47 Bnr. 104 Snr. 5 Kommune: 926 LILLESAND Henrik Løvdal Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Befaringsdato: 19.08.2013 Tel: 91323180 Rapportdato: 19.08.2013 E-mail: h.lovedal@hotmail.com Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon, eller besøk http://takstverifisering.nito.no 18

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com OM BOLIGSALGSRAPPORTEN Boligsalgsrapporten og dens avgrensninger Boligsalgsrapporten er godkjent av Norges Takseringsforbund (NTF) og NITO Takst, og kan kun utføres av takstmenn godkjent av et av disse forbundene. Boligsalgsrapporten er i prinsippet en Tilstandsrapport hvor det er lagt spesielt vekt på å fremstille de byggetekniske forhold som er særlig relevante ved eierskifte. Det understrekes at rapporten ikke erstatter selgers opplysningsplikt eller kjøpers undersøkelsesplikt, men utgjør et dokument som er ment å bidra til å øke tryggheten for alle impliserte parter. Boligsalgsrapporten er en systematisk presentasjon av de forhold som takstmannen har observert og som, etter hans skjønn, har betydning ved eierskifte. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler, ettersom det blant annet ikke er foretatt åpning av konstruksjoner. Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for rapporten er ikke takstmannens ansvar, med mindre han ut i fra sine faglige kvalifikasjoner eller erfaring burde ha forstått at informasjonen ikke var korrekt. Eier/ formell oppdragsgiver plikter å lese igjennom rapporten, og gi tilbakemelding om eventuelle feil/ mangler før rapporten tas i bruk. Dette gjelder selv om/ også når selger benytter en eiendomsmegler. Takstrapporten Takstrapporten er spesifikk for sertifiserte takstmenn autorisert av NITO Takst og er utført i henhold til NITO's instrukser. Låneverdien er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning. Om takstingeniøren NITO Takst er ledende i taksering. Våre takstingeniører har en god kompetanse, samt lang erfaring innefor alle typer byggvurdering. Etter å ha gjennomgått NITO Taksts opplæring innenfor spesialområdet Tilstandsanalyse, blir våre medlemmer godkjent for å utføre blant annet Boligsalgsrapporten. Ønsker du å unngå problemer etter at din bolig er omsatt, velger du å la en takstingeniør fra NITO Takst utføre en Boligsalgsrapport. Klageordning Det er opprettet en felles, offentlig klagenemnd for takstbransjen som også omfatter Boligsalgsrapporten med tilhørende tilleggsmoduler. Klagenemden er sammensatt av en nøytral oppmann, samt like mange representanter fra Forbrukerrådet på den ene siden og fra Bransjeorganisasjonene på den andre. Alle forbrukerklager i forbindelse med Boligsalgsrapporten og tilhørende tilleggsundersøkelser kan rettes til denne klagenemden. Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemnda, er at klager har tatt saken opp med motparten uten å komme til en tilfredsstillende løsning. Nemnda vil behandle alle slike klager som er knyttet til selve rapporten og eventuelle felles tilleggsundersøkelser. Rapportens struktur Rapportens struktur, metodikk og terminologi er, så langt det er naturlig i boligsalgsrapporten, utført i henhold til (Norsk Standard) NS 3424 (tilstandsrapport), NS 3940 (arealmåling) og NS 3451 (bygningsdeler). Materialbeskrivelser og beskrivelser av symptomer på tilstandssvekkelse er i tråd med P378 veiledning for NS 3424 og tilhørende definisjoner og terminologi. Byggtekniske tilstandssvekkelser angis også etter denne standarden på følgende måte: Befaringen Tilstandsgrad 0: Ingen symptomer Tilstandsgrad 1: Svake symptomer Tilstandsgrad 2: Middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: Kraftige symptomer (også sammenbrudd og total funksjonssvikt) NS 3424 har undersøkelsesnivåer fra 1-3. Denne rapporten er basert på undersøkelsesnivå 1 som er laveste detaljeringsnivå. I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 1 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 19

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep ( f. eks. riving) Inspeksjon blir kun utført på lett tilgjengelige deler av konstruksjoner. For eksempel blir ikke møbler, tepper, badekar, vaskemaskiner, lagrede gjenstander og lignende flyttet på, med mindre åpenbare grunner skulle tilsi det. Innredninger, tapeter, gulvbelegg, overflatebehandlinger og andre synlige flater uten konstruksjonsmessig betydning, vil normalt ikke omtales i rapporten. Flater som er skjult av snø eller skjult på annen måte blir ikke kontrollert. Det anføres i rapporten hvorfor flatene ikke er kontrollert. Det er ikke foretatt funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv. Yttertak inspiseres normalt fra loft/innsiden og utvendig fra bakken eller fra stige, dersom denne er klargjort og reist til befaringen. Uinnredede kjellere og loft, samt krypkjellere og kryploft, inspiseres dersom annet ikke er nevnt. Bruk av stikktakninger. Stikktakninger er utvalgt tilfeldig, dvs. uten forhåndskunnskap om objektet. Våtrom og andre rom med uttak for vann, eller som er spesielt utsatt for fuktighet, blir spesielt inspisert. Andre detaljer om befaringen vil fremkomme i de enkelte underpunkter i rapporten. Levetidsbetraktninger Det refereres til en levetidstabell, utarbeidet på grunnlag av Byggforskserien Byggforvaltning februar 2010, 700.320 "Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler". Relevante deler av tabellen fremkommer i rapporten for et utvalg av særlig utsatte bygningsdeler. Normal levetid er angitt generelt og ca. i et intervall mellom høy og lav forventet teknisk levetid avhengig av hvilke faktorer som er tilstede av de som gjør seg gjeldende, for eksempel regn, vind, sol, frost, forurensning og bruk. Levetiden kan variere noe dersom andre kriterier enn teknisk levetid, som for eksempel estetikk, økonomi, sikkerhet, funksjon eller brukerønsker, er lagt til grunn. Levetidsbetraktningen er generell og angir gjennomsnittlig normal levetid. Tilleggsundersøkelser Piper og ildsteder. Takstmannen vil registrere tilstandssvekkelser etter normal besiktigelse, men påpeke nødvendigheten av å konsultere offentlige godkjenningsmyndigheter dersom mer grundige undersøkelser virker påkrevet. Elektriske installasjoner inspiseres ikke etter kravene i NS 3424, men kan kommenteres ut fra helt enkle vurderingskriterier. Det anbefales alltid å konsultere en El. takstmann dersom grundigere undersøkelser er ønskelig. Arealmålinger utføres som tilleggsoppdrag dersom rekvirenten ber om det. Verditakst er en tilleggstjeneste som kan leveres dersom rekvirenten ber om det. Andre uttrykk og definisjoner. Tilstandsgrad (TG): Uttrykker tilstanden til objektet med utgangspunkt i et definert referansenivå. Referansenivå: Gitt forventet tilstand til en bygningsdel, blant annet vurdert ut fra alder og normal bruk. Svikt: Et negativt avvik mellom observert tilstand og referansenivået. Stikktakninger: Enkel kontroll under overflaten av et objekt, ved hjelp av små stikk med en spiss gjenstand. Normal levetid: Gjennomsnittlig teknisk levetid for et bygg eller en bygningsdel, vurdert ut fra de normale påvirkninger og det materiale som objektet består av. Symptom: Et tegn på en bestemt tilstand ved objektet, normalt benyttet ved beskrivelse av negative avvik, svikt. Tilstand: Et uttrykk for objektets generelle godhet i forhold til referansenivået, gradert i forhold til avvik fra referansenivået. Se Tilstandsgrader under punktet om Rapportens struktur. Visuell: Det som kan sees, og i denne sammenheng antyder det en begrensning i befaringsmetoden slik at befaring ved hjelp av andre hjelpemidler enn synet ikke inngår. Fuktmålerutstyr: Teknisk hjelpemiddel til å måle eller søke etter fuktighet i konstruksjoner. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom rapporten før bruk og gi tilbakemelding til Takstingeniøren hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Eiers egenerklæringskjema Egenerklæringsskjema skal kontrolleres av takstingeniøren. Eventuelle avvik fra gitte opplysinger i egenerklæringsskjemaet og forhold takstingeniøren har registrert skal kommenteres i rapporten. Ved dødsbo eller andre forhold som egenerklæringsskjema ikke foreligger, skal dette kommenteres. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 2 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 20

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Egne premisser Undersøkelser er utført visuelt, kombinert med enkle målinger. Kommunale arkiver, som plan og bygningsetaten er ikke undersøkt. Regler for sameie er ikke undersøkt. Det er ikke sjekket om det er laget sameie til denne boligen. -Der det i rapporten benyttes begrepene "nyere" og "senere år" menes det at omtalte er nyere enn boligen byggeår. Hvis ikke annet er oppgitt er ikke nøyaktig tidsfestelse foretatt. -Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som må/bør rettes opp. -Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør taksmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. -Befaringen og utarbeidelsen av Boligsalgsrapporten er utført etter beste skjønn. Befaring Rekvirent: Margit Skalle Takstingeniør: Henrik Løvdal NITO Takst Rapportansvarlig: Henrik Løvdal Befaringsdato: 19.08.2013 Tilstede: Margit Skalle og Takstmann Henrik Løvdal Eiendomsdata Hjemmelshaver(e): GRUNNEIER UKJENT Type tomt: Eiet Matrikkel: Gnr. 47 Bnr. 104 Snr. 5 Adresse: Øvregata 3-4790 LILLESAND Dokumentkontroll Eier har gitt generelle opplysninger om eiendommen. Egenerklæring. Det er ikke fremhentet felleskostnader for leiligheten i sameiet, til denne taksten. Når det gjelder romfordeling, presiseres det at denne er angitt uten hensyn til byggeforskriftens krav til rom, og rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdig etter NS 3940. Hvorvidt areal er godkjente av bygningsmyndighetene fremgår av godkjente og stemplet tegninger med angitt rombeskrivelse som er sammenfallende ved bruken. Godkjente tegninger er ikke fremvist ved befaring. Eieres egenerklæringsskjema er ikke gjennomgått Registrerte avvik fra eiers egenerklæring: Eier har signert egenerklæring. Det er ikke skrevet noe i egeneklæringen ettersom eier ikke har bodd i boligen..... Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 3 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 21

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Andre opplysninger Levetidsbetraktninger er i henhold til SINTEF/byggforsk byggdetaljblad nr 700.320. For sanitæranlegg er det benyttet NBI 700.330. Andre opplysninger: -Areal er målt på stedet. -Arealene er målt opp i henhold til Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger 2009. Standarden for arealmåling (NS 3940), og retningslinjene, er formulert slik at arealene måles uten hensyntagen til lover og/eller byggeforskrifter ved beregning av arealer. -De branntekniske forhold er ikke vurdert. -Dokumentene i kommunens byggesaksarkiv er ikke kontrollert. -Bygningen kan ha skjulte feil og/eller mangler som ikke er mulig å oppdage ved en visuell befaring. -Generelt utsatte punkter er: våtrom, drenering, taktekking, utvendige vann og avløpsledninger og isolasjon. Alle bygningsdeler/konstruksjonsprinsipper har utmålt levetid. Alder sett i sammenheng med levetid kan føre til at det over tid oppstår feil og/eller mangler som en ikke kan se ved en visuell befaring. -I forbindelse med vurdering av denne boligen ble det ikke foretatt kontrollmålinger med hensyn til toleransekrav angitt i Norsk Standard (NS) 3420. For denne boligen kan det forekomme avvik ut over toleransekravene. Det henvises til Byggforskserien (SINTEF NBI) for forskjellige bygningsdelers vedlikeholdsbehov og antatt levetid. -Ved et eventuelt salg av eiendommen er det viktig å gi kjøper informasjon om at eldre bygningers krav til konstruksjoner og utførelse. -Konstruksjonen er ikke åpnet. Det er derfor ikke foretatt kontroll av konstruksjonen bak kledningen, og bak innvendige overflater. Rapporten gir opplysninger som er relevant for eierskifte. Den beskriver normalt ikke årsaksforhold, tiltak eller kostnader for utbedring. Hele rapporten må leses. Det er ikke sjekket om boligen er bevaringsverdig eller fredet. Eier opplyser om at fasader er vernet/fredet. (ikke sikker, må nærmere sjekkes). Boligen var møblert på befaringsdagen.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 4 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 22

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Konklusjon Her er nevnt forhold som er vurdert å kunne ha vesentlig betydning, samt andre anbefalte undersøkelser. Leilighet i eldre bygård med egen inngang. Boligen ligger i bakgård. Egen terrasse ut i fra stuen. Det meste av boligen ble renovert/pusset opp i 2009. - Grunnmur i mur og stein. Noen synlige sprekker. - Vegger i tre. Noe kledning er byttet, noe av eldre dato. Ok vedlikeholdt. - De fleste vinduer og dører er byttet i 2009. 2 eldre vinduer med enkle glass. Ok vedlikeholdt. - Takkonstruksjon og taktekking ikke tilgang til å sjekke. - Terrasse i tre ut i fra stuen. Ok vedlikeholdt. - Bad i fra 2009. Fliser på gulv og vegger. Opplegg for vaskemaskin. Ok vedlikeholdt. - Kjøkkeninnredning fra 2009. Ok vedlikeholdt. - Innvendige flater ok vedlikeholdt. - Ingen synlige lekkasjer fra røropplegg. Skap for rør i rør. - Automatsikringer i skap. Spørsmål ang. befaringen kan rettes direkte til utførende Takstmann hverdager fra kl.09.00 til 16.00 på mobil 913 23180. Evt. send mail med dine spørsmål til henrik@energidoktoren.no Hele rapporten må leses. Videre poster i rapporten er mer utfyllende. Bygninger på eiendommen Type bygg Byggeår Rehab.- ombygd år Flermannsbolig Ukjent 2009 Underskrifter Kristiansand, 19.08.2013 Takstingeniør.. Takstmann Henrik Løvdal Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 5 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 23

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Bygg : Flermannsbolig Arealer m.m. AREALBEREGNING Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger". Retningslinjene har NS 3940:2012 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2012 og "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" eller annen tolkningstvil er de spesielle reglene for arealmåling av boliger i Takstbransjens retningslinjer lagt til grunn. "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger" utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og www.ntf.no De viktigste presiseringene er: Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Måleverdige AREALER Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. MARKEDSFØRING Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i kategoriene P-ROM og S-ROM. Fordelingen er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. Bygg A: Leilighet - arealer 2 2 Etasje Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m Totalt P-ROM S-ROM 1.etg. 50 43 42 1 2.etg. 34 27 27 0 Sum bygning 84 70 69 1 Bygg A: Leilighet - romfordeling Etasje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) 1.etg. 2 soverom, gang/trapp, bad. Kott. 2.etg. Stue/kjøkken, trapp. Bygg B: Utvendig bod - arealer 2 2 Etasje Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m Totalt P-ROM S-ROM 2.etg. 27 25 0 25 Sum bygning 27 25 0 25 Bygg B: Utvendig bod - romfordeling Etasje Primære rom (P-ROM) Sekundære rom (S-ROM) 2.etg. Bod. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 6 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 24

Sum alle bygg Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com 2 2 Bruttoareal (BTA) m Bruksareal (BRA) m Totalt P-ROM S-ROM Sum alle bygninger 111 95 69 26 Kommentarer til arealberegningen Innvendige mål er gjort med laser. Totalareal er beregnet ut fra tykkelse på yttervegg og ca. mål for innvendige vegger mot naboer. Areal for utvendig bod er tatt med i arealmålingen som S-rom. Kommentarer til planløsningen Leiligheten er i egen del i bakgård. Den er over 2 etg. Utvendig bod ligger i eget tilstøtende bygg i bakgård. Bod er i 2.etg. med dør inn fra 1.etg. De andre leilighetene i bygården har boder i 1.etg. Grunn og fundamenter. Vurdering av byggegrunn og fundamentering. Grunnundersøkelser ikke foretatt. Vurdering Undertegnede har ikke foretatt kontroll av grunn og fundamenter, da dette krever oppgravinger og langvarige målinger. Byggegrunn ukjent. Ingen tilstandsgrad. Grunnmur. Undersøkelsen omfatter visuell observasjon som gjelder sprekker og setninger. Vurdering TG: 2 Grunnmur er laget av sement og stein. Synlige sprekker i grunnmur. Det ble ikke registrert vesentlige sprekker, eller setninger på synlige deler ut i fra alder på bygget. Tg: 2 på grunn av sprekker og alder.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 7 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 25

Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Veggkonstruksjon og utvendige fasader Her gjøres en visuell kontroll av konstruksjon og fasader, med tilfeldig valgte stikktakinger der det er treverk. Det gjøres oppmerksom på at vurderinger av fasadene er foretatt fra bakkenivå. Vurdering TG: 1 Vegger av tre. Noe kledning er byttet, noe er eldre. Kledning er ikke tilstrekkelig luftet. Liggende kledning er ok vedlikehold. Levetid I henhold til NBI 700.320 ligger vedlikeholds intervaller på maling fra 6 til 12 år, for dekkbeis er det 4 til 8 år og for beis 2 til 4 år. Intervaller på utskiftning av panel er det 40 til 60 år. Vinduer og dører. Kontrollen skjer med visuell undersøkelse, samt stikktakinger med hensyn til råteskader. Det er foretatt kontroll på tilfeldig valgte åpne- og lukkemekanismer. Det anmerkes derfor at ikke absolutt alle dører og vinduer trenger å være fullstendig funksjonstestet. Vurdering TG: 1 De fleste vinduer er fra 2009. 2 eldre vinduer som eier opplyser om at de ikke kunne bytte på grunn av fasaderegler for eldre bygg. Ingen synlige punkterte glass på befaringsdagen. Vinduer og dører ok vedlikeholdt. Levetid I henhold til NBI 700.320 bør utvendige treoverflater overflatebehandle med intervaller fra 6 til 10 år. Intervaller for utskifting av vinduer fra 20 til 60 år. Utskifting av utvendige dører fra 20 til 40 år. Utskifting av innvendige dører fra 30 til 50 år. Normal levetid for glass er 10 til 20 år. Avgjørende for levetid er klima, fasaderetning, bruksmåte og vedlikeholdsintervaller. Takkonstruksjon. Her vurderes ventilering samt synlige tegn til fukt, sopp, råte og treskadeinsekter på tilgjenglige steder. Tilfeldige stikktakinger foretas. Det er ikke flyttet på lagrede gjenstander og lignende. Vurdering Det var ikke tilgang til takkonstruksjonen på befaringsdagen. Ingen tilstandsgrad.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 8 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 26

Taktekking Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com TG: 2 Undersøkelsen omfatter visuell vurdering av taktekkingsmaterialer. Her kommenteres også undertak, vindskier og gesimser. Vurdering Taket er tekket med eldre tegltakstein. Vurdering av taktekke er foretatt fra bakkenivå og grundigere kontroll anbefales. Taktekke fremtrer med normal slitasje/værslitasje vurdert ut i fra alder. Det var ikke sikker tilgang til å sjekke taktekking og undertak. Tg:2 på grunn av mangel på inspeksjonsmuligheter. Alder på takstein. Levetid I henhold til NBI 700.320 har takstein levetid fra 30 til 60 år før taket må legges om. Renner, nedløp og beslag. Undersøkelsen omfatter visuell vurdering som gjelder mekanisk skade, rust m.m. Vurdering TG: 2 Renner og nedløp i malt metall. Takrenner har noen avflassinger av maling og litt rust på oppheng. Ellers fremstår de som ok. (Det er anbefalt å legge nedløpsvann til overvannskum). Tg: 2 på grunn av alder. Levetid I henhold til NBI 700.320 har takrenner og nedløp i metall en levetid på 5 til 15 år.. Terrasse, balkonger og utvendige trapper Undersøkelsen omfatter visuell vurdering med hensyn til skader. Der det er treverk tas tilfeldige stikktakninger. Rekkverk kontrolleres. Vurdering TG: 1 Terrasse i tre ut i fra stuen. Rekkverk i tre. Rekkverk var litt lavt iht. datidens krav. Ellers ok vedlikeholdt. Utvendig trapp i stein ved hoveddør.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 9 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 27

Etasjeskillere Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Visuelle observasjoner som spesielt omfatter forhold angående vesentlige skjevheter som kan ha kontruksjonsmessige negative avvik. Vurdering TG: 1 Ikke store skjevheter/retningsavvik på gulv under befaringen. Mindre retningsavvik enkelte steder. Retningsavvik ble ikke sjekket med laser. Visuell kontroll. Bad, 1.etg.. Det er fuktmålerutstyr og visuelle observasjoner som er lagt til grunn for vurderingene. Fuktvurderinger med påregnelige skader er foretatt i områder som gulv og vegger. Tilstøtende rom og rom i etasjen under baderom er også besiktiget hvis disse rom tilhører samme boenhet. Ventilasjon på rommet kommenteres. Lett tilgjengelige sluk besiktiges og kommenteres. Baderomsinnredninger vurderes. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Vurdering TG: 1 Fliser på gulv og vegger. Varme i gulv. Ikke funksjonstestet. Vask med baderomsinnredning. Ingen synlige vannlekkasjer fra rør under vask på befaringsdagen. Opplegg for vaskemaskin. Mekanisk avtrekksventil for luft. Luftespalte under dør. Toalett. Dusjkabinett. Synlig slukmansjett i sluk under kabinett. Lite lokalt fall rundt sluk. Skap for rør i rør bak vaskemaskin ikke sjekket. Badet fremstår som ok vedlikeholdt ut i fra alder. Levetid I henhold til NBI 700.320 har keramiske fliser en levetid på 10 til 30 år. I henhold til NBI 700.320 har keramiske fliser på membran/lettvegg en levetid på 10 til 20 år. I henhold til NBI 700.320 er normal levetid for vask/wc/badekar 20 til 50 år.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 10 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 28

Kjøkken Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Visuell observasjon spesielt med tanke på ventilering. Videre bruk av fuktmålerutsyr i erfaringsmessig fuktutsatte områder som for eksempel oppvaskbenk, oppvaskmaskin og kjøleskap. Det er ikke flyttet på innredninger og utstyr. Vurdering TG: 1 Kjøkkeninnredning med utslagsvask i stål. Ingen synlige vannlekkasjer fra rør under vask. Laminerte benkeplater. Opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenvifte som fører luften ut. Kjøkkeninnredning fremstår som ok vedlikeholdt. Innvendige overflater. Her medtas kun rom som ikke er beskrevet tidligere. Alle rom er kontrollert når annet ikke er angitt. Det gjøres oppmerksom på at det er bare de rom som har vesentlige visuelle feil/skader på overflater som blir kommentert. Vurdering TG: 1 Innvendige flater renovert/pusset opp i 2009. Alle synlige flater ok vedlikeholdt. Boligen var bebodd og møblert på befaringsdagen. Alle flater var ikke tilgjengelig for inspeksjon. Innvendige trapper. Visuell observasjon spesielt i forhold til lysåpninger i trapp/rekkverk. Rekkverkshøyder er også vurdert. Vurdering TG: 1 Trapp i tre fra 1. til 2. etasje. Rekkverk og lysåpninger ok iht. krav. Trapp ok vedlikeholdt.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 11 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 29

VVS Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Her vurderes vannrør, avløpsrør, varmtvannsbereder, sentralvarmeanlegg og brenseltank. Vurderingene gjelder kun alder og materialvalg ut fra visuelle observasjoner eller opplysninger som fremgår av fremlagte tegninger, byggebeskrivelse eller andre godkjente dokumenter. Vurdering TG: 1 "Rør i rør" med skap for inspeksjon/vedlikehold. Rør ut av vegg for overvann/kondens. (ikke tilgjengelig for inspeksjon på befaringsdagen). Synlig røropplegg er avløp i plast og vannrør i plast. Ingen synlige lekkasjer observert ved visuell besiktigelse av synlig røropplegg på befaringsdagen. Vvbereder ikke sjekket. Utvendig vann og avløpsrør er ikke vurdert. Vann og avløpsrør er hovedsakelig skjult og ikke tilgjengelig for kontroll. Levetid Fra NBI 700.330 har kobberrør en anbefalt brukstid på 50 år. Soil (støpejernsrør) og plastrør har en anbefalt brukstid på 50 år. Vvbereder har en anbefalt levetid på 15-25 år.. Elektrisk anlegg Vurdering Undertegnede har ikke spesiell kompetanse for vurdering av el.anlegg og henviser til det lokale el.tilsyn om ytterligere informasjon/kontroll ønskes. Elementet gis på dette grunnlag ikke tilstandsgrad. Automatsikringer. Det var ikke samsvarserklæring i skap. Dersom el-arbeider er utført etter 1.juli 1999 er det huseiers ansvar å oppbevare, eventuelt fremskaffe samsvarserklæring fra utførende elektriker.. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 12 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 30

Utvendig bod. Øvregata 3 Rapportansvarlig: 4790 LILLESAND Henrik Løvdal Gnr.: 47 Bnr.: 104 Hamreheia 15, 4631 KRISTIANSAND S Tel: 91323180 Fax: E-mail: h.lovedal@hotmail.com Vurdering TG: 2 Eldre bygg med vegg mot bolig. Egen inngang fra 1.etg. Trapp opp til 2.etg. Trappen er av eldre dato uten rekkverk. Eldre vinduer med enkle glass. Takkonstruksjon med undertak av bord. Gulv med bord av tre. Stående og liggende kledning i tre. Ok vedlikeholdt. Hele bygget boden ligger i er av eldre dato. Det ble ikke sjekket eller fremlagt papirer på om boden var verneverdig eller fredet. Bygget er ikke isolert. Ingen synlige vannlekkasjer på befaringsdagen. Tg: 2 på grunn av alder og funksjon. Rapporten kan kun brukes av godkjente medlemmer av: Initialer: Side 13 av 13 NITO Takst - NTF, Norges Takseringsforbund 19.08.2013 31

32

33

34

Adresse Øvregate 3 Postnr 4790 Sted Andels- /leilighetsnr. LILLESAND / Gnr. 47 Bnr. 104 Seksjonsnr. 5 Festenr. Bygn. nr. 14975144 Bolignr. Merkenr. A2013-357234 Dato 20.08.2013 Eier Innmeldt av Margit Skalle Håkon Bekkelien Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk Brukeren har benyttet enkel registrering eller valgt å ikke oppgi målt energibruk. 35

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av boligen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke. Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen. Tips 1: Tips 2: Tips 3: Tips 4: Følg med på energibruken i boligen Luft kort og effektivt Redusér innetemperaturen Bruk varmtvann fornuftig Mulige forbedringer for boligens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1) - Montere tetningslister - Etterisolering av yttertak / loft - Randsoneisolering av etasjeskillere - Isolere loftsluke - Termografering og tetthetsprøving - Installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner til erstatning for mekanisk ventilasjon - Installere luft/luft-varmepumpe - Tetting av luftlekkasjer - Isolering av gulv mot grunn - Etterisolering av yttervegg - Utskifting av vindu - Montere urstyring på avtrekksvifter / ventilasjonsanlegg - Temperatur- og tidsstyring av panelovner Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. 36

Boligdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for. Bygningskategori: Småhus Bygningstype: Annet småhus Byggeår: 1900 Bygningsmateriale: Tre BRA: 70 Ant. etg. med oppv. BRA: 2 Detaljert vegger: Nei Detaljert vindu: Nei Teknisk installasjon Oppvarming: Ventilasjon: Detaljering varmesystem: Elektrisitet Mekanisk avtrekk Elektriske ovner og/eller varmekabler 37

Om grunnlaget for energiattesten Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. eier av denne boligen i matrikkelen, eller har fått Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest. Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. rettes til Enova svarer på tlf. 800 49 003, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkefor energikarakteren baserer seg på NS 3031 forskriften, vedtatt desember 2009, og sist endret i (www.energimerking.no/ns3031) januar 2012 NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 800 49 003. www.enova.no/hjemme 38

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Øvregate 3 Gnr: 47 Postnr/Sted: 4790 LILLESAND Bnr: 104 Leilighetsnummer: Seksjonsnr: 5 Bolignr: Festenr: Dato: 20.08.2013 15:45:13 Bygnnr: 14975144 Energimerkenummer: A2013-357234 Ansvarlig for energiattesten: Margit Skalle Energimerking er utført av: Håkon Bekkelien Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Montere tetningslister Luftlekkasjer mellom karm og ramme på vinduer og mellom karm og dørblad kan reduseres ved montering av tetningslister. Lister i silikon- eller EPDM-gummi gir beste resultat. Tiltak 2: Tetting av luftlekkasjer Det kan være utettheter i tilslutning mellom bygningsdeler, rundt vinduer/dører og ved gjennomføringer som bør tettes. Aktuelle tettematerialer er f.eks. bunnfyllingslist med fugemasse, fugeskum eller strimler av vindsperre. Utettheter ved tilslutninger mellom bygningsdeler kan være kompliserte å tette, og må ofte utføres i sammeheng med etterisoleringstiltak. Tiltak 3: Etterisolering av yttertak / loft Evt. kaldt loft kan etterisoleres med isolasjonsmatter eller løsblåst isolasjon. Etterisolering krever dampsperre på varm side av isolasjonen. Tetting av loftsluke må alltid gjennomføres samtidig for at det ikke skal opptre kondens i taket over loftsluka. For etterisolering av yttertak avhenger utførelse/metode av dagens tilstand. Tiltak 4: Isolering av gulv mot grunn Gulv mot grunn etterisoleres. Utførelse avhenger av dagens løsning. Utvendig isolering av ringmur reduserer varmetap langs randen. Tiltak 5: Randsoneisolering av etasjeskillere Kald trekk i randsonen av trebjelkelag kan utbedres ved å isolere bjelkelaget i randsonen. Utvendig kan man forsøke å tette vindsperra nederst på utsiden av veggen. Tiltak 6: Etterisolering av yttervegg Yttervegg etterisoleres. Metode avhenger av dagens løsning. For å sjekke vindtetting av yttervegg anbefales termografering og tetthetsprøving. Tiltak 7: Isolere loftsluke Loftsluken isoleres og tettes ved bruk av tettelister for å redusere varmetap og direkte luftlekkasjer. Tiltak 8: Utskifting av vindu Gammelt vindu som isolerer dårlig skiftes ut med nytt vindu. Det anbefales en U-verdi på 1,2 W/m2K eller lavere (medregnet karm og ramme). 39

Tiltak 9: Termografering og tetthetsprøving Bygningens lufttetthet kan måles ved hjelp av metode for tetthetsmåling av hele eller deler av bygget. Termografering kan også benyttes for å kartlegge varmetap og lekkasjepunkter. Metodene krever spesialutstyr og spesialkompetanse og må utføres av fagfolk. Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 10: Montere urstyring på avtrekksvifter / ventilasjonsanlegg Det bør undersøkes hvorvidt ventilasjonsanlegget har mulighet for trinnvis regulering av luftmengden ( 1,2,3 eller max/normal/min) og evt. urstyring tilknyttet denne funksjonen. Det bør evt. ettermonteres et ukesur som styrer luftmengdene avhengig av brukstiden. For boliger bør ikke ventilasjonen stoppes når boligen ikke er i bruk, men det bør være en minsteventilasjon på ca 0,2 l/s pr. m ². Tiltak 11: Installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner til erstatning for mekanisk ventilasjon Boligen har mekanisk ventilasjon, dvs. at luftutskiftning (medfølgende varmetap) skjer uten varmegjenvinning. Det kan vurderes å installere et balansert ventilasjonsanlegg, som gir varmegjenvinning fra avkastluften. Nytt anlegg med både ur- og mengdestyring vil gi muligheter for behovsstyring og dermed energisparing. Ventilasjonsanlegget kan ha et vannbårent eller elektrisk varmebatteri. Tiltak på elektriske anlegg Tiltak 12: Temperatur- og tidsstyring av panelovner Evt. eldre elektriske varmeovner uten termostat skiftes ut med nye termostatregulerte ovner med tidsstyring, eller det ettermonteres termostat / spareplugg på eksisterende ovn. Dersom mange ovner skiftes ut bør det vurderes et system hvor temperatur og tidsinnstillinger i ulike rom i boligen styres fra en sentral enhet. Tiltak på varmeanlegg Tiltak 13: Installere luft/luft-varmepumpe Det kan vurderes å installere en luft/luft-varmepumpe (også kalt komfortvarmepumpe). Den henter "gratis" varme fra uteluften som tilføres inneluften, og reduserer dermed energiutgiftene til oppvarming i boligen. Best utnyttelse fås ved en åpen romløsning. For hver kilowattime varmepumpen bruker i strøm, gir den gjennomsnittlig over fyringssesongen 2-3 kilowattimer i varmeutbytte. Brukertiltak Tips 1: Følg med på energibruken i boligen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken. Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming. Tips 2: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. 40

Tips 3: Redusér innetemperaturen Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene. Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad. Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Tips 5: Slå av lyset og bruk sparepærer Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 6: Vask med fulle maskiner Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke. Tips 7: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av. Tips 8: Spar strøm på kjøkkenet Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet. Kjøl- og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet/boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden. Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20-40 % samtidig som enkelte vaske- og skylleprosesser foregår i feil temperatur. Tips 9: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive. A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene. Tips 10: Tiltak utendørs Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer. Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig. 41