Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 97. Nr. 0. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénia.) - 0. Norges jernbaner 9-6. (Chemins de fer norvégiens.) - 0. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 06. Skolevesenets tilstand 9-. (Instruction publique.) - 07. Stortingsvalget 96. (Élections en 96 pour le atortings.) - 08. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) - 09. Telegrafverket 9-6. (Télégraphes et téléphones de l'état.) - 0. Beitetellingen 9. (Pdturage en Norvège 9.) -. De spedalske i Norge 9-. (Rapport sur lea lépreux en Norvège 9-,.) -. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents des marina. Assurances de l'état contre les accidents des marina pêcheurs.) -. Norges postverk 96. (Statistique postale.) -. Norges handel 96. (Commerce.) -. Pelsdyrtellingen i Norge 96. (Élevage d'animaux a fourrure au I" septembre 96.) - 6. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) - 7. Kommunenes skatteligning og budgetter 96-7. (Bipartition d'impôts et budgets des communes.) 8. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidenta du travail.) - 9. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling juli 97. (Les divisions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le I" juillet 97.) 0. Norges private aktiebanker og sparebanker 96. (Statistique des banques privée par actions et des caisses d'épargne pour l'année 96.) -. Norges bergverksdrift 96. (Mines et usines.) -. Folkemengdens bevegelse 9 og 9-. (Mouvement de la population.) -. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 97. (Dette etc. des communes.) -. Meieribruket i Norge 96. (L'industrie laitière de la Norvège 96.). Sundhetstastanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sus sanitaire et médical.) - 6. Forsikringsselskaper 96. (Sociétés d'assurances.) Trykt 98. Nr. 7. Syketrygden 96. (Assurance-maladie nationale.) - 8. Norges jernbaner 96-7. (Chemins de fer norvégiens.) - 9. Rekruttering 9 og 9. (Recrutement.) - 0. Skatteligningen 97-8. (Bipartition d'impôts.) -. Norges industri 96. (Statistique industrielle de la Norvège.). Jordbruksstatistikk 97. (Superficies agricoles et élevage du Wail. Récoltes etc.) -. Kommunevalgene 97. ( Elections en 97 pour les conseils communaux et municipaux.). Telegrafverket 96-7. (Télégraphes et téléphones de l'état.). Kriminalstatistikk 9 og 96. (Statistique de la criminalité pour les années 9 et 96.) - 6. Norges kommunale finan,ser 9-6. (Finances des communes.) - 7. Sjomannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre lea accidents des marina. Assurances de l'état contre les accidents des marina pêcheurs.)

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK IX. 77. NORSKE SKIP I UTENRIKSFART 97 Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 97 UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 99

GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI - OSLO

Innhold. Innledning. Side Oversikt over det statistiske materiale I. Handelsflåten i utenriksfart i 97. Skipenes størrelse, alder og verdi. Bemanningen av skipene 8 II. Farten av norske skip på utenlandske havner i 97 0 III. Opptjente bruttofrakter i utenriksfarten og driftsutgifter i utlandet i 97 6 Résumé en français Tabeller. Tabell. Skip i utenriksfart ved utgangen av 97». Verdien av skip i utenriksfart ved utgangen av 97 6». Befal og mannskap ph skip i utenriksfart ved utgangen av 97 8». Skipenes fart på de viktigste utenlandske havner i 97». Skipenes fart pd de enkelte utenlandske havner eller havneplasser i 97 66 Table des matières. Texte. Pages Introduction I. La marine marchande en navigation extérieure en 97. Tonnage, âge et valeur des navires. Equipages des navires en navigation extérieure 8 II. Navigation des navires norvégiennes aux ports étrangers en 97 0 III. Recettes brutes de la marine marchande en navigation extérieure et les frais d'exploitation payés en l'étranger en 97 6 Résume en français Tableaux. Tableau. Navires en navigation extérieure à, la fin de 97». Valeur des navires en navigation extérieure à, la fin de 97». Officiers et équipage sur navires en navigation extérieure à la fin de 97. Trafic des navires norvégiens dans les principaux ports étrangers en 97. Trafic des navires dans les différents ports ou places maritimes étrangers en 97 6 8 66

Oversikt over det statistiske materiale. Introduction. Det Statistiske Sentralbyrå har fra 97 av gjennomført en nyordning av statistikken over den norske handelsflåtes utenriksfart. Ved lov av 0. desember 90 er alle redere pålagt å sende inn til Byrået ved hvert års utgang oppgave over farten og opptjente bruttofrakter for alle skip som har gått i utenriksfart i året. Disse oppgaver fra rederne er til og med 90 offentliggjort i «Norges Skibsfart>. Etter 90 er denne publikasjon ikke blitt trykt og en har for de senere hr bare tatt inn en kort oversikt over utenriksfarten i «Statistiske Meddelelser» og en del tabeller i «Statistisk Årbok>. De oppgaver Byrået fikk fra rederne etter den tidligere ordning, egnet seg ikke som grunnlag for en tilfredsstillende statistikk hverken over skipenes fart eller over de opptjente bruttofrakter. Det kan nevnes at statistikken over skipenes fart ble sløyfet allerede i 9, og i de senere år har en innskrenket seg til bare å meddele summen av de opptjente fraktbeløp i utenriksfarten. Behovet for en tidsmessig skipsfartsstatistikk har i de senere år gjort seg stadig sterkere gjeldende, og særlig har en gjentatte ganger savnet en nøyaktig statistikk over hvorledes fraktinntektene fordeler seg på de forskjellige land. En revisjon av denne del av skipsfartsstatistikken var derfor i høy grad påkrevd, og i 97 ble det endelig, i samarbeid med Norges Rederforbund og representanter for en del større rederier, fastsatt nye skjema for redernes årlige innberetninger til Byrået om skip i utenriksfart. En skal i det følgende gjøre nærmere rede for hvilke opplysninger de nye oppgaver inneholder. For hvert skip som har gått i utenriksfart og som er på 00 brutto og over skal rederen fylle ut to skjema. Her skal for det første gis oppgave over skipets art, størrelse, verdi og om bemanningen. Dessuten skal gis en detaljert beskrivelse av skipets fart i løpet av året og formålet med anløpene i de forskjellige havner. Byrået får derved materiale til å stille opp en nøyaktig anløpsstatistikk for alle utenlandske havner som har vært besøkt av norske skip, for lasting, lossing eller annet formål. Det ville utvilsomt vært av stor betydning om en i den norske skipsfartsstatistikk, i likhet med i den danske, kunne fått spesifisert oppgave over arten og mengden av de varer som skipene har transportert fra land til land. Men med en så stor handelsflåte som vår, ville slike oppgaver bety et så stort merarbeid for rederne, at Byrået fant ikke å kunne pålegge dem det. Videre skal rederne for hvert skip gi opplysning om opptjente bruttofrakter og driftsutgiftene i utlandet for alle skipets reiser under ett. Disse oppgaver

skal gis særskilt for turfrakt og tidsfrakt. Turfraktene skal fordeles dels på det land hvor godset er losset, dels ph det land hvor det er lastet inn, slik at en får opplysning om mellom hvilke land skipet har opptjent frakten. I fraktbeløpet skal også tas med inntekter av eventuell post- og passasjertrafikk. Har båten gått i tidsfart for norsk befrakters regning skal han på vanlig måte utfylle skjemaene for den del av året som han har leid båten. Er båten tidsbefraktet for utenlandsk regning skal eieren gi opplysning om månedsfraktens størrelse og de utgifter i utlandet som falt på rederiet i tidsfartsperioden. Til skipets driftsutgifter i utlandet skal regnes med utgifter til kull, olje, proviant og andre forsyninger i fremmede havner, fremmede havneutgifter, lasteog losseutgifter, kommisjoner til utenlandske mellommenn o.. og andre utgifter som assuransepremier til utenlandske forsikringsselskap m. v. Av reparasjonsutgifter i utlandet skal rederne bare ta med utgifter til vedlikehold, dvs. klassifikasjons- og havariutgifter som faller på rederiet. Derimot skal ikke tas med utgifter til ombygging og reparasjoner, som må betraktes som kapitalplasering eller som bæres av assurandørene. Disse nye oppgaver for skip i utenriksfart ble gitt for første gang for året 97, og i det følgende vil en legge fram en oversikt over resultatene for dette år. I. Handelsflåten i utenriksfart i 97. La marine marchande en navigation extérieure.. Skipenes størrelse, alder og verdi. Tonnage, âge et valeur des navires. I ((Statistiske Meddelelser» nummer og 6 for 98, er gitt en oversikt over Norges handelsflåte ved utgangen av 97. Denne bygger på Sjøfartskontorets oppgaver over registreringspliktige fartøy, dvs. damp- og motorskip ph brutto og over, og seilskip på 0 brutto og over. Sjøfartskontorets oppgaver omfatter foruten de egentlige handelsskip til bruk for transport av gods, passasjer og post, også fiske- og fangstskip, flytende kokerier, slepebåter, bergingsfartøy og alle Statens skip av forskjellig art som ikke horer inn under marinen. Blant disse registrerte skip er det bare egentlige handelsskip over en viss størrelse som i alminnelighet går i utenriksfart. I den foreliggende statistikk har en derfor innskrenket seg til bare å ta med skip av denne art med en bruttoasje ph 00 og over. Det hender visstnok at også andre skip enn dem som er nevnt ovenfor gjør en del turer i fraktfart til utenlandske havner, som f. eks. fiske- og fangstfartøy, flytende kokerier og liknende, men disse spiller så liten rolle at en av praktiske hensyn har holdt dem utenfor i denne statistikk. I den nevnte artikkel i «Statistiske Meddelelser» vil en finne de registrerte handelsskip ved utgangen av 97 delt etter skipenes art, størrelse og alder, og en oversikt over tilgangen og avgangen av skip i løpet av året, og en vil vise til disse oppgaver. Her skal bare nevnes ncen hovedtrekk for hele handelsflåten.

Ved utg. av året A la fin de l'année Hele flåten Marine totale 90 9 9 9 9 9 96 97 Herav tankskip* Dont pétroliers* 90 9 9 9 9 9 96 97 Tabell a. Den registrerte handelsflåte 90-97. Marine marchande registrée 90-97. Dampskip Navires et vapeur Nombre 99 97 9 87 776 7 7 680 000 br.reg. / 000 es de reg. brutes 0 9 77 8 069 986 98 896 Motorskip Navires moteur 000 br.reg. - Nom- 000 bre es de reg. brutes 78 86 9 9 00 08 87 6 0 68 8 9 9 7 7 8 96 9 0 97 89 0 0 7 66 77 6 7 79 96 0 89 Seilskip Navires et voiles 000 br.reg. - Nom- / 000 bre es de reg. brutes I alt Total 000 br.reg. Nora- / 000 bre es de reg. brutes 6 8 9 7 6 00 79 8 0 86 0 97 908 0 0 98 076 7 9 9 8 0 67 88 6 8 88 80 06 987 07 0 8 008 -I- 9.- 9 8.- 9 66 ± 0 ±. --:-- -i- 7 ±- Nettookning( )eller nettominsking (±) i asjen ( 000) Augmentation nette (+) ou réduction nette (±) du age ( 000) Dampskip Vapeurs + 6 H- 6 8 -,- 9 ± 69 -,- 8 :-- 8 8 6 6 7 Motorskip Moteurs + 7 d- 86 + 0 + 9 H- 68 ± 79 ± 9 + ± 9 0 + 7 7 + 9-9 I alt Total + 9 + 0 ±- 78 + 8 H- 0 - H- 76 + + 8 + 66 H- 99 H- + 80 * Oppgavene over tankskipene er tatt fra Det Norske Veritas. De gjelder bare skip på over 00 brutto. * Les chiffres conc. les pétroliers sont tirés de Det Norske Veritas. ils se rapportent aux navires jaugeant plus de 00 es brutes seulement. Hele handelsflåten besto ved utgangen av 97 av 8 skip på i alt 000 brutto. Av fartøyene var 0. pst. dampskip, 7.7 pst. motorskip og. pst. seilskip. Ved begynnelsen av 97 var den samlede bruttoasje 0 000. Nettotilveksten var altså i 97 000 brutto. Over halvparten av denne tilvekst faller ph tan.kskipasjen. Denne var ved utgangen av 97 på i alt 7 000 brutto eller 8 pst. av hele den registrerte flåten. Etter de innberetninger som er kommet inn til Byrået fra rederne hadde i 97 i alt 0 fartøy på tilsammen 079 000 brutto gått i utenriksfart i hele eller en del av året. Ved begynnelsen av året var 07 skip på 68 000 brutto beskjeftiget i utenriksfarten. Ved nybygging og innkjøp i utlandet kom til i løpet av året 8 skip på tilsammen 97 000 brutto, og det gikk ut ved salg til utlandet eller forlis 6 skip ph 99 000 brutto. Ved utgangen. av 97 gikk altså 09 skip på tilsammen 980 000 brutto i utenriks-

Tabell b. Bevegelsen i handelsflåten i utenriksfart i 97. Mouvement de la marine marchande en navigation extérieure en 97. Skipenes art Espèce de navires Skip i utenriksk fart ved begynnelsen av året Navires en navigation extérieure au commencement de l'année Nombre Br.asje Tonnage brut til i året Accroissements pendant année Nombre Br.aQie Tonnage brut Skip gått fra i året Extinctions pendant l'année Nombre Br.asje Tonnage brut Skip i utenriksfart ved utgangen av året Navires en navigation extérieure et la fin de l'année Nombre Br.asje Tonnage brut A. Dampskip. A. Navires à vapeur. Alminnelig lasteskip. Navires de chargem. ordinaires Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Navires a transport de fruits Passasjerskip. Navires et passagers 60 86 767 7 6 6 8 77 6 6 7 800 7 7 7 6 8 7 600 Pst..9.9..9 78 09 8 77 6 Pst. 9.6 6. 0.. Dampskip i alt. Vapeurs, total B. Motorskip. B. Navires et moteur. Alminnelige lasteskip. Navires de chargem. ordinaires. Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Navires et transpart de fruits Passasjerskip. Navires et passagers Motorskip i alt. Moteurs, total 68 8 7 8 88 7 9 7 6 88 7 7 6 9 96 7 7 8 79 677 6.9 9 00 7. 0 768 6 6 0 8.6 97 7.8 9 9 7 68 9 7. 79 0 7. 8 80 7.6 6 80. 699 0. 0 0. 6 89 7 8. 8 6. C. Alle skip. C. Total de navires 07 68 78 8 97 9 6 99 7 09 00.0 979 00.0 Skip på 00 bruttoton og over. Navires jaugeant 00 es brutes et plus: fart. Dette svarer til 7 pst. av antall registrerte skip, men til 88 pst. av den registrerte bruttoasje. Pet bemerkes at denne høye prosent asje i utenriksfart utvilsomt henger sammen med at 97 var et meget godt år for skipsfarten med livlig virksomhet, slik at det ved årets utgang praktisk talt ikke var noe norsk skip som var opplagt. Av hele asjen som var beskjeftiget i utenriksfart i 97 falt 6 pst. på motorskip og 7 pst. på dampskip. 7 pst. av båtene var alminnelige lasteskip, pst. tankskip og pst. frukt- og passasjerskip. Mange av lastebåtene er forholdsvis små, så alt i alt representerer denne kategori av skip ikke mer enn vei halvparten av asjen, mens hele pst. faller på tankskip. Tatell i tabellavdelingen viser de forskjellige slags skip delt i storrelsesgrupper etter bruttoasjen, særskilt for damp- og motorskip. For hver gruppe er gitt antall skip og summen av dødvektsasjen og brutto- og nettoasjen.

Tab. c. I forhold til alle registrerte skip i de tilsvarende størrelsesgrupper, gikk i utenriksfart i 97: Registrerte skip i alt ved utg. av 97 Marine totale registrée et la fin de 97 Damp Vapeurs Motor Moteurs alt Total Skip i utenriksfart Navires en navigation extérieure Damp Vapeurs Motor Moteurs I alt Total Skip i utenriksfart i pst. av alle reg. skip Navires en navigation extérieure en pour cent de la marine totale régistrée Damp Vapeurs Motor Motours I alt Total Under Moins de 00 ( I Nombre 000 br. es brutes 90 866 98 0 00 89 8 869 I 00-999 000 br.. 0 6 68 7 99 670 97 66 86.7 7. 86. 88 0 97 609 9.6 7.0 90.9 000-999 000 br. 6 78 9 6 9 9 97 7 78 8 90 97. 9. 96. 67 888 8 78 66 97. 9.9 96. 000-999 - 000 br. 7 6 6 70 78 07 67 9. 00.0 98. 79 709 77 0 9. 00.0 98. 6000-000 br.. Alle skip Total de I 000 navires br. 0 6 9 690 609 96 969 6 680 09 889 876 66 90 6 86 7 99 6 6.8 98.0 9.9 9 99 70 0 76 60.7 97. 89. 0. 7. 6.7 79. 9.9 87.7 Alle skip f 00 og over 000 et plus br. 770 0 00 677 7 09 87.9 97.0 9. 7 00 97 87 97 9 00 8 979 8.6 97.7 9.8 Som det vil ses av oversikten ovenfor varierer deltagelsen i utenriksfarten av skip på 00 og over fra 90 til 98 pst. av hele den registrerte asje i de tilsvarende grupper. Av alle registrerte damp- og motorskip over nevnte grense gikk 9 pst. av skipene representerende 9 pst. av asjen i utenriksfart, herav 86 pst. av dampasjen og 98 pst. av motorasjen. Som nevnt i innledningen er fiske- og fangstskip, flytende kokerier, turistskip og liknende ikke tatt med i denne statistikken. Av de 677 dampskip i utenriksfart er hele mellom 00 og 00 brutto. Av motorskipene var det derimot bare av 7 skip i denne størrelsesgruppe. Alt i alt falt 9 pst. av utenriksflåtens bruttoasje på småskip, 6 pst. på skip mellom 00 og 6 000 brutto og pst. på skip på 6 000 brutto og over. Innen denne siste størrelsesgruppe er det tankskipene som dominerer. Alle skip

6 mellom 8 000 og 0 000 brutto er tankskip, og av den samlede asje for skip mellom 6 000 og 7 000 brutto er 6 pst. tankskip, og av skip på 7 000-8 000 brutto, 78 pst. (Se tab. d.). Tab. d. Hele asjen i utenriksfart fordelt etter skipenes størrelse. Répartition de la marine totale en navigation extérieure selon le age des navires. Størrelsesgrupper Brutto Groupes de age brutes Dampskip Vapeurs Br. brutes Pst. Pour cent Motorskip Moteurs Br. brutes Pst. Pour cent Tilsammen Total Br. brutes Pst. Pour cent Herav tankskip Dont: pétroliers Br. brutes Pst. Pour cent 00-999 000-99 00-999 000-99 00-999 000-999 000-999 000-999 6 000-6 999 7 000-7 999 8 000-8 999 9 000-9 999 0 000 og over, et plus I alt. Total 8 9.7 986 0. 89 79. 6. 8 0. 9 08 6. 0 7 67 7. 787 0. 70 6.8 60 0. 966 9.6 7 897 0.7 60 86. 86 6 8. 0 7. 96 8. 67 0. 9 08 0.7 867. 9 97 7. 6 67.0 0 9 6.9 09 9 6. 78.9 9 0.8 88 6. 00 8. 69.6 96. 9 7 6. 6 7.9 977.6 0 0. 7 9.9 8 6. 7 6 9.0 78 9 6. 80 879. 80 879 7. 80 879 6. 06 6 0. 06 6.7 06 6 9. 7.6 0. 76 9.9 0.0 9 00 00.0 8 00.0 979 00.0 7 87 00.0 Tabe. Skip i utenriksfart fordelt etter skipenes alder og størrelse. Navires en navigation extérieure répartis selon leur dye et age. 00-99 00-999 6 000 og over, et plus I alt. Total Br. brutes Pst. Pour cent Br. brutes Pst. Pour cent Nombre Nombre Byggeår Année de con,- struction Br ' Nombrutes bre Pst. Pour cent Nombre Br. brutes Pst. Pour cent Dampskip. 97-70 7. 9-8 7 8 0.0 0 87.7 97-7 8 8. 6 76.9 9-8 86 7 67 7. 7.7 97-08 7 7 6.8 6 6 70 8.7 907-68 7 80 0. 6 7 97 0.0 I alt 7 0 00.0 7 69 0 00.0 Motorskip. 97-7 86. 9 70 6 9. 9-8 08 0. 60 67 900 0.6 97-6 8 6.9 7 9 878 7.6 9-8 0 90.8 99 98. 97-08 069 0.6 907-9. 9 0. I alt 8 8 00.0 9 876 00.0 Vapeurs. 70. 6 6 00 08 7 7 9 977 7 99.0..9.9. 0 6 76 70 8 66 06 00 69 87 708 0 96 7.6 7. 6..9 9. 7 9 99 00.0 677 9 00 00.0 Moteurs. 70 60 0 8. 6 786 0.6 09 86 96.0 7 088 9.8 9 8 6 7 9. 0. 9 80 8 0 6 9..8 - - - - - - 069 9 0. 0. 99 70 0 00.0 7 8 00.0

7 Deler en skipene etter byggeår, viser det seg at.6 pst. av skipene som gikk i utenriksfart i 97 var under år, 0. pst. fra -0 hr,. pst. 0- år, 8. pst. -0 år og.6 pst. over 0 hr. Mellom damp- og motorskip er det stor ulikhet i aldersfordelingen. Som en vil se av tabell e, side 6, består dampskipsflåten vesentlig av eldre skip, mens motorskipene for storparten er nybygd. En vil f. eks. peke på at mens bare pst. av dampskipsasjen tilhører skip som er under 0 år gamle, er dette tilfelle med hele 7 pst. av motorskipsasjen. Av de store motorskip på 6 000 og over er 8 pst. bygd i de siste år og bare 0 pst. er over 0 år gamle. For alle skip som har gått i utenriksfart er spurt om skipets salgsverdi, og disse oppgaver er stilt sammen i tabell i tabellavdelingen. I tabellen nedenfor er regnet ut verdien for hele utenriksflåten særskilt for de forskjellige arter av skip: Tab. f. Oppgitt verdi f or skip i utenriksfart. Valeur déclarée des navires en navigation extérieure. Dampskip. Vapeurs Motorskip. Moteurs. Tilsammen. Total. Brutto brutes Verdi. Valeur 000 kr. 000 cour. Brutto brutes Verdi. Valeur 000 kr. 000 cour. Brutto brutes Verdi. Valeur 000 kr. 000 cour. Alminnelige lasteskip. Navires de chargem. ord Tankskip. Pétroliers. Fruktskip. Navires et transport de fruits... Passasjerskip. Navires et passagers Alle skip. Total de navires Herav: Dont: 0- år ans -0 0-0» 0 78 09 6 96 69 8 77 80 6 0 9 00 07 0 70 8 66 8 80 799 6 88 8 6 76 97 7 8 67 6 9 6 79 0 0 0 7 87 6 6 80 7 60 6 9 80 0 8 SOO 6 08 9 90 8 90 7 979 7 786 0 6 88 77 8 70 088 9 76 0 0 7 9 60 0 7 67 00 6 9 9 98 70 7 9 77 8 Hele verdien av skipene er ved utgangen av 97 oppgitt til mill. kr. Herav faller 07 mill. kr. på dampskip og 90 mill. kr. ph motorskip. Som opplyst foran representerer disse 09 skipene som vi her har verdioppgave for 88 pst. av hele den registrerte asjen. Med holdepunkt i disse oppgaver vil Byrået anslå verdien av hele den norske handelsflåte ved utgangen av 97 til mellom 00 og 00 mill. kr.

8. Bemanningen av skipene i utenriksfart i 97. Equipages des navires en navigation extérieure. Spesifiserte oppgaver over befal og mannskap ph skipene delt etter stilling ombord, er gitt i tabell i tabellavdelingen. Alt i alt var det ved utgangen av 97 beskjeftiget 9 70 personer, og av disse 78 utlendinger. Oppgavene viser at små skip beskjeftiger forholdsvis langt flere folk enn de store skip. 7 pst. av alle personer beskjeftiget i utenriksfarten er ansatt på skip på 00-00 brutto som tilsammen bare representerer 9 pst. av hele asjen. På den annen side har skip på over 6 000 brutto som representerer pst. av bruttoasjen, bare 8 pst. av alle personer knyttet til utenriksflåten. Tab. g. beskjeftigede personer fordelt etter skipenes art og størrelse. Nombre de personnes occupées réparti d'après l'espèce et groupes de age des navires. Dampskip Motorskip Vapeurs Moteurs Størrelsesgrupper av skip Groupes de age Br. i alt Pst. Pour brutes cent Total 00-99 0 67. 08 00-99 00 60 6.8 966 00-999 9. 70 000-999 79. 7 6000-7999 69 8. 88 8000 og over... 7.6 9 Pst. Pour cent Br. i alt brutes Total Pst. Pour cent Pst. Pour cent Br. i alt brutes Total Alle skip Total de navires Pst. Pour cent Personer be skjeftiget Personnes occupées Personer beskjeftiget Personnes occupéés Personer beskjeftiget Personnes occupées Pst. Pour cent.7 8 70 0. 70. 8 787 8. 78 8.8 0.9 0 68. 9.9 87 0.8 6 8.0. 66 8 6.7 60.7 9 0 9.9 77.7. 709 77 8.6 77.6 0 6. 6 7.7. 70 90 9. 9 6. 899 68.6 9.0. 89 8.8 00. 86 986.7 79.8 I alt. Total.. 9 00 00.0 6 067 00.0 8 00.0 6 00.0 979 00.0 9 70 00.0 Herav: Dont: Alm. lasteskip. Navires de chargement ord. Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Navires et transport de fruits Passasjerskip.Navires et passagers 78 09 78.8 99 6. 06 8 77. 90 6. 07 8. 97 7 8. 6 7. 6. 9 8 66.8 8. 79 0 9. 6 0 7. 7 87. 7 76 6..8 6 80.9.9 6 9.7 8.8 6.7 0 0. 98. 6 08.6 70. Av skipenes besetning var pst. befal eller andre i overordnet stilling, pst. var dekksmannskap, 7 pst. maskinmannskap og 6 pst. koke- og tjenerpersonale. På passasjerskipene spiller denne siste gruppe en langt storre rolle enn på lasteskipene, og omfatter hele 7 pst. av bemanningen.

9 TO-, h. Skipenes art Espèce de navires Befal og andre overordnede Officiers et autres employés supérieurs I alt Total Utlendinger i'irangers Dekksmannskap Equipage de pont I alt Total Utlendinger Etrangers Maskinmannskap Equipage de machine I alt Total Utlendinger Etrangers Koke- og tjenerpersonale Personnel de cuisine, de carré etc. I alt Total Befal og mannskap i alt Officiers et équipage, total I alt Total Utlendinger Etrangers Utlendinger Etrangers Alm. lasteskip. Navires de char. gem. ord Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Navires et transport de fruits Passasjerskip. Navires à passagers I alt. Total..... 9 8 6 688 060 97 80 9 0 9 8 70 79 0 7 7 76 7 09 0 6 8 7 77 67 9 7 70 7 7 000 9 9 8 09 9 69 6 9 70 78 Alle skip i utenriksfart på over 600 brutto skal ha radio ombord, men etter oppgavene over antallet av radiotelegrafister på skipene fremgår det at nesten tredjeparten av de mindre skipene også er utstyrt med radio. Forholdsvis få skip har ansatt særskilt radiotelegrafist. Alt i alt var det bare 6 eller 9 pst. av de fungerende radiotelegrafister som ikke hadde annen stilling ombord. Mest alminnelig er det at en av befalet eller mannskapet ved siden av sin egentlige stilling også er radiotelegrafist, og av oversikten nedenfor ses at det som oftest er nen eller dje styrmannen. Tab. i. Radiotelegrafister ombord på skip i utenriks f art. Radiotélégraphistes et bord des navires en navigation extérieure. Størrelsesgrupper Groupes de age Br. brutes 00-99... 600-99... 00-999... 000-999... 6 000-7 999... 8 000 og over... skip Nombre de navires fungerende radiotelegrafister i alt Nombre de radiotélégraphistes exerçants total Radiotele grafister uten annen stilling Radiotélégraphistes sans autre occupation Herav: Dont: Befal og mannskap i annen stilling som gjør tjeneste som radiotelegrafister Officiers et équipage avec une autre occupation qui fonctionnent comme radiotélégraphistes Annet Kap- Styrmann Ma- manntein Officiers troser skap alt Capi- de bord Ma- Autre Total taine telots équipage 6 9 6 7 0 7 7 9 90 0 6 8 0 0 6 6 8 8 0 8 66 8 7 0 8 6 88 9 97 6 8 0 7 7 I alt. Total.... 09 87 6 86 7 66 68

0 II. Farten av norske skip på utenlandske havner i 97. Navigation des navires norvégiens aux ports étrangers. De nye oppgaver fra rederne inneholder nøyaktige opplysninger om hvert fartøys reiser fra havn til havn i utlandet i løpet av året. Byrået har derfor i 97. for første gang kunnet gjøre opp en fullstendig anløpsstatistikk for utenriksfarten. Denne viser for hver utenlandsk havn, antall og sum nettoasje for alle norske skip som er kommet og gått lastet eller i ballast. Skip som er kommet til en utenlandsk havn med annet formål enn for å laste eller losse, f. eks. for bunkring, proviantering, for å gå i opplag eller for å søke nødhavn, er ikke tatt med. Da det er anløpene som telles, i denne statistikk, vil et skip kunne bli regnet med flere ganger på samme tur til et fremmed land, hvis det losser eller laster i flere enn en havn. En slik statistikk vil altså bare kunne vise trafikkens størrelse og gir selvsagt ikke noe begrep om hvor stor del av vår flåte som deltar i farten på de enkelte land og havner. I tabell i tabellavdelingen er gitt oppgave over norske skip kommet fra og gått til utenlandske havner, særskilt for lastede skip og skip i ballast. Anløpene er oppgitt særskilt for skip kommet fra eller gått til Norge og kommet fra eller gått til utlandet. Under hvert land er i denne tabellen bare spesifisert de havner som i 97 viste en sum kommet eller gått nettoasje på minst 0 000. I tabell derimot, finnes oppgave over anløpene for alle havner som har wort besøkt av norske skip i 97. I alt kom til og gikk fra utenlandske havner i 97:. Navires entrés Skip gått.navires sortis Ant all anløp Nombre d'entrées asje Tonnage net anløp Nombre d'entrées asje Tonnage net Med last. Chargés.. 8 7 8 77 8 68 8 88 I ballast. Sur lest.. 9 707 7 69 069 9 90 7 86 907 I alt. Total 8 79 7 8 6 8 7 7 07 789 Herav tankskip. Dont pétroliers... 8 6 80 0 Regnet etter asjen faller gjennomsnittlig tredjeparten av anløpene på tankskip. Norske skip i utenriksfart har for den overveiende del bare gått mellom utenlandske havner, og det er en forholdsvis liten del av anløpene som gjelder skip kommet fra eller gått til Norge. Tabell j og k, side - viser summen av anløp av norske skip på de enkelte land og geografiske områder. Når en legger nettoasjen til grunn, faller størstedelen av anløpene i Europa på England med 9.7 pst. av den samlede sum av norsk asje, på Frankrike faller.6 pst. av anløpsasjen, ph Sverige. pst. og på Tyskland og Nederland.7 pst. på hver.

Tab. j. Anløp av norske skip i de f orskjellige land. Entrées de navires norvégiens dans les ports des différents pays. Land. Pays. Navires entrés I alt. Total. Nombre N. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N. nettes OCO Skip gått Navires sortis I alt. Total. Nombre N. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N. nettes 000 og gått Navires entrés et sortis I alt. Total. Nombre N. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N. nettes 000 N. asje i alt i pst. Tonnage net total en pourcent Europa. Sverige Danmark med Færoyane Island Finnland Sovjet-Samveldet, i alt Herav: Hy. ved Nordishavet.» ved Østersjøen....» ved Svartehavet. Estland, Latvia og Litauen Polen og Danzig Tyskland Nederland Belgia Storbritannia og Nord- Irland Irland Frankrike Portugal med Asorene og Madeira Spania Italia Albania og Jugoslavia Hellas Romania Bulgaria Tyrkia, hv. i Europa 86 0 97 99 97 78 98 700 68 098 77 70 78 7 96 66 677 9 07 8 87 06 0 60 6 6 6 6 97 9 69 6 989 0 68 7 9 9 9 8 0 9 80 7 8 66 768 8 999 880 0 9 7 8 8 60 97 707 8 07 8 8 99 98 97 77 70 80 60 76 677 '9 07 8 976 977 6 6 07 00 6 6 6 6 99 8 7 60 9 8 0 9 8 0 98 ' 7 8 677 77 8 996 6 89 06 9 7 7 7 9 88 6 996 797 9 8 9 07 79 0 9 07 8 0 98 8 66 6 9 89 7 0 76 67 0 0 89 9 98 96 09 8 8 6 680 8 8 80. 7. 0 0. 0 0.9 78 0.9 0. 0. 6 0. 8 0.8.7 0.7 6. 99 9.7 08 0. 77.6 09.0 8 0. 8.6 8 0. 67 0. 0. Afrika. Egypt Libya, Tunis, Algerie, _Marokko Vest-Afrika Syd-Afrika-Sambandet Øst-Afrika med Madagaskar 9 77 9 9 9 79 67 9 99 89 0 97 6 68 0 9 7 97 8 9 79 67 7 9 89 0 9 7 68 0 90 9 80 7 787 8 076 9 78 0 0.8 90 0.9 0. 6 0.8 06. A s i a. Tyrkia, hv. i Asia.... Syria og Palestina.. 90 9 7 88 8 77 67 78 97 670 8 0. 0.

- - Tab. j forts. Land. Pays. Navires entrés I alt. Total. Nombre N.. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N.. nettes 000 Skip gått Navires sortis I alt. Total. Nombre N. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N. nettes 000 og gått Navires entrés et sortis I alt. Total. Nombre N. nettes 000 Herav tankskip Dont pétroliers N. nettes 000 N. asje i alt i pst. Tonnage net total en pourcent Arabia, Irak og Iran. India Thayland (Siam) Fransk Indo-China China med Hong Kong Jap an med Korea og 6 0 6 6 6 09 66 06 0.9 08 70 6 08 6 68 076 9.0 8 6-8 6-770 7-0. 0 6 6 0 0. 67 9 6 6 7 8 6 06 900. 8 Mandsjukuo 977 0, 8 968 707 9 9. Sovjet-Samveldet, hv ved Stillehavet... 6 0-6 0 0 Filippinene 9 9 0 9 9 0 8 88 08. Ostindiske øyer ellers 6 99 6 7 9 60 0 90.7 Australia og Polynesia Amerika. Canada og New Foundland. - De Forente Stater i alt Herav: Havner ved nordamerik. sjøer Havner ved Atlanterhavet.. Havner ved Meksikanske Golf Havner ved Stillehavet... Mellom-Amerika Vestindiske ;Dyer Guiana Venezuela Colombia og Ecuador Peru Chile Brasil Uruguay Argentina I alt 60 06 088 9 0 09 99 09 79.8 808 76 89 6 7 7 7 808 79 7 89 0 6 7 8 77 66 6 8 90.7 77 9 77 96 7 9 6. 78 0. 86 0 8 8 87 6 7 88 7 88-766 6 9. 79 79 6 797 90 88 969 07. 96 6 90 8 96 6 8 90 96 7 6 7 8.6 7 99 7 96 7 79 0. 9 6 88 9 889 78 77 77.6 9 8 8 8 79 77 88 6 0.6 6 80 6 6 8 70 70. 966 76 6 978 8 69 9 8. 97 9 9 9 868 89 86.8 86 7 8 86 7 6 7 7 0. 98 98 6 96 0. 8 79 7 8 8 8 7 7 076 76 898 6 89 0 0.0 7..

Tabell k. Anlop av norske skip i utenlandske havner innen forskjellige f artsområder. Entrées de navires norvégiens dans les ports des zones de navigation différentes. Navires entrés Skip gått Navires sortis og gått Navires entrés et sortis Havner innen områdene: Zones de navigation: Nombre nettes 000 Nombre nettes 000 Nombre nettes 000 Pst. Pour cent. Nordlige og nordvestlige Europa' (Norge unntatt).... 80 7 9 8 7 8 6 6 08.0. Sydvestlige Europa og nordvestlige Afrika, land ved Atlanterhavet og Middelhavet 87 0 89 76 8.9. Midtre og østlige Midde lhavsland og land ved Svartehavet 7 06 6 08 6 6.. Vest- og Syd-Afrika 07 8 07 7 70.0. Ost-Afrika, Persiske bukt og India 8 688 87 69 7 7 8. 6. Ost-Asia og Polynesia 8 9 76 86 9 776 7 668 9 0.6 7. Australia 9 970 8 967 877 97.7 8. Nord-Amerika, Atlanterhavskysten 7 9 0 876 6.6 9. Vestindia og Mellom-Amerika (Atlanterhavskysten). 066 8 690 069 8 69 8 7 8. 0. Syd-Amerika, Atlanterhavskysten 6 9 9 9 896. [. Nord-Amerika, Stillehavskysten 8 7 86 7 7. [. Mellom- og Syd Amerika, Stillehavskysten 786 7 79 66 77 7. I alt. Total 8 79 7 8 8 7 7 076 76 898 00.0 Blant de oversjøiske land er det De Forente Stater som kommer i første rekke med 6. pst. av norsk nettoasje som har besøkt utenlandske havner. Dernest kommer Vestindia med 8.6 pst. og Canada med New Foundland med.7 pst. I Asia er det China, Japan og India som har størst anløpshyppighet av norske skip. Av hele nettoasjen som kom til England i 97 var 8 pst. tankskipsasje. For Frankrike var den tilsvarende prosent, for Tyskland og for Nederland 9. Ellers er tankskipsfarten av størst betydning på oljeeksporterende land som Romania, Iran, Vestindia, Mexico og De Forente Stater. I tabell k er anløpene delt på en del større fartsområder. Som det vil ses faller pst. av alle anløp av norsk asje i utenlandske havner på havner i Havner i Ostersjølandene, Sverige ved Kattegatt og Skagerak, Danmark, Tyskland ved Nordsjøen, Nederland og Belgia, Sovjet-Samveldet og Finnland ved Nordishavet, Island, Færøyane, Storbritannia og Nord-Irland og Irland. Havner i Frankrike, Spania og Portugal ved Atlanterhavet, Frankrike og Spania ved Middelhavet, Marokko, Algerie og Tunis i Nordvest-Afrika.

Tabell. Norske skips fart på de viktigste utenlandske havner i 97. Service de navires norvégiens sur les ports étrangers les plus importants en 97. Nr. Havn Port New York.. Rotterdam Aruba Antwerpen. Curaçao 6 Hamburg.. London 7... 8 San Pedro 9 Hong Kong 0 Yokohama Singapore.. Montreal.. Philadelphia Baltimore. New Orleans 6 Newcastle-on Tyne San Francisco Shanghai. Goteborg.... Port Arthur Buenos Aires Kobe 7 8 9 0 Santos Havre Lisboa Navires entrés An- Nettotall Nr. Nom- bre nettes 698 687 7 78 96 0 7 79 800 77 690 9 7 60 68 87 86 0 0 0 9 0 76 89 06 0 870 76 0 8 9 79 Havn Port 66 Marseille 0 7 70 67.. 68 06 66 8 8 77 0 6 7 8 60 6 9 9 6 08 6 879 66 96 60 696 76 09 66 9 8 09 0 0 6 6 Galveston Montevideo Dunkerque Port Said Seattle Caripito Middlesbro'. Wabana... Bangkok Talara Mobile Cape Town Christobal Cartagena Corpus Christi Avonmouth Dairen Colombo. Havana. Kingston herunder Port Royal) Nagoya Genova Navires entrés An- Nettotall Nr. Nom- bre nettes 6 Trinidad').. 6 78 Danzig 08 0 0 Haven 7 Hull 7 9 80 79 Napoli 0. 0 98. 8 Houston... 9 Rio de Janeiro 0 Rouen 6 6 89 0 9 86 80 Fremantle.. 8 Soesoe 8 Savannah 8 7 80 0 08 00 7 96 7 Liverpool Wellington.. 7 8 60 8 Manchester. 96 86 6 Osaka Norfolk... Abadan... Sydney (Australsamb.) 69 8 8 68 88 66 6 899 6 709 8 Swansea.... 8 Amsterdam 86 Southampton 87 Canton 88 Ghent 9 6 60 0 9 69 7 9 870 90 99 8 88 0 9 86 96 0 Los resundby 6 Vancouver 09 8 78 89 Angeles 8 8 88 7 Swatow... 8 Chinwangtao 9 Kobenhavn. 0 Balikpapan.. 7 78 6 907 09 0 8 86 90 Estero Bay 9 Stettin 9 Cardiff 9 Casablanca Immingham Constanza 06 7 68 9 Portland (Oreg.).... 7 6 9 Blyth 96 Grangemouth Las Piedras Gdynia Dakar 8 90 99 9 087 6 8 97 Moji 98 Quebec 99 Port Adelaide 6 Melbourne 7 Boston 8 Sydney (Canada).. 7 6 7 0 00 Penang 08 0 Brisbane 0 Haifa 6 0 Stockholm 9 Pladj o 0 Manila Bordeaux Gu iri a Tocopilla. Tampico.. 7 90 9 7 78 87 07 9 0 Suez 00 7 0 Durban 98 8 06 Glasgow.... 8 86 07 Beaumont.. 80 68 08 Batum 79 800 09 Port Sudan 6 7 8 9 60 6 6 6 6 6 68 69 70 7 7 7 7 7 76 77 86 78 86 70 7 69 8 0 9 6 7 8 60 6 66 70 90 6 6 07 79 87 90 8 6 6 79 86 7 9 9 0 6 8 79 76 7 8 7 70 69 969 66 08 9 98 8 6 0 0 680 69 69 8 70 7 6 6 60 76 9 99 6 78 800 7 7 86 06 8 79 8 7 8 0 8 77 80 8 80 96 80 79 6 77 6 76 68 7 89 68 76 6 889 6 687 6 9 6 8 76 00 0 976 0 6 7 8 9 0 6 7 8 9 0 6 7 8 9 0 6 ) Størstedelen av anløpene under Trinidad faller på Port of Spain. Havn Port Georgetown (Demerara) Paramaribo. Arkangelsk. Rosario.... Barry Dock. New Westminster... Harburg.... Antofogasta Cebu Tacoma... Charleston Bahreinøyene Pubo Bukum. J acksonville Mini Alexandria Balboa Santa Cruz, Teneriffa Callao Kiaochow (Tsingtao). Tarakan..... Las Palmas. Thames Pubo Samboe Halifax Saigon Newport News... Kiel Murmansk Aalborg-Nor- Mal mö Port Swettenham Saint John (N.B.)... Baytown. Bremen... Bombay.... East London Wilmington (N.C.) : Tampa Kohsichang Calcutta... Santiago de Cuba Belfast Port San Luis Alger Livorno. Navires entrés An- Nettotall Nom- bre nettes 98 78 08 9 0 6 8 6 6 76 0 98 6 9 09 9 0 8 8 7 00 6 68 6 08 06 0 77 68 6 6 60 79 7 7 9 0 878 0 67 9 9 7 9 8 0 8 0 69 07 67 6 99 0 79 9 60 90 89 99 8 0 0 8 060 6 7 68 0 8 07 97 7 07 6 7 07 98 0 79 0 67 0 0 0 0 0 0 60 0 996 67 0 9

Nord- og Vest-Europa, dernest kommer havner på Nord-Amerikas Atlanterhavskyst (.6 pst.), havner i Ost-Asia og Polynesia (.6 pst.), havner i Vestindia og Mellom-Amerika (. pst.). Franske, spanske og portugisiske havner ved Atlanterhavet og det vestlige Middelhav har.9 pst. av alle anløpene av norske skip i utenriksfart og havner i den midtre og østlige del av Middelhavet og ved Svartehavet. pst. I tabell side er stilt sammen de havner som hadde de fleste anløp av norske skip i 97. Målt etter skipenes nettoasje hadde New York den største trafikk av norske fartøy. Av de européiske havnene står Rotterdam () først i rekken, dernest kommer Antwerpen (), Hamburg (6) og London (7) London er den havnen som har vært besøkt av det største antall norske skip, men målt etter nettoasjen kommer denne by som nr. 7 i rekken. Andre engelske havner av stor betydning for den norske skipsfart var foruten London, Newcastle on Tyne (6), Hull (7) og Liverpool (). I Frankrike er det Havre () og Rouen (0) som hadde det største anløp av norsk asje. I de skandinaviske land er trafikken av norske skip størst i Goteborg (9), deretter kommer Kobenhavn (9). Blant Ostersjohavnene spilte i 97 Gdynia () og Danzig (78) den største rollen. Tab. m. De viktigste havner anløpet f or bunkring av kull og olje i 97. Les principaux ports abordés pour charbonnage en 97. Havn Port skip kommet Navires entrés nettes Havn Port skip kommet Navires entrés nettes San Pedro Alger. Aden Dakar Port of Spain Cape Town Oran Flushing Gibraltar Sydney (Can.) Los Angeles Zeebriigge Port Said Rotterdam Aruba Norfolk Las Palmas St. Thomas Louisbourg København Curaçao Christobal 6 680 Sabang 8 6 00 76 Suez 66 77 Sta. Cruz, Teneriffa. 7 8 8 8 9 St. Vincent 6 7 66 99 Port San Luis 8 0 96 7 60 Balboa 0 0 7 8 Vlissingen 9 9 0 8 0 Newport News 6 7 8 8 Singapore 6 800 6 78 89 Hongkong 896 76 Barry Dock 89 8 70 76 Malmö 8 7 7 68 Pointe a Pierre 9 6 6 80 Palembang 8 70 8 9 San Francisco 6 6 08 9 6 96 Kingston 8 9 0 Immingham 9 Kingstown 8 96 Hoek van Holland 7 6 0 70 Ardrossan 9 9 8 7 Colon 8 6 7 668 Danzig 0

6 Oljehavner som har særlig stor trafikk av norske tankskip er først og fremst Aruba () og Curaçao () i Vest-India. Av stor betydning for tankfarten var også: i De Forente Stater: San Pedro (8) på Stillehavskysten og Port Arthur (0), Houston (8) og Corpus Christi (70) ved den Mexikanske Golf, i Mexico: Tampico (), i Venezuela: Las Piedras () og Guiria (), i Asia: Abadan i Iran () og Balikpapan (0), Pladjo (9) og Soesoe (8) i Nederlandsk India; ved Svartehavet: Constanza () i Romania og Batum (08) i Sovjet-Samveldet. Som nevnt foran gjelder oppgavene i tabell og og i oversiktstabellene j- bare fartøy som er kommet til en havn for å laste eller losse varer eller for å ta inn eller sette i land passasjerer. Av fartsoppgavene fremgår dessuten at i 97 anløp 9 norske skip på tilsammen 7 000 netto utenlandske havner utelukkende for bunkring av kull og olje. Tabell m side viser de viktigste bunkringshavner. III. Opptjente bruttofrakter i utenriksfarten og driftsutgiftene i utlandet. Recettes brutes de la marine marchande en navigation extérieure et les frais d'exploitation payés en l'étranger. Som nevnt i innledningen skal rederne for hvert skip som har gått i utenriksfart oppgi summen av opptjent turfrakt og tidsfrakt og skipets driftsutgifter i utlandet. For turfrakten skal dessuten opplyses mellom hvilke land skipet har opptjent fraktbeløpet. Det materiale som Byrået fikk inn for 97 om dette var så vidt ufullstendig at det ikke vil kunne gi noe riktig bilde av forholdet. En vil derfor i det følgende bare nøye seg med å gi en oversikt over den samlede bruttoinntekt av utenriksfarten og dens fordeling på turfrakter og tidsbefraktning for de forskjellige arter av skip. Vi skal først se på gjennomsnittsstørrelsen av den flåten som har gått i utenriksfart i 97. I tabell n på neste side er beregnet den gjennomsnittlige bruttoasje i fart i hele 97, idet en har tatt hensyn til den tid som hvert skip har vært beskjeftiget i henholdsvis rute- og løsfart og tidsfart for utenlandsk befrakters regning. Den gjennomsnittlige bruttoasje i utenriksfart i 97 var 78 000. Herav hadde pst. vært tidsbefraktet for utenlandsk regning, 7 pst. av småskipsasjen og pst. av asjen tilhørende større skip. Det er særlig tankskipene og fruktskipene som har gått i tidsfart i 97, nemlig henholdsvis og 60 pst. av den samlede bruttoasje innenfor disse grupper av skip. For de alminnelige lasteskips vedkommende var 6 pst. av asjen beskjeftiget i rute- og losfart og 8 pst. i tidsfart. De opptjente bruttofrakter i rutefart og løsfart utgjorde i 97 60.8 mill. kr. og inntekten av tidsfart for utenlandsk regning 8. mill. kr. Alt i alt var bruttoinntekten for skip i utenriksfart i dette år 7. mill. kr.

7 Tabell n. Gjennomsnittlig bruttoasje i fart i 97. Art og størrelsesgrupper Espèce et groupes de age 00-99 br.t.... Dampskip 00 br.t. og over, Vapeurs et plus Tonnage brut moyen en service 97. Rute- og losfart.>'ertice régulier et occasionnel Tidsbefraktning for uteril. regning Affrètement et temps pour compte étranger Gjennoinsnittlig bruttoasje i fart Tonnage brut moyen en service I alt Pst. Total Pour cent Tonnasje i tidsbefraktning i Pst. av asje i alt Tonnage en affrètement temps en pour ent du age total 000 br.t. 000 br.t. 000 br.t. Pst. Pst. 0 69 79 9.0 7. 8 7 9.9 8. I alt. Total 00-99 br.t Motorskip 00 br.t. og over, Moteurs et plus I alt. Total 00-99 br.t Alle skip 00 br.t. og over, Total de navires{ et plus I alt. Total Herav: Dont. Alm. lasteskip. Navires de chargem. ord. Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Navires et transport de fruits Passasjerskip. Navires et passagers... 76 707 7 8.9 8.0 6 9 0.9.7 7 90 78 60. 9.7 99 9 6. 9. 76 78 7 9.9 6.9 688 0 80.. 6 6 78 00.0.8 87 77 060. 7. 789 809 98. 0.6 6 9 6.7 60.0 6 6.6 Tabell o. Handelsflåtens bruttoinntekter i utenriksfart i 97. Recettes brutes de la marine marchande en navigation extérieure en 97. Dampskip _ATavires a vapeur Motorskip Navires et moteur Tilsammen Total 000 kr. 000 kr. 000 kr. Godsfrakter. Frets de marchandises 89 8 6 96 6 09 Passasjerfrakter. Frets de passagers 8 0 68 Frakter for postbefordring. Frets de postes 0 07 Turfrakter i alt. Frets du service régulier et occasionnel, total 98 07 6 790 60 87 Tidsfrakter opptjent fra utenlandske befraktere. Affrètements et temps, gagnés d'affréteurs étrangers 78 6 0 89 8 7 Bruttofrakter i alt. Frets bruts, totaux 76 69 68 609 7 0

8 Tabell p. Handelsflåtens bruttoinntekter i utenriksfart i 97, etter skipenes art og størrelse. Recettes brutes de la marine marchande en navigation extérieure en 97, réparties d'après l'espèce et age des navires. Art og størrelsesgrupper Espèce et groupes de age. Rute- og losfart Service régulier et occasionnel I alt Total 000 kr. Pr. br. i fart Par e brute en service kr. Tidsfart for utenlandsk regning Affrètement et temps pour compte étranger Pr. br. I alt i fart Total Par e brute en service 000 kr. kr. 00-99 br. Dampskip 00 br.t. og over, et plus Nav, et vapeur I alt. Total I 00-99 br.t. Motorskip ' 00 br.t. og over, et plus Nav, et moteur I alt. Total 0 96 67 07 98 07 9 07 7 6 790 9 9 8 8 9 7 0 7 6 9 78 6 809 0 0 009 0 88 6 00-99 br.t Alle skip 00 br.t. og over, et plus Total de nav. I alt. Total 0 00 0 86 60 87 9 9 9 8 8 0 6 08 8 7 Herav: Dont: Alm. lasteskip. Nav, de chargem. ordinaires Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Nav, à transp. de fruits Passasjerskip. Nav. et passagers 7 709 98 87 9 070 0 9 90 8 7 0 7 87 0 Av turfrakten er 97. pst. godsfrakter og. pst. passasjerfrakter. Tabellen ovenfor viser summen av opptjente bruttofrakter og inntekten pr. brutto beskjeftiget asje for de forskjellige grupper av skip. Av de samlede bruttoinntekter faller.6 mill. kr. eller 7 pst. på alminnelige lasteskip og 8. mill. kr. eller 8 pst. på tankskip. Småskip mellom 00 og 00 brutto hadde en inntekt på i alt 78.8 mill. kr. eller pst. av totalinntekten. Den opptjente bruttofrakten pr. i 97 var gjennomsnittlig 9 kr. for skip i rute- og løsfart og kr. for skip i tidsfart for utenlandsk regning. Både i losfart og tidsfart er bruttoinntekten pr. større for småskip enn for de større skip. Sammenliknet med de nærmest foregående år må 97 betegnes som et meget godt år for skipsfarten. Tabell q viser at bruttoinntekten av utenriksfarten i 97 var hele 0 pst. høyere enn i 96. Denne store stigning i bruttoinntekten skyldes dels fraktmarkedets gunstige stilling, dels at Norge hadde en større asje i fart enn noe tidligere

9 Tabell q. Hand elsflåtens bruttoinntekter i 9 0 9 7. Recettes brutes de la marine marchande en 90-7. 90 9 9 9 9 9 96 97 År A nnée Alle skip. Total de navires. Turfrakt Frets du service régulier et occasionnel Tidsfrakt Affrètement Cc temps Tilsammen tur og tidsfrakt Total Tidsfrakt i pst. av bruttofrakter i alt Affrètement et temps en pour cent des frets bruts totaux 000 kr. 000 kr. 000 kr. Pst. 7 80 6 667 77. 6 8 6 6 788. 6 70 796 77 6 0.7 70 06 6 76 76 8. 9 77 0 67 0 99 7. 07 07 97 0 8.7 9 7 6 0 96 6 7. 60 87 8 7 7 0.8 Herav tankskip: Dont pétroliers. 9 96 97 69 00 67 00 6 700 9. 0 00 7 00 76 00. 98 800 8 800 8 600 9. år. Økingen i det internasjonale varebytte, som hadde gjort seg gjeldende særlig fra midten av 96, førte til stor etterspørsel etter asje på verdensmarkedet og stigende frakter. Allerede i begynnelsen av 97 var fraktene kommet opp på et temmelig høyt nivå, og fortsatte å stige utover året. Tar en hele 97 under ett, viser Chamber of Shipping's fraktindeks en stigning sammenliknet med foregående år på pst. for turfrakter og 0 pst. for tidsfrakter, og Economist's fraktindeks en gjennomsnittlig stigning for alle noterte frakter på pst. Et inntrykk av i hvilken utstrekning den norske skipsfart har nytt godt av denne bedring i fraktene, vil en få ved å sammenlikne inntekten pr. brutto i fart i 96 og 97. Nå har Byrået ikke anledning til å foreta en nøyaktig beregning over størrelsen av den gjennomsnittlige asjen som gikk i utenriksfart i 96, slik som gjort for 97 i tabell n. En kan således ikke få fram hvor stor del av vår flåte gikk i løsfart og tidsfart i 96. Men etter de foreliggende oppgaver over bevegelsen i handelsflåten og den opplagte asje i 96, skulle en anta at i alt var den gjennomsnittlige asje i fart i 96 ca. 8. pst. mindre enn i 97. Går en ut fra dette forhold mellom flåtens størrelse i de to år, så kommer en til en stigning i fraktinntekten pr. på grunn av de høyere frakter på 8 pst. År Année. Beregnet asje i fart Tonnage en service estimé Opptjente fraktinntekter i alt Recettes de frets totales Fraktinntekt pr. br. i fart Recettes de frets par e brute en service 96 97 000 br. 6 78 mill. kr. 96. 7. kr. 97

0 Stigningen er betraktelig mindre enn den oppgang som de nevnte fraktindekser viste. Grunnen til dette er at mange norske båter, særlig tankskip var sluttet for et lengre tidsrom før oppgangen på fraktmarkedet satte inn, og disse båter har i stor utstrekning måttet seile for lavere frakter enn de som ble notert i 97. Når vi allikevel i 97 har hatt en stigning i de samlede bruttoinntekter sammenlignet med 96 på 0 pst., så skyldes dette at den beskjeftigede flåten i 97 var større. Av hensyn til de årlige beregninger over Norges betalingsbalanse overfor utlandet, har en på de nye skjema også spurt rederne om skipenes driftsutgifter i utlandet, slik at en kan få fram hvor stor del av de opptjente bruttofrakter som kan betraktes som inntekt for landet. Hvilke utgiftsposter som skal tas med i denne oppgaven er nevnt foran i innledningen. Når en bruker uttrykket «inntekt for landet», må en were oppmerksom på at dette ikke er helt korrekt. Enkelte utgifter til utlandet som f. eks. betalinger av renter til utlandet er nemlig ikke trukket fra. Ved oppgjør av betalingsbalansen og det er som en del av denne balanse skipsfartens «nettoinntekt» har betydning kommer rentebetalingene under en annen post. At «inntekten for landet» ikke er noe uttrykk for de enkelte rederiers nettoinntekt er så selvsagt at det skulle være overflødig å peke på det. Driftsutgiftene betalt av skipene i utlandet er gitt i tabellen nedenfor. Ved Tabell r. Driftsutgifter betalt i utlandet. Frais d'exploitation payés en l' étranger. Art og størrelsesgrupper Espèce et groupes de age I 00-99 br.t. Dampskip 00 br.t. og over, et plus Nav. et vapeur. I alt. Total 00-- 99 br.t. Motorskip J 00 br.t. og over, et plus Nav. et moteur I alt. Total f00-99 br.t. Alle skip 00 br.t. og over, et plus Total de naviresi I alt. Total Herav: Dont: Alm. lasteskip. Nav. de chargem. ordinaires Tankskip. Pétroliers Fruktskip. Nay, à transp. de fruits Passasjerskip. Nav. a passagers Bute- og losfart Serrice régulier et occasionnel Driftsutgifter i alt Frais totaux pst. av bruttofrakt En pour cent du fret brut Tidsbefraktning for utenl. regning Affrètement et temps pour compte étranger Driftsutgifter i alt Frais totaux 000 kr. Pst. 000 kr. I pst. av bruttofrakt En pour cent du fret brut, Pst. 6 08.8 90. 0 7.8 9.6 88 6. 7 0.8 96.8 0.7 9 9 6. 6.8 6. 99.9 9 06. 8. 6 9 8. 978.0 0 0 9. 7 6 9.7 8 6. 7 7 9. 0 7. 7 9.0 9. 8.7 8.0 - -

bedømmelsen av disse tall må en være oppmerksom på at det her er stor forskjell på skip i rute- og løsfart og skip i tidsfart. Når et skip er tidsbefraktet for utenlandsk regning, faller bare en del av de nevnte utgifter i utlandet på rederen. Han bærer således bare utgiftene til proviant, dekks- og maskinrekvisita, assuransepremier til utenlandske selskaper, utgifter til reparasjoner osv., mens den utenlandske befrakter betaler de viktigste utgifter til kull, olje, laste-, losseog havneutgifter m. v. Gjennomsnittlig utgjorde driftsutgiftene i utlandet i 97 for skip i ruteog løsfart 9 pst. av de opptjente bruttofrakter, for skip som var tidsbefraktet for utenlandsk regning derimot 6 pst. av redernes leieinntekter for båten. Driftsutgiftene er gjennomgående større,for dampskip enn for motorskip. De samlede driftsutgifter i utlandet er oppgitt til i alt 68 mill. kr. Trekkes dette beløp fra den samlede inntekt i året på 7 mill. kr., blir nettoinntekten av skipsfarten for landet i 97 77 mill. kr. Driftsutgiftene i utlandet utgjorde altså i dette år gjennomsnittlig 6 pst. av de opptjente bruttofrakter. Det bemerkes at Byrået siden 99 ikke har innhentet oppgaver over driftsutgiftene i utlandet. Etter en representativ undersøkelse som da ble foretatt, ble driftsutgiftene i utlandet beregnet til 8 pst. av bruttofraktene. Ved beregningen av betalingsbalansen for de etterfølgende år til og med 96, har Byrået gått ut fra omtrent samme forhold som i 99, og anslått at driftsutgiftene i utlandet svarte til omkring halvparten av bruttoinntekten. For de senere ars vedkommende har dette etter oppgavene for 97 å dømme, sikkert vært for høyt regnet. Det Statistiske Sentralbyrå. Oslo november 99. Gunnar Jahn. Julie E. Backer.