Veileder for utarbeidelse av SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)

Veileder for utarbeidelse av SHA-plan (Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) Versjon 2013-06-24

INNHOLDSFORTEGNELSE A. Innledning... 3 B. HMS-arbeid i kontrakten... 5 C. Veiledning til Kap. 1 Mål for prosjektet... 5 D. Veiledning til Kap. 2 Organisering av HMS-arbeidet... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Byggherre... 7 2.3. Hovedbedrift med samordningsansvar... 7 2.4 Sideentreprenør... 8 2.5 Organisasjonskart... 8 E. Veiledning til Kap. 3 Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt... 9 F. Veiledning til Kap. 4 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak... 9 4.1 Mulige farer og tiltak... 9 4.2 Oppfølging... 12 G. Veiledning til Kap. 5 Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan... 13 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten... 13 5.2 Byggherrens tidsplan... 13 5.3 Entreprenørens fremdriftsplan... 13 5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt)... 13 H. Veiledning til Kap. 6 Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet... 14 6.1 Riggplan... 14 6.1.1 Rigg ved bevegelige arbeider... 14 6.2 Arbeidstidsordninger... 14 6.3 Ulykkesberedskap... 15 I. Veiledning til Kap. 7 Avviksbehandling... 18 7.1 Avvik fra SHA-planen... 18 7.2 HMS-avvik... 19 J. Veiledning til Kap. 8 Dokumentasjon... 19 K. Veiledning til Kap. 9 Begreper/definisjoner... 20 Side 2 av 21

A. Innledning Denne veilederen beskriver hvordan mal for sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøplan (SHAplan) skal brukes for å utarbeide SHA-plan for et konkurransegrunnlag. Veilederen inneholder også en del mer generell informasjon om hvordan HMS skal følges opp i en kontrakt (blant annet ved bruk av SHA-planens innhold). Begrepet SHA-plan er nytt i Statens vegvesen og erstatter begrepet HMS-plan. SHA-planen er betegnelsen på det dokumentet som utarbeides for å avklare SHA-forhold i forbindelse med gjennomføring av kontrakten. Forskjellen på de to begrepene er at ytre miljø-delen er tatt ut av SHA-planen. Ytre miljø skal ivaretas ved hjelp av en ytre miljø-plan (YM-plan). M for miljø i HMS-forkortelsen er erstattet med A for arbeidsmiljø i SHA-forkortelsen. Byggherreforskriften bruker SHA-plan som begrep, mens andre forskrifter stiller krav til utarbeidelse av HMS-plan av den enkelte virksomhet involvert i kontrakten, jf. Bergarbeidsforskriften. SHA-planen skal utarbeides som et separat dokument for prosjekter i prosjekteringsfasen og i fasene drift og vedlikehold. For kommune(del)plan og reguleringsplan skal sikkerhet, helse og arbeidsmiljø være en del av planen og inngå i alle plandokumenter og i prosjektets kvalitetsplan. Reguleringsplanen skal inneholde en oppsummering av miljøkvaliteter som skal videreføres til prosjekteringen. Det er viktig å ta de delene av risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) som har betydning for risiko i utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsfasen med i risikovurderingen, jf. håndbok 151 Styring av vegprosjekter, pkt. 3.1.9. Hensikten med SHA-planen er å synliggjøre risiko og HMS-krav i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag slik at disse temaene blir fulgt opp på en systematisk og dokumentert måte under gjennomføringen av kontrakten. For å sikre dette må SHA-planen hele tiden være et levende dokument som oppdateres etter hvert som ny informasjon kommer til. Statens vegvesen krever at det alltid utarbeides SHA-plan på kontrakter uavhengig av størrelse. Hensikten med å ha en spesifikk SHA-plan for hver kontrakt er at alt arbeid i regi av Statens vegvesen (utført av entreprenører og egne ansatte) skal utføres med et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. HMS-arbeidet i kontrakten skal være levende og kontinuerlig. Arbeidet følger to hovedprosesser: Ved utarbeidelse av konkurransegrunnlaget og i gjennomføringsfasen av kontrakten jf. Figur 1 og 2. De konkrete kravene til HMS er gitt i spesielle kontraktsbestemmelser i konkurransegrunnlaget, mens håndtering av kravene i konkurransegrunnlaget er beskrevet i SHA-planen. På side to i malen skal det føres oversikt over hvem planen er distribuert til og hvilke ajourføringer som er gjort, etter at første versjon ble utarbeidet. Om bruk av malen: Der det står kolon eller overskrift alene, skal tekst fylles inn. For øvrig følges veiledningen til hvert enkelt kapittel som blir gitt i dette dokumentet. Side 3 av 21

Malen skal brukes som den er. Det skal ikke endres på kapittelinndeling, forside, kapitteloverskrifter eller skrifttyper. Dersom et punkt i malen er uaktuelt å fylle ut skal dette markeres med Ikke relevant i denne kontrakten som tekst. Innspill og forslag til forbedringer Innspill og forslag til forbedringer er nødvendige for å videreutvikle mal for SHA-plan med veileder. Innspill og forslag til forbedringer kan sendes til Cathrine Thorbjørnsen eller Jan Erik Lien ved Byggherrseksjonen i Vegdirektoratet. Figur 1 og 2 innholder ikke linker. Disse finnes i kvalitetssystemet. Prosjektleder EKSTERNE KRAV: Lover og forskrifter INTERNE KRAV: HMS policy og mål HB 066, 151, 214, 213. INNGANG SHAforhold fra tidligere planfaser Utpeke HMS koordinator Avklare ev. nye lovkrav Utføre risikovurdering: Lage kontraktspesifikk SHA-plan og tilhørende krav i konkurranse grunnlag SHA plan vedlegges konk grunnlag NY PROSESS: Oppfølging av SHA i kontrakt VERKTØYKASSE: 1 2 RISKEN - Metode for risikovurdering 3 Analyserapporter fra SYNERGI (må lages ) HMS koordinator Prosjektgruppe Fig 1 Beskrivelse av prosess for å lage SHA- plan når konkurransegrunnlag utarbeides.. Side 4 av21

Prosjektleder EKSTERNE KRAV: Lover og forskrifter INTERNE KRAV: HMS policy og mål HB 066, 151, 214, 213. INNGANG Krav i kontrakt og SHA plan Oppstartsmøte inkl. HMSgjennomgang Løpende gjennomføring av kontrakt HMS på byggemøter (1) Deltakelse på vernerunder, beredskapsøvinger, daglig tilsyn Behandling av avvik / RUH (3) Oppdatering av SHA plan og dokumentasjon (2) NY PROSESS: Nøkkeltall og erfaringer inn i sluttrapport VERKTØYKASSE: 1 Sjekkliste for oppfølging av SHA-plan 2 Oversikt over dokumentasjons krav i konktrakt 3 Prosedyre for oppfølging av avvik og RUH HMS koordinator Fig 2 Oppfølging av HMS og SHA- plan i en kontrakt. ENTREPRENØR(ER) På noen store eller kompliserte prosjekter kan det være aktuelt at byggherren avholder egne informasjonsmøter om HMS i tillegg til oppstartsmøtet. Her vil en kunne ha med alle ansatte som er knyttet opp til kontraktsarbeidet fra hovedentreprenør, underentreprenører og innleide. B. HMS-arbeid i kontrakten HMS-arbeid skal være en løpende og integrert aktivitet gjennom planlegging, prosjektering, utførelse samt drift og vedlikehold av veganlegg. Distribusjonslisten skal vise hvem som har fått den ferdige SHA-planen. De som står her, må også oppdateres i henhold til endringer i tabellen under Siste endring. Endringer i form av tilleggsdokumenter som mottak av dokumentasjon beskrevet i kap. 7 i SHA-planen, skal skrives her, siden denne dokumentasjonen regnes som en del av den ferdige SHA-planen. Manglende dokumentasjon fra entreprenør håndheves i henhold til beskrivelse i C3 i konkurransegrunnlaget og kan resultere i stans av arbeidet. Oppfølging av HMS undervegs i kontraktsperioden anbefales utført i henhold til Sjekkliste for oppfølging av HMS på og mellom byggemøter. Sjekklisten finnes i kvalitetssystemet. C. Veiledning til Kap. 1 Mål for prosjektet Her skal kontraktens HMS-mål settes inn. Det skal i utgangspunktet ikke tas høyde for at personell påføres skade i kontraktsperioden. Derfor anbefales at H1-, H2- og F-verdiene settes til null. For kontrakter med et høyt antall utførte årsverk kan imidlertid dette kravet fravikes. Side 5 av21

Målsettingen skal likevel som et minimum alltid ligge innenfor følgende intervaller som beskriver måltallene for Statens vegvesen som byggherre: - H1-verdi: 5-8 - F-verdi: 50-160 - H2-verdi: 15-25 - N-verdi: 500-1000 Vær oppmerksom at registrerte personskader i betydelig grad vil påvirke H-verdiene spesielt for mindre kontrakter med relativt lavt antall utførte timeverk. I tilfelle måleindikatorene for personskade settes høyere enn null, skal det begrunnes. For nestenulykker/farlige forhold skal det tas høyde for at det inntreffer/avdekkes 1,7 nestenulykker/farlige forhold pr årsverk (1700 arbeidstimer) noe som vil gi en N-verdi på 1000. Måleindikatorene beregnes på følgende måte (definisjoner på verdiene er gitt i kap 9 i SHAplanmalen): H1 = H2 = F = N = antall personskader med fravær utover skadedag x 1 000 000 utførte timeverk antall personskader med og uten fravær x 1 000 000 utførte timeverk antall fraværsdager som følge av personskader x 1 000 000 utførte timeverk antall nestenulykker/farlige forhold x 1 000 000 utførte timeverk D. Veiledning til Kap. 2 Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Byggherren må avklare behov for samordning mellom sideentreprenører som jobber innenfor samme geografiske område. Her setter du inn kontraktstype og entrepriseform for den aktuelle kontrakten jf. Byggherrestrategien. Her kan vi gi informasjon om betegnelsen på de forskjellige entrepriseformer (generalentreprise, hovedentreprise, sideentreprise, delentreprise, totalentreprise) og kontraktstyper (enhetspriskontrakt, fikssumkontrakt, samlekontrakt, fastpriskontrakt, målpriskontrakt, regningsarbeid, driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) for drift og vedlikehold). Med Kort informasjon om kontrakten menes noen få stikkord som beskriver kontraktsarbeidet. Det er kun nødvendig med et par linjer her. En kort informasjon om prosjektet slik at SHA-planen kan forstås når den blir lest som et selvstendig dokument av f. eks. verneombud eller andre. Side 6 av21

Eksempler på tekst kan være: Funksjonsansvar for drift og vedlikehold av <område>. eller 2,5 km tunnel og 200 meter veg i dagen. 2.2 Byggherre I byggherrens organisasjonskart er det funksjonen i henhold til byggherreforskriften som skal beskrives, og ikke stillingstittel i Statens vegvesen. Prosjekteier og prosjektleder skal ikke være samme person. Prosjekteier er vanligvis nærmeste leder i linjen over prosjektleder. For utdyping av dette, jf håndbok 151 Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter, kap 2.2.1 og 2.2.2. Statens vegvesen er byggherre på riksveg og byggherrens representant på fylkesveg. På fylkesvegene er det den aktuelle fylkeskommune som er den formelle byggherren. Normalt har Statens vegvesen fått delegert ansvaret for hele kap. 2 i byggherreforskriften fra fylkeskommunen. Dette er synliggjort ved å dele pkt 2.2 i tre hvor pkt 2.2.1 og 2.2.2 omhandler byggherren, og pkt 2.2.3 omtaler byggherrens representant. I de tilfeller en fylkeskommune er byggherre og vi opptrer som byggherrens representant, fyller man ut tabellen i 2.2.3. Utpeking av HMS-koordinator Statens vegvesen utpeker HMS-koordinator internt for både prosjekterings- og utførelsesfasen. Rolleavklaringen skal fremgå av organisasjonskartet. Instruks for HMS-koordinator i henholdsvis prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen finnes som vedlegg 16 i håndbok 151, Styring av prosjekter (2012). Det er krav til at HMS-koordinator skal ha nødvendig opplæring innen HMS. I Statens vegvesen er det obligatorisk med følgende kurs for HMS-koordinator: 3-dagers HMS-kurs for byggherrepersonell Sikkerhetskurs for byggherrepersonell Arbeidsvarslingskurs Førstehjelpskurs I utførelsesfasen er det krav til at HMS-koordinator skal ha tidsaktuell erfaring fra tilsvarende arbeid. Hvor lang fartstid som kreves for å fylle stillingen som HMS-koordinator, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når byggeleder med praktisk erfaring utpekes som HMS-koordinator i henhold til håndbok 151 Styring av prosjekter, antas kravet å være dekket. Ved utpeking av HMS-koordinator skal byggherren vurdere om det kan oppstå rollekonflikt i forhold til utøvelsen av oppgaven som HMS-koordinator. For å unngå uheldig rollekonflikt skal Statens vegvesen ha rollen som HMS-koordinator, også ved totalentreprise, jf. håndbok 151, pkt. 2.2.4. Hvilke konkrete fullmakter HMS-koordinator har, bør omtales under dette punktet. Det kan dreie seg om rett til å stanse arbeid, også uavhengig av prosedyren for stans av farlig arbeid. 2.3. Hovedbedrift med samordningsansvar Navnet på hovedbedriften settes inn i feltet <navn>. Den entreprenøren som er utpekt til å være hovedbedrift har ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven Side 7 av21

(AML) og internkontrollforskriften (IK-forskriften). Samordning av verne- og miljøarbeidet på en byggeplass innebærer blant annet at: Hovedbedriften kan pålegge de øvrige arbeidsgivere å følge hovedbedriftens sikkerhetsregler slik at man har en tilrettelagt vernetjeneste for alle Hovedbedriften skal velge verneombud iht. arbeidsmiljøloven 6.1 Hovedbedriftens verneombud vil normalt fungere som lokalt hovedverneombud. Verneombudene har hele arbeidsplassen som verneområde Hovedbedriften skal overvåke at hver enkelt arbeidsgiver gjennomfører vernerunder, og at pålagte tiltak blir utført. Man kan også ha felles vernerunder Man sikrer felles registreringsrutiner for avvik ved at alle verneombud rapporterer til hovedbedriften Hovedbedriften skal organisere felles beredskap mot ulykker og brann, herunder førstehjelpsutstyr, redningsplaner, katastrofeplaner osv. Hovedbedriften skal samordne arbeidstiden når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner Hovedbedriften har ansvaret kontroll av sertifisering av teknisk utstyr Informere alle virksomheter om HMS-kravene i kontrakten og SHA-planen Informasjon om registrerte uønskede hendelser til alle virksomheter og innleide 2.4 Sideentreprenør Når vi har sideentrepriser skal dette punktet fylles ut. Det er viktig at det fremgår hvem som er hovedbedrift for sideentreprisen byggherren eller hovedentreprenøren. Hvem som er hovedbedrift skal fremgå av 2.3.1 Hovedbedrift med samordningsansvar. 2.5 Organisasjonskart Ved utfylling av organisasjonskartet brukes de titlene som er aktuelle for prosjektet. Kartet skal også fylles ut med navn på de som fyller funksjonene. Av organisasjonskartet skal entrepriseformen framgå, jf. byggherreforskriften 8 bokstav a). Det er ikke bare hovedentreprenøren og hans underentreprenør(er) som skal samordnes. På prosjekter med byggherrestyrte delentrepriser med sidestilte entreprenører, skal det også pekes ut en hovedbedrift, og denne hovedbedriften har ansvaret for å samordne SHA-arbeidet med alle virksomheter på prosjektet. Samordningsansvaret skal avtales skriftlig. Hvis hovedbedrift endres/overføres i løpet av kontraktsperioden må dette presiseres/oppdateres i SHA-planen. Det er laget to alternative organisasjonskart. Alternativ 1 skal benyttes når byggherren inngår kontrakt med entreprenør som skal være hovedbedrift med samordningsansvar. Alternativ 2 skal benyttes når byggherren inngår kontrakt med sideentreprenører og der samordningen ivaretas av en annen entreprenør som hovedbedrift. Overflødige bokser kan fjernes ved å merke og slette dem. NB! Fjern det alternativet som ikke skal benyttes. Side 8 av21

E. Veiledning til Kap. 3 Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren er ansvarlig for at informasjon om HMS-bestemmelsene i kontrakten blir gjort kjent for alle virksomheter som er involvert i kontraktsarbeidet til enhver tid. Det er naturlig at slik informasjon blir gitt enten i forbindelse med oppstartmøtet eller i egne møter undervegs i utførelsesfasen der HMS er tema. Den enkelte virksomhet eller arbeidsgiver er ansvarlig for å gi informasjon videre til egne ansatte. Byggherren må følge opp at dette blir gjort og sørge for å få det dokumentert. F. Veiledning til Kap. 4 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Verktøyet Risken brukes til å gjennomføre risikovurderingen. Brukermanualen må gjennomgås før bruk av Risken. Når vurderingen er ferdig utført, skal ark 3 Dokumentasjon og tiltak limes inn i SHA-planen under kap 4.2. Det presiseres at byggherren ikke skal godkjenne SJA-er, jf. Sjekkliste for oppfølging av HMS som ligger i kvalitetssystemet. 4.1 Mulige farer og tiltak Den mest arbeidskrevende og omfattende delen av SHA-planen er utarbeidelsen av byggherrens overordnede risikovurdering for prosjektet. Byggherrens risikovurdering vil i de fleste tilfeller være overordnet, men det kan noen ganger være nødvendig å gå mer detaljert til verks. Følgende er viktig å være klar over for å sette av nok ressurser og tid til denne delen: Byggherrens overordnede risikovurdering skal gjøres i gruppe. Gruppen bør bestå av minst to-tre personer inkludert byggeleder som leder prosessen og en tilrettelegger som støtter lederen og har kjennskap til bruk av Risken og tilhørende metodikk. Fagperson(er) med kjennskap til sted, type arbeid osv er viktig i gruppa. Det presiseres at risikovurderingene også skal omfatte helsemessige vurderinger i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene. Planen for ytre miljø (YM-planen) tar for seg risikovurdering av ytre miljø og spesifikke tiltak skal være beskrevet i prosessbeskrivelsen i tilbudsgrunnlaget. Ved utfylling av skjema 2 i Risken skriver man inn forutsetninger for kontraktsarbeidet i kolonnen Årsak til UH/forutsetning for valg av K og S. En slik forutsetning kan enten være en rammebetingelse i form av krav i lov eller forskrift, eller et krav byggherren har beskrevet i konkurransegrunnlaget. Det kan være greit med en henvisning til det aktuelle punktet i kontrakten i skjema 2 i et slikt tilfelle. Dersom byggherren har beskrevet et krav som blir en forutsetning for kontraktsarbeidet, vil den påvirke konsekvens og sannsynlighet og dermed risikofaktoren for den aktuelle hendelsen, slik at det kanskje ikke er aktuelt å foreslå tiltak i skjema 3 med mindre den uønskede hendelsen fortsatt ligger på rødt eller gult område i risikomatrisen. Ved helsemessige vurderinger skal det eksempelvis vurderes å beskrive tiltak, eventuelt å bestille tiltak i skjema 3 av Risken på lik linje med sikkerhetsmessige vurderinger. Tilsynsbesøk fra Arbeidstilsynet i 2012 har avdekket at våre overordnede risikovurderinger generelt sett ikke har vært beskrevet på et tilstrekkelig spesifikt nivå. Det er viktig at man bruker «Forutsetninger for valg av K og S» i skjema 2 for å redusere risikoen og samtidig Side 9 av21

behovet for ytterligere spesifikke tiltak i skjema 3. Forutsetninger er rammebetingelser som vi som byggherre eller andre myndigheter legger til grunn for arbeidet for eksempel trafikken skal gå gjennom anleggsområdet i hele kontraktsperioden. Risken ligger på Vegveven/Veg/Bygging/HMS/Verktøy og må kopieres fra dette stedet av den enkelte før den tas i bruk. Dette er viktig slik at man er sikker på at det er siste versjon som benyttes. Brukermanual og prosedyreskjema skal følges ved gjennomføringen. Definisjon/beskrivelse av prosjekt Fareidentifikasjon Vurdering av konsekvens Vurdering av sannsynlighet Risikosammenstilling Sammenligning av risiko med akseptkriterier Risikoreduserende tiltak Dokumentasjon Figur 3 Metode for utarbeidelse av risikovurdering i henhold til NS 5815:2006 Byggherrens overordnede risikovurderinger, entreprenørens detaljerte risikovurdering og sikker-jobb-analyser (SJA) samt beskrivelser av spesifikke sikkerhetstiltak som gjøres underveis, inngår i SHA-planen for kontrakten. Som grunnlag for byggherrens risikokartlegging brukes deltakernes kompetanse, erfaringsdata fra andre prosjekt og ikke minst prosjektspesifikke forhold (eksempelvis byggegrunn, rasfare, trafikkforhold m.m.). Dette kvalitetssikres opp mot lignende typer hendelser for å se om vurdert konsekvens og sannsynlighet er rimelig, samt om man har identifisert alle relevante farer. (Jf. pkt. 4.4 og 5.1.1 NS 5815:2006). Spesielt for asfaltarbeider Vi må ta høyde for at damp og røyk fra varm asfalt kan gi varige men på lang sikt. Det betyr at det klassifiseres i konsekvensklasse K4. Side 10 av21

Sannsynligheten for at denne konsekvens skal forekomme kan være noe vanskeligere å bestemme. Ut fra erfaring kan det synes å være langsiktige virkninger som hører inn under sannsynlighetsklasse (frekvensklasse) S1. For å være på den sikre siden vil vi si S1 S2. I risikomatrisen vil dette risikoforholdet komme i gult område, som betyr at en må vurdere tiltak. De tiltak vi kan se her er generelt at asfalt ikke produseres med høyere temperatur enn nødvendig. Det kan videre vurderes produksjonsmetoder som muliggjør senkning av temperaturen uten at det går ut over kvaliteten. Minimumsgrensene for temperatur iht. håndbok 018 er nå opphevet. Vi anbefaler videre at en krever dokumentasjon av Sikker-Jobb-Analyse, SJA. Ikke alle asfalttyper kommer inn under dette, f. eks Ma og alle kald-applikasjoner. Risikovurdering gjøres også for elementer som vurderes som risikofylt utenom det asfaltfaglige arbeidet. Elementer som vil være viktige er: Arbeidsvarsling Trafikkavvikling, dirigering, bruk av ledebil, side og gang/sykkel trafikk Transport, rygging, flytting etc. Legging under spesielle forhold, tunnel etc. Andre spesielle forhold som kan medføre risiko Risiko knyttet til passerende trafikk Vi vil også tilføye støy, som etter hvert framstår som et område som medfører en del plager. Byggherre Entreprenør Overordnet risiko SHA-Planen Detaljert risiko (SJA) Byggemøtereferatet Figur 4 Samspill mellom byggherre og entreprenør Side 11 av21

Figur 4 illustrerer hovedprinsippet i samhandlingen mellom byggherre og entreprenør når det gjelder arbeidet med SHA-planen hvor risikovurderingene er en svært sentral del. 4.2 Oppfølging Entreprenørens detaljerte risikovurdering og SJA-er skal løpende overleveres til byggherren. I SHA-planens kapittel 4.2 Oppfølging skal det beskrives hvor og hvordan denne dokumentasjonen blir oppbevart for den aktuelle kontrakten. Dokumentene kan enten oppbevares elektronisk eller i papirform. Byggherrens sjekkliste for oppfølging av HMS på og mellom byggemøter som finnes i kvalitetssystemet, skal følges. Side 12 av21

G. Veiledning til Kap. 5 Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Vurderingene som er gjort for å bestemme byggetiden i det konkrete tilfellet, beskrives i dette kapitlet. Kriterier som må tas med i forbindelse med estimering av byggetid, er gitt i Håndbok151 Styring av utbyggings-, drifts og vedlikeholdsprosjekter, pkt. 4.1.6 Tids- og fremdriftsplaner. Tidsbehov skal tilpasses miljøkravene og riktig ressursutnyttelse, og at arbeidene utføres på fullt forsvarlig måte i forhold til HMS. Tidsplanene skal også tilpasses klima-, ras- og flomforhold m.m. Tidsplanen skal være retningsgivende for entreprenørens fremdriftsplanlegging. 5.2 Byggherrens tidsplan Byggherren har ansvaret for at det til enhver tid foreligger ajourført tidsplan. Byggherren utarbeider en tidsplan med milepæler for kontrakten., jf håndbok 151, Pkt. 4.1.6 Tids- og fremdriftsplaner: Det skal lages tidsplan for byggefasen. Den skal vise planlagt start og slutt for hovedaktivitetene samt milepæler. Risikofylte arbeidsoperasjoner vurderes spesielt i forhold til tidsbehov. Som grunnlag kan benyttes «Overordnet tidsplan» (vedlegg 1 til håndbok 151), som detaljeres ytterligere. Tidsplanen skal samtidig vise sideentrepriser og deres fremdrift. For driftskontrakt (tidl. funksjonskontrakt) setter entreprenøren av tid til gjennomføring i sine planer i henhold til krav i kontraktens kap. C2 pkt 27, C3 pkt. 8 og i kap. D1 (tidl. D2 kap 17 og 18 samt i kap. E). 5.3 Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenøren skal utarbeide detaljert fremdriftsplan basert på byggherrens tidsplan. Siste reviderte fremdriftsplan skal ligge i SHA-planen. Fremdriftsplanen skal beskrive aktivitetene i rekkefølge slik at risikofylte situasjoner unngås. Aktiviteter forbundet med særskilt risiko skal utheves i planen (som minimum aktiviteter som er vurdert som røde i skjemaet i punkt 4.2). Fremdriftsplan skal være fast punkt på alle byggemøter under HMS. For driftskontrakter (tidl. funksjonskontrakter) er det ikke noen felles fremdriftsplan, og det kan heller ikke lages ut fra arbeidets art, men arbeidet framgår av kontraktens aktivitetsplaner beskrevet i kapittel. 5.4. 5.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved driftskontrakt For driftskontrakter (tidl. funksjonskontrakter) er aktivitetsplan gitt i flere separate planer i henhold til kapittel C3 pkt. 8.3, Aktivitetsplaner (tidl. D2 kap 17). For noen av disse planene kan det fastsettes tid for når arbeidet skal skje i forkant. Kontrakten har følgende planer. Plan for gjennomføring av inspeksjoner og kontroll Beredskapsplan Vinterplan Plan for drift og vedlikehold av grøntanlegg og vegetasjon Plan for renhold av vegbane og vegområde Øvrige aktiviteter (alle drifts- og vedlikeholdsaktiviteter som ikke har egne, spesifikke planer) Gjeldende fremdriftsplan bør legges sammen med siste byggemøtereferat. Side 13 av 21

H. Veiledning til Kap. 6 Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 6.1 Riggplan Der riggområdet er vist på tegning (C-tegning og eventuelt også Z-tegning med risikofylte arbeider), gis referanse til tegningen(e). Rammebetingelser for bruk av riggplassen listes opp. Noen betingelser er løst ved generelle kontraktsbestemmelser etter håndbok 066, men en konkret vurdering må gjøres i hvert enkelt tilfelle når det gjelder punktene nedenfor. I 9 Forebyggende tiltak i byggherreforskriften heter det: Byggherren skal i forbindelse med arbeidet på den enkelte bygge- og eller anleggsplass særlig stille krav om: at det treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen god orden og fullt forsvarlige hygieniske forhold sikker atkomst til arbeidsplassene og sikre ferdselsveier avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer, særlig når det dreier seg om farlige materialer eller stoffer vedlikehold, kontroll før igangsettelse og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø lagring, håndtering og fjerning av avfall og farlige materialer For utdyping av punktene vises til kommentarene til byggherreforskriften på www.arbeidstilsynet.no Det anbefales å ta inn spesielle beskrivelser i prosessbeskrivelsen for å ivareta disse punktene. 6.1.1 Rigg ved bevegelige arbeider De generelle kravene i punkt 6.1 skal følges så langt det er praktisk mulig. Dette gjelder i hovedsak dekkelegging, manuell trafikkdirigering, grøfterensk, utskifting av stikkrenner m.v. Ved slikt arbeid må det opprettes en mobil rigg slik at tilgang til toalett, spiserom og gode hygieniske forhold er sikret i løpet av arbeidsdagen. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av campingvogn eller annet lett flyttbar mobil enhet som er egnet til formålet. Den mobile riggen må plasseres slik at den sikrer arbeidstakerne og trafikksikkerheten på stedet. Ved mer hurtigforflyttende arbeid som vegoppmerking, kantklipp osv. hvor arbeidet lett kan avbrytes, der arbeidstakerne jobber fra et kjøretøy slik at forflytning går raskt samt at tilgjengelighet til toalett og spisemuligheter er i rimelig nærhet, er det ikke behov for mobil rigg. Krav til mobil rigg vil likevel gjelde dersom avstand til toalett og spisemuligheter blir for stor. Det stilles strengest krav til tilgang til toalett. 6.2 Arbeidstidsordninger Kravet til arbeidstidsordninger i arbeidsmiljøloven er at de skal utformes slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Side 14 av21

En egen forskrift om utsendte arbeidstakere til og fra Norge regulerer forholdene for denne gruppen. For utsendte arbeidstakere til Norge gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. For utsendte arbeidstakere fra Norge gjelder bestemmelsene om arbeidstid i det landet arbeidet skal utføres. Eksempel på vanlige arbeidstidsordninger Nordsjøskiftordning, 2-skiftsordning arbeid på to skift, 06.00-16.00 og 16.00-02.00. Arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 er nattarbeid. 3-skiftsordning (2+1) arbeider skift to påfølgende dager og har neste dag fri 12-9 rotasjon 12 dager på jobb og 9 dager fri i løpet av en periode på 3 uker 12-16 rotasjon 12 dager på jobb og 16 dager fri i løpet av en periode på 4 uker kortuker jobber 10 timers arbeidsdager mandag til torsdag, fri fredag. I de tilfeller entreprenørens arbeidstakere eller underentreprenører arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide, jf. AML 10-3. Arbeidstidsbestemmelsene med grenser for antall timer (t) det kan arbeides henholdsvis pr. dag, og overtidstimer pr. uke, 4 uker og år er vist i tabellen nedenfor. Uansett ordning skal den være godkjent FØR den iverksettes. AML 10-4 og 10-6, 10-12, (4). AML (t) Tariffavtale* (t) Samtykke fra Arbeidstilsynet (t) Dag 13 16 16 Oversikt over overtidstimer som er tillatt innenfor ulike tidsperioder Uke 10 15 20 4 uker 25 40 60 År 200 300 200 x 2 *) NB! Må ha egen, godkjent avtale om arbeidstid, jf. AML 10-12 nr 4. Må ha sentral godkjenning for arbeidstid for et prosjekt. Et enkeltmannsforetak som er underlagt hovedbedrift med samordningsansvar, må forholde seg til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på lik linje med alle andre virksomheter. 6.3 Ulykkesberedskap Statens vegvesens krav til entreprenører om utarbeidelse av ulykkesberedskapsplan er delvis et internt definert krav, men det et også et krav gitt på ulikt vis i forskjellige forskrifter. En av de klareste formuleringene finnes i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 5 pkt 7 der det heter: Internkontroll innebærer at virksomheten skal iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 27.2 heter det bl.a: Side 15 av21

For hver arbeidsplass skal HMS-planen inneholde de reglene som skal følges for å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og for å oppnå en sikker bruk av metoder og utstyr. HMS-planen skal i tillegg inneholde en oversikt over rømningsveiene, opplysninger om bruk av rømnings- og redningsutstyr, førstehjelpsutstyr og hvilke tiltak som skal treffes ved nødssituasjoner på eller nær arbeidsplassen. HMS-planen skal også inneholde bestemmelser om redningsorganisasjon. Ulykkesberedskapsplan skal utarbeides for alle kontrakter. Der det egner seg, kan ulykkesberedskapsplanen slås sammen med andre beredskapsplaner slik at det dannes en fornuftig helhet. For eksempel kan beredskapsplan etter driftskontraktens (tidligere funksjonskontraktens) C3 kap 8.3.2 (tidligere D2 kap17.3.2) slås sammen med en ulykkesberedskapsplan til en og samme plan slik at det blir enklest mulig for entreprenørens ansatte å følge planen. Dersom dette gjøres, må det settes inn en henvisning til beredskapsplanen i SHA-planens pkt 6.3.1. Målet med ulykkesberedskapsplanen er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal beskrive forebyggende tiltak med den hensikt å begrense skadevirkningene når en uønsket hendelse oppstår. Beredskapsplan skal forefinnes ved alle arbeidssteder, og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere. Følgende momenter skal inngå (jf. spesielle kontraktsbestemmelser i HB 066): Ressurser Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr, brannslukningsapparater, oppsugingsmidler, rømningsveier osv. Alle mobile enheter skal være utstyrt med relevant sambandsutstyr. Beredskapsøvelser Det skal avholdes minst en beredskapsøvelse i løpet av kontraktsperioden. Dette kravet gjelder ikke på kortvarige oppdrag. Men rutinene bør gås igjennom på et byggemøte tidlig i kontraktsperioden slik at byggherren har forvisset seg om at beredskapsopplegget er tilfredsstillende. Nødvendig omfang skal bygge på kontraktens risikovurdering. Viktige tema kan for eksempel være etterlevelse av varslingsplaner, tilgang til/bruk av redningsmateriell, skadestedsledelse og førstehjelp. Debrifing I tilfelle det forekommer hendelser som medfører tap av menneskeliv skal det gjennomføres debrifing av berørt personell. Planen skal inneholde informasjon om ressurspersoner som skal delta i og lede prosessen. Rutiner ved varsling av ulykker brann og forurensning Hovedbedriftens rapportering av arbeidsulykker og yrkesskader skal utover egen rapportering også inkludere underentreprenører. Varsling skal skje etter følgende retningslinjer: Side 16 av21

Hva rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvens K5 og K4) Øvrige ulykker (konsekvens K3, K2 og K1) Nestenulykker Alvorlige nestenulykker Yrkessykdom/y rkesskade 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2 ) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis på byggherrens meldeskjema for entreprenørhendelser eller på skjema med tilsvarende opplysninger Når rapporteres Av hvem Til hvem Rapportform til byggherren Når det skjer Hovedbedrift Politi Muntlig i Arbeidstilsynet første omgang, Byggherrens deretter representant skriftlig 3). DSB ved spr.ulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved døsdulykke) Senest innen 48 timer Senest innen 14 dager Byggherrens representant Hovedbedrift Hovedbedrift Når det skjer Hovedbedrift Når det blir konstatert 1 ) Hovedbedrift Statens vegvesen: Prosjektleder HMS-rådgiver Regionvegsjef Vegdirektoratet iht intern instruks Byggherrens representant DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved spr.ulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Byggherrens representant Verneombud Som for alvorlige arbeidsulykker Arbeidstilsyn Byggherrens representant 2) Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3). Skriftlig 3). Skriftlig 3). Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3). Skriftlig Tegnforklaring AT: AML: DSB: HMS: Nestenulykke: Ulykke: Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helse, miljø og sikkerhet Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Side 17 av21

Varslingsplan Det presiseres at varslingsplanen i SHA-planen utarbeides med det formål å beskrive muntlig varsling umiddelbar etter at en ulykke har inntruffet. I de tilfeller prosjektet /kontrakten består av flere enn en prosjektleder, for eksempel både fra Statens vegvesen og fylkeskommunen, skal begge varsles. Når en varslingspliktig hendelse inntreffer på/ved en fylkesveg, varsles den fylkeskommunen som eier vegen i tillegg til internt i Statens vegvesen. Det er utarbeidet en mal for varslingsplan for riksveg og en for fylkesveg/fylkesveg og riksveg. Fjern den som ikke brukes. Malen tilpasses den enkelte kontrakt, men slik at varslingslinjene følges. Varlingsplanen bør inneholde de samme personene/navnene som inngår i organisasjonskartet for byggherren i kap. 2.5 i malen. Varsling via Vegtrafikksentralen (VTS) kan benyttes i de tilfeller de respektive prosjekter/kontrakter finner dette hensiktsmessig. Varsling via VTS skal forankres/godkjennes i linjen. Varsling via VTS utføres ved bruk av 8-sifret telefonnummer som er tilgjengelig på Vegveven. I de tilfeller en tilsatt i byggherreorganisasjonen ikke er tilgjengelig skal den neste i varslingslinjen varsles. Det er viktig at entreprenøren får opplyst alternativt kontaktpunkt dersom ikke byggeleder nås. Dette avklares i byggemøte og settes opp i varslingsplanen for kontrakten/prosjektet. Alle navn og instanser som skal fylles ut og varsles i den blå delen av varslingsplanen er tilgjengelig på Vegveven. Intern rutine ved alvorlige ulykker For hendelser som har medført alvorlig skade (K4 og K5) på personell, materiell eller miljø, skal regionen innen 48 timer sende skriftlig rapport til Vegdirektoratet. Rapporten skal inneholde beskrivelse av hendelsesforløp, årsakssammenheng (om mulig), samt utførte og planlagte tiltak som følge av hendelsen. I. Veiledning til Kap. 7 Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Rutinene skal sikre at SHA-planen blir oppdatert fortløpende i henhold til disse rutinene når det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Skjema for melding av avvik fra SHA-planen finnes i Vedlegg 1 til mal for SHA-planen. Side 18 av21

7.2 HMS-avvik Behandling og lukking av uønskede hendelser og andre HMS-avvik skal skje på byggemøte og i henhold til flytskjemaet som er gjengitt i kapittel 7.2 Avdekking av en uønsket hendelse eller et avvik kan gjøres både av entreprenør og av byggherre. Det er likevel å forvente at de fleste avvik og uønskede hendelser avdekkes av entreprenøren selv. Vårt meldeskjema Melding av uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS, skal brukes ved melding av uønskede hendelser og andre HMS-avvik fordi man da er sikret at de opplysninger som etterspørres av Statens vegvesen blir med. Ved direkte import til SYNERGI må sakene først være behandlet i byggemøte før de avsluttes på samme måte som ved rapportering på meldeskjema. Behov for korrigerende tiltak vurderes i hvert enkelt tilfelle. Entreprenøren skal fortløpende oversende rapporterte uønskede hendelser til byggherren. J. Veiledning til Kap. 8 Dokumentasjon Dokumentasjonen skal oppbevares samlet og både entreprenør og byggherre bør ha tilgang til den samlede dokumentasjonen. Listen under er et forslag til mappestruktur for oppbevaring: Generelt Rapporterte uønskede hendelser Vernerunder Risikovurderinger/Sikker jobb analyser Månedsrapporter Oversiktslister Forhold på kontraktsområdet (riggplan, arbeidstidsordning, ulykkesberedskap, yrkeshygieniske målinger) Arbeidsvarsling HMS-dokumentasjon om samordning Tids- og framdriftsplaner Dokumentasjon skal være elektronisk eller papirbasert. Det er vedtatt at Elrapp Oversiktslister skal brukes for føring av oversiktslister i alle kontrakter hvor Statens vegvesen er byggherre eller byggherrens representant. Elrapp Oversiktslister har i tillegg muligheter til å opprette en mappestruktur hvor HMS-dokumenter for kontrakten kan lagres elektronisk. Andre e-rom/webhotell kan også benyttes til elektronisk lagring av kontraktens HMS-dokumenter. Nedenfor finner du en sjekkliste for relevante dokumenter eller dokumentasjon som skal gjøres tilgjengelig for byggherren enten ved kopi eller innsyn. Listen er også tatt inn i malen og må oppdateres og suppleres i hver kontrakt/hvert prosjekt: HMS-erklæring ved underentrepriser Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Side 19 av21

Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA-plan K. Veiledning til Kap. 9 Begreper/definisjoner Dette kapitlet er ment som et oppslagsverk for byggherre og entreprenør for å sikre at begreper og definisjoner brukt i SHA-planen blir forstått og etterlevd på en riktig og ensartet måte. Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Alvorlig hendelse: Uønsket hendelse som enten har eller som under litt andre omstendigheter kunne resultert i tap av menneskeliv eller varig mèn, materiell skade > NOK 1 million, forurensning av jord, luft, vann medført svært langvarige og alvorlige miljøskader med restaureringstid >5 år (skadeklasse K4 eller K5). Alvorlig skade: Uønsket hendelse som har resultert i skade i skadeklasse K4 eller K5. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Uønsket hendelse som involverer tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i (alternativt) arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover skadedagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over 10.000 kroner Side 20 av21

HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav i henhold til HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA-planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Personskade skal registreres uavhengig av om skaden gir rett til yrkesskadetrygd eller ikke. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker-jobb-analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til 10.000 kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. Side 21 av21