Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge ungdoms livsstil og livssituasjon. Alle elever i ungdomsskolen og vg1- vg2 i videregående skole (offentlig og private skoler) ble invitert til å svare. I alt 8042 ungdommer svarte, noe som tilsvarer en svarprosent for ungdomsskolen på 83 %, og 65 % for videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av et nasjonalt spørreskjema, Ungdata, som er utviklet gjennom et samarbeid mellom NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring), KoRus (Kompetansesentre innen rus) og KS. Ungdata består av en grunnmodul som besvares av alle elever, og et sett tilleggs- og egenkomponerte spørsmål som den enkelte kommune velger selv. Dette gjør det mulig å sammenligne egen kommune med et landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet inneholder svar fra hele landet, storbyer som Oslo og Stavanger er inkludert. Svarene kommer fra mer enn 40 000 ungdommer i Norge. Trondheim kommune har tatt med tilleggsspørsmål om helse og bruk av digitale medier i undersøkelsen. Funnene som er gjort i denne undersøkelsen viser at trondheimsungdommen er som ungdom flest i Norge fornøyd med familie og venner, trives godt på skolen og er aktiv på fritiden. De er den digitale generasjonen som heller treffes på kafe enn hjemme hos hverandre. Det er også den snille generasjonen de er sjelden involvert i kriminelle aktiviteter og voldshandlinger. Svært få røyker, drikker alkohol eller bruker narkotiske stoffer regelmessig. Som ungdom i resten av landet, er det en del av trondheimsungdommen som sliter med sin psykiske helse. Særlig er dette en utfordring for jentene i ungdomsbefolkningen, som rapporterer at de bekymrer seg for ting og er lite fornøyd med utseende og helse. Det kan generelt se ut som de tøffeste årene for ungdommene er 9., 10. trinn og vg1. 8. trinns-elever og elever i vg2 svarer mer positivt på en del spørsmål enn de andre elevene. Selv om de de langt fleste oppgir at de er fornøyd, er det 5-10 % av ungdommene som svarer i negativ retning på spørsmålene. Disse ungdommene er mindre fornøyd med livssituasjonen sin, og har en mer negativ livsførsel enn resten av ungdomsbefolkningen. Videre vil hovedfunn for hvert hovedtema i undersøkelsen bli presentert. Familie og venner Undersøkelsen stiller spørsmål om ungdoms forhold til foreldre og venner. Resultatene viser at 90 % av ungdommene svarer de har en fortrolig venn og at de er fornøyd med vennene sine. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Over 50 % svarer de er med i en vennegjeng, mens 13 % svarer det er tilfeldig hvem de er sammen med. På spørsmål om hva som gir status i vennemiljø er å være til å stole på viktig for alle klassetrinn. Å være god på skolen gir status tidlig i ungdomsskolen, men faller med høyere
klassetrinn. Handlinger som å drikke seg full, å røyke sigaretter og røyke hasj gir status i vennemiljøet for 5 % av elevene. Når det gjelder spørsmål om familieøkonomi, er det et skille mellom elever i ungdomsskole og videregående skole. 80 % av elevene i ungdomsskolen oppgir at familien har stort sett god råd/god råd hele tiden, mens 71 % av elevene i videregående svarer dette. Dette samsvarer med landsgjennomsnittet som også viser samme forskjell. 5 % i ungdomsskolen og 7 % i videregående skole svarer at familien har dårlig råd hele tiden/stort sett hele tiden. 2 % svarer at foreldrene ofte nesten ikke har penger til å betale det nødvendigste (mat, husleie osv.). Ungdom i undersøkelsen viser stor tillit til sine foreldre, og dette avtar lite med høyere klassetrinn. 85 % er litt fornøyd/svært fornøyd med foreldrene sine. Ungdom opplever en foreldregenerasjon som har tillit til dem. De kjenner ungdommenes venner og de vet hva ungdommene gjør på fritiden. De fleste, over 90 % oppgir at de minst en gang siste uke har vært hjemme hele kvelden og at de hjelper til med husarbeid. Over 60 % oppgir at de sist uke har gjort aktiviteter med foreldrene (spill, trening osv.). 8 % svarer at de sjelden /aldri opplever måltidene i familien som hyggelige. Skole og framtid Elevene i begge skoleslag oppgir at de trives på skolen. Dette er likt med landsgjennomsnittet. 96 % av elevene i ungdomsskolen og 95 % av elevene i videregående oppgir at de er trives svært godt/nokså godt på skolen. 4 % sier at de trives svært/nokså dårlig, tallet er jevnt for alle klassetrinn. Tid brukt på lekser avtar med høyere klassetrinn. I 8. trinn bruker 8 % av elevene under 30 minutter på lekse/skolearbeid daglig, mens i vg2 er det 49 % som bruker mindre enn 30 minutter på lekse/skolearbeid. Når det gjelder mobbing/plaging er det flest 9. trinns elever, 7 %, som svarer at de blir utsatt for dette minst ukentlig. 5 % svarer at de blir utsatt for mobbing omtrent en gang i måneden. Færrest, 95 %, oppgir at de er utsatt for mobbing i vg2. På spørsmål om fremtiden svarer 70 % at de tror de vil få et godt og lykkelig liv. 63 % tror de vil ta høyere utdanning, mens 15 % tror de noen gang vil bli arbeidsledig. Fritid Det er et betydelig skille i grad av aktivitet i fritidsorganisasjoner mellom tidlig ungdomsskole og videregående skole. I 8. trinn deltar 69 % i organisert fritid, mens i vg2 er dette 45 %. 15 % har aldri vært med i organisert fritidsaktivitet. Fritiden tilbringes i mindre grad hjemme hos hverandre. 45 % svarer at de minst en gang siste uke var på kafe/kaffebar, mens 29 % har oppholdt seg sammen med venner på gatehjørne/kjøpesenter.
Det brukes en del tid på nettbruk. 99 % svarer at de har brukt internett siste uke. 24 % svarer at de bruker mer enn to timer på dataspill på en gjennomsnittsdag. Det er flest gutter som spiller dataspill, og andelen som spiller mer enn to timer holder seg stabil gjennom alle klassetrinn. Det er en endring i mediebruk fra 2009. Ungdom ser ikke lenger mye tv, men har flyttet mediebruken over til pc/nettbrett. 32 % ser mindre enn 30 minutter tv i løpet av en gjennomsnittsdag. 76 % av ungdomsskoleelevene bruker mindre enn 30 minutter på å lese bøker (ikke skolebøker) på en gjennomsnittsdag. 82 % i videregående skole bruker mindre enn 30 minutter på å lese bøker. 61 % av videregående elever har ikke lest bøker (utenom skolebøker) den siste måneden. Under 1 % av ungdommene som svarer at de ikke har tilgang til pc, nettbrett eller smarttelefon hjemme. Internett brukes til sosiale medier og streaming-tjenester. 10 % av elevene i ungdomsskolen og 20 % av elevene i videregående svarer at de bruker internett på sosiale media og streaming på nattestid, tidsrommet kl.00-06. Helse og trivsel Ungdom i trondheimsskolen oppgir at de er mer fornøyd med fysisk enn psykisk helse. Dette er på linje med landsgjennomsnittet. I ungdomsskolen er 76 % svært/litt fornøyd med helsen sin. I videregående synker dette til 67 %. De langt fleste er fysisk aktiv utenom skoletid. Andelen som trener minst månedlig er lik gjennom klassetrinnene, men aktivitetene går fra organisert aktivitet i idrettslag til egentrening og trening på treningsstudio med økt alder. 64 % av 8. trinns-elever svarer at de er fysisk aktiv så de blir svett minst tre ganger i uka. Når det gjelder matvaner, er det mest regelmessig spising i de yngste årsklassene. 77 % i 8. trinn spiser frokost hver dag, mens 57 % i vg2 gjør dette. Det er flest jenter som dropper frokostmåltidet. Når det gjelder psykisk helse er det flere ungdommer som svarer at de har utfordringer. Utfordringer med dårlig psykisk helse øker med alder, og tiltar fra 9. trinn. Jenter svarer at de er mer plaget enn gutter. Andelen som har vært ganske/veldig mye plaget siste uke av ulike situasjoner dobles fra 8. trinn til vg1 for en del faktorer. Mellom 20 og 40 % av elevene svarer at de har vært mye plaget med bl.a. å bekymre seg for mye om ting, søvnproblemer, følt seg ulykkelig/trist/deprimert og følt seg ensom. Blant ungdommene i undersøkelsen oppgir 22 % at de har forsøkt å skade seg selv. Det er langt flere jenter enn gutter som oppgir selvskading. 8 % svarer ja på spørsmål om de noen gang har forsøkt å ta sitt eget liv. Tallene for ungdom i Trondheim er likt resultat fra andre storbyer. I ungdomsskolen oppgir 7 % at det ikke er skolehelsetjeneste ved deres skole. I videregående skole er dette 3 %. Ungdommene oppgir at de har brukt skolehelsetjenesten i større grad til fysiske helsespørsmål enn psykisk helse. 5 % har brukt skolehelsetjenesten i forbindelse med familiesituasjonen, trivsel og vennskap. 2 % av elevene svarer at de har brukt skolehelsetjenesten mer enn 6 ganger siste år. På spørsmål om hvem du vil snakke med om
et personlig problem, er det få som oppgir at de vi snakke med lærer eller andre voksne på skolen. 12 % ville ikke gått til noen. Ungdom i Trondheim trives godt i sitt lokalmiljø. På spørsmål om de kan tenke seg å la egne barn vokse opp i nærmiljøet de selv bor, svarer 72 % gjerne/svært gjerne på dette. De oppgir også at de føler seg trygg i nærmiljøet på kveldstid, mens 13 % er utrygge når de ferdes i sentrum på kveldstid. Tobakk og rusmidler Svært få elever røyker fast. I videregående skole er det 3 % som oppgir at de røyker daglig. I 2009 oppga 9 % at de røykte daglig. Det er få elever i ungdomsskolen som bruker snus, men bruken tiltar med høyere klassetrinn. 18 % i vg2 svarer at de snuser daglig. Det er også færre som drikker alkohol enn tidligere. 96 % i 8. trinn har aldri/smakt alkohol noen få ganger. I vg2 sier 36 % at de drikker alkohol minst månedlig. På spørsmål om andel som bruker alkohol i nettverket ukentlig eller oftere, svarer elevene i alle trinn at far bruker alkohol mer enn mor. Når det gjelder andre rusmidler svarer 7 % av elevene i ungdomsskolen at de har sniffet lim minst en gang siste 12 måneder. 11 % av elevene i videregående skole har brukt hasj minst en gang siste 12 måneder. Dette er tilsvarende tall fra 2009. 45 % i videregående skole svarer de tror de kan skaffe hasj innen to dager. Risikoatferd og vold Utviklingen i ungdomsbefolkningen når det gjelder risikoatferd er positiv. Det er færre som begår kriminelle handlinger og utøver voldshandlinger. Ungdom i Trondheim ligger under landsgjennomsnittet for alle handlinger det er spurt om i undersøkelsen. Handlinger som slåssing, kloring og lugging er handlinger som til en viss grad blir utført i ungdomsskolen, og synker med alder. Kun et fåtall har vært i slåsskamp med våpen eller truet til seg penger eller ting. 5 % svarer at de har gjort hærverk på vindusruter, buss-seter og/eller tagget ulovlig. Kun 2 % av ungdommene har vært i kontakt med politiet mer enn en gang for noe galt de har gjort siste 12 måneder. 10 % svarer at de har vært utsatt for trusler om vold minst en gang de siste 12 måneder. 2 % svarer at de har blitt så skadet pga. vold at det krevde legebehandling. Dette er likt for alle klassetrinn. Det har over tid vært oppmerksomhet rundt ungdom og salg av seksuelle tjenester i Trondheim kommune. For å kunne følge utviklingen av dette har spørsmålet Har du utført seksuelle tjenester mot betaling, blitt spurt i de siste tre undersøkelsene. Antallet ungdom som svarer at de har utført seksuelle tjenester mot betaling er relativt konstant, men det kan se ut til at det er en liten økning i antallet som har gjort dette mer enn ti ganger. Man ser også at det er langt flere gutter enn jenter som utfører denne aktiviteten. 5 % av gutter og
1,6 % jenter oppgir at de har utført seksuelle tjenester mot betaling minst en gang. Totalt har 3,3 % av ungdommene i undersøkelsen utført seksuelle tjenester mot betaling. Alt i alt viser resultatene fra undersøkelsen at trondheimsungdommene er fornøyd med livssituasjonen, skolen og lokalmiljøet sitt. De har tro på framtiden, og ser for seg både utdanning og jobb. Få rapporterer at familien har svært dårlig råd og de fleste har god kontakt med foreldre. Det vi skal være spesielt oppmerksomme på er ungdommenes psykiske helse. Over 20 % svarer at de har forsøkt å skade seg selv, de langt fleste er jenter. Det er 5 % av ungdommene som svarer at de blir mobbet ukentlig. En del elever oppgir bruk av digitale medier om natten.