Statens vegvesen Region midt D2-1 Fv. 60 Rassikring Røyr Hellesylt Tilbud 12 Elektro Ljøtunnelen D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter 2015-03-09 D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2.4 Tegningsgrunnlag D2.4.1 Tegninger utarbeidet til konkurransegrunnlaget (iht. håndbok R700, tidl. 139) Data kan lastes ned på via følgende lenke: Ligger på Doffin Tegninger Referanse A Forside og tegningsliste HB139 kap 2.1 B Oversikt - plan og profil HB139 kap 2.2 C Primærveg - plan og profil HB139 kap 2.3 F Normalprofiler og overbygning HB139 kap 2.6 I Kabler og linjer HB139 kap 2.9 J Byggetekniske detaljer HB139 kap 2.10 K Konstruksjoner HB139 kap 2.11 L Skilt- og oppmerking HB139 kap 2.12 N Belysning HB139 kap 2.14 R Høyspent, fordelinger, enlinjeskjema. mm HB139 kap 2.18 Z Risikofylte arbeider HB139 kap 2.26 D2.5 SHA-plan Vedlagt konkurransegrunnlaget på Doffin Maldokumentversjon 2014-06-02
SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: Fv 60 Rassikring Røyr-Hellesylt T12 Elektro Ljøtunnelen Versjon 2014-07-03
UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Fv 60 Rassikring Røyr-Hellesylt / T12 Elektro Ljøtunnelen Jan Ole Sekkeseter 03.02.2015 Oddbjørn Pladsen Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Vedlegg til konkurransegrunnlag for T12 Elektro Ljøtunnelen Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: 03.02.2015 Utarbeidelse ifbm utsending av konkurransegrunnlag Jan Ole Sekkeseter Oddbjørn Pladsen SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 2 av 22
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet... 4 2. Organisering av HMS-arbeidet... 5 2.1 Generelt... 5 2.2 Byggherre og byggherrens representant... 5 2.2.1 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt... 5 2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet... 6 2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt... 6 2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar : Skanska Norge AS... 7 2.4 Sideentreprenør <Ikke valgt>... 7 2.5 Organisasjonskart... 8 3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt... 9 4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak... 10 4.1 Mulige farer og tiltak...10 4.2 Oppfølging...10 5. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan... 12 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten...12 5.2 Byggherrens tidsplan...12 5.3 Entreprenørens fremdriftsplan...12 6. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet... 13 6.1 Riggplan...13 6.1.1 Rigg ved bevegelige arbeider...13 6.2 Arbeidstidsordninger...13 6.3 Ulykkesberedskap...14 6.3.1 Ressurser...14 6.3.2 Beredskapsøvelser...14 6.3.3 Debrifing...14 6.3.4 Varslingsplan...14 7. Avviksbehandling... 16 7.1 Avvik fra SHA-planen...16 7.1.1 Entreprenørens plikter...16 7.1.2 Byggherres plikter...16 7.2 HMS-avvik...17 8. Dokumentasjon... 18 9. Begreper/definisjoner... 19 10. Vedlegg... 21 SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 3 av 22
1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): > 1000 Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Verdiene settes lik 0, dvs at vår målsetting er å ikke ha noen personskader på denne kontrakten. Verdiene beregnes slik: H1 = H2 = F = N = antall personskader med fravær utover skadedag x 1 000 000 utførte timeverk antall personskader med og uten fravær x 1 000 000 utførte timeverk antall fraværsdager som følge av personskader x 1 000 000 utførte timeverk antall nestenulykker/farlige forhold x 1 000 000 utførte timeverk Andre prosjektmål: Andre prosjektmål settes sammen med entreprenøren når kontrakten er tildelt. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 4 av 22
2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt Entrepriseform: Hovedentreprise Kort informasjon om kontrakten: Elektriske installasjoner i den 3650 meter lange Ljøtunnelen mellom Ljøen og Herdalen i Stranda kommune. 2.2 Byggherre og byggherrens representant 2.2.1 Byggherre for riksveg, Statens vegvesen, Region midt Prosjekteier: Prosjektleder: HMS-koordinator: Byggeleder: SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 5 av 22
2.2.2 Byggherre for fylkesveg i kontrakten/prosjektet Møre og Romsdal Fylkeskommune 2.2.3 Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region midt Prosjekteier: Prosjektsjef Region midt, Ove Nesje Prosjektleder: Oddbjørn Pladsen HMS-koordinator: Arne Ola Stavseng Byggeleder: Rolf Stormo I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf. 2.2.2. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 6 av 22
2.3 Hovedbedrift med samordningsansvar : Skanska Norge AS Prosjektleder: Ola Skjegstad Langset Produksjonsleder(e): Arne Dokken Verneombud: Jan Åge Vik (HV), Tor Erling Moen, Kjell Gåsemyr, Stian Dyrdal Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): 1. T. Engene AS 2. Opshaug Sandtak AS 3. Mesta AS 4. Entreprenørservice AS 5. 6. Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Stranda Energi, Telenor, NetCom, Eltel, Caverion AS (driftskontrakt elektro), Veidekke AS (driftskontrakt veg) Elektroentreprenør overtar som hovedbedrift med samordningsansvar ved en nærmere bestemt dato, når Skanska Norge AS er ferdige med jobben og har forlatt området. 2.4 Sideentreprenør <Ikke valgt> Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 7 av 22
2.5 Organisasjonskart Alternativ 1: Entrepriseform: BYGGHERRE Prosjekteier Ove Nesje HOVEDBEDRIFT Skanska Norge AS Prosjektleder Oddbjørn Pladsen HMS-koordinator Arne Ola Stavseng Prosjektleder Ola S. Langset Byggeleder Rolf Stormo Produksjonsleder Arne Dokken Verneombud Jan Åge Vik (HV) Ev. sideentreprenører Underentreprenør T.Engene Underentreprenør Opshaug Sandtak Underentreprenør Entreprenørservice Underentreprenør Mesta AS SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 8 av 22
3. Informasjon om HMS-bestemmelser og informasjonsflyt Byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren gir ved oppstart av kontrakten, informasjon om innholdet i SHA-planen til alle entreprenører og enmannsbedrifter som er kjent på oppstartstidspunktet. For entreprenører og enmannsbedrifter som kommer inn på et senere tidspunkt, blir det gitt tilsvarende informasjon før arbeidet deres startes opp. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Endringer i SHA-planen blir informert om på tilsvarende måte. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 9 av 22
4. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 4.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for T12 Elektro Ljøtunnelen. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. Risikovurderingene for T12 Elektro Ljøtunnelen er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risiko-vurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. 4.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 10 av 22
SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 11 av 22
5. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 5.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Erfaringstall fra tidligere, lignende kontrakter. 5.2 Byggherrens tidsplan Se ellers konkurransegrunnlag for ferdigstillingsfrister, etc. 5.3 Entreprenørens fremdriftsplan Leveres før oppstart. Fremdriftsplanen skal beskrive aktivitetene i rekkefølge slik at risikofylte situasjoner unngås. Aktiviteter forbundet med særskilt risiko skal utheves i planen (som minimum aktiviteter som er vurdert som røde i skjemaet i punkt 4.2). Fremdriftsplan skal være fast punkt på alle byggemøter under HMS. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 12 av 22
6. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområdet 6.1 Riggplan Leveres før oppstart. 6.1.1 Rigg ved bevegelige arbeider Ikke aktuelt 6.2 Arbeidstidsordninger Kravet til arbeidstidsordninger i arbeidsmiljøloven er at de skal utformes slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. En egen forskrift om utsendte arbeidstakere til og fra Norge regulerer forholdene for denne gruppen. For utsendte arbeidstakere til Norge gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. I de tilfeller entreprenørens arbeidstakere eller underentreprenører arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide, jf. AML 10-3. Arbeidstidsbestemmelsene med grenser for antall timer (t) det kan arbeides henholdsvis pr. dag, og overtidstimer pr. uke, 4 uker og år er vist i tabellen nedenfor. Uansett ordning skal den være godkjent FØR den iverksettes. AML 10-4 og 10-6, 10-12, (4). AML (t) Tariffavtale* (t) Samtykke fra Arbeidstilsynet (t) Dag 13 16 16 Oversikt over overtidstimer som er tillatt innenfor ulike tidsperioder Uke 10 15 20 4 uker 25 40 60 År 200 300 200 x 2 *) NB! Må ha egen, godkjent avtale om arbeidstid, jf. AML 10-12 nr 4. Må ha sentral godkjenning for arbeidstid for et prosjekt. Et enkeltmannsforetak som er underlagt hovedbedrift med samordningsansvar, må forholde seg til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på lik linje med alle andre virksomheter. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 13 av 22
6.3 Ulykkesberedskap Ulykkesberedskapsplan skal utarbeides for alle kontrakter. Målet med ulykkesberedskapsplanen er at alle som arbeider på stedet skal være best mulig forberedt til å møte en alvorlig uønsket hendelse. Beredskapsplanen skal beskrive forebyggende tiltak med den hensikt å begrense skadevirkningene når en uønsket hendelse oppstår. Beredskapsplan skal forefinnes ved alle arbeidssteder, og skal være gjort kjent blant alle arbeidstakere. Følgende momenter skal inngå: 6.3.1 Ressurser Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr, brannslukningsapparater, oppsugingsmidler, rømningsveier osv. Alle mobile enheter skal være utstyrt med relevant sambandsutstyr. 6.3.2 Beredskapsøvelser Det skal avholdes minst en beredskapsøvelse i løpet av kontraktsperioden. Dette kravet gjelder ikke på kortvarige oppdrag. Men rutinene bør gås igjennom på et byggemøte tidlig i kontraktsperioden slik at byggherren har forvisset seg om at beredskapsopplegget er tilfredsstillende. Nødvendig omfang skal bygge på kontraktens risikovurdering. Viktige tema kan for eksempel være etterlevelse av varslingsplaner, tilgang til/bruk av redningsmateriell, skadestedsledelse og førstehjelp. 6.3.3 Debrifing I tilfelle det forekommer hendelser som medfører tap av menneskeliv skal det gjennomføres debrifing av berørt personell. Planen skal inneholde informasjon om ressurspersoner som skal delta i og lede prosessen. 6.3.4 Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 14 av 22
VARSLINGSPLAN for Kontrakter og prosjekter tilknyttet fylkesveg/riks- og fylkesveg Entreprenør Vedkommende som først får kjennskap til h d l 2 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Arbeidstilsynet Tlf : 815 48 222 Entreprenørens representant: <navn tlf> 4 Direktoratet for Sikkerhet og beredskap (v/spregningsulykker) Tlf: 33 41 25 00 3 Fylkesmannens miljøvernavdeling v/ Linda Aaram Tlf 975 03 185 Byggherre NN xxx xx xxx (HMS-rådgiver) Rolf Stormo Tlf 975 94 190 (Byggeleder) alternativt Arne Ola Stavseng Tlf 901 34 713 Egen organisasjon <navn tlf> 175 (Vegtrafikksentralen -VTS) 5 Oddbjørn Pladsen Tlf 906 92 429 (Prosjektleder) Jane Bordal Tlf : 901 03 330 Dir. veg og transp.avd. Vd Arild Fuglseth Tlf 915 30 085 Samferdselssjef MRFK Ove Nesje Tlf 971 62 355 (Prosjekteier) Bettina Sandvin Tlf: 992 18 346 Avd.dir byggherre - Vd Magne Arild Vinje Tlf 913 78 582 Ass. samferdselssjef MRFK Berit Brendskag Lied Tlf 971 30 087 (Regionvegsjef) Lars Aksnes Tlf: 913 56401 Vegdirektør Heltrukket rød linje: Heltrukket blå linje: Grovstiplet blå linje: Varslingslinje til redningstjeneste, tilsynsmyndigheter, egen organisasjon og byggherre Ordinær varslingslinje i byggherreorganisasjonen Alternativ varslingslinje (tilleggsvarsling) via VTS i byggherreorganisasjonen SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 15 av 22
7. Avviksbehandling 7.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse 7.1.1 Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene. 7.1.2 Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 16 av 22
7.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 17 av 22
8. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres undervegs i arbeidet med prosjektet. Følgende dokumenter skal gjøres tilgjengelig for byggherren (kopi eller innsyn): HMS-erklæring ved underentrepriser Beredskapsplaner for ulykke, brann, forurensing m.m. Dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid Sprengningsplan Dokumentasjon på gjennomgått SJA Dokumentasjon på at prosedyrer og instrukser er gjennomgått Oppdatert forhåndsmelding Oversiktslister Pålegg fra Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter Rapporter over uønskede hendelser inkl. avviksbehandling Referat fra vernerunder Avfallsplan Deklarasjon for farlig avfall Godkjent(e) arbeidsvarslingsplan(er) HMS-datablad og informasjonsark for denne kontrakten Opplæring og kompetanse Overtidslister Sykefraværsoversikter Skiftplaner og arbeidstidsavtaler Sertifikater og kontrollbøker Journal over spesielle hendelser Meldinger om avvik fra SHA-plan Følgende skal rapporteres/lagres i Statens vegvesen sitt elektroniske rapporteringssystem ELRAPP: Daglig mannskapsregistrering RUH HMS månedsrapporter Avfallsrapporter Øvrig HMS-dokumentasjon lagres i eroom Prosjekthotell. Opplæring i begge systemer blir gitt ved behov. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 18 av 22
9. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten F-verdi: Fraværsfrekvens - antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Fraværsfrekvens - Uønsket hendelse som involverer tilsatte tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i alternativt arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover ulykkesdagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over NOK 10.000 HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav iht HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets sikkerhetsdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: Nestenulykkesfrekvens - antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 19 av 22
Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse. Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker jobb analyse): Identifisering av farer forbundet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens med beskrivelse av tiltak. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til 10 000 kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 20 av 22
10. Vedlegg - Vedlegg 1 Lover og forskrifter SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 21 av 22
Lover, forskrifter og Statens vegvesens håndbøker Vedlegg 2 Lover og forskrifter er rammebetingelser som enhver arbeidsgiver må forholde seg til. Det er enhver arbeidsgivers plikt å sette seg inn i aktuelle lover og forskrifter, drive opplæring og etterleve bestemmelsene i praksis. Denne oversikten er veiledende og det/den enkelte prosjekt/kontrakt må selv vurdere hvilke lover og forskrifter som gjelder for den aktuelle SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover og forskrifter BEST.NR. *) Allmenngjøringsloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om maskiner 522 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (internkontrollforskriften) Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser 589 Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge 591 Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett 592 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) 599 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 701 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler 702 (arbeidsplassforskriften) Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 703 (forskrift om utførelse av arbeid) Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grense- 704 verdier) Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av tekniske innretninger som ikke 705 dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger) 706 Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Veiledning om førstehjelpsutstyr Sett inn eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover *) Best. nr. gjelder Arbeidstilsynets publikasjoner Opplistingen er ikke uttømmende. I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for ulike typer arbeid. Det henvises også til www.lovdata.no, www.regelhjelp.no eller www.arbeidstilsynet.no. SHA-plan: T12 Elektro Ljøtunnelen Side 22 av 22
3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKT: Fv. 60 Røyr-Hellesylt PROSJEKTBESKRIVELSE: FORMÅL: Elektriske installasjoner i Ljøtunnelen. STED: T12 Elektro Ljøtunnelen DATO: 02.02.2015 PROSJEKTINFO IFT HMS: Elektroarbeider i den 3,6 km lange Ljøtunnelen. UTARBEIDET AV : Jan Ole Sekkeseter GRUNNLAGSDATA: Konkurransegrunnlag. PRIORITETSLISTE ÅRSAK/FORUTSETNINGER R=KxS RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? C5 Arbeid på og i nærheten av trafikkert veg og Håndbok "N 301 Arbeid på og ved veg" forutsettes fulgt. trafikkavvikling Påkjørsel, overkjørsel Godkjente og rene verneklær i riktig synlighetsklasse. B4 Arbeid på eller nær sprenningsførende elektrisk anlegg Elektrisk sjokk, strømgjennomgang Følgende forskrifter forutsettes fulgt: FKE, FEL, FSE, NEK400 D5 Lossing, lasting, flytting og lagring av anleggsmateriell Påkjørsel, overkjørsel Opphold i blindsoner Bruk av sertifisert fallsikringsutstyr. Arbeidsplattformer og lifter A1 Arbeid i høyden Fallulykke. forutsettes brukt. Det skal alltid være minst én norsktalende person per arbeidslag H10 Kommunikasjon Misforståelser grunnet ulike språk til stede. D6 Lossing, lasting, flytting og lagring av anleggsmateriell Klemskader Komme i klem mellom last og underlag G8 Arbeid med farlige håndredskap Kutt, stikk og slagskader Påkrevd verneutstyr forutsettes brukt. E3 Arbeid i/ved trekkekum eller trekkegrube. Steinsprang, ras, skred, utrasing Sammenrasing av grube D2 Lossing, lasting, flytting og lagring av Nedfall fra lasteplan, utrasing av materiell. Sertifisert løfteutstyr anleggsmateriell Nedfall av utstyr, verktøy eller forutsettes brukt. C9 Arbeid på og i nærheten av trafikkert veg og trafikkavvikling Dårlig luftkvalitet i tunnel Gassmålinger må foretas. 75 75 50 50 30 25 20 20 20 20 Personlig vernetøy. Tung sikring. Trafikkregulering. Arbeidsprosedyrer utarbeides God arbeidsbelysning. Personlig verneutstyr med riktig synlighetsklasse. Ikke klatre på rekkverk på korga. Årlig kontroll av personløfteutstyr/lift. Alle SJA skal om nødvendig skrives to- eller flerspråklig. Et av språkene skal være norsk. Aldri oppholde seg med noen del av kroppen under hengende last. Ikke manøvrere last med hendene, men bruke et verktøy. Nødvendig opplæring må gis. Bruke riktig verktøy til jobben som skal utføres. Grøfteforskriften gjelder når grøft/grube er mer enn 1 meter dyp. Denne forskriften angir forskjellige typer tiltak som skal utføres. Ingen skal befinne seg under hengende last. Sikring av lagret materiell. Stans i arbeid og ventilering ved høye gassverdier, inntil gassverdiene er innenfor kravene igjen. A2 Arbeid i høyden Nedfall av utstyr, verktøy eller behandlet materiale F7 Arbeid med trekking av kabel Brannskader / varmeskader Løstliggende verktøy og utstyr på arbeidsplattform Ved bruk av motorisert trekkeutstyr. 20 15 Ryddig arbeidsplass. Krav om opplæring/sertifikat. Personlig verneutstyr. F6 Arbeid med trekking av kabel Klemskader E6 Arbeid i/ved trekkekum eller trekkegrube. Klemskader E1 Arbeid i/ved trekkekum eller trekkegrube. Fallulykke. Ved bruk av motorisert trekkeutstyr. Klemskader fra lokk. Fall i åpen kum. 15 15 15 Krav om opplæring/sertifikat. Personlig verneutstyr. Krav om sikring av lokk. Personlig verneutstyr. Åpne kummer skal ha god merking og sikring. O:\4\Prosjekt\43330 Eikesundsambandet\1-Parseller og arbeidsavsnitt\18 Rv60 Røyr-Hellesylt\Byggetrinn 3\T12-Konkurransegrunnlag\Tilbud V2.0 / Ark: 3 Dokumentasjon 12 Rolf 12.2.15\Endelig og tiltak konkurransefrunnlag\vedlegg\risken T12 Elektro Side 1 av 2
3 DOKUMENTASJON OG TILTAK: PROSJEKTBESKRIVELSE: PROSJEKT: Fv. 60 Røyr-Hellesylt STED: T12 Elektro Ljøtunnelen DATO: 02.02.2015 FORMÅL: Elektriske installasjoner i Ljøtunnelen. PROSJEKTINFO IFT HMS: Elektroarbeider i den 3,6 km lange Ljøtunnelen. UTARBEIDET AV : Jan Ole Sekkeseter GRUNNLAGSDATA: Konkurransegrunnlag. PRIORITETSLISTE ÅRSAK/FORUTSETNINGER R=KxS RISIKOREDUSERENDE TILTAK ANSVAR FRIST OK / dato? O:\4\Prosjekt\43330 Eikesundsambandet\1-Parseller og arbeidsavsnitt\18 Rv60 Røyr-Hellesylt\Byggetrinn 3\T12-Konkurransegrunnlag\Tilbud V2.0 / Ark: 3 Dokumentasjon 12 Rolf 12.2.15\Endelig og tiltak konkurransefrunnlag\vedlegg\risken T12 Elektro Side 2 av 2
Dataleveranse til kart og NVDB Røyr-Hellesylt tilbud 12 Elektro
Prosess 11.393 *** Spesiell beskrivelse *** Omfatter dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB som spesifisert i vedlegg XX Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB. Se A1 Dokumentliste. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB.
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Objektliste versjon 3.1 Produsert 01.12.2014 Felles for alle regioner i Statens vegvesen Røyr-Hellesylt Tilbud 12 elektro NVDB versjon 2.01-706 Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB 28.01.2014 FKB (kart) Datakatalog (NVDB) Datasett Objekter til FKB Objekter til NVDB Egenskapsskjema Forklaring til NVDB Aktuelt i prosjektet FKB-GenerelleTyper Dataavgrensning X FKB-Vegnett VegSenterlinje FKB-Veg 4.5 Veg FKB-Veg 4.5 Kjørebanekant FKB-Veg 4.5 Vegdekkekant FKB-Veg 4.5 Vegskulderkant FKB-Veg 4.5 Traktorvegkant FKB-TraktorvegSti 4.5 Veglenke(TraktorvegSenterlinje) FKB-TraktorvegSti 4.5 Veglenke(StiSenterlinje) FKB-Veg 4.5 + NVDB Trafikkøykant Trafikkøy_49 Område som er begrenset av kjørefelt på alle sider og som normalt ikke skal benyttes av kjøretøy. Trafikkøy kan være en forhøyning avgrenset med kantstein, eller malt på vegen NVDB Trafikkdeler_172 Fysisk skille mellom trafikkstrømmer (1) FKB-Veg 4.5 Trafikkøy NVDB Trafikklomme_47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Der kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. NVDB Snuplass_40 Plass som er beregnet for snuing av kjøretøy (3) FKB-Veg 4.5 + NVDB Fortauskant Fortau_48 Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger f. høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein (1) FKB-Veg 4.5 FortauskantYtre FKB-Veg 4.5 + NVDB GangfeltAvgrensning Gangfelt_174 Oppmerket felt for fotgjengere (1) NVDB TaktileIndikatorer_859 Taktile indikatorer er standardiserte elementer som er lagt ned i gategrunn for å bidra til vegfinning for blinde og svaksynte. Kan bestå av retnings-, varsels- eller oppmerksomhetsindikator. For mer utfyllende informasjon, se HB V129 (278). FKB-Veg 4.5 GangSykkelveg FKB-Vegnett GangSykkelVegSenterlinje FKB-Veg 4.5 GangSykkelvegkant FKB-Veg 4.5 Gangvegkant NVDB Kantstein_9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc.(1) NVDB NedsenkaKantstein_10 Nedsenka kantstein er en del av kantsteinen som er senket. F.eks i forbindelse med avkjørsler og gangfelt FKB-Høydekurve TerrenglinjeVeg FKB-Veg 4.5 AnnetVegarealAvgrensning FKB-Veg 4.5 VegkantAvkjørsel FKB-Veg 4.5 VegkantAnnetVegareal FKB-Veg 4.5 VegkantFiktiv FKB-Vegnett Planovergang FKB-Vegnett VegUnderBane FKB-BygnAnlegg KaiBrygge FKB-Vegnett Ferjekai FKB-BygnAnlegg KaiBryggeKant FKB-BygnAnlegg FiktivAvgrensningForAnlegg FKB-BygnAnlegg Bru 1 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg FKB-Veg 4.5, FKB- TraktorvegSti 4.5 + NVDB Bruavgrensning BeskrivendeHjelpelinjeAnlegg Vegsperring Vegbom_23 Fysisk hinder for å kunne stenge en veg. F.eks i forbindelse med rasfare, tunnel, høgfjell etc. X FKB-Veg 4.5 + NVDB Vegrekkverk Rekkverk_5 En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen (Håndbok N101 (231)) NVDB Rekkverksende_14 en spesiell konstruksjon i begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Det må være utformet og montert slik at faren for alvorlig personskade ved påkjøresel blir minst mulig (Håndbok N101 (231)) NVDB Støtpute_542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. FKB-Veg 4.5 + NVDB VegoppmerkingLangsgående VegoppmerkingLangsgåend_99 Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. (050). Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer. NVDB VegoppmerkingTversgåen_519 Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking. NVDB VegoppmerkingForsterke_836 Vegoppmerking som er forsterket med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet NVDB Sykkelparkering_451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering FKB-Veg 4.5 + NVDB ParkeringsområdeAvgrensning Parkeringsområde_43 Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy. (1) NVDB Ferjeoppstillingsplass_41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde NVDB Kontroll_Veieplass_44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. NVDB Bomstasjon_45 Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. FKB-Veg 4.5 + NVDB FartsdemperAvgrensning Fartsdemper_103 Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. FKB-Veg 4.5 + NVDB FeristAvgrensning Ferist_22 Konstruksjon med rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer krøtter i å komme over. (jfr bokmålsordboka) FKB-Veg 4.5 + NVDB Skiltportal Skiltportal_24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc over kjørefeltene NVDB Skiltpunkt_95 Skiltpunkt er en sammensetning av skiltplater, stolper og stolpefundament mm. X NVDB Skiltplate_96 Plate med skiltmotiv. X NVDB VariabeltSkilt_97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt. X 2 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Trafikkspeil_342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. NVDB Referansestolpe_98 Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i 500-1000 meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. NVDB Signalanlegg_89 System for regulering og varsling av trafikk. Det er sammensatt av flere signalpunkt med tilhørende signalhoder og blir styrt av et styreapparat. Merknad: Rødblinkanlegg er som regel egne signalanlegg på hvert sted, dvs rødblink i en ende av en tunnel er et annet saignalanlegg enn rødblink i andre enden av tunnelen. Motsatt kan signalpunkt ved et gangfelt høre sammen i samme signalanlegg som signalpunkt for et kryss like ved. X FKB-Veg 4.5 + NVDB Trafikksignalpunkt Signalpunkt_90 Signalhoder inkludert stolpe etc. X lokalisert til et punkt. NVDB Signalhode_91 Innfatning med ett eller flere X lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal FKB-Ledning 4.5 EL_Belysningspunkt X NVDB Belysningspunkt_87 En eller flere lysarmatur på lysmast, X etc lokalisert i et punkt NVDB Lysmast_181 Mast i forbindelse med X veg/gatebelysning NVDB Lysarmatur_88 Lyskilde med innfatning X FKB-Ledning 4.5 Kanal NVDB Kabel_92 Elektrisk eller optisk leder X NVDB KabelbruStige_183 Anordning for framføring av kabler, X f.eks. i tunnel. FKB-Ledning 4.5 + NVDB Kum_45(Trekkekum) Trekkekum_853 Kum for trekking og/eller sammenkobling av kabler NVDB TrekkerørKanal_852 Rør eller kanal for trekking av kabel NVDB Kabelgrøft_843 Lukka grøft med kabler og trekkerør NVDB Tennpunkt_481 Utstyr for tenning av belysning X NVDB ElektriskAnlegg_461 Matepunkt med måler for X lavspentnett som forsyner vegvesenets installasjoner med strøm. NVDB Fordelingstavle_819 Tavle/skap/koblingsboks/punkt hvor strøm fordeles til teknisk utstyr. Benyttes bl.a. i forbindelse med tunnelutstyr X FKB-Ledning 4.5 Skap X NVDB Styreapparat_456 Apparatur i tilknytning til teknisk X utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. NVDB KantstolperRefleks_20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak. I noen tilfeller brukes det også ifm midtdelere. NVDB LukketRørgrøft_78 Trase med nedgravd(e) rørledning(er) eller pukkstreng. Benyttes i første rekke i forbindelse med drenering av veger, men kan også inneholde andre typer rørledninger. Merknad: Grøft med kun kabler og trekkerør er definert som egen vegobjekttype Kabelgrøft 3 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB FKB-Veg 4.5 + NVDB VeggrøftÅpen GrøftÅpen_80 Forsenkning i terrenget for å lede bort vann. Del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Merknad: Breddemåling skal refereres til topp grøft. NVDB Rørledning_77 Ledning for transport av væske eller gass (uoff). FKB-BygnAnlegg + NVDB Kulvert StikkrenneKulvert_79 Rør for vanngjennomløp på tvers av vegen (evnt. på tvers av tilgrensende avkjørsel) med maks lysåpning 2,5 meter. Stikkrenne/kulvert har åpent innløp og/eller utløp. Stikkrenne/kulvert kan ha inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. Merknad: Inntil videre registrere stikkrenner med bruksområde biologisk mangfold eller landbruk som vanlig stikkrenne. Dette blir endret på i senere versjon av Datakatalogen. FKB-BygnAnlegg Stikkrenne FKB-LedningVa + NVDB Kum Kum_83 Dreneringskonstruksjon FKB-LedningVa Sluk NVDB Vegdekke_241 Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. (1) NVDB Bærelag_226 Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre (1). NVDB Avrettingslag_791 Avrettingslag i overbygning NVDB Forsterkningslag_227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes (2) NVDB Frostsikringslag_229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning NVDB Fiberduk_59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre (2). NVDB Armeringsnett_609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. NVDB Undergrunn_303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på FKB-Høydekurve + NVDB FyllingKant Fylling_137 Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling. NVDB PlastringErosjonssikri_144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. FKB-Høydekurve + NVDB SkjæringKant Skjæring_57 Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring. NVDB Bergsikring_72 Område/felt i tunnel eller fjellskjæring i dagen som er sikra med nett, bolter etc. 4 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Sikringsbolt_73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel FKB-BygnAnlegg MurFrittstående FKB-BygnAnlegg + NVDB MurLoddrett Støttemur_62 Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. S. brukes også som sikringstiltak. FKB-BygnAnlegg FKB-BygnAnlegg SkråForstøtningsmur SkråForstøtningsmurAvgrensning FKB-BygnAnlegg + NVDB Voll Voll_234 Opphøyd terrengformasjon f.eks. anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy eller skredmasser. Kan være sammensatt av flere lag FKB-BygnAnlegg + NVDB Skjerm Skjerm_3 En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse NVDB Snøskjerm_848 Skjerm som settes opp for å stoppe drivende snø NVDB Fanggjerde_845 Gjerde som settes opp for å fange opp steinsprang eller mindre skred NVDB SkredsikringBremsekjeg_846 Kjegler som settes opp i rader for å bremse snøskred og for å redusere utløpsdistansen NVDB SkredsikringForbygning_850 Installasjoner i løsneområde som hindrer skred i å løsne NVDB Skredutløsningstiltak_851 Installasjoner for kunstig utløsning som står i løsneområdene for skred NVDB SkredVarslingOvervåkni_849 Område som blir overvåket med hensyn på skred NVDB Skredmagasin_625 Magasin for å fange opp skredmasser FKB-BygnAnlegg + NVDB AnnetGjerde Gjerde_7 Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr NVDB Gjerdeport_855 Passasje i gjerder eller skjermer FKB-Høydekurve Terrenglinje FKB-Bygning + NVDB Bygning Bygning_65 Bygning i tilknytning til vegen FKB-Bygning Fasadeliv FKB-Bygning Takkant FKB-Bygning Takoverbygg(Flate) FKB-Bygning + NVDB TakoverbyggKant Leskur_25 Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. FKB-Bygning TrappBygg FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrapp FKB-BygnAnlegg FrittståendeTrappKant FKB-Vann ElvBekk FKB-Vann ElvBekkKant FKB-Vann Innsjøkant FKB-Vann KanalGrøft FKB-Vann KanalGrøftKant FKB-Vann Kystkontur FKB-Vann KystkonturTekniskeAnlegg FKB-Arealbruk Fyllplass FKB-Ledning 4.5 + NVDB Mast StolpeGenerell_11 typiske data for en stolpe FKB-Ledning 4.5 Masteomriss FKB-Ledning 4.5 EL_Nettstasjon X FKB-Ledning 4.5 Nettverkstasjonomriss X FKB-Ledning 4.5 NettstasjonAdkomst X NVDB Rasteplass_39 Sted ved vegen der vegtrafikanter kan parkere og hvile. (Ordbok for veg- og Trafikkteknikk). NVDB Grasdekker_15 Grønne områder som i håndbok R610 (111) benvenes som "grasplen" eller "grasbakke". Disse områdene er parklike og inngår ikke som en del av kantklipp. 5 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Blomsterplantinger_274 Blomsterplantinger skal fremvise blomsterprakt, form, farge og duft. Det menes her planter som kommer i kategorien stauder, utplantingsplanter, løk, roser og klatreplanter. NVDB Busker_511 Det menes her flerårige planter med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grunnen, og ikke har tydelig stamme med krone. Busker er normalt lavere enn 5 meter. Omfatter et stort antall slekter, arter og kultivarer/sorter. FKB-Naturinfo + NVDB InnmåltTre Trær_199 Trær er flerårige vedaktige planter som har definert stamme og krone. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm. Skal skjøttes som parklik vegetasjon. NVDB Utemøbler_28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. NVDB Lekeapparat_26 Utstyr satt opp på f.eks. rasteplasser brukt til lek mm NVDB StativForTuristinfo_623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer NVDB Renovasjon_27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon NVDB Toalettanlegg_243 Ett eller flere rom i en bygning med ett eller flere klosett/toalettskåler/pissoarer. NVDB Skredoverbygg_66 Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt. tettet med lettere materiale. Se også utgått Håndbok 100 NVDB Tunnel_581 Sted hvor veg passerer gjennom jord/fjell eller under større lokk. Består av ett eller flere tunnelløp. NVDB Tunnelløp_67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Har normalt inngang og utgang i dagen. I spesielle tilfeller, f.eks når forgreninger eller kryss, kan det være utgang mot annet tunnelløp eller inngang fra annet tunnelløp. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning. NVDB TunnelløpUtenTrafikk_447 Et tunnelløp hvor det ikke er åpent for ordinær trafikk. FKB-BygnAnlegg + NVDB Tunnelportal Tunnelportal_69 Byggverk som benyttes i endene av fjelltunnelene for å beskytte tunnelåpning mot rennende vann og fallende snø, is stein og jord. (HB V440 (129)) NVDB Tunnelport_854 Port som kan avstenge et tunnelløp NVDB Vann_OgFrostsikring_70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. NVDB Betongutstøping_71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing NVDB SidearealTunnel_503 Område fra ytre skulder (kantstein) til tunnelvegg. Kan også benevnes opphøyd bankett. NVDB Nødutgang_801 utgang som kan nyttes i nødstilfelle. NVDB Fjellrom_147 Rom i fjell/tunnel 6 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB PortDør_13 Åpning til/fra et rom/område. Kan åpnes og lukkes med dør eller port. NVDB Inspeksjonsluke_803 Åpning i tunnelhvelv hvor en kan komme bak tunnelhvelvet. Benyttes i forbindelse med inspeksjon av geologiske forhold. NVDB Ventilasjonsanlegg_278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler X NVDB VifteVentilator_212 Vifte for å ventilere tunneler X NVDB Værstasjon_153 Målestasjon som har instrument for å måle værdata som temperatur, luftfuktighet, med mer NVDB Temperaturmåler_463 Utstyr for å måle temperatur (uoff) X NVDB Kondensmåler_460 Utstyr for å måle lys (uoff) NVDB Vindmåler_165 Måleinstrument for å måle vindstyrke og vindretning NVDB KameraOvervåkning_163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning NVDB Antenne_470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. NVDB SkapTeknisk_502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. NVDB Radiosamband_472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) NVDB Mobiltelefonsamband_471 System for innhenting og videreformidling av mobiltelefonsignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødtelefon_180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. NVDB Telefonsentral_473 System for innhenting og videreformidling av telesignal feks i tunnel (uoff) NVDB Nødutgangsskilt_479 Skilt med informasjon om nødutgang (uoff) NVDB Evakueringslysstreknin_860 En rekke med lys satt opp i den hensikt å lede trafikkanter ut av en tunnel i en nødsituasjon. Evakueringslysene skal normalt være festet på tunnelvegg i bestemt høyde over veg og med fast innbyrdes avstand Det forutsettes at de enkelt evakueringslysene som inngår hovedsakelig er av samme type. Det opprettes en forekomst for hver side av vegen. NVDB LedelysstrekningOptisk_861 En rekke med lys satt opp i den hensikt å gi optisk ledning for de kjørende. Må ikke forveksles med evakueringslys i tunnel, men kan like fullt ha funksjon i forbindelse med evakuering av røyklagt tunnel. X X X X X X X X NVDB Brannvarslingsanlegg_475 System for automatisk varsling av X brann. NVDB Brannslokkingsanlegg_474 System for automatisk brannslokking. Vanligvis sprinkleranlegg NVDB Branndetektor_478 Utstyr til å registrere tilløp til brann X NVDB Brannslokningsapparat_213 Apparat for å slokke brann X FKB-LedningVa + NVDB Hydrant Hydrant_209 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder 7 av 8
Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB NVDB Nødstasjon_500 Sted hvor det er plassert utstyr til bruk i nødsituasjoner, f.eks. brannslokker, nødtelefon etc. Utstyr som er plassert utenfor kiosk, men nærmere kiosken enn 20 m skal registreres som en og samme nødstasjon NVDB Trafikkregistreringsst_482 Angir punkt for registrering av trafikkdata NVDB Detektor_167 En enhet som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivert av en trafikant NVDB ElektrostatiskRenseslø_453 Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) NVDB Gassmåler_215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel NVDB Siktmåler_214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel NVDB MåleutstyrSvevestøv_164 Måleutstyr for å måle svevestøvinnhold i luft NVDB Høydemåler_462 Utstyr for å måle høyde (uoff) NVDB Høydevarsler_610 Utstyr som henger over kjørebanen for å varsle om største tillatte høyde. Kjøretøy som er høyere enn denne høyden vil dunke oppi denne innretningen. NVDB Fotocelle_458 Utstyr for å registrere bevegelse (uoff) NVDB Trafo_466 Transformerer vekselstrøm fra et spenningsnivå til et annet NVDB Nødstrømsaggregat_467 Aggregat for å produsere elektrisk strøm NVDB UPS_468 Reservestrømskilde bla i forbindelse med tunneler NVDB Pumpestasjon_210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens-/overvann. NVDB Pumpe_85 Innretning for å pumpe vann. NVDB Vannstandsmåler_464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) NVDB BassengMagasin_208 Innretning for opplagring av vann. Eksempelvis i tilknytning til tunneler. X X X X X 8 av 8
Geodataseksjonen Versjon 3.1 Veiledning til krav om leveranse av data til FKB-kart og NVDB fra bygge- og driftskontrakter
Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvar og roller... 3 2.1 Statens vegvesens ansvar... 3 2.2 Entreprenørs ansvar... 3 3 Generelle krav til utførelse... 4 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse... 4 4 Krav til FKB-kart... 5 4.1 SOSI-hode... 5 4.2 Objektnivå... 6 4.2.1 Objekttype... 6 4.2.2 Datafangstdato... 8 4.2.3 Registreringsversjon... 8 4.2.4 Kvalitet... 8 4.2.5 Medium... 10 4.3 Flatedanning av objekt... 11 4.4 Filstruktur og format... 12 4.5 SOSI-Kontroll... 13 5 Krav til NVDB... 14 5.1 SOSI-hode... 14 5.2 Objektnivå... 14 5.2.1 Objekttype... 15 5.2.2 Datafangstdato... 16 5.2.3 ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse... 16 5.2.4 Kvalitet... 17 5.2.5 NVDB egenskaper... 17 5.3 Filstruktur og format... 18 5.4 SOSI-NVDB-kontroll... 19 6 Komplett leveranse... 20 VEDLEGG 1. Alternativ leveranseform med egenskapsskjema... 21 Geometri... 21 Egenskaper... 21 Kobling mellom geometri og egenskaper... 21
1 Innledning Veiledning til krav om leveranse av data til FKB 1 -kart og NVDB 2 fra bygge- og driftskontrakter stiller krav til innhold, kvalitet og format på dokumentasjonen som skal leveres i henhold til Objektlista. Entreprenøren skal dokumentere alle utførte prosesser. Ved avslutning av anleggsfasen skal dokumentasjonen representere en digital versjon av anlegget. Endringer som oppstår som følge av driftskontraktene, rapporteres fortløpende eller i henhold til avtale slik at alle data er oppdatert i NVDB når driftsavtalen avsluttes. Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Norge digitalt (ND) er mottakere av data. 1 Felles KartdataBase (FKB) 2 Nasjonal VegDataBank (NVDB) Statens vegvesen side 2
2 Ansvar og roller Ansvarsfordeling mellom vegvesen og entreprenør. Figur 1. Ansvarsfordeling 2.1 Statens vegvesens ansvar Beskrive krav til dokumentasjon og leveranse av data som skal rapporteres til FKB-kart og NVDB Gjøre alle relevante dokumenter tilgjengelig på digital form Levere uttrekk fra FKB-originaldatabase og NVDB som grunnlag for rapportering av endrede og fjernede objekter Kalle inn entreprenør ved landmåler/stikker til avklaringsmøte vedrørende bestillingen Kontrollere og godkjenne digitale leveranser fra entreprenør Oppdatere FKB-kart og NVDB 2.2 Entreprenørs ansvar Levere innmålinger og annen dokumentasjon av som bygget i henhold til krav gitt i kontrakten Levere digitale data for endrede og slettede objekter som følge av bygge- eller driftskontrakten Levere leveranseprotokoll med eventuelle avviksmeldinger når det oppstår endringer i forhold til kontrakten. Leveranseprotokoll gjøres tilgjengelig på e-rom/prosjekthotell, eller minnepinne. Dokumentere og levere egenkontroll av levert materiale ved bruk av SOSI-kontroll. Alle innmålingsarbeider og produksjon av SOSI-filer skal være i henhold til gjeldende geodatastandarder 3. Eventuelle påviste feil/avvik ved kontrollen skal kommenteres. Dette gjelder kun FKB-datasettene. Entreprenør er ansvarlig for å ha systemer til produksjon av FKB/NVDB datasett. 3 Se spesielt Kart- og geodata, SOSI-standarden og Produktspesifikasjon Felles KartdataBase Statens vegvesen side 3
3 Generelle krav til utførelse Krav til utførelse gjelder hvordan den digitale dokumentasjonen er bygd opp og organisert, for eksempel navngiving av filer, koding av objekter og utførelse av innmåling. Andre håndbøker fra Statens vegvesen stiller krav til den faglige utførelsen ved prosjektering og bygging. Krav til utførelse medfører krav til kompetanse hos entreprenør innenfor områdene SOSI 4 og FKBproduktspesifikasjon. Det medfører også krav til programvare med funksjonalitet innenfor produksjon og bearbeiding av geografiske data. Kompetanse i bruk av SOSI-kontroll er også en forutsetning. Det skal leveres geometri for alle objekttyper i Objektliste for data til FKB-kart og NVDB fra byggeog driftskontrakter, heretter kalt Objektlista. Utvalget i Objektlista er veiledende og entreprenør skal dokumentere ny situasjon for FKB-kart og NVDB iht gjeldende FKB produktspesifikasjon og NVDB Datakatalog. Eventuelle tillegg eller avvik i forhold til Objektlista skal kommenteres i leveranseprotokollen. Figur 2. Objektlista 3.1 Koordinatsystem og høydereferanse For byggekontrakter leveres data i det koordinatsystem og i den høydereferansen som er benyttet på det enkelte anlegg dersom ikke annet er avtalt. 4 SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er et dataformat som er en Norsk Standard utviklet av Statens kartverk for utveksling av digitale kartdata Statens vegvesen side 4
For driftskontrakter leveres data i EUREF89, aktuell UTM-sone og aktuell høydereferanse (NN1954 eller NN2000) dersom ikke annet er avtalt. Med aktuell menes kommunenes offisielle referansesystemer. 4 Krav til FKB-kart Full oversikt over de ulike FKB-datasettene og tilhørende produktspesifikasjoner finnes her: http://www.kartverket.no/standarder/sosi/sosi-standarden-del-3/produktspesifikasjoner- FKB/?si=8B5D92B40194674FD495BCF3F55D5612&rid=1365180540&sn=Statkart. Produktspesifikasjonens Generell del inneholder nyttig informasjon som beskriver hovedprinsipper og generelle egenskaper og anbefales lest. Det benyttes ikke lenger temakoder i SOSI. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til SOSI-standard FKB-B produktspesifikasjon versjon som angitt i Objektlista. Aktuelle objekttyper for prosjektet er spesifisert i Objektlista. Følgende avvik gjelder i forhold til objekttyper i FKB-standarden: Objekttype SkjæringKant FyllingKant Tunneler Avvik Skal registreres med objekttype SkjæringKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve Skal registreres med objekttype FyllingKant og leveres i datasett FKB-Høydekurve FKB-leveransen skal også omfatte objekter i tunnel. Husk å beskrive..medium U 4.1 SOSI-hode I en standard leveransefil er det noen egenskaper som skal være i SOSI fil-hode. Dette er egenskapene gjengitt i eksempelet under:.hode 0:..TEGNSETT ISO8859-1..TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ 0 0...ENHET 0.01 VERT-DATUM NN54..OMRÅDE...MIN-NØ 7021164 183882...MAX-NØ 7021842 191683..SOSI-VERSJON 4.5..SOSI-NIVÅ 4..OBJEKTKATALOG FKB-Veg 4.5 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres Andre egenskaper som kan ligge i SOSI fil-hode er:..produsent (Firmanavn) Statens vegvesen side 5
Koordinatsystem kan angis slik: DEF..KOORDSYS H2 22 UTM sone 32 basert på EUREF89 23 UTM sone 33 basert på EUREF89 25 UTM sone 35 basert på EUREF89 205 NTM 5 sone5 basert på EUREF89 220 NTM sone 20 basert på EUREF89 Tabell 1. Koder for Koordinatsystem (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) 4.2 Objektnivå Beskrivelse av egenskapersom skal ligge på objektnivå (eksempel Vegrekkverk):.KURVE 41:..OBJTYPE Vegrekkverk..DATAFANGSTDATO 20140505..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.5..KVALITET 96 5 0 96 5..HREF TOP..MEDIUM L..NØH 1926756 3639108 23302 1926742 3638683 23337 1927000 3638436 23362 4.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen SOSI objektkatalog. Figur 3. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) 5 NTM står for Norsk Transversal Mercator, datum gjerne benyttet i byggeprosjekter Statens vegvesen side 6
ParkeringsområdeAvgrensning SkråForstøtningsmurAvgrensning Terrenglinje Fasadeliv (HREF FOT) Voll Trafikkøykant Vegrekkverk MastVeilys InnmåltTre MurLoddrett Skjerm Mast Figur 4. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Figur 5. Objekttypenavn (Kilde: Kartverket) Statens vegvesen side 7
4.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO 20140515 4.2.3 Registreringsversjon Angir hvilken versjon av registreringsinstruksen som ble benyttet ved datafangst. Eksempel:..REGISTRERINGSVERSJON FKB 4.02 4.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Kvalitet egenskapen er i FKB-kart påkrevd på alle dataobjekter med unntak av fiktive linjer og flateobjekter. Angis med målemetode, nøyaktighet, synbarhet, målemetode for høyde og nøyaktighet for høyde. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET 11 5 0 11 5 4.2.4.1 Målemetode Metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z). Det stilles ikke krav til hvilken målemetode som benyttes, men nøyaktigheten. Der plandata benyttes som leveranse skal kontroller ha vist at nøyaktighet tilfredsstilles. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..målemetode H2 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Målt i terrenget Terrengmålt 10 Totalstasjon 11 Annet Tatt fra plan 18 GPS/Treghet. Tilpasset standarden Satellittbasert posisjonsbestemmelse GPS Fasemåling, statisk måling Tidligere GPS, differensiell 93 GPS Fasemåling, andre metoder Utenom RTK. Tidligere GPS- 94 Absolutt, fase Kombinasjon av GPS/Treghet 95 GPS Fasemåling RTK Realtids kinematisk måling. 96 Tidligere GPS kinematisk (Real time kinematic) GPS Fasemåling, float-løsning 97 Tabell 2. Koder målemetode (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 8
4.2.4.2 Nøyaktighet Krav til nøyaktighet på data skal generelt være i samsvar med FKB-spesifikasjonen. Følgende krav er aktuelle: Nøyaktighetsklasse FKB-STANDARD Klasse 1 FKB-A Grunnriss 0.15 m Høyde 0.15 m FKB-B Grunnriss 0.20 m Høyde 0.20 m Tabell 3. Tabellen viser krav til nøyaktighet etter klasse (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Kravet til innmåling følger av FKB-standarden for overleverte grunnlagsdata. Det er et krav at punktfordelingen i en KURVE skal være slik at det rette linjeforløp mellom punktene ikke skal avvike fra det virkelige linjeforløpet, både i grunnriss og høyde (pilhøyde i grunnriss og høyde), med mer enn toleransen for stedfestingsnøyaktighet for den aktuelle objekttype. For byggekontrakter benyttes håndbok 018 og 025. Krav til toleranser angitt i disse håndbøkene anses å ligge innenfor kravene til nøyaktighet for FKB-A. Når produktspesifikasjoner til NVDB foreligger, vil det være naturlig at krav til nøyaktighet for data til NVDB følger disse spesifikasjonene. Nøyaktighet oppgis i cm. 4.2.4.3 Synbarhet Synbarhet angir hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen. Ved nyanlegg er kun kode 0 aktuell. Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Tabell 4. Kode for synbarhet (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Statens vegvesen side 9
4.2.4.4 HREF HREF er påkrevd for enkelte objekttyper. Følgende avvik gjelder i forhold til FKB-standarden: Objekttype Vegrekkverk El_Belysningspunkt InnmåltTre Mast Trase Avvik Kun høydereferanse topp tillates. Husk å beskrive..href TOP i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil Høydereferanse fot tillates. Husk å beskrive..href i SOSI-fil 4.2.5 Medium Medium er påkrevd for enkelte objekttyper. Objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten. MEDIUM benyttes for objekter som ikke ligger på terrengoverflaten. For eksempel på bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn syntaksdefinisjon.def..medium T1 Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode I Bygning/Bygningsmessig anlegg B I Luft L På Terrenget/På bakkenivå default T Under terrenget U Tabell 5. Koder for medium (Kilde: FKB Produktspesifikasjon) Figur 6. Eksempel på registrering av trafikkøy som delvis ligger på bru. Her er det benyttet VegkantFiktiv (grønn stiplet) for å avgrense delen av trafikkøya som ligger oppe på brua (MEDIUM L). Bilde er hentet fra FKB Produktspesifikasjon. Eksempel:..MEDIUM L Statens vegvesen side 10
4.3 Flatedanning av objekt Følgende objekttyper skal flatedannes (SOSI-nivå 4): Bru FrittståendeTrapp GangSykkelveg KaiBrygge SkråForstøtningsmur Takoverbygg Trafikkøy Veg Bygning I endene for Veg og GangSykkelveg benyttes VegkantFiktiv som avgrensning. For KaiBrygge benyttes FiktivAvgrensningForAnlegg for å danne flate. Ellers omfatter Objektlista øvrige tillatte avgrensningslinjer som beskrevet i FKB-produktspesifikasjon for disse objekttypene. Figur 7. Eksempler på aktuelle objekttyper (Kilde: FKB Produktspesifikasjon). Statens vegvesen side 11
4.4 Filstruktur og format Standard objektliste omfatter følgende datasett: FKB-Arealbruk FKB-BygnAnlegg FKB-Bygning FKB-GenerelleTyper FKB-Ledning FKB-LedningVA FKB-Naturinfo FKB-Høydekurve FKB-Vann FKB-Veg FKB-TraktorvegSti FKB-Vegnett Leveransen skal bygges opp datasettvis i samsvar med inndelingen i FKB. Hvert datasett har i henhold til produktspesifikasjonene et sett med lovlige objekttyper. Disse objekttypene samsvarer med objekttypene i kolonne Objekttype i Objektlista. Data skal leveres på SOSI-format på den versjon Objektlista spesifiserer. Følgende navneregime skal benyttes (her med Fylkesveg 489 som eksempel): FV489_FKB-Veg FV489_FKB-Høydekurve FV489_FKB-BygnAnlegg Endrede og slettede data leveres på egne filer og følgende navneregime skal benyttes: FV489_FKB-Veg_endret FV489_FKB-Høydekurve_endret FV489_FKB-BygnAnlegg_slettet Statens vegvesen side 12
4.5 SOSI-Kontroll Program for å kjøre Sosi-kontroll på FKB-data kan lastes ned på Kartverkets sider: http://kartverket.no/standarder/sosi/programmer-og-verktoy/ Figur8. SOSI-kontroll/Sosi-vis Statens vegvesen side 13
5 Krav til NVDB Leveransen skal være i henhold til gjeldende versjon av datakatalogen i NVDB og gjelder kun objekter knyttet til Europa-, Riks- og Fylkesveger (både bilveg og Gang- og Sykkelveg) http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/nasjonal+vegdatabank/objektliste Ulike fagsystemer har egne objektkataloger som er tilpasset NVDB-datakatalog og SOSI-formatet. Objektenes geometriske elementer (flate, kurve, punkt) med alle påkrevde egenskaper skal leveres i henhold til spesifikasjoner i Objektlistas egenskapsskjema. 5.1 SOSI-hode Ved leveranse til NVDB benyttes spesiell informasjon i hodet for å beskrive NVDB Datakatalogversjon (opplyst i Objektlista) og SOSI-NVDB format. Følgende opplysninger skal inngå i hodet:.hode 0:..TEGNSETT ISO8859-10..TRANSPAR...KOORDSYS 22...ORIGO-NØ 0 0...ENHET 0.01 VERT-DATUM NN2000..OMRÅDE...MIN-NØ 7021164 183882...MAX-NØ 7021842 191683..SOSINVDB-FORMAT-VERSJON 1.0..DATAKATALOGVERSJON 2.01..SOSI_VERSJON 8.1 De fleste av parameterne her blir vanligvis generert av programvaren, men uthevede verdier må defineres 5.2 Objektnivå Til forskjell fra FKB-kart leveranseform skal egenskaper angis med egenskapsverdier i henhold til datakatalogen som vist i eksemplet nedenfor for objekttype kum:.punkt 1:..OBJTYPE Kum_83..DATAFANGSTDATO 20140515..ID 83.001 (benyttes kun i alternativ leveranseform)..kvalitet 96 10 0 96 10..AvstandFraVegkant_2388 2.1..Bruksområde_1269 2939..Materialtype_1411 2272..LokkRistType_2290 4151..Diameter_1727 1.20..DybdeTilUtløp_2079 1.25..Dybde_1586 2.00..Type_1141 2946..Byggeår_7065 2014..NØH Eksemplet viser en kum som har objekttypenummer 83 i NVDB. AvstandFraVegkant har egenskapstypenummer 2388 og Bruksområde egenskapstypenummer 1269. Verdien 2939 for Bruksområde angir at dette er Inntak/utløp stikkrenne. Statens vegvesen side 14
TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Fortau_48 Kantstein_9 VegoppmerkingLangsgående_99 Kum_83 Senter linje GrøftÅpen_80 Blomsterplantinger_274 Grasdekker_15 Nedsenka Kantstein_10 VegoppmerkingLangsgående_99 Fortau_48 Kantstein_9 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Leskur_25 ReposVenteareal_767 Trafikklomme_47 VegoppmerkingLangsgående_99 Fartsdemper_103 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Signalanlegg_89 Signalpunkt_90 Signalhode_91 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 5.2.1 Objekttype Navn på objekttype, unikt innen NVDB Datakatalog. Eksempel:..OBJTYPE Kum_83 Gang- og sykkelveg Figur 9 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) Statens vegvesen side 15
Vegdekke_241 Bærelag_226 Avrettingslag_791 Forsterkningslag_229 StikkrenneKulvert_79 Rørledning_77 LukketRørgrøft_78 TrekkerørKanal_852 Kabel_92 Kabelgrøft_843 Rekkverk_5 Rekkverksende_176 Støtpute_542 VegoppmerkingLangsgående_99 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgående_99 VegskulderVegkant_269 Trafikkdeler_172 Rekkverk_5 VegskulderVegkant_269 VegoppmerkingLangsgående_99 VegoppmerkingLangsgående_99 Kum_83 NedsenkaKantstein_10 VegoppmerkingLangsgående_99 Fortau_48 Kantstein_9 Leskur_25 Skiltpunkt_95 Skiltplate_96 Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 LLysmast_181 Sykkelfelt Figur10 Objekttypenavn (Kilde: NVDB Datakatalogen) 5.2.2 Datafangstdato Angir dato for måling/observering/registrering av objektet (i terrenget). Angis på format: ååååmmdd Eksempel:..DATAFANGSTDATO 20140515 5.2.3 ID (koblingsnøkkel) ved alternativ leveranse Eksempel:..ID 83.001 For beskrivelse av alternativ leveranseform, se vedlegg 1. Statens vegvesen side 16
5.2.4 Kvalitet Beskrivelse av kvaliteten på stedfestingen. Denne egenskapen skal kompaktifiseres slik:..kvalitet <MÅLEMETODE> <NØYAKTIGHET> <SYNBARHET> <H-MÅLEMETODE> <H-NØYAKTIGHET> Eksempel:..KVALITET 11 5 0 11 5 Kvalitetsegenskapene og krav til nøyaktighet er beskrevet i kapittel 4.2.4. 5.2.5 NVDB egenskaper Objektene skal beskrives med påkrevde egenskaper og betingede egenskaper der betingelsen er oppfylt. Hvilke egenskaper som er påkrevd og betinget til objektene er tilgjengelige på: http://tfprod1.sintef.no/datakatalog/ versjon merket som Objektliste. Egenskapene kan også hentes fra Objektlista (egenskapsskjemaene). Eksempel: Figur11. Påkrevde egenskaper til objekttypen Kum vist i NVDB Datakatalogen Statens vegvesen side 17
Belysningspunkt_87 Lysarmatur_88 Lysmast_181 Bruksområde (B) (Påkrevd hvis forskjellig fra Belysningsstrekning) Plassering (P) Antall armaturer i Belysningpkt (P) Belysning veg/gate Belysning område/plass Belysning vegkryss Belysning gangfelt Belysning tunnel... Lysmast Mindre stolpe Henger i tak/kabelbru Festet på vegg/bygning På portal Luftstrekk 1, 2, 3, 4 eller 5 Antall lyskilder per armatur (P) 1,2, 3 eller 4 Effekt(P) 5-600 Total mastelengde (P) Type (P) Utligger (B) (Påkrevd hvis Ja) Ettergivende mast (B) (Påkrevd hvis Ja) Bardun/strever (B) (Påkrevd hvis Ja) Tremast Stålmast, rett Gittermast... Ja, Nei Ja, Nei Ja, Nei Figur 12 Eksempel på NVDB-objekter med påkrevde(p)og betingede(b) egenskaper (dette er en prinsippskisse) 5.3 Filstruktur og format Det leveres ett NVDB-datasett (SOSI-fil) per objekttype. Endrede og slettede data skal dokumenteres som avtalt. Statens vegvesen side 18
5.4 SOSI-NVDB-kontroll For å kontrollere innholdet i NVDB-data kan det kjøres SOSI-NVDB-kontroll fra Datakatalogen Figur 13 Kontroll av SOSI-NVDB-filer Resultat av kontrollen kan enten komme i form av rapport i regneark eller rapport i SOSI-filer. Merk at betingelser ikke blir kontrollert. Statens vegvesen side 19