Slet lenge i Svolvær Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 11.05.2008 Med sine to mål, mange avslutninger og som uromoment i Svolværs forsvar, var Thomas Haugland sterkt delaktig i 4-2 seieren på Stranda stadion. Kampfakta Svolvær - Grovfjord 2-4 (0-1) Stranda stadion Tilskuere: Ca 30 Dommer: Bengt-Are Pettersen - merkelig straffeavgjørelse Været: Skyet, opphold og ca 4 grader Mål:
22. min. 0-1 Thomas Haugland, straffe 49. min. 0-2 selvmål 72. min. 0-3 Thomas Haugland 83. min. 1-3 87. min. 1-4 Lars Erik Markussen. Ass. Raymond Johnsen 88. min. 2-4 Grovfjords lag Navn Bytter Kort Mikkel "Valium" Rasmussen Stian Eilertsen 82.min Bjørn Magnus Karlsson Gult, takling Raymond "Hikke" Olsen Martin Kristoffersen Thomas Haugland Runar Danielsen Gult, takling Roar Christensen Gaute Roaldsen 73.min
Lars Erik Markussen Raymond Johnsen Odd Levi Paulsen 73.min Ernst Hermansen-debut 82.min Øyvind Thomassen Nils Arne Sjøvoll - oppmann Det var to lag med svært ulike prestasjoner i seriepremieren forrige helg som møttes på Stranda kunstgress i går ettermiddag. (Første møte mellom disse lagene siden 1990) Grovfjord med et sterkt uavgjort resultat i Narvik, mens årets debutanter, Svolvær, fikk bakoversveis på Sortland med 0-6. Et slikt utgangspunkt er ikke alltid like enkelt for det "antatt" beste laget (Grovfjord) å takle, og det forventes derfor at prestasjonen skal være det samme som i forrige kamp. Men som de fleste fotballkjennere vet, lever hver kamp sitt eget liv og det er umulig å legge blåpapir fra siste oppgjør og tro at det samme skal repeteres. Kampen mot Svolvær beviste at så også var tilfelle. Grovfjord slet lenge og brukte èn omgang for å finne fram samme aggressivitet og vilje vi var vitne til i Narvik forrige lørdag. Grovfjord åpnet imidlertid innsatsfylt og engasjert, flyttet laget opp på banen og stresset Svolværs unge spillere langt inne på deres egen halvdel. Med godt press og raske overganger styrte bortelaget kampen de første 20 min. Men kvaliteten i sluttfasen av angrepsspillet var ikke god nok for å skape de helt store sjansene. Det ble litt for omstendlig og for mange tversover- og støttepasninger i sistefasen i angrepet, noe som gjorde at hjemmelaget raskt kunne falle tilbake i eget forsvar og hindre gjennomløpinger og spill i bakrom. Det måtte derfor et uforståelig (fra vår posisjon) idømt straffespark til for at vi skulle ta ledelsen. Dommeren signaliserte for dytting/holding, men heller ikke våre egne spillere skjønte hvorfor dommeren pekte på ellevemeteren. Men siden først straffe ble dømt lot ikke Thomas sjansen gå fra seg, og når keeperen går til høyre og ballen til venstre, så blir de mål.
Grovfjord greide imidlertid ikke å fortsette presset etter målet, slik en skulle tro. Laget falt tilbake spillemessig og med det inviterte hjemmelaget inn i kampen. Kjempinga, intensiteten og de gode løpene på midtbanen ble borte, samtidig som kompaktheten mellom lagdelene forsvant utover i omgangen. Det oppsto strekk i laget som ga god plass og lett spill i rom for Svolvær som uforstyrret fikk vende opp og slå på rettvendte og raske angripere. Vi ble i denne perioden baktung og slet med å holde det unge, pågående og spillende svolværlaget unna egen boks. Hjemmelaget greide ofte å spille seg ut på sidene og fikk slått en god del innlegg. Dette skapte endel trøbbel i vårt midtforsvar, men heldigvis maktet vi å renske unna selv om Svolvær fikk noen halvsjanser. Noen alvorsord ble sikkert sagt i garderoben i pausen, for fra det øyeblikket dommeren blåste i gang andre omgang tok Grovfjord tak i kampen og overrumplet hjemmelaget med aggressivt spill, og med press på lagets bakre rekker hindret det Svolvær igangsetting bakfra og forsvaret ble derfor nødt å slå ballen ut - uadressert. Dette ga stadig ballgjenvinning for Grovfjord og innsatsen ga seg utslag i fire raske cornere i de første minuttene og på den siste ble hjemmelaget presset til å gjøre selvmål. Svolvær fomler ballen i eget mål. Vi ser keeperen ikke får kontroll, og ballen triller såvidt over streken. Grovfjord ga seg ikke etter dette, men forstatte å stå høyt og skape gode og raske overganger som førte til flere visitter inne i feltet med mange avslutninger. Men til tross for at Roar og Thomas hadde gode distanseskudd som strøk like utenfor og sammen med Lars Erik hadde mange andre sjanser for å øke ledelsen og punktere kampen definitivt, måtte vi nesten vente en halvtime før det forløsende tredjemålet kom. Det var Thomas som med vilje og bestemthet tråklet seg gjennom midtforsvaret, rundet keeper og skapte ro i rekkene. Thomas gjør her det tredje målet, og både spillerne og vi på linja kan puste lettet. Den første halve timen i andre omgang var Grovfjords beste periode i kampen og vi gjenkjente det gode spillet fra mjølnerkampen. Men av og til, når løpene, posisjoneringen og aggressiviteten på midtbanen svikter, spilles det trangt med pasninger til pressede medspillerere og vi mistet ballen for mange ganger på denne måten. Med laget på vei opp i angrep gir det rom for overganger når vi taper ballen og nettopp et slikt balltap førte til ei kjapp svolværkontring og spill gjennom et glissent forsvar, og alene med Mikkel kunne ikke svolværangriperen bomme. Heldigvis kunne Lars Erik få minutter senere, på et raskt angrep og løp fra hjemmelagets midtstoppere, igjen øke ledelsen og ta i fra Svolvær det minste håp om å komme àjour. Med tremålsledelse sovnet/slurvet vi litt de siste minuttene og en innbytter, med kvikke bein, fikk lov å raide sidelinja og dra seg inn i boksen før han ble felt. Selv om han falt veldig langsom var vel straffen grei nok.
En tålig gjennomført kamp fra vår side, men ikke noe mer. Med utgangspunkt som storfavoritter vet man at denne type kamper ikke blir av de enkleste så derfor var det godt å reise hjem med tre poeng. Svolvær, som består av juniorspillere og en erfaren "bestefar" Petter Solli som dirigent i forsvaret, gjorde likevel et godt inntrykk, selv med tap. Flere gode enkeltspillere, et gjennomført spilleopplegg og stor løpskapasitet har klubben et spennende og interessant lag på gang og vil om noen år ganske sikkert kjempe om en plass høyt oppe på tabellen. Grovfjord hadde også med en sterk tropp på tribunen. Fra venstre, sportsdirektør Per Arne, Tord Larsen, Johan T, bussjåføren og Hermod. Strongest there is. Trener Runar Danielsen var sånn passe fornøyd med prestasjonene og gjennomføringen av kampen. -Vi fikk en god start med høyt balltempo og presisjon. Det ble skapt en del gode sjanser, men slurv og ubesluttsomhet gjorde at vi ikke fikk den fortjente scoringen. Etter målet faller vi i intensitet som fører til at Svolvær kommer med i kampen og skaper en del farlige sjanser. I denne perioden sliter vi med den defensive strukturen i laget. Hva skjedde i garderoben i pausen, for det var et nesten nytt lag som kom banen etter hvilen? -Vi bestemte oss for å presse høyere og ha ei mer tydelig arbeidsfordeling. Og vi fikk svar ganske raskt med gode brudd og store målsjanser. Etter å ha doblet ledelsen følte jeg at vi fikk kontroll på kampen og maktet å holde trykket oppe. Men så gjentar det seg i sluttminuttene i andre omgang det samme som i siste halvdel av første, vi mister grepet, hvorfor? -Det er ikke godt å si. Vi roter det til for oss selv helt på slutten og slipper inn mål etter tafatt og pinlig forsvarsspill. Det skal ikke skje, men gjør det likevel. -Kort oppsummert ble det to ulike omganger. Den første kan vi ikke være fornøyd med, - svake avslutninger og dårlig intensitet i det defensive arbeidet. Men det bedret seg i den andre når vi får lagt høyt press og gjør gode brudd som gir mange målsjanser. En godt gjennomført omgang med kontroll og fint spill. Bare de aller siste minuttene trekker noe ned, men da var kampen avgjort, avslutter en trener som vet at denne type kamper også skal vinnes, og som er fornøyd med det i alle fall. Resultater og tabell.