VEDTAK NR 18/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Like dokumenter
VEDTAK NR 45/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. august 2010 Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm

VEDTAK NR 83/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 15. desember 2011.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 62/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. september 2011.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 42/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 16. juni 2011 i Oslo.

VEDTAK NR 21/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 55/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 2. september 2011.

VEDTAK NR 89/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 49/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 55/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 23/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte mandag 16. mai 2011 i Lillestrøm.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 73/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 81/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 1. desember 2010.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 53/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR. 84/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

VEDTAK NR 78/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 51/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17. oktober 2013.

Saken gjelder Tvist om rett til redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven 10-2 (4)

VEDTAK NR 52/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

VEDTAK NR 26/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 19/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 44/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 14/19 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 35/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5 i Lillestrøm.

VEDTAK NR 55/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17. oktober 2013

VEDTAK NR 26/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 47/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 23/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 13/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. februar 2015.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 68/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 28/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 36/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 75/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013.

VEDTAK NR 45/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 66/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 26. oktober 2011.

VEDTAK NR 44/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 11. august 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm

VEDTAK NR 35/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 50/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 25. august 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo.

VEDTAK NR 90/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 39/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 59/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 60/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 11. desember 2014.

VEDTAK NR 69/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 26. oktober 2011.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 53/18 I TVISTELØSNINGSNEMNDA

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 30/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 21/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 Departementsbygning R5, Akersgata 59, C.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

VEDTAK NR 18/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 59/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag 28. september 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

Transkript:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 08.03.2010 Ref. nr.: 09/23056 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 18/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 4. mars 2010 i Departementsbygning R4, Einar Gerhardsens plass 1, Oslo Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Faste medlemmer Henning Harborg, leder Haakon Skaug, LO Tor Brustad (vara), NHO Særskilt oppnevnte medlemmer Carl E. Rønneberg, NBL Bente L. Tandberg, Handel og Kontor Saken gjelder Tvist om rett til redusert arbeidstid etter arbeidsmiljøloven 10-2 fjerde ledd Arbeidstaker A Arbeidsgiver B

Det ble truffet slikt vedtak: Saksforhold A har siden 2004 vært ansatt i stilling på 70 prosent i B. A arbeider som butikkonsulent i selskapets ytre salgsorganisasjon i region nord, distrikt X. Distrikt X har 20 medarbeidere, hvorav 15 butikkonsulenter som dekker området fra X til Y. I tillegg til A er det fire butikkonsulenter i distriktet som arbeider i deltidsstillinger, tre i stillinger på 50 prosent og én i stilling på 25 prosent kombinert med annen stilling i virksomheten på 25 prosent. Arbeidsoppgavene for en butikkonsulent er i hovedsak å gjennomføre regelmessige besøk i butikk for salg, etablering og oppfølgning av virksomhetens varesortiment, eksponering og rullering av varer, samt å drive sisteledds markedsføring. Butikkonsulentene opptrer i stor grad som selskapets kontaktperson for den enkelte butikk. I forbindelse med at A ble fostermor hadde hun foreldrepermisjon fra november 2007 til og med desember 2008, og permisjon fra januar 2009 til og med desember 2009. A søkte i brev av 14. september 2009 om permisjon slik at hun skulle jobbe stilling på 35 prosent. Permisjonssøknaden ble avslått ved arbeidsgivers brev av 12. oktober 2009. Ved søknad av 16. oktober 2009 søkte hun om redusert arbeidstid til stilling på 35 prosent for perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2011. Det fremgår av søknaden at hun ønsker å arbeide to dager i uken, fortrinnsvis mandager og onsdager. Begrunnelsen for søknaden er omsorgen for to fosterbarn på henholdsvis fem og seks år og ett biologisk barn på elleve år. Arbeidsgiver avslo søknaden ved brev av 7. november 2009. Avslaget ble etter det opplyste mottatt av arbeidstaker 11. november 2009. Saken ble brakt inn for tvisteløsningsnemnda ved brev av 4. desember 2009. Overfor nemnda har begge parter fått anledning til å komme med utfyllende merknader i saken. Nemnda har mottatt følgende dokumenter fra arbeidstaker: - brev av 4. desember 2009 - e-post av 11. desember 2009 Nemnda har mottatt følgende dokumenter fra arbeidsgiver: - brev av 23. desember 2009 Arbeidstakers anførsler A anfører i det vesentligste: Omsorg for to fosterbarn krever ekstra oppfølgning og tilstedeværelse. Hun har derfor et særlig behov for å få redusert sin arbeidstid. Som fostermor må hun delta på en del møter med barnevern og andre offentlige instanser. Uten redusert arbeidstid vil dette medføre fravær fra stillingen som butikkonsulent.

Redusert arbeidstid som omsøkt vil ikke medføre vesentlig ulempe for virksomheten. Kontinuiteten i oppfølgning av den enkelte butikk vil være sikret selv om hun arbeider redusert arbeidstid. Ved å arbeide to faste dager i uken vil hun kunne besøke de samme butikkene hver uke. Manglende deltakelse på salgs- og regionmøter som følge av å arbeide i stilling under 50 prosent kan ikke være avgjørende. Virksomheten har flere stillinger som butikkonsulenter med lavere stillingsandel enn 50 prosent, og innehaverne deltar ikke på salgs- og regionmøter. Tilstrekkelig informasjon for utførelse av arbeidet sikres ved at nyheter og annen relevant informasjon formidles per post. Reststillingen som ville ha blitt ledig ved at A jobber redusert arbeidstid kan dekkes opp ved bruk av vikarer. Dagligvarehandelen benytter vikarer fra et bestemt bemanningsselskap i slike stillinger. Arbeidsgiver har ikke vært villig til å finne løsninger som er tilpasset hennes livssituasjon. Hun har måttet ta permisjon fra sin stilling i et år fordi det ikke har vært mulig å jobbe i redusert stilling. Hun reagerer også på at arbeidsgiver bruker lang tid på å besvare søknaden da det er av stor betydning for henne med en rask avklaring. Arbeidsgivers anførsler B anfører i det vesentligste: Det påstås prinsipalt at As krav om redusert arbeidstid må avvises. Hennes begrunnelse for søknaden er at hun som fosterforelder må delta på en del møtevirksomhet med offentlige etater. Virksomheten er av den oppfatning at denne begrunnelsen faller utenfor lovens krav om vektige velferdsgrunner. Subsidiært påstås det at A ikke har krav på redusert arbeidstid da innvilgelse av søknaden vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten. Stillingen A innehar er en deltidsstilling på 70 prosent, og en oppdeling av stillingen til to stillinger på 35 prosent vil gi dårlig kontinuitet i arbeidet. Sentrale arbeidsoppgaver som blant annet eksponering og rullering av varer, sortimentskontroll og etablering av nyheter vil bli vanskelig å gjennomføre. En slik oppdeling til to mindre stillinger vil medføre at det ikke er anledning til å delta på salgsmøter og regionsmøter, oppdateringer som er sentrale for å utføre arbeidet. Likeledes vil en så lav stillingsandel som 35 prosent innebære at B skolen (kurs i sisteleddsmarkedsføring) ikke kan gjennomføres. Det er problematisk å få dekket en reststilling på 35 prosent da det erfaringsvis er få kvalifiserte søkere til så små stillinger. Den som har vikariert for A ønsker ikke å fortsette med en så lav stillingsandel. Virksomheten ser det ikke som et alternativ å benytte vikarbyråer da det er virksomhetens policy at kundene skal betjenes av medarbeidere som kjenner selskapet og produktene. Til arbeidstakers anførsel om at andre salgskonsulenter har mindre stillingsandeler vil virksomheten bemerke at bakgrunnen for dette er at disse arbeider i områder av distriktet der avstandene er store og det er langt mellom butikkene. Virksomheten mener at den ikke har brukt unødig lang tid på å behandle As søknader og viser til behovet for intern behandlingstid. Tvisteløsningsnemndas merknader Arbeidsmiljøloven 10-13 fastsetter at tvist om redusert arbeidstid avgjøres av tvisteløsningsnemnda. Frist for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker fra arbeidsgiver avslo kravet fra arbeidstaker, jf forskrift om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven 3 tredje ledd. Arbeidsgivers avslag er datert 7. november 2009, og saken

ble brakt inn for tvisteløsningsnemnda ved arbeidstakers brev av 4. desember 2009. Saken er dermed rettidig innbrakt. Arbeidsmiljøloven 10-2 fjerde ledd fastsetter at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Alternativet andre vektige velferdsgrunner tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følge av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. I henhold til lovens forarbeider skal foreldre med barn under 10 år uten videre anses å ha behov for redusert arbeidstid. De trenger med andre ord ikke å begrunne behovet nærmere. Arbeidsgiver har anført at arbeidstakers krav om redusert arbeidstid må avvises fordi begrunnelsen for søknaden er at hun som fosterforelder må delta på en del møtevirksomhet med offentlige etater. Nemnda er ikke enig i dette. Nemnda forstår arbeidstakers søknad slik at hun ønsker redusert arbeidstid av hensyn til den faktiske omsorgen for to barn under 10 år. Med det særlige oppfølgningsbehovet fosterbarn ofte medfører, finner tvisteløsningsnemnda at det foreligger et klart behov for redusert arbeidstid. Nemnda konkluderer således med at det foreligger vektige velferdsgrunner, og at grunnvilkåret for rett til redusert arbeidstid derfor er oppfylt. Saken kan derfor ikke avvises på det grunnlag som er anført av arbeidsgiver. Rett til redusert arbeidstid er betinget av at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Av forarbeidene til tidligere arbeidsmiljølov 46A, Ot. prp. nr. 3 (1982-1983), fremgår at det ved vurderingen må foretas en avveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Dersom behovet for redusert arbeidstid er særlig stort, bør det kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgiverens side for å avslå enn ellers. Lovens forarbeider gir ellers anvisning på en konkret og skjønnsmessig vurdering av de ulemper som påberopes fra arbeidsgivers side. I forarbeidene til gjeldende bestemmelse om redusert arbeidstid, Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) heter det at bestemmelsen er ment å videreføre det materielle innholdet i tidligere 46A, og at praksis etter den bestemmelsen fremdeles vil være relevant. I den praksisen er det lagt til grunn at kravet til vesentlig ulempe innebærer at det ikke er tilstrekkelig å påberope en generell ulempe, for eksempel ulempen ved å måtte omorganisere arbeidsoppgaver eller skaffe vikar. Nemnda har etter en avveining av partenes interesser kommet til at det vil medføre en vesentlig ulempe for arbeidsgiver å innvilge As søknad. Det er i vurderingen sett hen til at fosterbarna har et særlig oppfølgningsbehov og at arbeidstaker derfor har et særskilt behov for arbeidstidsreduksjon, men det må også vektlegges at A allerede har en deltidsstilling på 70 prosent stilling og at den omsøkte stillingsreduksjonen (til stilling på 35 prosent) vil være betydelig. Nemnda legger til grunn arbeidsgivers anførsel om at en så vidt liten stillingsandel vil medføre manglende kontinuitet i de arbeidsoppgavene som tilligger stillingen og være til hinder for gjennomføring av nødvendig opplæring og oppdatering. Nemnda legger også til grunn arbeidsgivers anførsel om at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte medarbeidere til en så vidt liten reststilling, og finner etter en helhetsvurdering av de kryssende interesser at det foreligger en vesentlig ulempe i bestemmelsens forstand.

Konklusjon Arbeidstaker gis ikke medhold Tvisteløsningsnemnda Henning Harborg leder Lillestrøm, 08.03.2010 Til orientering: Tvist om rett til redusert arbeidstid kan bringes inn for domstolene etter at tvisteløsningsnemndas avgjørelse foreligger, jf arbeidsmiljøloven 17-2 andre ledd. Nemndas konklusjon står ved lag mens saken er til behandling ved domstolene. Dersom dette vil virke urimelig, kan retten etter krav fra en av partene fastsette en annen midlertidig ordning. Fristen for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker regnet fra det tidspunkt tvisteløsningsnemndas avgjørelse foreligger, jf arbeidsmiljøloven 17-2 tredje ledd.