1 Generelt om skruer: En skrue brukes når man vil ha en enkel og sterk sammenføyning, og når man vil unngå knirkende gulv. I trekonstruksjoner er uttrekksverdiene betydelig høyere enn for spiker. De senere årene har det vært en stor utvikling av skruer. Nye eller forbedrede varianter kommer hele tiden, og bruksområdet utvides. Nye varianter kommer ofte med nye byggeteknikker og materialer som skal monteres. Produksjon En skrue produseres av en lang vaier som kappes og stanses til korrekt form. Skruens utforming og materiale/overflatebehandling bestemmer bruksområdet. Materialet og utforming av hode, gjenger og spiss bestemmer hva slags bruk skruen passer til. Kvaliteten på vaieren bestemmer så hvilken kvalitet det blir på delene. Vaieren bestemmer sluttproduktets strekkfasthet, hardhet, gjengekvalitet og spisskvalitet. Vaieren kommer til skrueprodusenten i store ruller, og med riktig diameter for de ulike skruene. Man begynner med å kappe vaieren til ønsket lengde, samtidig som man stanser ut hodet. Skruen kommer til en stansemaskin der riktig spiss stanses ut. Dette gjør man kun når man skal ha en selvborende skrue. På en skrue uten borspiss slipper man dette trinnet.
2 Gjengepartiet presses inn i vaieren, og så er formen på skruen ferdig. Etter at skrueformen er klar, er den ujevnt hard, og nærmest ubrukelig (deformasjonsherdet). En varmebehandlig av skruen må til for å utjevne indre spenninger. Det vanligste er settherding. Det vil si at skruen føres inn i en ovn med karbonholdig luft. Kullet trenger inn i skruens overflate (jo høyere karbon innhold, desto hardere kan overflaten bli). Dette skjer ved en temperatur på rundt 600 800 ºC i 2 3 timer. Etterpå senkes skruen ned i et oljebad og avkjøles veldig raskt. Nå er skruen likt hard over hele skruen men før skruen er klar til bruk, må den gjøres mykere. Dette skjer gjennom gløding, hvor man varmer den opp igjen til 150 200 ºC i 2 timer og så lar den luftkjøles. Dette fjerner de store indre spenningene som finnes i materialet. Nå må overflaten av skruen behandles for at den ikke skal korrodere (ruste) etter festing.man bør man undersøke hva slags miljø den skal brukes i og avhengig av dette finnes det ulike overflatebehandlinger. Overflatebehandlingene som brukes hos Motek er elektrolyttforsinking (bildet under), fosfatering, gulkromatisering, varmforsinking og duplex (keramisk belegg). (Se overflatebehandling.) Elforsinket Fosfatert Gulkromatisert Varmforsinket
3 Er en skrue bare en skrue? En skrue er ikke bare en skrue, for den har ulik utforming og materiale til ulike formål. Hvordan skal man da vite hvilken skruetype man skal bruke? Definer hvilken type miljø skruen skal brukes i. På bakgrunn av det velges materiale og overflatebehandling. (Se Korrosjon.) Hva skal man feste i? Vanlig tre, harde materialer eller stål? På bakgrunn av dette velges skruens gjengetype og spiss. F.eks. gjenger for stål, tre eller begge deler, med eller uten borspiss og med eller uten fiberkutt. (Se forskjellige typer spisser og gjenger.) Hvilken type hode skal skruen ha? Det kommer an på hvilket materiale man skal feste og om man vil ha et synlig hode eller ikke. Et eksempel er forsenket hode, hvor hodet ikke skal synes, eller være i veien for andre materialer. (Se skruehodets utforming.) Hvor lang skal skruen være? Og hvor stor diameter bør man ha på skruen? Tips: En tommelfingerregel sier at lengden på en treskrue bør være dobbelt så lang som det materialet den skal feste. Her kan man også se på hvor lang delgjenging skruen har. Det festede materialet bør ikke være tykkere enn lengden på den ugjengede delen. På en stålskrue er det vanskeligere å si en generell lengde, men den er ikke fullt så lang som en treskrue. Her bør man se på hvilken klemlengde skruen har, noe som ofte er oppgitt av leverandøren. Her får man fullt hold så fort gjengene er helt igjennom stålet. For å bestemme diameteren, bør man ta utgangspunkt i hvor stor last som påvirker skruen. Jo større indre diameter, jo større last klarer den. Hvilken type bitsspor skal man bruke? Her kommer det mye an på hva man er vant til fra før. Hvis man for eksempel har mange ulike dimensjoner på skruene, og ikke vil bytte bits så ofte, vil Philips ofte være det beste. Det er også det vanligste bitssporet. Men fordi dette ikke er det optimale, heller man mer og mer mot torx. Torx er generelt bedre, fordi man ikke trenger å presse like hardt for at bitsen ikke skal spinne i bitssporet. Dimensjoner: L 2 L 2 d L d L Lengden L på en skrue med forsenket hode er definert fra hodets topp til enden av spissen. På en skrue hvor hodet vil være over materialet, er lengden L definert fra undersiden av hodet til ytterst på spissen. Tykkelsen d på skruen defineres som den ytterste diameteren på gjengene. Klemlengden/festekapasiteten L 2 er maks tykkelse på materialet man kan feste
4 Skruehodets vanligste former med ulike bitsspor 1 2 3 4 5 6 7 8 1. Senkhode (trompetformet) med Philips bitsspor: Brukes ofte på gipsskruer, der Philips bitsspor er det vanligste. Den trompetformede delen under hodet sikrer at man ikke skjærer i stykker gipsplatens pappoverflate, men at den bare trykkes inn. Hvis man bruker en skrue som skjærer pappen, eller går for langt inn, forsvinner en stor del av holdet i gipsplaten. 2. Spesial robusthode med Philips bitsspor, med en skarp kant rundt underdelen og en moderat trompetform: Den skarpe kanten på undersiden av hodet brukes bare på skruer til hardgips. Den gjør at skruen trenger godt inn og gir et pent sluttresultat. Bruker man en skrue som ikke skjærer pappen, risikerer man å få roser rundt skruehodet. (Det ser ut som det ligger en mynt under pappen.) Dette skjer når overflødig gips trykkes ned under pappen. 3. Senkhode med torx bitsspor: Det konformede hodet sørger for at skruen forsenkes i treet, og man får en jevn overflate. Torx bitsspor gjør at man får et bedre grep med bitsen. Jo mer av bitsens overflate som får kontakt i sporet, jo mer friksjon, og desto mindre press er nødvendig. 4. Sekskanthode finnes med eller uten skive: Gummiskive brukes når man skal tette rundt hullet. En stålskive hjelper underlaget mot gjennomtrekking av hodet. Sekskants hode gir det beste grepet mellom bits og hode. 5. Montasjehode (flatt hode med fast skive) med Philips bitsspor: Stort hode for ordentlig hold i det man ønsker å montere. Man overfører også festekraften fra materialet til hodet. Om man bruker tynn plate er det ofte platen som gir etter før skruen. 6. Linse senkhode, ofte høyglanspolert med Pozi bitsspor. For pen finish der man vil ha synlig innfesting 7. Lite senkhode med firkantbitsspor: Veldig lite senkhode for enkel forsenking i harde trematerialer. Firkantbits brukes ofte på små hoder der man ikke får plass til noe annet. 8. Panhode med Philips bitsspor: En rund overflate mot underlaget gir en stabil montering med synlig hode. Brukes ofte på skruer som skal feste noe ved hjelp av en betongplugg, eller feste en hylle eller lignende i treverk.
5 Forskjellige typer spisser og gjenger 1 2 3 4 5 6 7 8 1. Tregjenge for skruing i tre er den vanligste og enkleste gjengetypen. Skarp spiss gjør at man lett trenger inn i materialet, og den høye gjengestigningen gjør at skruen raskt trenger ned i materialet. 2. Stålgjenge med spiss for skruing i tynt stål maks 1mm tykkelse. Skarp spiss med to gjenger til toppen av spissen gjør at skruen raskt tar tak og trenger gjennom stålet. Hvis man bare har en gjenge til toppen av spissen risikerer man at den kollapser av friksjonen som oppstår når skruen treffer stålet. Den lave gjengestigningen gjør at gjengene griper den tynne platen og ikke glipper. 3. Kombigjenger for skruing i tre/tynt stål maks 1mm. Skarp spiss med to gjenger til toppen av spissen gjør at skruen raskt tar tak og trenger gjennom stålet. De store gjengene gjør at skruen trenger raskt inn, og gir et bra hold i trematerialet. De mindre gjengene gjør at skruen griper fast i stålet og ikke glipper. 4. Gjenger for en hardgips til treskrue: Den høye gjengestigningen gjør at skruen raskt trenger inn i materialet. De omvendte gjengene under hodet freser bort litt av gipsen og får det ut av hardgipsen. Den skarpe kanten under hodet skjærer pappen, og sammen gir dette et pent sluttresultat hvor man slipper roser i pappen. 5. Fiberkutt brukes til skruing i trekonstruksjoner. Fiberkutt er ett kutt i spissen på gjengen som gjør att man skjærer av trefibrene på veien ned i trematerialet. Dette gir en lettere innskruing og mindre risiko for sprekkdannelser i treet. For veldig harde trematerialer kan man likevel være nødt til å forbore. Da skal det brukes et bor som er ca 1mm mindre enn den innerste diameteren på gjengen. 6. Skrue med borspiss for skruing uten forboring i tykkere stål. Hullet gjenges automatisk av gjengene på skruen, som har lav stigning. 7. Borspiss med vinger for feste av tre til stål uten forboring. Vingene mellom borspiss og gjenger freser et hull i trematerialet for siden å falle av når de treffer stålet. Dette gjør at trematerialet ikke klatrer opp på skruen når borspissen treffer stålet og innskruingshastigheten reduseres. 8. Gjenger for harde plater som minerit og arborplater til tynne plater. Den lave gjengestigningen gjør at gjengene griper platen og ikke glipper. I harde trematerialer må det lille hodet få tid til å trenge inn i materialet, og da er det bra at skruen ikke går for fort inn.