Høytidsgudstjeneste Juledag 2009

Høytidsgudstjeneste Juledag 2009

Gledelig Kristmesse! Juledagen var fra gammelt av den største festdagen i julehøytiden. Dette speiles fortsatt i flere språk, deriblant engelsk hvor denne dagen kalles Christmas, altså Kristmesse. Ifølge gammel kirkelig tradisjon feires Kristmesse den 25. desember til minne om Jesu Kristi fødsel. Kvelden før, altså julaften (Christmas eve) er dagen hvor selve fødselen blir markert og beretningen om fødselen i stallen (Juleevangeliet, Lukas 2:1-14) leses, mens Juledagen er dagen for fokus på mysteriet: Hva betyr det som skjedde den gang? Hvem var og er dette barnet? Prekenteksten er Johannesprologen, Johannes 1:1-14. Med tanke på hvor viktig Jesu fødsel er for den kristne kirke er det kanskje litt paradoksalt at det er så mye vi egentlig ikke vet om hendelsen. Vi vet for eksempel ikke akkurat når Jesus ble født. Mye tyder på at han ble født rundt år 7 eller 6 før vår tidsregning og at det skjedde en gang i tidsrommet mai til oktober. Det siste samsvarer nemlig med det vi vet om husdyrhold i Judea; gjeterne på Betlehemsmarkene var ute med sauene sine, kan vi lese i Juleevangeliet, og det var de vanligvis ikke i slutten desember. Plasseringen av Kristmesse til tiden rundt vintersolverv (21. desember) er derfor først og fremst symbolsk å forstå. Jesus er verdens lys, han som lyser opp i mørket. Finnes det noen bedre tid å minnes dette på enn den aller mørkeste perioden av året? Minnedagen for Jesu fødsel ble tidlig lagt samtidig med de gamle midtvintersfestene som fantes i en rekke ulike kulturer som kristendommen vant innpass i, så som den romerske og med tiden også den nordiske. Hos oss overtok Kristmessen etter hvert for de gamle norrøne jol-festene. I de ortodokse kirkene i øst feires Kristmesse 6. januar, den dagen som hos oss kalles Hellige tre kongers dag, I dag samles vi igjen om mysteriet i Betlehem og om det største underet som noen gang har skjedd: Inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Gud ble kropp. Gud ikledde seg molekyler. Det gjør Gud også i dag. Gud møter oss i det kroppslige og det fysiske, i dåpens vann og i nattverdens elementer. Gledelig jul! Gledelig Kristmesse! Til liturgien L står for liturg, M for menighet. A betyr alle. Salmebøkene forkortes slik: NoS: Norsk salmebok; S97: Salmer 1997

Preludium: Røros sangforening synger Fra fjord og fjære Inngangssalme: NoS 57 Kim, alle klokker Inngangsord Syndsbekjennelse L: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. A: Hellige Gud, himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte. For Jesu Kristi skyld, ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene. Kyrie

Gloria Deretter synges umiddelbart NoS 31 Jeg synger julekvad Kollektbønn L: M (etter bønnen): Tekstlesning fra Det gamle testamente: Jesaja 9:2-3,6-7 L: La oss høre Herrens ord! Menigheten reiser seg og synger: Høymessesalme: NoS 38 Det hev ei rose sprunge Tekstlesning fra Det nye testamente: Hebreerne 1:1-5 Trosbekjennelse L: La oss bekjenne vår hellige tro. A: Vi tror på én Gud, den allmektige Far, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig. Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.

Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd og av jomfru Maria ble han menneske av kjøtt og blod. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, oppstod den tredje dag etter Skriftene og fór opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd, skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og hans rike skal være uten ende. Vi tror på Den Hellige Ånd, som er Herre og gjør levende, som utgår fra Faderen og Sønnen, tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som har talt gjennom profetene. Vi tror på én hellig, allmenn og apostolisk kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden. Amen. (Den nikenske trosbekjennelse) Den nikenske trosbekjennelse er en fellesuttalelse i tradisjonen fra kirkemøtet i Nikea i år 325. Den ble utformet som en konklusjon på en langvarig diskusjon i kirken om betydningen av inkarnasjonens mysterium. Salme før prekenen: NoS 29 Et barn er født i Betlehem Preken over dagens evangelietekst: Johannes 1:1-14. Før prekenen synges dagens Høytidsvers: NoS 47 Salme etter prekenen: S97 04 Djupaste mørker ligg over jord Kunngjøringer Forbønn (se baksiden); Forbønnssvar: S97 0161 Å Gud, hør vår bønn Menighetens takkeoffer til vår vennskapsmenighet i Ndjoah i Kamerun. Røros sangforening synger Gloria. Nattverdssalme: NoS 68 Nå vandrer fra hver en verdens krok

Nattverd L synger prefasjonen, deretter synger alle: L ber en bønn, deretter synger alle: (noter: S97 0166) A: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse,

men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. L messer innstiftelsesordene. A synger: Nattverdmåltidet. Takkekollekt for nattverden. Slutningssalme: NoS 49 Å, kom nå med lovsang Velsignelsen L: Menigheten reiser seg og synger: L lyser velsignelsen. M svarer: Postludium

Allmektige Gud, vi takker deg for den store glede du har beredt oss, for englenes budskap om at verdens Frelser er født i Davids stad. Hjelp oss ved din Hellige Ånd å ta imot ham i tro, så han blir for oss det han så gjerne vil: Vår frelse og salighet. Gi at vår Herre og Frelser må finne et herberge hos oss. Dann våre hjerter så de blir en rett bolig for din Sønn, gjør oss villige til å gi ham oss selv og alt vårt, han som har gitt seg så helt for oss. Herre Jesus, kom inn til oss i vår fattigdom med din rikdom av lys og liv, av glede og fred. Så vil vi holde en hellig fest med gudsfrykt og glede. Våre tanker skal samle seg om deg, Herre. Du skal være vår glede, gleden over all glede. Det ber vi deg om, Herre. (M. B. Landstad/G. Jensen) DEN NORSKE KIRKE Røros menighet