FOLKE- OG BOLIGTELLING

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 245 SUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

STATISTISKE KOMMUNEHEFTER FOLKE OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 970 245 SUND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 974

.

FORORD Den første statistikken utarbeidd på grunnlag av oppgaver til folke tellingen i 970, ble publisert i desember 97 i heftet "Folkemengden etter alder og ekteskapelig status, 3. desember 970". I serien Statistiske kommunehefter legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folke- og boligtelling 970 for hver enkelt kommune. Heftene vil bli utgitt fra midten av 972 til siste halvdel av 973. Da kontrollen av tellingsoppgavene ikke er avsluttet når kommuneheftene utarbeides, er tallene i disse heftene foreløpige. Endelige tall for hele landet vil bli publisert i 6 hefter som ventes å bli utgitt i 974. Disse publikasjonene vil også inneholde tabeller med geografiske fordelingef I tillegg til de tabellene som blir trykt, vil det bli utarbeidd tabeller Med mer detaljert statistikk. På grunnlag av tellingsresultatene vil det videre bli utarbeidd et bosettingskart og flere større spesialartikler. Professor Hallstein Myklebost, Geografik Institutt, Universitetet i Oslo, har vært Byråets konsulent i arbeidet med kretsinndelingen. Statistisk Sntralbyrå, Oslo, 2. mai.72 Petter Jakob Bjerve Einar Jensen

INNHOLD Side Prinsipper o g definisjoner 7. Omfanget av Folke- og boligtelling 970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie- og husholdningstype 0 4. Definisjon av hus og bolig og hus- og boligkjennemerker,. 5. Inndelingen i tellingskretser 3 6. Merknader til tabell, 4 Tabeller. Folkemengden ved folketellingene 80-970 6 2. Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring 6 3. Personer 6 år og over etter yrkesaktivitet, kjønn og alder 6 4. Personer 6 år og over med minst 00 arbeidstimer etter yrkesstatus, arbeidstid, kjønn og næring/yrkesområde 7 5. Personer 6-69 år etter yrkesaktivitet, kjønn og høyeste utdanning 8 6. Yrkesaktive, skoleelever og studenter 6 år og over etter kjønn og arbeids-/skole-/studiested pr.. november 970 9 7. Familier og personer etter familietype og husholdningstype 9 Personer 6 år og over med egen bolig etter alder, ekteskapelig status og kjønn 9 9. Hus, boliger, rom og bosatte etter hustype 20 0. Bebodde boliger etter hustype og byggeår, og hus, rom og bosatte etter husets byggeår 20. Bebodde boliger etter hustype og tallet på rom, og bosatte etter tallet på rom i boligen. 20 2. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligtetthet 2 3. Bebodde boliger, rom og bosatte etter boligens utstyr 2 4. Bebodde boliger, rom og bosatte etter eier-/leierforholdet til boligen 2 5. Folkemengden etter alder, kjønn og tellingskrets 22 6. Personer 6 år og over etter viktigste kilde til livsopphold, næring, kjønn og tellingskrets 23 7. Hovedtall for hus og bebodde boliger i de enkelte tellingskretser 24 Vedlegg. Kretsfortegnelse 25 2. Kartskisse over kretsinndelingen 27 Standardtegn.. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 245

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER. OMFANGET AV FOLKE- OG BOLIGTELLING 970 Folketellingen omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter av 20. januar 970 om ordningen og føringen av folkeregistrene, var registrert som bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 970. I boligtellingen har en med alle hus og privatboliger (privatleiligheter m.v.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 970. Hus og boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (Lekse ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av studier), omfattes således ikke av tellingen. Heller ikke er boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem og barnehjem og for losjerende i pensjonater, hoteller o.l. med. Hus hvor alle eller en del av de registrert bosatte var forpleide eller losjerende, er derimot inkludert. I avsnitt 2 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted som en person skal regnes som bosatt) og i avsnitt 4 for hus- og boligbegrepet. 2. DEFINISJON AV PERSONKJENNEMERKER Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til den. november 970. Bosted Den enkelte person er i. tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt den. november 970 ifølge forskriftene om ordningen og føringen av folkeregistrene. Hovedregelen er her at en person skal registreres som bosatt der hvor vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som p.g.a. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som p.g.a. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som p.g.a. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/fors(hrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor $oligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie. (På grunn av registreringsvasker er imidlertid en del personer som var anbrakt i pleiehjem, registrert som bosatt i privatbolig på tellingstidspunktet.) Boligen der personen var bosatt før innleggelsen eller anbringelsen Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Av registreringstekniske grunner har en imidlertid i tellingen også måttet ta med enkelte personer med fast bosted i denne gruppen. Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted.

8 I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke som ved tidligere tellinger, hentet inn opplysninger om midlertidig bosted. Fra 970-tellingen kan det derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. Alder I fordelingene etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 3. desember 970 (970 minus fødselsår), og ikke som ved tidligere tellinger etter alder på tellingstidspunktet. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, separerte og før gifte. Som før gifte er regnet skilte, enker og enkemenn. Utdanning Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på heltid av minst 5 måneders normal varighet og deltidsutdanninger av tilsvarende varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personens høyeste utdanning. Klassifiseringen er i samsvar med Standard for utdanningsgruppering (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 28). I tellingen er det imidlertid foretatt følgende tre-deling av standardens gymnasnivå (samlet utdanningsvarighet 0-2 år):. Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 2. Utdanning på gymnasnivå II ( år) 3. Utdanning på gymnasnivå III (2 år) Videre er utvidet grunnskoleutdanning (0. frivillig år) i tellingen gruppert sammen med 9-årig grunnskole, mens den er skilt ut som egen gruppe under gymnasnivå i Standard for utdanningsgruppering. Yrkesaktivitet Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid mot vederlag, enten i form av lønn, inntekt av egen bedrift, naturalier e.l., inklusive arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, forretning m.v.), vernepliktstjeneste og tilsvarende plikttjeneste, men eksklusive husarbeid for egen familie. I gruppen "Med yrkesaktivitet" er tatt med alle personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet i hele eller en del av perioden. november 969-3. oktober 970, også personer som begynte eller sluttet i arbeidslivet i denne perioden, deltidsarbeidere og elever og studenter som hadde hatt feriearbeid. I tidligere tellinger er personer med inntekt av egen yrkesawivitet som viktigste kilde til livsopphold, regnet til yrkesbefolkningen (personer med yrke). I disse tellingene avviker imidlertid definisjonen av yrkesaktivitet på enkelte punkter fra definisjonen som er gitt ovenfor. I 970- tellingen er ikke en bestemt gruppe av personer regnet som yrkesbefolkning. Det er imidlertid gitt fordelinger etter viktigste kilde til livsopphold og etter arbeidstid. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 2 månedene før tellingstidspunktet. Med inntekt av eget arbeid er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsørgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Ektefeller som hadde hver sin pensjon som viktigste kilde til livsopphold, er begge gruppert under denne kilden til livsopphold. I disse tilfellene er således ikke den ene ektefellen regnet som forsørget eller å ha husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. Som formue, lån m.v. er også regnet føderåd, leieinntekt, forpaktningsinntekt, annen formuesinntekt og utbetalinger i samband med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. "Stipend m.v." omfatter foruten stipend, underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stønader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd.

9 I gruppen "Husarbeid i hjemmet, forsørget" er tatt med alle personer som ikke hadde en av kildene som er spesifisert foran, som den viktigste kilde til livsopphold. Inntektstaker/Ikke-inntektstaker Som inntektstakere er regnet personer 6 år og over med inntekt av eget arbeid; pensjon, trygd m.v.; formue, lån m.v. eller stipend m.v. som viktigste kilde til livsopphold. Tilsvarende er som ikke-inntektstakere regnet alle personer under 6 år og personer 6 år og over som under viktigste kilde til livsopphold er gruppert på "Husarbeid i hjemmet, forsørget". Husmødre som ikke var inntektstakere, er skilt ut som egen gruppe. Denne gruppen omfatter gifte kvinner 6 år og over med husarbeid i hjemmet som viktigste kilde til livsopphold. I tabell 2 er ikke-inntektstakere gruppert etter samme kilde til livsopphold/næring som en inntektstaker.i samme familie (definisjon av familieenheten er gitt i avsnitt 3). Denne inntektstakeren er valgt ut etter følgende prioritetsrekkefølge:. Mannlig ektefelle/far 2. Kvinnelig ektefelle/mor 3. Eldste sønn, nest eldste sønn osv. 4. Eldste datter, nest eldste datter osv. Personer som tilhørte familie uten en eneste inntektstaker, er i tabell 2 gruppert under uoppgitt kilde til livsopphold. Elever, studenter (tabell 5) Som elever og studenter er i tabell 5 regnet personer som i løpet av de siste 2 måneder før tellingstidspunktet, gikk på skole eller studerte, uten hensyn til andre aktiviteter som f.eks. yrkesaktivitet. Arbeidstid Oppgavene over arbeidstid gjelder perioden. november 969-3. oktober 970 og omfatter tid som er gått med til yrkesaktivitet. Tid som er brukt til skolearbeid? stdier og husarbeid for egen familie,er således ikke inkludert. Personer som i perioden hadde mindre enn i alt én måneds sykefravær, og ellers - bortsett fra ferie - arbeidde full dag hele perioden, er regnet å ha hatt heldagsarbeid. Generelt om grupperingen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift som den enkelte arbeidde i hele tiden eller lengst tid de siste 2 måneder før tellingstidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i bedriften i 2-månedersperioden. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker, nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC), Rev.. Med begrepet "Industri m.v." som er brukt i tabelldelen, er ment næringene bergverksdrift m.v., industri og kraft- og vannforsyning m.v. Videre er som "Samferdsel" regnet næringene sjøtransport og annen samferdsel. Samlegruppen "Tjenesteytende næringer" omfatter finansinstitusjoner, eiendomsdrift, offentlig administrasjon og forsvar, offentlig og privat tjenesteyting og personlig tjenesteyting. I tabell 4 er under "Annen tjenesteyting" tatt med næringsgrenene hotell- og restaurantdrift og vask, rensing og andre personlige tjenester. Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965) som i prinsippet følger 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO).

0 Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende fire grupperinger etter yrkesstatus:. Ansatt 2. Selvstendig uten leid hjelp 3. Selvstendig med leid hjelp 4. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig (med eller uten leid hjelp) dersom vedkommende drev firmaet alene for egen regning eller sammen med andre som medeier med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk, forretning) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter ellers personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I tabell 4 er det gitt oppgaver over tallet på henholdsvis ansatte og selvstendige (med eller uten leid hjelp). Differansen mellom summer av disse tall og totaltall utgjør følgelig tallet på familiemedlemmer uten fast lønn i familiebedrift. Arbeids-/skole-/studiested Personer som pr.. november 970 både hadde inntekt av eget arbeid og som gikk på skole eller studerte, er i tabell 6 gruppert som yrkesaktive og etter arbeidssted dersom arbeidstiden de foregående 2 månedene utgjorde minst 000 timer. I motsatt fall er de gruppert som skoleelever/studenter og etter skole-/studiested. Som personer med annet arbeidssted er regnet personer som arbeidde i flere kommuner, var til sjøs eller som arbeidde i utlandet. Tilsvarende er personer som studerte i utlandet gruppert under annet studiested. Egen bolig Ektefeller som var bosatt i samme privatbolig og hvor minst én av ektefellene var boliginnehaver, er begge regnet å ha egen bolig. For øvrig er bare boliginnehaveren eller en av boliginnehaverne gruppert under "Egen bolig". Forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende i pensjonater og hoteller m.v. er aldri regnet å ha egen bolig. Definisjon av begrepet "Boliginnehaver" er gitt i kapittel 4 under avsnittet "Eier-/leierforhold". 3. DEFINISJON AV FAMILIE OG HUSHOLDNINGSTYPE Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 970. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 2. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn.

Av reglene som er nevnt ovenfor, går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noe tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, men hvor ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstype Det er skilt mellom tre hovedtyper av husholdning, nemlig privathusholdning, felleshusholdning og annen husholdning. Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privatbolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning (som omfatter alle bosatte i samme bolig) og ikke kosthus-,,ldulng som ved tidligere tellinger. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem og pleiehjem og losjerende som var registrert bosatt i pensjonat, hotell e.. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning. Annen husholdning omfatter personer uten fast bopel. 4. DEFINISJON AV HUS OG BOLIG OG HUS- OG BOLIGKJENNEMERKER Hus- og boligopplysningene refererer seg til den. november 970. Hus Som eget hus er som hovedregel regnet bygg som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygg. Fra denne regelen er det gjort følgende to unntak:. Hver enkelt bolig i vertikalt delte tomannsboliger og i rekke, kjede, atrium og terrasse er alltid regnet som særskilt hus. 2. Selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang, er henholdsvis horisontalt delte tomannsboliger som er bygd sammen i rekke e.l., og hver enkelt blokk regnet til ett og samme hus. Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle hus hvor minst en person var registrert som bosatt den. november 970. Bolig Til en bolig (leilighet m.v.) er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for én person eller for flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten å måtte gå gjennom en annen bolig. Avgrensingen av boligenhetene er ellers foretatt etter følgende spesielle regler:. En hybel med egen inngang (utenfra eller fra korridor, oppgang e.l.) og som er bygd i tilknytning til en bolig, er regnet som særskilt bolig bare når hybelboeren (hybelboerne) selv holdt kosten. 2. Hybler uten egen inngang er ikke skilt ut som særskilte boliger. 3. I hybelbygg o.l. er hver enkelt hybel regnet som egen bolig, også i de tilfelle flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. 4. I bygg for felleshusholdning, i hus som er bygd i tilknytning til slike bygg og i militærforlegninger er hybler o.l. for ansatte regnet som særskilte boliger. Likeledes er rom som ble brukt av en ansatt med ektefelle og eventuelle barn, regnet til en og samme bolig. Med privatbolig er i tellingen ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og pleiehjem eller av losjerende i pensjonater, hoteller o.l. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved felleshusholdninger er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal m.v. i militærforlegninger.

2 Som nevnt under avsnitt, omfatter tellingen alle privatboliger hvor minst én person var registrert bosatt den. november 970. Som betegnelse på disse boligene er i tabelldelen brukt "Bebodde boliger". For de enkelte hus som er med i tellingen, er det imidlertid hentet inn oppgaver over samlet tall på privatboliger (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig bosatte). Tallene på boliger i alt i tabell 9 gjelder disse boligene. Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan nyttes året rundt. Bortsett fra i tabell, er også kjøkken på 6 m 2 eller mer inkludert. Entr6, hall, bad, alkove, hems og rom som bare nyttes i næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. Bosatte Tallene på bosatte omfatter personer registrert som bosatt i privatboliger og således ikke personer som er regnet til felleshusholdning og personer uten fast bopel. Hustype Som våningshus i tilknytning til gårdsdrift er - uansett hustype ellers - regnet hus hvor gårdbrukeren selv, forpakter eller kårfolk var bosatt, men ikke hus for gårdsarbeidere og hus på nedlagte bruk. Hustypen "Frittliggende enebolig" omfatter hus med én bolig og med minst en halv meters avstand til nærmeste hus (unntatt garasje o.l.). Til gruppen "Enebolig i rekke, kjede, atrium m.v." er også regnet husenhetene i vertikalt delte tomannsboliger. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Hustypen "Annet småhus" omfatter hus med inntil 2 etasjer (ekskl. underetasje), unntatt våningshus i tilknytning til gårdsdrift, eneboliger og horisontalt delte tomannsboliger. Hus som har én eller to vanlige leiligheter og hybelleilighet som er skilt ut som egen bolig, er også gruppert under denne hustypen. Som blokk er regnet hus med 3 etasjer (ekskl. underetasje) eller mer. Provisorisk boligbygg er hus m.v. som helt eller delvis er tatt i bruk til bolig for 0 år eller mindre (inkl. campingvogner, båter, telt, gammer o.l.). Gruppen "Forretningsbygg m.v." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatboliger, unntatt bygg for felleshusholdning. Hus med to etasjer og hvor det er forretning i første etasje og bolig i annen etasje, er alltid gruppert under denne hustypen. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Hus i studentbyer o.l. er imidlertid aldri gruppert her. Av avgrensningsregler som det er gjort rede for under andre avsnitt, går det fram at oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning, bare omfatter privatboliger og rom og bosatte i disse boligene. Byggeår Som byggeår er for det enkelte hus regnet det år da minst halvparten av boligene i huset var ferdige til innflytning. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. WC, bad Boliger med eget wc/eget bad omfatter boliger med wc/bad som bare de bosatte i boligen har rett til å nytte, uten hensyn til om wc/bad ligger i eller utenfor boligen. Som boliger med felles. wc/felles bad er regnet boliger som har wc/bad felles med en eller flere andre boliger. boliginnehavere. Eier-/leierforhold Personer med råderett over boligen som de er bosatt i (eier, leier den e.l.), er regnet som

3 Boliginnehavere (f.eks. medlemmer av borettslag) med aksje eller andel som gir borett til boligen, er alltid regnet som leieboere med aksje/andel, også i de tilfelle det er betalt innskott som er høyere enn pålydende verdi av aksjen/andelen. Leieboere med innskott er boliginnehavere som har betalt innskott (f.eks. obligasjonsinnskott) for å leie boligen, men ikke leieboere som bare har betalt forskott på husleie. Boliginnehavere som disponerer boligen vederlagsfritt eller som kårbolig, er regnet som leieboere. En boliginnehaver er regnet å disponere boligen som tjenestebolig når den er stilt til disposisjon i samband med tjenesteforhold på vilkår av at boligen må fraflyttes når tjenesteforholdet opphører, uten hensyn til om det betales husleie eller ikke. Boliger som boliginnehaveren har aksje, andel eller innskott i, er imidlertid aldri regnet som tjenestebolig. Gjennomsnittstall Boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger i hus som er med i tellingen (inkl. ubebodde boliger og boliger med bare midlertidig tilstedeværende) dividert med tallet på hus som er med i tcllingen. Bebodde boliger pr. hus er lik tallet på privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på hus som er med i tellingen. Rompr. bolig er lik tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger som er med i tellingen. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (inkl. kjøkken på 6 m 2 eller mer) i privatboliger som er med i tellingen. 5. INNDELINGEN I TELLINGSKRETSER For områder som i 960 tilhørte herredskommune, er kretsinndelingen foretatt av Byrået og etter de samme retningslinjer som i 960-tellingen. Følgende hovedregler er lagt til grunn for inndelingen:. En tellingskrets bør være mest mulig ensartet når det gjelder kommunikasjonsforhold, næringsstruktur og befolkningsutvikling. 2. Kretsgrenser må ikke skjære sogne- eller kommunegrenser. 3. En krets skal bestå enten bare av ett tettbygd strøk, del av tettbygd strøk eller av spredtbygd strøk. Som tettbygd strøk regnes områder med minst 200 bosatte på tellingstidspunktet og hvor avstanden mellom bolighusene som regel ikke overstiger 50 meter. En hussamling som ligger mer enn 50 meter fra en tettbebyggelse, er imidlertid regnet som en del av det tettbygde strøket dersom hussamlingen naturlig hører sammen med tettbebyggelsen. Andre områder er regnet som spredtbygde strøk og er delt videre opp i tellingskretser. I 970-tellingen er det for områder som i 960 tilhørte herredskommune, bare foretatt følgende endringer i kretsinndelingen som da ble brukt:. Når regulering av kommune- eller sognegrenser førte til at en 960-krets falt inn under mer enn en kommune eller ett sogn i 970, er kretsen delt videre opp slik at kretsgrenser ikke skjærer kommune- eller sognegrenser. 2. Grensene for tettbygde strøk (og dermed for tettbygde kretser) er justert i samsvar med bosettingen pr.. november 970 etter reglene for avgrensing av disse strøkene. 3. I de tilfelle avgrensingen i 960-tellingen av spredtbygde kretser ikke var i samsvar med reglene for kretsinndeling, er grensene justert i 970-tellingen. Inndelingen i tellingskretser av områder som i 960 tilhørte bykommune, er foretatt av folkeregistrene i samråd med kommunale myndigheter. I flere tilfelle er kretsinndelingen for disse områdene ikke den samme som i 960-tellingen. I begge tellingene er imidlertid grensene fastlagt slik at de ikke skjærer kommune- eller sognegrenser og at en krets består enten bare av tettbygd strøk eller bare av spredtbygd strøk (avgrenset etter reglene som er nevnt ovenfor). Tettbygde strøk i områder som i 960 tilhørte herredskommune, er vanligvis ikke delt opp i flere kretser. Byområder er imidlertid alltid regnet til flere kretser.

4 I vedlegg er det gitt en kretsfortegnelse ogi vedlegg 2 en kartskisse over kretsinndelingen. 6. Merknader til tabell I tabell har en generelt sett tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 970. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer at det for de fleste kommuner ikke kan gis en sammenlignbar tallserie for hele perioden. I 886 ble Sund herred delt i to herreder - Sund og Austevoll. I tabell gjelder tallene for 855-875 Sund sogn i Sund herred. 245

5 TABELLER

6 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80-970 AR FOLKE- AR FOLKE- AR FOLKE- AR FOLKE- AR FOLKE- AR FOLKE- MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE MENGDE 80.... 835... 865.. 949 900.. 2 278 930.. 2 797 960. 3 090 85....845.... 875.. 2 2 90.. 2 399 946.. 2 92 970.. 3 057 825.... 855.. 89 890.. 2 22 920.. 2 73 950.. 2 997 SE MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 4 TABELL 2. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN OG INNTEKTSTAKERNES VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD OG NÆRING I ALT INN- MENN KVIN- TEKTS- NER TAKERE I ALT HUS- MØDRE IKKE-INNTEKTSTAKERE I ALT ANDRE AV DISSE: UNDER 6 AR 6-24 AR I ALT 3 057 623 434 447 60 536 074 926 3 INNTEKT AV EGET ARBEID I ALT JORDBRUK OG SKOGBRUK M.V. FISKE M.V. OG HVALFANGST INDUSTRI M.V BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL SAMFERDSEL TJENESTEYTENDE NÆRINGER UOPPGITT NÆRING PENSJCN, TRYGD FORMUE, LAN M.V STIPEND M.V UOPPGITT 2 422 88 397 423 463 35 566 345 5 567 24 28 6 348 50 29 235 266 60 34 74 3 237 5 8 5 074 38 78 88 97 75 225 7 2 330 9 0 930 45 44 47 49 63 2C 69 3 477 2 28-492 43 253 276 34 72 356 76 2 90 2-6 487 5 8 89 05 22 7 57 46 3 - - 005 28 72 87 209 50 239 9 44 9-6 887 2 54 67 86 43 24 0 23 9-7 3 7 7 20 20 7 25 7-6 - - 2 TABELL 3. PERSONER 6 AR CG OVER ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG ALDER MED YRKESAKTIVITET KJØNN OG ALDER I ALT UTEN YRKES- AKTI- VITET ARBEIDSTID I TIMER 000 OG MER I ALT UNDER 00-500- UOPP- 00 499 999 AV DISSE: GITT I ALT HELDAGS- ARBEID I ALT 2 3 040 09 6 56 09 920 757 6-9 202 3 89 8 3 67 47 20-24 96 62 34-8 9 7 82 25-59 74 452 722 3 23 69 627 544 60-66 220 0 0 4 7 88 67 67-69 64 46 8-6 2 70 CG OVER 275 257 8 2 0 5 5 MENN I ALT 24 264 860 3 29 29 799 675 6-9 23 59 64 4 48 37 20-24 2 0-5 6 00 70 25-59 64 39 575-8 556 494 60-66 2 32 80 3 75 58 67-69 3 4 7 - : : 70 CG OVER 23 0 3 - KVINNER I ALT 007 776 23 3 27 80 2 82 6-9 I ALT 79 54 25-4 2 9 0 AV DISSE: GIFTE 4 4 - - - - - - 20-24 I ALT 75 52 23-3 3 7 2 AV DISSE: GIFTE 44 37 7 - - 2 5 4 25-59 I ALT 560 43 47 3 5 58 7 50 AV DISSE: GIFTE 503 380 23 3 5 53 52 35 60-66 08 78 30-3 4 3 9 67-69 33 32 - : : : : 70 CG OVER 52 47 5 - : 245

7 TABELL 4. PERSONER 6 AR OG OVER MED MINST 00 ARBEIDSTIMER ETTER YRKESSTATUS, ARBEIDSTID, KJØNN OG NÆRING/YRKESOMRADE AV DISSE: ARBEIDSTID I TIMER NÆRING/YRKESOMRADE I ALT AN- SATTE SELV- STEN- DIGE MENN KVIN- NER I 00-999 ALT MENN KVIN- NER I ALT 000 OG MER MENN KVIN- NER I ALT 085 85 63 857 228 65 58 07 920 799 2 NÆRING JORDBRUK 95 38 37 58 53 8 45 42 29 3 SKOGBRUK M.V 4 4-3 2 : : 2 : FISKE M.V., HVALFANGST 49 07 42 49-6 6-43 43 - BERGVERKSDRIFT M.V. - - - - - - - - - - - INDUSTRI 73 5 20 44 29 3 2 9 42 32 0 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKS. 55 20 34 54 9 : : 46 KRAFT-, VANNFORS. M.V. 5 5-5 - - - - 5 5 - VAREHANDEL 73 50 6 39 34 0 62 38 24 FINANSINSTITUSJCNER 8 8-9 9 4 : : 4 :. EIENOCMSDRIFT - - - - - - - - - - SJØTRANSPORT 73 66 7 69 4 0 0-63 59 4 ANNEN SAMFERDSEL 5 48 3 38 3 6 2 4 45 36 9 OFF. ADM. OG FORSVAR 55 55-47 8 7 3 4 48 44 4 OFF. CG PRIV. TJ.YTING 06 03 53 53 2 5 6 85 48 37 LØNT HUSARBEID 9 9 - - 9-8 - 8 ANNEN TJENESTEYTING 6 2 7 9 3-3 3 7 6 UOPPGITT 3 3-3 - - 2 2 - YRKESOMRADE TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANISTISK OG KUNST- NERISK ARBEID I ALT 69 68 38 3 0 2 8 59 36 23 TEKNISK ARBEID 8 8-8 - - - - 8 8 - SYKEPLEIE- OG ANNET PLEIEARBEID 4 4-3 3 : PEDAGOGISK ARBEID 38 38-24 4 5 ADM.- OG FORVALTNINGS- 33 ARB., BEDR.- OG ORGANI- SASJONSLEDELSE I ALT 0 7 3 9 : - 9 CFFENTLIG ADM.- OG FORVALTNINGSARBEID 3 3-3 - - - - 3 3 - BEDR. OG ORG.LEDELSE 7 4 3 6 - : : 6 : 3 30 : KONTORARBEID HANDELSARBEID I ALT 33 55 32 32 6 6 23 7 32 2 5 22 5 GROSSISTER OG DETALJISTER 6-6 4 2 - : 4 : HANDELSARB. FRA KONT. OG DETALJHANDELSARB. 38 3-8 30 0 27 7 20 JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID 227 9 80 68 59 62 6 46 65 52 3 GRUVE- OG SPRENGNINGS- - ARBEID M.M TRANSPORT- OG KOMMUNI- - - KASJONSARBEID I ALT 236 227 9 224 2 6 3 3 220 2 9 VEGTRAFIKKARBEID 34 3 3 34-2 2-32 32 - POST- OG TELEKOM.ARB. 6 6-6 0 3 2 3 5 8 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID I ALT 353 299 5 324 29 4 2 20 32 303 9 JERN- OG MET.VAREARB. 54 47 7 54-4 4-50 50 - ELEKTROARBEID 3 2 3 - - - TREARBEID 99 78 20 99-5 5 - - 3 94 3 94 - - 6 6 2 5 5 4 NÆRINGSMIDDELARBEID. KJEMISK PROSESSAR- 22 20 7 BEID, TREFOREDLINGS- 3 - - - 3 3 OG PAPIRARBEID LASTE-, LOSSE- OG 3 3 - - - LAGERARBEID 9 9-9 - - - 9 9 SERVICEARBEID I ALT 74 67 2 27 47 20 2 8 54 25 HOTELL- OG RESTAU- 29 RANTARBEID, HUSARBEID 29 27 5 4 2-2 27 5 2 VAKTMESTER- OG RENGJØRINGSARBEID 33 3 8 25 6 2 4 7 6 MILITÆRT ARBEID 24 24-24 - / - 23 23 - UOPPGITT 3 3-3 - - 2 2 - BARE ET UTVALG AV YRKESCMRADER ER SPESIFISERT 245

8 TABELL 5. PERSONER 6-69 AR ETTER YRKESAKTIVITET, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING KJØNN OG HØYESTE UTDANNING UTEN YRKESAKTI- VITET, ARBEIDST. UNDER 00 TIMER ELLER UOPPGITT I ALT AV DISSE: I ALT ELEVER, STU- DENTER I ALT MED 00 ARBEIDSTIMER ELLER MER 00-499 TIMER AV DISSE: ELEVER, I ALT STU- DENTER 500-999 TIMER AV DISSE: ELEVER, I ALT STU- DENTER 000 TIMER OG MER I ALT... 856 788 30 068 54 27 99 7 95 MENN I ALT 00 56 73 845 29 2 22 5 794 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7-9 AR, I ALT 773 33 54 640 8 2 8 2 604 7-ÅRIG FOLKESKOLE 382 68 3 34 3-6 305 ALLMENT FAGFELT ELLERS 72 44 4 28 7 6 4 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 35 4 3 3 - - 2 29 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 52 7 6 45 4 4 3 2 38 SAMFERDSEL 82 7-75 3 2 7 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 4 2 39-2 36 TJENESTEYTING OG FORSVAR 9 8-8 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 96 2 0 84 5 5 ALLMENT FAGFELT 4 6 5 35 2 2 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 3 2 3 3 9 SAMFERDSEL 33 4 3 29 29 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 5 5 5 TJENESTEYTING OG FORSVAR 3 3-3 GYMNASNIVÅ II,III, -2 ÅR, I ALT 90 7 7 83 3 2 2 78 ALLMENT FAGFELT 5 5 5 0 2 2 7 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 23 23 22 SAMFERDSEL 50 2 2 48 47 HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ 27 4 3-4 ÅR, ALT UNDERVISNING 30 5 29 5 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 3 3 2 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 8 8 8 UNIVERSITETS-, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT 8 8 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 4 3 «a_ 78 32 KVINNER I ALT 855 632 57 223 25 6 77 2 2 UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7-9 ÅR, I ALT 748 567 44 8 8 3 70 93 7-ÅRIG FOLKESKOLE 389 34 3 75 0 39 26 ALLMENT FAGFELT ELLERS 20 44 37 57. 3 30. ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 64 40 2 24 4 20 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK 25 8 7 3 4 SAMFERDSEL HELSEVERN TJENESTEYTING OG FORSVAR 4 65 2 49 2 6 GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT 47 35 4 2 4 7 ALLMENT FAGFELT 34 25 3 9 HELSFVERN 4 3 GYMNASNIVÅ,, -2 ÅR, I ALT 36 20 5 6 6 3 3 7 ALLMENT FAGFELT 9 2 5 7 3 3 3 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN. 2 5 7 TJENESTEYTING OG FORSVAR 4 2 2 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ 3-4 AR, I ALT 8 5 3 3 UNDERVISNING 0 0 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIVERSITETS-, HØGSKOLENIVÅ II,III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UOPPGITT ELLER INGEN UTDANNING 5 5 3 BARE ET UTVALG AV FAGOMRÅDER ER SPESIFISERT UNDER DE ENKELTE UTDANNINGSNIVÅER 245

9 TABELL 6. YRKESAKTIVE, SKOLEELEVER OG STUDENTER 6 AR OG OVER ETTER KJØNN OG ARBEIDS-/SKOLE-/STUDIESTED PR.. NOVEMBER 970 ARBEIDS-/SKOLE-/STUDIESTED I ALT YRKESAKTIVE 2 SKOLEELEVER OG STUDENTER I ALT MENN KVINNER I ALT MENN KVINNER I ALT 62 003 788 25 59 94 65 I KOMMUNEN 547 509 325 84 38 2 7 BERGEN 66 23 0 3 43 28 5 LAKSEVÅG 82 40 39 42 23 9 FANA 49 42 37 5 7 7 - FJELL 42 4 36 5 - AUSTEVOLL '... 7 7 7 - - - - ANDRE KOMMUNER I FYLKET 22 4 4-8 7 ANDRE KOMMUNER UTENFOR FYLKET 2 5 4 7 5 2 ANNET STED... 235 232 226 6 3 2 EKSKL. PERSONER SOM AVTJENTE VERNEPLIKTSTJENESTE OG YRKESAKTIVE SOM IKKE HAR OPPGITT ARBEIDSSTED 2 EKSKL. SKOLEELEVER OG STUDENTER SOM IKKE HAR OPPGITT SKOLE-/STUDIESTED TABELL 7. FAMILIER OG PERSONER ETTER FAMILIETYPE OG HUSHOLDNINGSTYPE I ALT» FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI- LIER I ALT EKTE- EKTEPAR MED MOR ELLER FAR HUSHOLDNINGSTYPE MED PAR UGIFTE BARN MED 'FAMI- PER- EN UTEN UGIFTE BARN LIER SONER PER- FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- SON LIER SONER BARN LIER SONER FAMI- PER- LIER SONER I ALT 063 3 057 329 734 2 728 70 506 2 247 58 4 PRIVATHUSHOLDNING I ALT i 06 3 009 283 733 2 726 69 506 2 247 58 4 MED EN FAMILIE 634 2 74 95 539 2 079 5 390 759 34 90 MED TO FAMILIER 286 67 22 64 549 43 98 46 23 47 MED FLERE FAMILIER... 96 64 66 30 98 8 72 4 FELLESHUSHOLDNING 45 46 44 2 - - - - ANNEN HUSHOLDNING 2 2 2 - - - - - - TABELL 8. PERSONER 6 AR OG OVER MED EGEN BOLIG ETTER ALDER, EKTESKAPELIG STATUS OG KJØNN EKTESKAPELIG STATUS ALDER OG I ALT KJØNN 6-9 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80 OG OVER PERSONER 6 AR OG OVER I ALT... 2 3 202 96 67 307 36 384 284 204 7 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 425-45 0 236 28 357 247 26 23 MENN I ALT 24 23 2 85 64 7 94 43 96 27 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 69-6 43 44 80 28 60 9 KVINNER I ALT 007 79 75 82 43 45 90 4 08 44 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 734-29 67 25 37 77 9 66 4 UGIFTE I ALT 563 98 27 32 50 35 35 40 35 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 70 _ 3 2 7 2 7 7 9 3 MENN I ALT 37 23 96 28 40 29 22 7 6 - AV CISSE: MED EGEN BOLIG 45-3 - 6 0 3 7 6 KVINNER I ALT 92 75 3 4 0 6 3 23 9 AV DISSE: MED EGEN BOLIG. 25-2 2 4 0 3 3 GIFTE OG SEPARERTE I ALT 372 4 69 34 254 272 325 98 94 22 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 237-42 08 227 262 320 9 78 9 MENN I ALT 689-25 56 23 38 65 8 53 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 620-3 43 05 32 62 5 44 6 KVINNER I ALT 683 4 44 78 3 34 60 80 4 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 67-29 65 22 30 58 76 34 3 FØR GIFTE I ALT 96 - - 3 9 24 46 75 38 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 8 - - - 2 7 20 39 39 MENN I ALT 64 - - 4 7 8 27 6 AV DISSE: MED EGEN BOLIG 26 - - - - 2 5 6 0 3 KVINNER I ALT 32 - - - 2 5 7 38 48 22 AV CISSE: MED EGEN BOLIG 92 - - - 2 5 5 33 29 8 245

20 TABELL 9. HUS, BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER HUSTYPE PERMANENT BOLIGBYGG PRO- BYGG VA- ENE- HORI- VI- FOR- FOR UOPP- NINGS- FRITT- BOLIG SON- SORr. RET- FEL- GITT I ALT HUS I LIGG- I ANNEN TALT ANNET ISK NINGS- LES- HUS- I ALT TILKN. ENDE REKKE, ENE- PELT SMAHUS BLOKK BO- BYGG HUS- TYPE TIL GÅRDS- ENE- BOLIG KJEDE, ATRIUM BOLIG TO- MANNS- LIG- BYGG M,V. HOLD- NING DRIFT M.V. BOLIG HUS 79 706 287 376 2-32 9 - - 2 BOLIGER I ALT 822 808 348 376 2-64 8. - 2 2 AV DISSE: BEBODDE 808 794 336 376 2, 64 6 - - 2 2 ROM 4 696 4 627 2 073 2 90 2-277 75-66 3 BOSATTE 3 009 : 250 46 : 209 50 - - 35 - BOLIGER PR. HUS.,,,2,0,0-2,0 2,0 "' -,,0 ROM PR. BOLIG 5,8 5,8 6,2 5,8 6,0-4,3 4,7, _ 5,5,5 BOSATTE PR. BOLIG 3,7 : 3,7 3,9 : - 3,3 3,.. 2,9. BOSATTE PR. ROM. 0,6, 0,6 0,7 : i- 0,8 0,7 - - 9,5 :."! TT- TABELL 0. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG BYGGEAR, OG HUS, ROM OG BOSATTE ETTER HUSETS QYGGEAR T T BEBODDE BOLIGER BOSATTE BE I PERMANENTE BOLIGBYGG BOD- --- DE ROM PR. PR. HUSETS I VANINGS- I ANDRE BO- PR. BO- ROM BYGGEAR HUS HUS I ENE- OG I ROM BOSATTE LIG- BO, LIG I ALT TILKN. TIL TC- I ANGRE ER LIG I ALT GARDSDRIFT MANNS., BLOKK- BYGG PR. OG I BOLIGER ER HUS FRITTE. OG ENEBOLIGER SMAHUS I ALT 79 808 794 72 82 4 4 696 3 009, 5,8 3,7 0,6 900 CG FØR 90-90 9-920 92-930 93-940 94-945 946-950 95-960 96-970 UOPPGITT 02 39 73 49 40 3 39 28 33 3 2 44 $2 54 43 3 82 35 40 3 44 82 5 43 3 76 34 38 2 0 42 80 48 37 33 28 30 2 0 2 2 3 6 2 43 6 8 - - - - - - -, 3 - - - - - 6 - - 2-646 275 482 349 254 64 025 852 735 4 375 72 35 78 36 37 62 578 599 7,,,,,,0,3,,,0 5,8 6,3 5,9 6,5 5,9 4,9 5,6 6,3 5,3 4,7 3,3 3,9 3,8 3,3 3,2 2,8 3,4 4,3 4,3 2,3 0,6 0,6 0,7 0,5 0,5 0,6 0,6 0,7" 0,8 0,5 TABELL. BEBODDE BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM, OG BCSATTE ETTERTALLET PA ROM T T T TuT, BEBODDE BOLIGER BOLIGEN BOSATTE TALLET PI ROM, EKSKL. KJØKKEN I PERMANENTE BOLIGBYGG T.T T T---T I VANINGSHUS I ANDRE I I ALT I TILKN. TIL ENE- OG I ANDRE I ALT GARDSDRIFT TOMANNS- BLOKKER BYGG. OG I FRITTL. BOLIGER ENEBOLIGER OG SMÅHUS ALT PR. ROM I ALT 808 794 72 82 4 3 009 0,6 0 ROM ELLER ()OPPGITT - - - -.. - - - ROM I ALT - 9 8 6 2-0 0,8 MED KJØKKEN I ALT 8 8 6 2 - - :. UNDER 6 KVM. 4 4 2 2 - - : 6 KVM. OG MER 4 4 4 - - - 4 0,5 UTEN KJØKKEN - - - - :. 2 ROM I ALT 5 49 32 7-2 26 0,9 MED KJØKKEN 50 49 32 7 : UTEN KJØKKEN - - - - : : 3 ROM 02 98 70 28-4 279 0,7 4 ROM 209 208 89 9 77 0,7 5 ROM... 57 55 48 7-2 67 0,7 6 ROM... 4 40 35 5 604 0,6 7 ROM 90 88 85 3-2 383 0,5 8 ROM OG MER 49 48 47-29 0,5 24 5

2 TABELL 2. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGTETTHET BOSATTE PR. ROM, INKL. KJØKKEN PA 6 KVM. OG MER 0 ROM I ALT ELLER UNDER 0,25 0,50-0,75...,25-,50-,75. 2,00 UOPP... 0,25 0,49 0,74 0,99,24,49,74,99 OG MER GITT BEBODDE BOLIGER ROM BOSATTE ROM PR. BOLIG BOSATTE PR. BOLIG... 808 4 696.3 009 5,8 3,7 5 346 58 6,8, 98 209 49 6, 2, 235 49 830 6,0 3,5 34 80 655 6,0 4,9 42 79 75 5, 5,3 27 22 62 4,5 6,0 3 56 87 4,3 6,7 2 9 6 4,5 8,0 6 5 3 2,5 5t2 TABELL 3. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER BOLIGENS UTSTYR INNLAGT VANN I HUSET IKKE EGET WC FELLES WC EGET UTEN WC INN- I ALT ELLER LAGT UOPP- I ALT FELLES EGET VANN GITT EGET FELLES EGET FELLES WC OG ELLER UTEN I BAD BAD BAD BAD UTEN FELLES BAD HUSET BAD BAD BEBOOCE BOLIGER 808 775 527 26 3 2 33 53 2 33 ROM 4 696 4 538 3 227 0 64 78 297 65 58 BOSATTE 3 009 2 940 2 27 84 4 55 20 9 359 69 ROM PR. BOLIG. 5,8 5,9 6, 4,2 3,7 3,0 5,4 5,6 5,8 4,8 BOSATTE PR. BOLIG 3,7 3,8 4,0 3,2,3 2,6 3,6 3,6 3,2 2, BOSATTE PR. ROM 0,6 0,6 0,7 0,8 0,4 0,9 0,7 0,6 0,6 0,4 TABELL 4. BEBODDE BOLIGER, ROM OG BOSATTE ETTER EIER-/LEIERFORHOLDET TIL BOLIGEN BOLIGINNEHAVEREN DISPONERER BOLIGEN SOM I ALT EIER I ALT LEIEBOER TJEN-. ESTE-' MED AKSJE/ANDEL UTEN AKSJE/ANDEL ELLER UOPP FOR.. GITT MED UTEN MED UTEN PAK- I ALT INN- INN- I ALT INN- INN- TER SKOTT SKOTT SKOTT SKOTT BOLIG BEBOOCE BOLIGER... 808 65 42 - - - 42-42 5 ROM 4 696 3 970 636 -.. - 636-636 90 BOSATTE... 3 009 2 55 407 - - -, 407.,. 407 5 ROM PR. BOLIG. 5,8 6, 4,5 -..,.. 4,5-4,5 6,0 BOSATTE PR. BOLIG 3,7 3,9 2,9 - - - 2,9-2,9 3,4 BOSATTE PR. ROM... 0,6 0,6 0,6 - - - 0,6-0,6 0,6 245

22 TABELL 5. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TELLINGSKRETS TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT -- ALDER UNDER 7-5 6-9 20-24 25.29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 OG OVER KOMMUNEN I ALT 3 057 400 526 202 96 67 307 36 384 284 275 MENN I ALT 623 20 289 23 2 85 64 7 94 43 23 UGIFTE 870 20 289 23 96 28 40 29 22 7 6 GIFTE OG SEPARERTE 689 - - 25 56 23 38 65 8 64 FØR GIFTE 64 - - - - 4 7 8 43 KVINNER I ALT 434 90 237 79 75 82 43 45 90 4 52 UGIFTE.. 69 90 237 75 3 4 0 6 3 23 30 GIFTE OG SEPARERTE... 683 - - 4 44 78 3 34 40 80 52 FØR GIFTE 32 - - - - - 2 5 7 38 70 0 TYSSØY 40 4 6 4 3 4 4 5 8 MENN... 20 3 3-2 3-6 KVINNER 20 3 2-2 3 5 2 02 BJELKARØY/LERØY 89 0 3 8 4 5 8 8 4 8 MENN 46 4 6 7 3 2 5 5 7 6, KVINNER 43 6 7 3 3 3 7 5 7 03 FØRDE 478 48 80 36 26 22 46 49 53 52 66 MENN 268 28 50 23 6 24 24 3 24 37 KVINNER 20 20 30 3 0 22 25 22 28 29 04 KLEPPE 356 57 62 7 29 27 38 33 50 20 23 MENN 83 28 27 8 5 20 8 26 0 0 KVINNER 73 29 35 6 2 8 5 24 0 3 05 STRANDA 30 48 44 2 2 24 29 28 43 30 22 MENN 56 22 2 6 2 2 8 7 24 5 9 KVINNER 45 26 23 6 9 2 9 5 3 06 TOFT 58 20 30 3 7 3 7 20 24 2 2 MENN 83 9 9 8 3 2 7 0 3 8 4 KVINNER 75 5 4 0 0 4 8 07 GLESNES 28 38 42 5 5 23 6 28 40 35 29 MENN 44 9 22 7 7 2 0 4 2 6 6 KVINNER 37 9 20 8 8 6 4 9 9 3 08 KAUSLAND 50 6 24 8 9 7 3 9 9 2 4 MENN 79 7 5 8 4 7 9 6 KVINNER 7 9 3 3 3 6 8 0 0 8 09 TELAVÅG 502 84 85 39 38 20 7 45 43 45 32 MENN 262 46 48 24 24 7 38 26 5 23 KVINNER 240 38 37 5 4 3 33 9 28 22 2 0 EIDE 286 36 5 9 8 3 33 26 42 25 23 MENN 53 9 30 2 2 5 9 2 2 4 9 KVINNER 33 7 2 7 6 8 4 4 2 4 SKOGSVAG 29 28 70 23 9 8 22 38 37 7 9 MENN 60 8 39 5 2 2 9 9 8 0 8 KVINNER 3 0 3 8 7 6 3 9 9 7 2 HUMMELSUND 23 9 6 3 8 5 0 9 MENN 68 7 3 5 4 6 2 8 6 6 KVINNER 55 4 6 6 2 2 5 6 7 4 3 UTEN FAST BOPEL I ALT 2 MENN - KVINNER 245

23 TABELL 6. PERSONER 6 AR OG OVER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, NÆRING, KJØNN OG TELLINGSKRETS VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD INNTEKT AV EGET ARBEID TELLINGSKRETS OG KJØNN I ALT NÆRING FOR- HUSAR- MUE, 8ED JORD-, INDU- PEN- LAN, I SKOG- STRI TJEN -P SJON, STI- HJEM- I ALT BRUK, M.V., VARE- SAM- ESTE- UOPP-. TRYGD PEND MET, FISKE BYGGE- HANDEL FERD- YTENDE GITT M.V. FORSØR- M.V., OG ANL. SEL NÆR- 'GET HVAL- VIRK- INGER FANGST SOMHET KOMMUNEN I ALT 2 MENN KVINNER 3 24 007 930 806 24 89 296 74 286 5 0 63 20 69 38 97 08 25 3 6 477 40 684 24 28 76 263 2 608 0 TYSSØY 30 MENN 4 8 KVINNER 6 3 02 BJELKARØY/LERØY 66 30 MENN 36 25 KVINNER 30 5 03 FØRDE 350 40 MENN 90 5 KVINNER 60 25 04 KLEPPE 237 9 MENN 28 00 KVINNER 09 9 05 STRANDA 209 96 MENN 3 88 KVINNER 96 8 06 TOFT 08 46 MENN 55 39 KVINNER 53 7 07 GLESNES 20 87 MENN 03 75 KVINNER 98 2 08 KAUSLAND 0 48 MENN 6 43 KVINNER 49 5 09 TELAVÅG 333 49 MENN 68 28 KVINNER 65 2 0 EIDE 99 83 MENN 04 78 KVINNER 95 5 SKOGSVAG 93 88 MENN 03 78 KVINNER 90 0 2 HUMMELSUND 93 33 MENN 48 29 KVINNER 45 4-6 i 2 2 -.- 4-5 - 6 - I - 6 - - - - i - 8-5 6 2 5 6-2 23 5 5 3-4 I 6 i - - 3-8 - 7 7 40 7 46 39 08 3 99 6 39 4 43 22 i 56 2 7 i 3 3 7-52 i 82 2 44 9 9 25 i 40 5 73 9 44 4 7 5 i 8 5 5 2-5 2 0.- 22-68 25 2 3 24 23-39 8 66 25 2 3 23 6-8 5 2 - - - 7-2 3 64 8 4 5 2 7-2 2 39 7 3 3 2 4 9 i 6 i 2-3 - 2 i 33 26 30 2 2 7 -. 49 2 63 2 30 7 6-2 2 5 5-5 28-58 2 4 2 9-25 2 35 4 6-3 i 4 - i - i 3-2 i 3 44 62 7 2Q 6-6 22 42 58 2 8 8-25 - 5 2 4 5 2 8-36 i 07 7 39 7 22 8-44 4 68 7 38 5 2 7,!. 8 3 5 - i 2 i i - 26. i 63 8 23 6 22 8 35 9 6 6 22 4 2 4 3 5 7 2 2 4 22 4 54 6 3 i 4 9-28 3 29 5 3 I 4 6-3 3 3 i - - - 3-5 26 UTEN FAST BOPEL ALT 2 MENN KVINNER 245

24 TABELL 7. HOVEDTALL FOR HUS OG BEBODDE BOLIGER I DE ENKELTE TELLINGSKRETSER TELLINGSKRETS HUS BEBODDE BOLIGER AV DISSE: AV DISSE MED: BO-, SAT- VÅN.HUS BYGGEAR EGET EGET TE I ALT TILKN. I ALT INNLAGT EGET WC WC OG ELLER ELLER PR. GARDS- VANN OG EGET BAD FELLES FELLES ROM DRIFT, 946-96- I BAQ ELLERS WC OG BAD OG FRITTL. 960 970 HUSET UTEN UTEN ENEBOL. BAD WC KOMMUNEN I ALT 79 663 267 33 808 775 527 50 33 53 0,6 0 TYSSØY 0 0 2-6 3-0,6 02 BJELKARØY/LERØY 23 22 6 4 23 22 6 - - 0,6 03 FØRDE 0 96 29 25 24 9 86 0-4 0,6 04 KLEPPE 85 80 30 9 94 87 64 4 6 6 0,7 05 STRANDA 76 73 27 3 79 78 67 2 4 0,6 06 TOFT 36 33 7 7 42 4 30 5 4-0,6 07 GLESNES 69 65 20 72 68 4 2 8 3 0,7 08 KAUSLAND 35 34 0 9 40 39 22-4 0,7 09 TELAVÅG 05 89 86 8 38 38 95 8 5.7 0,6 0 EIDE 70 65 9 2 77 7 39 4 2 7 0,7 SKOGSVAG 65 63 27 69 65 45 8 5 0,7 2 HUMMELSUND 35 33 4 4 39 36 6 5 2 3 0,6 245

25 KRETSFORTEGNELSE Vedlegg Krets - nr. Navnet på kretsen Krets - typel) Omfang (Eiendommer med bebodde hus) 0 Uten fast bopel 0. Tyssøy S Gnr.. 2 Bjelkarøy/Lerøy S Gnr. 2 og 4. 3 Førde S Gnr. 5-. 4 Kleppe S Gnr. 2-5. 5 Stranda S Gnr. 26-29. 6 Toft S Gnr. 2-25. 7 Glesnes S Gnr. 32 og 33. 8 Kausland 5 Gnr. 3, 34 og 35. 9 Telavåg S Gnr. 36-40. 0 Eide S Gnr. 30, 4-45. Skogsvåg 5 Gnr. 46-50. 2 Hummelsund S Gnr. 6-9. ) S=Spredtbygd krets. 245

27 245 SUND Vedlegg 2 TEGNFORKLARING c KOMMUNEGRENSE 970 KRETSGRENSE 970 2 NR. PÅ SPREDTBYGD KRETS MÅLESTOKK 0 2 3 4 5 6 7 8 9 KM