Møteinnkalling. Inderøy kommune. 7670 Inderøy

Inderøy kommune 7670 Inderøy Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg Folk Møtested: Inderøy samfunnshus, møterom: Kantina Dato: 27.04.2010 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Per Ørjan Hansen Leder Solbjørg Kirknes sekretær Side 1

Sakliste Utvalgssaksnr Innhold Untatt off. PS 19/10 PS 20/10 Disponering av midler til forebyggende helsearbeid Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik PS 21/10 Utvidet timetall fra høsten 2010 PS 22/10 PS 23/10 Strategi 2020 - Høriøngsutkast til strategi for spesialhelsetjeneste i Helse Midt-Norge Samarbeidsavtale om beredskap PS 24/10 Rapport fra salgs- og skjenkekontroller den 15.02. og 13.-14.03.2010 PS 25/10 PS 26/10 RS 2/10 PS 27/10 Temasak orientering: Boliger for funksjonshemmede v/enhetsleder Per Arne Olsen Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Informasjon om beregningen av kommunale merkostnader, fordeling av tilskudd og krav til rapportering i forbindelse med Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad. Ordføreren orienterer Side 2

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/545-1 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 19/10 27.04.2010 Disponering av midler til forebyggende helsearbeid Rådmannens forslag til vedtak 1. Avsatt bevilgning til hovedutvalgets disposisjon disponeres slik: Helårsbasis 2010 Kjøp av psykologtjeneste/egenandel psykolog: kr. 200.000,- kr. 130.000,- Hjemmekonsulent helsestasjonen: kr. 100.000,- kr. 100.000,- Stilling diabetes sykepleier: kr. 100.000,- kr. 75.000,- 2. Gjenstående bevilgning kr. 83.000,- disponeres i forbindelse med hovedrevisjon av budsjettet i juni. 3. Så langt som naturlig søkes samarbeid innenfor Invest om gjennomføring og organisering. 4. Rådmannen beslutter detaljerte budsjettendringer. Vedlegg 1 Vedlegg; "Når mor sliter" Bakgrunn I rundskriv IS-1/2010 Nasjonale mål og prioriteringer for 2010 som er et rundskriv som kal benyttes i planlegging og prioritering av helsetjenester er følgende listet opp under prioriterte oppgaver: 1. Det forebyggende arbeidet i kommunen skal styrkes. Det er lagt midler i kommunens ramme i 2010 bl.a for dette formålet. Vi ber kommunene om å prioritere. Side 3

a. Å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Oversikten bør ligge til grunn for politisk behandling. b. Styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten. c. Etablere og utvikle et lavterskeltilbud med lærings- og mestrings aktiviteter på levevaneområdet. For Inderøy kommune så er punkt a; å skaffe oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer en sak det jobbes med ift revisjon av helse og sosialplan og ruspolitisk handlingsplan. Kommuneoverlegen er en sentral bidragsyter til denne oversikten. I forhold til punkt b; så vil disponering av midler til forebyggende helsearbeid gjennom en styrking av helsestasjon og på sikt Familiesenteret være i tråd med Nasjonale mål og prioriteringer i inneværende år. Psykiske lidelser er en økende årsak til tap av arbeidsår og redusert livskvalitet. En viktig oppgave er å komme inn tidlig i utvikling av problemer til barn, ungdom og familier. Mange faktorer påvirker menneskers mentale helse, og mye kan gjøres på lokalt nivå i skolen, barnehagen, på helsestasjonene og i nærmiljøet der folk befinner seg. Vi må jobbe for et enda tydeligere forebyggende fokus på barn og unge, i barnehager og skoler. Dette er viktige arenaer for å sikre trygge og inkluderende oppvekstvilkår, som igjen legger grunnlaget for at den enkelte lærer å mestre livets utfordringer. Forebyggende arbeid av psykiske helseproblemer hos barn dreier seg enten om å redusere eller fjerne risikofaktorer, eller å etablere eller styrke beskyttelsesfaktorer. Det er alltid en genetisk påvirkning som er med på å forklare psykiske helseplager. Gener disponerer ofte for allmenn sårbarhet, men hvordan atferder eller symptomer utvikler seg er avhengig av miljøet. Risikofaktorer i miljøet kan være familieerfaringer som for eksempel psykiske problemer hos foreldrene, eller enkeltpersonens erfaringer, for eksempel knyttet til oppdragelsesmønster. Beskyttelsesfaktorer kan være genetisk betingete egenskaper som evnen til ikke å føle skyld for foreldrenes -psykiske plager, eller familieerfaringer som god økonomi og psykisk stabilitet hos foreldrene. Barn som har høy sosial kompetanse og gode problemløsningsevner er bedre beskyttet. Det er svært viktig at hjelpeapparatet tilbyr forebyggende tiltak som har dokumenterbar effekt. Virkningsløse tiltak gjør galt verre og kan skade både personen, familien og samfunnet. Virkningsfulle tiltak derimot, hindrer at psykiske helseproblemer hos barn får lov til å utvikle seg. Det gir fordeler for barnets nærmeste fordi de slipper belastninger og bekymringer. Det gir også fordeler for samfunnet ved at det blir færre sykmeldte mennesker, færre på trygd, mindre press på behandlingsapparatet og mindre utgifter. En styrking av tilbudet med psykolog vil gi helsestasjon og Familiesenteret en fagkompetanse som vil kunne være med å vurdere tiltakene slik at de blir mer målrettet. Ressurser til hjemmekonsulent er et lavterskeltiltak der en setter inn hjelp i hjemmet for å veilede og hjelpe foreldre i omsorgsfunksjonen. Dette tiltaket er planlagt slik at det er helsestasjon som vurderer behovet og setter inn hjemmekonsulenten på oppdraget i familien. I forhold til punkt c; å etablere et lavterskeltilbud med diabetessykepleier være lærings- og mestrings tilbud til gruppen diabetikere. En diabetessykepleier i 20 % stilling vil kunne tilby individuell oppfølging av diabetikere ved veiledning og opplæring i mestring av sykdommen. Det vil også være mulig å drive en gruppebasert oppfølging. Stillingen vil kunne inngå i et INVEST-nettverk. Vurdering Det er avsatt kr 400.000 til styrking av det forebyggende helsearbeidet i år. Tiltakene som iverksettes må ha et langsiktig perspektiv og være en start på oppfølging av Samhandlingsreformen. Side 4

Etablering av Familiesenter ble vedtatt i 2009, det er planer for ombygging av Helsesentret til å samle tjenesteområdene; PPT, Psykisk helse og rus i tillegg til helsestasjon og barnevernet som allerede er i huset. Etablering av Familiesenter er et prinsippvedtak som samler flere ulike tjenester og legger til rette for sterkere samhandling. I vedtaket er det ikke tatt med noen vurderinger om en faglig styrking av Familiesenteret, derfor er det nå viktig å følge opp dette. Samhandlingsreformen peker på at det er viktig å satse sterkere på forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløp hos barn og ungdommer. Samhandlingsreformen innebærer en oppgradering av kommunenes ansvar og kompetanse. Psykologstilling i kommunehelsetjenesten er planlagt organisert i helsestasjon og familiesenter. Dette er ordning som Helsedirektoratet gir tilskudd til gjennom modellutprøving. Tilskuddet er på kr 500.000 første driftsår, 400.000 i 2.driftsår og 250.000 i 3. Driftsår. Det forutsetter en kommunal egenandel for å kunne søke. Psykolog og hjemmekonsulent vil styrke den tverrfaglige tjenesten i Familiesenteret og være en tidlig intervensjon til familier som sliter. Målsetting med å styrke det forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er i tråd med nasjonale anbefalinger og vil være et viktig tiltak i å følge opp Samhandlingsreformen innenfor det forebyggende område. Disponering av midler til forebyggende helsearbeid foreslås benyttet slik med sikte på videreføring i 2011 kr 200.000 til kjøp av psykologtjeneste alternativ benyttes midlene til kommunal egenandel ved søknad om statlig stimuleringsmidler til oppretting av psykologstilling i kommunehelsetjenesten. Kr 100.000 til kjøp av timer til hjemmekonsulent som helsestasjon har vurdert og anbefalt som tiltak i familien. Kr 100.000 til oppstart av 20 % stilling diabetessykepleier. Rådmannen ber på vanlig måte om fullmakt til å foreta detaljerte budsjettendringer selv om dette normalt ligger innenfor rådmannens generelle fullmakt. Det skal igangsettes et detaljert utredningssamarbeid for å avklare samarbeidspotensialer innenfor Invest på kommunehelseområdet. Jeg finner det naturlig at det tas konsekvensen av dette i denne sammenheng jfr. innstillingen. Avslutningsvis vil rådmannen minne om at med de siste signaler vedrørende statsbudsjettet for 2011 er grunn til å forvente innstramninger og krav til ytterligere omstilling i budsjett 2011. Når det nå eventuelt vedtas å prioritere nye faste ressurser på nye tjenesteområder, så man administrativt og politiske være forberedt på i nær fremtid og møte krav om intern omstilling/effektivisering for å håndtere kostnadsøkningene. Konklusjon Det vises til innstilling. Side 5

Side 6

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/546-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 20/10 27.04.2010 Formannskapet 23/10 28.04.2010 Inderøy kommunestyre Samarbeidsavtale om felles ungdomsskole med Mosvik Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte utkast til avtale vedtas som avtale for vertskommunesamarbeidet om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Rådmannen gis fullmakt til å foreta eventuell redaksjonelle endringer. Vedlegg 1 Avtale om felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy Bakgrunn Det er fattet vedtak i kommunestyrene i Mosvik og Inderøy om at elevene ved ungdomstrinnet i Mosvik skal få sin grunnskoleopplæring lagt til Inderøy ungdomsskole fra skoleåret 2010/11. Kommuneloven 28e: For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Vurdering Punkt 2 i avtalen Samarbeidet om felles ungdomsskole kan enten hjemles i Kommuneloven 28b Administrativt vertskommunesamarbeid, eller 28c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Side 7

Rådmannens vurdering er at det ikke er hensiktsmessig med et eget politisk styringsorgan for dette samarbeidet. Punkt 3 i avtalen Punkt 1 i Kommuneloven 28b sier at saker av ikke prinsipiell betydning kan delegeres til en vertskommune. I kommunale delegasjonsreglement er saker av ikke prinsipiell betydning saker som er eller kan delegeres til administrasjonen å fatte vedtak i. For interkommunalt samarbeid setter Kommuneloven 28a begrensninger for videredelegering fra egen administrasjon til administrasjonen i vertskommunen. Det er vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a som kan delegeres. Vedtak etter bokstav b gjelder enkeltvedtak, og disse kan ikke delegeres til en vertskommune. For samarbeidet om felles ungdomsskole vil det i praksis være snakk om vedtak om spesialundervisning, og dette er tatt med eksplisitt i avtalen. Den generelle formuleringen i punkt 3 fanger opp eventuelle andre tenkbare, men lite sannsynlige saker, som måtte dukke opp. Punkt 4 og 7 i avtalen Forskrift til Opplæringsloven regulerer de økonomiske forhold knyttet til skolegang for fosterheimsplasserte elever. Det skal betales for skoleplass det en elev koster i gjennomsnitt i vertskommunen, i tillegg til de faktiske kostnadene for spesialundervisning som er gitt. Praksis kommuner mellom har også lagt dette prinsippet til grunn for avtaler om å gi grunnskoleopplæring til enkeltelever bosatt i nabokommuner. Det er en gjennomgående praksis at KOSTRA-tall legges til grunn for fastsetting av hva en elev koster i gjennomsnitt. Rådmannen anbefaler at en ikke baserer samarbeidet med Mosvik på en modell med en kombinasjon av kostnadsdekking for utgifter til spesialundervisning og betaling for skoleplass etter en avtalt pris per elev. Dette er et mer omfattende samarbeid, og det er formålstjenlig at prinsippene for beregning av betaling for tjenestene er forenklet og gir forutsigbarhet for begge parter. Mosvik og Inderøy har et tilnærmet likt nivå på spesialundervisning samlet sett for hver av kommunene (det er forskjeller på årstrinnsnivå). I KOSTRA-tallene for funksjon 202 er spesialundervisningen tatt med, og rådmannens vurdering er at det vil være mulig å gi elevene fra Mosvik et likeverdig tilbud inklusiv spesialundervisning ved å legge gjennomsnittstall for kostnader per elev til grunn for beregning av hva Mosvik skal betale for tjenestene. Beregninger viser at det i Inderøy ikke er vesentlige avvik mellom kostnadene per elev i ungdomsskolen, og kostnadene per elev for grunnskolen samlet sett. KOSTRA fanger dermed opp kostnadsbildet for ungdomstrinnet på en tilfredsstillende måte. KOSTRA-tall for foregående år er tilgjengelig 15. mars. For grunnskolen er det tatt hensyn til at skoleåret avviker fra kalenderåret. Det gjøres egne beregninger for henholdsvis vår- og høsthalvåret. Dataene fra de 2 halvårene vektes etter egne formler, og resultatet blir tabellene for grunnskolen slik de framkommer i KOSTRA. Dette gir en kostnadsmessig overhengsvirkning inn i nytt kalenderår (høsthalvåret har normalt høyere kostnader en gjennomsnittet for hele året), i tillegg kommer effekten av lønns- og Side 8

prisvekst. Rådmannen vurderer at den generelle deflator som settes for kommunal sektor kan legger til grunn for beregninger av denne kostnadseffekten. For skoleåret 2010/11 er prisen per elev eksklusiv skoleskyss beregnet til i underkant av 85.000 kroner. Mosvik skal selv dekke kostnadene for skoleskyss slik det er nedfelt i punkt 5 i avtalen. Punkt 6 i avtalen Lønnskostnadene belastes i 10,85 måneder av året, ved at feriepengeavsetningene utgiftsføres samtidig med at lønnskostnadene belastes regnskapet. Lovfestet ferie utgjør 1.15 måneder per år, og utbetalingene dekkes av avsetninger til feriepenger. Det gir en kostnad for høsthalvåret som er høyere enn 5/12. Punkt 9 i avtalen En samarbeidsavtale skal inneholde nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet. Etter 28i punkt 1 kan samarbeidet avvikles med øyeblikkelig virkning, mens punkt 2 sier at avtalen kan sies opp med ett års virkning. Andre oppsigelsesfrister kan avtales. Det er lagt inn enn en avgrensing etter hovedbestemmelsen i punkt 2 i 28i. Oppsigelsestiden på 1 år gjelder, men avtalen skal gjelde for et helt skoleår, og kan ikke sies opp med virkning i skoleåret. Konklusjon Rådmannen innstiller på at vedlagte avtale vedtas som grunnlag for samarbeidet om felles ungdomskole for Mosvik og Inderøy. Side 9

Mosvik kommune Inderøy kommune Felles ungdomsskole for Mosvik og Inderøy. Samarbeidsavtale mellom Mosvik kommune og Inderøy kommune, Kommuneloven 28e. 1. Inderøy kommune gir grunnskoleopplæring til elever på ungdomstrinnet i Mosvik fra 01.08.2010 ved Inderøy ungdomsskole. 2. Samarbeidet hjemles i Kommuneloven 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid. 3. Vedtak etter Forvaltningsloven 2 første ledd, bokstav b, fattes administrativt i Mosvik kommune. Mosvik kommune fatter vedtak om spesialundervisning. 4. Mosvik refunderer Inderøy kommune det en elev koster i gjennomsnitt i Inderøy kommune for funksjonene 202 Grunnskoleundervisning og 222 Lokaler grunnskole. 5. Mosvik kommune betaler for skoleskyss direkte til fylkeskommunen som en del av kommunens oppgjør for skoleskyss for elever i Mosvik kommune. 6. Beregnet pris gjelder for skoleåret - basert på elevtall første skoledag om høsten. Det betales inn 5/10,85-deler for høsthalvåret, og 5,85/10,85 -deler for vårhalvåret. 7. Grunnlaget for beregninger er KOSTRA-tall fra forrige kalenderår, med tillegg for pris- og lønnsvekst lik den generelle kommunale deflator det angjeldende året.. 8. Betaling for høsthalvåret forfaller 1. oktober, og for vårhalvåret 15. mars. 9. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års frist, Kommuneloven 28i punkt 2. Oppsigelse gjelder fra skoleårets start, og må være meldt innen 31. juli året i forveien. Vedtatt av kommunestyret i Inderøy i sak x den xxx Vedtatt av kommunestyret i Mosvik i sak x den xxx Side 10

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/547-1 Saksbehandler: Finn Madsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 21/10 27.04.2010 Utvidet timetall fra høsten 2010 Rådmannens forslag til vedtak Utvidelsen av minstetimetallet med 1 uketime (60 minutter) for 1. 7. trinn fra skoleåret 2010/11 legges til norsk på 1. 4. trinn. Samarbeidsutvalgene ved hver av barneskolene gis fullmakt til å vedta innplassering på trinn. Bakgrunn Stortinget har ved behandling av budsjettet for 2010 støttet Kunnskapsdepartementets forslag: Departementet foreslår at det blir løyvd til saman 241 mill. kroner som eit ledd i å innføre ein heilskapeleg skoledag for elevar på 1. 7. trinn. Hausten 2010 blir det foreslått ei utviding av undervisningstimetalet for 1. 7. trinn med ein veketime og innføring av åtte timar med gratis tilbod om leksehjelp for 1. 4. trinn etter skoletid. Den ekstra undervisningstimen skal nyttas til opplæring i dei faga skoleeigar meiner er mest tilrådeleg ut frå lokale behov. Vurdering Det har vært en rekke utvidelser av timetallet de seneste årene, og felles for disse er at det er lagt klare føringer for hvilke fag og på hvilke trinn timene skal innplasseres. Denne gangen er det opp til skoleeier å bestemme, med den begrensningen at timen skal brukes på barnetrinnet. Det har vært, og er et betydelig fokus, på lesing som ferdighet. Etter rådmannens vurdering er det derfor riktig å styrke norskfaget, og plassere timen så tidlig som mulig i skoleløpet. Side 11

Hovedutvalget har tidligere delegert til samarbeidsutvalgene å bestemme antall skoledager i uken for de yngste elevene, og skolene har derfor ulikt uketimetall på samme trinn. Dette legger premisser for hvor det er mest hensiktsmessig for den enkelte skole å plassere timetallsutvidelsen. Konklusjon Rådmannen vurderer at forslaget til vedtak gir tilstrekkelige føringer for hvor den enkelte barneskole skal plassere den ekstra timen som stortinget har vedtatt skal innføres fra skoleåret 2010/11. Side 12

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2010/365-4 Saksbehandler: Bente Molde Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 22/10 27.04.2010 Strategi 2020 - Høringsutkast til strategi for spesialhelsetjeneste i Helse Midt- Norge Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune slutter seg til hovedtrekkene i utkast til felles uttalelse fra KS Nord- Trøndelag vedrørende Helse Midt-Norge Strategi 2020. Vedlegg 1 Strategi 2020 - Høringsutkast til strategi for spesialhelsetjenesten i Helse Midt-Norge 2 Plan 2020 - Kommunene i Nord-Trøndelag. Tidlig uttalelse fra KS Bakgrunn Saksframlegget nedenfor er utarbeidet av KS-Nord-Trøndelag som grunnlag for behandling i fylkesmøtet 23.04. Fylkesmøtet vedtar endelig uttalelse. Side 13

Styret for Helse Midt Norge RHF har til behandling ny oppgavedeling og strukturendring innenfor spesialisthelsetjenesten. Saken berøre alle Helseforetakene i helseregion Midt Norge. Den berører også innbyggerne og kommunene i Nord-Trøndelag. Selve prosessen har navnet Strategi 2020. Styret for Helse Midt Norge RHF sendte i brev av 4. mars 2010 ut et høringsdokument i anledning saken, med høringsfrist 20. mai 2010. Endelig beslutning skal tas i styremøte den 24. juni 2010. Bakgrunnen for strategiprosessen er at man de neste 10-20 årene vil stå ovenfor sentrale utfordringer på en rekke områder. Styret har vurdert fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Høringsutkastet skisserer videre fem forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Det er i forkant av prosessen foretatt beregninger av forskjellene i ressursbruk i beredskapen til et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Det er også gjennomført kostnadsanalyser over økte transportkostnader dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles i ett sykehus i hver region. Dette skal konsekvensvurderes videre fram mot endelig avgjørelse i saken. KS Nord Trøndelag ga allerede i brev til Helse Midt-Norge RHF datert 16.02.10 en entydig anbefaling om at to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag var viktig for trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen.. Oppgavedelingen som er foreslått kan i hovedsak oppsummeres slik: Inndeling av sykehusene i akuttsykehus og lokalsykehus. Forskjellen ligger i hovedsak i hvem som får ansvaret for akuttkirurgisk beredskap. Akuttkirurgisk beredskap samles til ett sykehus i hvert Helseforetak. Dette sykehuset får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Lokalsykehusene skal gi et helhetlig tilbud til pasientene, og skal derfor tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men skal ikke ha akuttberedskap innenfor kirurgiske spesialiteter. Planlagte døgntjenester i lokalsykehusene skal være basert på 5-døgnsdrift. Planlagte pasienter med behov for lengre liggetid enn 5- døgn skal behandles ved akuttsykehusene. Alle lokalsykehusene skal ha døgnberedskap innenfor indremedisin med tilhørende nødvendige støttefunksjoner som bla. vaktberedskap innenfor anestesi. Antallet fødeavdelinger bør reduseres for å skape større enheter med mulighet for rekruttering av gynekologer i et godt fagmiljø. Transport til fødeavdelingen skal tas med i vurderingen. Geografiske ulikheter i de fire sykehusområdene kan gjøre av løsningen ikke nødvendigvis blir de samme. Antall barneavdelinger med døgnbasert akuttberedskap reduseres til to i Helseregion Midt- Norge (St. Olavs og Ålesund). I de øvrige helseforetakene etableres barneavdelinger med akuttberedskap i 5-dagersposter. Ressursveksten i somatikk skal reduseres. Den reduserte veksten i somatikk skal bidra til å bygge opp tjenester og øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Helseforetakene skal etablere desentralisert poliklinikk- og dagtilbud frittstående eller i tilknytning til intermediæravdelinger. Side 14

Lokalsykehusene skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenester til å samarbeide om etablering av FAM (felles akuttmottak). Pasientforløpene skal bedres gjennom standardisering og ved at de ulike deltjenestene knyttes bedre sammen. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene (syketransporttjenestene) være en del av pasientforløpet. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, hvor hoveddelen av pasientgruppene sine behov for spesialiserte helsetjenester skal dekkes av lokalsykehus, eller gjennom desentraliserte poliklinikk-/dagtilbud. På alle fagområdene i Helseforetakene, der det er mulig, så skal det frigjøres ressurser gjennom redusert vaktberedskap. I tilknytning til høringen bes høringsinstansene besvare fem spørsmål. Disse spørsmålene vil bli vurdert nedenfor, og besvart i form av en konkret uttalelse formet som et vedtak i saken. Vurdering Høringsuttalelsen bygges opp i forhold til hva Helse Midt Norge etterspør. Det åpnes i spørsmål 5 for å legge inn andre tilbakemeldinger, enn de som direkte etterspørres. 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som er like viktige? De fire hovedutfordringene synes riktige. I tillegg vil en påpeke tre andre meget viktige utfordringer: Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger. Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. Arbeidsdeling og finansieringen som del av Samhandlingsreformen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I hovedsak er en enig om de fem strategiske målene, men vi har synspunkter på følgende forhold: Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det som er foreslått av styret, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. Eksempelvis så er avstanden fra Austafjord i Vikna til Levanger 227 km og turen tar 3 t 25 min. Turen fra Leka er på 240 km og tar 3 t og 18 min. Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Fødeavdelingene er også her i en særstilling. Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Ett gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er helt avgjørende for å lykkes. Side 15

3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt. 4.8 i høringsdokumentet) Styret legger i høringsdokumentet opp til flere prinsipper for oppgavedelingen mellom Helseforetakene i regionen, mellom sykehusene i det enkelte Helseforetak, internt i det enkelte sykehus, og mellom Helseforetak og kommune. (se oppsummering foran under Saksopplysninger) Begrunnelsen i høringsdokumentet for en ny oppgavedeling, er at for mange pasienter i dag får tilbud om helsehjelp sent i sykdomsutviklingen, at for mange pasienter reinnlegges, og at for mange pasienter i sykehus kunne ha fått et tilbudet på et mer effektivt omsorgsnivå. Videre at det er en voksende etterspørsel etter dagbasert behandling og poliklinikk som en ønsker å foreta endringer i oppgavedelingen for å kunne imøtekomme. Videre er endringer i oppgavedelingen nødvendig for å bygge sterkere fagmiljø for å sikre framtidig rekruttering og kvalitet i tilbudene. Rådmannen ser behovet for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Dette for bl.a. å frigjøre ressurser fra vaktberedskap til planlagte aktivitet, og for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvaliteten i tjenesten. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord-Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi, samt kvaliteten på og tilliten til gode og faglig avanserte prehospitale tjenester Det er helt nødvendig å opprettholde, og om mulig utvikle, kvalitative prehospitale tjenester i regionen for å fortsatt ha tillit hos brukere og befolkning ellers. Rådmannen kan ikke se at geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er nok vektlagt i høringsforslaget. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. Når det er etablert gode fagmiljø med tilgang til spesialister som ønsker å gå i en vaktberedskap som er høyere enn hva som uttales som et mål i strategidokumentet, og det ligger store utfordringer med å sikre trygghet for innbyggerne gjennom å øke geografisk avstand til alternativt gode tilbud, så er det rådmannens oppfatning at tilbudet må bestå. Spesielt når en endring av tilbudet vil føre til et nytt behov for å måtte øke kapasiteten ut over hva som det er tilrettelagt for i dag andre steder. Rådmannen er derfor tydelig på at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Rådmannen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene, som ikke får akuttstatus. Side 16

Rådmannen vil i den forbindelse også peke på forslaget om endringer av barneavdelingene, med omlegging til 2 barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap i helseregion Midt Norge, og ellers 5- dagersposter ved de andre helseforetakene. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger, med forslag om 7 dagers døgnbasert akuttberedskap reduseres til to Rådmannen mener at forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med mer planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i egen region. Dette gjelder for eksempel endringer i fødetilbud i søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Rådmannen mener at strategidokumentet ikke har gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. Rådmannen forventer at endringene ikke skal svekke tryggheten for tilgang til og kvaliteten på helsetjenesten til innbyggerne. Endringene vil kreve et systematisk og tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til oppgavefordeling. Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at styret i Helse Midt Norge RHF burde i en slik viktig sak ha avventet behandlingen av Strategi 2020 til den sentrale politiske behandlingen av Samhandlingsreformen er gjennomført før Helse Midt-Norge RHF utmeisler sin egen strategi fram mot 2020. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid med kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Rådmannen mener at Strategi 2020 legger opp til at den framtidig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene skal bygges på prinsippene som er foreslått i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? Det legges opp til en desentralisering av flere oppgaver, spesielt for de største pasientgruppene, hvor behovet for spesialisthelsetjenester skal dekkes av lokalsykehusene, eller gjennom desentraliserte poliklinikker/dagtilbud. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må stykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Side 17

Rådmannen ser det derfor som en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Andre tilbakemeldinger På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Rådmannen mener at fødselstallene for årene 2008 og 2009 også burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Rådmannen ser det som viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Det gjelder i første rekke hva som legges av faglig innhold i begrepene, rolle og ansvar for aktørene, og hva som er planlagt organisering av de forskjellige tilbudene, herunder finansiering og lovgrunnlag. Dette gjelder for eksempel FAM (felles akuttmottak), lokalmedisinsk senter (LMS), distriktsmedisinsk senter (DMS), og tilsvarende betraktninger rundt desentraliserte intermediærposter, forsterket sykehjem osv. Det er viktig at aktørene i helsedebatten snakker om det samme når løsninger blir diskutert og vedtatt. Konklusjon Rådmannen har ingen vesentlige merknader til utkast til uttalelse og tilrår at Inderøy kommune i all hovedsak slutter seg til denne. Side 18

9 MARS 2010 HELSE 4ø MIDT-NORGE Besøksadresse Strandveien 1 7500 Stjørdal 11:40 tdajc,13)110111 \11\ midt.no Org.nr. 983 658 776 Til høringsinstansene Se liste over høringsinstanser Vår referanse Deres referanse Dato 04.03.2010 Strategi 2020 - Høring Styret for Helse Midt-Norge RHF sender med dette ut høringsutkast til strategi for spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge mot 2020, med høringsfrist 20. mai 2010. Endelig beslutning skal etter planen tas i styremøtet 24. juni 2010. Bakgrunn for Strategi 2020 Samfunnet vil de neste 10 20 årene stå overfor utfordringer som vil berøre på en rekke områder. Endringer i befolkningssammensetningen gjør at vi må løse helsetjenestens oppgaver med relativt sett færre hender. Samtidig vil behovene endres betydelig, med en økning av aldersrelaterte sykdommer, og sykdommer som er en følge av livsstil. Strategi 2020 handler først og fremst om hvordan vi må omstille helsetjenesten for å møte disse utfordringene. Helse Midt-Norge har som mål å gi befolkingen spesialisthelsetjeneste av høy kvalitet, uavhengig av bosted, sosial status og etnisk bakgrunn. Vi kan konstatere at spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge holder høy standard. Det er likevel områder vi kan forbedre når vi sammenligner oss med andre regioner. Gjennom Strategi 2020 vil vi legge til rette for å yte helsetjenester av høy kvalitet også i framtiden. Styret for helse Midt-Norge har vurdert følgende fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Side 19

2 Flere av disse er sammenfallende med det utfordringsbildet som beskrives i St.meld. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen. Dette er et utfordringsbilde det synes å være bred helsepolitisk enighet om. I høringsutkastet til Strategi 2020 skisseres forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Disse kan oppsummeres slik: En effektiv tjenesteproduksjon - vi kan bli bedre Riktig prioritering - tilpasset endringer i behov Mindre ressurser til passiv beredskap og mer til aktiv pasientbehandling Styrking av fagmiljøene for å sikre stabil rekruttering Bidra aktivt til omfordeling av oppgaver i tråd med Samhandlingsreformen Helsetjenesten har lang tradisjon for å møte nye utfordringer og nye behandlingsmetoder gjennom økt vekst. Ressursbruken i spesialisthelsetjenesten er da også mer enn fordoblet fra 2002 til 2010. Hovedstrukturen i spesialisthelsetjenesten har imidlertid vært uendret i mange år. Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at vi ikke kan møte de utfordringene som er beskrevet uten også å se på sykehusstrukturen og måten vi har organisert oss på. Det høringsutkastet som nå sendes ut, peker styret på flere mulige endringer i tjenesteorganiseringen. Tilbudet til pasientgruppene med størst behov må styrkes. Utvikling av ulike desentraliserte tjenester må prioriteres slik at pasientene får hjelp nær bosted i større deler av behandlingen. Lokalsykehusene er den viktigste ressursbasen for primærhelsetjenesten. For å møte utfordringene med stadig flere eldre og kronisk syke, er kompetanse fra lokalsykehuset nødvendig for å understøtte tjenester på lavere omsorgsnivå. Et godt tilbud i lokalsykehuset for pasienter med kroniske og/eller sammensatte sykdommer vil være et viktig tiltak for å møte behovet for de pasientgruppene som vil øke mest, og som vil ha størst problem med å reise langt. Høringsutkastet peker på nødvendigheten av å redusere ressursbruken til passiv beredskap der det er mulig. Planlagt og tilrettelagt virksomhet på dagtid gir mer kostnadseffektiv pasientbehandling. Konkret bør akuttberedskap innenfor kirurgi og ortopedi samles på ett sted i hvert HF. Antall steder med fødeavdeling bør reduseres. Dette vil bidra til å sikre mer robust rekruttering i fagområder der dette i dag ikke er tilfredsstillende. Styret vil peke på at de prehospitale tjenestene (bil-, båt- og luftambulanse) utgjør en svært viktig del av akuttilbudet. Det er av stor betydning for tryggheten til befolkningen at konsekvensene av endringer i akuttilbudet ved noen av sykehusene blir håndtert på en god måte. I slike tilfeller vil det være nødvendig å gjennomgå de prehospitale tjenestene for å vurdere både kapasitet og kompetanse. Spesialisthelsetjenesten har fra 2010 fått ansvaret for følgetjeneste for fødende som har lang reisetid til fødeinstitusjon. Helse Midt-Norge vil sammen med de lokale helseforetakene og kommunene utarbeide en plan for hvordan følgetjenesten skal organiseres. Arbeidet skal være klart i løpet av 1. halvår 2010. En følgetjeneste der jordmor kan følge den gravide vil øke tryggheten for de som har lang reisetid til fødestedet. Side 20

3 Behov for videre konsekvensvurderinger Som grunnlag for de alternativene som er skissert er det bl.a. gjort beregninger av forskjellene i ressursbruk til beredskap i et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Dette er modellberegninger som viser til dels betydelig redusert ressursbruk for leger og sykepleiere/pleiepersonale. Det vil være nødvendig med grundigere analyser knyttet til det enkelte sykehus for å sikre at denne effekten kan tas ut, dersom det blir aktuelt å gjennomføre slike omstillinger. Det er også gjennomført en kostnadsanalyse over økte transportkostnader (ambulansetransporter) dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles til ett sykehus i hver region. Analysen tar utgangspunkt i at alle som i dag legges inn ved kirurgisk avdelig ved de minste sykehusene alternativt ble transportert til det andre sykehuset i foretaket. Disse beregningene er tilgjengelige i bakgrunnsnotatet. Fram til styremøte 24. juni vil det være nødvendig å gjøre konsekvensvurderinger for tilpasning av kapasitet både ved det sykehuset som evt. rar økte oppgaver og for det som får en endret status med tanke på akuttberedskap. Konsekvensvurderingene vil gjelde både bygningsmessige og personellmessige forhold. Forholdet til strategiprosesser i de lokale helseforetakene Flere av helseforetakene har satt i gang egne strategiprosesser for å sikre en bedre tjenesteorganisering innad i helseforetaket. Dette er viktige prosesser for å sikre et godt tilbud innenfor tilgjengelige rammer, og for å synliggjøre de lokale mulighetene for å bedre tjenestetilbudet. De lokale prosessene bygger på de samme utfordringene som er skissert i Strategi 2020. Helse Nordmøre og Romsdal HF har på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i foretaket satt i gang en prosess for å utrede ytterligere funksjonsfordeling mellom de to sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal og samle akuttfunksjonene til ett av sykehusene. Foretaket har engasjert SINTEF i dette arbeidet. Rapporten vil bli styrebehandlet i Helse Nordmøre og Romsdal HF i mars 2010. Adm. direktør har tatt initiativ til en dialog med Helse Vest RHF med tanke på å utrede et mulig samarbeid om tjenester til befolkningen på Søre Sunnmøre og i Nordfjord/Hornindal. Det er grunnlaget for fødeavdeling i Volda som har utløst dette arbeidet. En ny tunnel vil endre kommunikasjonen i området. Det er i dag fødeavdeling også ved Nordfjord sykehus. Helse Sunnmøre HF og Helse Førde HF vil innen april ha avklart mulighetene for samarbeid. Styrets vurdering En av styrets viktigste oppgaver er å legge til rette for at befolkningen i Midt-Norge også i framtiden skal tilbys spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, og en organisering som gjør det mulig å desentralisere det vi kan, og samle det vi må. Spesialisthelsetjenesten står overfor betydelige utfordringer i strategiperioden. Spesialisthelsetjenesten består av store og til dels komplekse organisasjoner, og omstillinger vil derfor ta tid. Dessuten har vi gjennom arbeidet med Strategi 2020 pekt på en rekke områder der vi kan bli bedre, sammenliknet med andre regioner. Styret vil derfor være tydelig på at det er ingen grunn til å vente med de omstillingene som skal gjøres. Side 21

4 En god helsetjeneste er av stor betydning for samfunnet, og betyr mye for den enkelte. Derfor har styret vært opptatt av en åpen prosess i forberedelsen til dette dokumentet, og ønsker gjennom en bred høring å sikre at alle sider blir belyst. Styret vil understreke at vi legger opp til en grundig gjennomgang av alle høringssvarene, og har derfor lagt opp til et eget styremøte 3. juni der høringssvarene diskuteres. For at vi skal ra vurdert alle sider ved dokumentet, har vi lagt til rette for at høringsinstansene besvarer spørsmål som er knyttet til både utfordringsbildet, de strategiske målene og de mer konkrete konsekvensene vi har skissert for tjenesteorganiseringen. Vi ber høringsinstansene så langt det er mulig å utforme høringssvaret i tråd med den malen som er gjengitt nedenfor. Høringsfrist 20. mai 2010 Med vennlig hilsen ( Ko jørn Almlid S releder Helse Midt-Norge RHF Vi ber derfor høringsinstansene besvare følgende: 1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020 - Er det andre utfordringer som vurderes som like viktige? 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt-Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? - Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? - Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt 4.8 i høringsdokumentet) 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? 5. Andre tilbakemeldinger Side 22

Høringsinstanser Helse Midt-Norge Strategi 2020 Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Aukra kommune Aure kommune Averøy kommune Eide kommune Fræna kommune Giske kommune Gjemnes kommune Halsa kommune Haram kommune Hareid kommune Herøy kommune (Møre og Romsdal) Kristiansund kommune Midsund kommune Molde kommune Nesset kommune Norddal kommune Rauma kommune Rindal kommune Sande kommune (Møre og Romsdal) Sandøy kommune Skodje kommune Smøla kommune Stordal kommune Stranda kommune Sula kommune Sunndal kommune Sumadal kommune Sykkylven kommune Tingvoll kommune Ulstein kommune Vanylven kommune Vestnes kommune Volda kommune Ørskog kommune Ørsta kommune Alesund kommune Flatanger kommune Fosnes kommune Frosta kommune Grong kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Leka kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Meråker kommune Mosvik kommune Namdalseid kommune Side 23

Sør-Trøndelag Namsos kommune Namsskogan kommune Nærøy kommune Overhalla kommune Røyrvik kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Verdal kommune Verran kommune Vikna kommune Agdenes kommune Bjugn kommune Frøya kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Klæbu kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfiord kommune Trondheim kommune Tydal kommune Ørland kommune Mord kommune Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan Akademikerne Aktiv Omsorg AS Aleris sykehus og medisinske senter AMATHEA Rådgivningstjeneste for gravide Ananke, Norsk OCD-forening Angstringen Apotekforeningen Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Betania Rehabiliteringssenter Bioingeniørene BUF-etat Region Trondheim Coperiosenteret Curato Røntgen Delta Den norske jordmorforening Side 24

Den Norske Kreftforening Den Norske Kreftforening, seksjon Midt-Norge Den norske legeforening El og IT Eldrerådet i Møre og Romsdal Eldrerådet i Nord-Trøndelag Eldrerådet i Sør-Trøndelag Fagforbundet Falck Emergency AS Fellesorganisasjonen FO FF0 FF0 Møre og Romsdal FF0 Nord-Trøndelag FF0 Sør-Trøndelag Forbrukerrådet Foreningen for søvnsykdommer Foreningen retten til en verdig død Fylkeslegen i Møre og Romsdal Fylkeslegen i Nord-Trøndelag Fylkeslegen i Sør-Trøndelag Fysikalsk Medisin 3T Helse Nord Helse Sør-Øst HeIse Vest Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Inntrøndelag Ambulanse AS Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser Joar Grande Kastvollen Rehabiliteringssenter Klinikk Stokkan Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus Kristiansund Røntgeninstitutt KS KS Midt-Norge Kvamsgrindkollektivet Lade Behandlingssenter Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende Landsforbundet mot stoffmisbruk Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsforeningen Alopecia Areata Landsforeningen for etterlatte ved selvmord Landsforeningen for kosthold og helse Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen for private sykehus - PRISY Landsforeningen for Psykopat Ofre Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge Landsforeningen for voldsofre Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer Legemiddelindustriforeningen LO Side 25

Lukasstiftelsen Medi 3 Mental Helse Meråker Sanitetforenings Kurbad Muritunet Møre og Romsdal Fylkeskommune Møre og Romsdal Pensjonistforbund Møre og Romsdal Røde Kors Namdal rehabilitering Namsos Trafikkselskap AS Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for fysisk aktivitet NHO Nordre Sunnmøre Ambulanse AS Nord-Trøndelag Fylkeskommune Nord-Trøndelag Pensjonistforbund Nord-Trøndelag Røde Kors Norges Farmaceutiske Forening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Jordmorforbund Norsk Nettverk av Helse- og miljøkommuner Norsk Oljevemforening For Operatørselskap Norsk Pensjonistforbund Norsk Pensjonistforbund Norsk Sykepleierforbund Norske Kvinners sanitetsforening Norske Kvinners sanitetsforening Møre og Romsdal Norske Kvinners sanitetsforening Nord-Trøndelag Norske Kvinners sanitetsforening Sør-Trøndelag Norske Sykehusfarmasøyters Forening NTNU Oljeindustriens Landsforening Oppdal Helsesenter Organisasjonen mot offentlig diskriminering Orkide Pasientombudet i Møre og Romsdal Pasientombudet i Nord-Trøndelag Pasientombudet i Sør-Trøndelag Paul Rørset Ambulanse AS Psykologiforeningen Radiografiforeningen R1-Norge ROR - Romsdal Regionråd Rosenborgklinikken Rusmisbrukemes interesseorganisasjon (R10) Røde Kors Røde Kors Ambulanse Midt-Norge AS Røros Rehabilitering Rådet for psykisk helse SAFO SAFO Midt-Norge Sametinget Side 26

SAN Selli Rehabiliteringssenter Spekter Statens Eldreråd Sunnmøre MR-klinikk Sør-Trøndelag Fylkeskommune Sør-Trøndelag Pensjonistforbund Sør-Trøndelag Røde Kors Tekna Teknologirådet Thor Dyrnes og sønner ANS Tyrilistiftelsen Unilabs Røntgen Trondheim Unio Praktiserende spesialister (PSL) v/ Kjell Midelfart Norsk Psykologforening V/ Årstein Skiftu Vest Ambulanse AS Vinjes Transport AS Væmesregionen YS Alesund og omegn næringsforening Side 27

III IIII KS- Nord-Trondelag Helse Midt-Norge RHF Steinkjer 16. februar 2010 PLAN 2020 KOMMUNENE I NORD TRØNDELAG VIL. Det er et allment ønske at alle landets innbyggere skal ha et likeverdig offentlig velferdstilbud og at utformingen av tjenestetilbud må være slik at de fremmer effektive og kvalitativt gode tjenester. HMN RHF og KS/kommunene har i fellesskap gjennom Samarbeidsavtalen forberedt samhandlingsreformen og konsekvensen av denne. KS ser i denne sammenheng Plan 2020 som naturlig og viktig for målrettet å kunne møte regionens helseutfordringer. Kommunene i NT har gjennom å få på plass 5 DMS/LMS-områder synliggjort at de ønsker å ta et konstruktivt ansvar. Denne strukturen er imidlertid avhengig av to funksjonsdyktige sykehus for å kunne fungere optimalt. KSNT er opptatt av at enkeltmenneskene, uansett hvor de bor i fylket, skal føle trygghet. I en slik sammenheng vil avstander i både tid og kilometer være et sentralt vurderingskriterium. Ingen av de ansvarlige aktørene kan ta ansvaret for fremtidens helseutfordringer alene. Vi er derfor svært opptatt av at kommunene og helseforetaket i fellesskap skal komme fram til best mulige løsninger. Vi vil innenfor denne rammen bidra til utviklingen av nye løsninger. Vi ønsker ikke en utvikling som blir en trussel mot velferdssamfunnets bæreevne eller at vi på et seinere tidspunkt må prioritere slik at ikke grunnleggende verdier i den norske velferdsmodellen settes i spill. I en slik sammenheng står utviklingen av to fødeavdelinger i NT sentralt fordi disse er et langsiktig og bærende element når det gjelder trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen. KS anmoder om at dette vektlegges når forslag til Plan 2020 denne våren sendes ut på høring. Med vennlig hilsen Tornas I Hallem Styreleder KS-Nord Trøndelag Einar Jakobsen Daglig leder KS Nord Trøndelag Side 28

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2009/122-10 Saksbehandler: Solbjørg Kirknes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 23/10 27.04.2010 Samarbeidsavtale om beredskap mellom Inderøy kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening. Rådmannens forslag til vedtak 1. Inderøy kommune inngår en forpliktende avtale om samarbeid ved pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer med Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i Inderøy, jfr. vedlagte avtaleutkast. 2. Rådmannen gis fullmakt til å underskrive avtale og eventuelt foreta redaksjonelle justeringer av avtaleutkastet før underskrift. Vedlegg 1 Forslag til samarbeidsavtale om beredskap Bakgrunn Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 2002 arbeidet med å få etablert omsorgsberedskapsgruppe i kommunene. De ønsker at det skal forefinnes en forpliktende avtale om samarbeid mellom kommuner og lokale sanitetsforeninger. Målet er å bli en del av kommunens planverk i beredskapssammenheng, og tilrettelegge på en best mulig måte ved en eventuell krise- eller ulykkessituasjon. De fleste oppgaver i en krisesituasjon ivaretas av profesjonelle yrkesgrupper. Fagpersoneller har hovedansvaret, men det viser seg ofte at de trenger hjelp av frivillige til ulike typer oppgaver, for eksempel som hjelpepersonell ved en massevaksinering. Side 29

N.K.S. omsorgsberedskapsgrupper kan spille en viktig rolle når blålysene er slått av, ved at sanitetskvinnene gjør det de er best til, nemlig å dekke behovene for hus, mat og omsorg. HUS: I Inderøy har vi ikke sanitetshus, men vi kan være behjelpelig med å finne egnete private boliger, om dette trengs. MAT: Vi sanitetskvinner har lang erfaring i å lage mat og koke kaffe, - også for store forsamlinger. - vi kan servere letemannskap og skadde - vi kan smøre matpakker til ulykkesrammede og letemannskap OMSORG: - være tilstede, være medmenneske, passe barn til letemannskap, være skjold mot pågående journalister, ta hånd om de som har blitt alene, osv. I Inderøy er det nedsatt en omsorgsberedskapsgruppe bestående av 7 medlemmer, sammensatt slik: Inderøy sanitetslag - 3 stk Røra sanitetslag - 2 stk Sandvollan sanitetslag - 2 stk Gruppen ønsker en underskrevet samarbeidsavtale med kommunen før de går videre med sitt arbeid i omsorgsberedskapsgruppen. Vurdering. Rådmannen anser at kommunen uansett avtaler i krisesammenheng er forberedt på å måtte bruke frivilligheten som et supplement til egne ressurser. Det vises til kommunens beredskapsplaner. Sist i forbindelse med pandemien ble beredskapssamarbeidet med frivilligheten generelt og Sanitetsforeningene spesielt aktivisert. Det kan i den sammenheng naturlig stilles spørsmål ved behovet for en egen avtale. Sanitetsforeningen(e) har gitt uttrykk for ønske om det og ber om at samarbeidet understøttes på en slik måte. Rådmannen anser at dette er kurant og en fin måte å synliggjøre et allerede godt etablert samarbeide mellom partene på ulike områder. Avtalen beskriver rettigheter og plikter som uansett vil gjøres gjeldende i en krisesituasjon. Jeg anser at de økonomiske konsekvenser for kommunen av krisesituasjoner i praksis ikke vil komme forskjellig ut med en slik avtale. Det vil uansett være kommunen som i den konkrete situasjon beslutter i hvilket omfang og på hvilken måte frivilligheten skal engasjeres og eventuelt utgiftskompenseres. Konklusjon Inderøy kommune inngår en forpliktende avtale om samarbeid ved pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer med Sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i Inderøy. Side 30

2 5 lan. 2010 IIIIII SAMARBEIDSAVTALE OM BEREDSAKP Det inngåes en forpliktende avtale om samarbeid ved en pandemi, større ulykker, kriser og katastrofer mellom Røra -, Sandvollan- og Inderøy sanitetslag, gjennom Sanitetsforeningens omsorgsberedskap og Inderøy kommune. Sanitetsforenin ens omsor sberedska i Inderø Kontakt erson: Leder: Brit Kjelvik, Letnesvn.171. Telefon: 74155085 / 95923363 Nestleder: Guri Lingen Jakobsen Ressurser Telefon: 74155708 / 99642144 arb.: 74124117 Personell: Gruppen består av 7 medlemmer, 2 fra hvert sanitetslag + leder. Sanitetsforeningens omsorgsberedskap i Inderøy kan stille med 30 40 medhjelpere ved større ulykker, kriser og katastrofer. Annet: Det finnes noen ulltepper både hos Røra og Inderøy sanitetslag. Responstid Personell fra Sanitetsforeningens omsorgsberedskap kan være på plass innen 1/2-1 time fra innkallingstidspunktet. 0 aver vi kan utføre: Hjelpe til med organisering av mottaksplass for pårørende og ikke skadde personer ved større ulykker. Hjelpe til ved evakuering Transport med privatbil, veianvisning Stille lokaler til rådighet i distriktene Barnepass for hjelpemannskap Bespisning av bl.a.hjelpemannskap Mat og kaffeservering Organisering ved massevaksinering Side 31

Omsorg, - ta vare på, - snakke med I tille kan vi: Økonomi: Spre informasjon om samfunnssikkerhet og beredskap til medlemmer og befolkningen ellers i form av åpne møter om dette temaet. Sanitetslaga betaler skolering av gruppa. Taushets likt: Medlemmer av Sanitetsforeningens omsorgsberedskap er underlagt samme taushetsregler som det øvrige hjelpepersonell. Taushetserklæring undertegnes av alle deltakere i Sanitetsforeningens somsorgsberedskap, ved «opptak» i g ruppen. Inderø kommune: Kontakt erson/ kontor/ telefon /e- ost: Tilbud: Økonomi: Kommunen tar Sanitetsforeningens omsorgsberedskap inn i sine beredskapsplaner. Gruppens leder innkalles til kommunens beredskapsmøter og - øvelser og annet av beredskapsmessig betydning. Kommunen og Sanitetsforeningens omsorgsberedskap er gjensidig fopliktet til så fort som mulig - å informere om endrin er i forhold som kan ha betydning for beredskapssamarbeidet. Denne avtalen gjelder antall år og evalueres og evt. fornyes deretter. (Kan følge valgperioden) Dato Inderøy sanitetslag Inderoy kommune Røra sanitetslag Sandvollan sanitetslag Side 32

Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1127-28 Saksbehandler: Solbjørg Kirknes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 24/10 27.04.2010 Rapport fra salgs- og skjenkekontroller den 15.02. og 13.-14.03.2010 Rådmannens forslag til vedtak: Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller utført den 15.02. og 13.-14.03.2010 tas til etterretning. Vedlegg 1 Rapport vedr. utførte skjenkekontroller den 15.02.2010 2 Rapport vedr. utførte skjenkekontroller den 13.-14.03.2010 Bakgrunn Hovedutvalg Folk er kontrollutvalg for salg og skjenking av alkohol, jfr. alkohollovens 1-9, samt kontroll med salg av tobakksvarer. Nordfjeldske Kontroll, som har kontrollen med ovenfornevnte i kommunen, utførte den 15.02. og 13.-14.03.2010 slike kontroller. I Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), 5; Forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr, heter det: Synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr på utsalgssteder er forbudt. Tilsvarende gjelder for imitasjoner av slike varer og for automatkort som gir kunden adgang til å hente ut tobakksvarer eller røykeutstyr fra automat. Forbudet i første ledd gjelder ikke for spesialforretninger for tobakk. Det kan på utsalgssteder gis nøytrale opplysninger om pris, og om hvilke tobakksvarer som selges på stedet. Tilsvarende gjelder for røykeutstyr. Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og gjøre unntak fra dem. Side 33

Kontrollen som ble gjort den 15.02.10 ble utført med fokus på butikkenes håndtering av denne nye loven, som trådte i kraft 01.01.2010. Alle butikker hadde sine tobakksvarer usynliggjort og innelåst. I perioden 13. 14.02.2010 ble det utført skjenkekontroller. Foruten de faste skjenkestedene, ble det også gjort kontroller ved to steder hvor det var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Vurdering Av rapporten går det fram at det ikke er avdekka noen brudd på alkohollovgivningen på de faste skjenkestedene, og heller ikke hos de som var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Det ble imidlertid gjort et par merknader hos de sistnevnte, jfr. vedlegg. Konklusjon Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller utført den 15.02. og 13.-14.03.2010 tas til etterretning. Side 34

III Til Inderøy kommune Kundetorget 7670 Inderøy 414 Bogøyvær, den 18. februar 2010 Rapport vedr utførte salgskontroller. Nordfieldske Kontroll har utført salgskontroller i Inderøy kommune i perioden 15. februar 2010. Kontrollør kan melde følgende: Foruten de sedvanlige observasjonene vi gjør, har vi denne gangen hatt fokus på butikkers håndtering av den nye loven; som sier at tobakksvarer og det som ligner på tobakksvarer skal være usynliggjort for kunder. Det så greit ut på alle butikker, alle hadde skap hvor tobakksvarer var innelåst og usynliggjort. Kontrollene er utført på forskjellige tidspunkter og observasjonene er gjort i forkant av og rundt angitte tidspunkt på rapportskjemaet. Vi viser for øvrig til vedlagte rapporter for ytterligere detaljer. Spørsmål kan rettes til undertegnede eller aktuell kontrollør vedr selve kontrollen. Vennlig hilsen Nordfjeldske Kontroll Kontrollør IDNR: 220805 Nordfjeldske Kontroll, 7282 Bogøyvær. Telefon: 72 44 87 87. Mobil: 47 62 82 60 E-post: nordf eldske.kontroll online.no tholm hr online.no Side 35

á Side 36

Til Inderøy kommune Kundetorget 7670 Inderøy I II IIUI 021253 IIINordfjeldske Kontroll nr. 990 326 606 MVA Bogøyvær, den 15. mars 2010 414 Rapport vedr utførte skjenkekontroller. Nordfjeldske Kontroll har utført skjenkekontroller i Inderøy kommune i perioden 13-14. mars 2010. Kontrollør kan melde følgende: Foruten vår sedvanlige kontrollrunde, utførte vi kontroll også der det var gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning. Bevillingshavere på begge disse stedene hadde god kontroll ved vårt besøk. Ved Røra Songlag la vi merke til at brennevinssalget opphørte i tråd med bevillingsvedtaket. Men bevillingsvedtaket var ikke oppslått i lokalet slik lovverket tilsier. Sandvollan Danseforening var også gitt skjenkebevilling for en enkelt anledning i forbindelse med årets Teaterfest. Bevillingsvedtaket var ikke oppslått i lokalet. Alkoholfrie alternativer manglet og de stod heller ikke oppført på menyen. På øvrige steder så det greit ut. Noen steder var stengt. Ved Strømnes, 7670 Inderøy, var skjenkelokalet bortleid til 3 barnefamilier. Ingen skjenking foregikk. Kontrollene er utført på forskjellige tidspunkter og observasjonene er gjort i forkant av og rundt angitte tidspunkt på rapportskjemaet. Vi viser for øvrig til vedlagte rapporter for ytterligere detaljer. Spørsmål kan rettes til undertegnede eller aktuell kontrollør vedr selve kontrollen. Navn og kontakt mulighet til kontrollør oppgis kommunen på henvendelse. Vennlig hilsen Nordf.jeldske Kontroll Kontrollør IDNR: 220805 1,,f or Olaf M Nordfjeldske Kontroll, 7282 Bogøyvær. Telefon: 72 44 87 87. Mobil: 47 62 82 60 E-post: nordreldske.kontroll online.no tholm hr online.no Side 37

PS 25/10 Temasak Side 38

PS 26/10 Rådmannen orienterer. Referatsaker og delegerte saker Side 39

11111 011 2111 Alle landets kommuner Deres ref: Vår ret 10/2999 Vår dato: 19.03.2010 Tilskuddsbrev til alle landets kommuner, med informasjon om beregningen av kommunale merkostnader, fordeling av tilskudd og krav til rapportering i forbindelse med kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Med dette brevet gis det tilskudd til inndekking av deler av de kommunale merkostnader knyttet til kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad, samt sentrale retningslinjer for bruken av tilskuddet. Brevet gir også en nærmere orientering om beregningen av kommunale merkostnader og fordelingen av tilskudd, samt om krav til rapportering. For mer generell informasjon om ordningen med kvalifiseringsprogrammet og den organisatoriske tilretteleggingen vises det til informasjonsbrev fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til landets kommuner, datert 25.02.2009 (Kvalifiseringsprogrammet mål og rammer for gjennomføring i 2009) og til kommunenavet (httpilkormnune.nav.no). 1. Tilskudd Arbeids- og velferdsdirektoratet gir med dette tilskudd til iverksetting og drift av kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad over statsbudsjettets kapittel 0621 post 62 for 2010. Tilskuddet skal, sammen med refundert individstønad, kompensere for kommunale merkostnader knyttet til iverksettelsen og gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet. I beregningen av merkostnader er det lagt til grunn at kommunen, også uten kvalifiseringsprogrammet, ville hatt kostnader for et flertall av deltakerne i programmet, særlig knyttet til økonomisk sosialhjelp. Slike kostnader dekkes ikke av den statlige finansieringen, men må finansieres med egne kommunale midler f eks gjennom omdisponering av økonomisk sosialhjelp. Se også eget avsnitt nedenfor. Størrelsen på tilskuddet til kommunen framkommer av den vedlagte fordelingsoversikten Tilskuddet vil bli utbetalt i to omganger. Første del av det beregnede øremerkede tilskuddet er klar til utbetaling når Arbeids- og velferdsdirektoratet har mottatt og godkjent det Arbeids- og velferdsdirektoratet // Levekår og sosiale tjenester Postadresse: Postboks 5 St Olavs plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgt 64-68 // OSLO Tel: 21 07 00 00 // Faks: 21 07 00 03 www.nav.no // arbeids,og.velferdsdirektoratet@nav.no Side 40

vedlagte skjema for bekreftelse i utfylt og signert stand. Siste del av utbetalingen vil bli foretatt i oktober i henhold til de premissene som er nevnt i dette brevet. Vi ber om at eventuelle endringer i kommunens adresse, organisasjonsnummer og kontonummer oppgis så snart som mulig. Tilskuddet skal benyttes dette budsjettåret. Midler som ikke blir brukt i år, kan overføres til neste år og skal da anvendes til samme formål. Før siste utbetaling av tilskuddet kan det komme justeringer av totalt tildelt tilskudd. I statsbudsjettet for 2010 (Prop. 1 S 2009-2010) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, står det at "Departementet vil i lys av gjennomføringen i 2009 foreta en ny vurdering av forutsetningene som er lagt til grunn og hva som er et realistisk nivå på antall deltakere og samlede kommunale merkostnader i 2010. Gjennomgangen vil ha som mål å sikre et godt samsvar mellom faktisk gjennomføring og tildelte midler for kommunene samlet sett. Det kan med bakgrunn i gjennomgangen bli aktuelt å gjøre endringer i systemet for tildeling av tilskuddet for 2010. Dette vil bli drøftet med KS. Regjeringen vil redegjøre for gjennomgangen i revidert nasjonalbudsjett for 2010. " Departementet har varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil bli foretatt en konkret vurdering av bevilgningsbehovet for kvalifiseringsprogrammet i 2010, og at det kan bli aktuelt å justere tildelingen til hver enkelt kommune på bakgrunn av denne gj ennomgangen. En eventuell justering av tilskuddet vil bli varslet i brev, og siste utbetaling vil bli justert i henhold til dette. Forholdet mellom tilskuddet og kommunale kostnader Ordningen med kvalifiseringsprogram medfører merkostnader for kommunene. Som i de foregående år, får kommunene kompensert for slike merkostnader gjennom tildeling av det øremerkede tilskuddet og gjennom refusjon av individstønad. Det øremerkede tilskuddet. Dette skal kompensere for den største andelen av de beregnede merkostnader ved ordningen. Tilskuddet tildeles fra og med det kvartalet NAV-kontoret er etablert i kommunen likevel senest fra 01.01.2010. I følge statsbudsjettet for 2010 tas dct sikte på at det øremerkede tilskuddet avvildes og innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Refus'on av individstønad. Arbeids- og velferdsetaten skal stille plasser i aktuelle arbeidsmarkedstiltak til disposisjon for deltakerne i kvalifiseringsprogrammet. Når deltakere i Side 41 2

kvalifiseringsprogrammet deltar på arbeidsmarkedstiltak i statlig regi, har kommunen krav på refusjon av individstønad som deltakeren ellers ville ha mottatt. Det er ikke beregnet at tilskuddet og refundert individstønad skal kompensere for kostnader som likevel ville påløpt dersom deltakeren ikke var i kvalifiseringsprogrammet. Den viktigste av disse kostnadene vil være økonomisk sosialhjelp, som et flertall av deltakerne ville hatt dersom de ikke var deltakere i programmet. For å dekke inn de samlede kostnader knyttet til programmet, er det derfor forutsatt at kommunen for eksem el omdis onerer økonomisk sosialhel til bruk i forbindelse med utbetalin av kvalifiserin sstønaden. Mål og rammer for tilskuddet i 2010 Det er samlet avsatt 769 millioner kr i statsbudsjettet til tilskudd til kommunene. Bak den samlede tilskuddsbevilgningen til kommunene ligger det en forventning om at dette skal resultere i en aktivitet som på landsbasis tilsvarer 9600 deltakere i program i gjennomsnitt pr måned. I den vedlagte oversikten over tildelingen av tilskudd til den enkelte kommune er det også angitt et forventet aktivitetsnivå som ligger til grunn for tilskuddet. Dette angir den aktiviteten som kommunen forventes å skulle ha i forhold til hvor lenge den har mottatt tilskudd til kvalifiseringsprogrammet. For kommuner som har vært i ordningen helt fra 2008, innebærer dette en nedtrapping av tilskuddet i 2010 i forhold til 2009. Dette skyldes at tilskuddet reflekterer en beregnet utvikling i aktivitetsnivå der man i 2010 er kommet inn i en fase hvor avgangen av deltakere vil være større enn nytilgangen for de kommunene som har vært lengst inne i ordningen. Dersom en slik kommune samtidig i de forutgående år har hatt en aktivitet som er lavere enn det de disse årene mottok tilskudd for, vil kommunen kunne oppleve at den i løpet av 2010 vil kunne ha en høyere faktisk aktivitet enn det den får tilskudd for i 2010. Dette skyldes at deres faktiske aktivitet ikke har fulgt den beregnede utviklingen som tilskuddet er fordelt etter. Kommunen har da tidligere mottatt tilskudd for en høyere aktivitet en det den faktisk har hatt. Det forventes derfor at aktiviteten i 2010 rettes inn mot å dekke behovet lokalt og ikke begrenses av størrelsen på tilskuddet som gis for 2010 også bestemmelsen om at ubenyttet tilskudd som overføres fra et år til det neste skal benyttes til formålet). Generelt forventes det at kommuner som har hatt et lavere aktivitetsnivå i 2009 enn forventet, arbeider for å innhente dette, og at kommunene i samarbeid med Arbeids- og vel ferdsetaten aktivt arbeider for å nå målene som er satt for 2010 Det er viktig at NAV-kontorene prioriterer og følger opp arbeidet med Kvalifiseringsprogrammet i tråd med de politiske prioriteringene. Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt en av de viktigste oppgavene i NAV-kontorene. Statlige arbeidsmarkedstiltak i regi Side 42 3

av NAV kontoret vil utgjøre en vesentlig del av virkemidlene i programmet. Det skal derfor stilles nødvendige tiltaksplasser til rådighet for deltakerne i programmet. Retningslinjer for bruken av tilskuddet Tilskuddet skal benyttes til: kvalifiseringsstønaden planlegging, utvikling, iverksetting og drift (evt. kjøp) av tiltak oppfølging av deltakere. Det overlates til den enkelte kommune, ved NAV-kontoret, selv å avgjøre hvordan tilskuddet skal fordeles og benyttes, med utgangspunkt i foreliggende lovverk og de føringer som ligger til grunn for ordningen. Mottakeren (kommunen) av tilskuddet har arbeidsgiveransvar for eventuelle ansatte som lønnes av dette tilskuddet. Det må tas hensyn til at tilskuddet inkluderer arbeidsgiveravgift til folketrygden for avgiftspliktig lønn og godtgjørelser, pensjonsdel og andre sosiale utgifter (feriepenger). Utgifter til reise-, kost- og nattillegg, må ikke overstige satsene i Statens personalhåndbok, jf. Bestemmelsene i Særavtale for reiser innenlands for statens regning (kap. 9.2) og Særavtale for reiser utenlands for statens regning (kap. 9.3). Vær spesielt oppmerksom på reglene for godtgjøring ved bruk av egen bil. Vi tar forbehold om Arbeids- og velferdsdirektoratets og Riksrevisjonens adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2.1edd i bevilgningsreglementet. Dersom ikke midlene benyttes etter forutsetningene, skal de tilbakebetales til direktoratet. Regnskapsrapportering I henhold til Bestemmelser om økonomistyring i staten har Arbeids- og velferdsdirektoratet et ansvar for å kontrollere og følge opp at tilskuddet blir brukt i tråd med forutsetningene. Revisorbekreftet regnskap skal derfor sendes til Arbeids- og velferdsdirektoratet innen 31.03.2011. Vedlagt følger en enkel mal for rapportering og revisjonsbekreftelse. Rapporteringen skal inneholde: Overførte midler fra 2009 Tildeling 2010 Forbruk 2010 Sum antall måneder deltakere har fått utbetalt kvalifiseringsstønad i 2010 Overføring av midler til 2011 Side 43 4

Kommunene er ansvarlig for at tjenestene ytes i tråd med lov og forskrift, og for å rapportere til direktoratet. Andre vilkår Dersom ansvarshavende har fått tilgang til materiale som krever taushetsplikt eller som gjelder private forhold, må dette ikke brukes på en slik måte at enkeltpersoner kan identifiseres eller utsettes for ulempe. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan sette ytterligere vilkår for bruk av slike opplysninger. Det vises her til bestemmelsene i 13 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Dersom det er aktuelt å behandle personopplysninger, har tilskuddsmottaker ansvaret for at bestemmelsene i lov om behandling av personopplysninger følges. 2. Nærmere om beregningen av kommunale merkostnader og fordeling av tilskudd 2009 Rammen for å beregne de kommunale merkostnadene er en inndekking av merkostnader for 9600 deltakere i gjennomsnitt pr måned. På bakgrunn av dette, er det for 2010 bevilget 769 millioner kroner over statsbudsjettet i tilskudd til kommunene. Beregningen av brutto kommunale merkostnader har følgende hovedkomponenter: Utgifter til kvalifiseringsstønad og barnetillegg Fratrekk for innsparinger i utbetalt økonomisk sosialhjelp. En hovedmålgruppe for ordningen er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som har dette som hovedinntektskilde. Kommunen har allerede utgifter til utbetalt sosialhjelp til disse. I beregningen av merkostnader kommer dette til fratrekk. Det er lagt til grunn at 75 pst av brukeme ville hatt økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde dersom de ikke var i Kvalifiseringsprogrammet. Utgifter til kommunale tiltak (kommunalt finansierte tiltak) og oppfølging av deltakerne i slike tiltak. Det er i denne sammenheng tatt hensyn til at det knytter seg kostnader til planlegging, utvikling, iverksetting og drift (evnt. kjøp) av tiltak. Det er lagt til grunn at en bruker i gjennomsnitt er 45 pst i kommunalt finansierte tiltak. Utgifter som kommunen har til oppfølging av deltakere mens de er i statlige arbeidsmarkedstiltak (statlig finansierte tiltak). Det er lagt til grunn at en bruker i gjennomsnitt er 55 pst i statlige tiltak. De fleste av deltakeme i kvalifiseringsprogrammet som er på statlige arbeidsmarkedstiltak mottar individstønad. Etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 38 skal kommunen få refundert individstønad for deltakere i kvalifiseringsprogrammet. I grunnlaget for beregningen av tilskudd til kommunene, kommer derfor beregnet refusjon av individstønad til fratrekk fra beregnede brutto merkostnader. Den samlede refusjon av individstønad til kommunene er på landsbasis beregnet til kr 375,8 mill. Side 44 5

,, I tillegg til de ovennevnte komponenter, er det i grunnlaget for beregning av samlet tilskudd til kommunene også trukket fra tiltakskostnader som kommunene totalt sett allerede i dag har for den aktuelle målgruppen. Fordelingen av tilskudd mellom kommunene er gjort med utgangspunkt i rammer som er fastsatt av Stortinget og Arbeids- og inlduderingsdepartementet. Av den samlede tilskuddsbevilgningen far hver kommune en fast sum på kr 30 000. Fordelingen av den resterende del av bevilgningen er basert på følgende komponenter: Kommunenes andel av sosialhjelpsnøkkelen En gradvis opptrapping av aktiviteten gjennom de fire første kvartalene kommunen mottar tilskudd En gradvis nedtrapping av aktiviteten fra og med det niende kvartalet kommunen har mottatt tilskudd, basert på at avgangen av deltakere da vil være større enn nytilgangen. Ingen kommuner skal i 2010 få tilskudd basert på et lavere antall deltakere enn det de hadde ved utgangen av 2009. Ingen kommuner skal få lavere tilskudd enn tilsvarende &I deltaker i programmet I fordelingen av tilskudd er det lagt til grunn et gjennomsnittlig tilskuddsbeløp på kr 6563 pr deltaker pr måned. I tillegg er det beregnet at kommunene vil motta refusjon av individstønad som tilsvarer kr 3262 i gjennomsnitt pr deltaker pr måned (beregnet i 2009-kroner). 3. Krav til rapportering knyttet til innhold og aktivitet Den politiske prioriteringen av kvalifiseringsprogrammet medfører et behov for å følge gjennomføringen av ordningen tett også i 2010. I tilknytning til tildeling av tilskuddet stilles det derfor krav om rapportering knyttet til innhold og aktivitet. Kvantitativ rapportering om resultater til Arbeids - og velferdsdirektoratet Det stilles krav om at kommunen v/leder av NAV-kontoret rapporterer månedlig på enkelte hovedstørrelser, og tertialvis på mer utfyllende opplysninger til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den månedlige rapporteringen omfatter spørsmål om antall deltakere i program, og om antall søknader, vedtak om innvilgelse, vedtak om avslag, antall avsluttede program og antall som har droppet ut av program. Den tertialvise rapporteringen omfatter i tillegg opplysninger om antall deltakere fordelt på aldersgrupper, type tiltak, saksbehandlings- og iverksettingstid, deltakernes forutgående inntektssikring, kvalifiseringsstønad i kombinasjon med supplerende sosialhjelp, avgang fra programmet mht årsak og mht antall måneder som deltaker i programmet. Side 45 6

Rapporteringen foregår ved spørreverktøyet QuestBack, som baserer seg på e-post ved ut- og innsendelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet sender ut rapporteringsskjemaet (måneds- eller tertialskjema) til kommunene v/ledeme av de etablerte NAV-kontor, ved utgangen av hver måned. Rapporten skal sendes fra leder av NAV-kontoret direkte tilbake til direktoratet. Rapporten skal i tillegg sendes i kopi til kommunens administrasjon på relevant ledernivå. Rapportene vil bli benyttet i direktoratets og departementets løpende oppfølging av hvordan ordningen fungerer. Det må også kunne påregnes egne spørreundersøkelser på bestemte forhold utenom de månedlige og tertialvise rapporteringene. Direktoratet har behov for å innhente informasjon om den faglige praksisen for å videreutvikle ordningen. Rapportering til felles ffikesprosjekt Kommunene v/leder av NAV-kontoret vil også hvert tertial kunne bli bedt om å rapportere til det felles fylkesprosjektet om sitt eget arbeid med kvalifiseringsprogrammet. En slik rapportering vil inngå som grunnlag for fylkesprosjektenes rapporteringer til direktoratet. Hensikten med denne rapporteringen er å avdekke utfordringer i innføringen og gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet, og for å understøtte kontorene. Det enkelte fylkesprosjekt bestemmer svarfrist, til hvem og på hvilken måte rapporteringen skal avgis. Rapportering i KOSTRA Vi minner om at det fra 2009 er innført en egen, obligatorisk rapportering om Kvalifiseringsprogrammet til KOSTRA. Dette gjelder både tjenesterapportering (skjema 11C og skjema 7) og regnskapsrapportering med egen funksjonskode 276. Vi viser for øvrig til informasjon gitt av SSB. Med vennlig hilsen -t Tor Sag Arbeids- og velferdsdirektør -71nAc 1 (eu, Anne Lieungh direktør levekår og sosiale tjenester Side 46 7

Vedlegg: Oversikt over fordeling av tilskudd til Kvalifiseringsprogrammet og første utbetaling. Skjema for bekreftelse av vilkår og opplysninger Mal for regnskapsrapportering og revisjonsbekreftelse Kopi: Arbeidsdepartementet Landets fyikesmenn KS NAV-fylke Helsetilsynet Alle landets NAV-kontor Side 47 8

III 021806IIII Vedlez li 0 I i Kvalifiseringsprogrammet Fordeling av tilskudd til dekking av kommunale merkostnader i 2010 og beløp til første utbetaling Fordeling med forbehold om eventuelle justeringer i løpet av året, som beskrevet i tilskuddsbrevet av 19.03.10 Fastledd Fordelt beløp Tilskudd = fastledd + fordelt beløp Tilskudd omregnet i aktivitet Gjennom- Totalt antall deltakermånedsverk snittlig antall deltakere pr måned Beløp til 1. utbetaling Østfold 0101 Halden 30 000 5 310 088 5 340 088 809 67,4 2 685 044 0104 Moss 30 000 4 824 369 4 854 369 735 61,3 2 442 185 0105 Sarpsborg 30 000 10 042 564 10 072 564 1530 127,5 5 051 282 0106 Fredrikstad 30 000 14 643 765 14 673 765 2231 185,9 7 351 883 0111 Hvaler 30 000 452 900 482 900 69 5,8 256 450 0118 Aremark 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 0119 Marker 30 000 354 443 384 443 54 4,5 207 222 0121 Rømskog 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 0122 Trøgstad 30 000 525 101 555 101 80 6,7 292 551 0123 Spydeberg 30 000 689 196 719 196 105 8,8 374 598 0124 Askim 30 000 2 618 943 2 648 943 399 33,3 1 339 472 0125 Eidsberg 30 000 1 332 445 1 362 445 203 16,9 696 223 0127 Skiptvet 30 000 505 410 535 410 77 6,4 282 705 0128 Rakkestad 30 000 1 023 948 1 053 948 156 13,0 541 974 0135 Råde 30 000 958 310 988 310 146 12,2 509 155 0136 Rygge 30 000 2 192 298 2 222 298 334 27,8 1 126 149 0137 Våler 30 000 472 591 502 591 72 6,0 266 296 0138 Hobøl 30 000 557 920 587 920 85 7,1 308 960 Akershus 0211 Vestby 30 000 2 159479 2 189479 329 27,4 1 109 740 0213 Ski 30 000 3 813 549 3 843 549 581 48,4 1 936 775 0214 As 30 000 2 382 648 2 412 648 363 30,3 1 221 324 0215 Frogn 30 000 2 211 990 2 241 990 337 28,1 1 135 995 0216 Nesodden 30 000 2 441 721 2 471 721 372 31,0 1 250 861 0217 Oppegård 30 000 3 728 220 3 758 220 568 47,3 1 894 110 0219 Bærum 30 000 20 715 250 20 745 250 3156 263,0 10 387 625 0220 Asker 30 000 6 373 418 6 403 418 971 80,9 3 216 709 0221 Aurskog-Høland 30 000 1 411 210 1 441 210 215 17,9 735 605 0226 Sørum 30 000 1 529 358 1 559 358 233 19,4 794 679 0227 Fet 30 000 1 188 042 1 218 042 181 15,1 624 021 0228 Rælingen 30 000 2 441 721 2 471 721 372 31,0 1 250 861 0229 Enebakk 30 000 1 594 995 1 624 995 243 20,3 827 498 0230 Lørenskog 30 000 4 279 576 4 309 576 652 54,3 2 169 788 0231 Skedsmo 30 000 7 482 695 7 512 695 1140 95,0 3 771 348 0233 Nittedal 30 000 2 317 010 2 347 010 353 29,4 1 188 505 0234 Gjerdrum 30 000 505 410 535 410 77 6,4 282 705 0235 Ullensaker 30 000 4 509 308 4 539 308 687 57,3 2 284 654 Side 48

0236 Nes 30 000 2 802 729 2 832 729 427 35,6 1 431 365 0237 Eidsvoll 30 000 2 467 977 2 497 977 376 31,3 1 263 989 0238 Nannestad 30 000 1 503 103 1 533 103 229 19,1 781 552 0239 Hurdal 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164 557 Oslo 0301 Oslo 30 000 129 831 316 129 861 316 19780 1648,3 64 945 658 Hedmark 0402 Kongsvinger 30 000 2 572 997 2 602 997 392 32,7 1 316 499 0403 Hamar 30 000 3 354 085 3 384 085 511 42,6 1 707 043 0412 Ringsaker 30 000 5 474 182 5 504 182 834 69,5 2 767 091 0415 Løten 30 000 1 161 787 1 191 787 177 14,8 610 894 0417 Stange 30 000 2 697 708 2 727 708 411 34,3 1 378 854 0418 Nord-Odal 30 000 820 471 850 471 125 10,4 440 236 0419 Sør-Odal 30 000 951 746 981 746 145 12,1 505 873 0420 Eidskog 30 000 938 619 968 619 143 11,9 499 310 0423 Grue 30 000 781 088 811 088 119 9,9 420 544 0425 Asnes 30 000 1 424 338 1 454 338 217 18,1 742 169 0426 Våler 30 000 557 920 587 920 85 7,1 308 960 0427 Elverum 30 000 2 599 252 2 629 252 396 33,0 1 329 626 0428 Trysil 30 000 997 693 1 027 693 152 12,7 528 847 0429 Amot 30 000 630 122 660 122 96 8,0 345 061 0430 Stor-Elvdal 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 0432 Rendalen 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 0434 Engerdal 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 0436 Tolga 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164 557 0437 Tynset 30 000 682 632 712 632 104 8,7 371 316 0438 Alvdal 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 0439 Folldal 30 000 111 584 141 584 17 1,4 85 792 0441 Os 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 Oppland 0501 Lillehammer 30 000 4 351 778 4 381 778 663 55,3 2 205 889 0502 Gjøvik 30 000 5 973 028 6 003 028 910 75,8 3 016 514 0511 Dovre 30 000 295 370 325 370 45 3,8 177 685 0512 Lesja 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 0513 Skjåk 30 000 223 168 253 168 34 2,8 141 584 0514 Lom 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 0515 Vågå 30 000 439 772 469 772 67 5,6 249 886 0516 Nord-Fron 30 000 623 558 653 558 95 7,9 341 779 0517 Sel 30 000 807 343 837 343 123 10,3 433 672 0519 Sør-Fron 30 000 406 954 436 954 62 5,2 233 477 0520 Ringebu 30 000 649 813 679 813 99 8,3 354 907 0521 Øyer 30 000 498 846 528 846 76 6,3 279 423 0522 Gausdal 30 000 827 035 857 035 126 10,5 443 518 0528 Østre Toten 30 000 1 956 003 1 986 003 298 24,8 1 008 002 0529 Vestre Toten 30 000 1 877 237 1 907 237 286 23,8 968 619 0532 Jevnaker 30 000 1 050 203 1 080 203 160 13,3 555 102 0533 Lunner 30 000 1 240 552 1 270 552 189 15,8 650 276 0534 Gran 30 000 1 995 385 2 025 385 304 25,3 1 027 693 0536 Søndre Land 30 000 531 665 561 665 81 6,8 295 833 0538 Nordre Land 30 000 722 014 752 014 110 9,2 391 007 0540 Sør-Aurdal 30 000 374 135 404 135 57 4,8 217 068 0541 Etnedal 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 0542 Nord-Aurdal 30 000 997 693 1 027 693 152 12,7 528 847 0543 Vestre Slidre 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164 557 0544 Øystre Slidre 30 000 400 390 430 390 61 5,1 230 195 0545 Vang 30 000 157 530 187 530 24 2,0 108 765 Buskerud 0602 Drammen 30 000 8 998 925 9 028 925 1371 114,3 4 529 463 0604 Kongsberg 30 000 2 901 185 2 931 185 442 36,8 1 480 593 0605 Ringerike 30 000 3 616 636 3 646 636 551 45,9 1 838 318 Side 49

0612 Hole 30 000 531 665 561 665 81 6,8 295 833 0615 Flå 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 0616 Nes 30 000 328 188 358 188 50 4,2 194 094 0617 Gol 30 000 538 229 568 229 82 6,8 299 115 0618 Hemsedal 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 0619 Ål 30 000 446 336 476 336 68 5,7 253 168 0620 Hol 30 000 433 209 463 209 66 5,5 246 605 0621 Sigdal 30 000 341 316 371 316 52 4,3 200 658 0622 Krødsherad 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 0623 Modum 30 000 2 061 023 2 091 023 314 26,2 1 060 512 0624 Øvre Eiker 30 000 2 572 997 2 602 997 392 32,7 1 316 499 0625 Nedre Eiker 30 000 3 885 750 3 915 750 592 49,3 1 972 875 0626 Lier 30 000 3 485 360 3 515 360 531 44,3 1 772 680 0627 Røyken 30 000 1 942 875 1 972 875 296 24,7 1 001 438 0628 Hurum 30 000 1 030 511 1 060 511 157 13,1 545 256 0631 Flesberg 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 0632 Rollag 30 000 144 403 174 403 22 1,8 102 202 0633 Nore og Uvdal 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 Vestfold 0701 Horten 30 000 3 682 273 3 712 273 561 46,8 1 871 137 0702 Holmestrand 30 000 1 503 103 1 533 103 229 19,1 781 552 0704 Tønsberg 30 000 7 495 822 7 525 822 1142 95,2 3 777 911 0706 Sandeflord 30 000 8 329 421 8 359 421 1269 105,8 4 194 711 0709 Larvik 30 000 8 079 998 8 109 998 1231 102,6 4 069 999 0711 Svelvik 30 000 872 981 902 981 133 11,1 466 491 0713 Sande 30 000 997 693 1 027 693 152 12,7 528 847 0714 Hof 30 000 334 752 364 752 51 4,3 197 376 0716 Re 30 000 1 273 371 1 303 371 194 16,2 666 686 0719 Andebu 30 000 708 887 738 887 108 9,0 384 444 0720 Stokke 30 000 1 778 781 1 808 781 271 22,6 919 391 0722 Nøtterøy 30 000 2 914 313 2 944 313 444 37,0 1 487 157 0723 Tjøme 30 000 781 088 811 088 119 9,9 420 544 0728 Lardal 30 000 236 296 266 296 36 3,0 148 148 Telemark 0805 Porsgrunn 30 000 5 520 128 5 550 128 841 70,1 2 790 064 0806 Skien 30 000 9 825 960 9 855 960 1497 124,8 4 942 980 0807 Notodden 30 000 1 424 338 1 454 338 217 18,1 742 169 0811 Siljan 30 000 439 772 469 772 67 5,6 249 886 0814 Bamble 30 000 2 041 332 2 071 332 311 25,9 1 050 666 0815 Kragerø 30 000 1 667 197 1 697 197 254 21,2 863 599 0817 Drangedal 30 000 452 900 482 900 69 5,8 256 450 0819 Nome 30 000 945 183 975 183 144 12,0 502 592 0821 Bø 30 000 722 014 752 014 110 9,2 391 007 0822 Sauherad 30 000 551 356 581 356 84 7,0 305 678 0826 Tinn 30 000 649 813 679 813 99 8,3 354 907 0827 Hjartdal 30 000 150 967 180967 23 1,9 105484 0828 Seljord 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164557 0829 Kviteseid 30 000 354 443 384 443 54 4,5 207 222 0830 Nissedal 30 000 144 403 174403 22 1,8 102202 0831 Fyresdal 30 000 150 967 180 967 23 1,9 105484 0833 Tokke 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118611 0834 Vinje 30 000 406 954 436 954 62 5,2 233 477 Aust- Agder 0901 Risør 30 000 1 056 767 1 086 767 161 13,4 558 384 0904 Grimstad 30 000 3 321 266 3 351 266 506 42,2 1 690 633 0906 Arendal 30 000 6 071 485 6 101485 925 77,1 3 065 743 0911 Gjerstad 30 000 433 209 463 209 66 5,5 246 605 0912 Vegårshei 30 000 144 403 174403 22 1,8 102202 Side 50

0914 Tvedestrand 30 000 800 780 830 780 122 10,2 430 390 0919 Froland 30 000 643 249 673 249 98 8,2 351 625 0926 Lillesand 30 000 1 384 955 1 414 955 211 17,6 722 478 0928 Birkenes 30 000 393 826 423 826 60 5,0 226 913 0929 Amli 30 000 157 530 187 530 24 2,0 108 765 0935 Iveland 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 0937 Evje og Hornnes 30 000 492 283 522 283 75 6,3 276 142 0938 Bygland 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 0940 Valle 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 0941 Bykle 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 Vest- Agder 1001 Kristiansand 30 000 10 725 196 10 755 196 1634 136,2 5 392 598 1002 Mandal 30 000 2 034 768 2 064 768 310 25,8 1 047 384 1003 Farsund 30 000 1 174 914 1 204 914 179 14,9 617 457 1004 Flekkefjord 30 000 918 927 948 927 140 11,7 489 464 1014 Vennesla 30 000 1 686 888 1 716 888 257 21,4 873 444 1017 Songdalen 30 000 571 048 601 048 87 7,3 315 524 1018 Søgne 30 000 1 240 552 1 270 552 189 15,8 650 276 1021 Marnardal 30 000 275 678 305 678 42 3,5 167 839 1026 Aseral 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1027 Audnedal 30 000 144 403 174 403 22 1,8 102 202 1029 Lindesnes 30 000 479 155 509 155 73 6,1 269 578 1032 Lyngdal 30 000 1 037 075 1 067 075 158 13,2 548 538 1034 Hægebostad 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1037 Kvinesdal 30 000 498 846 528 846 76 6,3 279 423 1046 Sirdal 30 000 223 168 253 168 34 2,8 141 584 Rogaland 1101 Eigersund 30 000 1 404 646 1 434 646 214 17,8 732 323 1102 Sandnes 30 000 13 291 629 13 321 629 2025 168,8 6 675 815 1103 Stavanger 30 000 19 172 764 19 202 764 2921 243,4 9 616 382 1106 Haugesund 30 000 4 056 408 4 086 408 618 51,5 2 058 204 1111 Sokndal 30 000 374 135 404 135 57 4,8 217 068 1112 Lund 30 000 301 933 331 933 46 3,8 180 967 1114 Bjerkreim 30 000 203 477 233 477 31 2,6 131 739 1119 Hå 30 000 2 034 768 2 064 768 310 25,8 1 047 384 1120 Klepp 30 000 2 211 990 2 241 990 337 28,1 1 135 995 1121 Time 30 000 2 218 553 2 248 553 338 28,2 1 139 277 1122 Gjesdal 30 000 1 325 881 1 355 881 202 16,8 692 941 1124 Sola 30 000 3 262 192 3 292 192 497 41,4 1 661 096 1127 Randaberg 30 000 1 017 384 1 047 384 155 12,9 538 692 1129 Forsand 30 000 105 020 135 020 16 1,3 82 510 1130 Strand 30 000 1 043 639 1 073 639 159 13,3 551 820 1133 Hjelmeland 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 1134 Suldal 30 000 420 081 450 081 64 5,3 240 041 1135 Sauda 30 000 433 209 463 209 66 5,5 246 605 1141 Finnøy 30 000 216 604 246 604 33 2,8 138 302 1142 Rennesøy 30 000 328 188 358 188 50 4,2 194 094 1144 Kvitsøy 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1145 Bokn 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1146 Tysvær 30 000 912 364 942 364 139 11,6 486 182 1149 Karmøy 30 000 5 191 940 5 221 940 791 65,9 2 625 970 1151 Utsira 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1160 Vindafiord 30 000 945 183 975 183 144 12,0 502 592 Hordaland 1201 Bergen 30 000 45 237 485 45 267 485 6892 574,3 22 648 743 1211 Etne 30 000 387 262 417 262 59 4,9 223 631 1216 Sveio 30 000 813 907 843 907 124 10,3 436 954 1219 Bømlo 30 000 1 214 297 1 244 297 185 15,4 637 149 Side 51

1221 Stord 30 000 1 686 888 1 716 888 257 21,4 873 444 1222 Fitjar 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 1223 Tysnes 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 1224 Kvinnherad 30 000 1 673 761 1 703 761 255 21,3 866 881 1227 Jondal 30 000 85 329 115 329 13 1,1 72 665 1228 Odda 30 000 781 088 811 088 119 9,9 420 544 1231 Ullensvang 30 000 315 061 345 061 48 4,0 187 531 1232 Eidfjord 30 000 85 329 115 329 13 1,1 72 665 1233 Ulvik 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 1234 Granvin 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1235 Voss 30 000 1 194 606 1 224 606 182 15,2 627 303 1238 Kvam 30 000 1 030 511 1 060 511 157 13,1 545 256 1241 Fusa 30 000 400 390 430 390 61 5,1 230 195 1242 Samnanger 30 000 249 423 279 423 38 3,2 154 712 1243 Os 30 000 1 883 801 1 913 801 287 23,9 971 901 1244 Austevoll 30 000 446 336 476 336 68 5,7 253 168 1245 Sund 30 000 767 961 797 961 117 9,8 413 981 1246 Fjell 30 000 3 852 931 3 882 931 587 48,9 1 956 466 1247 Askøy 30 000 2 454 849 2 484 849 374 31,2 1 257 425 1251 Vaksdal 30 000 426 645 456 645 65 5,4 243 323 1252 Modalen 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1253 Osterøy 30 000 616 994 646 994 94 7,8 338 497 1256 Meland 30 000 571 048 601 048 87 7,3 315 524 1259 Øygarden 30 000 610 430 640 430 93 7,8 335 215 1260 Radøy 30 000 433 209 463 209 66 5,5 246 605 1263 Lindås 30 000 1 864 110 1 894 110 284 23,7 962 055 1264 Austrheim 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 1265 Fedje 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1266 Masfjorden 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 Sogn og Fjordane 1401 Flora 30 000 1 384 955 1 414 955 211 17,6 722 478 1411 Gulen 30 000 223 168 253 168 34 2,8 141 584 1412 Solund 30 000 85 329 115 329 13 1,1 72 665 1413 Hyllestad 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1416 Høyanger 30 000 571 048 601 048 87 7,3 315 524 1417 Vik 30 000 380 699 410 699 58 4,8 220 350 1418 Balestrand 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 1419 Leikanger 30 000 203 477 233 477 31 2,6 131 739 1420 Sogndal 30 000 781 088 811 088 119 9,9 420 544 1421 Aurland 30 000 170 658 200 658 26 2,2 115 329 1422 Lærdal 30 000 196 913 226 913 30 2,5 128 457 1424 Årdal 30 000 610 430 640 430 93 7,8 335 215 1426 Luster 30 000 393 826 423 826 60 5,0 226 913 1428 Askvoll 30 000 308 497 338 497 47 3,9 184 249 1429 Fjaler 30 000 196 913 226 913 30 2,5 128 457 1430 Gaular 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 1431 Jølster 30 000 288 806 318 806 44 3,7 174 403 1432 Førde 30 000 1 378 391 1 408 391 210 17,5 719 196 1433 Naustdal 30 000 236 296 266 296 36 3,0 148 148 1438 Bremanger 30 000 387 262 417 262 59 4,9 223 631 1439 Vågsøy 30 000 761 397 791 397 116 9,7 410 699 1441 Selje 30 000 426 645 456 645 65 5,4 243 323 1443 Eid 30 000 827 035 857 035 126 10,5 443 518 1444 Hornindal 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1445 Gloppen 30 000 590 739 620 739 90 7,5 325 370 1449 Stryn 30 000 728 578 758 578 111 9,3 394 289 Side 52

Møre og Romsdal 1502 Molde 30 000 4 108 918 4 138 918 626 52,2 2 084 459 1504 Alesund 30 000 7 023 231 7 053 231 1070 89,2 3 541 616 1505 Kristiansund 30 000 3 800 421 3 830 421 579 48,3 1 930 211 1511 Vanylven 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164 557 1514 Sande 30 000 315 061 345 061 48 4,0 187 531 1515 Herøy 30 000 1 279 935 1 309 935 195 16,3 669 968 1516 Ulstein 30 000 807 343 837 343 123 10,3 433 672 1517 Hareid 30 000 452 900 482 900 69 5,8 256 450 1519 Volda 30 000 741 706 771 706 113 9,4 400 853 1520 Ørsta 30 000 866 417 896 417 132 11,0 463 209 1523 Ørskog 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 1524 Norddal 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 1525 Stranda 30 000 374 135 404 135 57 4,8 217 068 1526 Stordal 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 1528 Sykkylven 30 000 715 451 745 451 109 9,1 387 726 1529 Skodje 30 000 459 464 489 464 70 5,8 259 732 1531 Sula 30 000 951 746 981 746 145 12,1 505 873 1532 Giske 30 000 813 907 843 907 124 10,3 436 954 1534 Haram 30 000 715 451 745 451 109 9,1 387 726 1535 Vestnes 30 000 590 739 620 739 90 7,5 325 370 1539 Rauma 30 000 991 129 1 021 129 151 12,6 525 565 1543 Nesset 30 000 367 571 397 571 56 4,7 213 786 1545 Midsund 30 000 190 349 220 349 29 2,4 125 175 1546 Sandøy 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 1547 Aukra 30 000 380 699 410 699 58 4,8 220 350 1548 Fræna 30 000 1 207 733 1 237 733 184 15,3 633 867 1551 Eide 30 000 406 954 436 954 62 5,2 233 477 1554 Averøy 30 000 643 249 673 249 98 8,2 351 625 1557 Gjemnes 30 000 466 027 496 027 71 5,9 263 014 1560 Tingvoll 30 000 347 880 377 880 53 4,4 203 940 1563 Sunndal 30 000 767 961 797 961 117 9,8 413 981 1566 Surnadal 30 000 702 323 732 323 107 8,9 381 162 1567 Rindal 30 000 242 859 272 859 37 3,1 151 430 1571 Halsa 30 000 361 007 391 007 55 4,6 210 504 1573 Smøla 30 000 315 061 345 061 48 4,0 187 531 1576 Aure 30 000 380 699 410 699 58 4,8 220 350 Sør- Trøndelag 1601 Trondheim 30 000 37 938 575 7 968 575 5780 481,7 18 999 288 1612 Hemne 30 000 735 142 765 142 112 9,3 397 571 1613 Snillfjord 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1617 Hitra 30 000 485 719 515 719 74 6,2 272 860 1620 Frøya 30 000 669 504 699 504 102 8,5 364 752 1621 Ørland 30 000 636 685 666 685 97 8,1 348 343 1622 Agdenes 30 000 210 041 240 041 32 2,7 135 021 1624 Rissa 30 000 1 109 277 1 139 277 169 14,1 584 639 1627 Bjugn 30 000 413 517 443 517 63 5,3 236 759 1630 Afjord 30 000 315 061 345 061 48 4,0 187 531 1632 Roan 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 1633 Osen 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 1634 Oppdal 30 000 564 484 594 484 86 7,2 312 242 1635 Rennebu 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 1636 Meldal 30 000 472 591 502 591 72 6,0 266 296 1638 Orkdal 30 000 1 293 062 1 323 062 197 16,4 676 531 1640 Røros 30 000 735 142 765 142 112 9,3 397 571 1644 Holtålen 30 000 196 913 226 913 30 2,5 128 457 Side 53

1648 Midtre Gauldal 30 000 741 706 771 706 113 9,4 400 853 1653 Melhus 30 000 1 660 633 1 690 633 253 21,1 860 317 1657 Skaun 30 000 735 142 765 142 112 9,3 397 571 1662 Klæbu 30 000 695 759 725 759 106 8,8 377 880 1663 Malvik 30 000 1 667 197 1 697 197 254 21,2 863 599 1664 Selbu 30 000 354 443 384 443 54 4,5 207 222 1665 Tydal 30 000 203 477 Nord- 233 477 31 2,6 131 739 Trøndelag 1702 Steinkjer 30 000 2 848 675 2 878 675 434 36,2 1 454 338 1703 Namsos 30 000 1 549 049 1 579 049 236 19,7 804 525 1711 Meråker 30 000 315 061 345 061 48 4,0 187 531 1714 Stjørdal 30 000 3 019 333 3 049 333 460 38,3 1 539 667 1717 Frosta 30 000 269 114 299 114 41 3,4 164 557 1718 Leksvik 30 000 406 954 436 954 62 5,2 233 477 1719 Levanger 30 000 2 257 936 2 287 936 344 28,7 1 158 968 1721 Verdal 30 000 2 494 232 2 524 232 380 31,7 1 277 116 1723 Mosvik 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1724 Verran 30 000 361 007 391 007 55 4,6 210 504 1725 Namdalseid 30 000 164 094 194 094 25 2,1 112 047 1729 Inderøy 30 000 682 632 712 632 104 8,7 371 316 1736 Snåsa 30 000 255 987 285 987 39 3,3 157 994 1738 Lierne 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 1739 Røyrvik 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1740 Namsskogan 30 000 150 967 180 967 23 1,9 105 484 1742 Grong 30 000 282 242 312 242 43 3,6 171 121 1743 Høylandet 30 000 183 785 213 785 28 2,3 121 893 1744 Overhalla 30 000 334 752 364 752 51 4,3 197 376 1748 Fosnes 30 000 150 967 180 967 23 1,9 105 484 1749 Flatanger 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 1750 Vikna 30 000 380 699 410 699 58 4,8 220 350 1751 Nærøy 30 000 630 122 660 122 96 8,0 345 061 1755 Leka 30 000 183 785 213 785 28 2,3 121 893 Nordland 1804 Bodø 30 000 6 767 244 6 797 244 1031 85,9 3 413 622 1805 Narvik 30 000 2 809 292 2 839 292 428 35,7 1 434 646 1811 Bindal 30 000 164 094 194 094 25 2,1 112 047 1812 Sømna 30 000 216 604 246 604 33 2,8 138 302 1813 Brønnøy 30 000 886 109 916 109 135 11,3 473 055 1815 Vega 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 1816 Vevelstad 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1818 Herøy 30 000 262 551 292 551 40 3,3 161 276 1820 Alstahaug 30 000 872 981 902 981 133 11,1 466 491 1822 Leirfjord 30 000 249 423 279 423 38 3,2 154 712 1824 Vefsn 30 000 1 549 049 1 579 049 236 19,7 804 525 1825 Grane 30 000 249 423 279 423 38 3,2 154 712 1826 Hattfielidal 30 000 164 094 194 094 25 2,1 112 047 1827 Dønna 30 000 282 242 312 242 43 3,6 171 121 1828 Nesna 30 000 676 068 706 068 103 8,6 368 034 1832 Hemnes 30 000 564 484 594 484 86 7,2 312 242 1833 Rana 30 000 3 774 166 3 804 166 575 47,9 1 917 083 1834 Lurøy 30 000 196 913 226 913 30 2,5 128457 1835 Træna 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1836 Rødøy 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1837 Meløy 30 000 886 109 916 109 135 11,3 473 055 1838 Gildeskål 30 000 236 296 266 296 36 3,0 148 148 1839 Beiarn 30 000 111 584 141 584 17 1,4 85 792 1840 Saltdal 30 000 800 780 830 780 122 10,2 430 390 Side 54

1841 Fauske 30 000 1 923 184 1 953 184 293 24,4 991 592 1845 Sørfold 30 000 229 732 259 732 35 2,9 144 866 1848 Steigen 30 000 288 806 318 806 44 3,7 174 403 1849 Hamarøy 30 000 236 296 266 296 36 3,0 148 148 1850 Tysfjord 30 000 255 987 285 987 39 3,3 157 994 1851 Lødingen 30 000 255 987 285 987 39 3,3 157 994 1852 Tjeldsund 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1853 Evenes 30 000 131 275 161 275 20 1,7 95 638 1854 Ballangen 30 000 288 806 318 806 44 3,7 174 403 1856 Røst 30 000 98 457 128 457 15 1,3 79 229 1857 Værøy 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 1859 Flakstad 30 000 210 041 240 041 32 2,7 135 021 1860 Vestvågøy 30 000 1 161 787 1 191 787 177 14,8 610 894 1865 Vågan 30 000 1 398 082 1 428 082 213 17,8 729 041 1866 Hadsel 30 000 1 010 820 1 040 820 154 12,8 535 410 1867 Bø 30 000 413 517 443 517 63 5,3 236 759 1868 Øksnes 30 000 525 101 555 101 80 6,7 292 551 1870 Sortland 30 000 1 253 680 1 283 680 191 15,9 656 840 1871 Andøy 30 000 616 994 646 994 94 7,8 338 497 1874 Moskenes 30 000 85 329 115 329 13 1,1 72 665 Troms 1901 Harstad 30 000 3 419 723 3 449 723 521 43,4 1 739 862 1902 Tromsø 30 000 10 219 786 10 249 786 1557 129,8 5 139 893 1911 Kvæfjord 30 000 426 645 456 645 65 5,4 243 323 1913 Skånland 30 000 387 262 417 262 59 4,9 223 631 1915 Bjarkøy 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1917 lbestad 30 000 157 530 187 530 24 2,0 108 765 1919 Gratangen 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 1920 Lavangen 30 000 78 765 108 765 12 1,0 69 383 1922 Bardu 30 000 341 316 371 316 52 4,3 200 658 1923 Salangen 30 000 341 316 371 316 52 4,3 200 658 1924 Målselv 30 000 551 356 581 356 84 7,0 305 678 1925 Sørreisa 30 000 400 390 430 390 61 5,1 230 195 1926 Dyrøy 30 000 91 893 121 893 14 1,2 75 947 1927 Tranøy 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 1928 Torsken 30 000 137 839 167 839 21 1,8 98 920 1929 Berg 30 000 177 222 207 222 27 2,3 118 611 1931 Lenvik 30 000 1 352 136 1 382 136 206 17,2 706 068 1933 Balsfjord 30 000 787 652 817 652 120 10,0 423 826 1936 Karlsøy 30 000 321 625 351 625 49 4,1 190 813 1938 Lyngen 30 000 544 793 574 793 83 6,9 302 397 1939 Storfjord 30 000 196 913 226 913 30 2,5 128 457 1940 Kåfjord 30 000 380 699 410 699 58 4,8 220 350 1941 Skjervøy 30 000 387 262 417 262 59 4,9 223 631 1942 Nordreisa 30 000 656 377 686 377 100 8,3 358 189 1943 Kvænangen 30 000 157 530 187 530 24 2,0 108 765 Finnmark 2002 Vardø 30 000 400 390 430 390 61 5,1 230 195 2003 Vadsø 30 000 938 619 968 619 143 11,9 499 310 2004 Hammerfest 30 000 1 424 338 1 454 338 217 18,1 742 169 2011 Kautokeino 30 000 361 007 391 007 55 4,6 210 504 2012 Alta 30 000 3 183 427 3 213 427 485 40,4 1 621 714 2014 Loppa 30 000 118 148 148 148 18 1,5 89 074 2015 Hasvik 30 000 124 712 154 712 19 1,6 92 356 2017 Kvalsund 30 000 164 094 194 094 25 2,1 112 047 2018 Måsøy 30 000 144 403 174 403 22 1,8 102 202 2019 Nordkapp 30 000 426 645 456 645 65 5,4 243 323 2020 Porsanger 30 000 525 101 555 101 80 6,7 292 551 Side 55

2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana 2027 Nesseby 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 288 806 183 785 150 967 144 403 439 772 111 584 374 135 1 391 519 318 806 213 785 180 967 174 403 469 772 141 584 404 135 1 421 519 44 28 23 22 67 17 57 212 3,7 2,3 1,9 1,8 5,6 1,4 4,8 17,7 174 403 121 893 105 484 102 202 249 886 85 792 217 068 725 760 Side 56

Bekreftelsen skal snarest sendes i retur til: Arbeids-og velferdsdirektoratet Postboks 5 St. Olavs plass 0130 Oslo 11111 Vår ref 10/2999- Kommune: Adresse: Postnr: Poststed: BEKREFTELSE - KVALIFISERINGSPROGRAMMET Kommunens organisasjonsnummer: Kontonummer: Navn, adresse og telefonnummer på prosjektleder/økonomiansvarlig: Tilsagn om tilskudd over statsbudsjettets kapittel 0621.62 for budsjettåret 2010 til Kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad. kommune bekrefter med dette å ha lest og godtatt de vilkårene som er gitt i tilsagnsbrev av 19.03.2010. sted dato ansvarshavende person Side 57

Rapportering knyttet til tilskudd til kvalifiseringsprograr revisjonsbekreftelse kal sendes til Arbeids- o velferdsdirektoratet, Avdelin Levekår o sosiale fenester ostboks 0130 St Olavs lass, 0130 0s1. Frist for ra orterin : 31.03.2011 Vår referanse: 10/2999 Kommunenr. Kommunenavn Overførte midler fra tilskuddet i 2009 Mottatt tilskudd 2010 Forbruk av tilskudd til kvalifiserin spro rammet 2010 Sum antall måneder deltakere har fått utbetalt kvalifiseringsstonad i 2010 Sum tilskudd som overføres til 2011 Det kreves underskrift av kommunens ansvarlig og skal bekreftes av kommunens revisor. Underskrift ansvarlig i kommune. Tittel Bekreftelse av kommunens revisor: Stempel og underskrift Side 58

PS 27/10 Ordføreren orienterer Side 59