Sør-Rogaland distrikt

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 3 1. INNLEDNING 4 1.1 BAKGRUNN FOR BEDRE BYLUFT 4 1.2 FORURENSNINGSFORSKRIFTEN, LOKAL LUFTKVALITET 5 1.3 HELSEEFFEKTER AV LUFTFORURENSNING 6 1.3.1 NITROGENOKSIDER (NO X, NO OG NO 2 ) 6 1.3.2 SVEVESTØV (PM 10 OG PM 2,5 ) 6 1.3.3 CO 7 1.3.4 BENZEN 7 1.4 GRENSEVERDIER FOR LUFTKVALITET 7 1.4.1 NO 2 8 1.4.2 SVEVESTØV (PM 10 OG PM 2,5 ) 8 1.4.3 CO 8 1.4.4 BENZEN 8 1.5 NASJONALE MODELLER FOR VARSLING AV FORURENSET LUFT 9 2. MÅLEUTSTYR 9 3. RESULTATER 10 3.1. ÅRSTIDSVARIASJONER 10 3.2. VÆRET 12 3.2.1. TEMPERATUR 12 3.2.2. NEDBØR 13 3.3. NO 2 14 3.3.1. VÅLAND 14 3.3.2. KANNIK 15 3.4. SVEVESTØV, PM 10 16 3.4.1. VÅLAND 16 3.4.2. KANNIK 17 3.5. SVEVESTØV, PM 2,5 18 3.5.1. VÅLAND 18 3.5.2. KANNIK 18 3.6. CO 18 3.6.1. VÅLAND 18 3.6.2. KANNIK 18 3.7. BENZEN 19 3.8. VARSLING 19 3.9. SPESIELT OM MARS MÅNED 21 4. VURDERING 23 4.1. NO 2 23 4.2. SVEVESTØV 23 4.3. CO 23 4.4. VARSLING 23 4.5. KONKLUSJON 23 5. FREMTIDSUTSIKTER 24 5.1. HVA MÅLINGENE SKAL BRUKES TIL 24 6. REFERANSELISTE 25 1

SAMMENDRAG I Stavanger er det etablert to målestasjoner for lokal luftkvalitet, en stasjon ved en sterkt trafikkert gate i Kannik og en stasjon i et sentrumsnært boligområde på Våland I løpet av høsten kom det noe mer nedbør enn normalt. I februar og april var også nedbøren over normalen. Med tanke på forurensningen er månedene med lite nedbør; desember, januar, og spesielt mars interessante. I perioden 7. 21. mars ble det ikke målt noe nedbør. Temperaturen i perioden har i stor grad ligget over normalverdiene, med unntak av to korte perioder i november, to korte perioder rundt årsskiftet og det meste av mars måned. Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO 2 og CO. Dette er også tilfelle for vinteren 2005-06. Antall overskridelser er få, og overskrider ikke maksimalt tillatt antall overskridelser. Den eneste grenseverdi som er overskredet er grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen ved Kannik. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for alle faktorer det har vært målinger på. Der er derfor nødvendig å fortsette målingene. Måling av benzen skal også settes i gang. 3

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Prosjektet Bedre byluft ble initiert av Samferdselsdepartementet og styres fra Vegdirektoratet. I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Det er etablert en prosjektorganisasjon gjennom prosjektet Bedre byluft som samordner dette arbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og følges av Statens forurensningstilsyn (SFT), Folkehelseinstituttet og departementene. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en gatestasjon og en bybakgrunnsstasjon. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære områdene. Samtidig er det etablert en værstasjon på Kiellandsmyrå. Figur 1. Plassering av målestasjoner. 4

1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft 1.7.2004. Her omhandler kapittel 7 lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I forskriften stilles det krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav (knyttet både til antall og plassering av målestasjoner) til et nasjonalt målenettverk med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvalitet i de ulike sonene. Konsentrasjonsnivåene i hver sone sett i forhold til et sett med vurderingsterskler og befolkningsmengde, er dimensjonerende for det antall målestasjoner som kreves innen en sone. Stavanger tilhører sone 5 sammen med resten av Rogaland, Hordaland (unntatt Bergen som er egen bysone) og Sogn og Fjordane. I måleprogrammet som er satt opp for Norge kreves det at sone 5 måler NO 2 og PM 10 både ved gatestasjon og bybakgrunnstasjon, CO og benzen ved gatestasjon. Etter forskriften skal luftkvalitet rapporteres etter soneinndeling. Soneinndelingen er et element i samordningen av arbeidet med luftkvalitet i Europa basert på krav i EUs direktiver om luftkvalitet. Det enkelte land skal bruke sonene til å gjennomføre vurdering av luftkvalitet og behov for tiltak. All rapportering av data skal derfor også foregå på sonenivå. Soneinndelingen i Norge er foretatt av Statens forurensningstilsyn. Inndelingen er basert på vurdering av luftkvaliteten, avveininger i forhold til klimavariasjoner, befolkningsstruktur, administrative grenser, kostnader, områder med de størst problemene og sammenlignbarhet med andre land. Norge er på denne bakgrunnen inndelt i sju soner: tre bysoner og fire regionsoner. For å tilfredsstille kravene i forskriften samarbeides det mellom vegkontoret og Stavanger kommune og deltas i bedre byluft forum. Vegkontoret er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, og har derfor ansvaret for målinger ved gatestasjonen. Kommunen er ansvarlig for forurensning fra trafikk på kommunale veier og har ansvaret for bybakgrunnsstasjonen. 5

1.3 Helseeffekter av luftforurensning Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser, særlig i luftveiene. Noen stoffer har også mutagene og kreftfremkallende effekt. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er PM 10 og NO 2. De viktigste kilder til uteluftforurensningen i norske byer og tettsteder er utslipp fra biltrafikk, boligoppvarming og industri, hvorav transportsektoren ofte står for det største bidraget. 1.3.1 Nitrogenoksider (NO x, NO og NO 2 ) Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 -forurensning er biltrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt og muligens økt dødelighet. Mens friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, reagerer astmatikere etter kort tids eksponering med nedsatt lungefunksjon. NO 2 kan også være involvert i en forsterket allergisk respons. NO er enda mindre vannløselig enn NO 2, og trenger derfor enda lettere dypt ned i lungene. Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO, men blodkarutvidelse se ut til å være den mest følsomme effekten av NO. For individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) kan akutt eksponering for nivåer over 20 ppm utløse alvorlige pusteproblemer. 1.3.2 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. PM 10 er partikler med diameter mindre enn 10µm, og fraksjonen inkluderer selvsagt også partikler med diameter på 2,5 og 0,1 µm. I tillegg til stor spredning i størrelse kan svevepartikler variere betydelig med hensyn til form, overflateegenskaper, kjemisk sammensetning, bundne metaller og organiske stoffer. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. Man kan dele svevepartikler inn i partikler fra forbrenning, partikkeldannede reaksjoner i atmosfæren og mekanisk genererte partikler (piggdekkavrivning, oppvirvling, riving, jordarbeiding, steinknusing mm). Et flertall av svevepartiklene i størrelse mellom 2,5 og 10 µm synes å komme fra mineraler, mens fraksjoner under 2,5 µm er dominert av svevepartikler fra forbrenningsprosesser. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, vedfyring og oljefyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. 6

Om vinteren kan forekomsten av PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjon i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater. Vedfyring er den største kilden til utslipp av svevestøv, spesielt fra gamle ovner og fyring med dårlig trekk. Samtidig er veistøv en kilde til svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt. Eksponering for svevepartikler gir økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Partikler med diameter mindre enn ca. 10 µm kan trekkes ned i luftveiene. Grovfraksjonene avsettes stort sett i nese og svelg. Finfraksjonene har størst helsemessig betydning fordi mesteparten av disse partiklene kan nå helt ned i lungeblærene. Partikler kan være bærere av allergener og andre stoffer som eventuelt kan utvikle allergi. 1.3.3 CO Karbonmonoksid (CO) i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Generelt sett er derfor biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at COforurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft. CO er en nesten helt luktfri gass. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 0,05 mg/m 3. I sterkt trafikkerte gater og tunneler kan konsentrasjonen komme opp i flere titalls mg/m 3. Gassen binder seg til hemoglobin (Hb) i røde blodlegemer og påvirker oksygentransporten i blod og oksygentilførselen til vev. Funksjonen i følsomme organer og vev kan dermed påvirkes. Personer med hjerte-/karlidelser er svært følsomme overfor CO-påvirkning. Det er ikke påvist helseeffekter hos friske, voksne mennesker ved moderat CO-eksponering. 1.3.4 Benzen Benzen er et hydrokarbon som finnes naturlig i olje. Benzen er en vanlig forekommende luftforurensningskomponent i byer og tettsteder som følge av innholdet av benzen i bensin og utslipp fra forbrenning. Benzeneksponeringen skjer nesten utelukkende gjennom innånding. Ved de konsentrasjoner av benzen man eksponeres for fra trafikk og evt tobakk, kan benzen være kreftfremkallende. Benzen kan akkumuleres i fettvev. Ved høyere konsentrasjoner (16 mg/m 3 ) er det også påvist sammenheng mellom benzeneksponering og undertrykking av immunforsvaret. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 opererer man med ulike grenseverdier og vurderingsterskler som setter ulike krav til overvåkning. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. 7-7 angir øvre og nedre vurderingsterskler, både i forhold til helse og vegetasjon. Får man verdier høyere enn øvre vurderingsterskel påkreves høykvalitetsmålinger. Ved verdier under øvre men over nedre vurderingsterskel kreves også målinger, men færre målinger vil være nødvendig eller mindre intensive metoder kan anvendes. Dersom verdiene ligger under nedre vurderingsterskel kan det være tilfredsstillende med beregninger. 7

1.4.1 NO 2 Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 o Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen: 30 µg/m 3 NO x (måles over kalenderår) Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 timer pr. år. Øvre vurderingsterskel er satt til 140 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 32 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 100 µg/m 3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelen skal være over 26 µg/m 3. 1.4.2 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke skal overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. Øvre vurderingsterskel er satt til 30 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderår, og årsmiddelverdien skal ikke være over 14 µg/m 3. Nedre vurderingsterskel er 20 µg/m 3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 7 ganger pr. kalenderåm, og årsmiddelen skal være over 10 µg/m 3. 1.4.3 CO Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 10 mg/m 3 (max. daglig 8t gj.snitt) Øvre vurderingsterskel er satt til 7 mg/m 3 (8-timesmiddel) og nedre vurderingsterskel er 5 mg/m 3 (8-timesmiddel). 1.4.4 Benzen WHO anbefaler ikke noen grenseverdier for benzen, men tallfester i stedet dødsrisiko for kreft ved livslang eksponering til å være at 6 personer i en befolkning på en million vil dø når de eksponeres for en livstids benzenkonsentrasjon på 1 µg/m 3. Nasjonalt tiltaksmål for benzen er at årsmiddelkonsentrasjonen innen 2010 ikke skal overskride 2 µg/m 3 som bybakgrunnsverdi. I forurensningsforskriftens 7-6 settes grenseverdier for benzen for årsmiddelverdi til 5 µg/m 3, som ikke skal overskrides 1. januar 2010. Denne verdien er ikke begrenset til bybakgrunn. Øvre vurderingsterskel er satt til 3,5 µg/m 3 (årsmiddel) og nedre vurderingsterskel er 2 µg/m 3 (årsmiddel). 8

1.5 Nasjonale modeller for varsling av forurenset luft Det er utarbeidet varslingsmal for luftforurensning med tilhørende varslingstekst. Hensikten med varselet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil også ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. Meteorologisk institutt region vest i Bergen står for varslingen for Stavanger. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden www.luftkvalitet.info. Nivå PM 2,5 PM 10 NO 2 SO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset <25 <50 <100 <150 Liten eller ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 25-50 50-100 100-150 150-250 50-100 100-150 150-200 250-350 >100 >150 >200 >350 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 1. Varslingsklasser for luftforurensing. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). 2. MÅLEUTSTYR Det er etablert to målestasjoner i Stavanger. Stasjonen i Kannik måler forurensningen fra en av de mest trafikkerte gatene i byen. Stasjonen på Våland måler forurensningen i et rolig boligområde sentralt i byen. Målestasjonene har følgende utstyr: 1 NO x -monitor ML 9841A (NO, NO 2, NO x ) 1 CO-monitor ML 9830A (CO) 1 TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) 1 TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) Det skal også måles benzen, i første omgang ved gatestasjonen i Kannik. Målingene kommer trolig i gang i løpet av vinteren 2006-07. Det er satt opp en værstasjon på Kiellandsmyra ved motorveien. Værstasjonen måler hver time lufttemperatur ved 2 m, 10 m og 25 m, vindhastighet og vindretning ved 10 m og 25 m samt relativ fuktighet. 9

3. RESULTATER I løpet av vintersesongen 2005 2006 har det vært drift på målestasjonene i Stavanger i følgende tidsperioder: 2005 2006 A S O N D J F M A Våland PM 10 X X X X X X X PM 2,5 NO 2 X X X X X X CO Kannik PM 10 X X X X X X PM 2,5 X X X X NO 2 X X X X X X X CO X X X X X X X Benzen Tabell 2: Drift av måleutstyret 2004-05 i Stavanger Måleutstyret ble sendt til kalibrering i september 2005, og kom i normal drift igjen i begynnelsen av november. Målestajonen i Kannik har hatt ujevn drift på måling av PM 2,5 på grunn av tekniske problemer Våland målestasjon har ikke hatt drift på måleutstyret for PM 2,5 og CO på grunn av tekniske problemer. 3.1. Årstidsvariasjoner Vanligvis vil forurensningen være størst i vinterhalvåret. Det skyldes i hovedsak bruk av piggdekk og ved-/oljefyring. Dette er faktorer som bidrar til økt mengde av svevestøv i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, som vil være noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 også normalt være høyere i vinterhalvåret, da klimatiske forhold (stabilt kaldt og tørt vær skaper forhold som kalles inversjon) kan gjøre at forurensningen henger i lufta i perioder. 10

45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 NO2 Våland PM10 Våland 15,00 10,00 5,00 0,00 august september oktober november desember januar februar mars april Figur 4: Årstidsvariasjoner for PM 10, PM 2,5, NO 2 på Våland, basert på gjennonsnitt døgnverdi for hver måned. Verdier i ug/m 3 Vi ser av figuren at det er høyere verdier for NO 2 i perioden desember til februar. For PM 10 er forskjellen mindre merkbar. 60,00 50,00 40,00 30,00 NO2 Kannik PM10 Kannik PM2,5 Kannik 20,00 10,00 0,00 august september oktober november desember januar februar mars april Figur 56: Årstidsvariasjoner for PM 2,5,NO x, NO og NO 2 i Kannik, basert på gjennomsnitt døgnverdi for hver måned.. Verdier i ug/m 3 Endringen i forurensningsmengde er ikke så tydelig for Kannik, men vi ser det er en topp for både NO 2 og PM 10 i mars. Dette var en uvanlig kald og tørr måned. I 2006. 11

3.2. Været Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Selv om det kan være store forurensningsmengder kan store nedbørmengder og sterk vind føre til at forurensningen blåser og regner bort. Vind skifter ut luften slik at forurensningen tynnes ut. På regnværsdager blir ikke forurensningen hengende i luften, men fanges opp av regndråpene. I tillegg blir støv som ligger på bakken og ellers kunne virvles opp, bundet eller skylt bort av regnet. Det er spesielt kalde og tørre vintre forurensningen gir negative effekter på luftkvaliteten. Dersom det i tillegg er vindstille, kan det dannes såkalt inversjon: Tung kald luft legger seg i de laveste områdene i terrenget, og er vanskelig å flytte på. Kommer varmere luft strømmende inn over et område som har hatt kaldt vintervær en stund, vil høyereliggende strøk merke temperaturstigningen, mens den kalde lufta blir liggende i daler og søkk. Her holder det seg kaldt. Forurensning som oppstår i disse lavtliggende områdene vil heller ikke kunne spre seg, og blir akkumulert. Det må kraftig vind til for å blande lufta slik at temperaturstigningen kommer også i de mest skjermete lavereliggende områdene. Først da blir også forurensningen spredt utover, og den lokale luftkvaliteten bedres. 3.2.1. Temperatur 25 20 15 grader Celcius 10 5 0-5 -10 01.08.2005 15.08.2005 29.08.2005 12.09.2005 26.09.2005 10.10.2005 24.10.2005 07.11.2005 21.11.2005 05.12.2005 19.12.2005 02.01.2006 16.01.2006 30.01.2006 13.02.2006 27.02.2006 13.03.2006 27.03.2006 10.04.2006 24.04.2006 Døgntemperatur Temp.normaler Figur 6: Døgntemperaturer og månedsnormaler for døgntemperaturer i perioden 1.8.05-30.4.06. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) Temperaturen i perioden har i stor grad ligget over normalverdiene, med unntak av to korte perioder i november, to korte perioder rundt årsskiftet og det meste av mars måned. Dersom dette også har vært tørre perioder, er det spesielt på disse tidspunktene det kan ha vært dårlig luftkvalitet i Stavanger. 12

3.2.2. Nedbør 200 180 160 140 Nedbør i mm 120 100 80 60 40 20 0 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 jan.06 feb.06 mar.06 apr.06 Målt Normal Figur 7: Månedlig nedbør målt og normal i perioden 1.8.05-30.4.06. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) Figur 7 viser at det i løpet av høsten kom noe mer nedbør enn normalt. I februar og april var også nedbøren over normalen. Med tanke på forurensningen er månedene med lite nedbør, desember, januar, og spesielt mars interessante. I perioden 7. 21. mars ble det ikke målt noe nedbør. Generelt var det merkbart mindre nedbør i mars, og da det samtidig var en kaldere måned enn normalt (se avsnitt 3.2.1.) kan dette ha hatt innvirkning på luftkvaliteten. 15 10 5 Nedbør 0 Temperatur 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31-5 -10 Figur 8: Daglig nedbørsmengde og døgntemperaturer i mars 2006. Kilde: Meteorologisk institutt (www.met.no) Hvis vi ser nærmere på mars måned, er det en sammenheng mellom temperatur og nedbørsmengder. I den kalde perioden fram til 23.mars var det samtidig lite eller ingen nedbør. I slutten av måneden var det både nedbør og høyere temperaturer. Dersom det samtidig var lite vind, slik som i dagene 2. 4. og 15. 17.mars, lå forholdene til rette for inversjon. 13

3.3. NO 2 3.3.1. Våland 250 200 150 100 50 0 02.11.2005 16.11.2005 30.11.2005 14.12.2005 28.12.2005 11.01.2006 25.01.2006 08.02.2006 22.02.2006 08.03.2006 22.03.2006 05.04.2006 19.04.2006 Figur 9: Timesmiddel NO 2 for perioden 2.11.05-30.4.06 på Våland. Verdier i ug/m 3 Figuren viser at det var lave verdier fram til årsskiftet. Deretter er det en periode med høye verdier fram til slutten av mars. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >200 µg/m 3 >140 µg/m 3 >100 µg/m 3 Max antall 18 18 18 05-06 8 31 73 04-05 0 0 0 02-03 0 0 0 01-02 0 0 1 Tabell 3: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler på Våland Årsmiddel Grenseverdi Grenseverdi Øvre Nedre 2005 helse vegetasjon vurderingsterskel vurderingsterskel 13,95 µg/m 3 40 µg/m 3 30 µg/m 3 32 µg/m 3 26 µg/m 3 Tabell 4: Grenseverdier og vurderingsterskler for årsmiddel NO 2, Våland 2005 Høyeste timesmiddelverdi denne vinteren var 241.60 µg/m 3 den 26.1.06 kl 0900. Overskridelsene av grenseverdien på 200 µg/m 3 skjedde på følgende tidspunkter: o torsdag 26.1. kl 0900-1100 Det var inversjon i perioden o tirsdag 31.1. kl 0800-1100 Det var inversjon i perioden o fredag 3.2. kl 0900-1100 og 1600-1700 14

3.3.2. Kannik 250 200 150 100 50 0 01.08.2005 15.08.2005 29.08.2005 12.09.2005 26.09.2005 10.10.2005 24.10.2005 07.11.2005 21.11.2005 05.12.2005 19.12.2005 02.01.2006 16.01.2006 30.01.2006 13.02.2006 27.02.2006 13.03.2006 27.03.2006 10.04.2006 24.04.2006 Figur 10: Timesmiddel NO 2 for perioden 1.8.05-30.4.06 i Kannik. Verdier i ug/m 3 Vi ser av figuren at de høye verdiene finner vi i perioden november til mars. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >200 µg/m 3 >140 µg/m 3 >100 µg/m 3 Max antall 18 18 18 05-06 1 10 114 04-05 0 0 0 01-02 0 0 8 Tabell 5: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler i Kannik Årsmiddel Grenseverdi Grenseverdi Øvre Nedre 2005 helse vegetasjon vurderingsterskel vurderingsterskel 35,39 µg/m 3 40 µg/m 3 30 µg/m 3 32 µg/m 3 26 µg/m 3 Tabell 6: Grenseverdier og vurderingsterskler for årsmiddel NO 2, Kannik 2005 Høyeste timesmiddelverdi denne vinteren var 205,30 µg/m 3 den 17.3.06 kl 0800. Overskridelsen av grenseverdien på 200 µg/m 3 skjedde på følgende tidspunkt: o fredag 17.3. kl 0800-0900 15

3.4. Svevestøv, PM 10 3.4.1. Våland Døgnmiddel 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2005.08.01 2005.08.10 2005.08.19 Figur 11: PM 10 døgnmiddel på Våland. Verdier i ug/m 3 2005.08.28 2005.09.06 2005.11.11 2005.11.20 2005.11.29 2005.12.08 2005.12.17 2005.12.26 2006.01.04 2006.01.13 2006.01.22 2006.01.31 2006.02.09 2006.02.18 2006.02.27 2006.03.08 2006.03.17 2006.03.26 2006.04.04 2006.04.13 Figuren viser at de høyeste døgnmiddelverdiene forekom fra desember til mars. Dette er som forventet i og med at det er da det er størst forekomst av piggdekkbruk og fyring med ved og olje. Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >50 µg/m 3 >30 µg/m 3 >20 µg/m 3 Max antall 35 35 35 05-06 0 14 55 04-05 0 10 69 02-03 0 15 42 01-02 0 7 39 Tabell 7: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler for PM 10 på Våland Årsmiddel Grenseverdi Øvre Nedre 2005 helse vurderingsterskel vurderingsterskel 16,76 µg/m 3 40 µg/m 3 14 µg/m 3 10 µg/m 3 Tabell 8: Grenseverdi og vurderingsterskler for årsmiddel PM 10,på Våland 2005 Høyeste timesverdi denne vinteren var 126,10 µg/m 3 den 1.1.06 kl 1700. Høyeste døgnmiddelverdi var 47,05 µg/m 3 den 23.2.06. 16

3.4.2. Kannik døgnmiddel 120 100 80 60 40 20 0 2005.11.03 2005.11.11 2005.11.19 2005.11.30 2005.12.08 2005.12.16 2005.12.24 Figur 12: PM 10 døgnmiddel i Kannik. Verdier i ug/m 3 2006.01.01 2006.01.09 2006.01.17 2006.01.25 2006.02.03 2006.02.11 2006.02.19 2006.02.27 2006.03.08 2006.03.16 2006.03.24 2006.04.01 2006.04.09 2006.04.17 2006.04.25 Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel >50 µg/m 3 >30 µg/m 3 >20 µg/m 3 Max antall 35 35 35 05-06 31 86 136 04-05 0 12 114 01-02 12 58 59 Tabell 9: Antall overskridelser av grenseverdi og vurderingsterskler for PM 10 i Kannik Overskridelsene av grenseverdien på 50 µg/m 3 skjedde i perioden fra midten av november til slutten av mars. Årsmiddel Grenseverdi Øvre Nedre 2005 helse vurderingsterskel vurderingsterskel 33,74 µg/m 3 40 µg/m 3 14 µg/m 3 10 µg/m 3 Tabell 10: Grenseverdi og vurderingsterskler for årsmiddel PM 10 i Kannik Høyeste timesverdi denne vinteren var 279,00 µg/m 3 den 9.12.05 kl 0900. Høyeste døgnmiddelverdi var 112,60 µg/m 3 den 15.3.06. 17

3.5. Svevestøv, PM 2,5 3.5.1. Våland Det er ikke skjedd målinger av PM 2,5 på Våland i perioden på grunn av tekniske problemer. Forrige vinter ble det målt 159 timesmiddel som karakteriseres som noe forurenset, mens det var 7 tilfeller av mye forurensning, og 1 tilfelle med svært forurenset luft. Dette skyldtes trolig fyrverkeri og fyring om kveldene. 3.5.2. Kannik Det foregikk målinger av PM 2,5 i Kannik i deler perioden, men på grunn av tekniske problemer ga målingene ikke pålitelige resultater. Forrige vinter ble det målt 92 timesmiddel som karakteriseres som noe forurenset, mens det var 3 tilfeller av mye forurensning. De tre sistnevnte målingene skjedde i morgenrushet, og skyldes trolig støv fra veitrafikk, mens på kveldstid var det fyring som dominerte. 3.6. CO 3.6.1. Våland Det er ikke foretatt målinger av CO på Våland på grunn av tekniske problemer. Det har tidligere år ikke forekommet overskridelser av grenseverdien på 10 mg/m 3 ved denne stasjonen. 3.6.2. Kannik 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 01.08.2005 08.08.2005 15.08.2005 22.08.2005 29.08.2005 05.09.2005 12.09.2005 19.09.2005 26.09.2005 03.10.2005 10.10.2005 17.10.2005 24.10.2005 31.10.2005 07.11.2005 14.11.2005 21.11.2005 28.11.2005 05.12.2005 12.12.2005 19.12.2005 26.12.2005 02.01.2006 09.01.2006 16.01.2006 23.01.2006 30.01.2006 06.02.2006 13.02.2006 20.02.2006 27.02.2006 06.03.2006 13.03.2006 20.03.2006 27.03.2006 03.04.2006 10.04.2006 17.04.2006 24.04.2006 Figur 13: 8-timers gjennomsnitt for CO i Kannik. Verdier i mg/m 3. 18

Grenseverdi 10 mg/m 3 7 mg/m 3 5 mg/m 3 Periode Grenseverdi Øvre vurderingsterskel Nedre vurderingsterskel 05-06 0 0 1 Tabell 11: Antall overskridelser av grenseverdi, øvre og nedre vurderingsterskler for CO i Kannik. Vi ser at verdiene er høyest i november, og avtar så ut over vinteren og våren. Høyeste CO-verdi i Kannik er 5,16 mg/m 3 for 8 timers gjennomsnitt den 27.11.06. 3.7. Benzen Det er ikke satt i gang måling av benzen. En slik måling må foretas for å oppfylle EUs minimumskrav til antall og type stasjoner. Vi regner med at målinger vil komme i gang før vinteren 2006-07. Det blir i første omgang målinger av benzen kun ved gatestasjonen i Kannik, for først å se om nivået tilsier at høykvalitetsmålinger på Våland også må foretas. 3.8. Varsling Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger i vinterhalvåret (oktober/novemberapril). Varsel utarbeides av Meteorologisk Institutt i Bergen og er basert på modeller for beregning av blant annet forurensningsmengde og værvarsling. Varsel inndeles i fire kategorier for forurensning: Lite, noe, mye og svært mye forurensning. Varsel utarbeides i forkant, og målinger viser hvordan forurensningssituasjonen virkelig ble. Det kan være nyttig å se på hvor ofte varslingen har truffet rett i forhold til hva situasjonen ble. Treffsikkerheten for PM 10 var relativt god for Kannik, selv om det oppstod atskilling flere tilfeller av mye forurensning enn varslet. Når det gjelder PM 10 for Våland var skjevheten andre veien, det ble varslet flere tilfeller med noe, mye eller svært mye forurensning enn det som faktisk ble målt. Når det gjelder NO 2 ble det varslet omtrent samme antall ganger som det ble målt tilfeller av forurensning for Kannik. For Våland var det noen uoverensstemmelser, det ble varslet for mange tilfeller av noe forurensning, og for få av mye og svært mye forurensning. Totalt sett ser det ut som at varslene treffer ganske godt i forhold til hva som blir målt. 19

! " #$ %& $ '! " *) %& $ ' ( ) ( * * $ + $ ) ),- ),- ' " #$ %& $ ' ' " *) %& $ ' ( ). ( ) * ). * $ + $ ),-,- Tabell 12: Varslet og målt forurensningsmengde Figur 14: Våland, PM10 konsentrasjoner, 13. 24. mars 2006. Figuren viser et eksempel på forholdet mellom varslet og målt nivå, her fra i en periode av mars 2006 for PM 10 på Våland. 20

3.9. Spesielt om mars måned Vi så under kapittel 3.2. om været at mars måned utpekte seg som en uvanlig tørr og kald måned. I perioder der det var både lav temperatur, ingen nedbør og lite vind kan det ha oppstått inversjon. Vi ser her nærmere på målingene fra mars måned 2006 for å se hvilke utslag været kan ha hatt på forurensningen. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 PM10 Våland NO2 Våland NO2 Våland NO2 Kannik PM10 Kannik PM10 Våland 01.03.2006 03.03.2006 05.03.2006 07.03.2006 09.03.2006 11.03.2006 13.03.2006 15.03.2006 17.03.2006 19.03.2006 21.03.2006 23.03.2006 25.03.2006 27.03.2006 29.03.2006 31.03.2006 Figur 15: Måleresultater for NO 2 og PM 10 på Våland og i Kannik mars 2006 Vi ser at det ikke har vært noen iøynefallende utslag på forurensningen i perioden 2.-4. mars. Derimot er det topper på både svevestøv og nitrogendioksyd på begge målestasjonene i perioden 15.-17. mars. For disse dagene er det tydelig at lav temperatur, ingen nedbør og lite vind har gitt utslag på forurensningssituasjonen i byen. Vi ser nærmere på uke 11; 13.-19.3.06: 300 250 200 150 PM10 Kannik PM10 Våland 100 50 0 Figur 16: Måleresultater for PM 10 på Våland og i Kannik 13.-19.mars 2006 21

250 200 150 100 NO2 Kannik NO2 Våland 50 0 Figur 17: Måleresultater for NO 2 på Våland og i Kannik 13.-19.mars 2006 På figuren for svevestøv er dagene klart markert. Hver dag har en topp både morgen og kveld i Kannik og på kvelden på Våland. Dette viser at forurensningen oppstod på grunn av trafikk i rushtiden morgen og ettermiddag i Kannik, og på grunn av fyring på kveldstid på Våland. Vi ser at perioden med inversjon begynnte på andre dag i denne uken, den 14., og ble avsluttet den nest siste dagen, den 18. Hele denne inversjonsperioden var det for svevestøv noe forurensning eller mer i Kannik (dvs over 50 µg PM 10 /m 3 timemiddel), og hver av disse dagene i rushtiden på ettermiddagen var det svært forurenset (over 150 µg PM 10 /m 3 timemiddel). På Våland var det noe forurensning hver ettermiddag i inversjonsperioden, og den 15. var det i en kort periode mye forurensning (dvs over 100 µg PM 10 /m 3 timemiddel). For nitrogendioksyd er perioden også markert for dagene 14. til 17. mars. For Kannik er toppene på samme nivå denne perioden, mens maksimumsnivået stiger fra dag til dag på Våland. Denne inversjonsperioden var det for nitrogendioksyd ved flere tidspunkter noe forurensning i Kannik (dvs over 100 µg NO 2 /m 3 timemiddel), og ett tilfelle der det var svært forurenset (over 200 µg PM 10 /m 3 timemiddel). På Våland var det bare ett tilfelle med noe forurensning. 22

4. VURDERING 4.1. NO 2 I løpet av måleperioden 1.8.05-30.4.06 ble grenseverdien på 200 µg NO 2 /m 3 timemiddel overskredet 8 ganger på Våland og 1 gang i Kannik. Dette er godt under maksimalt antall på 18. Grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse og grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen er overskredet ved Kannik i 2005. Øvre vurderingsterskel for timesmiddel er overskredet 31 ganger på Våland og 10 ganger i Kannik. Det medfører at maksimalt antall på 18 er overskredet på Våland. Nedre vurderingsterskel for timesmiddel er overskredet 114 ganger i Kannik, og innebærer en overskridelse av maksimalt antall på 18. Øvre vurderingsterskel for årsmiddel 2005 er overskredet i Kannik. 4.2. Svevestøv I måleperioden var det ingen overskridelser av grenseverdien på 50 µg PM 10 /m 3 døgnmiddel på Våland. I Kannik ble grenseverdien overskredet 31 ganger. Begge er under maksimalt antall på 35. Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse målt i årsmiddelverdi er ikke overskredet på noen av målestasjonene. Øvre vurderingsterskel for døgnmiddel er overskredet i Kannik, og nedre vurderingsterskel er overskredet på Våland. Øvre vurderingsterskel for årsmiddel er overskredet i 2005 for både Våland og Kannik. Vi har ikke måleresultater for svevestøv i fraksjonen PM 2,5. 4.3. CO Grenseverdien for CO er ikke overskredet i Kannik. Nedre vurderingsterskel for CO er overskredet én gang i Kannik. Biltrafikk er den største kilden til CO-utslipp. Vi kan dermed vanligvis forvente at verdiene er høyere i Kannik enn på Våland. Dette ser vi også til en viss grad på måleresultatene. 4.4. Varsling Varslingen har stemt relativt godt overens med observasjonene når det gjelder varsling av forurensning i Stavanger. Uoverensstemmelsene er ikke så markante at det kan tyde på feil i varslingen. 4.5. Konklusjon Siden målingene kom i gang vinteren 1999 har Stavanger hatt mer forurensning av svevestøv enn NO 2 og CO. Dette er også tilfelle for vinteren 2005-06. Antall overskridelser er få, og 23

overskrider ikke maksimalt tillatt antall overskridelser. Den eneste grenseverdi som er overskredet er grenseverdien for beskyttelse av vegetasjonen ved Kannik. Vurderingstersklene er overskredet for begge målestasjoner for alle faktorer det har vært målinger på. Der er derfor nødvendig å fortsette målingene. Måling av benzen skal også settes i gang. 5. FREMTIDSUTSIKTER Det har vært enkelte tekniske problemer med utstyret slik at ikke alle målinger er gjennomført. Det arbeides med å få dette i orden. Måling av benzen skal også komme i gang. Vegdirektoratet mener at benzen skal måles på gatestasjonen først for å se om det er behov for målinger også ved bybakgrunnsstasjonen. Stavanger står foran store framtidige endringer i trafikkmønsteret i sentrum. Det utarbeides blant annet løsninger for en ny avslutning av motorveien, med tilhørende endring av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum. Satsing på kollektivtransport som buss og bybane kan ha positiv innvirkning på luftkvaliteten i sentrum. Samtidig kan økt personbiltransport forverre luftkvaliteten. Fortsatte målinger vil kunne vise hvordan dette innvirker på den lokale luftkvaliteten i sentrum. 5.1. Hva målingene skal brukes til Det er to viktige elementer i målingene: 1. I henhold til EU-direktivet hvor EØS-landene er forpliktet til å gjennomføre luftkvalitetsmålinger skal målingene gi den nødvendige dokumentasjon på luftforurensningen på den verst utsatte trafikkåren i byen, samt en bybakgrunnstasjon som er representativ for de sentrumsnære områder. Kartleggingen rapporteres til Vegdirektoratet som igjen koordinerer data fra alle byene i Norge og rapporterer til EU. 2. Målingene skal gi vegvesenet og kommunen innsikt i luftforurensningen i dag samt utviklingen over tid fordelt på time, døgn, uke og år. Dette vil gi grunnlag for videre arbeid med: - Tiltaksutredning for å sikre at grenseverdiene overholdes. - Langsiktige tiltak for å redusere eller stabilisere luftforurensningen. - Akuttiltak/strakstiltak for enkeltdager dersom grenseverdiene overskrides. - Varsling av luftkvalitet. Aktuelle tiltak kan være: - Hastighetsrestriksjoner i bestemte områder/for bestemte strekninger. - Kjøreforbud for ulike bilgrupper f.eks. biler uten katalysator. - Stenging av visse veier. - Forsterket renhold. - Annet 24

6. REFERANSELISTE o Bedre byluft statusrapport Stavanger 1.1.04-31.7.05. Stavanger. 32s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger vintersesong 2001-2002. Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger februar 2001. Stavanger. 15s. o Bedre byluft statusrapport Stavanger august 2000. Stavanger. 12s. o FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kapittel 7: Lokal luftkvalitet. o Veileder til forurensningsforskriftens kapittel 7. SFT og Statens Vegvesen. TA1940/2003. 41s. o www.luftkvalitet.info o Meteorologisk institutt, www.met.no o Luftkvalitet i norske byer Håndbok for webløsning på www.luftkvalitet.info, NILU:TR 7/2003, 40s. o Bedre byluft Håndbok for varsling av luftkvalitet 2005, Statens vegvesen Vegdirektoratet, 19s. o Folkehelseinstituttet. Revisjon 2003. Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase. Oslo. 348 s. 25