NR 6 2014 ÅRGANG 67 INNHOLD Bjelland kyrkje Prestens penn...s.2 Til ettertanke v/biskopen...s.3 Kirkevergens hjørne, julevandring Laudal kyrkje...s.4 Menighetsmøter, formiddagstreff, aksjon givertjeneste..s.5 Julevenn v/paul Sveinall...s. 6-7 Barnas side, juletrefester...s. 8 Gudstjenester, slekters gang...s.9 Annonser...s.10-11 50- og 51-årskonfirmanter...s.12 Redaksjonen ønsker alle leserne en god jul!
2 KYRKJELYDEN MARNARDAL MARNARDAL KIRKEKONTOR Rådhuset - 4534 Marnardal fax: 38 28 90 93 kontortid: tirsdag kl. 09.00-14.00 torsdag kl. 09.00-14.00 sokneprest: Arild Knutsen tlf: 38 28 90 86 mob: 91 35 98 08 arild.knutsen@marnardal.kirken.no kyrkjeverge: Truls Glesne, tlf: 915 71 777 truls.glesne@marnardal.kirken.no trosopplæring 0-18: Lasse Braadland mob: 406 31 033 men.sekr.: Kari J. Greibesland tlf: 38 28 90 85 privat: 38 28 66 29 kari.june.greibesland@marnardal.kirken.no BJELLAND KYRKJE klokkar: Kari June Greibesland tlf: 38 28 90 85 organist: Dag Strømme tlf: 416 25 635 kyrkjetenar: Kari June Greibesland tlf: 38 28 90 85 soknerådsformann: Hans Olav Gunstveit, Koland, 4536 Bjelland tlf: 38 28 66 45 LAUDAL KYRKJE: klokkar: Theodor Tjomsland, tlf: 38 28 81 13 organist: Kåre Søyland tlf: 38 28 68 38 soknerådsformann: Torgeir Hagestad 4534 Marnardal kyrkjetenar: Ole Jørgen Gangså ØYSLEBØ KIRKE: organist: Camilla Wiig Wennesland tlf: 926 35 903 menighetsrådsformann: Kåre Glesne, 4532 Øyslebø, tlf: 38 28 76 65 klokker/kyrkjetenar: Truls Glesne tlf: 915 71 777 Tone Glesne Stoff til neste nummer må vi ha innen 23.02.15 ETT SOKN I MARNARDAL? Prestens penn En arbeidsgruppe i Agder og Telemark bispedømme har levert sin innstilling. Her anbefaler de menighetene i Marnardal å slå sammen de tre soknene til ett. Nå har våre menighetsråd/sokneråd vurdert fordeler og ulemper ved dette. Forhold som har vært viktige i vurderingen: 1. Soknene i Marnardal har en lang historie. Vil vi vinne noe ved å slå oss sammen? 2. Neste år er det nytt valg til menighetsråd/sokneråd. Det har ikke vært så lett å finne kandidater ved de siste valgene, ikke minst pga den 4-årige valgperioden. (De vi fant, har vært fantastisk gode, synes jeg!) 3. Menighetsrådene har fått på bordet mange tunge høringssaker i kirken til vurdering. (Det er ikke så rart, med tanke på de store reformene vi er oppe i.) Da er det soknerådenes plikt å gjøre seg opp mening om mange ting, som lovformuleringer og liturgibestemmelser. Heldigvis har vi hatt med oss noen som er gode på å lese sakspapirer. Men mange av dem som lot seg velge til menighetsråd/sokneråd, hadde nok ønsket å arbeide med mer direkte menighetsbyggende arbeid. Dette har det ikke blitt så mye tid til som vi skulle ønske. 4. Erfaringer fra andre steder med små sokn som har allerede slått seg sammen, er gode. Alle tre soknerådene har konkludert med at det er mest som taler for at vi slår soknene sammen. Hvis dette blir resultatet, vil det felles soknerådet behandle de mer organisatoriske sakene som hører hjemme i et sokneråd, men også ha ansvar de «gamle» soknene, ved å arbeide for å «vekke og nære det kristelige livet», som det heter i kirkeloven. De samme menneskene med en kommunal representant - vil også være fellesråd, med ansvar for kirkene, økonomi og personalet i soknet. I tillegg til sokneråd/fellesråd, vil det være ønskelig/nødvendig med et menighetsutvalg knyttet opp til hvert kirkested, med mandat til å arbeide for økt oppslutning om gudstjenester og det kristelige arbeidet i bygda. Her slipper vi å bruke tid på utredninger og slikt. Funksjonstida være f.eks 2 år. Dette ønsker vi også å høre din mening om. Saken blir behandlet på menighetsmøter etter gudstjenestene på nyåret. Beslutningen treffes i bispedømmerådet i tide til neste års valg. Vi ønsker er demokratisk kirkeordning og da er soknerådsvalget svært viktig for at menighetene skal fungere etter intensjonen. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Uansett trenger vi mange mennesker som er villige til å gjøre en frivillig innsats i menighetene våre. JUL Det er jo slik med frivillig arbeid: Det gir ofte mer lønn, enn hva kroner og øre kan betale! «Det er ved å gi, at vi får.» Er det ikke slik med julegavene, også? Det er like spennende å gi bort, som hva du får. Hva er det så du vil gi? Det vi setter mest pris på med jula, er at noen vi er glad, er tilstede, sammen med oss. Har du mulighet for å være tilstede, er det en gave bare du kan gi. Ved å være deg selv. Helt. Der og da. Slik var det jula ble til. Ved barnet som kom og fylte rommet med sitt lys og sitt nærvær. Han er julas sentrum. Forteller ikke jula oss dermed, at ett menneske kan gjøre en stor forskjell? Det kan faktisk være du som gjør den forskjellen for noen, denne jula. Ved at du er den du er, og lar ditt lys skinne for menneskene rundt deg. «Det er ved å gi, at vi får». God jul til deg og dine! Med vennlig hilsen Arild prest
KYRKJELYDEN 3 Til ettertanke Trenøkkelen Jula er den kristne høgtida som utan tvil vert mest feira i samfunnet vårt. Kredittkorta går varme. Familiar samlast, og det er den perioden i året vi et aller mest god mat. Samstundes er jula som eit forstørringsglas. Det fine vert endå finare, medan det såre vert opplevd som endå sårare. Dei vonde relasjonane smertar endå meir. Einsemda vert større. Fattigdomen er aldri så tydeleg som i jula. For nokon er jula ei tid ein gler seg til, for andre er det heller slik at ein gler seg til jula er over. Det er eit paradoks at jula vert feira med så mykje pomp og prakt. For det er jo eigentleg det motsette jula handlar om. Vi ser ein fattig familie som har lagt ut på ei lang vandring. Ikkje fordi dei hadde lyst, men fordi keisaren hadde gjeve ordre om det. Det var ingen vei utanom, sjølv om Maria kunne få barnet kor tid som helst. Dei to som snart skal bli foreldre, får bokstaveleg talt oppleva bustadskrisa. Trass i at alle kunne sjå at dei trengte ly for natta, var det ikkje plass i vertshusa. Ingen av dei som var innanfor baud dei sin plass. Vonbrotne gjekk dei frå dør til dør. Når så barnet vert fødd, er det i ein stall. Dei som først kjem til stallen er ikkje dei rike, men dei fattige gjetarane. Nei, pomp og prakt passar ikkje inn i juleevangeliet. Augustin, ein kyrkjefader frå 300-talet, sa ein gong: «Ein trenøkkel er ikkje så vakker som ein gullnøkkel, men dersom det er den som kan opne døra og ikkje gullnøkkelen, så er den mykje meir nyttig.» Viss Gud hadde sendt Sonen sin julenatt for å gjere inntrykk og skape beundring, då hadde han kome på ein annan måte. Viss det var for å imponera, ville han å kome med all si makt og velde. Då hadde sjølv keisaren i sitt palass vore nøydd til å kasta seg ned i beundring,. Men når han kjem så enkelt og stille til jorda vår, var det fordi han ønska å nå heilt inn til oss. Jesus tok av seg sin verdigheit og kom som eit menneske. Han var framleis Guds Son, men han blei samstundes menneske som ein av oss. Han vart sårbar, trøytt, sliten, han gret og trygla til Far sin. Det står om Jesus: «Han gav avkall på sitt eige, tok ein tenars skapnad og vart menneske lik» (Fil. 2,2). Materialet Gud brukar er ikkje gull, men tre. Jesus blei lagt i ei krubbe av tre då Han kom til jorda. Gud brukte stokkane frå eit tre då han skulle frelse oss. To bjelkar sett saman i ein kross. Det var slett ikkje så vakkert som keisarpalasset, men det er denne krossen som opnar vegen for oss: Fra krybben til korset gikk veien for deg Slik åpnet du porten til himlen for meg Kva er vel ein gullnøkkel berekna til pynt, samanlikna med ein nøkkel av tre som kan føra oss inn til noko stort. Ein nøkkel som kan opna ei stengt dør. «I dag er det fødd dykk ein Frelsar. Han er Kristus, Herren.» Med ønske om ei velsigna julehøgtid! Stein Reinertsen Biskop i Agder og Telemark
4 KYRKJELYDEN Kirkevergens hjørne «Noen kommer, andre går!» Erik Gordon Jensen har vært klubbleder i Take a Break siden 2011. Nå i sommer sluttet han. Vi er veldig takknemlig for det arbeidet og den tiden du har lagt ned som klubbleder. TUSEN TAKK! Daniel Aarflot har nå sagt seg villig til å overta jobben som klubbleder. Han begynte den 15. november. Vi er veldig glad for at du var villig til dette og ønsker det lykke til og Guds velsignelse over arbeidet. Truls Glesne Kirkeverge JULEVANDRING I LAUDAL KYRKJE Her er et tilbakeglimt fra julevandringen som 1. og 2.klasse v/laudal skole hadde i fjor
KYRKJELYDEN 5 Kyrkjelydsmøter: LAUDAL KYRKJE: Søndag 4.januar etter gudstenesten. BJELLAND KYRKJE: Søndag 11.januar etter gudstenesten. ØYSLEBØ KIRKE: Søndag 18. januar etter gudstjenesten. SAK: SAMMMENSLÅING AV SOKNA. Laudal sokneråd - Bjelland sokneråd - Øyslebø menighetsråd Formiddagstreff på Øyslebø Menighetshus Program for våren 2015 Tirsdag 27. januar: Indokina - Buddas barn; glimt fra Østen. v/ Kristian Hagestad Tirsdag 24. februar: Israel og jødedommen v/jan Austad Tirsdag 24. mars: NB! Merk dato Fra ungdom til alderdom i skjemt og alvor v/ Øyvind Laundal God kaffepause! Alle samlinger fra 11.00-13.00. Tirsdag 28. april: Mitt liv i Afrika v/ Kåre Rosseland Med hilsen fra Øyslebø menighets formiddagstreff Tirsdag 26. mai: Island slik jeg har opplevd det v/ Mariane Sønju Hagestad
6 KYRKJELYDEN Julevenn Av Paul Sveinall Me høyrer om pinsevenner, og sikkert fins det mange påskevennar(om ordet enn manglar i ordlister). Sjølv er eg helst ein julevenn. Det høver bra for slik ei barnslig sjel som eg. Her skal eg koma med juleminne. Det blir eit djupdykk i tid, og ikkje så lett å gripa slikt i få ord. Så kom eg på at John Ljosdal har eit dikt som går på det same. Han sit som gamal mann og ser utover alle julepakkane, og minnest den tid då einaste gaven var ein appelsin. Midt oppe i det heile manglar denne, og så alle dei kjære som då var tilstades, - den gong. Slik er det etter kvart også blitt for meg. Eg let meg siga inn i eit minne, ei feiring på Sveinall. Det må truleg ha vore i 1943, for tyske offiserar ville då okkupera bedehuset til matvarelager. Orgelet var alt flytta opp til oss. Vi hadde rett nok eit lite orgel frå før, men dette nye var så mykje gildare. Ellers var alt som før. Og slik skulle det alltid forbli, tenkte eg då. Pappa var utskriven til arbeid på jernbanen, mamma stelde dyra, og Mor (mi farmor) reiste frå bygd til bygd med sy-kurs. Men nå var ho dukka opp med symaskin og koffertar. Og straks gjekk ryktet om at «Johana æ kåmen». Dermed kom det ei sann beleiring av «kåner» og ungjenter som bare måtte ha ny kjole eller anna klæsplagg til jul. Livslykka hong i ein tynn tråd. Nytt tøy var aldri å tenka på, så det gjekk på omsying. Mor var skreddar og ein kunstnar i å laga klær etter moteblader, også av gamle og utbrukte plagg. Her vart det klypt ut stykke som kunne brukast, store og små. Her var kragar og «lapellar» og pynt her og der. Prøvinga gjekk føre seg i kammerset. På døra var det ein solid krok. Det var den tid damer som mislikte å kle av seg utan at døra var forsvarlig lukka. Dei yngre gjorde ikkje noko av at eg var til stades, for eg var så liten. Og dessutan hadde mor bruk for meg. Det var nemlig eg som kraup rundt på golvet og bles kritt i ein strek rundt skjørtet med eit apparat som var til dette bruket. Skjørtelengda for jenter var til vanlig midt på leggen, men gamle «kåner» våga seg ikkje på slikt, og heller ikkje på gilde fargar. Svart og kvitt var best. Det er ikkje for mykje sagt at mor sydde dag og natt i heile adventstida. Ein høyrde «surren» av den elektriske Singermaskinen til alle tider. Og kringom i kammerset sat det damer på vedkassa og i senga, og skravla i vei. Alle tala om jul, og korleis alt skulle bli i år, om nå tyskarane gjorde alvor av å okkupera bedehuset. Så blei det kanskje ikkje festar, og dermed få høve til å visa seg i stasen? Gaver ja! I butikkane var det lite å få kjøpt, bare slikt som var av papir og tre. Om ein då ikkje var så heldig å ha rasjoneringskort på eit og anna. Så laut heimeproduksjonen ta seg av resten. Og den var stor. Sauane var klypte til skinnet, og rokkane dura friskt i alle stover. Det var ikkje så enkelt å holda hemmelig kva som vart strikka, men det var i alle fall nyttige ting. Også her var det ein god del «oppatt-røkking» av gamle plagg. Her var eit virvar av fargar og heimelaga mønster. Far laga to nye sopelimar, men det var ikkje gaver, det høyrde bare til jula. Eg vart setta til å sopa gonga. Bòset tømde eg ned i eit hol i tilet ute ved inngangsdøra. Og så kom Gonel Fjælestad og vaska. Det var fast skikk. Og ho kunne fortelja litt av kvart som skulle ha hendt i bygda, eller som kunne skje. Hadde eg ikkje høyrt om jolebukken? Han sette seg fyrst i det eine stovehjørnet, så i eit
KYRKJELYDEN 7 anna, og enda til sist i omnskrona. Eller var det fyrst i kjellaren, så i stova, så på loftet og til sist inne på det mørka, skumla «hæstaloptet»? Her måtte eg skikka meg, ellers kunne bukken ta meg! Eg bleikna reint, men då skunna Gonel seg med å tilføya at når kyrkjeklokkene kima, kom jula og jaga alt slikt på dør. Takk og lov! Ute var det snø, og omnen sveiv for fullt for å halda kulda ute. Det var så kaldt at det knirka under skoa når ein var ute og gjekk. Småfuglane laut derfor få fugleband og fleskesvor. Far henta juletre og fekk dette omsider «póda» ned i ein trefot. Noko ustødig vart det, så mamma var i tvil om det var tilrådelig å setta på lys. Kunne ikkje alt saman ta fyr, og huset brenna opp? Pyntekassa kom likevel inn, og fram tok ho forsiktig opp glitrande kuler og korger av papir. Tenk at vi hadde slikt! Godt brukt alt i hop, særlig eit par fuglar som hadde mista halen. Og så var det norske flagg i lange rader frå «spydet» som stod på toppen og nedover greinene. Så norsk, så norsk som Betlehem kunne bli hos oss. Mamma ymta frampå om dette kanskje kunne bli galt, om det kom husundersøkelse. Slike mengder av norske flagg kunne jo av strenge tyske militære oppfattast som ein protest! Mor(framleis mi farmor) avgjorde det heile med å seia at tyskarane nok feira jul, dei óg, og tenkte på seg og sine. Kanskje sat dei og song? For at det ikkje skulle bli for mykje sukk over krig og elendighet, setta far seg til orgelet og spela. Det lydde sterkt i den lille stova, - så det rista når han drog ut alle «klaffane». Også «diapasonen». Brått slutta han av, for nå «kom julå». Me gjekk ut på trappa for å lytta etter om me kunne høyra kyrkjeklokkene. Det kom an på vèret, om dei lydde så langt. Då me kom inn att, stemde Mor i med julesongar, utanat, og mamma og pappa fylgde med. Dei kunne kvart ord, og nytta helst dei gamle tonene. Det var mest kraft i dei. Eg hugsar best «Et barn er født i Betlehem» og «Jeg er så glad hver julekveld». Så la «mor» aleine i veg på «Et lidet barn» og andre som eg ikkje hugsar. Og så bad ho julebønn. Det gjekk mest på fred og vern mot alt som truga. (Det hadde ho god grunn til sidan ho var bodbringar for motstandsrørsla og hadde Grøvan i Lyngdal som utgangspunkt og frakta breva inne i symaskinen sin når ho reiste rundt med sykurs. Ho hadde nemlig passerseddel for heile Agder. Eg trur ho denne gonga var komen att frå Valle i Setesdal, der ho hadde base hos kjøpmann Lund). Og så var det mat, og mat, og atter mat. Fyrst middag. Hos oss gjerne langsteikte kotelettar i saus med flatbrød, jordeple, kålrabi og gulerot. Eg hadde lite godt av maten, for eg venta så på gaver. Sant nok hadde eg ikkje vore snill heile tida. Mange påfunn hadde det blitt. Men nå! Nokre gaver låg alt under treet. Særlig spent var eg på ein avlang ein, som eg trudde kunne vera til meg. Så kom fleire pakkar inn. Det var ikkje all verdens mange til fire menneske. Og så fekk eg pakka opp den avlange, det var ski, - av fure og svartmåla. «Om dei nå vart smurde, så kunne det gå an», sa pappa. Kva som det ellers var av underlige strikkeplagg og nytteting, minnest eg ikkje. Eg sneik meg ut for å prøva skia, sånn litt på tunet der det var móka ein veg med issvullar i bunnen. Her glei skia bakover, og hovudet rauk i isen så det blødde friskt og rødt av panna. Pappa bar meg inn. Mamma tørka av meg og setta på eit blått «fæsel» (sundriven skjorteerme) rundt hovudet. Det blei nasjonale fargar! Rødt blod, bleikt fjes og blått fæsel. Så kunne endelig «starinlysa» tennast. Å du så fint og skinande dei blei. Og så gjekk me kring treet. Med fire menneske var det ikkje så enkelt å få til ein ring. Til sist la mamma i veg med «einerbærbusken». Me to hoppa rundt, ho så lett som ei fjør, og eg med storkna blod nedover panna. Og så var det kaffeerstatning, lefser, småkaker og «sød-epla». Eg såg meg ut «Signe Tillis» for dei lika eg best. Dei smaka pære. Om det ute var aldri så mørkt og trugande, var det i stova vår lys og fred. Det var Jul, og ingen og ingenting mangla.
8 KYRKJELYDEN Velkommen til juletrefester: BJELLAND: Bjelland bedehus fredag 2.januar kl.19.00 ØYSLEBØ: Øyslebø menighetshus søndag 4.januar kl. 15.00. LAUDAL: Laudal menighetshus fredag 9.januar kl.17.00.
KYRKJELYDEN 9 Velkommen til møter og gudstjenester! Bjelland kyrkje Laudal kyrkje Øyslebø kirke DESEMBER: 14. Lysmesse kl. 16.00 24. Familiegudstjeneste kl. 14.30 26. Gudstjeneste Marnarheimen kl.10.30 JANUAR: 11. Gudstjeneste. Kyrkjelydsmøte om samanslåing av sokna. FEBRUAR: 8. Gudstjeneste 18. Fastegudstjeneste kl. 19.30. Årsmøte. MARS: 8. Gudstjeneste 29. Gudstjeneste, Palmesøndag. APRIL: 3. Gudstjeneste, Langfredag TRENGER DU KIRKESKYSS? da kan du ringe: ØYSLEBØ KIRKE: Kari Bue tlf. 932 01 935 Slekters gang DESEMBER: 24. Familiegudstjeneste kl.14.30. 25. Høytidsgudstjeneste. JANUAR: 4. Gudstjeneste. Kyrkjelydsmøte om samanslåing av sokna. Konfirmantpresentasjon. FEBRUAR: 1.Gudstjeneste. Tårnagenter (8-9-åringer: også lørdagen) MARS: 1.Gudstjeneste 18. Fastegudstjeneste kl.19.30 på menighetshuset. Årsmøte. APRIL: 2. Gudstjeneste kl. 19.30, Skjærtorsdag. 6. Gudstjeneste kl.10.30 på Marnarheimen KYRKJELYDEN for Laudal - Øyslebø - Bjelland UTGJEVE AV SOKNERÅDA I MARNARDAL REDAKSJON: Arild Knutsen. DESEMBER: 21: Vi synger jula inn, kl.16.00 21: Keltisk kveldsbønn kl.19.30 24: Familiegudstjeneste kl.16.15 31: Kveldsbønn, Øyslebø kirke kl.17. JANUAR: 18. Gudstjeneste. Menighetsmøte om sammenslåing av sokna. Konfirmantpresentasjon FEBRUAR: 15. Gudstjeneste. MARS: 4. Fastegudstjeneste kl.19.30, menighetshuset. Årsmøte. 15. Gudstjeneste. Lys Våken! (11-12-åringer: også lørdagen) 22. Konsert. «Easter Suite». Påskesuite av Oscar Peterson. L.E.G. trio fra Flekkefjord. Entrè. APRIL: 5. Gudstjeneste, Påskedag. Red.sekr. Kari June Greibesland - Kasserer: Kari June Greibesland, Bjelland Gåver til bladet vert motteke med takk! Kontonummer: 0540 08 11 336 Trykk: Setesdalstrykk a.s 4735 Evje BJELLAND Døpte: Maria Vrålstad (døpt i Konsmo kyrkje), Karoline Sølvskar, August Haugland- Johnsen. Døde: Svein Knutsen (gravlagt Mandal kirkegård) Døpte: Jens Edvard Finsådal Døde: Arnfinn Olsen LAUDAL Døpte: Liam Haugstad-Skogli (døpt i Riska kirke), Elevine Teland Eriksen, Maline Teland Eriksen, Olav Dahl Jostedt, Matheo Øislebø Skansen. Døde: John Glomså ØYSLEBØ
10 KYRKJELYDEN MARNARDAL KOMMUNE Kommunens administrasjon finner du i rådhuset, tlf. 38 28 90 00 Ordfører treffes mandag - fredag (9-15) tlf. 38 28 90 01 Rådmannen tlf. 38 28 90 02 Helsesenteret ved rådhuset tlf. 38 28 82 20 Helse og omsorgsavdelingen på Marnarheimen tlf 38 28 94 00 Landes Begravelsesbyrå as Mandal Døgnvakt: 38 26 52 87 Evje og Vennesla Begravelsesbyrå as Vi ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner. DØGNVAKT: 379 30 151 Magne Kjetså: 952 19 191 Snefrid og Einar Dale: 909 79 667 Faks: 379 30 107 4735 EVJE Vi har bøker og musikk NOMI Bok & media Store Elvegate 14-4500 Mandal Telefon 38 26 33 99 Marnardal folkebibliotek Åpningstider: Øyslebø: Tirsdag 10 19 Tlf: 38 60 30 12 Onsdag 10 19 Torsdag 10 19 Bjelland: (betjent) Tirsdag 11 14 Tlf: 48 99 10 12 (Bok i butikk, åpent som Joker Bjelland). Sjekk vår NYE hjemmeside: www.marnardal.kirken.no Mettes Blomst og Gaver Mandager stengt (ring) Tirsdag - fredag 10.00-17.00 Lørdag 10.00-13.00 4532 Øyslebø Tlf. 90 40 70 17 kan tilby selskapslokaler for inntil 45 pers. brylluper, konfirmasjoner, bursdager, blåturer m/aktiviteter. UTKJØRING AV KOLDTBORD, SNITTER OG KAKER Har også overnatting. Tlf: 38 28 69 75 Mobil: 975 69 121. Fax: 38 28 69 77. www.hogetveitsnaturcamp.no e-post:information@hogetveitsnaturcamp.no MARNARDAL HELSESENTER ÅPNINGSTIDER: Legekontor, Marnardal - tlf 38 28 82 20 Mandag - fredag kl 0800-1500 Helsesøster, Marnardal - tlf 38 28 90 51 MARNARDAL FYSIKALSKE INSTITUTT Terapiriding - fysikalsk behandling 4534 Marnardal Tlf 38 28 76 78-952 08 052
KYRKJELYDEN 11 HVORDAN HAR DU DET egentlig? ØVREBYEN. TLF.: 38 27 90 80 www.damman.no ET MENNESKE Å SNAKKE MED NÅR LIVET ER SOM VERST LAUDAL, 4534 MARNARDAL Tlf.: 38 28 72 12 OPPRETTING DEKK REKVISITA ØYSLEBØ Tlf. 09200 / www.sor.no Kontortid: Øyslebø: Man., tirsd., ons., tors., fre. kl. 09.00 15.00 SMS varsling: Ønsker du å få en sms med invitasjon til gudstjeneste? Kontakt kontoret. Hva folk snakket om har de lest i LOKALAVISEN følg med du også! Gravmonumenter og skifer fra Evje Steinindustri Oppussing av gamle monumenter TORGNY SANDLAND Bjelland, tlf: 38 28 69 72 / 95 16 85 79 en «sterk fyr» i sør BUA LANDHANDEL 4534 Marnardal - Post i butikk - Tipping Åpningstider: Mandag Fredag 09.00-18.00 Lørdag 09.00-16.00 Tlf: 38 28 84 23
B-blad Returadr: Marnardal kirkekontor 4534 Marnardal 50-årskonfirmanter i Øyslebø og Laudal menigheter. En hel flokk av de som ble konfirmert i Øyslebø og Laudal kirker i september 1964 satte hverandre stevne på Øyslebø søndag 2. november 2014. Først var det gudstjeneste der dette bildet er tatt, og deretter var det mat og samtale og deling av minner på Menighetshuset. Her er de fra venstre og etternavnene fra den gangen er beholdt for alle: Birger Usland, Toralf Øyslebø, Knut Eikså, Elin Bratteberg, Aun Drivdal, Randi Norun Finsådal, Einar Manneraak, Eva Torbjørg Kløvfjell, Aud Johnsen, Gunnar Skaar, Ingrid Dønnestad (delvis skjult), Bjørg Odny Birkeland, Liv Edel Ramsland og Ingrid Sandåker. Bakerst står sokneprest Arild Knutsen. JUBILANTER 50 og 51-årskonfirmanter i Bjelland 16. november 2014: Fra venstre: Bodil (Valand) Hem, Liv (Ask) Haaland, John Hjemlestad, Kari Torunn (Skjæggestad) Flottorp, Hans Olav Gunstveit, Kari Gunhild (Monan) Botnan, Arild prest, Per Tormod Pytten, Elling Stedjan, Kåre Normann Koland.