Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Øvsttunheimen Solåsen 42 9.5.2014
VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energimerkingsnotat og energiattest 4. Energivurdering av tekniske anlegg 5. Inneklimalogging av CO 2 -Temp-RF, bedriftshelsetjenesten 6. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter: Aktsomhetsrapport Radonmålinger Radonlab 2013 7. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt: - Brannkonsept, Interconsult 2000 - HMS-tiltaksplan 2014-2016 - Arbeidstilsynet Tilstandsrapport 2011 - Renholdsplan - Ferdigattest 1962 og brukstillatelse 2003 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 2000, utdrag 9. Merknader fra høringsrunde
1. Følgebrev fra rådgiver
2. Plantegninger
C
C
3. Energimerkingsnotat og energiattest
NOTAT OPPDRAG 615197-1 Øvsttunheimen sykehjem DOKUMENTKODE 615197-1-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Christian Lønøy KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Øvsttunheimen sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 279 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter D. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått ett tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Tiltaket har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet. Tiltaket installasjon av varmepumpe vil kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 208 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket gul C. 00 09.05.2014 Utsendt Christian Lønøy Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget... 3 2 Energimerkeordningen... 3 3 Energimerking av Øvsttunheimen Sykehjem... 4 3.1 Faktorer som påvirker energimerket... 5 Energiforsyning... 5 Varmetap... 5 Varmekapasitet... 7 Solskjerming... 7 Kjøling.... 7 Ventilasjon... 7 4 Sammenligning med målt energi... 8 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 9 5.1 Tiltak 1 Installasjon av varmepumpe med borehullsløsning... 9 5.2 Øvrige tiltak... 10 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse... 10 7 Konklusjon... 11 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 1 Om bygget Øvsttunheimen sykehjem består av én bygning som er oppført i to ulike byggetrinn. Originalbygget fra 1958 utgjør dagens administrasjonsbygg, nordfløy med gruppe 4 og 8, samt byggets kjeller. Tre nye fløyer ble oppført i 2003, og i den forbindelse ble det gjennomført en total rehabilitering av originalbygget. Bygget faller inn under bygningskategorien Sykehjem. Bygget får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til 5 588 m 2 og det er til sammen fem ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 3 Energimerking av Øvsttunheimen Sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon 5.021 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Øvsttunheimen har det foreligget målsatte plantegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 12. mars 2014. Figur 1 - Energimerket for Øvsttunheimen sykehjem Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød D. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 279 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren D. Se avsnitt 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 240 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren C. Øvsttunheimen benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer/varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. For elektrokjel med vannbåren distribusjon og radiatorer som varmeavgivere, foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. For elektrisk oppvarming med varmekabler foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. En total systemvirkningsgrad på 0,88 derfor blitt benyttet for Øvsttunheimen sykehjem. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Øvsttunheimen, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Øvsttunheimen U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,33 0,18 Tak 0,23 0,13 Gulv mot grunn 0,24 0,15 Vinduer og ytterdører 1,82 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,50 1,50 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking U-verdier U-verdier for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum, mens U-verdier for dører er hentet fra SIMIEN. U-verdier for konstruksjoner er beregnet etter NBI-blad 471.008, 471.009 og 471.010. Bygget har vinduer fra 2003. For vinduer med 2-lags glass med energisparebelegg eller solreflekterende belegg, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U- verdi lik 1,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis 1,30 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,71 til 2,11 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. De fleste ytterdører/altandører har høy glassandel og modelleres som vinduer. For ytterdører i stål/aluminium er U-verdi anslått til 1,9 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,82 W/m 2 K. Yttervegger er bygget opp av 13 mm gipsplate, dampsperre av folie, 150 mm isolert bindingsverk, 9 mm GU-gips og luftet trekledning eller forblending av ½-steins tegl. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,28 W/m 2 K. Basert på registreringer under befaring er kjellervegger mot det fri antatt oppbygget av 70 mm gassbetong, 200 mm betong, 50 mm murplate, samt teglforblending. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,44 W/m 2 K. Kjellervegger mot terreng er antatt oppbygget av 70 mm gassbetong og 200 mm betong. U-verdi er beregnet til 1,29 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi mellom 0,62 og 0,66 W/m 2 K for de ulike kjellerveggene iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,33 W/m 2 K. Yttertak består av taksperrer isolert med 200 mm mineralull, undertak av plater og luftet tekning med takstein. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,22 W/m 2 K. Samtlige fløyer i bygget har kalde loft med isolerte yttertak. Loftene tas derfor ikke med som oppvarmet areal i energimodellen. Himling mot kalde loft består av uisolerte betongdekker. Varmetapsfaktor for kaldt loft er beregnet til 0,08 iht. NS 3031, noe som gir en U-verdi lik 0,23 W/m 2 K for yttertaket. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,23 W/m 2 K. Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulv på grunn i de nyeste fløyene er bygget opp av grovstøp, 135 mm EPS og 80 mm påstøp. U-verdi for gulvkonstruksjonen er beregnet til 0,24 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,15 W/m 2 K iht. NS-EN ISO 13370. For den gamle delen av bygget er oppbygningen av gulv mot grunn ukjent. Det antas 70 mm grovstøp og 80 mm påstøp. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 3,63 W/m 2 K. Dette gir en ekvivalent U-verdi mellom 0,33 og 0,56 W/m 2 K for de ulike gulvene iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,24 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vegger og tak i hallen, samt utsparinger for vinduer og dører. Det er imidlertid en lav andel vinduer i bygget, hvilket er positivt med tanke på tettheten til konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til 2,50 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NS-EN 15242. Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring av Øvsttunheimen, er det benyttet maksimalt 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av stål/betong, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS 3031. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Øvsttunheimen er 8,0 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består hovedsakelig av lette himlingsplater. Overflater på gulv består for det meste av gulvbelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 137 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. For Øvsttunheimen består solskjermingen hovedsakelig av gardiner. Det er også montert baldakiner over enkelte altandører. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,68 for energispareglass og 0,45 for solreflekterende glass. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av gardiner er henholdsvis 0,54 og 0,36. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Øvsttunheimen sykehjem er 0,43. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Øvsttunheimen. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling i alle soner, samt lokal kjøling i bygget, for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Øvsttunheimen har totalt fem ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i april 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene. Det har ikke vært mulig å fremskaffe årsgjennomsnittlig virkningsgrad for varmegjenvinnerne. Kun momentanverdier målt av Gunnar Karlsen AS under energivurderingen av anleggene har vært tilgjengelig. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til slike momentanverdier. Ved beregning av energimerke har det derfor blitt benyttet et volumvektet gjennomsnitt for alle anleggene basert på luftmengde. En gjennomsnittlig virkningsgrad på 74 % har blitt benyttet for alle anleggene i energimodellen. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] 36.01 10 210 10 790 2,57 2,51 1,7 Roterende 84,1 4 368 2003 36.02 10 380 9 630 1,96 1,26 1,1 Roterende 86,2 4 368 2003 36.03 7 340 8 280 1,97 1,39 1,5 Roterende 59,3 4 368 2003 36.04 7 660 7 560 1,13 0,92 1,0 Roterende 87,5 4 368 2003 36.05 10 700 10 600 3,20 1,95 1,7 Roterende 51,8 4 368 2003 Ved beregning av energimerke er det i driftstid benyttet luftmengder på 14 m 3 /hm 2 iht. tabell B.1 i NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m 3 /hm 2. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 4 Sammenligning med målt energi Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige. Tabell 5 - Totalt levert energi Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen Kommunes opplysninger fra 2010 til 2012 har Øvsttunheimen hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca. 1 392 700 kwh/år (elektrisitet). Samlet oppvarmet BRA for Øvsttunheimen er 5 588 m 2. Dette tilsvarer 249 kwh/m 2 år. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (279 kwh/m 2 år) og målte verdier (249 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen, bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider, ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Multiconsult foretok befaring for energimerking 12. mars 2014. Under befaring ble det avdekket ett mulig tiltak for å forbedre byggets energiytelse. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Energipris lik 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 5.1 Tiltak 1 Installasjon av varmepumpe med borehullsløsning Bygget benytter seg av elektrisitet for å dekke behovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Det benyttes et vannbårent distribusjonssystem med radiatorer som varmeavgivere. Tiltaket innebærer å installere en 130 kw væske/vann-varmepumpe som benytter seg av eksisterende varmedistribusjonssystem. Grunnet størrelsen og lokasjonen til bygget velges en bergvarmepumpe med ammoniakk som kjølemedium. Et slikt naturlig kjølemedium er dyrt i innkjøp, men gir lang levetid. Varmepumpen henter varme fra fjellet via borehull på 80-200 m. Det må være tilstrekkelig tilsig av grunnvann i borehullene, og en korrekt brønndimensjonering er nødvendig for å sikre en høyest mulig varmefaktor. Varmepumpen tar grunnlasten av energibehovet til oppvarming, mens eksisterende el-kjel tar spisslasten. Varmepumpen kan også utformes slik at den kan benyttes til en meget effektiv frikjøling om sommeren. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet her. Tiltaket er kun et estimat basert på tilgjengelig informasjon. For å sikre en mest mulig effektiv varmepumpe må systemet detaljprosjekteres. Det forutsettes her at varmepumpen dekker 70 % av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. En varmefaktor for varmepumpen på 2,5 er benyttet iht. til veiledende verdier fra Tab. B.9 i NS 3031. Det reelle tallet for en ammoniakk/vann-varmepumpe er trolig høyere. Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 100 000 eks. mva. Installasjon av en væske/vann-varmepumpe vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 71,4 kwh/m 2 år, dvs. ca. 398 900 kwh/år, noe som gir energimerke gul C. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking 5.2 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Utvendig solskjerming Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Øvsttunheimen per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene. Behovsstyring av lys Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter. Ved å installere bevegelsessensorer på kontorer og fellesarealer, vil man redusere strømforbruket til belysning. Som en del av tiltaket kan det vurderes å installere nye, mer effektive armaturer. Tetting rundt dører For enkelte av dørene på bygget er det registrert betydelige utettheter. Ved å justere dørene og sørge for tilfredsstillende tetting ved å montere nye pakninger, vil det være mulig å redusere varmetapet som forårsakes av luftlekkasjer. Dette vil gi mer stabile innetemperaturer og et bedre inneklima i bygget. 6 Forenklet lønnsomhetsanalyse Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet. Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for tiltaket er presentert i tabell 7. Tiltak som har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og en kalkulasjonsrente på 3.5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 11
615197-1 Øvsttunheimen sykehjem multiconsult.no Energimerking Tabell 7 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig Besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Varmepumpe 398 900 2 100 000 319 000 4 534 000 2 434 000 7,6 0,37 Tiltak 1 er vurdert som lønnsomt. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltaket. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7 gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes på Øvsttunheimen. 7 Konklusjon Øvsttunheimen har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 279 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød D. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket ett tiltak som kan bedre byggets energiytelse, og som kan bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltaket er 2,1 MNOK. Gjennomføres tiltaket vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på omtrent 400 MWh, noe som tilsvarer 0,32 MNOK/år. Tiltaket er vurdert som lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert klima. Gjennomføres tiltak 1 Installasjon av varmepunpe, vil dette endre energimerket fra rød D til gul C. 615197-1-RIBfy-NOT-001 9. mai 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 11
Adresse Solåsen 42 Postnr 5223 Sted NESTTUN Leilighetsnr. Gnr. 44 Bnr. 683 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 9456910 Bolignr. Merkenr. A2014-443863 Dato 09.05.2014 Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Christian Lønøy Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 1 392 700 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 1 392 700 kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare
Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no
Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2003 BRA: 5588,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.021 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.