Stønader ved familiesituasjon med barn og etterlatteytelser og noe om kjønn og skjønn

Disposisjon for forelesninger med Aslak Syse Trygderett 8. feb., 10. feb., og 15. feb. 2011 Stønader ved familiesituasjon med barn og etterlatteytelser og noe om kjønn og skjønn I: Først noe om skjønn: Skjønn og regelstyring trygderetten Rettsfølgesiden Vilkårssiden Faste Regler Skjønnsmessige regler Faste Regler A C Skjønnsmessige regler B D II: Så noe generelt om kjønn og folketrygden III: Så noe om folketrygdytelser som kan eksemplifisere skjønn og kjønn 1. Stønader ved graviditet, fødsel og adopsjon 1.1 Begrepene svangerskapspenger, foreldrepenger, omsorgspermisjon Kort om forholdet folketrygdlov og arbeidsmiljølov Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 1

1.2 Svangerskapspenger, vilkår og varighet Arbeidstilknytning Tap av pensjonsgivende inntekt Ingen omplasseringsmulighet minsteinntekt 1.3 Foreldrepenger ved fødsel 1.3.1 Vilkår, 1) arbeidstilknytning før fødsel, for mor og far; og substitutter for arbeid 2) omsorgsansvar, jf. 14-10(4) 3) vilkår til mors situasjon som stønadsmottaker når far tar ut foreldrepenger, 14-13 4) minsteinntekt 1.3.2 Stønadssatser 100 og 80 prosent, jf. 14-9 1.3.3 Stønadsperiodens lengde ved 100 og 80 prosent Endringer fra 1. juli 2011 ved flerlingefødsler, 14-9 (4) Løper sammenhengende fra starten, dog utsettelse Uker forbeholdt mor (rundt fødselen) Uker forbeholdt far (fedrekvoten) Delingsmulighet av resten 1.3.4 Stønadsperiodens start Starttidspunkt, tidligst 12, seinest 3 uker før termin 1.3.5 Forlenget stønadsperiode Gradert uttak, se 14-16; noe annet enn utsatt 14-11 1.3.6 Maksimal stønadsperiode tre år, 14-10 (3) Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 2

1.3.7 Fedrekvote Fars rett til foreldrepenger var tidligere en avledet rett. Nå har far en selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger, og fra 2005 utmåles foreldrepengene ut fra hans opptjening og stillingsandel. I 1993 ble det innført en obligatorisk fedrekvote på fire uker. Fra 2006 ble den økt til seks uker, og fra 1. juli 2009 økte den til ti uker. Fra 1. juli 2011 øker den til tolv uker. Fedrekvoten er begrunnet i likestillingshensyn, og for å sikre barnet god og tidlig kontakt med far. Disse ukene tilfaller bare mor hvis hun har aleneomsorg for barnet, hvis far ikke har rett til foreldrepenger eller hvis han er for syk til å kunne ta seg av barnet. Fra 2009 også fedrekvote når mor ikke opptjent, dvs. bare fratrekk på 9 uker Og nå også med mindre enn 50 prosent stilling, endring i 14-12 (1) Det er ikke nødvendig å ta ut de ti ukene i fedrekvoten sammenhengende og heller ikke i uker med fullt uttak. Det er for eksempel mulig for begge foreldre samtidig å arbeide 50 % med rett til 50 % foreldrepenger. Fedrekvoten skal imidlertid sammenlagt utgjøre ti hele uker. Ved eksemplet med likedeling mellom mor og far kreves altså 20 uker med halv permisjon og halve foreldrepenger før fedrekvoten på seks uker er tatt ut. Fedrekvoten kan også tas ut samtidig med at mor tar ut graderte foreldrepenger på opptil 50 % av valgt sats. Far må ikke ta ut hele kvoten. Om han bare tar ut fire uker, vil den samlede perioden forkortes med seks uker ved ti ukers fedrekvote. 1.3.8 Hva om fedrekvote ikke benyttes? Dersom far kan ta ut fedrekvote, men velger ikke å gjøre dette, vil retten til denne delen av stønadsperioden som hovedregel falle bort. Her er regelverket blitt strengere de siste årene for at flere fedre må velge mellom å ta ut fedrekvote eller å få redusert stønadsperiode. Vel 20 % av fedrene velger likevel ikke å benytte seg av fedrekvoten. Andelen av fedre som tar ut en lengre del av stønadsperioden enn fedrekvoten, har også økt. 1.3.9 Uttak utover fedrekvote krever stort sett mor i full stilling utdanning/arbeid, 14-13; eller deling av rettigheter 1.4 Foreldrepenger ved adopsjon 1.4.1 Krav til adopsjonen ikke stebarn under 15 år Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 3

1.4.2 Det meste er som ved fødsel; unntatt: ikke særlige uker for mor; the father can take it all. samme lengde på stønadsperiode 3 uker, oppfyllelse av inngangsvilkåret om arbeidstilknytning ved omsorgsovertakelsen (mor) oppstart av stønadsperiode (far) 1.4.3 Når starter stønadsperioden? 1.5 Utmåling av foreldrepenger Full sats for arbeidstakere, frilansere og selv. næringsdrivende er 100 % av inntektsgrunnlaget. Alternativet er redusert sats som utgjør 80 % av full sats, men da med tilsvarende forlengelse av stønadsperioden. Inntekt over 6 G medregnes ikke. Ved gradert uttak som kombineres med delvis arbeid reduseres stønaden tilsvarende. Når for eksempel 60 % arbeid kombineres med 40 % foreldrepenger, utbetales 40 % av den valgte stønadssatsen med tilsvarende forlengelse av stønadsperioden. Mange arbeidstakere har i tariffavtale eller arbeidsavtale rett til å få utbetalt full lønn i foreldrepengeperioden. Da må arbeidsgiver dekke «mellomlegget» mellom lønnen og foreldrepengene som maksimalt utmåles ut fra en inntekt på 6 G på årsbasis. Dette skjer rent praktisk ved at lønn utbetales som vanlig, mens arbeidsgiveren krever refusjon fra NAV for hva arbeidstakeren har krav på i foreldrepenger. For en kvinne som mottar dagpenger ved arbeidsløshet eller sykepenger med redusert sats etter reglene i folketrygdloven 8-49, skal inntektsgrunnlaget per uke fastsettes etter inntekten i de seks beste av de siste ti månedene før stønadsuttaket tar til. 1.6 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon Engangsstønaden ble i mange år gitt med 33 584 kroner for hvert barn kvinnen fødte, eller for hvert barn som ble adoptert. Beløpet ble prisjustert i budsjettet for 2009, og er nå på 35 263 kroner. Det skjer imidlertid ingen ny prisjustering for 2010 eller 2011. Stønaden gis uavhengig av om mottakeren mottar annen understøtting fra folketrygden, så som attføringspenger, overgangsstønad, uførepensjon mv. Engangsstønaden utbetales også ved dødfødsel dersom denne finner sted etter 26. svangerskapsuke. Beløpet er så stort at det kan overstige det enkelte deltidsarbeidende kvinner vil ha rett til i foreldrepenger. Det er ingenting i veien for at mor, eller far som adopterer alene, kan unnlate å fremsette krav om foreldrepenger og i stedet kreve engangsstønad. Dersom det velges engangsstønad fremfor foreldrepenger, har vedkommende rett til å få beløpet utbetalt i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen. Det er mor eller far selv som må velge om hun/han vil fremsette krav. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 4

1.7 Vurdering av systemet Basert på opptjening (vilkår og utmåling) eller ikke? Tak på 6 G? Lengde? Tredeling?? Bidrar til eldre førstegtangsfødende? Omkvendt Robin Hood? 1.8 Engangsstønad ved utenlandsadopsjon Ved utenlandsadopsjon gis foreldrene en engangsstøtte til delvis dekking av adopsjonsutgiftene. Vilkår Ikke hjemlet i lov og forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Adoptivforeldrene må være bosatt i Norge både når de får barnet i sin omsorg, og når adopsjonen gjennomføres eller registreres her i landet. Adoptivforeldrene må på forhånd ha innhentet norske myndigheters samtykke til adopsjon fra utlandet. Adopsjonsloven (lov nr. 8/1986) 16e krever slikt samtykke ved utenlandsadopsjoner. Denne stønaden ble oppjustert for 2009 fra 38 320 kroner til 40 000 kroner per barn. Den ble igjen justert for 2010 til 41 280 kroner per barn. For 2011 prisjusteres stønaden til 42 560 kroner. 2. Stønader ved aleneomsorg for barn Den første «morstrygden» her i landet ble innført i 1919, som en kommunal ordning for Oslo. I dag er reglene kjønnsnøytrale og samlet i kapittel 15 i folketrygdloven. Stønad til enslig mor og far har vært politisk kontroversielle fordi enkelte har sett ytelsene som en oppmuntring til og premiering av «umoral». Utviklingen med flere skilsmisser og samlivsbrudd der også små barn er involvert, gjør at aleneomsorg for barn i dag er alminneliggjort. Stønadsordningen må ses som en hjelp for å sikre barnet en økonomisk trygg oppvekst i de første leveårene. Regelverket er blitt innskjerpet og mer arbeidspliktsorientert de siste ti femten årene, og det er stilt skjerpede krav til at stønadsmottakeren må bo alene, og ikke i et mer ordnet samboerforhold, selv om dette ikke er med barnefaren. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 5

2.1 Vilkår for rett til stønad For å få rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 15 må stønadsmottakeren være «ugift, skilt eller separert». I tillegg må vedkommende være «enslig mor eller far med aleneomsorg for barn». Det er disse rettighetshaverne som gir innhold til begrepet enslig mor eller far. Betegnelsen «enslig forsørger» blir brukt i flere offentlige dokumenter, selv om barnet som regel også blir forsørget av den andre forelderen gjennom bidrag. Folketrygdloven bruker som regel uttrykket aleneomsorg for barn. Hva med felles foreldreansvar og alminnelig samværsrett? Samboerskap? Samboer med bestemte personer? stabil samboer med en person som ikke er eller kan være barnefaren? hva med midlertidig fravær? tilknytning til Norge. 2.2 Stønadsformer Overgangsstønad, nærmere om vilkår En enslig mor eller far har i utgangspunktet rett til overgangsstønad om «midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn», eller fordi vedkommende «først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid». Stønad kan gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i «mer enn sammenlagt tre år» etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan en gravid kvinne gis overgangsstønad i inntil to måneder før fødselen. Den som har aleneomsorg for barn, har altså normalt et tre års tidsrom å spille på. For å bidra til at stønadsmottakeren på sikt skal kunne forsørge seg selv, er det åpnet for at stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til barnet fyller åtte år. Dette krever at den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv med eget arbeid. Dersom hun eller han har aleneomsorg for flere enn to barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Det kan synes som om retten til overgangsstønad er avhengig av at vedkommende midlertidig ikke kan forsørge seg selv på grunn av enten omsorgen for barn, eller på grunn av nødvendig utdanning. Men reglene praktiseres slik at dersom en mor eller far med aleneomsorg for barn under tre år ikke er i arbeid, foreligger en «automatisk rett» til overgangsstønad. Når det yngste barnet fyller tre år, stilles det som nevnt krav til yrkesrettet aktivitet for å beholde retten til overgangsstønad. Utmåling Overgangsstønad ble fra 2008 økt til 1,97 G, nå økt til 2 G. Skattbar inntekt. Men på grunn av reglene om minstefradrag og skatteklasse 2 blir denne ikke skattlagt dersom ikke vedkommende har andre Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 6

inntekter ved siden av. Avkorting når inntekter på over ½ G; for hver krone over ½ G, blir stønaden redusert med 40 øre. Utdanningsstønad Dersom en enslig mor eller far har behov for utdanning eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, kan det etter folketrygdloven også ytes nødvendig utgiftsdekning til dette formålet. Det er gitt egen forskrift om utdanningsstønad. Begrenset til offentlige utdanningsinstitusjoner og lærlinger med godkjent lærekontrakt. Man kan få dekning av nødvendige flytteutgifter, ekstra boutgifter, daglige reiseutgifter mellom boligen og skolen, reiseutgifter mellom hjemmet og skolen når skoleåret begynner eller slutter, samt reiseutgifter ved besøk hos barn som vedkommende har omsorgen for. Også utgifter til studieturer kan dekkes innenfor rammen for støtte fra Statens lånekasse for utdanning og skolepenger, bøker og materiell innenfor rammen for støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning og opplæring må være «nødvendig for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid». Utgifter til allmennutdanning dekkes bare i den utstrekning slik skole er en nødvendig kvalifikasjon for inntak til yrkesutdanning. Dette blir mer alminnelig ettersom inntakskravene til ulike utdanningsinstitusjoner øker. Retten til utdanningsstønad bortfaller som regel når retten til overgangsstønad tar slutt. Men det er som nevnt åpnet for at nødvendig utdanning kan gi rett til overgangsstønad utover den vanlige begrensningen på tre år. Utdanningsstønaden er skattefri. Stønad til barnetilsyn Når avhengig av barnetilsyn, og rent faktisk benytter barnehage eller en annen person til å se etter barnet på grunn av arbeid eller opplæring, stønad til barnetilsyn dersom det betales vederlag for dette. Det kreves ikke at slikt arbeid eller utdanning må foregå utenfor heimen. Når det gis stønad til barnetilsyn på grunn av utdanning, må utdanningen være av en slik karakter at den vil ha betydning for framtidige arbeidsmuligheter. For stønad til barnetilsyn på grunn av arbeid, forutsettes det at arbeidet skal gi inntekter. Stønad til barnetilsyn gis som refusjon av dokumenterte utgifter; refusjonssatsen er 64 prosent. Refusjon kan gis med inntil 41 136 kroner for ett barn, 53 676 for to barn, og 60 816 kroner for tre eller flere barn (tilsvarende summer for 2010: 39 888, 52 056 og 58 980 kroner). Stønad til barnetilsyn utbetales fra og med den måneden vilkårene er oppfylt. Dersom den årlige inntekten er større enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6 G), for tiden ca. 430 000 kroner, Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 7

bortfaller retten til stønad til barnetilsyn. En enslig mor eller far kan ha rett til stønad til barnetilsyn selv om vedkommende på grunn av avkortingsreglene ikke er berettiget til overgangsstønad. 2.4 Barnetrygd. Utvidet barnetrygd. Bidrag. Bidragsforskott 2.4.1 Barnetrygd Barnetrygdens størrelse fastsettes hvert år av Stortinget i forbindelse med vedtaket av statsbudsjettet. I mange år kunne satsene bli betraktet som høye, men de er blitt liggende nominelt uendret fra 1990-årene. I 2004 ble satsene i tillegg justert noe ned samtidig som aldersrammen ble hevet fra 16 til 18 år. De samme nominelle beløpene er blitt videreført fram til og med 2011. De norske barnetrygdsatsene er fremdeles høye sammenlignet med andre land. For personer med lav inntekt er barnetrygden en sentral ytelse. I St.meld. nr. 6 (2002 2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble det dokumentert at barnetrygden utgjorde nesten en fjerdedel av samlet inntekt for barnefamilier i lavinntektsgruppen. En videreføring av satsene for barnetrygd innebærer at den generelle barnetrygden i 2011 blir 11 640 kroner per barn per år frem til barnet fyller 18 år. Finnmarkstillegget og Svalbardstillegget opprettholdes på 3 840 kroner per barn per år. Ved å beholde de nominelle satsene uendret år etter år faller realverdien av barnetrygden år for år, noe regjeringen understreker ved foreldrebetalingen for barnehageplass, men ikke for barnetrygden. Det er regnet ut at nedgangen i kroneverdien innebærer at den tilsvarende utbetalingen i 2003 i 2011-kroner ville innebåret en barnetrygd på 13 340, mens den faktisk er 11 640 kroner. Barnetrygden er skattefri og ikke behovsprøvd. Det har fra ulike hold vært luftet forslag om at barnetrygden bør behovsprøves eller eventuelt tillegges mottakeren som skattbar inntekt. Foreløpig har det vært et klart politisk flertall for at ytelsen skal ha en universell karakter, det vil si være lik for alle og unntatt fra behovsprøving og beskatning. Selv om barnetrygden har størst økonomisk betydning for personer med lav inntekt, kan den universelle karakteren være med på å opprettholde et så vidt høyt nivå på barnetrygden ved at dem kommer alle barnefamilier til gode. En universell barnetrygd er derfor en viktig familiepolitisk overførings- og fordelingsordning hvor fordelingen går fra alle personer som beskattes til alle familier med barn. 2.4.2. Utvidet barnetrygd Barnetrygdloven 8. mars 2002 nr. 4. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd) 9. Vilkår for rett til utvidet barnetrygd Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 8

Det gis et småbarnstillegg på 7920 kroner til enslige forsørgere som har barn under tre år og som oppfyller vilkårene for full overgangsstøtte. Dette tillegget gis til mor eller far med aleneomsorg for barn, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. 2.4.3. Barnebidrag (barneloven) og/eller bidragsforskudd (bidragsforskuddsloven) Utvikling i antall barn med barnebidrag og/eller bidragsforskudd Ved utgangen av september 2009 var det 130 202 barn det ble utbetalt barnebidrag og/eller bidragsforskudd for. Det har vært en årlig reduksjon i antallet på ca. 5 prosent de siste tre årene. 2.5 Vurdering av ytelsene Kjønnsperspektivet Fattigdomsbekjempelse? Arbeidslinja? 3. Folketrygdytelser ved barns og barnepassers sykdom, ved funksjonsnedsettelser og ved økt tilsynsbehov hos barnet Betegnelser på stønadene Det er gitt regler i folketrygdloven kapittel 9 om trygdeytelser på grunnlag av sykdom hos nære familiemedlemmer. Det gis blant annet omsorgspenger til arbeidstakere ved barns eller barnepassers sykdom, opplæringspenger til dem som har omsorg for funksjonshemmede barn og som deltar på foreldrekurs og pleiepenger til yrkesaktive personer med omsorg for alvorlig syke barn Mens det bare er arbeidstakere som har rett til omsorgspenger, vil alle foreldre med arbeidseller næringsinntekt ha rett til opplæringspenger og pleiepenger. Ytelsene utmåles som sykepenger, det vil si at for arbeidstakere er ytelsene 100 prosent av lønnen, opp til 6 G, om ikke det ved tariffavtale eller arbeidsavtale er sikret full dekning av tapte lønnsinntekter. Selvstendig næringsdrivende har rett til 65 prosent dekning opp til et sykepengegrunnlag 6 G. Grunnstønad og hjelpestønad er de to vanligste stønadsformene dersom omsorgen for barnet, på grunn av varig funksjonsnedsettelse, fører til større ekstrautgifter og/eller et vesentlig økt tilsynsbehov. Reglene om stønadene finnes i folketrygdloven kapittel 6. Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom hos den som har det daglige barnetilsynet (barnepassers sykdom). Omsorgspenger gis også til arbeidstakere som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 18 år. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 9

Omsorgspenger på grunn av barn eller barnepassers sykdom gis i ti dager per kalenderår, men tidsperioden økes til 15 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn, og til 20 dager per kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet. Dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn, gis rett til omsorgspenger i til sammen 30 dager per kalenderår. Dersom en arbeidstaker har et kronisk sykt barn eller et barn med funksjonshemning og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg ti stønadsdager for hvert barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antallet stønadsdager. Retten til utvidet antall dager må forhåndsgodkjennes av NAV lokalt etter særskilt søknad fra lege. Retten til omsorgspenger gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom barnet er kronisk sykt eller har funksjonshemning, gjelder retten til og med det året barnet fyller 18 år. Pleiepenger Pleiepenger kan gis når barn er innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk, men bare dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Pleiepenger kan også gis til den som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase. Opplæringspenger Den eller de med omsorg for langvarig syke barn eller barn med funksjonshemning og som må delta på kurs ved godkjent helseinstitusjon eller statlig kompetansesenter, kan ha rett til opplæringspenger. Slik deltakelse må vurderes som nødvendig for å kunne følge opp barnets særlige behov. Også behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste eller som foregår i institusjon som er godkjent som dette, kan gi rett til omsorgspenger. Opplæringspenger kan også ytes ved et privat spesialpedagogisk behandlingstilbud dersom behandlingen kan likestilles med offentlige tilbud, er medisinskfaglig anerkjent og det offentlige gir støtte til slik behandling. Dersom det offentlige ikke yter økonomisk støtte, må det foreligge en konkret vurdering av behandlingstilbudet basert på uttalelse fra kompetent fagmiljø. Grunnstønad Grunnstønad er en generell tilskottsordning for å dekke visse former for ekstrautgifter forbundet med varig funksjonshemming. Stønaden skal dekke bare «nødvendige ekstrautgifter» som har sin bakgrunn i «varig sykdom, skade eller lyte», og det er et krav om at disse utgiftene kan dokumenteres. Stortinget har for 2011 fastsatt seks stønadssatser som stort sett ble prisjustert. Det gjelder satsene for grunnstønad for dokumenterte ekstrautgifter ved uførhet med satser fra 7 452 til 37 260 kroner per år (2010: 7 308 til 36 564). Etter reglene godkjennes bare utgifter til drift av tekniske hjelpemidler, til transport, til førerhund, til teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon, ekstrautgifter ved bruk av Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 10

proteser, støttebandasje og lignende, fordyret kosthold ved spesielle dietter og ved ekstraordinær slitasje på klær og sengetøy. Man kan etter folketrygden også ha rett til anskaffelse av tekniske hjelpemidler, motorkjøretøy, proteser og andre hjelpemidler. I hvert fylke er det en hjelpemiddelsentral som låner ut slike hjelpemidler. De nevnte ekstrautgiftene må minst svare til laveste sats. Stønad etter høyere sats gis dersom ekstrautgiftene minst svarer til den forhøyede satsen. Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad Hjelpestønad kan ytes til et barn som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Det er et krav om at hjelpestønad bare ytes dersom det foreligger et privat pleieforhold, altså ikke institusjonsopphold, men det trenger ikke å medføre en betalingsplikt. Det blir forventet noe tilsyn og pleie av nære pårørende uten at det utløser rett til hjelpestønad. Videre er det et vilkår at det ekstra hjelpebehovet har et omfang som kan svare til et vederlag på minst samme nivå som den fastsatte satsen for hjelpestønad; etter minstesatsen er dette stipulert til 2 2,5 timer på ukebasis. Ordinær hjelpestønad for 2011 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie økte til 13 356 kroner per år (2010: 13 104 kroner), forhøyet hjelpestønad til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie økte til inntil 80 136 kroner per år (2010: 78 624). Ordinær hjelpestønad til et barn gis bare for det «utvidete» omsorgs- og pleiebehov som et omsorgskrevende barn har, og som friske barn på samme alder ikke har. Forhøyet hjelpestønad ytes til personer under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det som ordinær hjelpestønad dekker. Forhøyet hjelpestønad ytes bare dersom denne stønaden gir bedrede muligheter for barnet til å bli boende i familiehjemmet. Ved avgjørelsen av om det skal ytes forhøyet hjelpestønad, og i tilfelle hvilken sats stønaden skal ytes etter, legges det vekt på hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behov barnet har for stimulering, opplæring og trening, og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie. Den øverste satsen utgjør ca. 79 000 kroner på årsbasis. Alle har rett til hjelpestønad og utvidet hjelpestønad, uavhengig av den enkeltes inntekts- og formuessituasjon, om vilkårene er oppfylt. Det oppstilles altså ingen inntektsgrenser eller fradragsregler på grunn av høye husstandsinntekter eller større formuesgoder. 4. Stønader utenfor folketrygden. Barnetrygd og kontantstøtte 4.1.1 Barnetrygd Barnetrygdloven 8. mars 2002 nr. 4. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 11

Er behandlet ovenfor 4.1.2 Kontantstøtteordningen kontantstøtteloven, lov 26. juni 1998 nr. 41 Kontantstøtteordningen har vært kontroversiell fra den ble innført i 1998, men den har vært fredet av de ulike samarbeidsregjeringer. Det har vært en markert nedgang i stønadsmottakere etter 2005 pga. det økte tilbudet av barnehageplasser. Det er sterk motstand mot kontantstøtteordningen i Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mens Senterpartiet var med på å innføre denne. Imidlertid er det ikke mulig å avskaffe ordningen uten at det rammer målet om full barnehagedekning. Dette er alternative ordninger, selv om den økte barnehagedekningen har ført til en kraftig nedgang i antall stønadsmottakere av kontantstøtte. Det å avskaffe kontantstøtten vil også være et kostnadskrevende tiltak idet subsidiering av hver enkelt barnehageplass langt overstiger maksimalsatsen for kontantstøtte på 3 300 kroner per måned. Antall stønadsberettigede barn er anslått til vel 38 700 for 2010. Dette er en nedgang på 16 000 barn i forhold til 2007. Det er om lag 112 000 barn i kontantstøttealder. Kontantstøtteordningen blir videreført for 2010 og 2011 med tilsvarende nominelle satser som de tre foregående årene, og er således reelt sett blitt mindre verdt. Det gis full sats (39 636 kroner) dersom et offentlig støttet barnehagetilbud ikke benyttes, og bestemte prosentsatser av dette beløpet ut fra oppholdstiden i slik barnehage. Mottakeren har rett til 80 % av full kontantstøtte (31 704 kroner) når det er avtalt oppholdstid i barnehage inntil 8 timer per uke, 60 % (23 784 kroner) ved oppholdstid fra og med 9 til og med 16 timer per uke, 40 % (15 852 kroner) ved oppholdstid fra 17 til 24 timer per uke, og 20 % (7 932 kroner) ved oppholdstid fra 25 til 32 timer per uke. Det ytes ikke kontantstøtte hvis det er avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke. Kontantstøtten utbetales månedlig til søkeren. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om kontantstøtte, utbetales støtten til mor, på samme måte som barnetrygden. Kontantstøtten er en skattefri ytelse på linje med barnetrygden. I regjeringserklæringen framgår at Regjeringen vil «målrette og styrke en ordning med kontantstøtte til ettåringer». Hva som ligger i denne målsettingen, er ikke tydeliggjort. Det understrekes samtidig at vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil bli varslet i god tid. 5. Ytelser til etterlatte 5.1 Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle fraskilt person Retten til de «ordinære ytelser» oppstår når et inngått ekteskap opphører ved en av ektefellenes død, eller ved at det blir avsagt dødsformodningsdom etter særskilte lovregler. Likestilt med lovformig ekteskap er registrerte partnere etter partnerskapsloven (lov 30. april 1993 nr. 40) og visse samboerpar, nemlig par som bor sammen og som tidligere har vært gift Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 12

med hverandre eller som har barn sammen, se ftrl. 1-5 tredje ledd. For rett til etterlattepensjon må den gjenlevende ektefellen være under 67 år og i utgangspunktet oppholde seg i Norge. Enten må ekteskapet ha vart minst fem år, eller det må være felles barn i ekteskapet, eller gjenlevende må ha omsorg for avdødes barn på dødsfallstidspunktet, se 17-5. Som ellers i folketrygdloven går grensen for barn ved 18 år, se ftrl. 1-6. Et separert ektepar er etter disse bestemmelsene likestilt med andre ektepar idet ekteskapet fortsatt består. En gjenlevende fraskilt ektefelle har rett til tilsvarende ytelser som gjenlevende ektefelle dersom vedkommende ikke har giftet seg igjen, og ekteskapet før skilsmissen varte i minst 25 år, eller varte i minst 15 år og ektefellene hadde barn sammen. I tillegg kreves at dødsfallet finner sted innen fem år etter skilsmissen. Reglene er samlet i 17-10. Når disse grunnvilkårene er oppfylt, vil det ikke være forskjeller i stønadsformer eller rettigheter for øvrig mellom gifte og fraskilte gjenlevende ektefeller. Etterlattepensjon er den viktigste stønadsformen blant etterlatteytelsene. Det er en stønad til livsopphold, og den kan gis fra ektefellen dør og fram til stønadsmottakeren fyller 67 år og er berettiget til alderspensjon. Dersom vedkommende er arbeidsfør og har egen inntekt eller kan forventes å skaffe seg inntekt gjennom eget arbeid, vil pensjonen bli redusert eller falle bort. Dette fører til at selve retten til pensjonen kan falle bort selv om grunnvilkårene er oppfylt. Etterlattepensjon er en varig understøttelse av en person som ikke kan forsørge seg selv ved egen arbeidsinntekt. Etterlattepensjonen består som et minimum av grunnpensjon (som regel fullt grunnbeløp) og særtillegg. Disse ytelsene reduseres imidlertid dersom trygdetiden til avdøde er mindre enn 40 år. Dersom avdøde hadde opptjent rett til tilleggspensjon, vil den etterlatte ha rett til 55 prosent av den tilleggspensjonen avdøde ville hatt rett til dersom han på dødstidspunktet i stedet var blitt 100 prosent ufør, se 3-23 første ledd. En gjenlevende ektefelle som har egen uføreeller alderspensjon, har etter 3-23 andre ledd rett til å få beregnet sin tilleggspensjon etter det mest gunstige av følgende tre alternativer: a) egen (full) tilleggspensjon b) 55 prosent av avdødes tilleggspensjon c) 55 prosent av summen av egen og avdød ektefelles tilleggspensjon. Hvis en etterlattepensjonist kommer i inntektsgivende arbeid som på årsbasis tilsvarer en inntekt på over 1/2 G, vil det foretas en avkorting i pensjonen, som ved overgangsstønad for aleneomsorg for barn. Ikke bare reelle inntekter som tas med i avkortingsreglene, slik som for personer med aleneomsorg for barn. Som det framgår av lovteksten, beregnes en «forventet arbeidsinntekt» dersom den etterlatte har inntektsmulighet gjennom arbeidsforhold eller som selvstendig næringsdrivende. Etter lov og trygderettspraksis skal det ved reduksjonen legges vekt på muligheten til å oppnå arbeidsinntekt, ut fra bl.a. alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet og tilsynsoppgaver overfor barn, se 17-8 første ledd. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 13

Etterlattepensjonen er en varig stønad for etterlatte. Når den først er innvilget, vil den viktigste opphørsgrunnen være pensjonistens overgang til alderspensjon når 67-års alder passeres. Også mottak av uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller avtalefestet pensjon (AFP) fra en privat eller offentlig pensjonsordning, fører til bortfall av etterlattepensjon. Retten til stønad bortfaller som nevnt også når den gjenlevende har høy forventet inntektsevne eller inngår nytt ekteskap, se ftrl. 17-11 andre ledd. Etterlatt ektefelle kan, når rett til pensjon ikke finnes oppfylt, ha rett til overgangsstønad. I loven står vilkårene for overgangsstønad i 17-6, og ytelsen er mest aktuell for personer som ikke fyller inngangsvilkåret i 17-5 for etterlattepensjon, for eksempel ved at ekteskapet ikke har vart lenge nok. Er det barn i et samboerforhold, vil inngangsvilkåret i 17-5 alltid være oppfylt, se 1-5 tredje ledd. Det gjelder de samme vilkår for rett til overgangsstønad som for enslige forsørgere, mens utmålings- og avkortingsreglene etter 17-7 er identiske som for mottakere av etterlattepensjon. 5.2 Pensjon og overgangsstønad til ugift familiepleier Bestemmelser finnes i kapittel 16, detaljert utformet. En utdøende ytelse pga. samfunnsutviklingen. Antall mottakere gått ned fra 300 i 1999 til 120 personer i 2008. Viktigere i tidligere tider. 5.3 Barnepensjon Folketrygdloven kap. 18 hjemler rett til barnepensjon dersom en eller begge foreldrene dør, og etterlatte barn ikke er fylt 18 år. De generelle krav om medlemskap i trygden mv. går fram av 18-2 og 18-3. Nærmere vilkår er fastsatt i 18-4, utmålingsreglene står i 18-5, og visse opphørsgrunner er regelfestet i 18-7. Foreldrene må ha vært medlemmer av trygden ved dødsfallet, og som hovedregel gjelder at stønadsmottakende barn må oppholde seg i Norge. Det er barn og adoptivbarn som er stønadsberettigede, ikke fosterbarn, stebarn eller pleiebarn. Barnepensjon ytes dersom én eller begge foreldrene er døde, men utmålingsreglene er ganske ulike. Dersom den ene av foreldrene er død, er stønadsbeløpet 40 prosent av grunnbeløpet (G) per år for det første barnet, 25 prosent av G for hvert av de øvrige. Ved utmålingen deles den samlede stønaden likt på de aktuelle barna. Dersom begge foreldrene er døde, skal det første barnet ha ytelser tilsvarende den utmålte etterlattepensjonen den ene av foreldrene ville vært berettiget til; barnet har krav på den pensjonen som utgjør det største beløpet. Neste barn har rett til 40 prosent av G per år, og de øvrige barna 25 prosent av G. Også i slike tilfeller fordeles det samlede beløpet likt mellom barna. Barnepensjonen opphører når barnet fyller 18 år. Et unntak her er situasjoner der begge foreldrene er døde og barnet er under utdanning; da kan pensjon ytes fram til fylte 20 år, se 18-4 tredje ledd. Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Barnepensjonen faller også Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 14

bort i den utstrekning barnet har rett til tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon eller foreløpig uførepensjon, se 18-7 andre ledd. Aslak Syse: Disposisjon trygderett spesialfag våren 2011 s. 15