Eksamen 21.05.2015 SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Nynorsk/Bokmål
Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei. Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrifter eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg «Villig til å dø for krigens ofre», Vårt Land 29.10.2014. Informasjon om oppgåva Informasjon om vurderinga Du skal svare på begge oppgåvene. Oppgåvene blir ikkje vekta. Det er den samla kompetansen du viser i begge oppgåvene, som skal vurderast. Sjå eksamensrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Eksamensrettleiinga finn du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 2 av 8
Tema: Journalistrolla Du skal svare på begge oppgåvene. Oppgåvene blir ikkje vekta. Det er den samla kompetansen du viser i begge oppgåvene, som skal vurderast. Oppgåve 1 Gjer greie for korleis journalistrolla blir utfordra i område med krig eller andre væpna konfliktar. Bruk eksempel frå ulike tidsperiodar og frå ulike delar av verda. Oppgåve 2 Du skal planleggje eit medieprodukt om journalistrolla. Medieproduktet er tenkt publisert på ein nettressurs til eit læreverk i medie- og informasjonskunnskap for vidaregåande skole. I medieproduktet skal du kombinere ord, lyd og bilete. Målgruppa er elevar i faget. Vel medium. Kva sider ved journalistrolla vil du leggje vekt på? Grunngi kort valet. Korleis vil du utforme produktet? Legg vekt på verkemiddel som er tilpassa medieproduktet du har valt. Vedlegget er eit eksempel på tekstar som gir relevante perspektiv på temaet: 1. «Villig til å dø for krigens ofre», Vårt Land 29.10.2014. Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 3 av 8
Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Bruk av kilder Eksamen varer i 5 timer. Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal disse alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrifter eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Vedlegg «Villig til å dø for krigens ofre», Vår Land 29.10.2014. Informasjon om oppgaven Informasjon om vurderingen Du skal svare på begge oppgavene. Oppgavene vektes ikke. Det er den samlede kompetansen du viser i begge oppgavene, som skal vurderes. Se eksamensveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Eksamensveiledningen finner du på Utdanningsdirektoratets nettsider. Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 4 av 8
Tema: Journalistrollen Du skal svare på begge oppgavene. Oppgavene vektes ikke. Det er den samlede kompetansen du viser i begge oppgavene, som skal vurderes. Oppgave 1 Gjør rede for hvordan journalistrollen utfordres i områder med krig eller andre væpnede konflikter. Bruk eksempler fra ulike tidsperioder og fra ulike deler av verden. Oppgave 2 Du skal planlegge et medieprodukt om journalistrollen. Medieproduktet er tenkt publisert på en nettressurs til et læreverk i medie- og informasjonskunnskap for videregående skole. I medieproduktet skal du kombinere ord, lyd og bilder. Målgruppen er elever i faget. Velg medium. Hvilke sider ved journalistrollen vil du legge vekt på? Begrunn kort valget. Hvordan vil du utforme produktet? Legg vekt på virkemidler som er tilpasset medieproduktet du har valgt. Vedlegget er et eksempel på tekster som gir relevante perspektiv på temaet: 1. «Villig til å dø for krigens ofre», Vårt Land 29.10.2014. Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 5 av 8
Villig til å dø for krigens ofre Olav Solvang olav.solvang@vl.no 22 310 438 I våres trodde krigsreporteren Francesca Borri hun skulle dø i bomberegnet i Syria. Hun var redd hun ikke skulle få skrevet det siste kapittelet i den nye boken si. 34-åringen fra Italia har vært øyenvitne til krigen i Midtøsten og på Balkan, og de siste to og et halvt år i Syria. I boken I krigen et vitnesbyrd fra Syria skildrer hun både krigføringen til opprørerne og soldatene, men viktigst er de siviles lidelser og historie. De fleste vestlige krigsreportere flys ned til fronten for noen få dager, for å levere avisene historier som selger. Det fungerer ikke for meg. Jeg må være i konfliktområdene over lang tid, for å komme tettest mulig på hendelsene, lidelsene og sannheten. Det er riktig at sannheten ofte er det første offeret i krig. Utsultet og beleiret. Da bombene falt som tettest i byen Aleppo i april, prøvde hun som eneste gjenværende utenlandske journalist i Syria å søke tilflukt under en trapp. Der var det allerede fylt opp av sivile. En mann som så kameraet hennes, sa straks til henne: «Ditt liv er viktigere enn mitt, så verden skal få vite...». Før han overlot plassen sin til henne, og forsvant ut til bombekasterne og tanksskytset. Jeg vil først og fremst være de siviles stemme til verden. Det er viktig for meg å få opp folks øyne for krigens virkelighet, slik det for eksempel er i Syria. Hva er virkeligheten der nå? At flyktninger i teltleirene og en utsultet og beleiret befolkning i byene, lider. At barn dør av sult. At de sivile er hovedmålet i kriger som dette. Overvåket og sensurert. Den prisbelønte italienske journalisten hevder internasjonale medier har hatt en mangelfull dekning av konflikten i Syria. Det er min plikt å prøve å fylle disse hullene. Det er ikke lett. Hva mener du? At man som journalist i et krigsområde er nødt til å velge side. Selv holdt jeg meg til opprørerne i Syria. De fraktet FRANCESCA BORRI 34 år. Singel. Fast bopel i Toscana i Italia. Utdannet jurist. Arbeider som krigsreporter. Aktuell med boka I krigen et vitnesbyrd fra Syria. Har tidligere gitt ut bøker fra konfliktene på Balkan og i Midtøsten. Frilanser for flere av de største avisene i verden. meg rundt, jeg spiste med dem, og besøkte hjemmene deres. Naturligvis ønsket de å fremstille sin kamp mest mulig fordelaktig, og alt jeg skrev og rapporterte ble overvåket og sensurert. Likevel har hun prøvd å være mest mulig ærlig. Ved å fortelle om omstendighetene og begrensningene rundt det hun har skildret, tror hun også mye usagt likevel ble sagt. Lever du på en knivsegg? Det kan være farlig å jobbe i krigsområder. Aller farligst er vestlige ekstremister som har reist for å krige for islam. De er som regel helt skruppelløse. Farligere i Europa. Hun er sjelden engstelig. Men litt redd, det er hun ofte. Det kan hun leve med. Jeg vet hvorfor jeg er der, og ingen frykt kan veies opp mot det. Helt ærlig opplever jeg at det er farligere for meg å være i Europa. Hva mener du? Jeg var nettopp i Paris. Det var så tomt der, med alle butikkene, museene og mennesker som bare vandret rundt. Jeg savnet Midtøsten allerede etter to timer. De er nærmere noe dypere og viktigere enn man er i Vesten. Er du spesielt utsatt som kvinnelig reporter i muslimske land? Å, alle spør om dét. Men, nei - tvert imot. Muslimske menn i Midtøsten respekterer meg Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 6 av 8
SAM3009-V15 VEDLEGG 1 Francesca Borri vil være de siviles stemme fra krigsområder. Etter to og et halvt år i Syria, har hun samlet opplevelsene sine i boka I krigen et vitnesbyrd fra Syria. Foto: Olav Solvang mer enn ikke-muslimske menn i Vesten. De ser for eksempel at jeg blir værende, også i de mest utsatte områdene, mens andre journalister drar. Neste stopp. Hun innrømmer at hun tiltrekkes av verdens mest «Det er viktig for meg å få opp folks øyne for krigens virkelighet» Francesca Borri, krigsreporter utsatte områder. I begynnelsen var det ren nysgjerrighet, nå er det blitt noe mer. Siden det er blitt omtrent umulig for vestlige journalister å komme innenfor grensene til krigsområder i for eksempel Syria, Afghanistan og Irak, i hvert fall utenfor de kontrollerte, grønne bunker-sonene, har hun sett seg ut et nytt reisemål. Jeg leste en artikkel i Time om ebola-smitten i Liberia, og tenkte at dit må jeg dra. En ledende redaktør i Liberia sier smitten nå er helt ute av kontroll, at den har ført landet på kanten av stupet, og at alle i Liberia kan dø av ebola. Det skremmer ikke Francesca Borri fra å reise dit. Klart jeg kan bli smittet. Jeg kan til og med ta med meg smitten til Europa. Men jeg kan bli utsatt for en ulykke i Norge også. Kjæresten stakk. Hva med kjærligheten? Jeg var sammen med en krigsfotograf i Syria noen måneder. Da han dro, valgte jeg å bli og siden har jeg ikke hørt noe fra ham. Ikke fra de andre vestlige journalistene som var der heller. Er det ingen som bryr seg om hvordan det går med deg? Jo, foreldrene mine i Italia. De er redde for meg hele tiden. Da jeg skulle treffe faren min nylig, måtte jeg innom en minibank. Jeg ble fem minutter forsinket, og far trodde jeg var blitt kidnappet, smiler Francesca Borri. Eksamen SAM3009 Medie- og informasjonskunnskap 2 Side 7 av 8
Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no