Tvedestrand kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Kommunehuset, møterom Byssa Dato: 27.01.2015 Tid: 15:00 Forfall meldes på telefon 37 19 95 23 til Service- og dokumentsenteret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. -1-
Saksliste Saksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 PS 6/15 Innhold Høring - Forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen Kommunereformutvalget - Supplering med tillitsvalgt Revisjon av "Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune" Lokalisering av fremtidig videregående skole i Tvedestrand Iverksetting av vedtak fattet av kommunestyret sist i 2013 samt i 2014 Referat og drøftingssaker Informasjon fra arbeidet i Kommunereformutvalget Informasjon fra ordføreren Informasjon fra rådmannen: o Tilbakemelding på salg av kommunal eiendom o Tilbakemelding på status investeringsprosjekter o Diverse info Drøfting av alternativer vedr. anbud på flatsprenging av næringsområder på Grenstøl. Det kan bli ettersendt følgende saker: Grenstøl næringsområde Vedtak om ekspropriasjon (venter på avklaring med kommunens advokat). Reglement for politiske organ Revisjon Reglement for politisk godtgjørelse - Revisjon. -2-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/1377-2 Arkiv: 034 Saksbeh: Hugo Røen og Øyvind Johannesen Dato: 15.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/15 Formannskap 27.01.2015 Kommunestyret Høring Forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre er imot en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen fra 01.01.2016 på grunn av m.a. følgende forhold: Klar risiko for provenytap; Resultatene viser lavere innkrevingsprosent ved statlig innkreving enn ved kommunal innkreving. Uheldig distriktspolitikk fordi nærhet og lokalkunnskap er spesielt viktig for høy innkrevingsprosent og gode resultater. Mangelfull utredning av gevinster. Irreversibelt forslag som kan innebære en risiko for kommunens likviditet, økonomistyring og økonomikompetanse. Kommunestyret mener dagens løsning gir de beste resultatene, størst rettssikkerhet og fremstår som en effektiv organisering. Kommunestyret mener at spørsmålet om organisering av skatteoppkrevingen vil være mest naturlig å behandle i den kommende kommunereformen. Bakgrunn for saken Regjeringen ønsker statliggjøring av den kommunale skatteoppkrevingen fra 1.januar 2016. Forslaget er sendt på høring den 01.12.14, og det er gitt en høringsfrist til 2. mars 2015. Forslaget til Regjeringen viser at all regnskapsføring vil bli sentralisert til 1-2 steder i landet, mens skatteinnkrevingen vil bli lagt til fylkes- og/eller regionskontorer. Nærmeste kontor i vårt område vil være Kristiansand eller Skien, slik forslaget ligger fra Regjeringen. Arbeidsgiverkontrollen er i vårt område foreslått lagt til Grimstad for en større region. Regjeringen legger til grunn i sitt forslag at en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen vil kunne medføre en reduksjon på om lag 498 årsverk. Oppgavene foreslås løst med 985 årsverk mot nåværende1483 årsverk. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27 i forslaget fra Regjeringen. -3-
Forslaget om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen har vært oppe flere ganger tidligere, men aldri fått flertall i Stortinget. Regjeringen legger opp til Stortinget behandler denne saken endelig i juni 2015. Problemstilling Vil kommunen avgi høringsuttalelse i denne saken og eventuelt hva skal høringsuttalelsen inneholde? Faglige merknader/historikk Gjeldende regelverk på området Dagens ordning innebærer at skatteetaten er ansvarlig for utskriving og utligning av skatt, mens den kommunale skatteoppkreveren (kemneren) er ansvarlig for innfordringen av utlignet skatt. Generelt Tvedestrand kommune deltar i et interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving for fem kommuner i øst-regionen. Vertskommunen er Tvedestrand og alle de fem ansatte er lokalisert i Tvedestrand. Vertskommuneavtalen Skatteoppkreverkontoret har en høy faglig kompetanse og gode kunnskaper om lokalsamfunnene det har ansvaret for. Kontoret leverer gode resultater og bidrar tidvis også med bistand i fagspørsmål til andre enheter i kommunene. Kemneren fungerer også som juridisk rådgiver for Tvedestrand kommune i 20 % stilling. Nærhet til skatteytere effektiv innkreving. Med den kontorstruktur det legges opp til ved statliggjøring vil det ikke være mulig å opprettholde den nærhet til skatteyterne som kontoret har i dag. Dette gjelder både i serviceøyemed og i innfordringsarbeidet. Som eksempel nevnes Tvangsfullbyrdelseslovens regler om utleggsforretninger, hvor det fremgår at forretninger som hovedregel skal avholdes hos saksøkte. Dette vil ikke la seg gjennomføre etter en statliggjøring. Det er svært nyttig for skatteoppkreveren å ha nærhet til skatteyterne, ikke minst i avdekningssammenheng. Regjeringen heder at skatteinnkrevingen ikke er en naturlig kommunal oppgave, blant annet fordi det skal utøves liten grad av skjønn. Kommunen mener at nettopp muligheten for å utøve lokalt skjønn innenfor lovens rammer, er et bidrag til kommunenes gode resultater. Nærheten, tilstedeværelsen og forståelsen for de lokale forhold bidrar til både lojalitet og legitimitet til skattesystemet. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv Risiko for provenytap. Norske skatteoppkrevere er i verdenstoppen når det kommer til innfordringsresultater med en løsningsgrad på 99,8 %. Innkrevingen er allerede svært effektiv. De kommunale skatteoppkreverne har bedre resultater enn staten hvor løsningsgraden er på 99,4 % for sammenlignbare kravtyper. Det er derfor et lite potensiale for forbedrede resultater. Samtidig vil de anslåtte besparelsene ved en statliggjøring være marginale i den store sammenheng. Dette gjør at det er en risiko for at besparelse ved statliggjøring spises opp ved marginalt svakere resultater. Det vises til rapport utarbeidet av Oslo Economics høsten 2014: en nedgang i innkrevingsprosent på 0,05-0,15 prosentpoeng medfører at reformen er ulønnsom for det -4-
offentlige. Det norske felleskapet risikerer et årlig provenytap på om lag 0,5-1,5 milliarder viser beregninger som er utført av Oslo Economics. Ulike fagsystemer for dagens statlige innkreving og skatteoppkrevernes innkreving er også et eksempel på elementer som kan påvirke effektiviseringen og resultatene. Rettssikkerhet Utskriving og innfordring på samme hånd. Det kan ligge en rettssikkerhetsgaranti i dagens ordning med todeling. Skatteetaten er ansvarlig for utskriving og utligning av skatt. Skatteoppkreveren innfordrer kravene. Statliggjøring innebærer at samme forvaltningsorgan skriver ut og krever inn skatt. Dette kan innebære en svekkelse av rettssikkerheten for innbyggerne. Skatteoppkreveren er viktig for kommunene - Kompetanse. De ansatte på skatteoppkreverkontoret er en ressurs for kommunene. De besitter kompetanse som kommunene ikke har i andre enheter. En statliggjøring vil derfor svekke kommunenes forutsetninger til å løse sine oppgaver, da man mister dyktige fagpersoner. Kommunereformen. Med en kommende kommunereform er det forhastet med en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen nå. Hvorfor haster det med en statliggjøring? Forslaget om statliggjøring kommer i starten av kommunereformen. Et uttalt mål i kommunereformen er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Regjeringen sier den vil vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. En statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen synes derfor å være i strid med de uttalte målene for kommunereformen. Det er etter kommunens mening bedre om skatteoppkrevernes rolle og organisering er en del av vurderingene som gjøres i forbindelse med kommunereformen. Oppsummering. De overnevnte momenter gjør at kommunen ønsker at skatteoppkreverfunksjonen forblir en kommunal oppgave og at spørsmålet om eventuell statliggjøring tas stilling til i forbindelse med kommunereformen. Alternative løsninger og konsekvenser Slutte seg til Regjerings forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen. Konklusjon Rådmann anbefaler at kommunestyret er imot en statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen fra 01.01.2016 med de begrunnelsene som fremgår av saksfremlegget. I forhold til den lokale avtalen om felles skatteoppkreverkontor for de fem kommunene i østregionen, hvor fordelingsprosentene mellom de 5 kommunene skulle evalueres i 1. halvår 2015, finner rådmannen det naturlig at dette gjøres i 2. halvår 2015 avhengig av resultatet av Stortingets behandling av saken om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. Tvedestrand, 15.01.2015 Rådmannen -5-
Vedlegg: Høring Forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen KS Høring Forslag om statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen KS høringsforslag -6-
-7-
Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av 01.12.2014 til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS s mening uheldig og i strid med reformen. KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. 1-8-
KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på 2 500 kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på 1 500 kr. vil øke til 4 000 kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. 2-9-
Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS s vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. 3-10-
KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på 150 200 mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Oslo, 15. januar 2015 4-11-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/969-10 Arkiv: 026 Saksbeh: Camilla Grantham og Pål Frydenberg Dato: 16.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/15 Formannskap 27.01.2015 Kommunestyret Kommunereformutvalget - Supplering med tillitsvalgt Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret oppnevner hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet til fast medlem av Kommunereformutvalget. De hovedtillitsvalgte gis fullmakt til å utnevne en vararepresentant. Bakgrunn for saken Det har kommet henvendelser fra to forbund med ønske om å delta i Kommunereformutvalget. Problemstilling Skal fagforbundene være representert i Kommunereformutvalget, og i tilfellet, med hvor mange representanter? Faglige merknader/historikk Rådmannen ønsker å praktisere en utstrakt grad av medbestemmelse for de kommunalt ansatte. Reformprosessen vil inneholde to adskilte elementer. Først en politisk prosess som vil ende opp i et vedtak om mulig kommunesammenslåing. Og dersom dette blir vedtatt, går kommunen over i en fusjonsprosess med andre kommuner. I en slik fusjonsprosess er det viktig at de ansatte er bredt representert. I den politiske prosessen ser rådmannen først og fremst et behov for at de ansatte er informert via en tillitsvalgt. Det er naturlig å velge Fagforbundet, ettersom dette forbundet har flest medlemmer. Alternative løsninger og konsekvenser To tillitsvalgte som medlemmer av KRU. Dette vil gi tillitsvalgte en uforholdsmessig høy innflytelse på en politisk prosess. Konklusjon Utvalget blir best balansert med fem folkevalgte og én tillitsvalgt. -12-
Tvedestrand, 16.01.2015 Rådmannen -13-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2014/1158-5 Arkiv: X31 Saksbeh: Øyvind Johannesen Dato: 19.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Formannskap 27.01.2015 Kommunestyret Revisjon av "Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune" - Endelig vedtak Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyre vedtar vedlagte høringsutkast som endelig Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune, med følgende endringer: Forskrift oversendes til Politidirektoratet for endelig godkjenning og trer i kraft fra det tidspunkt den er lagt ut på Lovdata. Bakgrunn for saken Kommunestyret vedtok den 18.11.14 som sak nr. 113/14 å legge utkast til ny forskrift om politivedtekt ut på høring. Høringsfrist ble satt til den 15.12.14. Det er ikke kommen noen høringsuttalelser til forslaget. Gjeldende forskrift er fra 1998, og var moden for gjennomgang særlig i forhold til støy og tigging. Problemstilling Kan Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune vedtas slik den foreligger i høringsutkastet? Faglige merknader/historikk Samtlige bestemmelser er gjennomgått og drøftet med Politiet i Tvedestrand i forkant av kommunestyrets behandling den 18.11.14 av høringsutkastet. Politivedtektene er en forskrift. Saken må derfor behandles i tråd med forvaltningslovens bestemmelser om forskrift ( 37-40). Det betyr at etter at kommunestyret har behandlet forslag til revisjon av politivedtektene, skal disse ut på høring, før endelig behandling i kommunestyret og med etterfølgende godkjenning av Politidirektoratet (delegert myndighet fra Justisdepartementet) for deretter å legges inn i Lovdata. -14-
Tidligere vedtak Gjeldende vedtekt er fra 1998. Gjeldende regelverk på området Politiloven har følgende bestemmelse i 14 om politivedtekter: I vedtekter som fastsettes av kommunen og godkjennes av departementet eller den instans departementet fastsetter, kan det gis bestemmelser 1. om å opprettholde ro og orden, sikre ferdselen og for å hindre tilgrising, herunder klistring og maling på vegger, murer o l., på steder som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Bestemmelser om hunder og hundehold fastsettes etter hundeloven. 2. i samsvar med lokale sedvaner, om hus- eller grunneiers plikt til på de steder som er nevnt i nr. 1, å holde det rent og ryddig på fortau eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, rydde for snø og strø når det er glatt 3. om meldeplikt for den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når arrangementets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten kan også omfatte sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av forening eller lignende sammenslutning 4. om at det for arrangement på offentlig sted som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må leveres inn søknad i stedet for melding etter 11. Nærmere frist forinnlevering av slik søknad kan fastsettes 5. om at barn under 15 år ikke har adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte 6. om regulering av ervervsvirksomhet på offentlig sted som ikke faller inn under regulering i andre lover 7. om politiets kontroll med pantelånervirksomhet. om forbud mot eller nærmere vilkår for tigging på offentlig sted eller fra hus til hus. Det kan fastsettes at den som vil tigge, må melde seg for politiet på forhånd. Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd håndheves av politiet. Unnlater noen å utføre det som de har plikt til etter slike vedtekter eller pålegg gitt med hjemmel i vedtektene, kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning. Ved arrangementer som nevnt i nr. 3 og 4 får reglene i lovens 11 tilsvarende anvendelse. Kommunale vedtekter som nevnt i første ledd nr. 1 og 2 kan i tillegg håndheves av kommunen, eller personer utpekt av kommunen. Dette gjelder likevel ikke opprettholdelse av ro og orden. Ved overtredelse av de kommunale vedtektene som nevnt overfor kan kommunen, eller dets utpekte, ilegge overtredelsesgebyr. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder hvilke deler av ferdselen kommunene kan sikre. Rådmannen legger ikke opp til at kommunen selv, eller personer utpekt av kommunen, skal håndheve den kommunale vedtekten i tråd med politilovens 14, siste ledd. Det er vedtatt egen statlig forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter, som kommer til anvendelse dersom kommunestyret gjør vedtak om slik kommunal håndheving. Denne statlige forskrift på dette området vedlegges til orientering. Alternative løsninger og konsekvenser 1. Ikke vedta ny Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune. 2. Vedta ny Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune, men med eventuelle endringer i forhold til høringsutkastet. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar vedlagte høringsutkast som endelig Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune. -15-
Eventuelle endringer i forhold til høringsutkastet legger rådmannen opp til at kommunestyret selv vurderer. Tvedestrand, 19.01.2015 Rådmannen Vedlegg 1 Revisjon av "Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune" - Høringsutkast 2 Statlig forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter -16-
Kommunestyrets høringsforslag til Forskrift om politivedtekt, Tvedestrand kommune, Aust-Agder Endringsforslag er skrevet med fet skrift. Det som foreslås fjernet er skrevet med grå skrift og overstrøket Kapitel I. Alminnelige bestemmelser 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel. 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller grunn. Kapitel II. Orden på offentlig sted 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. Nytt 2. ledd: Enhver som ferdes på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted plikter å overholde nattero etter kl. 2400 til kl. 0600. Dette innebærer ogå et forbud mot støy og høyt musikkvolum. Kommunen i samråd med politiet kan gi dispensasjon i perioder eller ved større arrangement. 4. Sang og musikk, reklame mm. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Nytt 3. ledd: Før det samles inn penger til egne eller andres formål skal tiltaket meldes politiet. 5 Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert e.l., 1-17-
2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. I eller i umiddelbar nærhet av Tvedestrand sentrum kan fyrverkeri kun avfyres på begrenset område, godkjent av politiet etter samråd med brannsjefen. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der. Nytt pkt. 4: 4. å bære kniv på offentlig sted eller annet skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Det er forbudt å bære ladd skytevåpen på offentlig sted Nytt setning: Dette gjelder også våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen. Kapitel III Sikring av ferdselen 6 Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,50 m over bakken. 7 Sport, lek Nytt ord: Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av hensyn til sikkerhet, ferdselen eller den alminnelige orden. 8 Avsperring av fortau mv Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår. 9 Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særskilte sikkerhetstiltak. 10 Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum. 11 Vedlikehold av bygning m.v. Ved vedlikehold av bygninger m.v. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe. 2-18-
12 Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet. 13 Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i 9, 10 og 11 er utført eller den fare eller ulempe som er nevnt i 12 ikke lenger er til stede. 14 Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner. Kapittel IV. Renhold på offentlig sted 15 Snø etter takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. 16 Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp til offentlig grøft/ledningsnett holdes åpne. Kapittel V. Hindre tilgrising 17 Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. Å urinere. 18 Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som 3-19-
arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. Kapittel VI. Offentlige anlegg 19 Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøkende. Kapittel VII. Dyr 20 Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse. Ny 20 a Hundehold Båndtvang 1. På offentlig sted er det forbudt å la hund gå løs. Politiet kan dispensere fra denne bestemmelse. 2. Hund skal være utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren ellr den som har ansvaret for hunden eller være lovlig merket på annen måte. 3. Politiet kan bestemme at hun som kan forulempe mennesker eller dyr på offentlig sted skal være forsynt med munnkurv. 4. Eier eller den som har ansvaret for hund plikter straks å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. 5. Det er forbudt å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser. Salg, avliving o.a. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene foran. Unnlater eier eller besitter av hunden å hente hunden innen en uke etter at han eller hun er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet la hunden selges eller avlives. 21.(Opphevet 31 des 2006 - se lov 4 juli 2003 nr. 74 32, jf. lov 4 aug 1995 nr. 53 14 første ledd nr. 1 2. punktum). 22.(Opphevet 31 des 2006 - se lov 4 juli 2003 nr. 74 32, jf. lov 4 aug 1995 nr. 53 14 første ledd nr. 1 2. punktum). 23.(Opphevet 31 des 2006 - se lov 4 juli 2003 nr. 74 32, jf. lov 4 aug 1995 nr. 53 14 første ledd nr. 1 2. punktum). 4-20-
Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted m.v. 24 Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens 11 får tilsvarende anvendelse. 25 Meldeplikt for allment tilgjengelig arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politilovens 11 gjelder tilsvarende. Kapittel IX. Barn 26. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med foreldre eller andre foresatte. Kapittel X. Forskjellige bestemmelser 27 Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten, kan politiet la det utføre på vedkommes bekostning. 28 Straff Overtredelse av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven 30 nr. 4, hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse. 29 Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Justis- og politidepartementet. Fra samme tid oppheves forskrift av 15. januar 1965 nr. 4622 om politivedtekt, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. (denne bestemmelse blir endret i tråd med endringene kommunestyret evt. gjør) 5-21-
-22-
-23-
Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2013/916-14 Arkiv: A40 Saksbeh: Andreas G. Stensland Dato: 12.01.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Formannskap 27.01.2015 Kommunestyret LOKALISERING AV FREMTIDIG VIDEREGÅENDE SKOLE I TVEDESTRAND Rådmannens forslag til vedtak Tvedestrand kommunestyret anbefaler at ny videregående skole lokaliseres ved Mjåvann. Kommunestyret legger til grunn at det også igangsettes planarbeid for en ny vei mellom Grenstøl/ny E18 og fylkesvei 410. I kommunens videre arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel legges til grunn den plasseringen som Aust-Agder fylkesting vedtar. Bakgrunn for saken Denne saken er en oppfølging av fylkestingets behandling i møte 22.10.13 av fylkestingssak 13/36 Videregående skoler struktur og utfordringer hva angår lokaliseringsspørsmål av fremtidig videregående skole (vgs) i Tvedestrand kommune. Ved fylkestingets behandling ble blant annet følgende vedtatt: Det bygges en ny videregående skole i Tvedestrand for et elevtall på ca. 600. Det legges opp til at skolen også rekrutterer fra østre del av Arendal, slik at den kan gi et bredt tilbud innen studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen bør stå ferdig omtrent samtidig som utbyggingen av E18 Arendal Tvedestrand er ferdig, ca. 2020. Endelig lokalisering og valg av tomt gjøres i samarbeid med Tvedestrand kommune. Det har underveis i prosessen blitt avholdt flere møter på administrativt nivå med Aust-Agder fylkeskommune. De ulike alternativene som har blitt vurdert er i hovedsak fremkommet etter denne dialogen. Den 03.12.14 ble det også gjennomført befaring og etterfølgende møte med politisk nedsatt skoleutvalg og administrasjon i Tvedestrand kommune og politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen. Lokalisering av ny videregående skole behandles i Fylkestinget den 17. februar 2015, etter komitebehandling den 10.februar. Tvedestrand kommunestyret behandler saken i kommunestyret 3. februar, og oversender innstillingen fra formannskapet etter behandling den 27.januar. -24-
Problemstilling Kommunestyret skal gi sin anbefaling til fylkeskommunen når det gjelder valg av lokalisering for ny videregående skole i Tvedestrand. Sammendrag Rådmannen anbefaler at ny videregående skole i Tvedestrand legges i nærheten av Mjåvann. Det er foretatt en overordnet analyse av flere alternativer for lokalisering av ny videregående skole. Alternativene er fremkommet blant annet etter dialog/samarbeid med administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune, og analysen har vurdert lokalitetene i forhold til arealbehov, sentralitet og andre relevante forhold. På bakgrunn av en samlet vurdering mener rådmannen at alternativet ved Mjåvann syd for Tvedestrand sentrum er det som fremstår som best egnet. Området har tilstrekkelig størrelse, ligger relativt nær Tvedestrand sentrum, og i en naturlig utviklingsakse for kommunen. Planarbeid for en ny vei mellom Grenstøl/ny E18 og fv 410 vil påbegynnes. Veien vil gi en svært god adkomst til en fremtidig skole og områdene mellom Tvedestrand vest og Kilsundområdet i Arendal kommune. Medvirkning Politikere fra Tvedestrand er oppnevnt av Tvedestrand kommunestyre med mandat til å gi råd når det gjelder lokalisering av ny videregående skole. Det er fylkeskommunen som skal ta beslutning om hvor og hvordan skolen skal bygges, men det skal skje i nært samarbeid med Tvedestrand kommune. Det ble gjennomført befaring/møte den 03.12.2014 med felles synfaring for følgende lokaliseringsalternativer: Mjåvann, Holt og Grenstøl. Alternativene ved Lyngmyr og sentrum ble vist på kart i møtet etter befaringen. Området Mjåvann var det alternativet som var minst kjent blant flere av politikerne på forhånd, og det ble gitt mange positive tilbakemeldinger for dette arealet etter befaringen. Området Mjåvann forutsetter at det bygges ny tilførselsvei fra Grenstøl til FV410. Ass. fylkesrådmann redegjorde for det vedtak som er gjort i fylkestinget, og hvilken administrativ prosess det har vært i etterkant av vedtaket. Det ble presisert at det ikke er lagt opp til en forsering av fremdriftsplanen, og at det fremdeles er 2020 det arbeides mot. Fylkeskommunen har som tomtekrav at det skal være mulig å utvide skolen i fremtiden, og da kreves det en tomt på ca. 50 da. Den 20. januar 2015 blir det avholdt folkemøte på kommunehuset i Tvedestrand. Folkemøte er annonsert i Tvedestrandsposten og på kommunens hjemmeside. Samtidig ble det annonsert om mulighet til å gi innspill fra lag, foreninger eller enkeltpersoner til lokaliseringen av ny videregående. Alle innspill vil bli vedlagt saken. Barnas representant i Tvedestrand kommune har i uttalelse anbefalt lokalisering ved Mjåvann og skriver at denne lokalisering også gir en stor og god mulighet for alle til å benytte de ulike fasiliteter ved den nye vgs., eks. sal/aula/idrett- svømmehall, natur mm også etter skoletid og i -25-
helger. Beliggenheten er også positiv fra et folkehelseperspektiv. Tomten ligger nært et vann og flotte naturområder, og i gang- sykkelavstand fra Tvedestrand sentrum. Tvedestrand ungdomsråd har sendt innspill og argumenter for en lokalisering ved Mjåvann. I uttalelsen pekes det på viktigheten av sentrumsnærhet og bruk av skoleanleggene etter skoletid: Skolen bygges med fasiliteter som ny flerbrukshall, og kanskje til og med en ny svømmehall. Om skolen legges til Mjåvann vil det kunne bli et sentralt tilbud både for skolens elever, og resten av Tvedestrands innbyggere. I dag er det slik at skolen ikke bare brukes fra ni til fire, men også hele kvelden i forbindelse med både idrett og kulturell aktivitet. Vi vil da få fasiliteter som er til nytte for alle. Det vil si at det er i gangavstand for mange av innbyggerne i kommunen. Sentralt plasserte fasiliteter er til nytte for alle, spesielt for barn og ungdom. Om man derimot vil bygge ny skole på Holt er det grunn til å tro at disse fasilitetene ikke vil bli like mye brukt som dersom de var plassert i sentrum. Bil eller kollektivtransport må benyttes for å komme til Holt. Vi mener dette er veldig negativt for ungdommer i Tvedestrand. Arealbehov og rammer De faglige vurderingene til hvert tema er hentet fra fylkesrådmannens saksframlegg, jf. vedlegg. Arealbehov Formålet er å etablere en videregående skole med kapasitet til 6-700 elever, samt tilhørende idrettsanlegg og infrastruktur (park og uteoppholdsareal, parkering og samferdselsanlegg m.v.).en skole på planlagt størrelse vil ut fra erfaringstall kreve ca. 25 daa. Dette tallet rommer skolebygget (anslagsvis 14.000 m2 BRA), uteoppholdsareal, parkering for elever og lærere og øvrig infrastruktur. I tillegg kommer idrettshall (ca. 3.000 m2 BRA) og kunstgressbane (ca. 10 daa). Samlet anslås dermed arealbehovet for planlagt skole til ca. 40 daa. Fylkesrådmannen vurderer i tillegg at det bør tas høyde for eventuelle fremtidige utvidelser, fordi det er viktig å sikre seg mot å komme i en situasjon der man har bygd seg inne. På bakgrunn av dette vurderer fylkesrådmannen at lokaliseringsalternativet som velges bør være på minst 50 dekar, men gjerne større. Ved å ha en litt romslig tomt vil en også kunne få til en god arealmessig plassering og terrengtilpasning. Overordnede premisser for lokalisering Ved lokalisering av ny videregående skole (som ved annen offentlig virksomhet) er det flere hensyn som skal tas, herunder også til regionale og nasjonale føringer. Steds- og byutvikling og transport Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ble fastsatt ved kgl. res. av 26.09 2014 med hjemmel i plan- og bygningsloven, og skal legges til grunn for statens, fylkeskommunenes og kommunenes virksomhet og planlegging, jf. blant annet retningslinjens punkt 6.5. Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Etablering av videregående skole vil blant annet falle inn under retningslinjens punkt 4.5: Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. Konkret betyr dette i hovedsak at det skal legges opp til etableringer som minimerer transportbehovet, i tillegg til at det skal legges vekt på lokaliseringens betydning for steds- og byutvikling. Når det gjelder transportbehovet, vil fremtidig videregående skole i -26-
Tvedestrand, i likhet med dagens, ivareta et regionalt behov der en stor andel av elevene vil ha sitt bosted utenfor gang-/sykkelavstand. Basert på oversikt over elever med koordinatfestet bosted ved skolestart 2014 er fordelingen av elever i forhold til bostedskommune som vist i tabellen under: Bostedsommune Avdeling Holt Avdeling Lyngmyr Avdeling Åmli Samlet (147 elever)* (187 elever)* (80 elever)* (334 elever)* Arendal 30 % 21 % 23 % 24 % Gjerstad 7 % 11 % 3 % 8 % Grimstad 8 % 2,7 % 4 % 5 % Risør 16 % 2,7 % 11 % 9 % Tvedestrand 18 % 43% 2,5 % 26 % Vegårshei 7 % 14% 11 % 11 % Åmli 5 % 3,7 % 34 % 10 % Andre 10 % 2 % 13 % 7 % * Inneværende skoleår har avdeling Åmli 128 elevplasser og 5,5 klasser, avdeling Holt 173 elevplasser med 11,5 klasser og avdeling Tvedestrand 210 elever og 7 klasser. Samlet 511 elever. Skolen er også en arbeidsplass der dagens og fremtidige ansatte har sitt bosted innenfor et større bo- og arbeidsmarked. Kollektiv/buss vil være en viktig transportform for elever og ansatte, og en optimal lokalisering bør være slik at en oppnår størst mulig samvirke mellom skoleskyss og rutetilbud for øvrige reisende. Når det gjelder hensynet til god steds- og byutvikling, vil lokalisering av videregående skole kunne innebære et svært viktig og positivt element. Både som arbeidsplass og aktivitetsskapende arena i kraft av de menneskene som følger med skolens aktiviteter, men også ved at skolebygg med tilhørende anlegg bidrar arkitektonisk og med flerbruksfunksjon i tettstedet. Effekten av etableringen vil være størst dersom den kan lokaliseres i sentrum av tettstedet. Det er fordi sentrum gjerne utgjør kommunens tyngdepunkt for både næringsliv, bosetting, kulturliv, aktiviteter knyttet til handel og turisme og ikke minst kommunikasjon. Attraktivitet og pedagogiske vurderinger Det er en viktig målsetting å legge til rette for en skole som fremstår som attraktiv for elevene. Både studietilbud (elevens preferanser), omdømme, fasiliteter og beliggenhet har betydning for attraktiviteten. I møte med Tvedestrand kommune 3.12.14 poengterte lederen i ungdomsrådet at elevene ønsket et sentrumsnært alternativ, og understreket at den videregående skolen vil være i bruk store deler av dagen/kvelden, ikke bare i skoletiden. Ut ifra en pedagogisk vurdering vil samlokalisering av dagens undervisningssteder til ett skoleanlegg være å foretrekke. Fylkestinget har vedtatt at det fortsatt skal satses på naturbruk ved den nye skolen i Tvedestrand. Den skal utvikles med vekt på synergier fra naturbruk i skolens øvrige tilbud og med fokus på nye former for landbruk og miljø. Naturbruk krever gode praksisarenaer, noe som forutsetter fortsatt drift og aktivitet ved gården på Holt. Derfor har fylkestinget vedtatt å renovere nåværende driftsbygning på Holt og å bygge nytt sauefjøs. Full samlokalisering kan kun oppnås hvis den nye skolen legges til Holt. Dette må derimot veies opp mot de andre hensynene som er nevnt ovenfor. Tilnærming og analyse For utfyllende informasjon om tilnærming/analyse, se vedlegg; saksframlegg fylkesrådmann. -27-