Frikjøling Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. FRIKJØLING med tørrkjøler ved små anlegg. Tørrkjøler brukes til frikjøling når kjøleaggregat kan stoppes. Normal utetemperaturen for start frikjøling ligger da ved ca 0-2 C utetemperatur. Hvis man her også hever vanntemperaturen ved lave utetemperaturer så kan man starte noe høyere. Når kan jeg bruke frikjøling.? Vel avhengig av løsning så kan du frikjøle når utetemperaturen er 2 0 C lavere en retur isvann. Men før det må man gjøre noen vurderinger av anlegget. Hva skjer med kjølebehovet når utetemperaturen synker Har jeg utstyr i bygget som krever en konstant isvannstemperatur Eller kan jeg kjøre opp isvannstemperaturen når det blir kaldere ute. Pass opp for laminær strømning En tørrkjøler som brukes både under kjøledrift og som frikjøler kan ha vidt forskjellige behov for vann under de 2 forskjellige driftsformene. Det er viktig å huske på at ved for lav vannstrøm igjennom tørrkjøleren så går vi over i laminært væskestrøm og varmeoverføringskapasiteten faller drastisk. Se eget system blad rundt dette. Fordeler frikjøling med tørrkjøler Kjøleaggregat står inne. Ulemper frikjøling med tørrkjøler Vesentlig mer rørarbeid. Må velge av/på frikjøling ofte ved lave utetemperaturer. Komplisert og dyrt røropplegg. Stor tørrkjøler ved ønske om høy utetemperatur for frikjøling. Skissen på neste side viser en løsning for anlegget i vårt eksempel. Kjøleaggregatet går til rundt 2 0 C ute og da starter frikjølingsveksleren, og tørrkjøler starer for frikjøling. Bakdelen er at man mister 160 dagers frikjøling mellom 10 og 0 0 C som man kan greie med et frikjølingsaggregat. Og når først tørrkjøleren starter i frikjøling så har man så stor effekt på tørrkjølerne at det neppe vil gå mer en 20-30 % av viftene for å dekke behovet. Men vi gjør besparelser og kjøleaggregatet kan stå i 163 dager. Kan man heve isvannstemperaturen så øker selvsagt dette. Timer mulig med frikjøling Ser man på snitt av mange år så er temperaturen slik for Oslo basert på døgnverdier Utetemperatur Timer pr år utetemperatur lavere 15 C 7.072 12 C 6.119 10 C 5.473 5 C 4.047 0 C 2.140 Side 1
Frikjøling med tørrkjøler av på frikjøling. Skissen viser et prinsipp og viktige komponenter er ikke tegnet inn. Systemet kan bestå av både flere aggregater og flere tørrkjølere. En mulighet med tørrkjøler er å bruke denne om vinteren til frikjøling dersom det er kjølebehov hele året. Desto høyere isvannstemperatur man ved høyere isvannstemperatur kan man starte frikjølingen. Normalt kan man starte frikjøling via tørrkjøler med utetemperaturer fra 3 til - 2 C, men dette avhenger av retur isvannstemperatur og størrelse på plateveksler. Frikjøling Eksternt digital signal stiller over til frikjøling Kjøleaggregat stoppes Shuntventil V3 åpner vann mot veksler. V1 står fullt åpent mot tørrkjøler Tørrkjøler regulerer for vinter settpunkt 5 C i T2 via regulator Reg01 Ved for lav temperatur i T1 regulerer V1 Kjøledrift Eksternt digital signal stiller over til sommerdrift Shuntventil V3 stenger vann mot veksler. Shuntventil V1 begynner igjen å regulere for et settpunkt i T1 på 25 C. Det vil lønne seg å la pumpene gå litt først før man starter opp aggregatet. F.eks en 10 minutter Tørrkjøler regulerer for sommer settpunkt 25 C i T2 via regulator Reg01 Side 2
Kombinert frikjøling og aggregatdrift stort anlegg Hvis kjølebelastningen er liten om vinteren og shuntventiler på kondensatorsiden er raske kan man her få både frikjøling og kjølemaskin drift. Side 3
Kombinert frikjøling og aggregatdrift stort anlegg Hvis kjølebelastningen er liten om vinteren og shuntventiler på kondensatorsiden er raske kan man her få både frikjøling og kjølemaskin drift. her settes plateveksler i retur anlegg og ventiler åpner når det er mulig med frikjøling. Side 4
Kombinert frikjøling og aggregatdrift lite anlegg Hvis kjølebelastningen er liten om vinteren og shuntventiler på kondensatorsiden er raske kan man her få både frikjøling og kjølemaskin drift. Kjøledrift Når utetemperaturen er 3 C høyere en retur isvann så går aggregatet på kjøledrift. Tørrkjølers regulator R1 regulerer mot temperatur i T4 på 25 C Shuntventil V2 regulerer mot temperatur inn på aggregat V1 er stengt og pumper i kretsen stopper Frikjøling og maskindrift Når retur isvann er 3 C høyere en utetemperatur så starter pumper i krets frikjølingsveksler Tørrkjølers regulator R1 regulerer mot temperatur i T4 på 5 C Shuntventil V2 regulerer mot temperatur i T3 på 25 C. Viktig med rask ventil V1 regulerer for ønsket temperatur inn på veksler Pumpe mot anlegg kan med fordel være frekvensstyrt Det er viktig at motor på shuntventil V2 ikke er for treg Single eller doble pumper avgjøres av krav til sikkerhet Side 5
Frikjøling stort anlegg hvor tørrkjølere brukes Tørrkjølere har stor overkapasitet når det ikke er dimensjonerende utetemperatur. Ved anlegg med flere tørrkjølere kan man da bruke noen til å kjøle retur isvann. Fungerer veldig bra ved litt høyere isvannstemperatur. Aggregatene tar resten av kjølelasten. Side 6