RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og thorium. Forhøyede radonkonsentrasjoner kan gi økt sannsynlighet for å utvikle lungekreft. Helserisiko kan først oppstå når radongassen kommer inn i vårt bo- eller arbeidsmiljø. I Norge er radon i boliger trolig årsak til mellom 100 og 300 (av totalt ca 1700) lungekrefttilfeller årlig. Radon stammer fra uran og thorium som finnes naturlig i varierende konsentrasjon i bergrunnen. Disse gir opphav til hver sin kjede av radioaktive nuklider. En av disse nuklidene hører til grunnstoffet radium. Radium gir igjen opphav til radon som er en edelgass, og derfor har liten evne til å danne kjemiske forbindelser. Radongassen frigjøres dermed lett til luft. Ute i fri luft vil konsentrasjonen av radon være meget lav på grunn av stor uttynning. Sprekker i berggrunn og fundament kan imidlertid føre til at radongassen siver inn og oppkonsentreres i vårt bo- eller arbeidsmiljø. Moderne bygninger er ofte så godt isolert at gassen ikke lett slipper ut igjen. Den viktigste kilden til radon i bygninger er byggegrunnen. Den kan enten bestå av fast fjell, løsavsetninger som grus, sand og leire som ligger over berggrunnen, eller tilkjørt masse. Høyest innhold av uran og thorium finner man vanligvis i yngre granittiske bergarter, men også i pegmatitter som er grovkornete ganger av granittisk sammensetning. Alunskifer inneholder også betydelige mengder av uran og thorium. Metamorfe bergarter som gneis, inneholder vanligvis mindre mengder uran og thorium, men også her vil en av og til kunne finne større mengder enn forventet. En massiv bergart vil bare avgi små mengder radongass dersom den ikke har sprekker eller andre svakhetssoner der gassen kan unnslippe, enten via luft eller vann. Løsmassene over fast fjell kan enten selv avgi radon, eller gassen kan strømme gjennom de løse lagene fra den underliggende berggrunnen. En løsmasseavsetning kan også fungere som et radonreservoar. Kunnskap om de faktiske radonnivåene er nødvendig for å avgjøre hvorvidt radonforebyggende tiltak er påkrevet. Det bør derfor gjennomføres feltundersøkelser før byggestart for vurdering av de geologiske forhold, samt prøvetaking/målinger av radonnivåer 1

i berggrunn, løsmasser og jordluft. En slik vurdering med påfølgende iverksetting av tiltak, vil medføre vesentlig lavere kostnader enn gjennomføring av tiltak etter at byggene er oppført. Hvorfor er radon farlig? Radongassen gir svært små stråledoser til lungene. Når radon brytes ned, dannes det imidlertid nye radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly (såkalte radondøtre). Disse radondøtrene vil ved innånding kunne feste seg til vevet i lungene hvor de sender ut stråling (alfastråler). Alfastrålene stoppes lett i luft og trenger ikke gjennom hudoverflaten. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er luftveiene, d.v.s. bronkiene og lungene. Strålingen kan skade de omkringliggende cellene slik at de utvikles til kreftceller. Mange individuelle forhold er avgjørende, men risikoen for lungekreft vil i alle tilfelle øke både med konsentrasjonen av radon og hvor lenge man oppholder seg i lokalene. Radon og helserisiko Radon er den nest hyppigste årsak til lungekreft etter røyking. Radon i boliger er anslått som årsak til mellom 5-15 % av lungekrefttilfeller i Norge hvert år. Samvirkning mellom røyking og radoneksponering medfører en risiko som er større enn summen av hver enkelt risikofaktor alene. Radon er farligst sammen med røyking Røyking er klart den viktigste årsaken til lungekreft, men i land med høye radonkonsentrasjoner (som f.eks. Norge) er radon den nest viktigste årsaken. Flere undersøkelser viser at røyking og radon forsterker effekten av hverandre til mer enn summen av hver enkelt risiko alene (synergistisk effekt). Å slutte å røyke reduserer derfor også risikoen for lungekreft p.g.a. radon. Tiltaksnivåer Tiltaksgrense: 200 Bq/m 3 Mellom 200 og 400 Bq/m 3 : Enkle og billige tiltak bør gjennomføres. Over 400 Bq/m 3 : Tiltak bør gjennomføres selv om kostnadene kan bli store. Radonkonsentrasjonen i fremtidige bygg bør ikke overskride 200 Bq/m 3. Tiltaksnivå for radon på arbeidsplasser under jord eller i bergrom (forutsatt 2000 timer arbeid per år): 1000 Bq/m 3. Tiltaksnivå for radon i husholdningsvann: 500 Bq/l Byggegrunn og materialer Hva bestemmer hvor stor påkjenning en bygning får? innhold av radium i bergartene og massene rundt konstruksjonen bergartmaterialets evne til å frigi radon til jordluften byggegrunnens evne til å transportere radon luft- og diffusjonstettheten i konstruksjonene mot grunnen 2

Bergart Aktivitetskonsentrasjon av Ra-226 (Bq/kg) Gneis 20-100 Normal granitt 20-120 Thorium- og uranrik granitt 100-500 Alunskifer 120-5000 Andre typer bergarter 1-150 Bygningsmaterialer: Frigivelse av radon fra bygningsmaterialer alene, er sjelden årsak til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften i Norge. Spesielle typer betong, teglstein og naturstein kan inneholde forhøyde konsentrasjoner av radium. Grunnvann: Radonkonsentrasjonene i overflatevann er generelt lave. Gjelder først og fremst vannforsyning fra borebrønner/grunnvannskilder med radiumholdige granitter som er utsatt. Undersøkelser utført av Statens Strålevern antyder at ca 15% av de husholdninger som er tilknyttet borebrønner, har et radonnivå i vannet på mer enn 500 Bq/l. Tiltak i eksisterende bygg Naturlig ventilasjon Åpent vindu på soverom om natten Periodisk lufting av oppholdsrom Nye vinduer med luftespalter. Montasje av lufteventiler. Veggventilatorer med eller uten varmegjenvinner. 3

Tetting av konstruksjonen mot grunnen Tetting av hull, sprekker, ved gjennomføringer og tilslutninger Forsegling av overflater til luftåpne materialer, f.eks vegger av lettklinker Figur 1 Tetting rundt gjennomføringer, og i overgang mellom gulv og vegg i kjeller Radonsperre på gulv med mange små utettheter Lufttetting av bjelkelag over kryperom Figur 2: Flere eksempler på tiltak, tetting mot grunnen 4

Trykkendring av konstruksjon mot grunnen Hensikt: å redusere inntrengning av radon ved å endre trykkforhold Trykksetting av kryperom/kjeller: Innvendig radonbrønn Utvendig radonbrønn Figur 3: Innvendig radonbrønn, som endrer trykket i grunnen Figur 4: Utvendig radonbrønn Balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinner Tilfører frisk luft og kan redusere innvendig undertrykk Bidrar til et godt inneklima 5

Tiltak i nybygg Figur 5: Balansert ventilasjon og varmegjenvinner Planlegging/prosjektering Valg av fundamenteringsmetode Valg av materialer og løsninger Plassering av bad sentralt Radonsperre Materialet og alle overganger og detaljer må være lufttett og diffusjonstett. Alle skjøter må sveises eller klebes med spesielle klebebånd tilslutninger. Viktig med tetting rundt alle gjennomføringer og ved tilslutninger. Radonsperren kan plasseres ulike steder i konstruksjonen, og under konstruksjonen. Figur 6: Prinsippskisse av alternative plasseringer av radonsperrer 6

Trykkendring/ventilering av byggegrunn Godt drenslag under bolig Klargjøring av trykkendring/ventilering av byggegrunn Kan tilkobles vifte ved behov Regelverket Det finnes flere lover og forskrifter hvor det stilles krav om beskyttelse mot radon. Lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982, nr 66, Kommunehelsetjenesteloven Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984, nr 15, Helsetilsynsloven Lov om strålevern og bruk av stråling av 12. mai 2000, nr 36, Strålevernloven Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 Måling av radon Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Innemiljøet er mest stabilt i vinterhalvåret, og målinger bør derfor begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å kunne benytte måleresultatene som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak, må måletiden være minimum to måneder. Verdien som blir oppgitt av laboratoriet, er beregnet gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over et helt år. I beregningene har laboratoriet tatt hensyn til at radonkonsentrasjonen vanligvis er noe høyere om vinteren enn om sommeren. Store variasjoner Det kan være store variasjoner i radonkonsentrasjonen over tid (se figur). Dette skyldes variasjon i en rekke faktorer som har betydning for innstrømning av radon fra grunnen og ventilering av inneluften. De metoder som benyttes må kunne måle radonkonsentrasjonen over et lengre tidsrom (uker/måneder), slik at man kan midle ut disse korttidsvariasjonene. Bare sporfilm oppfyller kriteriene fra Statens Strålevern Målinger gjennomføres ved at en eller flere sporfilmer sendes til husstanden per post. Sporfilmene plasseres i de oppholdsrommene hvor målingen skal gjøres. Etter to-tre måneder sendes sporfilmene tilbake til laboratoriet for analyse. Slike målinger tilbys kommersielt av en rekke målefirmaer 7

En omfattende undersøkelse av radon i norske boliger ble utført av Statens Strålevern i 2003 (StrålevernRapport 2003:9). Undersøkelsen ble gjort i 44 kommuner vinteren 2002/2003. De utvalgte kommunene ble vurdert til å være blant de mest utsatte av de som frem til sommeren 2002 ikke hadde gjennomført kartlegging av problemomfang med måling i et stor nok utvalg av boligmassen. Utvalget av boliger og fordelingen av målinger i hver kommune ble gjort på grunnlag av opplysninger om befolkningsstørrelse, boligtetthet og geologi. Det ble gjennomført målinger med CR-39 sporfilm (2 måneders måletid) i totalt ca. 8400 boliger. Resultatene viser at 18% av måleresultatene ligger over tiltaksnivå på 200 Bq/m 3 sammenliknet med 9% for hele landet. De høyeste målingene ble gjort i boliger på løsmasser eller morenegrunn med høyeste verdi på 18.000 Bq/m 3. I noen av disse områdene er mer enn 50% av resultatene over 200 Bq/m 3. Kilder Institutt for Energiteknikk (www.ife.no) Norges Byggforskningsinstitutt (www.byggforsk.no) Radon.no (www.radon.no/) Statens Bygningstekniske Etat: Radon Temaveiledning, Juni 2001 Strand, Terje m. fl.: Kartlegging av radon i 44 kommuner 2003, StrålevernRapport 2003:9, Statens Strålevern Statens Strålevern (radon.nrpa.no) 8