OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer evnen til slik adopsjon? Grunnleggende forutsetninger er kunnskap, infrastruktur og rammebetingelser næringsliv Kobling til det internasjonale, åpenhet i økonomi og kompleksitet i eksport Egne innovasjoner Kreativ destruksjon 2

Ved et vendepunkt 1) Olje- og gassnæringen gir mindre vekstbidrag 2) Fondsoppbyggingen avtar, gradvis mindre handlefrihet i offentlige budsjetter 3) Eldre befolkning, mindre sysselsetting og større helse/ omsorgsbehov Fra ressursøkonomi til nye næringer Kunnskap viktigste konkurransefaktor Over til kunnskapsøkonomi 3

Hva kreves? Høyere vektlegging av produktivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Opprusting av kunnskapsproduksjon: utdanning, forskning og innovasjon er for svak for dagens teknologiutvikling Rammebetingelser for næringsliv og arbeidsliv må fremme omleggingen Pengerikeligheten er slutt, hardere prioriteringer i offentlig sektor, legge ned gamle aktiviteter for plass til nytt 4

Historisk lav produktivitetsvekst etter 25 5 4 3 2 1-1 -2-3 Timeverksproduktivitet, markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Prosent Snitt: 3 pst. Snitt:,8 pst. 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 5 4 3 2 1-1 -2-3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

Trendveksten har falt, nå under 1% 3, 2, 1, Årlig vekst i arbeidsproduktivitet Fastlands-Norge Danmark Finland Sverige OECD 3, 2, 1,,, -1, 2 22 24 26 28 21 212 214-1, Kilde: OECD. 6

Lav produktivitetsvekst etter 25 har vært maskert av høy oljepris 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Disponibel realinntekt og produksjonsinntekt per innbygger Disponibel inntekt tillagt endring i utenlandsformue Disponibel inntekt Produksjonsinntekt i alt som følge av volumvekst fra 197 Produksjonsinntekt, olje- og gass, som følge av volumvekst fra 1975 Produksjonsinntekt, utenom olje og gass, som følge av volumvekst fra 197 9 8 7 6 5 4 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 21 Kilde: Statistisk sentralbyrå. 7

Figur 6.2 Automatisering 6 5 4 A. Sysselsatte personer fordelt etter sannsynligheten for automatisering. 213. 1 personer 6 5 4 B. Sysselsatte personer med 7 pst. eller høyere sannsynlighet for automatisering fordelt etter karakteristikker Lønn Utdanning Lav Høy Lav Høy 3 3 Sektor Privat Offentlig 2 2 Næring Tj.ytende Industri 1 1 Kjønn Menn Kvinner 1 2 3 4 5 6 8

Figur 6.3 Polarisering,4 A. Prosentvis endring i sysselsetting i USA fordelt etter kompetansenivå. 1 198-25,4 B. Endring i andel sysselsatte fordelt på lønnsgrupper. Prosentpoeng. 1993-21 15 Lav lønn,3,3 1 Middels lønn Høy lønn,2,2 5,1,1, -5 -,1 -,1-1 -,2 -,2-15 Norge Sverige Danmark Finland 9

Ressursrikdommens forbannelse? Fastlands-Norge har holdt høy produktivitetsvekst med ressursøkonomi til 25 Hollandsk syke krevde kraftig omstillingsprogram i Nederland Er veksten i offentlig sektor og et velferdssystem finansiert med naturressursinntekt bærekraftig? Har ressursrikdom svekket utdanning? Har ressursrikdom svekket fokus på kvalitet i forskning, infrastruktur og teknologibruk? Har ressursrikdom svekket innovasjon, nyetablering og entreprenørskap? 1

Kunnskapsproduksjonen: Kvalitetsproblem Lite innovasjon 11

Chile Tyrkia Hellas New Zealand Australia Canada Irland Israel Storbritannia USA Frankrike Island Ungarn Tyskland Norge OECD Nederland Italia Spania Finland EU21 Sverige Danmark Tsjekkia Østerrike Belgia Estonia Slovakia Slovenia Sveits Portugal Luxembourg Polen Vi har ikke spesielt høyt utdanningsnivå 35 Andel med master- eller doktorgrad. Andel av befolkningen (3-34 år) 3 25 2 15 1 5 Kilde: OECD. 12

Vi skiller oss ut med lite «tunge» fag 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Andel uteksaminerte med matematikk-, naturfag- og teknologiutdanning av alle uteksaminerte 212 22 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Kilde: OECD. 13

Vi mangler toppuniversiteter Landets beste plassering blant europeiske universiteter. Basert på gjennomsnittlig siteringsrate innenfor hvert fagområde 1 21 41 61 81 11 Kognitive vitenskaper Geofag og miljø Biologi Matem., IKT, ing. Medisin Naturvitenskap Samfunnsvitenskap 121 141 UK Sveits NL DK SVE FIN NO Kilde: Leiden. 14

USD (PPP) per student Norsk UH-sektor konkurrerer for lite 25 2 15 Studieavgifter, oppdrag og andre inntekter 1 Konkurransearena forskning 5 Statstilskudd Kilde: Produktivitetskommisjonen. 15

Kunnskapsproduksjonen Forsterk strukturreformen, lag topp universiteter Premier kvalitet foran kvantitet, finansiering etter fagfellevurdering og konkurranse Mer realfag/teknologifag og master/phd Sterkere autonomi og handlingsrom for institusjonene Insentiver til studentene, belønning av gjennomføring og kvalitet 16

Mange svake forskningsmiljøer, få verdensledende 35 3 25 2 15 1 5 Antall forskningsmiljøer i forhold til klassifisering av akademisk kvalitet 1/1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Universiteter/universitetssykehus Høyskoler Institutter Kilder: Produktivitetskommisjonen, basert på Forskningsrådets fagevalueringer. 5=Excellent: International front position 4=Very good: High degree of originality, international publications, high productivity, very relevant to the field internationally. 3=Good: The standard normally to be expected. 2=Fair: Acceptable quality, modest international profile, much routine work, no original contributions to the field. 1=Weak: Quality below good standards, meagre publication profile, no original research, little relevance to problem solving. 17

Innovasjon IUS innovasjonsindeks 214 Norge langt fra beste praksis på aksen høy vitenskapelig kvalitet-innovasjon,85,8 Sveits,75 Sverige Danmark,7 Tyskland Finland,65 Irland Storbritannia Belgia Nederland,6 Frankrike Norge Østerrike,55 Kilde: Indikatorrapporten 215.,5 1 11 12 13 14 15 16 17 Vitenskapelig kvalitet Gjennomsnittlig siteringsindeks, vitenskapelige publikasjoner 21-213, fagjustert 18

19